Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Oppland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Spersrud 3 Referanse: Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Spersrud, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Oppland NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Oppland 2017 Kommune: Østre Toten Inventør: TEB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 526 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Forvaltningsområdet Spersrud består av et småkupert kalkstein-skifer-landskap som særlig i nedre deler har en del ravinerte skiferskråninger/småkløfter. Området er dominert av lågurtgranskog, i hovedsak som noe yngre, ensaldret, trolig mye plantet skog i hogstklasse 4. Kalkgranskog opptrer i en relativt fattig, moserik utforming, mer eller mindre som mosaikker med lågurtgranskog. Potensialet for rødlistede kalksopper vurderes her som realtivt lite. Denne kalkgranskogen opptrer delvis i tilknytning til skifer-ravinene nederst mot NØ (med delvis gammelskog, mer eller mindre i oppløsningsfasen), men også i den vestre delen (med noe eldre skog med spor av gammel beiteskog, bl.a. med overstandere av eldre, grovvokst furu). Langs ravinert bekkedal helt i Ø opptrer også rik, kildepreget sumpskog med utpostforekomster av ask og svartor. Moserik kalkgranskog rike på kalkbarskogsopper er relativt vanlig og karakteristisk for kalkrygg-landskapet over Hadeland-Toten, men det er vernet ytterst lite kalkgranskog på Toten, og kalkgranskog vurderes å ha et stort udekket vernebehov i Oppland som helhet. Lokaliteten vurderes å bidra med for den truete naturtypen kalkgranskog. Samlet sett scorer området t på (i)større, intakt, lavereliggende rikområde, (ii) forekomst av truet naturtype (kalkgranskog) i sjelden utforming (kalkskifer-raviner), (iii) rike utpost-lokaliteter med ask og svartor, og (vi) (kalkgranskog). Til tross for relativt stor hogstpåvirkning, vurderes området samlet til 3 poeng (regional verdi). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Tor Erik Brandrud Det meste av registreringsområdet ble grundig gjennomgått, bortsett fra bekkedalen med rik sumpskog med ask og svartor helt i Ø (Hanastad nord), som er undersøkt to ganger tidligere (sist ved Ulrika Jansson, Biofokus i 2012). Tidspunkt og værets betydning Skyet oppholdsvær. Tidspunktet var greit ift. vegetasjonsregistreringer, men soppsesongen var på hell i området på denne tiden. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet var utvalgt av Fylkesmannen i Oppland, som ledd i Miljødirektoratets Kalkskogsregistreringer i Oppland (Området er i oppdraget ved en feil kalt Sperstad, ikke Spersrud.) Tidligere undersøkelser Området er tidligere naturtype-registrert i 2005 (G. Gaarder, Miljøfaglig utredning; to lokaliteter), med en supplerende registrering/kvalitetssikring av rik sumpskogs-lokalitet Hanastad nord av Ulrika Jansson, Biofokus i Det er tidligere utfigurert én MiS-nøkkelbiotop her (KO 2). Beliggenhet Orådet ligger i de nedre liene mot Mjøsa mellom Kapp og Totenvika. Naturgrunnlag Topografi Området er småkupert, til i nedre del sterkt kupert med ravinepregete, små bekkedaler som er skåret ned i løse kalkskifer-bergarter. Geologi Berggrunnen består av kalkstein og leirskifer. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Lokaliteten i boreonemoral sone, på grensen til sørboreal

2 Klima Ingen spesielle lokalklimatiske forhold. Økologisk variasjon Den topografiske variasjonen er moderat til relativt stor i nedre og østre deler med raviner. Den vegetasjonsmessige variasjonen er også moderat, med mest rike, tørre til relativt fuktige naturtyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Forvaltningsområdet består i hovedsak av lågurtgranskog. Dessuten forekommer tre rikere partier som skiller seg ut med ere naturverdier; to arealer med kalkgranskog (KO 1 og KO2) samt en ravine/bekkedal med rik sump og kildekog med elementer av rik ask-svartorsumpskog (naturtype-lokalitet Hanastad nord; her ikke endret, og dermed ikke (ny)beskrevet som kjerneområde). Kjerneområde 1 (Tannberg nordvest) består av mosaikker mellom moserik kalkgranskog (NiN 2.0: kalklågurtskog og kalklynglågurtskog med dominans av gran; i naturtype-rødliste 2011: lågurtgrankalkskog VU) og rik lågurtgranskog. Utform her er preget av artsfattig karplantevegetasjon uten reine kalkarter (dog rikelig med kravfulle arter som blåveis), og partier her defineres som kalkgranskog på grunnlag av topografi (grunnlendt; helt grunt jordlag ned til kalkstein; eksponerte skiferbenker bl.a. langs sti), samt forekomst av enkelte kalkbarskogsarter. Grunnlendte områder og kalkskogspreget er mest markert i V, omkring kolle og forsenkning. På flatene i N er det(svak) kalkgranskog med innslag av furu, stedvis med et preg av kalkfuruskog/lågurtfuruskog (preg av tidlige beiteskog. Det er en veldig diffus overgang mot reinere, fattigere lågurtgranskog omkring, Kjerneområde 2 (Spersrud S) består som foregående av mosaikker mellom moserik kalkgranskog og rik lågurtgranskog, - her karakterisert av et ravinert kalk)skifer-landskap med en svak sentral forsenking, og små-raviner som stråler ut fra denne, samt en bekkeravine i V. Her er mosedekte skiferskråninger/raviner, med stedvis eksponert skifergrus og bergknauser. Den sentrale forsenk er preget av frisk lågurtgranskog og fragmenter av høgsteudegranskog (bl.a med en del hestehov). I og omkring forsenkn er det eldre skog med en del granlæger (MiS-nøkkelbiotop med konsentrasjon av liggende dødved). Bekkeravinen som såvidt er inkludert i KO2, er betydelig hogstpåvirket videre oppstrøms for KO2. Her kan det nok stedvis også være fragmenter av kalkgranskog. Naturtype-lokaliteten Hanastad nord er en ravinert bekkedal med rik, kildepreget sumpskog, i hovedsak som gråor-heggeskog, men også elementer av varmekjær kilde-edellauvskog med en del svartor og ask, som her opptrer på ekstreme utpost-lokaliteter. Skogstruktur og påvirkning Forvaltningsområdet er dominert av noe yngre, ensaldret, plantet skog i hogstklasse 4 (mye trolig omkring år gammel). I V (innenfor KO1) forekommer en del eldre skog med innslag av enkelte grovere, gamle furutrær. Dette partiet virker å ha bevart elementer fra den gamle, mer åpne beiteskogen som trolig rådde grunnen her for år siden. I Ø-NØ er det også et parti med eldre (gran)skog, som nå nærmest er i oppløsningsfasen, med en konsentrasjon av granlæger. Det forekommer flere skogsbilveger som går gjennom området. I V er det langs vegen et nytt, større hogstfelt, dessuten en velteplass/avfallsplass, med hensatt, gammel landbruksredskap. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Spersrud. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tannberg NV Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 45,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Tor Erik Brandrud, NINA i forbindelse med prosjekt Kalkskog i Oppland på oppdrag fra Miljødirektoratet. Tidligere registrert av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Endret lokalitet: Tannberg NV BN , lagt inn av G. Gaarder Grensene er betydelig endret (utvidet), og tidligere kort beskrivelse er supplert. Ny lokalitetsbeskrivelse er lagt inn i mars 2018 av T.E. Brandrud. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i det ravierte kalkskifer-landskapet ned mot Mjøsa i Kapp-Totenvika-området. Lokaliteten er omkranset av åker i N, og fattigere (yngre) lågurtskog, hogstfelt og tømmervelteplass/avfallsplass ellers. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av mosaikker mellom moserik kalkgranskog (NiN 2.0: kalklågurtskog og kalklynglågurtskog med dominans av gran; i naturtype-rødliste 2011: lågurtgrankalkskog VU) og rik lågurtgranskog. Utform her er preget av artsfattig karplantevegetasjon uten reine kalkarter (dog rikelig med kravfulle arter som blåveis), og partier her defineres som kalkgranskog på grunnlag av topografi (grunnlendt; helt grunt jordlag ned til kalkstein; eksponerte skiferbenker bl.a. langs sti), samt forekomst av enkelte kalkbarskogsarter. Grunnlendte områder og kalkskogspreget er mest markert i V, omkring kolle og forsenkning. På flatene i N er det(svak) kalkgranskog med innslag av furu, stedvis med et preg av kalkfuruskog/lågurtfuruskog. Det er en veldig diffus overgang mot reinere, fattigere lågurtgranskog omkring, og avgrensn er grov og skjønnsmessig, der topografi og potensial for kalkarter er vektlagt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er av noe vekslende alder, dels gammel, hogstmoden skog inkludert noen grovere, eldre furuer (trolig trekk av gammel beiteskog) i V-NV (noen få læger), og dels noe eldre, ensaldret, trolig plantet produksjonsskog (hkl IV) i Ø-SØ omkring traktorvei. Artsmangfold: Det ble registrert en artsrik (mykorrhiza) soppflora (funga) i 2017, men rødlistede kalkbarskogsopper. Men pga. seint

3 registreringstidspunkt (26.10) vurderes likevel lokaliteten å ha et visst potensial for slike, og lokaliteten vurderes i virkeligheten å huse over5 rødlistede sopparter. Det ble registrert flere forekomster av jordstjerner (Geastrum; kalkindikatorer) i Fremmede arter: Ingen arter observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer etpar andre (større) kalkgranskogslokaliteter i liene ned mot Mjøsa (Kile NR, Balke). Verdivurdering: Lokaliteten ineholder elementer (mosaikker) med den truete skogtypen kalkgranskog, men typen opptrer her i en fattig utforming, på grensen mot rik lågurtgranskog, og innslaget av rødlistede kalkbarskogsopper virker her også å være beskjedent. Hogstpåvirkn er varierende, og deler har eldre skog med trolig visst preg av tidligere tiders beiteskog. Samlet sett gis lokaliteten på denne bakgrunn en B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Av hensyn til miljøverdier, kan det være ønskelig med en tynningshogst av den relativt tette, ensaldrete skogen av hkl 4 (hogst med fjerning av kvist og topp for å unngå opphopning av organisk materiale som er uheldig for kalkartene). Det kan også være ønskelig med noe uttak av gran i den eldre skogen, for å gi et mer åpent preg i tråd med tidligere beiteskog. Hvis lokaliteten forvaltes som MiS-nøkkelbiotop, bør den trolig kunne være gjenstand for en skånsom, lukket hogst (kalkskogshogst). 2 Spersrud S Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 12,1daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Tor Erik Brandrud, NINA i forbindelse med prosjekt Kalkskog i Oppland på oppdrag fra Miljødirektoratet. Ny lokalitet. Store deler av lokaliteten er tidligere registrert som en MiS nøkkelbiotop. Lokalitetsbeskrivelsen er lagt inn i mars 2018 av T.E. Brandrud. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i det ravinerte kalkskifer-landskapet ned mot Mjøsa mellom Kapp og Totenvika. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Lokaliteten består av mosaikker mellom moserik kalkgranskog (NiN 2.0: kalklågurtskog og kalklynglågurtskog med dominans av gran; i naturtype-rødliste 2011: lågurtgrankalkskog VU) og rik lågurtgranskog. Utform her er preget av artsfattig karplantevegetasjon uten reine kalkarter (dog rikelig med kravfulle arter som blåveis), og partier her defineres som kalkgranskog på grunnlag av topografi (grunnlendt til stedvis helt eksponert kalkskifergrus), samt potensial for enkelte kalkbarskogsarter. Lokaliteten er karakterisert av et ravinert (kalk)skifer-landskap med en svak sentral forsenking, og små-raviner som stråler ut fra denne. I V er inkludert begge sider av en bekkeravine, selvom skogen er er yngre og plantet. Her er mosedekte skiferskråninger, med stedvis eksponert skifergrus, en og trang ravine med små, eksponerte bergknauser. Den sentrale forsenk er preget av frisk lågurtgranskog og fragmenter av høgsteudegranskog (bl.a med en del hestehov). I og omkring forsenkn er det eldre skog med en del granlæger (MiS-nøkkelbiotop med konsentrasjon av liggende dødved). Det er en veldig diffus overgang mot reinere, fattigere lågurtgranskog omkring disse ravinerte, grunnlendte-eksponerte skiferskråne, og avgrensn er grov og skjønnsmessig, der topografi og funn av kalkarter er vektlagt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre med en del dødved (granlæger) i sentrale deler, med yngre, ensaldret, plantet skog omkring bekkeravine i V. Artsmangfold: Det ble registrert en artsrik mykorrhiza soppflora (funga) i 2017, men rødlistede kalkbarskogsopper. Men pga. seint registreringstidspunkt (26.10.), ble ikke toppen av soppsesongen fanget opp, og lokaliteten vurderes i virkeligheten å huse over5(-10) rødlistede kalksopper (jfr. nærliggende, tilsvarende kalkskiferraviner på Kile NR og Balke som huser en rekke slike rødlistearter; fungaen bør undersøkes nærmere). Fremmede arter: Ingen arter observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer enkelte andre (større) lokaliteter med kalkgranskog kalkskiferlandskapet ned mot Mjøsa her Kile NR, Balke). Verdivurdering: Lokaliteten inneholder elementer (mosaikker) med den truete skogtypen kalkgranskog, men typen opptrer her i en fattig utforming, på grensen mot rik lågurtgranskog, og potensialet for rødlistede kalkbarskogsopper vurderes også som relativt beskjedent. Forekomst av gammelskog, med konsentrasjon av granlæger trekker noe opp, likeledes det faktum at slike ravinerte kalkskiferskråninger er et ytterst sjeldent fenomen som er typisk for området Kapp-Totenvika (finnes knapt ellers). Samlet sett gis lokaliteten på denne bakgrunn en B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Av hensyn til miljøverdier, kan det være ønskelig med en tynningshogst av den relativt tette, ensaldrete skogen i V (hogst med fjerning av kvist og topp for å unngå opphopning av organisk materiale som er uheldig for kalkartene). Forøvrig bør miljøverdiene forvaltes urørt her, i tråd med forvaltning for MiS-nøkkelbiotop med liggende dødved-figur. Artsmangfold Den moserike kalkgranskogen er relativt fattig på karplanter, og det er ikke registrert utpreget kalkarter her, men en del kravfulle arter (mye blåveis). I en bekkedal med rik sumpskog er det registrert utpost-forekomster av edellauvtrærne ask (VU) og svartor. Kalkgranskogen er relativt svakt utviklet her, og vurderes å ha et relativt lite potensiale for rødlistede kalkbarskogsopper. Lokaliteten huser trolig over 5 slike (kun registrert seint i soppsesongen; av kalkkrevende arter kun registrert etpar forekomster av jordstjerner; fungaen bør kartlegges nærmere). Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet er relativt godt arrondert (stort sett omkranset av dyrket mark), og representerer faglig sett det viktigste området mhp. rikhet og hogstpåvirkning. Vårt forslag til forvaltningsområde følger derfor undersøkelsesområdet. Et nytt hogstfelt langs skogsbilveg i den vestre delen, kunne ha vært tatt ut, men dette ville medført en dårligere arrondering,og det er derfor beholdt. Området omfatter nesten hele det skogdekte arealet mellom Nettum og Spersrud, men partier med yngre hogstklasser med plantet skog helt i N og i Ø er holdt utenfor.

4 Vurdering og verdisetting Spersrud utgjør et av de større, sammenhengende, intakte, rikere, lavereliggende barskogsområdene på Østre Toten. Her er også flere forekomster av den truete naturtypen kalkgranskog, selvom disse er nokså svakt utformet som overgangstype/mosaikker mot rik lågurtgranskog (og med lavt potensiale for rødlistede kalkbarskogsarter). Her opptrer også spesielle kalkskifer-raviner med kalkgranskog, et utforming som er tilnærmet unik for Østre Toten. I begge kjerneområdene med kalkgranskog er det en del eldre skog, inkludert en del dødved. Videre forekommer verdifulle, rike utpost-lokaliteter av ask (VU) og svartor. Den truete skogtypen kalkgranskog har ett av sine viktigste områder over Hadeland-Toten, men har lav vernedekning, særlig på Toten (der kun ett område med et lite innslag av denne typen er vernet; Kile NR). Lokaliteten vurderes derfor å ha en. Samlet sett scorer området t på (i)større, intakt, lavereliggende rikområde, (ii) forekomst av truet naturtype (kalkgranskog) i sjelden utforming (skifer-raviner), (iii) rike utposter av ask og svartor, og (vi) (kalkgranskog). Til tross for relativt stor hogstpåvirkning, vurderes området samlet til 3 poeng (regional verdi). Sett i regional sammenheng, vurderes området et hakk lavere enn de andre, kartlagte kalkbarskogsområdene på Toten. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Spersrud. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Tannberg NV ** * 0 * 0 0 * ** ** *** ** - ** 2 Spersrud S *** ** 0 * 0 0 * *** * *** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** * 0 * 0 0 ** ** ** *** ** ** ** 3 Mangeloppfyllelse Den truete skogtypen kalkgranskog dekker (som mosaikker med lågurtgranskog) en ganske stor del av lokaliteten/forvaltningsområdet (to kjerneområder,tilsammen ca. 57 daa.). Pr. i dag er omtrent 40% av arealet av kjente forekomster av denne typen fanget opp i verneområder (nasjonalt og i Oppland; Framstad m.f. 2017). Det er gjort vurderinger som tilsier at mindre enn halvparten av de totale kalkgranskogene er kjente/kartlagte pr. i dag, og vernekn anslås å ligge på 15% av det totale arealet, trolig omkring 10% av det totale antall lokaliteter. Oppland (som har mange kalkgranskoger, ikke minst i Hadeland-Toten-området) vurderes å ha et stort udekket vernebehov for kalkgranskog, og dette gjelder særlig Toten-området (kun én lokalitet med kalkgranskog er vernet på Toten). Lokaliteten Spersrud bidrar således til. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Spersrud. Naturtype - fylkesvis ansvar: Høy Internasjonale ansvarstyper: Ikke aktuell Restaureringsarealer: Høy Artsmangfold: Høy Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Høy Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ikke aktuell Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Høy

5 Figur: Blå sirkel angir området Spersrud sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

6 Spersrud (Østre Toten, Oppland) Areal 526 daa, poeng 3 Froknestad Ørud 6730 Austad Nettum Spersrud Nettum Fårlund Tannberg Fårlund Buskebakke Ha Klavast mN Bilitt Naturfaglige registreringer av kalkskog 2017 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning R0Pri. naturtype Ramstad Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Smitborg ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

7 Bilder fra området Spersrud Mosaikk/overgang kalkgranskog - rik lågurtgranskog med innslag av eldre furuer (preg av gammel beiteskog). Foto: Tor Erik Brandrud Kalkskiferravine med bekk. Slikt ravinert kalkterreng er ytterst sjelden. Foto: Tor Erik Brandrud Mosaikk/overgang kalkgranskog - rik lågurtgranskog, langs gammelt veispor/driftsvei. Foto: Tor Erik Brandrud Platå med konsentrasjon av liggende død ved (MiS-figur). Foto: Tor Erik Brandrud