Tilstandsrapport for Grunnskolen 2018

Transkript

1 Tilstandsrapport for Grunnskolen 2018 Leirfjord kommune - muligheter på land og på vann

2 Innhold 1. Innledning Tilstandsrapporten Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Krav til tilstandsrapporten Det generelle systemkravet Personvern Sammendrag Læringsmiljø Læringsresultater Overgang til videregående skole Spesialundervisning Elever og undervisningspersonale Læringsmiljø Mobbing på skolen Mestring Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Utdanning og yrkesveiledning Læringsresultater Nasjonale prøver kartlegging og vurdering Resultater 5.trinn Resultater 8. trinn Resultater 9. trinn Avgangskarakterer Standpunktkarakterer Eksamenskarakterer våren Grunnskolepoeng Spesialundervisning Om spesialundervisning Overgang til videregående skole

3 7.2 Overganger Frafall Tilsyn Miljørettet helsevern og helsefremmende skoler Andre tilsyn System for oppfølging Rollene i oppfølgingssystemet Rapporter Faste tiltak Årshjul

4 1. Innledning 1.1 Tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal som minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret, jf opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med utarbeidelse av tilstandsrapporten til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. 1.2 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene finnes indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. 1.3 Krav til tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31( ) at skoleeier og skoler oppfordres til å konkretisere egne målsettinger innafor de ulike målområdene. I St.meld.nr. 16 ( ) framgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Tilpasset opplæring og den spesialpedagogiske innsatsen er sentral. De data som er tilgjengelig i Skoleporten inneholder ikke data om spesialundervisningen. Skoleeier må derfor benytte andre kilder for datainnhenting. 1.4 Det generelle systemkravet Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf Opplæringsloven andre ledd. Kravet om internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapporten dekker. 4

5 1.5 Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr.1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Leirfjord, 1.oktober 2018 Maidi Lill Andersen Kommunalsjef oppvekst 5

6 2. Sammendrag Rapporten presenterer resultater for Leirfjord kommune i to dimensjoner: utvikling over tid: (sammenligninger over flere år) og sammenligning med Nordland fylke og Nasjonen Norge (landet). Videre refereres resultater fra Fylkesmannens tilsyn på Leirfjord barne- og ungdomsskole juni 2018 og tilsyn fra kommuneoverlegen i forbindelse med godkjenning etter Forskrift for miljørettet helsevern i Ulvangen og på Leirfjord barne- og ungdomsskole. Rapporten beskriver i tillegg noen lokale mål, og gir en kort analyse av resultatene, og noen forslag til tiltak for forbedring.. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Dialogen om hva som er god kvalitet er sentral, først da kan mål konkretiseres og i neste omgang evalueres. Dette gjelder både på kommune (eier) nivået og på virksomhetsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver, standpunktkarakterer og eksamensresultat viser at Leirfjord gjennomgående har dårligere resultat en landsgjennomsnittet. Det er fortsatt sprik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter. Skolene våre trenger fortsatt å utvikle egen analysekompetanse for å kunne si noe om hvorfor resultatene er blitt som de er blitt. Først da kan vi sett inn de riktige tiltakene på gruppe og individ nivå. Samtidig må eier konkretisere mål og retning for kvaliteten og kvalitetsutviklingen i våre skoler. 2.1 Læringsmiljø Læringsmiljøet i skolene i Leirfjord er i all hovedsak omtrent som i fylket og landet for øvrig. Resultatene for både 7. og 10. trinn varierer, noe over landsgjennomsnittet, noe på snittet og noe under. Det som skiller seg mest negativt ut er mestring, både for trinn 7 og 10, og trivsel for trinn 10 ( Leirfjord: 3,7 / Landet: 4,1), læringskultur på 7.trinn, utdanning og yrkesveiledning for trinn 10. Tidligere år har vi også scoret dårlig på Elevdemokrati og medvirkning, men her er det noe bedre resultat nå. Det er satt i gang et arbeid med analyse av resultatene fra elevundersøkelsen sammen med klassene. I 2017 ble det gjennomført elevkonferanse for første gang, med godt resultat. Bare ungdomstrinnet deltok i Fra og med 2018 ble også mellomtrinnet i alle skolene våre engasjert i dette arbeidet. Det er etablert elevråd for mellomtrinnet på LBU fra skoleåret 2017/2018. Ulvangen og Tverlandet har elevråd for barne - og mellomtrinnet. 2.2 Læringsresultater Innenfor kapitlet læringsresultater presenteres resultatene fra nasjonale prøver og avgangskarakterer ( standpunkt og eksamenskarakterer) for elevene. Nasjonale prøver gjennomføres på 5.trinn, etter at elevene er ferdige med småskolen og nettopp begynt på mellomtrinnet, og på 8. trinn, etter at elevene er ferdige med mellomtrinnet og begynt på ungdomstrinnet. Det gjennomføres i tillegg prøver på 9. trinn. Resultatene fra de nasjonale prøvene, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng har i mange år ligget under landsgjennomsnittet. Særlig har resultatene på 5.trinn vært svake, men det scores svakt også på 8. og 9. trinn. Rapport 2017/2 Er det forskjell i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? analyserer skolene i Norge sine resultat og elevgrunnlaget. For 6

7 Leirfjord sin del ser det ut til at svake resultat på småtrinnet påvirker resultatene hele skoleløpet. Skolen klarer likevel å hente noe bedre resultater på ungdomstrinnet enn vi kunne forvente med bakgrunn i resultatene på 5. trinn. Resultatet på 5.trinn er godt under landsresultatet også når det korrigeres for elevsammensetningen. Det er med andre ord ikke trekk ved klassen og elevsammensetningen alene som kan forklare våre resultater. 2.3 Overgang til videregående skole Alle kommunens ungdommer starter i videregående skole etter gjennomført grunnskole. Frafall er omtrent på landsgjennomsnittet. Det er forskjell i gjennomføringsgraden på studiespesialisering og de yrkesretta studieretningen. Vårt fokus må spesielt være yrkesfagene og frafallet der. Kommunen har søkt om, og fått innvilget økonomisk støtte til Oppfølgingsog Losfunksjonen for ungdom (bufdir) Dette er en ordning for ungdom år, og har som formål å samordne tjenestetilbudet for unge. Målet er bedre skoleprestasjoner og økt gjennomføring i videregående opplæring. Los-funskjonen har vært i drift på LBU siden november 2017, og har tilgjengelig 100% ressurs som skal ha sitt fokus på unge i hjem, på skole og i fritid. Ressursen vil kunne følge ungdom som har behov for ekstra oppfølging over i videregående skole. 2.4 Spesialundervisning Leirfjord kommune har tidligere år brukt en meget stor andel av lærerressursene sine til spesialundervisning. Høsten 2013 var hver tredje undervisningstime i Leirfjord en spesialundervisningstime. Ettersom skolenes samlet ressurs til undervisning er ganske konstant, har dette som konsekvens at det blir mindre ressurser igjen til den ordinære undervisningen. Høsten 2017 var Leirfjord sin andel elever med spesialundervisning 5,6. Fordelingen og organisering er endret fra mange med relativt få årstimer til færre elever med relativt mange årstimer. Med andre ord har de som i dag får spesialundervisning omfattende behov for tilrettelegging og spesielt tilpasset undervisning. 7

8 3. Elever og undervisningspersonale Elever og undervisningspersonale omfatter: Tallet på elever og lærerårsverk ( sum årsverk for undervisningspersonalet) Lærertetthet (lærertetthet trinn og lærertetthet trinn) Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon Antall elever og lærerårsverk Antall elever som er registrert ved grunnskoler per. 1. oktober hvert år danner grunnlaget for antall klasser og organisering ved skolene. Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Tallet på skoler Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon Tallet på lærere Lærertetthet 1.-7.trinn 10,2 9,2 9,4 9,6 10,7 Lærertetthet trinn 10,3 15,9 17,6 14,8 12,9 Lærertettheten i Nordland fylke var for trinn i 2017/ ,6. For perioden varierer den fra 11,2 til 10,6. For trinn 2017/2018 var lærertettheten i fylket 11,7. I perioden varierer den fra 12 til 11,7. I Leirfjord er lærertettheten 1-7 trinn fordelt på skoler slik : LBU 12,7, Tverlandet 3,7 og Ulvangen 9,1. Dette betyr konkret at gjennomsnittet i Leirfjord er omtrent like mange elever pr lærerårsverk trinn som gjennomsnittet i Nordland Fylke, og vi nærmer oss fylkets antall elever pr. lærerårsverk for ungdomstrinnet. Det er imidlertid fortsatt en tydelig forskjell. For barnetrinnet har flere elever pr. lærer sammenheng med økt elevtall, hovedsakelig på LBU. Gjennomsnittet for kommunen blir dermed bedre enn tallene for Leirfjord barne- og ungdomsskole som er 12,7 for året 2017/2018 og dermed godt over fylkesgjennomsnittet og omtrent på nasjonalt nivå. Barnetrinnet på LBU har for skoleåret 2017/2018 et elevtall pr lærer som er på nivå med ungdomsskolen. 8

9 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på trinn Formålet med ordningen er å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på trinn. Leirfjord kommune har i 2016 fått for å styrke lærertettheten 1.-4.trinn. Ordningen videreføres i 2017 med et større beløp, , og forventes videreført i årene som kommer. Utviklinga i årene som kommer. Barnetallsutviklingen i kommunen viser jf folketallframskrivinger fra SSB en nedgang i barnefødsler fra og med Barnetallet skal deretter stabiliserer seg på 2017 nivå i årene framover mot Om denne trenden holder seg, får den som konsekvens at behovet for barnehageplasser reduseres etter hvert. For skolene er imidlertid situasjonen en annen. Det relativt høge antall fødte Leirfjord har hatt de siste årene fører til en betydelig økning av elever (fra 1 klasse til 2 klasser pr årstrinn) fra og med høsten I perioden forventes en økning i elevtall på ca 30 %. 9

10 4. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. trinn og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra elevundersøkelsen vises i egen rapportportal.. Lokale mål Elevundersøkelser og andre trivselsundersøkelser: Leirfjord skal ligge på nasjonalt nivå eller bedre. I tilstandsrapporten er følgende områder obligatoriske: - Mobbing på skolen - Mestring - Støtte fra lærer - Støtte hjemmefra - Vurdering for læring - Læringskultur - Elevdemokrati og medvirkning Barnehagene og skolene i Leirfjord har fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø, samordning av tiltak og tverrfaglig samarbeid. Vi har fått på plass egen BTI- veileder (BTI = Bedre tverrfaglig innsats) som en nettløsning og dermed tilgjengelig for alle barn, unge, ansatte og innbyggere i kommunen. 4.1 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing på skolen. 10

11 Resultater fra elevundersøkelsen på 7. trinn, Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Leirfjord Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Nasjonalt 1,0 1,7 1,1 1,2 1,2 1,3 Tallene for 7.trinn er prikket for Det betyr at antallet som svarer er så vidt lavt at det er under publiseringsgrensen. Tallet er imidlertid ikke null, og vi vet dermed at vi har elever som rapporterer at de opplever mobbing i sin skolehverdag. Dette er i samsvar med lokale mål, men et resultat vi kan være helt fornøyd med bør være 0. Ingen barn skal oppleve mobbing og utenforskap i skolen. Ett av tiltakene som barnetrinnet / mellomtrinnet på LBU har iverksatt, er Trivselsledere. Trivselsprogrammets mål er å: Gi økt trivsel Gi økt og mer variert aktivitet i friminuttene Gi økt og mer variert aktivitet i undervisningen Bygge vennskap Forebygge konflikter og mobbing Gi inkluderende, vennlige og respektfulle elever Resultater fra elevundersøkelsen på 10.trinn, Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Leirfjord Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Nasjonalt ,9 1,1 0 1,2 1,2 1,3 0 Tallene for 10. trinn viser at det ikke er noen som rapporterer om mobbing på dette trinnet. For ungdomstrinnet har de gjennom prosjektet Slik vil vi ha det fokusert på klassemiljø, tilhørighet og foreldresamarbeid blant annet. Leirfjord har med alle elever trinn i elevundersøkelsen, og ikke bare det som er pålagt, det vil si 7. og 10. trinn. De tallene vi finner i skoleporten er korrekt, men omhandler bare 7. og 10. trinn. Tallene er misvisende for totalt antall elever som rapporterer mobbing. Det betyr konkret at arbeidet med elevenes totale læringsmiljø må og skal fortsatt ha et sterkt fokus framover. 11

12 Tiltak for å unngå mobbing - Skolene fokuserer på å skape positivt læringsmiljø og god klasseledelse - Leksehjelp/aktivitetstilbud hver tirsdag etter skolen på LBU. Her deltar voksne fra skolen, ruskoordinator, skolehelsetjeneste, folkehelsekoordinator m..fl. - Fokus på Trivselsledere og Slik vil vi ha det - Elevsamtaler - Målrettet tiltak for klassemiljø med og uten bistand fra PPT - Bekymringsmeldinger fra foreldre og elever behandles i samsvar med kommunens system for oppfølging i hht Opplæringslovens 9-A. 4.2 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Skolene i Leirfjord skal gi elevene individuell tilpasset opplæring og medvirkning i samsvar med evner, interesser og behov. Det skal fokuseres på barn og unges opplevelse av å mestre samhandling med andre barn som en del av grunnlaget for læring og utvikling. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2017 Mestring 7. trinn 10. trinn Leirfjord 3,7 3,4 Nasjonalt 4,1 3,9 Elevene i Leirfjord opplever i langt mindre grad enn elevene i landet for øvrig mestring. For både 7. og 10.trinn skårer kommunen godt under landssnittet, og er dermed langt unna lokale mål. Dette er en betydelig forverring siden Tallene for høsten 2018 kan gi informasjon om hvorvidt dette er en utvikling i negativ retning i kommunen, eller om det er et særskilt resultat for Tallene for 2016 er betydelig mer positive for kommunen, men også da var 7.trinn under landsgjennomsnittet. 4.3 Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 12

13 Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2017 Støtte fra lærer 7. trinn 10. trinn Leirfjord 4,4 3,9 Nasjonalt 4,4 4,0 Elevene på 7. og 10.trinn opplever å få god støtte fra sine lærere,.10. trinn er i denne målingen noe under landsgjennomsnittet, en liten reduksjon fra 2016 tallene. For 7.trinn er vi nå på landsgjennomsnittet og bedre enn 2016resultatet. 4.4 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevens opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra når det gjelder skole og skolearbeid. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2017 Støtte hjemmefra 7. trinn 10. trinn Leirfjord 4,5 4,2 Nasjonalt 4,4 4,1 Elevens opplevelse av støtte hjemmefra ligger over landsgjennomsnittet for 7. og 10. trinn. Også her skårer vi i samsvar med lokale mål. Skolenes satsing på likeverdighet i foreldresamarbeid og medvirkning har som mål å styrke elevenes opplevelse av foreldrestøtte i skolehverdagen. 4.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Om å arbeide med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier. 2. Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Les om å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger. 3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Les om å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger. 4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Om elevinvolvering og involvering av lærlinger. 13

14 Leirfjord kommune har vært med i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring » der vi deltok i pulje 5 i perioden Kommunens samla effekt av deltagelsen i prosjektet, var noe begrenset i forhold til lokale mål. Vurdering for Læring/ kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og hele det pedagogiske personalet, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Fylkesmannen har hatt tilsyn på Leirfjord barne- og ungdomsskole, der et område var Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte. Se eget pkt om tilsyn senere i rapporten. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2016 Vurdering for læring 7. trinn 10. trinn Leirfjord 3,8 3,3 Nasjonalt 3,9 3,3 Som det framgår av resultatene her, er både 7.trinn og 10.trinn nå omtrent som landsgjennomsnittet. Det er en betydelig bedring fra 2016 da vi lå godt under landsgjennomsnittet for begge trinn, men likevel et resultat vi ikke kan si oss fornøyd med. 4.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2017 Læringskultur 7. trinn 10. trinn Leirfjord 3,8 4,0 Nasjonalt 4,1 3,8 Elevene rapporterte i 2016 at Leirfjord var godt over landsgjennomsnittet for 7.trinn og likt med landet for 10.trinn. Resultatene for 7.trinn har også her blitt dårligere i 2017, mens resultatene for 10. trinn har bedret seg og er nå over landssnittet. 4.7 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. På LBU har det ikke vært fungerende elevråd på barne- og mellomtrinnet. Dette har skolen fått på plass fra høsten

15 Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2017 Elevdemokrati og medvirkning 7. trinn 10. trinn Leirfjord 3,8 3,3 Nasjonalt 3,8 3,3 Elevene på 7. trinn og 10. trinn skårer sammenfallende med landsgjennomsnittet. Resultatet er imidlertid uansett ikke godt nok. Elevundersøkelsen ble våren 2018 arbeidet grundig med på alle skolene. Det ble også arrangert elevkonferanse for mellom- og ungdomstrinnet med alle skolene våre der gruppene diskuterte tre tema: 1. Supre dager. Jfr elevundersøkelsen sier de fleste av dere elever at dere trives og har det bra på skolen. Men - ikke alle har det like bra. Noen gruer kanskje for skoledagen. Målet må være en skolehverdag som er god for alle. a) Hvordan er det på skolen når dere har det sånn som dere ønsker å ha det? Det vil si : Hvordan er en super dag på skolen? b) Hvordan få flere supre dager? For elevene og for lærerne 2. God undervisning Elevundersøkelsen viser blant annet at dere elever ønsker bedre / mer veiledning / vurdering fra lærer for å utvikle dere videre i fagene. Dere ønsker også mer arbeidsro i timene. Hvordan er en god time / ei god undervisningsøkt? a) Elevene : hva gjør dere da? b) Hva gjør læreren? 3. Godt skolemiljø uten mobbing Elevundersøkelsen viser at noen elever blir mobbet og at enkelte elever mobber andre elever. Dette handler om flere ting, for eksempel sier man stygge ord til hverandre, gjør narr av, ler av. Dette handler også om digital mobbing Hva skal til for å unngå mobbing i skolehverdagen? a) Elev / elev elev/voksen b) Digitalt/sosiale medier 15

16 Elevkonferansen er lagt inn i skolens årshjul og skal arrangeres hvert år. Temaene er knyttet til elevundersøkelsen og resultatene derfra. 4.8 Utdanning og yrkesveiledning Elevene blir stilt spørsmålet om de har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen. Resultater fra elevundersøkelsen 10. trinn, høsten 2017 Leirfjord 3,2 Nasjonalt 3,8 Elevene gir tilbakemelding om at de er mindre fornøyd med veiledningen skolen gir enn gjennomsnittet for landet. Resultatet er endret fra en skår på 3,8 i 2016 for Leirfjord sin del. Da var resultatet som gjennomsnittet for landet. 5. Læringsresultater Om resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng For nasjonale prøver har Leirfjord i tillegg tatt med resultater i engelsk for 5. og 8. trinn. Engelsk gjennomføres ikke for 9. trinn. Standpunkt- og eksamenskarakterene har også med norsk sidemål, naturfag og samfunnsfag. 5.1 Nasjonale prøver kartlegging og vurdering På nasjonale prøver plasseres den enkelte elev på et mestringsnivå ut fra hvor mange poeng han/hun fikk på den aktuelle prøven. 1 er lavest og mestringsnivå 3 (5.trinn) og 5 ( 8. og 9. trinn) er høyest. 16

17 Generelt er å si at elevtallet i Leirfjord er så vidt lavt at tall fra det ene året til andre kan være påvirket av enkeltresultat og / eller bestemte sammensetninger av elevene på de ulike trinn. Det betyr at vi må se resultatene over flere år, før vi kan si om resultatene er en tendens i en eller annen retning, eller om de er så vidt forskjellige fra år til år at vi må vurdere og analysere hvert enkelt år for seg og sette inn tiltak deretter. Nasjonale prøver lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag LK06.Nasjonale prøver i lesing omfatter tre aspekter. Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Vurdering Resultatene på nasjonale prøver i lesing ligger godt under landsgjennomsnittet for både og 9. trinn for hele perioden Målet for kommunen er at vi skal ha færre elever i mestringsgruppe 1 for 5. trinn og 1 og 2 for 8. og 9. trinn kommende år. For 5. trinn har Leirfjord fortsatt en betydelig større andel enn både fylket og landet i mestringsgruppe en. Vi plasserer oss omtrent som fylket og landet i mestringsgruppe to, og har en betydelig mindre andel i mestringsgruppe tre. Hvis vi ser på resultatene over en lengre periode ( ), hadde 5.trinn redusert andelen i mestringsgruppe 1 betydelig ( fra 42,9 til 33,3) holdt seg omtrent på 50 i mestringsgruppe 2 og hadde nesten doblet andelen i mestringsgruppe 3 i 2017( fra prøvene høst 2016) Resultatet fra høst 2017 som legges fram nå, er en endring i negativ retning for trinnet. Hva dette handler om, er det pr nå ikke noe godt svar på. Skolene har startet arbeidet med en omfattende skolebasert vurdering i samarbeid med SEPU(Senter for praksisrettet utdanningsforskning) og Høgskolen Innlandet. Skoleeier vil bli holdt orientert om resultatene fra kartleggingen og analysen fra dette arbeidet. For 8.trinn er resultatet godt under lands- og fylkesgjennomsnittet. Vi har en betydelig større andel i mestringsgruppe en og to enn de andre: 64,3, mens fylket har 33,2 og landet 26,7 Avviket i mestringsgruppe tre er også stort, og vi har betydelig mindre andel i mestringsgruppe fire og fem (Leirfjord, 7,0. Fylket: 22,7 og landet 31,2) For 9.trinn er andelen i mestringsgruppe en og to 18,5. Nasjonalt er resultatet 16,7. Vi har en større andel i mestringsgruppe tre. Slår vi sammen mestringsgruppe 4 og 5 er Leirfjord sin andel 29,6 mens fylket har en andel på 40,9 og landet 47,1. Som vi ser er altså forholdet mellom Leirfjord og de vi sammenligner oss med for trinn 9 høst 2017 slik at vi har samme andel i mestringsgruppe 1 og 2, en betydelig større andel i gruppe 3 og en betydelig mindre andel i gruppe 4 og 5 Nasjonale prøver regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre områder: 17

18 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de : - kan løse en gitt utfordring - kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner - kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Realfagsstrategien Den nasjonale realfagsstrategien er en målrettet og spisset strategi som retter seg mot barn og unge i barnehager og skoler. Realfagsstrategien har fire overordna mål: - Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres - Andel barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres - Flere barn og unge skal prestere på høgt nivå - Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Realfagsbarometeret Forbedret kompetanse kan ikke alene måles gjennom kvantitative indikatorer. Barnehagers og skolers kunnskap om og analyse av egen praksis gir også verdifull informasjon. Det er et mål i strategien at realfag får økt relevans for og gir mening i barn og unges liv, og bidrar til engasjement og deltakelse i samfunnslivet, videre utdanning og arbeid. Realfagsbarometret samler kommunens resultater på nasjonale prøver, standpunkt og eksamen og sammenligner resultatene over tid. Her vil vi kan se hvordan Leirfjord plasserer seg i forhold til målene i realfagsstrategien. Leirfjord er ikke med i den nasjonale satsingen Realfagkommune. Vurdering Resultatene for nasjonale prover i regning for og 9.trinn ligger under landsgjennomsnittet. Målet for kommunen er at vi skal ha færre i mestringsgruppe en for 5. trinn og færre i mestringsgruppe en og to for 8. og 9. trinn kommende år. 5.trinn sin andel i mestringsgruppe en er betydelig høgere enn fylket og landet, vår andel er 69,7. Både i mestringsgruppe to og tre ligger vi dermed langt under snittet. For perioden var utviklingen mer positiv. Vi hadde betydelig færre i mestringsgruppe 1 i 2017 enn i 2014, og betydelig større andel i mestringsgruppe tre. 8.trinn sin andel på mestringsnivå 1 og 2 er også i regning høgere enn landet og fylket. Vi er under gjennomsnittet både på mestringsnivå 3, 4 og 5. Utviklingen perioden viser at vi har fått betydelig flere på mestringsnivå en og to, og færre på mestringsnivå fire og fem. Her kan vi ikke konkludere med at noen av målene i realfagsstrategien er nådd. 18

19 9.trinn. Leirfjord har langt større andel på mestringsnivå en og to enn landet og fylket, omtrent som fylket og landet sin andel på mestringsnivå tre, og under gjennomsnittet for mestringsnivå fire og mestringsnivå fem.. Nasjonale prøver engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag, engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til følgende ferdigheter: - finne informasjon - forstå hovedinnholdet i enkle tekster - forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid - forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i - bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: - finne informasjon - forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere - beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner - forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i - forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Vurdering Resultatene i engelsk ligger under landsgjennomsnittet for både 5. og 8. trinn. Mål for Leirfjord er færre elever som plasserer seg i mestringsgruppe en for 5. trinn og mestringsgruppe 1 og 2 for 8.trinn. 5.trinn har gjennomgående dårligere resultat i engelsk enn fylket og landet på alle mestringsnivå. Leirfjord har en andel på 60 i mestringsgruppe 1.Fylket sin andel er 28,1 og landet sin andel er trinn Leirfjord har 64,3 % av elevene på mestringsnivå en og to. Landsgjennomsnittet er 26,6 og Nordland fylke har 33,2 Vi er betydelig svakere i på mestringsnivå tre, fire og fem enn landsgjennomsnittet og snittet for fylket. 19

20 Generelle tiltak for å forbedre resultatene i nasjonale prøver - Skolene bør utarbeide et eget årshjul knyttet til arbeidet med nasjonale prøver - Forberedelsene til prøvene kan fokuseres ytterligere. - Elevene bør trene på oppgaveformen gjennom å løse eksempeloppgaver, trene på prøveformen og arbeide med oppgaveløsning gjennombruk av digitale verktøy - Elevene bør gjennomføre egenvurdering av innsats og mestring umiddelbart etter prøven. - Elevenes motivasjon for prøvene kan forbedres ved å forklare viktigheten av prøven som en del av vurderingsgrunnlaget - Skolenes og lærernes analyse av den gjennomførte prøven må fokuseres og forsterkes. Avdekker analysen at en stor del av elevene svarer feil på delområder av prøven, må dette få konsekvenser for undervisningen. - Flerspråklige elever som gjennomfører prøven må forberedes særskilt Resultater 5.trinn Resultatene for 5. trinn viser fagene lesing, regning og engelsk. Det første bildet viser Leirfjord sine resultater sammenlignet med Nordland fylke og landet som helhet. Bilde 2 viser Leirfjord kommune sine resultater i perioden Resultater lesing 5.trinn Leirfjord, Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2017 Lesing M1 M2 M3 Landet 23, ,4 Nordland Fylke 26,6 53,7 19,7 Leirfjord 46,2 50,0 3, Resultater lesing 5.trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,1 50,0 42, ,1 57,1 35, ,7 50,0 33, ,8 50,0 46,8 20

21 Resultater regning 5.trinn Leirfjord, Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2017 Regning M1 M2 M3 Landet 22,8 51,4 25,8 Nordland Fylke 26,4 53,4 20,2 Leirfjord 69,2 23,1 7, Resultater regning 5. trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,1 28,6 64, ,0 46,7 53, ,5 41,7 45, ,7 23, Resultater engelsk 5.trinn Leirfjord kommune, Nordland fylke og landet nasjonale prøver høsten 2017 Engelsk M1 M2 M3 Landet 23 51,6 25,4 Nordland Fylke 28,1 51,4 20,5 Leirfjord

22 Resultater engelsk 5. trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,3 42,9 42, ,3 42,9 42, ,5 50,0 37, Resultater 8. trinn Resultatene for 8. trinn viser fagene lesing, regning og engelsk. Det første bildet viser Leirfjord sine resultater sammenlignet med Nordland fylke og landet som helhet. Bilde 2 viser Leirfjord kommune sine resultater i perioden Resultater lesing 8.trinn Leirfjord kommune, Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2017 Lesing M1 M2 M3 M4 M5 Landet 8,8 17,9 42,1 20,2 11,0 Nordland Fylke 11,7 21,5 44,0 16,4 6,3 Leirfjord 35,7 28,6 28,6 7, Resultater lesing 8.trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,2 18,2 18,2 27,3 18, ,0 28,6 35,7 21,4 14, ,6 14,3 39,3 10,7 32, ,0 28,6 28,6 35,7 22

23 Resultater regning 8.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2017 Regning M1 M2 M3 M4 M5 Landet 7,8 22,3 37,7 21,5 10,7 Nordland Fylke 9,7 25,1 40,5 19,0 5,7 Leirfjord 28,6 28,6 35,7 0 7, Resultater regning 8.trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,8 14,7 35,3 14,7 23, ,3 21,4 35,7 14,3 14, ,1 14,3 32,1 28,6 17, ,1 0 35,7 28,6 28, Resultater engelsk 8.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2017 Engelsk M1 M2 M3 M4 M5 Landet 8,8 17,8 42,0 20,2 11,2 Nordland Fylke 11,7 21,5 44,0 16,4 6,3 Leirfjord 35,7 28,6 28,6 7,0 0 23

24 Resultater engelsk 8.trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,4 12,5 34,4 31,3 12, ,7 38,5 15,4 30,8 7, ,4 10,3 27,6 37,9 20, ,0 28,6 28,6 35, Resultater 9. trinn Sammenligning av resultater mellom 8. og 9. trinn I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører den samme nasjonale prøven som elevene på 8. trinn. Når vi ser på resultatene for 9. trinn, er det viktig å huske at prøvene er laget etter kompetansemålene på 7. trinn. Elevene på 9. trinn har gått på skolen ett år lenger, og er blitt ett år eldre, og vi kan forvente at disse elevene vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn Resultater lesing 9.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2017 Lesing M1 M2 M3 M4 M5 Landet 0 18,5 51,9 18,5 11,1 Nordland fylke 5,8 13,8 38,8 26,2 16,0 Leirfjord 0,0 18,5 51,9 18,5 11, Resultater lesing 9.trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,0 20,0 52,0 8,0 8, ,8 12,5 34,4 9,4 25, ,3 25,0 33,3 25,0 8, ,1 18,5 51,9 18,5 0,0 24

25 Resultater regning 9.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2017 Regning M1 M2 M3 M4 M5 Landet 4,2 15,4 33,6 26,3 20,7 Nordland fylke 4,6 17,7 36,7 24,4 16,5 Leirfjord 0 33,3 33,3 16,7 16, Resultater regning 9.trinn Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall ,3 18,2 31,8 13,6 9, ,7 38,7 19,4 19,4 12, ,7 25,0 16,7 25,0 16, ,7 16,7 33,3 33, Avgangskarakterer For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. For større skoler kan også variasjoner i elevgruppen være med å forklare endringer i karakterer fra år til år. 25

26 5.2.1 Standpunktkarakterer Våren 2018 Indikator og nøkkeltall Leirfjord kommune Nordland fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig standpunkt 3,4 3,9 4,0 Engelsk muntlig standpunkt 3,6 4,3 4,3 Matematikk standpunkt 3,3 3,6 3,7 Naturfag standpunkt 3,9 4,2 4,2 Norsk hovedmål standpunkt 3,4 3,9 3,9 Norsk sidemål standpunkt 3,8 3,6 3,7 Norsk muntlig standpunkt 3,9 4,2 4,3 Samfunnsfag standpunkt 4,1 4,3 4,3 Vurdering: Resultatene knyttet til standpunktkarakterer for elevene viser at elevene som gikk ut av grunnskolen våren 2018 oppnådde resultater under landsgjennomsnittet i alle fag, bortsett fra norsk sidemål Eksamenskarakterer våren 2018 Indikatorer og nøkkeltall Leirfjord kommune Nordland fylke Nasjonalt Matematikk skriftlig 2,7 3,4 3,6 Engelsk muntlig eksamen 4,5 4,6 4,5 Naturfag muntlig eksamen 3,6 4,3 4,3 Vurdering: Resultatene fra eksamen for elevene i grunnskolen våren 2018 i matematikk og naturfag viser at begge eksamensresultatene er dårligere enn standpunktkarakter. Når det gjelder engelsk muntlig er Leirfjord sitt resultat gjennomsnittlig, og bedre enn standpunktkarakteren. 26

27 5.2.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakter. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer multiplisert med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med en desimal. Lokale mål : Kommunens samlede gjennomsnittlige resultater målt i grunnskolepoeng ved utgangen av 10. trinn skal ligge på landsgjennomsnittet (i år 41,7) Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Leirfjord kommune skoleeier ,3 36,7 38,2 40,8 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Kommunegruppe 02 39,5 40,2 40,6 41,0 41,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nordland fylke 40,3 40,7 40,8 41,3 41,6 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt 40,3 40,7 41,1 41,4 41,7 Leirfjord har hatt en negativ utvikling når det gjelder grunnskolepoeng fra 2017 til 2018, og er nå tilbake på 2016 nivå. 6. Spesialundervisning 6.1 Om spesialundervisning Jamfør 5-1 i Opplæringsloven har elever som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Før kommunen kan gjøre et vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Dette skal gjøres av kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste. Spesialundervisning kan ikke settes i gang uten samtykke fra foresatte. Det finnes ingen indikatorer på dette området i skoleporten. Datakildene her er GSI. 27

28 Andel elever med spesialundervisning pr trinn fordelt på kjønn. Perioden Leirfjord Trinn 1-4 trinn 5-7 trinn 1-7trinn 8-10 trinn Total Jenter Gutter 2015/2016 6,06 16,92 10,37 8,00 9,60 26,00 74, /2017 3,0 15,52 7,59 7,89 7,70 33,33 66, /2018 1,75 5,8 3,26 12,31 5,6 50,0 50,0 For landet som helhet var andelen elever med spesialundervisningskoleåret 2016/2017: 7,8 og for skoleåret 2017/2018 7,9. Leirfjord er nå under landsgjennomsnittet med en andel på 5,6. Til sammenligning var Leirfjord sin andel med spesialundervisning i 2013 ca 13 %. Fordeling av spesialundervisningstimene for 2017/2018, andel: t : 28,57 (landet: 47,02) t : 14,29 (landet: 16,96) 271 eller mer: 57,14 (landet: 27,40) Antallet elever med spesialundervisning er 14. Dette betyr at vi har relativt få elever med omfattende behov for tilrettelegging og spesielt tilpasset undervisning i skolen. 28

29 7. Overgang til videregående skole 7.2 Overganger Indikatorene for overgang til videregående opplæring gir informasjon om direkte overgang fra grunnskolen og til videregående opplæring. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor den delen som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Overganger Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Leirfjord kommune Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Kommunegruppe 02 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Nordland fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt ,2 95,0 100,0 100,0 100,0 98,5 98,0 98,2 98,5 98,5 97,3 97,6 98,2 98,4 97,8 97,8 98,0 98,0 98,1 98,1 Som det framgår av denne tabellen, har alle våre 10. klassinger fortsatt sin skolegang i videregående skole. Det er veldig bra. Leirfjord ligger over landsgjennomsnittet, kommunegruppe 2 og Nordland fylke på dette parameteret. 7.2 Frafall Frafallsindikatoren gir informasjon om den delen som ikke er i utdanning to år på rad, og gir en indikasjon på den gruppe elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Indikatoren for frafall i videregående opplæring i Norge tar utgangspunkt i alle som var elever pr. 1. oktober de to etterfølgende årene. Det er relativt vanlig at elever og lærlinger har opphold i utdanningsløpet og forsvinner ut av utdanningssystemet fra tid til annen. Noen av dem kommer tilbake til utdanning igjen, mens andre blir borte i lengre tid eller for alltid. Som teoretisk begrep blir frafall som regel brukt om fenomen som kan tyde på at det ligger noe mer alvorlig bak et opphold i utdanningsløpet. Fravær i to år på rad blir derfor kategorisert som frafall, og indikatoren gir informasjon om hvor stor del av elevgruppa som tilhører en særlig utsatt gruppe. Folkehelseprofilen for Leirfjord viser at Leirfjord ikke har et frafall som er entydig forskjellig fra landsnivået. For Nordland fylke er andelen frafall høgere enn landet som helhet. 29

30 8. Tilsyn 8.1 Miljørettet helsevern og helsefremmende skoler Arbeidet med å få på plass prosedyrer og rutiner for å fylle kravene i Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager og kriteriene for å kunne være en helsefremmende skole, har fortsatt for fullt skoleåret 2017 / Ved skoleårets start høsten 2017, ble Tverlandet oppvekstsenter godkjent etter Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager og som helsefremmende skole og barnehage. Ulvangen oppvekstsenter ble godkjent etter Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager og som helsefremmende skole og barnehage i november Det er gjennomført to tilsynsbesøk i løpet av 2017/2018 ved LBU. Et høst 2017 og ett vår Kommuneoverlegen har ikke funnet å kunne godkjenne skolen etter Forskrift for miljørettet helsevern. Da kan heller ikke skolen bli vurdert som en Helsefremmende skole, fordi et av kriteriene er at skolen er godkjent etter forskrift for miljørettet helsevern. 8.2 Andre tilsyn I forbindelse med arbeidet for å få skolene godkjent etter Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager, gjennomføres det systemtilsyn fra skoleeier i virksomhetene. Det har vært kommunalt tilsyn i Ulvangen. Ingen avvik eller mangler ble registrert. Det har også vært gjennomført tilsyn fra Mattilsynet ved LBU og Ulvangen. Juni 2017 hadde Fylkesmannen tilsyn på Leirfjord barne- og ungdomsskole. Områdene tilsynet omhandlet var - Skolens arbeid med opplæring i fag - Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte - Skolebasert vurdering - Forvaltningskompetanse Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Tilsynet resulterte i flere og omfattende regelverksbrudd Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Leirfjord kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Leirfjord barne- og ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3,jf forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Leirfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a) Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte fag b) Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til - mål for opplæringen - hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse 30

31 - c) Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker - alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget Underveisvurdering for å øke elevenes utbytte 2. Leirfjord kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Leirfjord barne- og ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Leirfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a). Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. b) Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. c. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Skolebasert vurdering 1. Leirfjord kommune må sørge for at Leirfjord barne- og ungdomsskole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Leirfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen velger tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket. b. Skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. c. Skolen følger opp endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. d. Det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. e. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. Forvaltningskompetanse Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1. Leirfjord kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Leirfjord barne- og ungdomsskole oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel, jf forvaltningslovens 16. Leirfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a) Forhåndsvarselet inneholder opplysninger om - Hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på. Arbeidet med å lukke regelverksbruddene pågår. Skolen og kommunen skal gi tilbakemelding om tiltak innen 2. november Oppfølging av kommunen som skoleeier Som en del av Meld.St.21 ( ) «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen» skal kommuner som scorer lavt på gitte indikatorer følges særskilt opp. Indikatorene er elevundersøkelsen, grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Det er de tre siste tilgjengelige år på uttrekkstidspunktet ( sommer 2018) som blir brukt som grunnlag. Leirfjord kommune er en av kommunene i Nordland fylke som skal ha særskilt oppfølging fra Fylkesmannen kommende år. 31

32 Leirfjord kommune hadde frist til 13. oktober med å gjøre en egen analyse av situasjonen som fører til særskilt oppfølging. Analyse er oversendt fylkesmannen innen tidsfristen. 9. System for oppfølging Gjennom opplæringsloven er skoleeier pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Kommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Tilstandsrapporten er en del av denne oppfølgingen Rollene i oppfølgingssystemet Skoleeierrollen ivaretas av kommunestyret, og den løpende kontrollen med grunnskolen ivaretas av administrasjonssjefen. Kommunalsjef oppvekst ivaretar i hovedsak skoleeieransvaret på vegne av administrasjonssjefen. 9.2 Rapporter Tilstandsrapporten inngår i systemet for skolebasert vurdering i kommunen.skolene skal utarbeide årsplaner / virksomhetsplaner for hvert skoleår. Planene skal bl.a. inneholde analyse av egne resultat, vurdering og tiltak I tillegg rapporterer skolene gjennom årsmelding til administrasjonssjefen. Det rapporteres også månedlig og kvartalsvis på økonomi, sykefravær, avvik og klager. Administrasjonssjefen legger fram rapport for formannskap og kommunestyret hvert tertial. 9.3 Faste tiltak Systemet består av følgende faste tiltak som er plassert i et årshjul: - Virksomhetsvise vurderinger av elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen, nasjonale prøver, standpunkt og eksamensresultat, lokale kartlegginger og virksomhetens mål oppnåelse. Periode: februar april - Med utgangspunkt i konklusjonene i den virksomhetsbaserte vurderingen skal virksomhetsleder utarbeide en årsplan for skolen som beskriver områdene det har vært satset på, resultatene de har oppnådd, på hvilke områder det skal drives utviklingsarbeid, hvilke konkrete mål de vil oppnå og hvordan utviklingsarbeidet skal evalueres. Årsplanen skal oversendes kommunalsjef oppvekst og administrasjonssjefen i juni hvert år. - Kommunens skolefaglige ansvarlige skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for skolene i Leirfjord. Tilstandsrapporten som leveres hver høst, presenterer resultatene fra kartlegginger, undersøkelser, eksamen mm fra forrige skoleår. Tilstandsrapporten inneholder også en vurdering av grunnskolens resultat og beskriver kommunes / virksomhetene sine satsingsområder kommende skoleår no Navnet kommer fra Opplæringsloven som pålegger skoleeier å ha et system for å sikre at loven blir fulgt. Systemet har med årshjul hvor gjøremålene er lenket til lovverket har to brukernivåer: kommuneansvarlig og virksomhetsleder, og gir oversikt over enhetenes gjøremål og status. 32