PROSJEKTBESKRIVELSE. Søknader om støtte til Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE Søknader om støtte til Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3 Hva vi søker støtte til side 2 GAN Aschehoug og medier og kommunikasjon side 3 Medier og kommunikasjon VG3 og læreplanene side 6 MK læreplanmål og læremidler side 7 Mediedesign VG3 og læremidler side 12 Samarbeidspartnerne side 13 Den digitale læringsressursen side 14 Filmlys og filmlyd i praksis side 17 Framdriftsplan side 20 Informasjonsplan for alle prosjektene side 21 Prosjektledelse og gjennomføring (m/cv-er) side 22 Intensjonsavtaler med brukere side 29 Mediesenteret Høgskolen i Bergen Snøball Film GAN Aschehoug

2 H VA V I S Ø K E R S T Ø T T E T I L Hva vi søker støtte til Vi er tre samarbeidspartnere, Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen, Snøball Film og GAN Aschehoug som sammen søker støtte til et helhetlig pedagogisk konsept for Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3. Konseptet består av 7 enkeltstående prosjekter: En digital læringsressurs Undervisningsfilmer som publiseres på læringsressursen 3 bøker til Medier og kommunikasjon VG3, én til hvert av de valgfrie programfagene Tekst, Bilde og Lyd 2 bøker til Mediedesign VG3, én til programfaget Design og én sammenslått for de to øvrige programfagene Strategi og marked og Prosjektstyring G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 2

3 G A N A S C H E H O U G O G M K GAN Aschehoug og medier og kommunikasjon GAN Forlag ga i 2001 ut Kommunikasjon som var den første boka i serien medier og kommunikasjon. Vi har per i dag utgitt 17 titler (papir og elektronisk) hvorav fire titler har kommet ut i to utgaver, to titler i tre utgaver og en tittel i fire utgaver. Det har blitt gjort store endringer i de nye utgavene. For eksempel så var førsteutgaven av Levende bilder et hefte på 77 sider, andreutgaven en bok på 230 sider og tredjeutgaven på 323 sider. Sju titler er faset ut i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Å lage gode læremidler som i innhold og form er fleksible i bruk for ulike lærere og for elever med ulike behov, er en utfordring. Når læremidlene i tillegg skal dekke læreplanmål til et yrkesrettet utdanningsprogram som skal føre til mange ulike fag og yrker i stadig utvikling, er det enda mer krevende. Men slik er det for de fleste yrkesrettede programmene. Konseptet med få vg1- og vg2-løp betyr at bare skoler med svært mange elever har en viss mulighet til å ha faglærere med kompetanse og yrkeserfaring fra de fleste fagene og yrkene som programmet fører til. Skoler med få elever har ikke mulighet til å ha det samme mangfoldet av yrkeskompetanse blant lærerne. Sånn må det bare være med den strukturen som er, og skoler og lærere er ofte svært kreative i å finne måter å kompensere manglende kompetanse på. Men dette forholdet stiller også ekstra krav til læremidlene. Forlaget har hatt god kontakt og samarbeidet med skoler, både lærere og elever, og ikke minst arbeidslivet i arbeidet med å utvikle gode læremidler for dette utdanningsprogrammet. Dette samarbeidet har lært oss mye om hva lærere og elever ønsker av et læremiddel. Ikke minst gjelder dette praktisk produksjonsstoff. Vi har engasjert både elever og lærere som fagkonsulenter underveis i utviklingen av nye læremidler og i oppdateringen av gamle. Mye av lærestoffet vårt har vært testet ut i undervisningen før det blir til ferdig produkt. Faginndeling og faginnhold i utdanningsprogrammet Vår serie for medier og kommunikasjon er tilpasset Kunnskapsløftet og faginndelingen i utdanningsprogrammet. Faginndelingen i utdanningsprogrammet på vg1 og vg2 viser en moderne og framtidsrettet forståelse for utviklingen innen mediefagene. Faginndelingen gir rom for de nye typene medieprodukter og produksjonsformer som utvikles. Samtidig gir også faginndelingen store utfordringer for skolene. Det fins muligens noen få unntak, men i all hovedsak er det umulig for én lærer å dekke alle kompetansemålene i ett fag G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 3

4 G A N A S C H E H O U G O G M K på vg1 og vg2, enten det er faget mediekommunikasjon, mediedesign og medieuttrykk eller medieproduksjon. Det gjelder også fagtilbudet på vg3, noe vi kommer tilbake til senere. Kompetansemålene krever at man arbeider tverrfaglig. Våre læremidler tar dette hensynet. Derfor er vår struktur på læremidlene som følger: Faget mediekommunikasjon på vg1 og vg2 Boka Mediekommunikasjon 1 (utgitt 2007) dekker alle læreplanmålene på vg1 og har samtidig enkelt og godt strukturert fagstoff om innholdsproduksjon til ulike medieprodukter som for eksempel digitale medier, aviser, radio, fotografi osv. Dette fagstoffet knyttes direkte til de to andre fagene, mediedesign/medieuttrykk og medieproduksjon. Man kan si at dette stoffet er bindemidlet i det tverrfaglige arbeidet. Samtidig er stoffet veldig tilrettelagt vg1-elevenes umodenhet og utålmodighet både i innhold og form. Det er ikke veldig dyptpløyende stoff, men konkrete tips og praktiske arbeidslister på hva man må tenke på når man skal lage ulikt type innhold til ulike medier. Boka Mediekommunikasjon 2 har ikke slike «sånn-tenker-du-og-gjør-det-lister». Her er fagstoffet tilrettelagt for at elevene skal forstå helhet og sammenhenger i teorier om mediehverdagen (mediekommunikasjon, mediebruk og påvirkning), om medietekstene og om mediene og samfunnet. Dette er mer krevende stoff. Erfaringen fra skolene er at dette stoffet er det lurt å jobbe med over to år for at elevene skal oppnå nødvendig forståelse. Det skjer mye i modningen hos en elev fra vg2-trinnet til vg3. Derfor har vi laget Mediekommunikasjon 2 (utgitt 2008) for å dekke alle læremålene både i faget mediekommunikasjon på vg2 og i det felles programfaget medier og kommunikasjon på vg3. Vi har vurdert ganske grundig hvordan vi kunne ha delt stoffet i to læremidler knyttet til de to ulike læreplanene, men både forfattere og konsulenter mener at dette ville ha stykket opp stoffet på en måte som gjør det vanskeligere å forstå helhet og sammenhenger. Forfatterne har laget et forslag til hvordan man kan fordele stoffet mellom vg2 og vg3, og ikke minst med hva det er lurt å repetere på vg3. Med én bok holdes hele det grunnleggende stoffet samlet. Dette gjør det langt enklere for elevene å velge repetisjon og fordypning etter egne behov og ønsker. Men også for Mediekommunikasjon 2 gjelder det at dette fagstoffet henger sammen med arbeidet med læreplanmålene i de andre fagene på vg2, og fagstoffet er et vesentlig grunnlag for de ulike valgfrie programfagene på vg3. I alle disse tre valgfrie programfagene handler det om medietekster og om mediehverdagen. Det helhetlige og det generelle teoretiske grunnlaget for å forstå medietekstene og mediehverdagen fins i Mediekommunikasjon 2. Det vil være en stor fordel for elevene at dette stoffet i praksis knyttes mer opp til de ulike valgfrie programfagene. Faget mediedesign og medieuttrykk Mediedesign 3.5 (siste utgave utgitt 2009) er et oppslagsverk som elevene bruker når de arbeider med idéutvikling og design av alle ulike typer medieprodukter. Tegn i tid G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 4

5 G A N A S C H E H O U G O G M K (siste utgave utgitt 2008) er et oppslagsverk i uttrykkshistorie. Disse to bøkene dekker alle kompetansemål i design og uttrykkshistorie på alle trinn i hele programmet, inkludert også alle fagene i Medier og kommunikasjon vg3 og faget design i Mediedesign vg3. Det omfangsrike innholdet i disse to bøkene gir lærere og elever en stor grad av valgfrihet i forhold til type medier man kan arbeide med. Stoffet gir også stort rom for tilpasset opplæring. Felles for disse to bøkene er at det ikke går an å stykke opp stoffet og organisere det etter læreplanmålene i et læremiddel for hvert trinn. Faget medieproduksjon Produksjonsbøkene våre inneholder både den bredden og dybden som kreves for et yrkesrettet program. Innholdet er både helt grunnleggende, men også mer omfattende enn det man kan forvente at alle elevene skal lære på vg1 og vg2. De enkeltvise produksjonsbøkene er derfor også velegnet for både individuell tilrettelegging, tilpasset opplæring, prosjektfordypningsfaget og også i stor grad som støttebøker for de valgfrie programfagene på vg3. Denne tabellen gir en oversikt over læremidlene fra GAN Aschehoug fordelt på vg1 og vg2: Fag Vg1-bøker Vg2-bøker Mediekommunikasjon Mediedesign og mediesuttrykk Mediekommunikasjon 1 Mediekommunikasjon 2 Skisseboka Mediedesign 3.5 Tegn i tid Mediedesign 3.5 Tegn i tid Medieproduksjon Bilde 2.0 Levende bilder 3.0 Lyd 2.0 Grafisk produksjon håndverket fra idé til papir Håndbok i animasjonsfilm Prosjektfordypning Mediedesign 3.5 Tegn i tid Bilde 2.0 Levende bilder 3.0 Lyd 2.0 Grafisk produksjon håndverket fra idé til papir Håndbok i animasjonsfilm G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 5

6 M K V G 3 O G L Æ R E P L A N E N E Medier og kommunikasjon VG3 og læreplanene Vg3-planene gir skolene store utfordringer som løses veldig ulikt fra skole til skole. De tre valgfrie programfagene Tekst, Bilde og Lyd er ikke fag slik vi tradisjonelt oppfatter fag. Hvert fag inneholder generelle mål om analyse av medietekster, mediehverdagen, uttrykk og uttrykkshistorie i tillegg til mer spesifikk mål knyttet til produksjon av tekst, bilde eller lyd. Dette er fagsammensetninger som det kan være vanskelig å finne hos én lærer. Analyse av medietekster, mediehverdagen, uttrykk og uttrykkshistorie er også kjernestoff i det felles programfaget. Dessverre gir fag- og timefordelingen en veldig oppstykking av dette stoffet og vanskeliggjør elevenes læring og forståelse for nødvendige sammenhenger. Mediekommunikasjon 2 dekker det felles og teoretisk grunnleggende stoffet om medietekster og mediehverdagen, men det er behov for en god tilrettelegging og konkretisering av stoffet mellom det felles programfaget og de tre valgfrie programfagene. På samme måte dekker Tegn i tid alle mål om uttrykkshistorie i alle fire programfagene. Oversikt læreplanmålene fordelt på læremidler Utfordringen med «unaturlige» fag, oppstykking mellom fagene og det at det er såpass mange læreplanmål om produksjon som avhenger helt av type produksjon elevene arbeider med (eksempel for bilde: fotografi, film, animasjon osv., eksempel for lyd: musikk-, teater-, radio, film osv.) gjør det vanskelig å lage ett helhetlig læremiddel som dekker alle læreplanmålene til hvert enkelt fag. Vi har forsøkt å vise det enorme mangfoldet ved å sortere læreplanmålene på våre allerede eksisterende læremidler og slik fått fram hvilke læreplanmål GAN Aschehoug ikke dekker. Disse har vi så fordelt mellom hva som egner seg på nett og hva som egner seg på papir. Deretter har vi stilt følgende spørsmål: Hvordan kan vi bidra til en god og sammenhengende helhetstenkning i undervisningen? Hvordan kan hvert enkelt prosjekt/produkt bli et faglig helhetlig og funksjonelt produkt (og ikke bare lapskaus pga manglende faglig sammenheng)? Slik har vi kommet fram til den fordelingen som vises mellom læreplanmål og læremidler, både allerede eksisterende læremidler og de nye prosjektene vi søker på. Se oversikten «Fag og læremidler» på de neste sidene. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 6

7 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R MK læreplanmål og læremidler Oversikten på de neste tre sidene viser læremiddel for læremiddel hvordan kompetansemålene dekkes. Her er samtlige læreplanmål i alle læreplanene i programfagene (Felles, Tekst, Bilde og Lyd) for medier og kommunikasjon VG3 dekket. Kursivert tekst viser hvilken del av læreplanmålene som er vektlagt i stoffet. Nettressursen vil dekke og utdype flere mål enn det som følger i tabellen. Denne antyder kun hvor hovedvekten vil ligge. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 7

8 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Fag Stoff i Mediekommunikasjon 2 Felles programfag i medier og kommunikasjon Alle læreplanmål utenom tre (som er fordelt på de øvrige kolonnene) Valgfritt programfag Tekst planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere tekster i ulike sjangrer for trykte, elektroniske og nye medier planlegge, produsere og vurdere skriftlige tekster i samspill med bilde og lyd analysere kilder kritisk ved hjelp av fagterminologi redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner planlegge, bruke, vurdere og dokumentere ulike virkemidler for å forsterke et budskap, og begrunne valget av virkemidler redigere og vurdere egne og andres sammensatte tekster tilpasset ulike medier uten å endre budskapet tilrettelegge og drøfte skriftlige tekster som inngår i sammensatte tekster for krysspublisering Stoff i Tegn i tid bruke tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne uttrykk vurdere egne uttrykk inn i en uttrykkshistorisk sammenheng lage og drøfte tekster som er karakteristiske for tidligere epoker basert på uttrykkshistorie drøfte sentrale trekk ved ulike medietekstlige sjangrer og deres historiske utvikling Stoff i andre av våre bøker Mediedesign 3.5 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere tekster i ulike sjangrer for trykte, elektroniske og nye medier Ivaretas i nettressurs vurdere faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og forholde seg til ergonomiske prinsipper og gjeldende regelverk redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner Ivaretas i nye bøker Tekstskaping planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere tekster i ulike sjangrer for trykte, elektroniske og nye medier planlegge, produsere og vurdere skriftlige tekster i samspill med bilde og lyd lage tekstproduksjoner innenfor rammer for tidsbruk og økonomi anvende fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av tekst planlegge, bruke, vurdere og dokumentere ulike virkemidler for å forsterke et budskap, og begrunne valget av virkemidler redigere og vurdere egne og andres sammensatte tekster tilpasset ulike medier uten å endre budskapet tilrettelegge og drøfte skriftlige tekster som inngår i sammensatte tekster for krysspublisering G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 8

9 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Fag Stoff i Mediekommunikasjon 2 Valgfritt programfag Bilde planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere bildeproduksjoner tilpasset mediet, på «location» og i studio utforske og bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne bildefortellinger redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljøog sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner anvende fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av bilder beskrive og tolke bilders innhold og redegjøre for bilders påvirkningskraft Stoff i Tegn i tid bruke og drøfte tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne bildeuttrykk kunne sette egne bildeuttrykk inn i en uttrykkshistorisk sammenheng Stoff i andre av våre bøker Bilde 2.0, Levende bilder 3.0, Håndbok i animasjonsfilm, Grafisk produksjon og Mediedesign 3.5 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere bildeproduksjoner tilpasset mediet, på «location» og i studio planlegge og gjennomføre en bildeproduksjon innenfor faste rammer for tidsbruk og økonomi drøfte og dokumentere hvordan bruk av bildedesign og valg av utstyr, lyssetting og fotografiske effekter påvirker budskapet velge format for lagring og distribusjon av bilder og drøfte hvordan valgene påvirker kvaliteten på bildematerialet arkivere bilder for videre bruk Ivaretas i nettressurs drøfte og dokumentere hvordan bruk av bildedesign og valg av utstyr, lyssetting og fotografiske effekter påvirker budskapet redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljøog sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner Ivaretas i nye bøker Bildeanalyse og fortellerteknikk utforske og bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne bildefortellinger anvende fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av bilder bruke, vurdere og dokumentere ulike effekter og teknikker i redigeringen for å forsterke et budskap beskrive og tolke bilders innhold og redegjøre for bilders påvirkningskraft G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 9

10 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Fag Stoff i Mediekommunikasjon 2 Valgfritt programfag Lyd planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere fleirsporsopptak og miksing av lyd live og i studio planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere lydproduksjonar tilpassa ulike medium utforske og bruke forteljeteknikkar og dramaturgi i eigne lydforteljingar gjere greie for etiske normer og gjeldande regelverk med helse-, miljøog tryggleiksføresegner og drøfte korleis desse er sikra i eigne og andre produksjonar Stoff i Tegn i tid bruke og drøfte ulike uttrykk frå tidlegare tider som inspirasjonskjelde for eigne lyduttrykk kunne setje eigne lyduttrykk inn i ein uttrykkshistorisk samanheng drøfte eigen lydproduksjon i lys av uttrykkshistoria Stoff i andre av våre bøker Lyd 2.0, Levende bilder 3.0 og Mediedesign 3.5 planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere fleirsporsopptak og miksing av lyd live og i studio lage lydopptak med forskjellige typar mikrofonar og mikrofonoppsett i ulike akustiske miljø ute og inne gjere opptak av eigenproduserte effektlydar til fiksjonsproduksjonar og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga kople opp utstyr for opptak og miksing av lyd forklare prinsipp for lydopptak til surroundlydformat planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere lydproduksjonar tilpassa ulike medium forsterke ein bodskap ved bruk av lyddesign og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga gjere greie for signalgangen gjennom lydutstyret frå lydkjelda til mottakaren av ferdig distribuert lydprodukt bruke presis og nyansert fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av lyd velje format for lagring og distribusjon av lyd og drøfte korleis vala påverkar kvaliteten på lydmaterialet arkivere lyd for vidare bruk Ivaretas i nettressurs gjere opptak av eigenproduserte effektlydar til fiksjonsproduksjonar og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga kople opp utstyr for opptak og miksing av lyd planleggje og gjennomføre ein lydproduksjon innanfor faste rammer for tidsbruk og økonomi gjere greie for etiske normer og gjeldande regelverk med helse-, miljø- og tryggleiksføresegner og drøfte korleis desse er sikra i eigne og andre produksjonar Ivaretas i nye bøker Lydproduksjoner planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere fleirsporsopptak og miksing av lyd live og i studio gjere opptak av eigenproduserte effektlydar til fiksjonsproduksjonar og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere lydproduksjonar tilpassa ulike medium utforske og bruke forteljeteknikkar og dramaturgi i eigne lydforteljingar forsterke ein bodskap ved bruk av lyddesign og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga bruke presis og nyansert fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av lyd G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 0

11 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Helhet og sammenheng Sentralt i konseptet vårt er det å få til en faglig helhetstenkning. Det er viktig at elevene forstår teoretiske sammenhenger. Derfor trengs lærestoff som tilrettelegger for hvordan man kan bruke stoffet om medietekster og om mediehverdagen i Mediekommunikasjon 2 og uttrykkshistorien i Tegn i tid både i det felles programfaget og i de tre valgfrie programfagene. Det trengs konkret lærestoff, eksempler og oppgaver som gjør det lettere for elever og lærere å arbeide med stoffet i de ulike fagene. Dette stoffet mener vi publiseres best på nettet. I tillegg er det flere av læreplanmålene som også best dekkes opp med nettressurser. Lærebøker En vesentlig del av lærestoffet som trengs til de tre valgfrie programfagene, er det best å lage i bokform. Elever og lærere gir oss tydelige tilbakemeldinger om at lærestoff med en viss lengde og som krever mye konsentrasjon, vil de ha på papir. Vi søker støtte til tre bøker, ett for hvert valgfritt programfag, til medier og kommunikasjon VG3. I søknadsskjemaene for hvert enkelt prosjekt er det mer detaljert info om prosjektene. For det valgfrie programfaget Bilde I denne læreplanen vektlegges bildeanalyse og dramaturgi/fortellerteknikk i tillegg til målene knyttet til selve bildeproduksjonen og stoffet som hører sammen med det felles programfaget. Derfor ønsker vi å lage boka Bildeanalyse og fortellerteknikk som tar utgangspunkt i det generelle grunnlaget om medietekster, trekker tråden videre og gir videre fordypning. Vi vil på samme måte som i boka Mediekommunikasjon 2 bruke ulike medieopplevelser av bilde/levende bilder som utgangspunkt for dette fagstoffet. For det valgfrie programfaget Tekst Det er behov for en bok i hvordan skape tekst i ulike sjangre og til ulike medier. Vi kaller boka Tekstskaping. For det valgfrie programfaget Lyd Mange av læreplanmålene i dette faget har vi allerede dekket opp i boka Lyd 2.0. Vi har akkurat utvidet Lyd-kapitlet i Mediedesign 3.5 for å imøtekomme noe av behovet til lærestoff i dette programfaget. Men i Mediedesign 3.5 handler det om design, noe fortellerteknikk og dramaturgi. Her er det ikke noe om det praktiske arbeidet med å lage ulike lydproduksjoner. Derfor trengs boka Lydproduksjoner som utdyper den praktiske siden av det nye innholdet i Mediedesign 3.5. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 1

12 M E D I E D E S I G N V G 3 Mediedesign VG3 og læremidler Dette skoleåret har 33 skoletimer (á 45 min.) programfag og to timer gym i uka. Programfagene er Design, Strategi og marked og Prosjektstyring. Forlaget har deltatt på de fleste nettverksmøter som har vært for skolene som har startet Mediedesign vg3. Lærerne ønsker seg digitale ressurser som oppgaver, nyttig praktisk stoff som kan benyttes når elevene arbeider med ulike oppgaver, og ikke minst et sted for erfaringsutveksling på nett. Den praktiske tilretteleggingen av stoffet i Tegn i tid vil også være svært nyttig for Mediedesign vg3. Samtidig er det sterkt behov for de lærebøkene som vi søker støtte for. I de respektive søknadsskjemaene er det mer informasjon om hvert prosjekt. Til faget Design De fleste målene dekkes opp generelt i Mediedesign 3.5 og Tegn i tid. Ett tema som er veldig sentralt i dette faget, er idéutvikling og kreativitet. Derfor vil vi utelukkende konsentrere oss om dette temaet og lage boka Et kræsjkurs i kreativitet. Dette er en bok med mange «oppskrifter» i hvordan man kan arbeide systematisk med idéskaping, og bygger på erfaringer fra kreativt arbeid i reklamebransjen. Til fagene Strategi og marked og Prosjektstyring Vi vil lage en felles bok med kjernestoffet i disse to fagene og i tillegg ha mye ressurser og oppgavestoff på nett. Foreløpig arbeidstittel er Prosjektstyring, strategi og marked. Nettressurser Det trengs et godt og funksjonelt nettsted for både Medier og kommunikasjon VG3 og for Mediedesign VG3. For å få til dette har vi funnet gode samarbeidspartnere. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 2

13 S A M A R B E I D S PA R T N E R E Samarbeidspartnerne Forlaget har hatt et samarbeid med Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen i forbindelse med deres nettsted Mediana.no. Mediana har utviklet seg veldig positivt og har klart å etablere seg som et nyttig nettsted for elever og lærere på medier og kommunikasjon. Å oppnå denne posisjonen som et mye brukt nettsted gjøres ikke over natten. Slikt tar tid. Mediana har blitt et viktig sted hvor elever kan publisere sine arbeider. I tillegg har Mediana masse nyttige ressurser som samlet styrker mangfoldet og gir elevene individuelle muligheter til å utvikle seg faglig. God daglig drifting gir også rom for å kunne tilrettelegge aktuelt mediestoff til undervisningen. Med denne felles søknaden ønsker vi å utvikle et tettere samarbeid slik at vi sammen kan tilby elever og lærere både på Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3 alt som trengs av læremidler for å oppnå læreplanmålene. Vi har også inkludert Snøball Film i prosjektet. Enkelte av læreplanmålene om lyssetting og lydopptak i de valgfrie programfagene Bilde og Lyd er av en sånn karakter at vi tror det er mest effektivt å bruke filmmediet til å vise profesjonell praksis og muligheter. Det er viktig at dette praktiske stoffet blir et kvalitativt faglig hopp for dette trinnet. Filmene vil bli tilgjengelige på Mediana. På de neste sidene presenterer Mediesenteret og Snøball Film seg og sine prosjekter. Hvert prosjekt har sitt søknadsskjema. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 3

14 M E D I E S E N T E R E T H i B Den digitale læringsressursen til Medier og kommunikasjon vg3 Mediedesign vg3 Bakgrunn Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen vil i samarbeid med GAN Aschehoug utvikle egne nettressurser for MK vg3 avhengig av støtte fra Utdanningsdirektoratet. I perioden utviklet vi nettstedet Mediana.no som en ressurs for MK vg1 og vg2 (med støtte fra Utdanningsdirektoratet), og har driftet det kontinuerlig etterpå. Nettstedet har fått svært gode tilbakemeldinger fra brukerne, som finner det både relevant og nyttig i det daglige skolearbeidet. Mye av stoffet er laget av MK-lærere, og visning av elevproduksjoner samt nyhetsstoff knyttet til foreslåtte elevaktiviteter er en viktig del av nettstedet. Vi ønsker å knytte denne ressursen for vg3 opp til nåværende Mediana.no, og samtidig utvide funksjonaliteten og mulighetene for brukermedvirkning og aktualisering. Metodikk Et viktig overordnet prinsipp er at de digitale ressursene ikke lages som ferdige og lukkede pakker eller moduler, men som materiell som inviterer til videreutvikling og bearbeiding. Alt stoffet blir kvalitetssikret av fagredaksjonen, og fagredaktør fungerer som moderator for videre kommentarer og bearbeiding. Stoffet blir i stor grad oppgave- og oppdragsbasert, tilpasset de mange ulike arbeidsformene og arbeidsmåtene som man jobber med i faget i vg3. Det er viktig for elevene å se sammenhengen i stoffet og ikke bare arbeide med enkeltemner. Dette blir ivaretatt gjennom de større oppdragene som blir utformet. Vi tar hensyn til tilpasset opplæring og differensiering, ved f eks å ha tilbud om fordypning og mer teori på den ene siden, og quiz, visualiseringer osv på den andre siden, og sørger for at utforming og formidling av stoffet får ulike vanskenivåer. Tilbudet av oppgaver og oppdrag har ulikt omfang, alt fra entimers oppgaver til større oppdrag som må løses på ukebasis. Føres opp mot aktuelle læreplanmål. Alt i ressursen er gratis og fritt tilgjengelig. Brukerne inviteres til medvirkning både ved selv å legge inn stoff og ved å kommentere stoff som allerede ligger på nettstedet. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 4

15 M E D I E S E N T E R E T H i B Mye av materialet vil bli prøvd ut i pilotklasser underveis, og her har vi sammen med GAN ASchehoug et aktivt nettverk av MK-lærere og skoler som vil benyttes. Fagredaksjon er sammensatt av fagfolk som har betydelig digital kompetanse og erfaring med utvikling og bruk av digitale læringsressurser. Struktur Oppbyggingen baserer seg på strukturen i Mediana, og knyttes også praktisk til nettstedet Mediana. Dette gjøres fordi vi etter hvert har fått solid erfaring med utvikling og drift av dette nettstedet, som også har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever i MK vg1 og vg2. Mediana er en læringsressurs som supplerer fagbøker og legger til rette for et mangfold av metodevalg i undervisningen. Samtidig benytter Mediana seg av de unike mulighetene som nettmediet byr på: interaktivitet og direkte kontakt med fageksperter. Lærere står overfor store utfordringer når opplæringen og fagformidlingen skal tilpasses nivå og forutsetninger hos den enkelte eleven. Mediana byr på mange alternativer for tilpasset undervisning. Ressursene blir liggende på Mediana, men vil i praksis kunne koples opp mot og legges inn i andre systemer, f eks LMSer. Fagstoffdel, fortrinnsvis laget av forfatterteamet, men også annet stoff som kjøpes eller laget av andre som inviteres inn. Delingsarena, med CC-lisens og variert materiale av enklere art. Elevoppgaver og besvarelser legges fortløpende inn via fagredaktør Aktualitetsstoff, der en knytter oppgaver opp mot dagsaktuelle mediebegivenheter og diskusjoner. Her vil fagnettverket bidra under redaktørens ansvar. Mye av materialet vil bli wikibasert, der en inviterer brukerne til å kommentere og videreføre emner Mediesenteret har selv utviklet publiseringsverktøyet for Medina.no og kan derfor lett gå inn og endre/videreutvikle det som måtte bli nødvendig på den tekniske siden. Lærerveiledningen vil ligge i en delingsarena der MK-lærere vil kunne kommentere veiledningene som lages og selv bidra med tips og kommentarer. Innholdet De digitale ressursene knyttes tett opp mot innholdet i bøkene, men er ikke avhengig av disse. Ressursene dekker alle de sentrale fagene/emnene, og fører stoffet fra lærebøkene videre. Det kan bli aktuelt å bestille stoff hos både lærere og dyktige elever (elevbedrifter). Et større tema om praktisk lyssetting og lydopptak vil videoproduksjonsselskapet Snøball Film utvikle korte videoer til (se Snøball Films egen presentasjon). Innholdet driftes aktivt i en treårsperiode. Dette innebærer at stoffet oppdateres fortløpende og nytt aktuelt stoff og nye oppgaver/oppdrager legges inn. Dette har G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 5

16 M E D I E S E N T E R E T H i B med stort hell vært gjennomført i nåværende utgave av Mediana.no. Fagredaktøren er ansvarlig for arbeidet Mediana og bruken av dette nettstedet skal passe inn i den digitale skolehverdagen til lærere og elever. Det brukes gjerne sammen med en LMS, som It s Learning eller Fronter. Det vil for eksempel være naturlig at elever leverer oppgaver gjennom sin lokale LMS, og at læreren gir tilbakemeldinger der. Lærere og elever kan linke til ulike sider i Mediana via LMS. For eksempel kan en lærer legge en oppgave inn i LMS i form av en link til Mediana. Skolens LMS gir begrenset med publikum for elevenes produksjoner. Ved å legge dem ut i Mediana (via link eller ved å bruke Medianas server) kan elevarbeidene få større publikum og kommentarer fra medelever på andre skoler. Mediana skal kort sagt fungere som en forlengelse og berikelse av skolens LMS. Drifting Driftingen av nettstedet innebærer følgende; Faglig oppdatering av innhold Utvikling av nytt stoff, både for oppgave/oppdragsdelen og aktualitetsstoff Administrasjon av delingsarenaen og elevproduksjoner Markedsføring av nettstedet Teknisk vedlikehold Oppdatere rettigheter og nye klareringer Kompetanse Mediesenteret har gjennom en årrekke utviklet digitale læringsressurser, fra CD ROM på 90-tallet og fram til dagens nettbaserte ressurser. Vi har utviklet ressurser innen mange ulike fag og nivå, både i grunnskole og videregående, også mange gjennom støtte fra Utdanningsdirektoratet (og tidligere Nasjonalt Læringssenter). Mediesenteret har både den nødvendige pedagogiske og tenknologiske kompetanse til å gjennomføre slike prosjekt. I tillegg kan vi få mediefaglig støtte både fra andre miljø ved HiB og i det kontaktnettverket som en gjennom årene har fått. Av større og aktuelle læringsressurser vi har laget de siste årene kan nevnes: Norskverkstedet.no (norsk gr.skolen) emedium (MiK vg3) Naturundring (naturfag gr skolen) Kunstweb (kunstfag gr skolen) Matemania (matematikk for gr skolen) Rytmorama (musikk for gr skolen) Spansk som andrespråk (ungd trinn) NDLA norsk for vg1 og vg2 NDLA helsefag vg1 NDLA idrettsfag G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 6

17 S N Ø B A L L F I L M Filmlys og filmlyd i praksis Opplegg for læremidler til MK VG3 Dette læremidlet består av 10 korte filmer med tilhørende tekster og arbeidsoppgaver. Formålet med filmpakken er å gi mest mulig realistisk kunnskap om lyssetting og lydopptak særlig til elever på VG3 på MK, men som også elever på Mediedesign VG3 vil ha nytte av. Ressursen planlegges for bruk på Mediana.no, som erfaringsmessig dekker godt utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon i videregående skole, men stoffet interesserer også flere. Brukerne er både elever og lærere. Bakgrunn Lyssetting og lydopptak er de to områdene som ofte skiller de flinke fra de habile innen filmproduksjon. Bildekomposisjon og dramaturgi representerer grunnleggende kunnskaper som er nødvendig for i det hele tatt å få en filmfortelling til å stå på egne bein. Men god lyssetting og godt lydarbeid gir et håndverksmessig ekstraløft som får filmen til å framstå som mye mer profesjonell og gjennomarbeidet. Kunnskap om praktisk arbeid med lyd og lys er derfor nødvendig for alle som har ønsker om å jobbe med filmopptak i alle formater. Et håndverk handler mer om kunnskap enn om utstyr. De fleste i filmbransjen vil ha begrenset tilgang på utstyr. Filmeksemplene vil derfor lages med det som hører til de typiske utstyrpakkene for lys som man har til rådighet: Lysbag med tre lamper (for eksempel 750 W W W) pluss noe filter Chimera eller andre softbokser, reflektor Dedolight-utrustning Vi vil også vise hvordan man kan utnytte andre lyskilder (bil, sol, gatelys, lommelykt, etc.) kreativt, enten alene eller i kombinasjon med lamper. På lydsiden ønsker vi å vise hvordan man kan jobbe med lydopptak både med og uten mikser, og med flere mikrofoner for større locations. Aktuelle filmtitler Filmene skal vise gode løsninger på konkrete utfordringer i studio og på location. Filmene vil vise hvordan man systematisk bygger opp ønsket lys eller gjør klar til lydopptak, dels gjennom planlegging på forhånd og dels gjennom justeringer på settet. Hver film vil begynne med å beskrive premisset for settet (Intervju fagperson; Hjemmekoselig atmosfære; Kald morgen; Lydopptak i bymiljø; Lydopptak G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 7

18 S N Ø B A L L F I L M pressekonferanse; etc.). Filmen vil inneholde teamets refleksjoner mens de jobber ut løsningen, og vi får se både gode og mindre heldige forsøk underveis. Hver film vil være ca 5 minutter lang. Dette er titlene for filmene: Lyssetting - intervju med 3 lamper eller dedolight-sett Lyssetting - intervju med 1 lampe + chimera + reflektor Lyssetting - stemningslys med 3 lamper og andre lyskilder Lyssetting med andre lysskilder (sol, bil, gatelys, etc.) Lyssetting med andre lamper (HMI og Neon) Lydopptak - intervju i by Lydopptak - pressekonferanse Lydopptak fiksjon i studio Lyssetting og lydopptak i bil Lyssetting og lydopptak revy med levende musikk og teaterlysrigg Alle filmene har tilhørende arbeidsoppgaver som går ut på å gjenskape den samme settingen som i filmen, når det er mulig. Det vil også være oppgaver som går på å «rekonstruere» løsningene i form av en lys/lyd-plantegning. I tillegg til filmene vil det høre med stillbilder og lydsamples som kan styrke den lærende diskusjon både i gruppen mellom elevene og undervisningen styrt av læreren. Prosjektgruppe Filmprosjektet vil bli utviklet av Pål Karlsen fra Snöball Film AS ( Ørjan Kvalvik fra Universal Sound AS ( og filmfotograf Nils Petter Devold Midtun. Alle har mange års erfaring med praktisk filmproduksjon. Pål Karlsen er daglig leder og produsent i Snöball. Han er utdannet cand.philol. med hovedfag i fjernsyn fra Institutt for drama, film, teater ved Universitetet i Trondheim, med en allmennlærerutdanning i bunnen. Karlsen har produsert rundt 350 programmer og videoer innen ulike sjangere siden Av større prosjekter kan nevnes Floyd s Fjord Fiesta, en internasjonal serie med den engelske tv-kokken Keith Floyd, som Karlsen gjorde all research på og produserte gjennom alle produksjonsfasene. Han hadde manus og regi på vinnerne av beste undervisningsprogram på den norske video- og tv-festivalen Gullruten i 1997 og I 1998 vant filmen hans også pris for beste oppdragsfilm. Karlsen har også skrevet læreboka Levende bilder utgitt av GAN Aschehoug for Medier og kommunikasjon i videregående opplæring, boka er nå ute i versjon 3.0. Ørjan Kvalvik er daglig leder og produsent i Universal. Han er utdannet programingeniør fra Norsk Lydskole og har jobbet med filmlyd siden 1988 med alle slags prosjekter innen radio, film og fjernsyn. Ørjan har møtt og løst de aller fleste utfordringer innen lydopptak på alle slags budsjetter. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 8

19 S N Ø B A L L F I L M Nils Petter Devold Midtun er filmfotograf. Han er utdannet fra England. Det som er fint med Nils Petter er at han både kan jobbe alene med HDV på undervisningsfilm den ene dagen og som sjefsfotograf med 35mm film på reklamefilmer den neste. Han er meget bra på lyssetting og fikse studioløsninger. Han har gjort flere kinodokumentarer de siste årene: Blod og ære (Amanda for beste kinodokumentar); Prøvetid, Natural Born Star. Samordning med GAN Aschehoug og Mediana.no Dette filmprosjektet skal samordnes med utviklingen av andre læremidler til MK VG3 og Mediedesign VG3. Det er naturlig at faggruppene samordner sitt arbeid og legger opp til samme framdriftsplan. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 9

20 F R A M D R I F T S P L A N Framdriftsplan Som samarbeidspartnere trenger vi å bruke tid i oppstarten på høsten 2009 for å konseptualisere, konkretisere og samkjøre prosjektene mer detaljert. I dette arbeidet vil vi også inkludere lærere fra mange skoler. Målet vårt er å kunne tilby mye sentralt og nyttig lærestoff allerede fra skolestart høsten 2010 basert på det prioriterte behovet. Samtidig er det ikke realistisk at vi klarer å få alt ferdig så raskt. Den digitale nettressursen Første del ferdig til skolestart august 2010 og komplett utgave ferdig august Med komplett utgave mener vi det stoffet som trengs for å dekke alle læreplanmålene. Driftingsperioden vil vare fram til juli Bøkene til Medier og kommunikasjon VG3 Bøkene Tekstskaping, Bildeanalyse og fortellerteknikk og Lydproduksjoner vil være klare til skolestart høsten Bøkene til Mediedesign VG3 Siden det er så få elever på dette programområdet, vil vi prøve ut læremidlene underveis på alle skolene. Allerede i skoleåret 2009/2010 vil elevene kunne få stoff til utprøving fra boka Et kræsjkurs i kreativitet, men boka vil være ferdig først ved skolestart Boka Prosjektstyring, strategi og marked vil først være ferdig ved skolestart 2012, men også for denne gjelder det at alle elevene vil kunne utprøve i prosjektperioden. Vi vil med andre ord sørge for at elevene får mye av stoffet før det blir tilgjengelig i bokform. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 2 0