Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Hadeland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Rudsødegården Ø 3 Referanse: Brandrud T. E., Bendiksen, E Naturverdier for lokalitet Rudsødegården Ø, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Hadeland NaRIN faktaark. NINA/BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Hadeland 2018 Kommune: Gran Inventør: TEB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 253 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag Det foreslåtte forvaltningsområdet består av flere, markerte, stedvis svært grunnlendte kalkrygger med mye kalkbarskog. Her er partier med urterik kalkfuruskog, kalkgranskog, lågurtfuruskog (alle tre rødlistet), samt lågurtgranskog. Stedvis danner disse typene tette mosaikker og overgangstyper mellom rik kalkskog og rik lågurtskog. Urterik, stedvis relativt åpen kalkfuruskog opptrer særlig i V, og her er det også en del mosaikker med (snerprørkvein-dominert) lågurtfuruskog. Kalkfuruskogen er dominert av lågurt-arter som teiebær, fingerstarr, blåveis, vikke-arter og nattfiol, men også med innslag av kalkarter som vårerteknapp og skogmarihånd. På den søndre kalkryggen er det også større partier med svært tørr, noe fattigere lågurtfuruskog, stedvis med betydelig lav-innslag. Lengre Ø-over er det mer grandominans, særlig i N-skråninger, med vekslinger mellom moserik kalkgranskog på grunnlendte partier og lågurtgranskog på dypere jordsmonn. Fragmenter av høgstaudegranskog og rik sumpgranskog opptrer i forsenkninger. Kalkgranskogen er av tørr, grunnlendt type med stedvis innslag av (grov) furu. Mellom de to kalkryggene med kjerneområder KO1, KO2 er det en forsenkning med sumpgranskog og høgstaudegranskog av varierende rikhet. Disse arealene er ikke nærmere undersøkt, og kan stedvis antagelig kvalifisere til rødlistede naturtyper. Området er dominert av noe eldre, ikke-flatehogd skog. Nesten alt er utfigurert som hogstklasse 4, men det er stedvis innslag av eldre til gammel furu. I V nærmest Rudsødegården er skogstrukturen stedvis ganske åpen, med tydelig preg av tidligere beiteskog-hagemark. Også andre partier, med relativt ung granskog og eldre overstandere av furu, kan indikere en tidligere, mer åpen beiteskog (med et opprinnelig større innslag av furu). Noen partier har ensaldret skog som delvis trolig er plantet, og i hvertfall kommet opp etter åpne hogster. Nylig (vinter 2017/2018 Stedvis forekommer endel granlæger (i hovedsak lite nedbrutt), særlig i sumpskogen mellom kalkryggene. Bekken gjennom sumpskogen er trolig noe kanalisert, uten at dette ser ut til å ha endret fuktighetsforholdene og skogtypen i større grad. Kalkfuruskogen har stedvis en artsrik flora, med kravfulle og tildels regionalt sjeldne arter som mattestarr, vårerteknapp og skogmarihånd. Det er ikke foretatt soppregistreringer i høst-soppsesongen her (området først kjent fra 2016), men i sommer-sesongen er det gjort flere funn av uventet slørsopp (Cortinarius inexspectatus EN) som kan sees på som en indikator-art på et rikt kalksopp-element. Dette er forøvrig en norsk ansvarsart, som har et nasjonalt-internasjonalt tyngdepunkt i kalkområdene over Ringerike-Hadeland-Toten. Kalkfuruskog og kalkgranskog er hotspothabitater med tetthet av rødlistede/truete, spesialiserte kalkbarskogsopper, og ut i fra kjennskap til forekomster av disse på tilsvarende lokaliteter i regionen, anslår vi at det er sannsynlig at Rudsødegården Ø huser over30 rødlistede kalksopper. Lokaliteten er dominert av godt utviklet kalkfuruskog og kalkgranskog, med et betydelig potensial for rødlistede/truete kalkbarskogsopper. Disse skogtypene er rødlistet, dessuten er kalkgranskog prioritert i Oppland, og gir en. Lokaliteten er i forhold til mange andre kalkskogs-lokaliteter i regionen lite påvirket av bestandskogbruket med åpne hogster og plantet granskog. Dette er en av de rikeste og største kalkskogene i Gran og på Hadeland (og en av svært få kalkfuruskoger i regionen), og vurderes således til 3 poeng (regional verdi). Nærmere artsregistreringer kan gi grunnlag for å heve denne verdien til 4 poeng Feltarbeid Området har vært gjenstand for ikke-prosjekt-tilknyttet feltarbeid sommer 2016 og 2017, der de to kalkryggene har vært gjennomgått (med vekt på den nordre). Sumpgranskogen i mellom ryggene er lite undersøkt (bør undersøkes nærmere mhp. rødlistede naturtyper og naturtyper med nasjonal forvaltningsinteresse). Det har også vært foretatt en felt-sjekk i Tidspunkt og værets betydning Området er ikke registrert i høst-soppsesongen, og det er behov for en nærmere kartlegging av de mange truete kalkbarskogsoppene som etter alt å dømme forekommer er. Utvelgelse og undersøkelsesområde Det foreslåtte forvaltningsområdet er utvalgt av NINA ifm. Miljødirektorat-prosjektet Sammenstilling av kunnskap om kalkskog på Hadeland.

2 Tidligere undersøkelser I forhold til topografi (markerte kalkrygger) og vegetasjon (stedvis frodig kalkvegetasjon) er det bemerkelsesverdig at dette området har falt utenfor alle miljøregistreringer (Naturtype-registrering, MiS, systematiske kalksopp-registreringer) fram til Området ble først besøkt juni 2016, akkurat forseint til å komme med i de oppdaterte naturtype- og MiS-registrere for Hadeland. Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet utgjøres av to markert Ø-V-gående, ordoviciske kalkrygger med forsenking i mellom som strekker seg fra vegen ved Rudsødegården og østover omtrent til Torgersrud, helt SV i Gran kommune. Naturgrunnlag Topografi Se over. Geologi Se over. Klima Ingen spesielle forhold. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er stor, med tørre kalkrygger og fuktig sumpskog, samt flatlendte til brattlendte partier Vegetasjon og treslagsfordeling Det foreslåtte forvaltningsområdet består av mosaikker mellom urterik kalkfuruskog, kalkgranskog, lågurtfuruskog, samt lågurtgranskog (NiN 2.0: bærlyng-kalklågurtskog T4-8 med dominans av furu; bærlyng-kalklågurtskog T4-4, samt noe kalklågurtskog T4-4 med dominans av gran; bærlyng-lågurtskog T4-7 med dominans av furu; lågurtskog T4-3 med dominans av gran). Alle de tre førstnevnte typene er rødlistet (lågurt-lyngfurukalkskog NT, lågurtgrankalkskog VU og lågurt-lyngfuruskog NT). Innslaget av urterik, stedvis relativt åpen kalkfuruskog er størst i V, og her er det også en del mosaikker med (snerprørkvein-dominert) lågurtfuruskog. Kalkfuruskogen er dominert av lågurt-arter som teiebær, fingerstarr, blåveis, vikke-arter og nattfiol, men også med innslag av kalkarter som vårerteknapp og skogmarihånd. Lengre Ø-over er det mer grandominans, med vekslinger mellom moserik kalkgranskog på grunnlendte partier og lågurtgranskog på dypere jordsmonn. Fragmenter av høgstaudegranskog opptrer i forsenkninger. Kalkgranskogen er av tørr, grunnlendt type med stedvis innslag av (grov) furu. Mellom de to kalkryggene med kjerneområder KO1, KO2 er det en forsenkning med sumpgranskog og høgstaudegranskog av varierende rikhet. Disse arealene er ikke nærmere undersøkt, og kan stedvis kvalifisere til rødlistede naturtyper. Skogstruktur og påvirkning Området er dominert av noe eldre, ikke-flatehogd skog. Nesten alt er utfigurert som hogstklasse 4, men det er stedvis innslag av eldre til gammel furu. I V nærmest Rudsødegården er skogstrukturen stedvis ganske åpen, med tydelig preg av tidligere beiteskog-hagemark. Også strukturen lengre Ø og SØ, med stedvis relativt ung granskog og eldre overstandere av furu, kan indikere en tidligere, mer åpen beiteskog (med et opprinnelig større innslag av furu). Noen partier har ensaldret skog som delvis trolig er plantet, og i hvertfall kommet opp etter åpne hogster. Stedvis forekommer endel granlæger (i hovedsak lite nedbrutt), særlig i sumpskogen mellom kalkryggene. Bekken gjennom sumpskogen er trolig noe kanalisert, uten at dette ser ut til å ha endret fuktighetsforholdene og skogtypen i større grad. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rudsødegården Ø. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rudsødegården Ø Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 og 2017 av Tor Erik Brandrud, NINA. Lokalitetsbeskrivelse er lagt inn i Naturbasen i april 2018 i forbindelse med prosjekt Sammenstilling av kunnskap om kalkskog på Hadeland. Nyregistrert lokalitet. Angivelse av rødliste arter følger 2015-utgaven av rødlista. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en markert Ø-V-gående, ordovicisk kalkrygg som strekker seg fra vegen ved Rudsødegården og østover omtrent til Torgersrud, helt SV i Gran kommune. Det er også inkludert partier av en mindre rygg på N-siden

3 av vegen forbi Rudsødegården. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av mosaikker mellom urterik kalkfuruskog, kalkgranskog, lågurtfuruskog, samt lågurtgranskog (NiN 2.0: bærlyng-kalklågurtskog T4-8 med dominans av furu; bærlyng-kalklågurtskog og kalklågurtskog T4-4 og T4-8 med dominans av gran; bærlyng-lågurtskog T4-7 med dominans av furu, og lågurtskog T4-3 med dominans av gran). Alle de tre førstnevnte typene er rødlistet (lågurt-lyngfurukalkskog NT, lågurtgrankalkskog VU og lågurt-lyngfuruskog NT). Den best utviklede, rikeste kalkbarskogen opptrer der det er (svært) grunnlendt, stedvis med kalkstein i dagen. Noen ganger med karst-former i overflaten på kalksteinen (små groper og striper). Innslag av urterik, stedvis relativt åpen kalkfuruskog forekommer først og fremst i V, og her er det også en del mosaikker med (snerprørkvein-dominert) lågurtfuruskog. Kalkfuruskogen er dominert av lågurt-arter som teiebær, fingerstarr, blåveis, vikke-arter og nattfiol, men også med innslag av kalkarter som vårerteknapp og skogmarihånd. Flere steder er det en svak, sesongfuktig påvirkning. Lengre Ø-over er det mer grandominans, med vekslinger mellom moserik kalkgranskog på grunnlendte partier og lågurtgranskog på dypere jordsmonn. Fragmenter av høgstaudegranskog opptrer i forsenkninger. Kalkgranskogen er av tørr, grunnlendt type med stedvis innslag av (grov) furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er av varierende alder. Nesten alt er utfigurert som hogstklasse 4, men det er stedvis innslag av eldre til gammel furu. I V nærmest Rudsødegården er skogstrukturen stedvis ganske åpen, med tydelig preg av tidligere beiteskog-hagemark. Det er også partier med relativt ung granskog og eldre overstandere av furu, som kan indikere en tidligere, mer åpen beiteskog (med større innslag av furu). Noen partier i den Ø-re delen har ensaldret skog som delvis trolig er plantet, og i hvertfall kommet opp etter åpne hogster. Helt nylig (vinter ) er den Ø-re tredjedelen av lokaliteten avvirket, i hovedsak som en lukket hogst, der furua i det alt vesentligste er satt igjen. Men de N-vendte, grandominerte liene mot bekken er flatehogd, og det er her ikke satt igjen kantsone mot bekk. Artsmangfold: Lokaliteten huser stedvis en artsrik flora, typisk for kalkfuruskog i området, med sjeldnere og kravfulle arter som mattestarr, furuvintergrønn, fagerklokke, vårerteknapp, rikelig med blåveis, samt orkideer som nattfiol og skogmarihånd. Fungaen av kalksopper er ikke undersøkt her i høst-soppsesongen (området ble kjent først i 2016), men uventet slørsopp (Cortinarius inexspectatus EN; opptrer i juni) er registrert langs ryggen i den østlige delen (forekomst nå avvirket). Dette er en norsk ansvarsart, med tyngdepunkt Ringerike-Hadeland-Toten. Kalkfuruskog og kalkgranskog er hotspot-habitater med en tetthet av rødlistede/truetete kalkbarskogsopper, og her er habitat-kvalitetene for dette elementet svært godt utviklet. Ut i fra erfare med andre, slike forekomster i Gran, anslås lokaliteten i virkeligheten å huse over25 rødlistede kalksopper. Fremmede arter: Rødhyll er observert i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en del av et nettverk av rike, svært verdifulle kalkgranskoger langs kalkryggene på Hadeland. Elementene av urterik kalkfuruskog er mer unik for regionen, men finnes innslag av dette innenfor Lysen NR, Gran. Verdivurdering: Lokaliteten er dominert av godt utviklet kalkfuruskog og kalkgranskog, med et betydelig potensial for rødlistede/truete kalkbarskogsopper. Lokaliteten er i forhold til mange andre kalkskogs-lokaliteter i regionen lite påvirket av bestandskogbruket med åpne hogster (med unntak av en ny hogst i Ø 2017/2018). Dette er en av de rikeste, best utviklede og største kalkskogene i Gran og på Hadeland, og vurderes til en A-verdi. Skjøtsel og hensyn: I egenskap av en større, intakt kalkbarskog, er det ønskelig med kun svært begrenset og svært skånsom hogst i dette området. For de ensaldrete bestandene i Ø, kan det for å unngå utskygging av kravfulle arter og for å etablere en mer naturlig bestandsstruktur være ønskelig med en viss skjøtsel/restaurering i form av tynning/avstandsregulering. Noe avvirking i form av skånsom lukket hogst (kalkskogshogst) kan trolig være biologisk akseptabelt i området, men da ønskelig at man fjerner/brenner hogstavfall for å unngå opphopning av organisk materiale i det tynne kalkjordsmonnet. Deler av avvirkn 2017/2018 i den Ø-re delen er slik lukket hogst (gjensetting av furu), mens andre deler er flatehogd. 2 Rudsødegården SØ Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Tor Erik Brandrud, NINA. Lokalitetsbeskrivelse er lagt inn i Naturbasen i april 2018 i forbindelse med prosjekt Sammenstilling av kunnskap om kalkskog på Hadeland. Nyregistrert lokalitet. Rødlistearter er angitt etter 2015-utgaven av rødlista. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en markert Ø-V-gående, ordovicisk kalkrygg som strekker seg fra vegen til Rudsødegården og østover mot Torgersrud, helt SV i Gran kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av mosaikker mellom kalkgranskog (NiN 2.0 bærlyng-kalklågurtskog T4-8 og noe kalklågurtskog T4-4; med dominans av gran; rødlistet som lågurt-grankalkskog VU) og lågurtgranskog (NiN 2.0: lågurtskog T4-3, og noe svak lågurtskog T4-2; med dominans av gran). Kalkgranskogen er av moserik type, med artsfattig vegetasjon, men med innslag av kravfulle arter som vårerteknapp, mattestarr og blåveis. Kalkgranskogen opptrer i mosaikk med lågurtgranskog, og forekommer der de er mest grunnlendt, med mer eller mindre bare et moselag over kalksteinen, dvs. langs selve ryggen og der små tverrdaler bryter igjennom ryggen, samt i brattskråninger mot N og mot V mot veien. Det er gjerne et innslag av furu. Der det er litt tykkere jordsmonn finner vi overgangstyper mot lågurtgranskog, eller mosaikker, der kalkgranskogen opptrer på de minst humifiserte partiene, mens lågurtgranskogen rår der det er tykkere humus og gjerne innslag av blåbærlyng. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er av varierende alder. Nesten alt er utfigurert som hogstklasse 4, men det er stedvis innslag av eldre til gammel furu, noe som indikeres som spor av gammel beiteskog, der en generasjon med yngre gran har kommet opp etter opphørt hevd. En del partier har ensaldret skog som delvis trolig er plantet, og i hvertfall kommet opp etter åpne hogster. Artsmangfold: Den moserike, relativt tette kalkgranskogen har normalt ikke en artsrik flora, men enkelte kravfulle arter inngår, bl.a. den sjeldnere mattestarr, samt vårerteknapp. Fungaen av kalksopper er ikke undersøkt her i høst-soppsesongen (området ble kjent først i ), men uventet slørsopp (Cortinarius inexspectatus EN) som danner fruktlegemer i første halvdel av juni, er registrert langs ryggen ved en tverrdal. Dette er en norsk ansvarsart, med tyngdepunkt Ringerike-Hadeland-Toten. Kalkgranskog er hotspot-habitat med en tetthet av rødlistede/truetete kalkbarskogsopper, og ut i fra erfare med andre, slike forekomster i Gran, anslås lokaliteten i virkeligheten å huse over20 rødlistede kalksopper (bør kartlegges nærmere). Fremmede arter: Ingen observert, men rødhyll forekommer trolig i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en del av et nettverk av rike, svært verdifulle kalkgranskoger langs kalkryggene på Hadeland. Verdivurdering: Lokaliteten representerer en intakt kalkrygg med stedvis godt utviklet kalkgranskog, med et betydelig potensial for rødlistede/truete kalkbarskogsopper. Lokaliteten er i forhold til mange andre kalkskogs-lokaliteter i regionen lite påvirket av bestandskogbruket med åpne hogster. Lokaliteten vurderes foreløpig til en (svak) A-verdi, men biomangfold-verdiene her bør dokumenteres nærmere.

4 Skjøtsel og hensyn: I egenskap av en større, intakt kalkbarskog, er det ønskelig med kun svært begrenset og svært skånsom hogst i dette området. For de mest ensaldrete, tette bestandene, kan det for å unngå utskygging av kravfulle arter og for å etablere en mer naturlig bestandsstruktur være ønskelig med en viss skjøtsel/restaurering i form av tynning/avstandsregulering. Noe avvirking i form av skånsom lukket hogst (kalkskogshogst) kan trolig være biologisk akseptabelt i området, men da ønskelig at man fjerner/brenner hogstavfall for å unngå opphopning av organisk materiale i det tynne kalkjordsmonnet Artsmangfold Det foreslåtte forvaltningsområdet har, særlig i tilknytning til kalkfuruskogen, en artsrik flora, med kravfulle og tildels regionalt sjeldne arter som mattestarr, vårerteknapp og skogmarihånd. Det er ikke foretatt soppregistreringer i høst-soppsesongen her (området først kjent fra 2016), men i sommer-sesongen er det gjort flere funn av uventet slørsopp (Cortinarius inexspectatus EN) som kan sees på som en indikator-art på et rikt kalksopp-element. Dette er forøvrig en norsk ansvarsart, som har et nasjonalt-internasjonalt tyngdepunkt i kalkområdene over Ringerike-Hadeland-Toten. Kalkfuruskog og kalkgranskog er hotspothabitater med tetthet av rødlistede/truete, spesialiserte kalkbarskogsopper, og ut i fra kjennskap til forekomster av disse på tilsvarende lokaliteter i regionen (f.eks. kalkbarskogen ved Jøvika-Tønnerudtangen), anslår vi at det er sannsynlig at Rudsødegården Ø huser over30 rødlistede kalksopper. Her finnes trolig også enkelte rødlistede, vedboende sopper som rosenkjuke som nå er etablert på granlæger i kalkskog flere steder langs Randsfjorden. De få, eksponerte, nordvendte kalkbergene som finnes, har også et potensiale for sjeldne/rødlistede kalkmoser, - partier med relativt åpen, urterik kalkfuruskog muligens også for sjeldnere, varmekjære insektsarter. Tabell: Artsfunn i Rudsødegården Ø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Cortinarius inexspectatus uventet slørsopp EN Avgrensing og arrondering Det foreslåtte forvaltningsområdet er avgrenset av to markerte kalkrygger, fra veien til Rudsødegården i V, mot Torgersrud i Ø, mot Ø-V-gående, vei i N, og mot forsenking nær fv 14 Vøien-Raknerud-Vien-GrymyrS. Arronder vurderes som god; fanger opp et landskapselement (to nærliggende kalkrygger m/ forsenking), og avgrenser disse mot bl.a. to veier. Andre inngrep Det går en vei til Torgersrud langs S-kanten av den nordre kalkryggen. I den vestlige delen, langs veien ligger det en gammel, ubebodd plass. Vurdering og verdisetting Lokaliteten er dominert av godt utviklet kalkfuruskog og kalkgranskog, med et betydelig potensial for rødlistede/truete kalkbarskogsopper. Disse skogtypene er rødlistet, kalkgranskog er prioritert i Oppland, og gir en. Lokaliteten er i forhold til mange andre kalkskogs-lokaliteter i regionen lite påvirket av bestandskogbruket med åpne hogster og plantet granskog. Dette er en av de rikeste og største kalkskogene i Gran og på Hadeland (og en av svært få kalkfuruskoger i regionen), og vurderes således til 3 poeng (regional verdi). Nærmere artsregistreringer kan gi grunnlag for å heve denne verdien til 4 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rudsødegården Ø. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Rudsødegården Ø 2 Rudsødegården SØ Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * 0 * * * *** ** *** *** - *** *** * 0 * 0 * ** * *** *** - *** *** * 0 * 0 * *** ** *** *** ** *** 3 Samlet verdi

5 Mangeloppfyllelse Den truete skogtypen kalkgranskog og den nær truete kalkfuruskogen dekker en god del av lokaliteten/forvaltningsområdet (to større kjerneområder). Pr. i dag er omtrent 30-40% av arealet av kjente forekomster av disse typene fanget opp i verneområder (nasjonalt og i Oppland; Framstad mf. 2017). Det er gjort vurderinger som tilsier at ca. halvparten av de totale kalkbarskogene er kjente/kartlagte pr. i dag (noe mindre på kalkgranskog), og vernekn anslås å ligge på 15% av det totale arealet, trolig omkring 10% av det totale antall lokaliteter. Oppland (som har mange kalkgranskoger, ikke minst i Hadeland-Toten-området) vurderes å ha et stort udekket vernebehov, særlig for kalkgranskog (men også for kalkfuruskog, som er svært sjelden på Hadeland). Lokaliteten Rudsødegården Ø bidrar således til. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Rudsødegården Ø. Naturtype - fylkesvis ansvar: Høy Internasjonale ansvarstyper: Ikke aktuell Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Høy Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Høy Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ikke aktuell Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Høy Figur: Blå sirkel angir området Rudsødegården Ø sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * * * * * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

6 Rudsødegården Ø (Gran, Oppland) Areal 253 daa, poeng Rudsøgarden Sammenstilling av kalkskog på Hadeland 2018 Mjørenga Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Målestokk 1:6 648 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE mN

7 Bilder fra området Rudsødegården Ø KO1. Urterik kalkfuruskog. Foto: Tor Erik Brandrud KO1. Grunnlendt, mosedominert kalkgranskog. Eksponert kalkstein med karstformer. Foto: Tor Erik Brandrud KO1. Relativt åpen, noe hagemarkspreget kalkfuruskog. Foto: Tor Erik Brandrud KO1. Uventet slørsopp (Cortinarius inexspectatus EN); truet art med klart tyngdepunkt på Hadeland-Ringerike. Denne forekomsten er nå flatehogd. Foto: Tor Erik Brandrud