Sykkelstrategi Asker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykkelstrategi Asker 2008-2029"

Transkript

1 Sykkelstrategi Asker Asker kommune, Plan- og bygningsavdelingen november

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Sykkelstrategi Asker Bakgrunn, innledning 3 2. Hensikt med strategien 3 3. Visjoner og mål 3 4. Fakta om sykkelanlegg og sykkelreiser Valg av sykkelanlegg Generelle krav til sykkelanlegget Stedstilpasning Sykkelparkering: Syklisten Reiselengde og formål, statistikk Sykkelbruk som helsefrembringende tiltak Faktorer som påvirker sykkelbruk Fordeler med sykkelbruk Status for dagens sykkelveinett Historikk Dagens tilbud til syklistene Strategier Handlingsplan Hovedsykkelveikart Kart som viser manglende og mangelfulle sykkellenker Asker sentrum Busstopp for ekspressbusser Sykkelparkering ved kollektivknutepunkt Sykkelparkering (sykkelparkeringsnorm) Skilting Belysning Drift og vedlikehold 18 VEDLEGG. 1. Hovedsykkelveinettet (kart) 2. Manglende lenker med prioritering (kart) 3. Manglende lenker (tabell) 4. Manglende lenker (beskrivelse) 2 2

3 1. Bakgrunn, innledning Asker kommune ble i 2006 medlem av Sykkelbynettverket. Sykkelbynettverket er et faglig nettverk og ressursmiljø for deltakende byer og tettsteder. Aktiviteten i nettverket vil knyttes til følgende hovedområder: Nettverkssamlinger, fagmøter, kurs, studieturer, samle informasjon og etablere informasjonskanaler (nettsider, nyhetsbrev) Nettverkets formelle organisering består av sekretariat, prosjekteier og råd. Syklistenes Landsforening har sekretariatsfunksjonen, og er engasjert til denne oppgaven av prosjekteier Vegdirektoratet. Rådet består av representanter fra kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen, Miljøverndepartementet samt Sosial og helsedirektoratet. Asker kommune har blitt oppfordret av Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen til å utarbeide en sykkelstrategi med kart over hovedsykkelveinettet. Strategien skal brukes som grunnlagsdokument i det videre arbeidet med tilrettelegging for sykling i kommunen. Sykkelstrategien skal behandles i Kommunestyret. Arbeidet er utført i samarbeid med Statens vegvesen med følgende arbeidsgruppe: Jon Øyvind Johannesen Statens vegvesen, region sør Marie Rygh װ Linda Medalen Komité for teknisk, kultur og fritid, Asker kommune Tor Arne Midtbø Asker kommune Seberg Kjell װ Kristoffersen Yngve װ Skovli Toril װ 2. Hensikt med strategien Asker kommune ønsker å gjøre det tryggere og mer attraktivt å sykle. Dette vil føre til at flere sykler, noe som er samfunnsøkonomisk nyttig, bidrar til et bedre miljø og bedrer helsen til den enkelte syklist. En viktig del av denne strategien er å definere et hovedsykkelveinett i Asker kommune, samt å identifisere hvilke tiltak som bør gjennomføres for å forbedre forholdene. Et kart over hovedsykkelveinettet er viktig for å se utbygging av sykkelveinettet i sammenheng og derved kunne sikre høy fremkommelighet og trafikksikkerhet for syklistene. Forståelsen for helheten er viktig for videre planlegging av den enkelte delstrekning. Sykkelstrategien vil bli innarbeidet i neste revisjon av kommuneplan for Asker kommune. 3. Visjoner og mål Traseene i hovedsykkelveinettet skal følge de viktigste veiene i og gjennom kommunen. Traseene bør ha nær tilknytning til store konsentrasjoner av boliger og arbeidsplasser, studiesteder, tettsteder og kollektivknutepunkt. Sykkeltraseene må oppfattes som naturlige veivalg, være sammenhengende og ikke brattere eller mer svingete enn kjøreveien. I Asker har vi flere typer syklister; fritidssyklister, barn og ungdom som sykler til skolen, transportsyklister og nyttesyklister. I sykkelstrategien defineres hovedsykkelveinettet, dvs et grovmasket sykkelnett gjennom kommunen (og videre i nabokommunene). Hovedsykkelveiene skal primært dekke transportsyklistens behov til og fra arbeid eller studiested. Utformingen skal allikevel ta hensyn til andres behov der dette er nødvendig. 3 3

4 En helhetlig sykkelstrategi for Asker skal bidra til at det blir trygt og attraktivt å sykle. En målrettet satsning på sykkelbruk vil gi flere et alternativt transportmiddel, som både er effektivt, miljøvennlig og helsebringende. Økt satsning på sykkel vil dessuten være et av flere virkemidler for å redusere fremtidig ventet vekst i biltrafikken. Med dette som utgangspunkt har Asker formulert en visjon for kommunens fremtidige sykkelsatsning: Hovedmålet er: Gjøre sykkel til et alternativt transportmiddel for flere Bedre sikkerheten for syklister Bedre fremkommeligheten for syklister Stimulere til økt sykkelbruk i fritiden Stimulere til at sykkel blir benyttet som transportmiddel til fritidsaktiviteter For å nå hovedmålet anbefaler vi at sykkelstrategien baseres på seks delmål: Asker har i 2015 status som en sykkelby hvor det oppleves trygt og attraktivt å sykle. Risikoen for å bli drept eller varig skadd i veitrafikken skal ikke være høyere for en syklist enn for en bilist innen 2015 Andelen sykkelreiser skal øke med 30 prosent fra dagens nivå innen 2015 Øke antall korte sykkelreiser (fokusere på elever ved ungdomsskoler og videregående skoler) Øke sykkelfremkommeligheten langs Slemmestadveien mellom Røyken grense og Bærum grense innen 2015 Separere syklister og gående i områder hvor det er høy tetthet av fotgjengere Asker skal innen 2009 ha en tydelig og lett gjenkjennelig sykkelskilting 4 4

5 4. Fakta om sykkelanlegg og sykkelreiser 4.1 Valg av sykkelanlegg Sykkelhåndboka, Statens vegvesens håndbok 233, legges til grunn for valg av type sykkelanlegg. Sykkelhåndboka anviser tre hovedtyper sykkelanlegg: 1. Sykkeltrafikk og biltrafikk blandet 2. Sykkelfelt, dvs at det er laget egne felt for syklende i kjørebanen 3. Sykkelvei, dvs egen vei for sykkeltrafikk fysisk adskilt fra kjørebanen, enten som gang- og sykkelvei eller sykkelvei med fortau. Hvilken type anlegg som velges påvirkes av forhold som områdetype, trafikkvolum, hastighet, krysstetthet og antall syklister. Sykkelanlegget skal også ta hensyn til hvilket transportbehov man har og brukernes forutsetninger for å ferdes i trafikken. En helhetlig sykkelstrategi må ta hensyn til ulike trafikantgrupper og skal tilrettelegge for god og sikker fremkommelighet både for transportsykling, lokal nyttesykling og tursykling. I Norge er det lov å sykle på fortau, noe som ikke er vanlig ellers i Europa. Det er derfor naturlig at et forbud mot fortaussykling vil komme en gang i fremtiden. Dette innebærer at fortau ikke kan inngå som et element i en sykkelrute. Et grunnleggende prinsipp for sykkelplanlegging er nettopp at gående og syklende skal separeres og at syklende skal betraktes som kjørende. Ubebygde områder og områder med spredt bebyggelse Med fartsgrense 70 km/t eller mer og med årsdøgntrafikk på mer enn 1000 kjøretøy. Her er sykkelvei den eneste anbefalte løsningen. Der gangtrafikken og/ eller sykkeltrafikken forventes å overskride 50 stk i timen, bør det legges opp til sykkelvei med fortau. Eksempel på et slikt område i Asker er Slemmestadveien ved Syverstad. Sykkelvei med fortau 5 5

6 Områder med middels tett bebyggelse Med fartsgrense på inntil 60 km/t og med årsdøgntrafikk på mer enn Her kan det være aktuelt med både sykkelfelt og sykkelvei, eventuelt sykkelvei med fortau (avhengig av antall gående og syklende). Eksempelvis Røykenveien Ved en årsdøgntrafikk på mer enn kjøretøy bør sykkelvei velges uavhengig av fartsgrense på veien Eksempelvis Røykenveien inn mot Asker sentrum Ved fartsgrense 40 km/t eller lavere, kan blandet trafikk anbefales ved årsdøgntrafikk på inntil kjøretøy. For eksempel boligveier med fartshumper og Asker sentrum Områder med tett bebyggelse I disse områdene vil det normalt være fartsgrense 50 km/t eller lavere. Her kan alle tre løsninger være aktuelle. Ved 50 km/t og ÅDT under , kan blandet trafikk være løsningen Ved 30 km/t og ÅDT , kan også blandet trafikk velges I andre tilfeller bør det bygges sykkelfelt i veier og gater, mens sykkelvei er naturlig gjennom parker For eksempel Asker sentrum og Billingstadsletta (sykkelfelt) Sykkelfelt og gang/ sykkelvei 6 6

7 4.2 Generelle krav til sykkelanlegget Sykkelanlegget bør være enhetlig, tydelig og logisk for alle trafikantgrupper. Sykkelanlegg bør også være enkelt og selvforklarende utformet for alle brukerne, uavhengig av alder og trafikkerfaring. Dette skaper naturlig, ensartet og riktig atferd. Et hovedprinsipp ved sykkelplanlegging er at syklende skal betraktes som kjørende på lik linje med bilførere. 4.3 Stedstilpasning Ved etablering av et hovedsykkelveinett i Asker må det tas utgangspunkt i eksisterende løsninger, og foreta tilpasninger der det er forsvarlig. Enkelte steder kan det imidlertid være nødvendig å endre eksisterende løsninger for å gjøre anlegget mer attraktivt for syklistene. En sykkelvei bør for eksempel ikke skifte side, da vil særlig transportsyklisten velge å sykle videre i kjørebanen, noe som øker ulykkesrisikoen. I et hovedsykkelveinett er det viktig med få og logiske systemskifter. Det må legges stor vekt på utformingen, særlig av krysninger og i kryss. 4.4 Sykkelparkering: Velorganisert, estetisk og tilstrekkelig antall sykkelparkeringsplasser sender et signal om at sykling er smart og om at det er ønskelig at den enkelte velger å sykle. En naturlig del av et systematisk arbeid for å få flere til å sykle er derfor å sørge for at det anlegges tilstrekkelig antall sykkelstativer ved offentlige mål for sykkeltrafikken. Erfaringsmessig fungerer sykkelparkering best når den ligger så nær målet som mulig. Sykler bør beskyttes mot regn og tyveri. Noen steder kan det være behov for å beskytte syklene mot vær og vind ved hjelp av overbygg eller innendørs parkering. I tillegg må det tas hensyn til at sykkelparkeringsanleggene skal være lette å rengjøre og vedlikeholde. Ved Asker jernbanestasjon bør det tilstrebes å etablere sykkelparkering i videoovervåket parkeringshus. Statens vegvesens rapport nr 2007/08, sykkelparkering, omtaler sykkelparkeringsanlegg. Asker kommune vil benytte rapporten i den videre planleggingen. 4.5 Syklisten Syklister er ikke en ensartet gruppe. De finnes blant alle aldersgrupper og har svært ulike reisevaner og behov. Sykkel blir benyttet både som fremkomstmiddel og som fritidsaktivitet. Vel halvparten av sykkelreisene er transport til og fra skole/ jobb og nyttesykling for husholdningen (handel/ service). Den resterende sykkelandelen er fritidssykling for rekreasjon, trim og opplevelser. Det å ha førerkort og tilgang på bil viser seg å være den viktigste enkeltfaktoren for folks valg av transportmiddel. Selv om tilgangen til sykkel er stor og jevnt fordelt mellom ulike befolkningsgrupper, er det personer uten førerkort eller tilgang til bil som sykler mest. Sykkelen konkurrerer med bilen i hver enkelt Askerfamilie. De aller fleste har sykkel, og ved å tilrettelegge sykkelanleggene bedre bør man kunne øke sykkelandelen i kommunen. Sykling er 7 7

8 helsebringende, og mange arbeidsgivere er allerede klar over at trening reduserer sykefraværet. Tilrettelegging av garderobeanlegg er et positivt signal til arbeidstagere. Primærmålet i strategien er at korte bilreiser (1-7 km) blir erstattet med sykkelreiser. 4.6 Reiselengde og formål, statistikk Sykkelreiser kjennetegnes ved at de er forholdsvis korte reiser. Hver femte sykkelreise er kortere enn 1 km, to av tre reiser er kortere enn 3 km, mens i underkant av hver femte reise er lengre enn 5 km. Det synes å være sammenheng mellom reisens formål og akseptert lengde. Av gruppen som sykler til arbeid, har et flertall arbeidsreise på 3 km eller mer. Det samme gjelder for fritidssykling. Nyttereiser til innkjøp er som oftest kortere enn 3 km. Skolereiser er vanligvis mellom 1 og 5 km. Sykkelvanene viser at sykkel er et særlig attraktivt fremkomstmiddel for distanser mellom 1 og 3 km. 8 8

9 4.7 Sykkelbruk som helsefrembringende tiltak I følge nasjonal sykkelstrategi beskytter regelmessig fysisk aktivitet mot hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt og flere krefttyper. Fysisk aktivitet bedrer også den mentale helsen og er viktig for å forebygge muskel-, skjelett- og leddlidelser. For barn og unge er regelmessig fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling, og har stor betydning for helsen både i oppveksten og senere i livet. Regelmessig fysisk aktivitet gir: 50 % redusert risiko for hjerteog karsykdommer 50 % redusert risiko for Diabetes type 2 30 % redusert risiko for høyt blodtrykk % redusert risiko for ulike kreftformer Utdrag fra undersøkelsen Flere syklister gir lavere ulykkesrisiko og betydelig helsegevinst av Tholmas Krag, Danmark: Mange undersøkelser konkluderer med at syklisters ulykkesrisiko er mindre desto flere som sykler. Det omvendte forhold mellom mengden av sykling og syklisters risiko forklares ofte med bilisters atferd: Hvis mange sykler, vil bilistene forvente å møte syklister i trafikken, og derved kjøre mer hensynsfullt. 9 9

10 Man har forsøkt å sammenligne syklingens positive sunnhetseffekter med ulykkenes negative effekter. Tidlige undersøkelser konkluderer med at de positive effektene er ganger så viktige som de negative ulykkeskonsekvenser. Senere studier bekrefter en markant, positiv sunnhetseffekt av å sykle til jobben. En norsk kost-nytte undersøkelse av investeringer i infrastruktur konkluderer med at tiltak for å fremme gange og sykling er langt mer kostnadseffektivt enn tradisjonell veibygging, da den største positive effekt er bedre helse. En undersøkelse av konsekvenser i Odense viser markante besparelser i sykefravær i forbindelse med sykling. Besparelsene er større enn de samlede investeringer i kampanjer og infrastruktur. (Kjartan Sælensminde: Gang- og sykkelvegnett i norske byer. Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk. TØI, Norge, Rapport 567/2002). En annen undersøkelse i Odense viser at de som sykler også er fysisk aktive på andre områder. Det er altså ikke bakgrunn for å anta at en person som begynner å sykle kompenserer ved å bli mindre fysisk aktiv på andre områder

11 4.8 Faktorer som påvirker sykkelbruk Fremkommelighet/ infrastruktur Utbygging av hovedsykkelveinettet kan bedre fremkommeligheten Tidsbruk Sykkelreiser på inntil 7 km bør kunne aksepteres tidsmessig Risiko for ulykker 0- visjonen for trafikksikkerhet legges til grunn for arbeidet med å øke sykkeltrafikken. Det må være en forutsetning at de foreslåtte målene skal nås uten at det gir en økning i antall skadde og drepte i trafikken. Flere syklister i trafikken vil i seg selv gi bedre sikkerhet fordi syklistene blir mer synlige i trafikkbildet. Risiko for sykkeltyveri Høy standard på sykkelparkeringsanlegg er påkrevet i nyanlegg Liten bagasjekapasitet Sykkelstrategien kan ikke bidra med å bedre bagasjekapasiteten Værforbehold Gode garderobefasiliteter ved arbeids- og studiested kan redusere syklistenes værforbehold. Topografi Det må stilles høye krav til planlegging av nye sykkelanlegg 4.9 Fordeler med sykkelbruk Effektiv transportform Sykkelen er spesielt egnet for korte reiser. Sykling gir stor rekkevidde, er fleksibel, lett tilgjengelig og rimelig i bruk sammenliknet med bilen Miljøvennlig Miljøet i byer og tettsteder forringes av stor biltrafikk. Forurensning, støy, ulykker og barrierer bidrar til redusert livskvalitet. I fremtiden er det viktig å satse både på kollektivtrafikk, sykling og gange som en strategi for mer miljøvennlig transport. Ved at flere sykler vil biltettheten minske, og miljøet bedres tilsvarende. Sykkelens rekkevidde er så stor at den er et godt alternativ til bil på korte turer, miljøgevinsten vil bli særlig merkbar ved at flere sykler til jobb og skole Reduserer bilbruk Transportøkonomisk institutt har hatt i oppdrag å se på potensialet for sykling i norske byer og tettsteder (TØI-rapport 561/2002). Rapporten viser at nesten halvparten av alle reiser er under 5 km lange. Det er et potensial for å overføre omtrent tredjeparten av disse reisende til sykkel, og biltrafikken vil da minske tilsvarende. Bedre nærmiljø Nærmiljø rundt skoler og idrettsanlegg vil kunne forbedres betraktelig ved at elever og idrettsutøvere sykler i stedet for å bli kjørt (og hentet) Samfunnsøkonomisk nytte Det er god samfunnsøkonomi å legge til rett for mer sykling. Transportøkonomisk institutt har beregnet at investeringer i et sammenhengende sykkelveinett vil gi en netto nytte på over tre ganger kostnaden for de tre undersøkte byene Hokksund, Hamar og Trondheim. Dette er svært god nytteeffekt sammenliknet med andre investeringer i samferdselssektoren. Lavere sykefravær sammen med reduserte kostnader, blant annet til parkering og skoleskyss, utgjør en innsparing på opptil kroner årlig for hver stillesittende person som blir syklist. For samfunnet betyr det en daglig innsparing på 150 kroner for hver ny hverdagssyklist. Regnestykket er basert på at utgiftene til trafikkulykker holder seg uforandret i forhold til dagens situasjon og forutsetter at hovedsykkelveinettet er fullt utbygget. Det er en realitet at fremtidens transportvaner legges nå: 60 % av barn og unge mellom 6 og 13 år går eller sykler til skolen, mens kun 29 % av unge mellom 16 og 19 går eller 11 11

12 sykler! Det bør derfor rettes spesielt forkus på aktiv transport for barn og unge. 5. Status for dagens sykkelveinett 5.1 Historikk I Asker kommune består sykkelveinettet stort sett av gang- og sykkelveier. Enkelte steder er kun fortau etablert, mens det på Billingstadsletta er anlagt både sykkelfelt og gang- og sykkelvei. Tradisjonelt sett har kommunen satset på å tilrettelegge for skoleveier og fritidssykling. Gang- og sykkelvei er valgt som standard løsning. Det viser seg imidlertid at hverken gående eller syklende er tilfreds med en slik løsning. Fotgjengerne føler det utrygt å dele areal med syklistene, særlig når syklistene kommer i stor fart bakfra. Syklistene på sin side misliker å kjøre slalåm mellom barnevogner, skolebarn og andre fotgjengere. De senere årene har andelen transportsyklister økt betraktelig. Transportsyklistene har andre behov enn fritidssyklistene; de ønsker å komme fort frem uten å bli forhindret. Gang- og sykkelveiene er ofte ikke raskeste vei frem til målet, derfor velger mange transportsyklister å sykle i veibanen. Dette skaper konflikter mellom bilister og syklister, i tillegg til at ulykkesrisikoen er høy. 5.2 Dagens tilbud til syklistene Sykkelkart for Asker kommune utkom i I kartet er nasjonal sykkelrute, rundturer og lokale gang- og sykkelveier inntegnet. GSvei systemet har vært utviklet relativt systematisk i tilknytning til skoleveier, samt langs de mest trafikkerte/ ulykkesrisikable veistrekninger. Fokuset har generelt vært rettet mot trafikksikkerhet, i liten grad mot brukbarhet for transportsyklister

13 6. Strategier Følgende strategier anbefales for å nå målsetningen om å gjøre sykkel i Asker til et alternativt transportmiddel for flere: 1. Hovedsykkelveinettet i kommunen defineres og fullføres, inklusive Asker sentrum 2. Sykkelfremkommelighet til kollektivknutepunkt bedres 3. Det må bli like lett å finne frem på sykkel som i bil. Skiltplan skal være ferdig i 2009 og oppsetting av skilt starter høst Utvidet sykkelparkeringstilbud med god standard etableres 5. Holdningskampanjer planlegges i Etablering av det sekundære sykkelveinettet inklusive skoleveier må prioriteres 7. Trafikal opplæring i skolen skal gjennomføres, konkret opplæring for gående/ syklende langs sykkelveinettet. Invitere til samarbeid med Trygg Trafikk 8. Økte tilskudd (kommunale og statlige) til drift og vedlikehold av sykkelveinett. Etablere en drifts- og vedlikeholdsplan for kommunens sykkelveinett 7.2 Kart med manglende og mangelfulle sykkellenker Kartet viser mangelfulle eller manglende lenker i prioritert rekkefølge. Strekninger som bør utredes med tanke på fremtidig etablering er markert med skravur på kartet: Kobling mellom Hvalstad og Nesbru Direkte trasé mellom Asker sentrum og Holmen, med minst mulig høydeforskjell (langs E18?) 7.3 Asker sentrum Asker sentrum er selve hjertet i kommunen. Omkringliggende områder som eksempelvis Undelstad, Risenga, Bleiker, Borgen, Drengsrud, Brendsrud, Vøyen, Sem, Jansløkka, Høn og Vakås ligger alle i sykkelavstand fra Asker sentrum. Tilgjengeligheten til og gjennom sentrum for syklister fra disse områdene må bedres. I sentrum må syklistene i dag dele Strøket, Bankveien og Torvveien med bilistene. Enveiskjøring og manglende tilrettelegging for syklister gjør at sentrum i dag er lite attraktiv for sykling. 7. Handlingsplan 7.1 Hovedsykkelveikart Kartet viser sykkelveinettet gjennom Asker kommune. Røde heltrukne linjer viser sykkelnettet som Statens vegvesen har ansvaret for, mens stiplede linjer viser sykkelveinettet som Asker kommune har ansvaret for. (Asker kommune har utarbeidet sykkelkart som viser det komplette tilbud til Askers syklister, med fritidssyklisten i fokus. Sykkelstrategien omhandler kun sykkelveinettet som vist på kartet Hovedsykkelveinett )

14 Det er også viktig å tilrettelegge for direkte kobling mellom hovedveiene og sykkelparkeringsanleggene ved Asker kollektivterminal. Forslag til videre prosess: Tilbudet til syklende, gående, kollektivreisende og bilister i Asker sentrum må vurderes i et eget prosjekt. Det bør utarbeides en prinsippplan for veinettet i og rundt sentrum. Det kan synes fornuftig å gjennomføre en idédugnad, der både eksterne og interne krefter deltar. Særlig viktig er det at Syklistenes landsforening, Statens Vegvesen, representanter fra nabokommunene og syklister med lokalkunnskap inviteres. Prinsipplanen legges frem til politisk behandling. Tema som bør inngå i prosjektet: Vurdering av behovet for og plassering av innendørs sykkelparkeringsanlegg med videoovervåkning (og sykkelservice?) Skilting Bysykler: behov og etterspørsel vurderes. Eventuell forpliktelse i forhold til reklame må avklares politisk. Målgruppen må defineres Tiltak for å bedre fremkommelighet for buss, både for lokale ruter og ekspressbusser Vurdering av busstopp på E18 Vurdere en direkterute mellom Asker sentrum og Holmen. Traseen ses i sammenheng med utviklingen av Høn- og Landåsjordene Kartutsnitt Asker sentrum 14 14

15 7.4 Busstopp for ekspressbusser Busstopp for ekspressbusser i Asker sentrum bør anlegges, pr i I dag er nærmeste busstopp Høvik kirke! Asker kommune vil be Statens Vegvesen å prioritere busstopp på E Sykkelparkering ved kollektivknutepunkt Kombinasjonen sykkel kollektivtransport har vist seg å være vellykket, forutsatt at man kan sette sykkelen trygt fra seg på stasjonene. På 10 minutter tilbakelegges 3200 meter på sykkel, mens bare 800 meter til fots. En slik firedobling i avstand gir et 16 ganger større nedslagsfelt til stoppestedet. På mange av våre jernbanestasjoner er det allerede tilrettelagt for sykkelparkering, men det må arbeides kontinuerlig med vedlikehold og eventuell utvidelse. Det er svært viktig å fortsette med tilrettelegging for sykling til de store stasjonene. Når dobbeltsporet til Oslo står ferdig i 2012, vil det gå 4-6 tog i timen fra Asker stasjon. Hvis tilbudet med sykkelparkering på stasjonen er godt, ser man for seg en betraktelig økning av passasjerer som sykler til stasjonen. Sykkelparkering ved Asker stasjon I blant annet Drammen, Oslo og Tønsberg finnes tilbud om bysykler. Erfaringene er positive, både driftsmessig og fra brukernes ståsted. Brukerne kjøper et årskort for en billig penge, og kan deretter benytte syklene ubegrenset. De fleste byer praktiserer avtale om reklame på syklene og reklametårn som inndekning av driftskostnadene. En eventuell etablering av bysykler i Asker, bør tas opp som egen sak

16 Sykkelparkering Sykkelparkering Sted Antall plasser Merknader Fremtidig kollektivknutepunkt. Antakelig behov for flere Heggedal 42 plasser. Gullhella 30 Tilstrekkelig antall pr. idag Bondivann 30 plasser er planlagt Asker stasjon 282 Parkering i P-hus bør utredes, f eks under Pizzastua med utgang direkte til perrongen Høn 30 Vakås 30 Hvalstad 30 Billingstad 12 Behov for utvidelse? Vollen, båt 0 30 plasser er planlagt Blakstad, buss Behov undersøkes Holmen, buss Fremtidig kollektivknutepunkt, sykkelparkering vil bli etablert Slependen, buss 0 Sykkelparkering bør etableres, gunstig for beboere på Nesøya Høn stasjon Vakås stasjon Hvalstad stasjon 16 16

17 7.6 Sykkelparkering (sykkelparkeringsnorm) Det bør vurderes en felles standard og design for sykkelparkeringsanleggene og møbleringen forøvrig. Estetikk og vedlikeholdsproblematikk må vurderes. Krav til sykkelparkering ligger i dag inne i Asker kommunes parkeringsnorm. Vegvesenets Sykkelhåndbok og vegvesenets rapport 2007/08, sykkelparkering beskriver ulike parkeringsanlegg. 7.7 Skilting God skilting er en forutsetning for å at folk skal benytte sykkelen i større grad. Det skal ikke være vanskeligere å finne frem på sykkel enn som bilist. Det må utarbeides skiltplan for hovedsykkelveinettet. Statens vegvesen vil bidra med utarbeidelse av en slik hovedskiltplan. Eksempel på sykkelparkering fra Nederland 7.8 Belysning Ved nyanlegg skal belysningsplan inngå. Valg av belysning skal tilfredsstille krav i Asker kommunes belysningsnormal. Belysningsbehov skal vurderes etter følgende kriterier: trygghet, sikkerhet, orienteringsmulighet, identitet og mijlø/ omgivelser. Felles standard og armatur bør vurderes

18 7.9 Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold er en viktig faktor for at sykkelveinettet skal holde en høy standard og derved bli brukt. Kommunen må utarbeide et vedlikeholdsprogram i tillegg til at årlige budsjettmidler må avsettes. felles driftsplan, slik at kostnadene holdes nede samtidig med at man sikrer en god kvalitet på anleggene. Følgende elementer bør inngå i en drifts- og vedlikeholdsplan: Veioverflaten; krav til renhet, jevnhet, vannavrenning og vinterdrift Renhold av området langs sykkelveien; krav til renhet Skilting og oppmerking; krav til synlighet, lesbarhet og trafikksikkerhet Belysning; krav til funksjonsdyktighet, trafikksikkerhet og estetikk Rekkverk, gjerder og bommer; krav til funksjonsdyktighet, trafikksikkerhet og estetikk Kantstein; krav til funksjonsdyktighet og trafikksikkerhet Grøntarealer, vegetasjon og skråninger; krav til estetikk og trafikksikkerhet/ siktforhold Underganger og bruer: krav til estetikk, fremkommelighet og trafikksikkerhet/ siktforhold Murer: krav til estetikk og trafikksikkerhet Drens- og avløpssystem; krav til vannavrenning for å unngå sprut og isdannelse Som eksempel salter Oslo kommune hovedsykkelveinettet og oppnår bar asfalt hele året. Dette er blitt en suksess, men krever selvsagt at det settes av tilstrekkelig midler i driftsbudsjettet. Statens vegvesen vil ta ansvar for drift og vedlikehold av sykkelrutene langs riksveier, dvs Røykenveien og Slemmestadveien. Separat anlegg langs fylkesvei driftes av kommunen, mens sykkelfelt driftes av Statens vegvesen. Her bør man se på en 18 18

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Forslag til helhetlig sykkelstrategi for Oslo 2005-2015

Forslag til helhetlig sykkelstrategi for Oslo 2005-2015 Forslag til helhetlig sykkelstrategi for Oslo 2005-2015 Samferdselsetaten, oktober 2004 2 av 24 Innledning Byrådsavdeling for Miljø og Samferdsel har med bakgrunn i verbalvedtak S31 av Bystyrets behandling

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Tematime sykkel- og litt kollektiv

Tematime sykkel- og litt kollektiv Tematime sykkel- og litt kollektiv Plan, samferdsel og næringsutvalget 15. Januar 2015 Sykkelbygruppen Hvem er vi? - Mari Gabrielsen, kommunalteknisk avdeling - Lars Eskeland, kommunalteknisk avdeling

Detaljer

Sykkelstrategi. for Bærum

Sykkelstrategi. for Bærum Sykkelstrategi for Bærum 03.11.2009 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning - Bakgrunn...3 2 Sammendrag...5 3 Fakta om sykkelreiser og sykkelanlegg...8 3.1 Tilgjengelighet og sykkelandel...8 3.2 Formål og reiselengde...8

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det?

Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det? ITS for bærekraftig byutvikling stimulerende virkemidler Tilrettelegging for sykkel Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det?

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av fremtidig veisystem Fremtidig veisystem Holmen Slependen Viktige føringer for kommunedelplanen Miljøbelastning og barrierevirkning fra veitrafikk skal reduseres

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...

Detaljer

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk TØI rapport 567/2002 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2002, 50 sider Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert

Detaljer

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum. 4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Foto: Levangeravisa Verdal kommune Politisk vedtak Politisk vedtak kommer her Foto: Ingrid Levangeravisa Stavset 2 Innhold Formål med

Detaljer

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97 Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Høring HB 233 Sykkelhåndboka Ref.: 2013/033341-001 Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening Innledning Syklistenes Landsforening er glad for at høringsutkast til revidert utgave av HB 233 Sykkelhåndboka

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 389 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Slik gjør de i andre land

Slik gjør de i andre land Sykkelbynettverket Kurs i planlegging av sammenhengende nett Kristiansand 3. - 4. mai 2011 Slik gjør de i andre land Erfaringer fra noen europeiske byer og et lite blikk på USA Trond Berget Syklistenes

Detaljer

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato 2013-09-12 RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato 2013-09-18 SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Sykkelvegar og kommunal planlegging.

Sykkelvegar og kommunal planlegging. Sykkelvegar og kommunal planlegging. Statens vegvesen sitt arbeid med gang- og sykkelvegar og ynskje om samarbeid med kommunane i plansaker. Innleiing v. Statens vegvesen, Reidun Margreta Instanes, Magnus

Detaljer

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 RAPPORT Drammen 06.05.14 Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 Sammendrag: 06.mai 2014 arrangerte Statens vegvesen i samarbeid med Buskerudbysekretariatet et seminar om forholdet mellom drift og vedlikehold

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/995 Arkiv: Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Sykkelplan for Lier Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806825 : E: Q21 &10 : Anne Sviland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SYKKELSTAMVEG PÅ NORD-JÆREN

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009

Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009 Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009 Forord For første gang foreligger det et sykkelregnskap for Kristiansandsregionen. Formålet med å utarbeide et sykkelregnskap er å evaluere og synliggjøre

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Foto: Levangeravisa Politisk vedtak Politisk vedtak kommer her Foto: Levangeravisa 2 Innhold Formål med planen s. 4 Hovedmål:

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse August Temaplan 2012 til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse Innhold Forord... 2 1 Innledning målsetting med sykkelplan Fauske... 3 1.1 Planens innhold og formell

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 1 INNLEDNING... 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER... 3 3 PLANPROSESSEN... 4 3.1 ORGANISERING... 4 3.2 KARTLEGGING

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE 2015. 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE 2015. 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE 2015 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel Hva er en god strekning? Hvem setter kriterier for hva som er en god strekning? Planleggeren? Bestilleren?

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer