PROSJEKTBESKRIVELSE. Søknader om støtte til Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTBESKRIVELSE. Søknader om støtte til Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3"

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE Søknader om støtte til Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3 Hva vi søker støtte til side 2 GAN Aschehoug og medier og kommunikasjon side 3 Medier og kommunikasjon VG3 og læreplanene side 6 MK læreplanmål og læremidler side 7 Mediedesign VG3 og læremidler side 12 Samarbeidspartnerne side 13 Den digitale læringsressursen side 14 Filmlys og filmlyd i praksis side 17 Framdriftsplan side 20 Informasjonsplan for alle prosjektene side 21 Prosjektledelse og gjennomføring (m/cv-er) side 22 Intensjonsavtaler med brukere side 29 Mediesenteret Høgskolen i Bergen Snøball Film GAN Aschehoug

2 H VA V I S Ø K E R S T Ø T T E T I L Hva vi søker støtte til Vi er tre samarbeidspartnere, Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen, Snøball Film og GAN Aschehoug som sammen søker støtte til et helhetlig pedagogisk konsept for Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3. Konseptet består av 7 enkeltstående prosjekter: En digital læringsressurs Undervisningsfilmer som publiseres på læringsressursen 3 bøker til Medier og kommunikasjon VG3, én til hvert av de valgfrie programfagene Tekst, Bilde og Lyd 2 bøker til Mediedesign VG3, én til programfaget Design og én sammenslått for de to øvrige programfagene Strategi og marked og Prosjektstyring G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 2

3 G A N A S C H E H O U G O G M K GAN Aschehoug og medier og kommunikasjon GAN Forlag ga i 2001 ut Kommunikasjon som var den første boka i serien medier og kommunikasjon. Vi har per i dag utgitt 17 titler (papir og elektronisk) hvorav fire titler har kommet ut i to utgaver, to titler i tre utgaver og en tittel i fire utgaver. Det har blitt gjort store endringer i de nye utgavene. For eksempel så var førsteutgaven av Levende bilder et hefte på 77 sider, andreutgaven en bok på 230 sider og tredjeutgaven på 323 sider. Sju titler er faset ut i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Å lage gode læremidler som i innhold og form er fleksible i bruk for ulike lærere og for elever med ulike behov, er en utfordring. Når læremidlene i tillegg skal dekke læreplanmål til et yrkesrettet utdanningsprogram som skal føre til mange ulike fag og yrker i stadig utvikling, er det enda mer krevende. Men slik er det for de fleste yrkesrettede programmene. Konseptet med få vg1- og vg2-løp betyr at bare skoler med svært mange elever har en viss mulighet til å ha faglærere med kompetanse og yrkeserfaring fra de fleste fagene og yrkene som programmet fører til. Skoler med få elever har ikke mulighet til å ha det samme mangfoldet av yrkeskompetanse blant lærerne. Sånn må det bare være med den strukturen som er, og skoler og lærere er ofte svært kreative i å finne måter å kompensere manglende kompetanse på. Men dette forholdet stiller også ekstra krav til læremidlene. Forlaget har hatt god kontakt og samarbeidet med skoler, både lærere og elever, og ikke minst arbeidslivet i arbeidet med å utvikle gode læremidler for dette utdanningsprogrammet. Dette samarbeidet har lært oss mye om hva lærere og elever ønsker av et læremiddel. Ikke minst gjelder dette praktisk produksjonsstoff. Vi har engasjert både elever og lærere som fagkonsulenter underveis i utviklingen av nye læremidler og i oppdateringen av gamle. Mye av lærestoffet vårt har vært testet ut i undervisningen før det blir til ferdig produkt. Faginndeling og faginnhold i utdanningsprogrammet Vår serie for medier og kommunikasjon er tilpasset Kunnskapsløftet og faginndelingen i utdanningsprogrammet. Faginndelingen i utdanningsprogrammet på vg1 og vg2 viser en moderne og framtidsrettet forståelse for utviklingen innen mediefagene. Faginndelingen gir rom for de nye typene medieprodukter og produksjonsformer som utvikles. Samtidig gir også faginndelingen store utfordringer for skolene. Det fins muligens noen få unntak, men i all hovedsak er det umulig for én lærer å dekke alle kompetansemålene i ett fag G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 3

4 G A N A S C H E H O U G O G M K på vg1 og vg2, enten det er faget mediekommunikasjon, mediedesign og medieuttrykk eller medieproduksjon. Det gjelder også fagtilbudet på vg3, noe vi kommer tilbake til senere. Kompetansemålene krever at man arbeider tverrfaglig. Våre læremidler tar dette hensynet. Derfor er vår struktur på læremidlene som følger: Faget mediekommunikasjon på vg1 og vg2 Boka Mediekommunikasjon 1 (utgitt 2007) dekker alle læreplanmålene på vg1 og har samtidig enkelt og godt strukturert fagstoff om innholdsproduksjon til ulike medieprodukter som for eksempel digitale medier, aviser, radio, fotografi osv. Dette fagstoffet knyttes direkte til de to andre fagene, mediedesign/medieuttrykk og medieproduksjon. Man kan si at dette stoffet er bindemidlet i det tverrfaglige arbeidet. Samtidig er stoffet veldig tilrettelagt vg1-elevenes umodenhet og utålmodighet både i innhold og form. Det er ikke veldig dyptpløyende stoff, men konkrete tips og praktiske arbeidslister på hva man må tenke på når man skal lage ulikt type innhold til ulike medier. Boka Mediekommunikasjon 2 har ikke slike «sånn-tenker-du-og-gjør-det-lister». Her er fagstoffet tilrettelagt for at elevene skal forstå helhet og sammenhenger i teorier om mediehverdagen (mediekommunikasjon, mediebruk og påvirkning), om medietekstene og om mediene og samfunnet. Dette er mer krevende stoff. Erfaringen fra skolene er at dette stoffet er det lurt å jobbe med over to år for at elevene skal oppnå nødvendig forståelse. Det skjer mye i modningen hos en elev fra vg2-trinnet til vg3. Derfor har vi laget Mediekommunikasjon 2 (utgitt 2008) for å dekke alle læremålene både i faget mediekommunikasjon på vg2 og i det felles programfaget medier og kommunikasjon på vg3. Vi har vurdert ganske grundig hvordan vi kunne ha delt stoffet i to læremidler knyttet til de to ulike læreplanene, men både forfattere og konsulenter mener at dette ville ha stykket opp stoffet på en måte som gjør det vanskeligere å forstå helhet og sammenhenger. Forfatterne har laget et forslag til hvordan man kan fordele stoffet mellom vg2 og vg3, og ikke minst med hva det er lurt å repetere på vg3. Med én bok holdes hele det grunnleggende stoffet samlet. Dette gjør det langt enklere for elevene å velge repetisjon og fordypning etter egne behov og ønsker. Men også for Mediekommunikasjon 2 gjelder det at dette fagstoffet henger sammen med arbeidet med læreplanmålene i de andre fagene på vg2, og fagstoffet er et vesentlig grunnlag for de ulike valgfrie programfagene på vg3. I alle disse tre valgfrie programfagene handler det om medietekster og om mediehverdagen. Det helhetlige og det generelle teoretiske grunnlaget for å forstå medietekstene og mediehverdagen fins i Mediekommunikasjon 2. Det vil være en stor fordel for elevene at dette stoffet i praksis knyttes mer opp til de ulike valgfrie programfagene. Faget mediedesign og medieuttrykk Mediedesign 3.5 (siste utgave utgitt 2009) er et oppslagsverk som elevene bruker når de arbeider med idéutvikling og design av alle ulike typer medieprodukter. Tegn i tid G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 4

5 G A N A S C H E H O U G O G M K (siste utgave utgitt 2008) er et oppslagsverk i uttrykkshistorie. Disse to bøkene dekker alle kompetansemål i design og uttrykkshistorie på alle trinn i hele programmet, inkludert også alle fagene i Medier og kommunikasjon vg3 og faget design i Mediedesign vg3. Det omfangsrike innholdet i disse to bøkene gir lærere og elever en stor grad av valgfrihet i forhold til type medier man kan arbeide med. Stoffet gir også stort rom for tilpasset opplæring. Felles for disse to bøkene er at det ikke går an å stykke opp stoffet og organisere det etter læreplanmålene i et læremiddel for hvert trinn. Faget medieproduksjon Produksjonsbøkene våre inneholder både den bredden og dybden som kreves for et yrkesrettet program. Innholdet er både helt grunnleggende, men også mer omfattende enn det man kan forvente at alle elevene skal lære på vg1 og vg2. De enkeltvise produksjonsbøkene er derfor også velegnet for både individuell tilrettelegging, tilpasset opplæring, prosjektfordypningsfaget og også i stor grad som støttebøker for de valgfrie programfagene på vg3. Denne tabellen gir en oversikt over læremidlene fra GAN Aschehoug fordelt på vg1 og vg2: Fag Vg1-bøker Vg2-bøker Mediekommunikasjon Mediedesign og mediesuttrykk Mediekommunikasjon 1 Mediekommunikasjon 2 Skisseboka Mediedesign 3.5 Tegn i tid Mediedesign 3.5 Tegn i tid Medieproduksjon Bilde 2.0 Levende bilder 3.0 Lyd 2.0 Grafisk produksjon håndverket fra idé til papir Håndbok i animasjonsfilm Prosjektfordypning Mediedesign 3.5 Tegn i tid Bilde 2.0 Levende bilder 3.0 Lyd 2.0 Grafisk produksjon håndverket fra idé til papir Håndbok i animasjonsfilm G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 5

6 M K V G 3 O G L Æ R E P L A N E N E Medier og kommunikasjon VG3 og læreplanene Vg3-planene gir skolene store utfordringer som løses veldig ulikt fra skole til skole. De tre valgfrie programfagene Tekst, Bilde og Lyd er ikke fag slik vi tradisjonelt oppfatter fag. Hvert fag inneholder generelle mål om analyse av medietekster, mediehverdagen, uttrykk og uttrykkshistorie i tillegg til mer spesifikk mål knyttet til produksjon av tekst, bilde eller lyd. Dette er fagsammensetninger som det kan være vanskelig å finne hos én lærer. Analyse av medietekster, mediehverdagen, uttrykk og uttrykkshistorie er også kjernestoff i det felles programfaget. Dessverre gir fag- og timefordelingen en veldig oppstykking av dette stoffet og vanskeliggjør elevenes læring og forståelse for nødvendige sammenhenger. Mediekommunikasjon 2 dekker det felles og teoretisk grunnleggende stoffet om medietekster og mediehverdagen, men det er behov for en god tilrettelegging og konkretisering av stoffet mellom det felles programfaget og de tre valgfrie programfagene. På samme måte dekker Tegn i tid alle mål om uttrykkshistorie i alle fire programfagene. Oversikt læreplanmålene fordelt på læremidler Utfordringen med «unaturlige» fag, oppstykking mellom fagene og det at det er såpass mange læreplanmål om produksjon som avhenger helt av type produksjon elevene arbeider med (eksempel for bilde: fotografi, film, animasjon osv., eksempel for lyd: musikk-, teater-, radio, film osv.) gjør det vanskelig å lage ett helhetlig læremiddel som dekker alle læreplanmålene til hvert enkelt fag. Vi har forsøkt å vise det enorme mangfoldet ved å sortere læreplanmålene på våre allerede eksisterende læremidler og slik fått fram hvilke læreplanmål GAN Aschehoug ikke dekker. Disse har vi så fordelt mellom hva som egner seg på nett og hva som egner seg på papir. Deretter har vi stilt følgende spørsmål: Hvordan kan vi bidra til en god og sammenhengende helhetstenkning i undervisningen? Hvordan kan hvert enkelt prosjekt/produkt bli et faglig helhetlig og funksjonelt produkt (og ikke bare lapskaus pga manglende faglig sammenheng)? Slik har vi kommet fram til den fordelingen som vises mellom læreplanmål og læremidler, både allerede eksisterende læremidler og de nye prosjektene vi søker på. Se oversikten «Fag og læremidler» på de neste sidene. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 6

7 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R MK læreplanmål og læremidler Oversikten på de neste tre sidene viser læremiddel for læremiddel hvordan kompetansemålene dekkes. Her er samtlige læreplanmål i alle læreplanene i programfagene (Felles, Tekst, Bilde og Lyd) for medier og kommunikasjon VG3 dekket. Kursivert tekst viser hvilken del av læreplanmålene som er vektlagt i stoffet. Nettressursen vil dekke og utdype flere mål enn det som følger i tabellen. Denne antyder kun hvor hovedvekten vil ligge. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 7

8 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Fag Stoff i Mediekommunikasjon 2 Felles programfag i medier og kommunikasjon Alle læreplanmål utenom tre (som er fordelt på de øvrige kolonnene) Valgfritt programfag Tekst planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere tekster i ulike sjangrer for trykte, elektroniske og nye medier planlegge, produsere og vurdere skriftlige tekster i samspill med bilde og lyd analysere kilder kritisk ved hjelp av fagterminologi redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner planlegge, bruke, vurdere og dokumentere ulike virkemidler for å forsterke et budskap, og begrunne valget av virkemidler redigere og vurdere egne og andres sammensatte tekster tilpasset ulike medier uten å endre budskapet tilrettelegge og drøfte skriftlige tekster som inngår i sammensatte tekster for krysspublisering Stoff i Tegn i tid bruke tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne uttrykk vurdere egne uttrykk inn i en uttrykkshistorisk sammenheng lage og drøfte tekster som er karakteristiske for tidligere epoker basert på uttrykkshistorie drøfte sentrale trekk ved ulike medietekstlige sjangrer og deres historiske utvikling Stoff i andre av våre bøker Mediedesign 3.5 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere tekster i ulike sjangrer for trykte, elektroniske og nye medier Ivaretas i nettressurs vurdere faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og forholde seg til ergonomiske prinsipper og gjeldende regelverk redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner Ivaretas i nye bøker Tekstskaping planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere tekster i ulike sjangrer for trykte, elektroniske og nye medier planlegge, produsere og vurdere skriftlige tekster i samspill med bilde og lyd lage tekstproduksjoner innenfor rammer for tidsbruk og økonomi anvende fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av tekst planlegge, bruke, vurdere og dokumentere ulike virkemidler for å forsterke et budskap, og begrunne valget av virkemidler redigere og vurdere egne og andres sammensatte tekster tilpasset ulike medier uten å endre budskapet tilrettelegge og drøfte skriftlige tekster som inngår i sammensatte tekster for krysspublisering G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 8

9 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Fag Stoff i Mediekommunikasjon 2 Valgfritt programfag Bilde planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere bildeproduksjoner tilpasset mediet, på «location» og i studio utforske og bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne bildefortellinger redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljøog sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner anvende fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av bilder beskrive og tolke bilders innhold og redegjøre for bilders påvirkningskraft Stoff i Tegn i tid bruke og drøfte tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne bildeuttrykk kunne sette egne bildeuttrykk inn i en uttrykkshistorisk sammenheng Stoff i andre av våre bøker Bilde 2.0, Levende bilder 3.0, Håndbok i animasjonsfilm, Grafisk produksjon og Mediedesign 3.5 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere bildeproduksjoner tilpasset mediet, på «location» og i studio planlegge og gjennomføre en bildeproduksjon innenfor faste rammer for tidsbruk og økonomi drøfte og dokumentere hvordan bruk av bildedesign og valg av utstyr, lyssetting og fotografiske effekter påvirker budskapet velge format for lagring og distribusjon av bilder og drøfte hvordan valgene påvirker kvaliteten på bildematerialet arkivere bilder for videre bruk Ivaretas i nettressurs drøfte og dokumentere hvordan bruk av bildedesign og valg av utstyr, lyssetting og fotografiske effekter påvirker budskapet redegjøre for etiske normer og gjeldende regelverk med helse-, miljøog sikkerhetsbestemmelser, og drøfte hvordan disse er ivaretatt i egne og andres produksjoner Ivaretas i nye bøker Bildeanalyse og fortellerteknikk utforske og bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne bildefortellinger anvende fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av bilder bruke, vurdere og dokumentere ulike effekter og teknikker i redigeringen for å forsterke et budskap beskrive og tolke bilders innhold og redegjøre for bilders påvirkningskraft G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 9

10 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Fag Stoff i Mediekommunikasjon 2 Valgfritt programfag Lyd planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere fleirsporsopptak og miksing av lyd live og i studio planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere lydproduksjonar tilpassa ulike medium utforske og bruke forteljeteknikkar og dramaturgi i eigne lydforteljingar gjere greie for etiske normer og gjeldande regelverk med helse-, miljøog tryggleiksføresegner og drøfte korleis desse er sikra i eigne og andre produksjonar Stoff i Tegn i tid bruke og drøfte ulike uttrykk frå tidlegare tider som inspirasjonskjelde for eigne lyduttrykk kunne setje eigne lyduttrykk inn i ein uttrykkshistorisk samanheng drøfte eigen lydproduksjon i lys av uttrykkshistoria Stoff i andre av våre bøker Lyd 2.0, Levende bilder 3.0 og Mediedesign 3.5 planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere fleirsporsopptak og miksing av lyd live og i studio lage lydopptak med forskjellige typar mikrofonar og mikrofonoppsett i ulike akustiske miljø ute og inne gjere opptak av eigenproduserte effektlydar til fiksjonsproduksjonar og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga kople opp utstyr for opptak og miksing av lyd forklare prinsipp for lydopptak til surroundlydformat planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere lydproduksjonar tilpassa ulike medium forsterke ein bodskap ved bruk av lyddesign og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga gjere greie for signalgangen gjennom lydutstyret frå lydkjelda til mottakaren av ferdig distribuert lydprodukt bruke presis og nyansert fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av lyd velje format for lagring og distribusjon av lyd og drøfte korleis vala påverkar kvaliteten på lydmaterialet arkivere lyd for vidare bruk Ivaretas i nettressurs gjere opptak av eigenproduserte effektlydar til fiksjonsproduksjonar og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga kople opp utstyr for opptak og miksing av lyd planleggje og gjennomføre ein lydproduksjon innanfor faste rammer for tidsbruk og økonomi gjere greie for etiske normer og gjeldande regelverk med helse-, miljø- og tryggleiksføresegner og drøfte korleis desse er sikra i eigne og andre produksjonar Ivaretas i nye bøker Lydproduksjoner planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere fleirsporsopptak og miksing av lyd live og i studio gjere opptak av eigenproduserte effektlydar til fiksjonsproduksjonar og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere lydproduksjonar tilpassa ulike medium utforske og bruke forteljeteknikkar og dramaturgi i eigne lydforteljingar forsterke ein bodskap ved bruk av lyddesign og vurdere korleis lyden påverkar opplevinga bruke presis og nyansert fagterminologi i dokumentasjon og vurdering av lyd G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 0

11 M K L Æ R E P L A N M Å L O G L Æ R E M I D L E R Helhet og sammenheng Sentralt i konseptet vårt er det å få til en faglig helhetstenkning. Det er viktig at elevene forstår teoretiske sammenhenger. Derfor trengs lærestoff som tilrettelegger for hvordan man kan bruke stoffet om medietekster og om mediehverdagen i Mediekommunikasjon 2 og uttrykkshistorien i Tegn i tid både i det felles programfaget og i de tre valgfrie programfagene. Det trengs konkret lærestoff, eksempler og oppgaver som gjør det lettere for elever og lærere å arbeide med stoffet i de ulike fagene. Dette stoffet mener vi publiseres best på nettet. I tillegg er det flere av læreplanmålene som også best dekkes opp med nettressurser. Lærebøker En vesentlig del av lærestoffet som trengs til de tre valgfrie programfagene, er det best å lage i bokform. Elever og lærere gir oss tydelige tilbakemeldinger om at lærestoff med en viss lengde og som krever mye konsentrasjon, vil de ha på papir. Vi søker støtte til tre bøker, ett for hvert valgfritt programfag, til medier og kommunikasjon VG3. I søknadsskjemaene for hvert enkelt prosjekt er det mer detaljert info om prosjektene. For det valgfrie programfaget Bilde I denne læreplanen vektlegges bildeanalyse og dramaturgi/fortellerteknikk i tillegg til målene knyttet til selve bildeproduksjonen og stoffet som hører sammen med det felles programfaget. Derfor ønsker vi å lage boka Bildeanalyse og fortellerteknikk som tar utgangspunkt i det generelle grunnlaget om medietekster, trekker tråden videre og gir videre fordypning. Vi vil på samme måte som i boka Mediekommunikasjon 2 bruke ulike medieopplevelser av bilde/levende bilder som utgangspunkt for dette fagstoffet. For det valgfrie programfaget Tekst Det er behov for en bok i hvordan skape tekst i ulike sjangre og til ulike medier. Vi kaller boka Tekstskaping. For det valgfrie programfaget Lyd Mange av læreplanmålene i dette faget har vi allerede dekket opp i boka Lyd 2.0. Vi har akkurat utvidet Lyd-kapitlet i Mediedesign 3.5 for å imøtekomme noe av behovet til lærestoff i dette programfaget. Men i Mediedesign 3.5 handler det om design, noe fortellerteknikk og dramaturgi. Her er det ikke noe om det praktiske arbeidet med å lage ulike lydproduksjoner. Derfor trengs boka Lydproduksjoner som utdyper den praktiske siden av det nye innholdet i Mediedesign 3.5. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 1

12 M E D I E D E S I G N V G 3 Mediedesign VG3 og læremidler Dette skoleåret har 33 skoletimer (á 45 min.) programfag og to timer gym i uka. Programfagene er Design, Strategi og marked og Prosjektstyring. Forlaget har deltatt på de fleste nettverksmøter som har vært for skolene som har startet Mediedesign vg3. Lærerne ønsker seg digitale ressurser som oppgaver, nyttig praktisk stoff som kan benyttes når elevene arbeider med ulike oppgaver, og ikke minst et sted for erfaringsutveksling på nett. Den praktiske tilretteleggingen av stoffet i Tegn i tid vil også være svært nyttig for Mediedesign vg3. Samtidig er det sterkt behov for de lærebøkene som vi søker støtte for. I de respektive søknadsskjemaene er det mer informasjon om hvert prosjekt. Til faget Design De fleste målene dekkes opp generelt i Mediedesign 3.5 og Tegn i tid. Ett tema som er veldig sentralt i dette faget, er idéutvikling og kreativitet. Derfor vil vi utelukkende konsentrere oss om dette temaet og lage boka Et kræsjkurs i kreativitet. Dette er en bok med mange «oppskrifter» i hvordan man kan arbeide systematisk med idéskaping, og bygger på erfaringer fra kreativt arbeid i reklamebransjen. Til fagene Strategi og marked og Prosjektstyring Vi vil lage en felles bok med kjernestoffet i disse to fagene og i tillegg ha mye ressurser og oppgavestoff på nett. Foreløpig arbeidstittel er Prosjektstyring, strategi og marked. Nettressurser Det trengs et godt og funksjonelt nettsted for både Medier og kommunikasjon VG3 og for Mediedesign VG3. For å få til dette har vi funnet gode samarbeidspartnere. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 2

13 S A M A R B E I D S PA R T N E R E Samarbeidspartnerne Forlaget har hatt et samarbeid med Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen i forbindelse med deres nettsted Mediana.no. Mediana har utviklet seg veldig positivt og har klart å etablere seg som et nyttig nettsted for elever og lærere på medier og kommunikasjon. Å oppnå denne posisjonen som et mye brukt nettsted gjøres ikke over natten. Slikt tar tid. Mediana har blitt et viktig sted hvor elever kan publisere sine arbeider. I tillegg har Mediana masse nyttige ressurser som samlet styrker mangfoldet og gir elevene individuelle muligheter til å utvikle seg faglig. God daglig drifting gir også rom for å kunne tilrettelegge aktuelt mediestoff til undervisningen. Med denne felles søknaden ønsker vi å utvikle et tettere samarbeid slik at vi sammen kan tilby elever og lærere både på Medier og kommunikasjon VG3 og Mediedesign VG3 alt som trengs av læremidler for å oppnå læreplanmålene. Vi har også inkludert Snøball Film i prosjektet. Enkelte av læreplanmålene om lyssetting og lydopptak i de valgfrie programfagene Bilde og Lyd er av en sånn karakter at vi tror det er mest effektivt å bruke filmmediet til å vise profesjonell praksis og muligheter. Det er viktig at dette praktiske stoffet blir et kvalitativt faglig hopp for dette trinnet. Filmene vil bli tilgjengelige på Mediana. På de neste sidene presenterer Mediesenteret og Snøball Film seg og sine prosjekter. Hvert prosjekt har sitt søknadsskjema. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 3

14 M E D I E S E N T E R E T H i B Den digitale læringsressursen til Medier og kommunikasjon vg3 Mediedesign vg3 Bakgrunn Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen vil i samarbeid med GAN Aschehoug utvikle egne nettressurser for MK vg3 avhengig av støtte fra Utdanningsdirektoratet. I perioden utviklet vi nettstedet Mediana.no som en ressurs for MK vg1 og vg2 (med støtte fra Utdanningsdirektoratet), og har driftet det kontinuerlig etterpå. Nettstedet har fått svært gode tilbakemeldinger fra brukerne, som finner det både relevant og nyttig i det daglige skolearbeidet. Mye av stoffet er laget av MK-lærere, og visning av elevproduksjoner samt nyhetsstoff knyttet til foreslåtte elevaktiviteter er en viktig del av nettstedet. Vi ønsker å knytte denne ressursen for vg3 opp til nåværende Mediana.no, og samtidig utvide funksjonaliteten og mulighetene for brukermedvirkning og aktualisering. Metodikk Et viktig overordnet prinsipp er at de digitale ressursene ikke lages som ferdige og lukkede pakker eller moduler, men som materiell som inviterer til videreutvikling og bearbeiding. Alt stoffet blir kvalitetssikret av fagredaksjonen, og fagredaktør fungerer som moderator for videre kommentarer og bearbeiding. Stoffet blir i stor grad oppgave- og oppdragsbasert, tilpasset de mange ulike arbeidsformene og arbeidsmåtene som man jobber med i faget i vg3. Det er viktig for elevene å se sammenhengen i stoffet og ikke bare arbeide med enkeltemner. Dette blir ivaretatt gjennom de større oppdragene som blir utformet. Vi tar hensyn til tilpasset opplæring og differensiering, ved f eks å ha tilbud om fordypning og mer teori på den ene siden, og quiz, visualiseringer osv på den andre siden, og sørger for at utforming og formidling av stoffet får ulike vanskenivåer. Tilbudet av oppgaver og oppdrag har ulikt omfang, alt fra entimers oppgaver til større oppdrag som må løses på ukebasis. Føres opp mot aktuelle læreplanmål. Alt i ressursen er gratis og fritt tilgjengelig. Brukerne inviteres til medvirkning både ved selv å legge inn stoff og ved å kommentere stoff som allerede ligger på nettstedet. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 4

15 M E D I E S E N T E R E T H i B Mye av materialet vil bli prøvd ut i pilotklasser underveis, og her har vi sammen med GAN ASchehoug et aktivt nettverk av MK-lærere og skoler som vil benyttes. Fagredaksjon er sammensatt av fagfolk som har betydelig digital kompetanse og erfaring med utvikling og bruk av digitale læringsressurser. Struktur Oppbyggingen baserer seg på strukturen i Mediana, og knyttes også praktisk til nettstedet Mediana. Dette gjøres fordi vi etter hvert har fått solid erfaring med utvikling og drift av dette nettstedet, som også har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever i MK vg1 og vg2. Mediana er en læringsressurs som supplerer fagbøker og legger til rette for et mangfold av metodevalg i undervisningen. Samtidig benytter Mediana seg av de unike mulighetene som nettmediet byr på: interaktivitet og direkte kontakt med fageksperter. Lærere står overfor store utfordringer når opplæringen og fagformidlingen skal tilpasses nivå og forutsetninger hos den enkelte eleven. Mediana byr på mange alternativer for tilpasset undervisning. Ressursene blir liggende på Mediana, men vil i praksis kunne koples opp mot og legges inn i andre systemer, f eks LMSer. Fagstoffdel, fortrinnsvis laget av forfatterteamet, men også annet stoff som kjøpes eller laget av andre som inviteres inn. Delingsarena, med CC-lisens og variert materiale av enklere art. Elevoppgaver og besvarelser legges fortløpende inn via fagredaktør Aktualitetsstoff, der en knytter oppgaver opp mot dagsaktuelle mediebegivenheter og diskusjoner. Her vil fagnettverket bidra under redaktørens ansvar. Mye av materialet vil bli wikibasert, der en inviterer brukerne til å kommentere og videreføre emner Mediesenteret har selv utviklet publiseringsverktøyet for Medina.no og kan derfor lett gå inn og endre/videreutvikle det som måtte bli nødvendig på den tekniske siden. Lærerveiledningen vil ligge i en delingsarena der MK-lærere vil kunne kommentere veiledningene som lages og selv bidra med tips og kommentarer. Innholdet De digitale ressursene knyttes tett opp mot innholdet i bøkene, men er ikke avhengig av disse. Ressursene dekker alle de sentrale fagene/emnene, og fører stoffet fra lærebøkene videre. Det kan bli aktuelt å bestille stoff hos både lærere og dyktige elever (elevbedrifter). Et større tema om praktisk lyssetting og lydopptak vil videoproduksjonsselskapet Snøball Film utvikle korte videoer til (se Snøball Films egen presentasjon). Innholdet driftes aktivt i en treårsperiode. Dette innebærer at stoffet oppdateres fortløpende og nytt aktuelt stoff og nye oppgaver/oppdrager legges inn. Dette har G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 5

16 M E D I E S E N T E R E T H i B med stort hell vært gjennomført i nåværende utgave av Mediana.no. Fagredaktøren er ansvarlig for arbeidet Mediana og bruken av dette nettstedet skal passe inn i den digitale skolehverdagen til lærere og elever. Det brukes gjerne sammen med en LMS, som It s Learning eller Fronter. Det vil for eksempel være naturlig at elever leverer oppgaver gjennom sin lokale LMS, og at læreren gir tilbakemeldinger der. Lærere og elever kan linke til ulike sider i Mediana via LMS. For eksempel kan en lærer legge en oppgave inn i LMS i form av en link til Mediana. Skolens LMS gir begrenset med publikum for elevenes produksjoner. Ved å legge dem ut i Mediana (via link eller ved å bruke Medianas server) kan elevarbeidene få større publikum og kommentarer fra medelever på andre skoler. Mediana skal kort sagt fungere som en forlengelse og berikelse av skolens LMS. Drifting Driftingen av nettstedet innebærer følgende; Faglig oppdatering av innhold Utvikling av nytt stoff, både for oppgave/oppdragsdelen og aktualitetsstoff Administrasjon av delingsarenaen og elevproduksjoner Markedsføring av nettstedet Teknisk vedlikehold Oppdatere rettigheter og nye klareringer Kompetanse Mediesenteret har gjennom en årrekke utviklet digitale læringsressurser, fra CD ROM på 90-tallet og fram til dagens nettbaserte ressurser. Vi har utviklet ressurser innen mange ulike fag og nivå, både i grunnskole og videregående, også mange gjennom støtte fra Utdanningsdirektoratet (og tidligere Nasjonalt Læringssenter). Mediesenteret har både den nødvendige pedagogiske og tenknologiske kompetanse til å gjennomføre slike prosjekt. I tillegg kan vi få mediefaglig støtte både fra andre miljø ved HiB og i det kontaktnettverket som en gjennom årene har fått. Av større og aktuelle læringsressurser vi har laget de siste årene kan nevnes: Norskverkstedet.no (norsk gr.skolen) emedium (MiK vg3) Naturundring (naturfag gr skolen) Kunstweb (kunstfag gr skolen) Matemania (matematikk for gr skolen) Rytmorama (musikk for gr skolen) Spansk som andrespråk (ungd trinn) NDLA norsk for vg1 og vg2 NDLA helsefag vg1 NDLA idrettsfag G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 6

17 S N Ø B A L L F I L M Filmlys og filmlyd i praksis Opplegg for læremidler til MK VG3 Dette læremidlet består av 10 korte filmer med tilhørende tekster og arbeidsoppgaver. Formålet med filmpakken er å gi mest mulig realistisk kunnskap om lyssetting og lydopptak særlig til elever på VG3 på MK, men som også elever på Mediedesign VG3 vil ha nytte av. Ressursen planlegges for bruk på Mediana.no, som erfaringsmessig dekker godt utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon i videregående skole, men stoffet interesserer også flere. Brukerne er både elever og lærere. Bakgrunn Lyssetting og lydopptak er de to områdene som ofte skiller de flinke fra de habile innen filmproduksjon. Bildekomposisjon og dramaturgi representerer grunnleggende kunnskaper som er nødvendig for i det hele tatt å få en filmfortelling til å stå på egne bein. Men god lyssetting og godt lydarbeid gir et håndverksmessig ekstraløft som får filmen til å framstå som mye mer profesjonell og gjennomarbeidet. Kunnskap om praktisk arbeid med lyd og lys er derfor nødvendig for alle som har ønsker om å jobbe med filmopptak i alle formater. Et håndverk handler mer om kunnskap enn om utstyr. De fleste i filmbransjen vil ha begrenset tilgang på utstyr. Filmeksemplene vil derfor lages med det som hører til de typiske utstyrpakkene for lys som man har til rådighet: Lysbag med tre lamper (for eksempel 750 W W W) pluss noe filter Chimera eller andre softbokser, reflektor Dedolight-utrustning Vi vil også vise hvordan man kan utnytte andre lyskilder (bil, sol, gatelys, lommelykt, etc.) kreativt, enten alene eller i kombinasjon med lamper. På lydsiden ønsker vi å vise hvordan man kan jobbe med lydopptak både med og uten mikser, og med flere mikrofoner for større locations. Aktuelle filmtitler Filmene skal vise gode løsninger på konkrete utfordringer i studio og på location. Filmene vil vise hvordan man systematisk bygger opp ønsket lys eller gjør klar til lydopptak, dels gjennom planlegging på forhånd og dels gjennom justeringer på settet. Hver film vil begynne med å beskrive premisset for settet (Intervju fagperson; Hjemmekoselig atmosfære; Kald morgen; Lydopptak i bymiljø; Lydopptak G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 7

18 S N Ø B A L L F I L M pressekonferanse; etc.). Filmen vil inneholde teamets refleksjoner mens de jobber ut løsningen, og vi får se både gode og mindre heldige forsøk underveis. Hver film vil være ca 5 minutter lang. Dette er titlene for filmene: Lyssetting - intervju med 3 lamper eller dedolight-sett Lyssetting - intervju med 1 lampe + chimera + reflektor Lyssetting - stemningslys med 3 lamper og andre lyskilder Lyssetting med andre lysskilder (sol, bil, gatelys, etc.) Lyssetting med andre lamper (HMI og Neon) Lydopptak - intervju i by Lydopptak - pressekonferanse Lydopptak fiksjon i studio Lyssetting og lydopptak i bil Lyssetting og lydopptak revy med levende musikk og teaterlysrigg Alle filmene har tilhørende arbeidsoppgaver som går ut på å gjenskape den samme settingen som i filmen, når det er mulig. Det vil også være oppgaver som går på å «rekonstruere» løsningene i form av en lys/lyd-plantegning. I tillegg til filmene vil det høre med stillbilder og lydsamples som kan styrke den lærende diskusjon både i gruppen mellom elevene og undervisningen styrt av læreren. Prosjektgruppe Filmprosjektet vil bli utviklet av Pål Karlsen fra Snöball Film AS (www.snoball.no), Ørjan Kvalvik fra Universal Sound AS (www.universalsound.no)) og filmfotograf Nils Petter Devold Midtun. Alle har mange års erfaring med praktisk filmproduksjon. Pål Karlsen er daglig leder og produsent i Snöball. Han er utdannet cand.philol. med hovedfag i fjernsyn fra Institutt for drama, film, teater ved Universitetet i Trondheim, med en allmennlærerutdanning i bunnen. Karlsen har produsert rundt 350 programmer og videoer innen ulike sjangere siden Av større prosjekter kan nevnes Floyd s Fjord Fiesta, en internasjonal serie med den engelske tv-kokken Keith Floyd, som Karlsen gjorde all research på og produserte gjennom alle produksjonsfasene. Han hadde manus og regi på vinnerne av beste undervisningsprogram på den norske video- og tv-festivalen Gullruten i 1997 og I 1998 vant filmen hans også pris for beste oppdragsfilm. Karlsen har også skrevet læreboka Levende bilder utgitt av GAN Aschehoug for Medier og kommunikasjon i videregående opplæring, boka er nå ute i versjon 3.0. Ørjan Kvalvik er daglig leder og produsent i Universal. Han er utdannet programingeniør fra Norsk Lydskole og har jobbet med filmlyd siden 1988 med alle slags prosjekter innen radio, film og fjernsyn. Ørjan har møtt og løst de aller fleste utfordringer innen lydopptak på alle slags budsjetter. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 8

19 S N Ø B A L L F I L M Nils Petter Devold Midtun er filmfotograf. Han er utdannet fra England. Det som er fint med Nils Petter er at han både kan jobbe alene med HDV på undervisningsfilm den ene dagen og som sjefsfotograf med 35mm film på reklamefilmer den neste. Han er meget bra på lyssetting og fikse studioløsninger. Han har gjort flere kinodokumentarer de siste årene: Blod og ære (Amanda for beste kinodokumentar); Prøvetid, Natural Born Star. Samordning med GAN Aschehoug og Mediana.no Dette filmprosjektet skal samordnes med utviklingen av andre læremidler til MK VG3 og Mediedesign VG3. Det er naturlig at faggruppene samordner sitt arbeid og legger opp til samme framdriftsplan. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 1 9

20 F R A M D R I F T S P L A N Framdriftsplan Som samarbeidspartnere trenger vi å bruke tid i oppstarten på høsten 2009 for å konseptualisere, konkretisere og samkjøre prosjektene mer detaljert. I dette arbeidet vil vi også inkludere lærere fra mange skoler. Målet vårt er å kunne tilby mye sentralt og nyttig lærestoff allerede fra skolestart høsten 2010 basert på det prioriterte behovet. Samtidig er det ikke realistisk at vi klarer å få alt ferdig så raskt. Den digitale nettressursen Første del ferdig til skolestart august 2010 og komplett utgave ferdig august Med komplett utgave mener vi det stoffet som trengs for å dekke alle læreplanmålene. Driftingsperioden vil vare fram til juli Bøkene til Medier og kommunikasjon VG3 Bøkene Tekstskaping, Bildeanalyse og fortellerteknikk og Lydproduksjoner vil være klare til skolestart høsten Bøkene til Mediedesign VG3 Siden det er så få elever på dette programområdet, vil vi prøve ut læremidlene underveis på alle skolene. Allerede i skoleåret 2009/2010 vil elevene kunne få stoff til utprøving fra boka Et kræsjkurs i kreativitet, men boka vil være ferdig først ved skolestart Boka Prosjektstyring, strategi og marked vil først være ferdig ved skolestart 2012, men også for denne gjelder det at alle elevene vil kunne utprøve i prosjektperioden. Vi vil med andre ord sørge for at elevene får mye av stoffet før det blir tilgjengelig i bokform. G A N A S C H E H O U G M E D I E S E N T E R E T H I B S N Ø B A L L F I L M S I D E 2 0

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MEDIER OG KOMMUNIKASJON Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2009/2010 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innføring av karriereperm i skolen. Bakgrunn og ansvar Entreprenørskap

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Prøveeksamen høst 2011

Prøveeksamen høst 2011 Prøveeksamen høst 2011 Tverrfaglig prøve MK2 Medier og kommunikasjon Forberedelsesdelen Forberedelsestid ca. 24 timer Utdeling mandag 14.november kl. 08:35 Hjelpemidler: Alle Informasjon Praktisk del Tirsdag

Detaljer

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Rådgiver Marte S. Karset 2011/2012 Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Kunnskapsløfte Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans) (fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Medie- og informasjonskunnskap. Gardermoen 26. mars 2012

Medie- og informasjonskunnskap. Gardermoen 26. mars 2012 Medie- og informasjonskunnskap Gardermoen 26. mars 2012 Dagens meny kl. 10.00-10.45 Mediefaget på NDLA nyhetsavis, fagressurs og verksted. v/ redaktør Ragna Marie Tørdal. Bli med på en guidet tur gjennom

Detaljer

MK VG1 SANDVIKA VGS 2012/2013

MK VG1 SANDVIKA VGS 2012/2013 MK VG1 SANDVIKA VGS 2012/2013 HVA ER MK-FAGENE? Brite Vegsund, Mediekommunikasjon: Programfaget dreier seg om kommunikasjonsmetoder og fortellerteknikker som kan brukes i formidling av budskap i ulike

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOALT UTABEIDET FAGPLAN FO Programfag til valg 8. - 10 TINN 1 Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Studieretning for medier og kommunikasjon Studieretningsfagene i grunnkurs medier og kommunikasjon Oslo, juli 2000 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2 Forord

Detaljer

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MEDIEGRAFIKERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MEDIEGRAFIKERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MEDIEGRAFIKERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Mediedesign Hovedområdet omfatter idéutvikling, komposisjon og design av ulike medieprodukter

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Design og håndverk, kommunikasjon, samferdsel, Studiespesialiserende med formgivingsfag Drammen 03.10.2012 Erik Kathrud Innledning Etter at Kunnskapsløftet

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Programfag til valg Karrieremappe

Programfag til valg Karrieremappe Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering

Detaljer

FORELDREMØTE 2MK HØSTEN 2015

FORELDREMØTE 2MK HØSTEN 2015 FORELDREMØTE 2MK HØSTEN 2015 Timeplan Timene er 45 minutters økter med to direkte overganger til neste time, og to 10 minutter pause. Hver dag har de en time pause midt på dagen. En halv time til lunsj,

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Valg av språkfag (2. fremmedspråk)

Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG. Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune

LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG. Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune skoleåret 2007/2008 Forord Programfag til valg er et fag som skal styrke det 13-årige skoleløpet, og legger opp til et

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer