Insekt-Nytt. Argang 17, nr. 314,1992

Transkript

1 orenin

2 -- I r Insekt-Nytt Argang 17, nr. 314,1992 Redaksjonen: Ole J. Unnve (Redaktbr) Espen Bergsmark Oistein Berg Jan Arne Stenlokk Lars Ove Hansen Devegg Ruud (Fototeknisk ass.). Redaksjonens adresse: Insekt-Nytt, v/ Ole J. Unnve Universitetet i Oslo, Biologisk inst., Zool. avd., Postboks 1050 Blindem, Oslo. Tlf. : Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen. Trykk: Trykk Service A/S, Drarnrnen. Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer Arlig. ISSN Forsidebilde: Larve av svalestjert PapiIio ntachaon. Foto: Devegg Ruud. Insekt-Nytt presenterer populaervitenskapelige oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) okologi, systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Likeledes trykkes artslister fra ulike omrider og habitater, ekskursjonsrapporter, naturvem-, nytteog - skadedyrstoff, bibliografier, biografier, histo rikk, uanekdoterr, innsarnlings- og prepareringsteknikk,. utstvrstips,..- bokanmeldelser m.m. Vi trvkker ogsi alle typer stoff som er relatert ti1 NO;~ Entomologisk Forening og dets lokalavdelinger: hsrapporter, regnskap, mote- og ekskursjons-rap porter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannonser er gratis for foreningens medlemmer. Spriket er norsk (svensk eller dansk) gjeme med et kort engelsk abstract. V%e artikler refereres i Zoological record. Insekt-Nytt vil prove i finne sin nisje der vi ikke overlapper med NEFs fagtidsskrift Fauna norv. Ser. B. Originale vitenskapelige undersokelser, nye arter for ulike faunaregioner og Norge gir fortsatt ti1 fagtidsskriftet. Derimot tar vi gjerne artikler som omhandler ainteressante og sjeldne funnp, notater om arters habitatvalg og levevis etc., selv om det nodvendigvis ikke er mytt~. Annonsepriser : 114 side kr. 450,- 112 side kr. 675,- 111 side kr. 1000,- Bakside (svartthvitt) kr. 1400,- Bakside (farger) kr. 2200,- Prisen pi baksiden trykt i fire farger inkluderer ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to numre etter hverandre kan vi tilbv 10% reduksion, 25% i fire og 30% i 8 pafolgende-numre. Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening far Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser. B.) gratis tilsendt. Kontingenten er for 1992 kr. 130,- pr. h (kr. 70,- for juniormedlemmer ti1 og med iret de fyller 19 h). Henvendelse om medlemskap sendes sekretaeren: Trond Hofsvang, Statens plantevem, Fellesbygget, 1432 As.

3 Temanummer: Fangst og preparering av insekter Innhold Redaksjonelt... s. 2 Generelt om insektsarnling av: Oddvar Hanssen og Runar Krogen... s. 3 INNSAMLINGSMErnDER: Vindusfeller av: Oddvar Hanssen... s. 8 Lys.. farge- og limfeller av: Fred Midtgaard... s. 9 Driv - et spennende fenomen i elv~kologien av: Morten Gammelsaeter og Geir-Odd Johansen... s. 11 s. 14 Malaisefelle av: Fred Midtgaard... Tips om klekkekasser. og bruken av dem av: Torstein Kvamme... s. 15 Sukkerlokking av: Arne Fjellberg... s 17 Aspirator (exhaustor) av: Reidar Mehl... s. 18 INNSAMLING OG PREPARERING AV ULIKE INSEKTGRUPPER Teger (Heteroptera) av: Sigmund HAgvar... s. 21 Biller (Coleoptera) av: Oddvar Hanssen... s. 23 Sommerfugler (Lepidoptera) av: Leif Aarvik... s. 27 Tovinger (Diptera) av: Knut Rognes... s. 33 Arevinger (Hymenoptera) av: Fred Midtgaard... s. 37 Vanninsekter av: Hans Olsvik... s. 39 Edderkoppdyr (Arachnoidea) av: Finn Erik Klausen... s. 45 GENERELT: Etikettering av: Leif Aarvik... s. 49 Bruk av: besternrnelsestabeller av: Jan Arne Stenlprkk... s. 51 Fotografering av: insekter av: Ove Bergersen... s. 53 Entomologiske foreninger i Norden og ellers i Europa av: Lars Ove Hansen... s 55 Hvor kjprper jeg entomologisk utstyr? av: Lars Ove Hansen... s. 58 Formannens etterord av: Sigmund HAgvar... s. 61 Litteratur... s. 63 De fleste artiklene i dette nurnrneret bygger pa Insekt-Nytt nr. 2/ Noen artikler er skrevet om eller oppdatert der det var nprdvendig. Artiklene som er samlet under overskriften ainnsarnling og preparering av dike insektgruppem har egne litteraturreferanselister. hvor vi i redaksjonen har fgyd ti1 en del referanser for egen regning. De andre artiklene har sine referanser bakerst i bladet.

4 Temanummer : Preparering og innsamling av insekter En dag jeg ryddet, fant jeg noen fyrstikkesker fra den gang jeg var liten. Ime i disse ll det fullt av gamle, tgrre grashopper. Jeg husker godt jeg hadde stor moro av h lope rundt h fange disse grashoppene. Jeg puttet dem sl opp i fyrstikkesker, og siden sh jeg vel ikke mye pli dem. Nh man ble eldre, ble man mer avansert. Metodene ble bedre, og man begynte?i samle insekter mer systematisk. Det sorn var problem for en nybegynner, var hvorledes man kunne fl tips om metoder og litteratur, slik at interessen kunne dyrkes fullt ut. Siden det ikke er mange i Norge sorn bedriver rned dette, er det ikke d lett. I en vanlig bokhandel finner man jo ingen ting. Videre kommer man ikke SA lett i kontakt med andre likesimede. Med dette nummeret av Insekt-Nytt, sorn er et temanummer om innsamling og preparering av insekter, er det vilrt klare hlp at vi kan hjelpe nybegymere. Ved h lese dette bladet, vil man fh en viss innfgring i metoder for preparering og innsamling. Videre finnes ogd en litteraturliste over en del sentrale titler innen oddet. Nl kan man jo spgrre seg om hvorfor vi kjgrer ut et temanurnmer om preparering og innsamlig av nytt. Bakgrumen er at det viser seg h vaere et behov for et slikt hefte, Mde for nye medlemmer og for andre sorn trenger noe l henvise til. Eldre medlemmer av NEF vil kanskje ikke ha den helt store nytten av dette nummeret. De sorn har spart ph Insekt-Nytt, vil nok se at dette nummeret ti1 forveksling rninner om nr. 2/3-84. Det er da ogsl helt riktig. Mange av de artiklene vi bruker her, er naermest identiske med artiklene i dette numrneret. Men ikke bare gjentagelser finnes. Noen nye artikler og oppdateringer er tatt med - noe vi Mper vil vaere av interesse for de av oss sorn har holdt pli en stund. Da det forrige nummeret (nr. 2/34) ikke lenger var I fl talc i, bestemte vi oss derfor h gi ut et lignende og oppdatert nummer pli nytt, og Mper at vi far forstiklse for det. Det er ogd vilrt hhp at dette heftet kan vaere av nytte for laerere og andre sorn har rned undervisning i biologi h &re. Mange elever viser ofte en interesse for h titte pl insekter etter at de kommer borti det gjennom kurs de tar. Hvis dette numrneret kan bidra ti1 en stimulering av deme interessen, er det meget positivt. Da det trolig finnes sh mye som insektarter i dette land, er oppgavene mange og utfordringene store. Spesielt fimes det en rekke grupper innen b1.a. hevinger og tovinger som er &lig undersgkt. Derfor er det bare h tra til. Lykke til!

5 Generelt om insektsamling Oddvar Hanssen og Runar Krogen Or man starter rned insektsamling er F det lurt H ha klart for seg hvorfor man,samler og hva materialet kan brukes ti]. En ting er klart, og det er at milet i seg selv ikke skal vaere H fylle kasse etter kasse rned dede insekter. For H laere de ulike arter H kjenne, er det oftest n0dvendig H lage seg en samling. Denne kan dermed sies H vaere et viktig hjelpemiddel nhr det er snakk om H kartlegge ~kologi og utbredelse hos de ulike artene i vhr natur. For den sorn vil begynne P sarnle insekter, vil vi her forsake H gi en rask og generell innfaring. For H unnga H gjare feil sorn andre har gjort far, er det da viktig A merke seg noen grunnleggende retningslinjer. Teknikker ved utfarelse av de ulike metodene erverves best ved en kombinasjon av gode Ad fra mer erfarne personer, ved litteraturlesning og ved praving og feiling. Det farste sparsdet sorn dukker opp, er: Hva skal man samle inn? Her star man helt fritt ti1 A velge mellom dike ordener, familier, slekter eller arter. Mange starter gjerne rned litt starre insekter for H l~re seg de grunnleggende teknikkene. I begynnelsen er det lurt H samle ulike grupper for A gjare seg kjent rned insektfaunaen sorn helhet. De fleste gar senere over ti1 H samle pp en bestemt orden eller en starre familie sorn de av en eller amen grunn synes er fascinerende. Spesialis& deg gjerne ph en gruppe sorn er lite kjent fra far, det vil vaere ekstra verdifullt for entomologien. Hvor og hvordan skal det samles? Ved A gh inn i litteraturen og lese om dyrenes akologi og utbredelse, samt A Figur 1. Ulike hgvtyper som kan hjemmelages. A. Lufthgv. SGltriden lbes ti1 skaftet enten rned suning av en trad/isolasjonsb.%nd eller ved et mr som skyves inn over festet. B. Slag- og vannhlv. C. Hlvposen syes sammen av to slike deler. De angitte ma passer ti1 en hlvring rned 40 cm i diameter.

6 erfare selv, laerer man hvor og nar man skal lete etter de dyra man ansker H ha tak i. Innsamling NAr det gjelder innsamlingsmetoder, er aktiv fangst rned hav og hhdplukk mest benyttet. Ellers kan man fange insekter ved hjelp av ulike feller, utlegging av Ate, etc. Ti1 sommerfugler og andre flygende insekter er <<lufthaven>> faktisk uunnvaerlig. <<Slag- haven>>, sorn er mer solid bygd, kan brukes ti1 H fange insekter som sitter i vegetasjonen. Ulike havtyper far du bestilt fra spesialfirmaer, men er relativt enkle A lage selv. Figur 1 viser ulike patenter du kan velge blant. Ti1 lufthaven er det viktig H velge lette materialer. Skaftet lages av aluminium eller treverk - gjerne bambus, sorn man far kjopt ph gartnerier. Tykkelsen bprr vaere 2-2,5 cm, mens lengden bestemmes etter hvordan hhven skal brukes. Mange foretrekker et kort hhdtak sorn gjar den lett A manovrere. Ti1 en slaghav eller en h4v sorn skal brukes i vann, bar hiindtaket vaere tykkere - et vanlig kosteskaft kan vaere brukbart. Ringen ti1 en lufthav kan lages av en tynn, men stiv streng (f.eks. rustfri st&- eller pianotdd), og bqir ha en diameter pi minst cm. Ringen ti1 en slag- eller vannmv bqir lages av et stivere og mer solid materiale, f.eks. av et aluminiurnsstykke rned flat profil (ca. 3 x 20 mrn). HHvringen kan festes ti1 skaftet ved ulike patenter sorn er vist ph figur 1. Hlvposen lages sorn oftest av tynt gardinstoff i nylon, eller av et lignende luftig og sterkt tgystykke. Posen ti1 en luft- eller slaghhv bqir vaere sh dyp sorn det dobbelte av diameteren pa posdpningen. Den kan dermed vris en halv omdreining og lhses av slik at det nylig fangede insektet ikke urniddelbart stikker av. Hhposen bar vaere farget, dette gjar det lettere H fange aktive flygere sorn sommerfugler og Oyenstikkere. PA en slaghhv vil slitasjen pa h4vposen rundt oversiden av ringen vaere sa stor at posen der bor forsterkes rned tykt stoff eller et stykke tynt laer. Av de havene man fhr kjapt ferdige finnes flere sorn er sammenleggbare (leddet hhvring og flerdelt hhdtak). Disse er fine A ha nar man skal ut H reise, men blir noe mindre stdig enn en hjemmelaget hhv. Det er vanskelig A forklare i en tekst hvordan hiven brukes, man ma selv hoste erfaringer pa dette oddet. Mange insekter er lynkjappe ti1 H fly unna nlr de merker skygge eller bevegelse. Det er derfor viktig H holde hhven helt rolig ti1 insektet er innen rekkevidde - enten man selv rimer seg et hvilende insekt, eller insektet kornmer flygende. S1H helst en sommerfugl bakfra; om du s14r etter den forfra vil den rned letthet kunne gjare en rask manover ti1 side for Mven. For de sorn samler andre grupper enn somrnerfugler, er nok hiindplukk og slaghiving de vanligste metodene. Her tar man de insektene sorn oftest sitter bortgjemt i vegetasjonen eller ph bakken, f.eks. gresshopper, teger, biller m.fl. Her er det som tidligere nevnt en fordel H kjenne litt ti1 artenes biologi for man ghr ut og leter etter dem. NHr det gjelder mer spesielle fangstmetoder sorn feller o.l., henviser vi ti1 de neste kapitlene. Avlivning Ved avlivningen trenger man minst to, eller gjerne flere drepeglass. De kan lages pi! mange dter, men et middels stort syltet~iyglass rned et tett lokk passer utmerket. Man kan enten st@ et tynt lag gips, bruke skumgurnmi eller trekkpapir i bunnen. Dette vil da holde ph eddiketeren, sorn er det mest sklnsornrne og anvendte stoffet A drepe insekter med. Eddiketer fas kjopt i s& flasker ph apotek. Om man har tilgang ph en dypfryser, eller har kokende vann for hlnden, er dette gode avlivningsmetoder for robuste insekter som f.eks. biller. 70 % alkohol kan ogd brukes sorn avlivningsmiddel. For den sorn samler ph smh insekter, er det greit H bruke &alte <<dramsglass>> sorn drepekammer. De kan faes kjopt hos firmaer sorn selger laboratorieutstyr og hos enkelte

7 fargehandlere. Det lprmer seg ofte A bare ha ett dyr i drepeglasset om gangen, da levende dyr sorn puttes pi glasset lett kan delegge de sorn ligger der fra fprr. NAr det gjelder sommerfugler, er det svaert viktig A ikke putte flere pa samme glass, da de vil miste skjell og dermed kunne ccbytte fargem. La insektene ligge minst et par timer i sterk eddiketergass for du tar dem ut for A preparere dem. Beregn kortere tid for sma tovinger og sommerfugler. Det er nemlig kjedelig l oppdage at insektet stir og spreller med naen gjemom seg. For du fanger insektet og eventuelt dreper det, er det ofte svaert givende A ta seg tid ti1 A betrakte dem i deres naturlige miljpr. Not& da opplysninger sorn kan vaere av interesse for artens biologi, stedsangivelser og dato i en notisbok. Disse opplysningene overfprres senere ti1 etiketter sorn fprlger dyret i samlingen. Dette er svaert viktig, for uten eksakte data mister de sin vitenskapelige verdi. I denne sammenheng er det viktig i merke seg en viktig ting: Unngl l ta livet av flere enn noen fa eksemplarer (f.eks. en hann og en hunn) av samme art pi hver lokalitet. Mange arter opptrer fltallig og svaert lokalt, og disse kan &edes vaere svaert prmfintlige for beskatning. Det er derfor alt annet enn imponerende A stille opp lange rekker av en sjelden art fra samme sted. Preparering og oppbevaring De fleste insekter, sorn sommerfugler, pryenstikkere, biller, irevinger, teger og en del store tovinger, er greie A oppbevare som tprrrpreparater. Det vil sorn oftest si at insektet fkr en nal gjennom seg pa c<korrekt st& (se figur 2), og tprrkes med bein og antenner i en hensiktsmessig stilling. asmh insekter, saerlig biller, kan med fordel limes pa smi kartongbiter med vannlgselig lim. NAlene sorn brukes har en standardlengde pa 38 mm, og kan bestilles fra spesialfirmaer. Vanlige knappenaler anbefales ikke, da de oftest blir for tykke og korte. Standard insektnfiler forekommer i ulike tykkelser (nr. 000, 00,0, 1, 2 og opp ti1 7), hvor f.eks. nr. 1 og 2 er passende ti1 middelstore sommerfugler. Kartongbiter (oppliming av insekter) nfiles med nr. 2 eller 3. Ti1 preparering av sommerfugler og enkelte andre insekter (b1.a. gresshopper), ma man ha et spennbrett sorn fas kjprpt hos de samme firmer sorn forhandler insektnaler. Det er ikke noe i veien for at nevenyttige personer kan lage slike brett selv. Noen skjaerer dem ganske enkelt ut av isopor. Figur 3 viser hvordan et slikt spennbrett kan se ut, og hvordan man monterer et insekt pa det. Som du ser, settes dyret i midtsprekken ved hjelp av nalen sorn allerede er stukket gjennom bryststykket. Vingene brettes sa flatt ut over sideflatene pi brettet, og festes Figur 2. Korrekt nlilingssted av ulike insekter.

8 Figur 3. Spennbrett for sommerfugler. her ved hjelp av papirstrimler (f.eks. kalk6rpapir eller matpapir) med naer (knappenaer med plasthoder anbefales) ph hver side av vingene. Du er oftest ndt ti1 A skyve vingene frarnover ved hjelp av en insektna, men forsok da H unngh A stikke hull i vingene (f.eks. ved H bruke nalhodet mot en kraftig ribbe ph vingen). Legg merke ti1 at forvingens bakkant skal st& vinkelrett ph kroppssidene. Dette for at vingene ikke skal overlappe hverandre og skjule eventuelle karakterer sorn er viktig for artsbestemmingen. NH vil dyrene torke med vingene i denne stillingen, det anbefales en torketid ph 2-4 uker ved romtemperatur, alt etter insektets starrelse. Andre insekter settes direkte opp pa en isoporplate, hvor beina, antennene og eventuelt vingene legges ti1 rette og settes i spenn ved hjelp av naler. Figur 4 viser da hvordan dyret st& ti1 det torker. Husk H etikettere dyrene for de settes inn i oppbevaringskassen; hvordan dette gjores korrekt kan du lese om i et senere kapittel. Ti1 oppbevaring av insekter kan man fh kjopt trekasser med glasslokk hos enkelte trevarefabrikker. De koster kroner pr. stk. Eller man kan bruke plastkasser sorn man far kjopt hos spesielle forhandlere. I bunnen b@r en legge isopr (1 cm) eller ekspandert plyetylen. Hvis man onsker det, kan man lage kassene selv. Vanlige dimensjoner er 50 x 40 x 6 og 40 x 30 x 6 (utvendige ma). Husk at disse kassene ma vaere d Figur 4. Sett store og mellomstore insekter pa en isoporplate p& denne milten. tette at andre smh insekter, spesielt larver av klannere (biller), ikke kommer seg inn og gar ti1 angrep pa de torkede dyrene. Kamferbiter og mollkuler i kassene vil holde disse skadedyrene unna. Det er ogsl svaert viktig H oppbevare insektene tort, da de i fuktig luft har lett for H mugne. Forsok H plassere insektene etter ordener, familier og slekter i kassene. Dette for A fa et system i sarnlingen. Gjores dette riktig, vil en laere slektskapet mellom de forskjellige insektene A kjenne. PA denne &ten far en et grunnlag for A forst4 den noe kompliserte systematikken sorn gjerne er et problem for nybegynneren. Mange blir skuffet over at de faerreste av vhre insektarter har norske navn. De latinske navnene kan synes noe vanskelige H laere i starten, men dette er noe sorn komrner av seg selv etterhvert sorn man arbeider med stoffet. Bestemmelse og bestemmelseslitteratur Ti1 H artsbestemme insekter er det viktig H ha god og oversiktlig litteratur sorn dekker alle artene sorn er aktuelle for oddet. Mye av denne litteraturen er av eldre &gang og er vanskelig H fh kjopt (prov hos antikvariater, se listen bak i dette bladet). Er man ikke interessert i A kjope den, kan man alltids lhe fra biblioteker. Ti1 bestemming av de fleste insektarter, ma man bruke en binokularlupe (stereolupe)

9 In ,- og dette kan vaere i meste laget for vanlige amatarentomologer. Mange arter ligner hverandre ti1 forveksling, det er derfor viktig B vaere kritisk ved artsbesternmelsen av insektene. Ofte er det ncbdvendig K ta kontakt med fagfolk for K vaere sikker pb at dyrene er riktig artsbestemt. Adresser ti1 kontaktpersoner for de forskjellige insektgruppene finner du pa 3. omslagsside. Det skrives mye om innsamlingsteknikk, preparering og oppsetting, men betrakt de beskrevne metoder som en rettesnor. La deretter egen fantasi fb fritt spillerom. Etter hvert vil en skaffe seg den ncbdvendige erfaring som trengs for A samle og preparere insekter. Dersom du begynner B samle pb insekter har du skaffet deg en laererik og spennende hobby som du vil ha mye glede av. FORSLAG TIL LITTERATUR: Generell innfering: Insektleksikon (Chinery 1978), Insekter (Chinery 1988), Insekter (Sundby 1976), Virvellase dyr pi3 land og i ferskvann (Samme 1988), Teknologisk Forlags store bok om insekter (Zahradnii & Chvdla 1991), Fdtbiologerna (1983), Imms (1977), Borror, Triplehorn & Johnson (1989). ulike insektgruppem. Litteratur for andre grupper finnes bakerst i litteraturlisten, se spesielt Landin (1967 og 1970) og under seriene Fauna Entomologica Scandinavica, Norske Znsekttabeller, Danmarks Dyreliv og Handbooks for the Identification of British Insects. For gresshopper se ogd Faltbiologerna (1987), for spretthaler se Fjellberg (1980). Vaer oppmerksom pb at en del bestemmelseslitteratur av eldre &gang eller av annen nasjonalitet lett vil kunne bli ufullstendig, slik at en mb ty ti1 artikler og supplementer fra ulike tidsskrifter. Starre oversikter over entomologisk litteratur vil du finne i Entomologiske Meddelelser 1984, i Horsten & Erschens (1983) sarnt i litteraturlisten bakerst. Forfatternes adresser: Oddvar Hanssen Tungasletta Dondheim Runar Krogen Gina Krogsvei Dondheim Praktisk entomologi: Cogan & Smith (1974), Dahms, Monteith & Monteith (1979), Ford (1973), Heath (1970), Lindroth (1974), Martin (1977), Nilssen (1982), Norris & Upton (1974), Norske 4H (1972 og 1973), Reitter (1963), Smithers (1982), Southwood (1978), Wagstaff & Fidler (1 970), Walker & Crosby (1 979), Wyninger (1974). Bestemmelseslitteratur: Bestemmelseslitteratur for enkelte grupper finnes i delen c<innsamling og preparering av

10 Vindusfeller Oddvar Hanssen rineippet med vindusfellen er ganske P enkelt at svermende insekter flyr mot en gjennomsiktig flate av glass eller piast og ramler ned i et oppsamlingskar. Ulike typer av glass, pleksiglass og plast vil sorn regel ikke vaere helt usynlige for insektene pi grunn av at lys av bestemte blgelengder, sorn insektene er folsomme overfor, ikke slippes gjennom. De fleste insektene sorn gar i fella vil nok derfor oppdage hindringen, men vaere for trege ti1 H svinge unna. Dette er mest typisk for biller, og ikke SA utpreget for bedre flyvere sorn f.eks. Arevinger. I praksis vil man i storre eller mindre grad fange alle typer flyvende insekter. Prototypen av ei vindusfelle bes& av et vindusglass med en takrenne pa hver side (figur 1). I takrenna brukes en eller annen form for vaeske slik at insektene skal drukne. Dersom fellen kontrolleres ofte (hver dag), er det greiest I bruke vann. For I umga at dyra blir liggende H flyte ph vannoverflata, kan det tilsettes litt dpe (f.eks. oppvaskrniddel) slik at dyra synker ned og drukner. Dersom det tar lang tid mellom hvert ettersyn, mil det tilsettes et konserverende middel (f.eks. etylenglykol eller formalin, men husk at dette er helsefarlige stoffer, saerlig det siste). Oppfinnsomme entomologer har utviklet ulike modeller av vindusfeller, hvor ogsd vanlig blank plast og pleksiglass (akryl) er benyttet. Figur 2 viser en model1 sorn har vist seg H vaere svaert effektiv. Her er benyttet to plater pleksiglass (210 x 400 mm) sorn i kors settes ned i en trakt (diam. 220 mm) med en plastflaske under. Flasken kan fylles rned vaeske, men det er ikke tilddelig om det er sommerfugler (ccmicros*) man onsker H fange. Da lonner det seg I skjaere ut bunnen i flaska og i stedet lime eller smelte pa en fluenetting,slik at eventuelt regnvann bare renner tvers gjennom. En ulempe rned deme typen er at pleksiglass er svaert kostbart. Derimot er det svaert rirnelig 4 lage vindusfeller av vanlig, blank plast sorn stram- mes opp og stiftes pa ei ramme av trelister Som oppsamlingskar kan man eventuelt bruke avlange aluminiurnsbeger sorn fils kjopt ti1 H fryse mat i. Hos en blikkenslager kan man forovrig ofte fa kjopt avkapp av - takremer for en billig penge Vindusfeller kan gi spennende resultater om man er litt oppfi~som I& det gjelder I velge fangststed. Man kan f.eks. fh helt ulike arter om man i~enfor samrne vegetasjonstype varierer hoyden fellene settes opp i. Arter sorn er holdt for I vaere uvanlige kan fort abli vanligere>> om man bruker vindusfeller hoyt oppe i trekronene. Figur 1. Vindusfelle av glass og takrenner, sorn kan settes pa bakken eller henges opp i tmr. Denne typen mb ettersees ofte, da konserveringsvaesken enten kan fordampe eller bli fortynnet av regnvann. Figur 2. Vindusfelle av klart 2-3 mm pleksiglass, plasttrakt og plastflaske. Delene settes sammen ved hjelp av galvanisert stfdtrdd. For B unngb for mye regnvann i flaska, kan det legges tak pq fella.

11 Lys-, farge- og limfeller Fred Midtgaard Som kjent tiltrekkes mange nattaktive insekter ti1 lys. Ved siden av innsamling ved utelys og opplyste butikkvinduer etc., kan man bruke laken-metoden eller forskjellige typer feller. Et enkelt oppsett for innsamling av nattaktive insekter kan vaere sorn vist i fig. 1. Man trenger: 3 kosteskaft, 1 tverrpinne, 1 lampe (helst kvikkslvlampe), 1 lampeholder, 2 skruer rned vingmuttere, skjbteledning og laken. Hvis man bruker UV-lampe, trenger man ogd en spole. Vanligst brukt er 125 og 250 W. Lampene kan sprekke i regnvzr. Best er lune, atunge>> kvelder uten vind. En lysfelle for 125 eller 250 W kan man lage sorn beskrevet av Tvermyr & Saether (1%9) eller sorn f$lgende eksempel, som i prinsippet bygger ph den beskrevet av Karvonen et al. (1979). Fellen (fig. 2) bes&r av en trakt av aluminium (kan lages hos en blikkenslager). Denne monteres i en malt treplate over en plastbeholder (f.eks. et baby-badelcar). Tralcten barduneres fast rned st4ltrkd. Spole og eventuell tidsbryter monteres ph treplaten under avtakbare plastbeholdere for H beskytte mot regn. En plexiglassplate og en plastsylinder bor monteres over for B beskytte lampen. Fellen plasseres hvor den er lite utsatt for vind, og hvor lysstdlen ikke opplyser vegetasjonen. Hvis omgivelsene blir opplyst, vil dyrene ofte lande utenfor fellen. Beholderen bbr graves ned fordi temperatur og fuktighetsforholdene der er mer gunstige ved kontinuerlig bruk. Sarnlebeholderen forsynes med eggebakker sh dyrene ikke skader hverandre. Man kan bruke gift (kloroform eller tetrakloretan) i flasker rned en klut som veke, men vaer varsom Mde av hensyn ti1 egen helse og av hensyn ti1 f.eks. barn. Saerlig er tetrakloretan en meget farlig gift - bruk helst gassmaske! Kabel er svaert kostbar og ofte vil det ikke vaere uttak naer gode lokaliteter, sh et lite aggregat vil kunne vaere en fordel. Slike brukes ofte i Mter o.l., prbv bruktspalten i avisa. Feller uten gift bbr tomrnes for solen n& fellen. Fuglene laerer snart hvor du setter fellen, sh hvis du slipper dyr du ikke har bruk for ut om morgenen, vil de regelmessig m$te opp ph <<Fdringsplassen~. Av denne grunn venter en del samlere rned H slippe ut dyrene ti1 det har blitt skumt (i god tid for du igjen slt ph fellen!). En enkel og lett felle ph6 W rned <<Actinic 5, 1ysstoffrGr kan brukes i en shkalt Heath-felle rned batterier, f.eks. seriekoblede lommebatterier (ialt 12 volt). Fellen er beskrevet av Heath (1970) og kan fhs fra: Entech Services (T. E. Hughes) 46 Mersey View, Liverpool L22 6QB England. Denne transportable fella kan brukes pa avsides steder hvor man ellers vanskelig kan fange pa lys. Den fanger ca. 60 % av antall eksemplarer en vanlig felle fanger, og 70 % av artsantallet pr. oppsett (Dickson 1976). Fargefeller Ganske mange insekter tiltrekkes av gul farge. Ikke rninst ti1 fangst av Mymaridae og Trichogrammatidae (Hym.) kan man benytte gule vaskefat av plast rned vann og en anelse sulfo-vaskemiddel. Vaskemiddelet senker overflatespenningen slik at dyrene synker ned og drukner.

12 En kanadisk Symphyta-samler (Goulet) har benyttet gule vannfeller pi% 20 x 30 cm og 40 x 120 cm ti1 fangst av planteveps. Han t@mte hver 3. dag og hadde en saltlening i fellene. De beste fangstplassene var steder uten vind hvor solen nade fella fra kl. 08 ti1 13. Spesielt de store fellene var gode (Goulet pen. med.). Limfeller Limfeller brukes en del, saerlig i forbindelse rned feromoner, og ti1 underszkelse av landingsfrekvenser pa forskjellige objekter. De er ganske ubehagelige I jobbe med og egner seg ikke ti1 materiale som skal innga i sarnlinger. Limet er svaert kostbart. Forfatterens adresse: Fred Midtgaard Parallellen 19A 1430 Figur 1. "Lakenmetoden", Her kan dyrene We plukkes fra lakenet og hgves i lyset. LAHPE-BESKYTTER (plexiglass) LAMPE-HOLDER LAMPE ALUMINIUMSTRAKT PLASTBEHOLDER DROSSEL-SPOLE STALTRAD PLASTBEIIOLDER M&LT TREPLATE VINGEMUTTER DRENERINGSTRAKT m/ myggnetting PLASTBALJE Figur 2. Lysfelle av ruseprinsippet. For at dyra skal roe seg ned, og ikke fly rundt ime i plastbaljen og odelegge hverandre, er det lurt & legge inn noen vanlige eggekartonger.

13 Driv - et spennende fenomen Morten Gammelsaeter og Geir-Odd Johansen nsekter er den viktigste dyregruppen i I rennende vann. De star sentralt i stoffomsetningen i elven, og er viktig fede for predatorer. Insektene er for det meste knyttet ti1 elvebunnen, men mer eller mindre frivillig forlater de iblant substratet og spres nedstrgms, et fenomen sorn kalles udriv~. Flere insekter med larver og nymfer i rennende vann kompenserer de juveniles driv ved H fly oppstmms for H legge egg. En langt mer sammensatt forklaring kreves for H gj~re rede for Hrsakene ti1 drivet. Kategorier av driv I litteraturen er tre hovedkategorier blitt brukt: katastrofedriv, adferdsdriv og bakgrunnsdriv (Brittain & Eikeland 1988). De er uklart avgrenset, og Mr brukes med forsiktighet. Men kategoriene er praktiske for A gi en systematisk oversikt over fenomenet driv. Katastrofedriv er vanligvis assosiert med flom sorn spyler dyrene ut av substratet. Andre ekstreme miljdfowerringer sorn hete- Mlger, forurensing sorn f.eks. forsuring eller forgift~nger, kan og& gi opphav ti1 katastrofedriv. Adferdsdriv er en stor og sammensatt kategori. Insektene kan entre vannmassene aktivt, eller tas av strdmmen under annen aktivitet sorn f.eks. naeringssdk. Bakgrunnsdriv defineres som driv i smd mengder uansett tid pd ddgnet, grunnet tilfeldig ldsrivelse fra substratet, uavhengig av ddgnrytme. Hvilke insekter fins i drivet? Ddgnfluer, knott, steinfluer, vmuer og stedvis fjaermygg er de viktigste insektgruppene i drivet i hurtigrennende vann (Brittain & Eikeland 1988). I drivet finner man ogsa landlevende insekter sorn faller i elva (Johansen 1990), og insekter fra ovenforliggende innsjer (Brittain & Eikeland 1988). De dike artene varierer m.h.p. hvor stor andel av populasjonen sorn deltar i drivet i ldpet av ddgnet. Townsend og Hildrew (1976) beregnet 2,6 % sorn gjennoms~tt for bunndyr i elver, mens hele 14 % av populasjonen av vmuen Plectrocnemia conspersa daglig ble funnet i drivet. Adferdsdriv - nhr og hvorfor? De fleste insekter gt inn i drivet om natten, like etter solnedgang og like far soloppgang. Dette kan ha oppskltt sorn et evolusjonaert svar pi predasjontrykk fra visuelt jaktende predatorer, sorn f.eks. laks og drret (Allan 1984). Noen arter er dagaktive og deltar derfor hyppigst i drivet nir det er lyst, sorn f.eks. enkelte arter i ~Mluefarnilien Limne- Figur 1. Nymfe av dognfluen Baetis rhodani, den mest utbredte dognfluen i norske elver.

14 philidae (Pearson & Kramer 1972). I tempererte o d e r karakteriseres drivet av &lig variasjon. Om vinteren er aktiviteten lav, og drivintensiteten synker ti1 et minimum (Clifford 1972). Forandringer i vannstanden gir ikke bare katastrofedniv ved utspyling og flukt fra tplrrlegging, men ogd adferdsdriv i for- og etterkant. Knottlarver som er avhengig av sterk strplm, vil forlate omrhdet som en f0lge av senket strplmhastighet ved synkende vannstand (Carlsson 1%2). Flere undersplkelser antyder at steinflue- og dplgnfluenymfer kan splke ned i substratet, slik at de driver i mindre grad under flomperioder (Brittain & Eikeland 1988). Insekter viser generelt en tendens ti1 H drive oftere under perioder rned rask vekst, antagelig p.g.a. hey aktivitet (Otto 1971). Nyklekte larver deltar hyppig i drivet under spredningsfasen (Fjellheim 1980), og den store aktiviteten fplr og etter fomandling ti1 voksen fplrer ti1 at drivet ofte saerpreges av disse stadiene (Johansen 1990). Predatoren Rhyacophila nubila, en frittlevende vmuelarve, er et eksempel pa at endringer i insektenes adferd og dplgnrytme gjennom livssyklusen phvirker drivet. Den forekommer sjeldnere i drivet om dagen etter andre larvestadium em i de tidligere stadier, kanskje fordi de store larvenes byttedyr er nawve (Fjellheim 1980). Figur 2. Rhyacophila nubila, en frittlevende vkfluelarve som er et vanlig rovdyr i v k elver. Byttedyrenes driv kan i sin tur pavirkes av predatorenes aktivitet. Laboratorieeksperimenter rned nymfestadiet av steinfluen Acroneuria abnormis viste dike effekter ph dens byttedyr (Walton tetthet av A. abnormis driv av byttedyrene i steinflueslekten Taenioptey, men denne effekten ble ikke pavist for dplgnfluen Ste w o n interpunctatum sorn bytte. Nllr mengden insekter i et odde overstiger det antallet det er mat og rom for, er det i mange undersplkelser vist at tetthetsavhengig driv. I disse tilfellene kan drivet representere et overskudd i forhold ti1 omrhdets baereevne. Tetthetsavhengig driv ser ut ti1 A piivirkes av strplrnhastighet, substratets karakter, naeringstilgang og naeringens kvalitet. I enkelte andre studier er ikke dette fenomenet obse~ert. Dette problemet krever mer forskning, saerlig av eksperimentell art (Brittain & Eikeland 1988). Hvordan samle drivende insekter? Innsamling av drivende insekter kan gjplres rned enkelt utstyr. Fpllgende metoder er mrmere beskrevet i Elliott (1970) og Johansen (1990). De fleste drivfeller best& av en ramme rned nett, omtrent som en Mv. Rarnrnen kan besta av en boks eller en bit av et rplr sorn er Apent i begge ender. Nettet utformes som en gradvis avsmalende pose (ca. 80 cm lang), og festes ti1 rammen rned epoksylim og kraftig tape. Nettets. maskevidde avhenger av stfinelsen pa dyra man vil fange. Maskevidde ph 0.25 mm er tilstrekkelig ti1 H fs rned unge individer av insekter og s d dyr som spretthaler, midd og krepsdyr. Det er ogd mulig og utstyre nettet rned en beholder i enden, som tas av & fellen skal tplmmes. Dette gir ofte problemer rned turbulens i fella, og beholderen vil desuten raskt kunm fylles rned organisk matriale (lplv, kvister etc.). Feller uten beholder tplrnmes lett ved 8 vrenge posen, og spyle innholdet ned i eo plastpose v.h.a. en spruteflaske. Dyrene spy

15 les ut og oppbevares p4 70 % etanol. Fellen forankres ved P tre rammen ned pp en stang i elvebunnen, pp denne dten kan dybden justeres. Et alternativ er l forankre fellen v.h.a. snorer ti1 bredden, men da kreves floterer for % stabilisere den. Andre felletyper er ogsl beskrevet i litteraturen. De fungerer slik at et bestemt vannvolum tas fra elven, som oftest v.h.a. rdr. Vannet renner ned i en sil i enden av rdret, og renner tilbake i elva. Andre typer best& av flere bdtter som er festet ti1 et hjul, slik at b0ttene fylles rned vann og heises opp for P tdmmes i en sil. Disse alternative felletypene er lite mobile og kompliserte i forhold ti1 rammetypen, og egner seg derfor best som permanente fangstinnretninger. Fellene trenger ikke sd Ute mer enn 1-2 timer av gangen for P gi et brukbart bilde av drivfaunaen i den aktuelle perioden. De bdr settes ut i forbindelse med den for nevnte hdye drivintensitet rundt soloppgang og solnedgang, men andre tider kan ogd vaere av interesse hvis man bnsker et fullstendig bilde av evt. dbgnvariasjon. Hvis fellene st& for lenge vil prdvene ofte besd av store mengder organisk matriale i forhold ti1 antall dyr. Ved A la fellene stp Ute i Idpet av et bestemt tidsrom, kan man fp et kvantitativt mal pp drivmengden. Dette kan f.eks. oppgis som mtall dyr pr. kubikkmeter vann, forutsatt at tverrsnittet og str0mmhastigheten ved fellens munning d es. Med relativt enkle midler kan drivstudier gi et innblikk i et fascinerende fenomen, som har stor betydning for ferskvannsinsektenes cdkologi og som naering for laksefisk i vhe vassdrag. Brittain, J.E. & Eikeland, T.J Invertebrate drift -A review. Hydrobiologia 166: 7'-93. Carlson, G Studies on Scandinavian blackflies. Opusc. en?., Suppl21: Clifford, H.E A year's study of the drifting crganisms in a brown-water stream of Alberta, Canada Can. J. Zool. 50: Elliott, J.M Methods of sampling invertebrate drift in running water. Ann Is Limnol. 6: Fjellheim, A Differences in drifting of larval stages of Rhyacophila nubila (Trichoptera). Holarct. Ecol. 3: Johansen, O.T En ny drivfelle for bruk i rennende vann presentert sammen med endel innsamlingsresultater fra Hoenselva i Buskerud. Fauna 43: Otto, C Growth and population movements of Potamophylax cingulatus (Trichoptera) larvae in a South Swedish stream. Oikos 27: Pearson, W.D. & Kramer, R.H Drift and production of two aquatic insects in a mountain stream. Ecol. Monogr. 42: Townsend C.R. & Hildrew, A.G Field experiments on the drifting, colonization and continuous redistribution. J. anim. Ecol. 45: Walton, O.E. Jr Invertebrate drift from predator-prey associations. Ecology 61: Forfatternes adresse: Morten Gammelseter og Geir-Odd Johansen Zoologisk Museum, Sarsgt. I, 0562 Oslo. Vi takker John Brittain og andre for verdifulle komrnentarer, og Arne Fjellheim som bidro med bildene. Litteratur: Allan, J.D The size composition of invertebrate drift in a Rocky Mountain stream. Oikos 43: Figur 3. En enkel drivfelle, etter Johansen (1990). (A) sk%r@r, (B) sk%stang, (C) ramme med to hull litt i forkant av sentrum, slik at fellen ikke snur seg i str@mmen, (D) nett, (E) krokodilleklemmer eller kraftige klesklyper.

16 Fred Midtgaard alaise-fellen er oppkalt etter Rene M Malaise, den kjente svenske Symphyta-samler. Han registrerte at mange Hymenoptera og Diptera s~ker oppover n l de m~ter en hindring. Fellen (figur 1) er konstruert slik at det hayeste punkt ender i et rar (figur 2) sorn farer ti1 en oppsamlingsholder. Ti1 tarrfangst kan man benytte crvapona,> innpakket i papir. Man kan ogsl fange dyrene levende eller bruke sprit. Spriten forduster relativt seint i den type oppsamlingsbeholder sorn kalles amuseurn head>, og det kan i alle fall gl et par uker mellom tammingene. Fellen kan plasseres i korridorer som f.eks. tvers over en sti eller lysning i skogen, ut fra skogkanter eller for sl vidt overalt hvor det ikke er for mye vind og hvor det vil vaere naturlig for dyrene B sake opp mot lyset (fangstbeholderen). Fellene fanger saerlig mye Hymenoptera og Diptera, men ogsa mye stavlus, trips og sikader og.enkelte teger, biller og somrnerfugler. Illustrasjonene er fra Stubbs & Chandler (1978) som ogd beskriver en del andre felletyper. Ellers kan Peterson (1959) anbefales som en id6bank for all slags utstyr. Man kan lage teltene selv, men det vil sikkert lanne seg l ha en ferdig felle l se etter. Fellene kan f'aes fra: Marris House Nets 54, Richmond Park Avenue Bournemouth BH8 9DR England. Pris ca kroner. ~ORBINDELSESDEL SAMLEBEHOLDER MALAISE-TELT

17 Tips om klekkekasser, og bruken av dem Torstein Kvamme ruk av en fangstmetode, uansett hvor B god den er, vil sjelden gi fullgodt bilde av insektfaunaen i et omdde. Ti1 det varierer levesettet hos de forskjellige artene for mye. Ved siden av de vanlige metodene, som bruk av hov, hhndplukk og andre, vil klekkekasser kunne gi gode fangster. Dette gjelder ikke minst sjeldne, treboende arter. NAr klekkekasser skal lages, bdr fdlgende krav vaere oppfylt. Den d vaere tett sa dyra ikke slipper ut. Fuktigheten ma kunne fordamp slik at klekkematerialet ikke mugner. Lyset b@r holdes Ute, ellers vil kanskje ikke insektene trekke ut i ccrusene*. Gode klekkekasser kan lages av finer, huntonitt, etc. (figur 1). En fordel rned denne typen er at fuktigheten lett slipper ut. Vi ma irnidlertid ogsii passe pa at klekkernaterialet ikke blir for tort. Eventuelt kan materialet dusjes. Ved Norsk Institutt for Skogforskning brukes en amen type klekkekasser som bestar av plastdunker med lokk. Det er skket ut hull for uttrekksruser og luftehull (figur 2). PA innsiden av luftehullene er finrnasket nettingduk stiftet fast. UtenpA er luftehullene dekket med mykt toy. Dette muliggjor at fuktigheten slipper ut, samtidig som lyset holdes Ute. Klekkeruser er i sin enkleste form bare ett reagensrdr som stikker ut av kasseveggen (figur 3). Hvis det tomrnes ofte kan dette Figur 1. Klekkekasse av fin& (etter Bakke). Figur 2. Klekkekasse laget av en plastdunk.

18 goclt brukes. En ulempe er imidlertid at de klekkede insektene kan krype tilbake og bli vanskelige P finne. Figur 4 viser en bedre type. Den best& av et spisst gjennomsiktig rdr, hvo@ det er festet et reagensglass med en bit gummislange. I denne typen kan insektene ikke krype tilbake. Dessuten er det lett P tdmme ved at reagensrdret vris av. Uansett hva slags type som brukes, mp det vaere lett for insektene A komme inn i uttrekksrusen. Hvis det er biller som skal klekkes, bdr uttrekksrusene ikke vaere plassert for hdyt oppe pp kasseveggen. Adkomsten kan lettes ved at det festes en grov strimrnel med ru tape fra bunnen av kassen og inn i rusens ilpning (figur 3). V&en er en fin tid P hente klekkernateriale. Tidlig pp vhen befinner insektene seg fremdeles i overvintringsstadiet. Samtidig vil de mekanismer som hindrer klekking pp et for tidlige tidspunkt (diapause) vaere brutt for de fleste artene. Kulde ogleller daglengde kan vaere slike brytningsimpulser. Det kan derfor vaere viktig at klekkematerialet ikke hentes for tidlig. Eksempler pi3 klekkemateriale som kan gi gode fangster er dde greiner, stammedeler, strd og andre planterester. Det er viktig at klekkerusene tdmmes ofte for klekkede insekter, ellers blir de ofte delagt. Dette er spesielt nddvendig hvis store og smp insekter er sammen. Da vil store dyr kunne delegge de mindre. Av stor verdi er klekkekasser hvis man er interessert i for eksempel hva slags planter eller traer de forskjellige artene utvikler seg i. Slike opplysninger vil vaere sikrere ved en slik metode enn ved tilfeldig fangst. (Artikkelen er tidligere trykket i Norsk Entomologisk Forening, medlemshefte nr , 2. Cg.). Forfatterens adresse: Torstein Kvammr NISK H@gskoleveien h-nlh Figur 3. Del av klekkekasse rned en enkel uttrekksruse av reagensmr. A er en tapestrimmel. Figur 4. Klekkeruse sorn besth av: A. Spisst glass mr. B. Bit av gummislanmge. C. Et reagensrer.

19 Sukkerlokking Arne Fjellberg e fleste noenlunde avanserte entomo- D loger har vel en eller annen gang fanget nattsommerfugler ved hjelp av sukkerlokking. Et velprprvd og godt lokkemiddel framstilles av bananer og fiken. Man tar en banan, moser den rned gaffe1 og koker opp rned en skvett vann. Etter avkjbing ti OC tilsettes 112 pakke brdgjaer, og blandingen far st4 ti1 gjaering ti1 neste dag. Da helles den opp i en blanding av finhakket fiken kokt opp rned litt vann. Denne <<satsen>> far gjaere et par dogn pa et lunt sted (her er brukt banan ti1 fordrering da det kan vaere vanskelig A fa en fikenblanding ti1 A gjaere direkte - muligens pa grunn av det hoye sukkerinnholdet). NA tar man en del tdyremser (ca. 50 cm lange, 4-5 cm breie) - eventuelt slips fra ens borgerlige epoke - og dypper opp i blandingen. Fillene puttes i en plastpose, og man drar ti1 skogs i skumringen. Her henges de opp i passende hoyde i busker og traer langs en rute som patruljeres na og da. Etter en times tid pleier det A vaere godt rned dyr som begjaerlig og standhaftig suger i seg brygget. Alkoholen slover sorn kjent oppmerksomheten og reaksjonsevnen, og mange dyr kan knipses direkte over i giftglasset. Men det lonner seg A holde en insekthlv under, da mange slipper seg rett ned. Det er vanskelig A forutsi resultatet rned sukkerlokking. I kaldt klarvaer blir det vanligvis dhlig, best er det pa varrne kvelder. Da kan fillene vaere drdssende fulle av dyr, og man far et svare strev rned A berge fangsten. Men tilsynelatende gode kvelder kan ogd vaere helt negative. Det er her eksperimenteringen og prdving av ulike lokkemiddel kommer inn. Sukkerlokking kan en drive rned fra tidlig pa vken ti1 langt utpa hosten. Lokkevaesken kan oppbevares i kjdleskap i lang tid, men pass pa at tette glass ikke sprenges av gjaeringen. Det kan ogsl lonne seg A undersdke steder rned utflytende tresaft, f.eks. pa stubber etter bjerk som hugges om vinteren. for ikke A snakke om hvis man har flaks og finner et skikkelig angrep av tredreper (Cossus) i et tre. Saften som siver ut av gangene gjaerer ti1 den herligste likdr og tiltrekker en lang rekke godbiter Mde av sommerfugler og andre insekter. (Utdrag fra artikkelen <<Fangst av nattsommerfugler ved risting av seljetraer og lokking rned gjaeret safb. Norsk Entomologisk Forening, medlemsblad nr. 1, hg.). Forfatterens adresse: Arne Fjellberg Gonveien u@me Dagsommerfugler kan ogs& fanges $ denne m&ten, her en s8rgekipe. Foto: Lars Ove Hansen.

20 18 Aspirator (exhaustor) En forbedret aspirator for samling av stikkmygg og andre insekter. Reidar Mehl n aspirator er et samleglass for insek- E ter forsynt rned to glassrsr slik at smh insekter kan suges inn i glasset gjennom det ene rmet nhr luft suges ut av glasset gjennom det andre rsret. Det er et meget hendig apparat for innsamling av smh insekter som er vanskelig H samle rned fingrene eller rned pinsett. Aspiratoren er velegnet bdde ti1 H plukke enkelte individer fra en stor samling insekter og ti1 H suge et stort antall insekter inn i samleglasset ph kort tid. Det er beskrevet mange forskjellige modeller av aspiratorer (Beime 1955). Suget lages i de fleste tilfeller gjennom munnen eller rned en batteridrevet vifte (Husbands & Holten 1%7, Alcaide 1974). Sug kan ogdi lages ved l bllse luften gjennom en tilkoblet innretning rned samme funksjon som en vannstralepumpe. Drepestoffet f.eks. etylacetat (eddiketer) kan ikke tilsettes aspiratoren mens den er i bruk p.g.a. at brukeren vil fl gassen i seg. Avlivningen av insekter skjer enten ved 3 skifte ut (den ene) korken rned en kork med rom for drepestoffet, eller ved I overfdre insektene ti1 et drepeglass. Dette er en tungvint og vanskelig operasjon nh det skal samles store mengder flygende insekter som knott og stikkmygg. Insektene forsdker 3 rdmrne under overfdringen ti1 drepeglasset. I forbindelse rned innsamlingen av store mengder mygg og knott for isolering av virus (Mehl, Traavik & Wiger 1983), hadde vi behov for en aspirator rned et utskiftbart samleglass som gjdr det mulig A sarnle og lagre et stort antall insekter pa kort tid. Slike konstruksjoner er beskrevet (Husbands & Holten 1%7, Coluzzi & Petrarca 1973), men ml spesiallages. Et enklere arrangement ble derfor prdvet og det fungerte meget bra. En hvilken som helst aspirator av pleksiglasstypen rned inn- og utsugningsrdr i hver sin ende kan brukes, se Beime (1955, figur 26). Inn i aspiratorrdret legges et passe langt og tykt samleglass, f.eks., et sentrifugerdr, figur 1. Det ml ikke vare tykkere em at det c---.( bomull 2 crn bornull Figur 1. Aspirator rned utskiftbart samleglass. Bomull holder insektene pft plass i samleglasset (sentrifugem) Mde under bruk og n&r glassmret skiftes. Ved bytte av samleglass tas korken rned innsugningsreret (ti1 venstre) av. Pilene indikerer luftstr0mmens retning under suging.

21 ligger forholdsvis last i aspiratoren og ha en 1 vid Apning at det rned letthet kan lages en muffe av bomull rundt innsugningsraret inne i samleglasset. Denne muffen skal stikke litt ut av samleglasset d dette ikke hviler direkte mot korken. PA baksiden av samleglasset hvor luften suges ut, legges en bomullsdott som har som oppgave bme A holde samleglasset pa plass og A filtrere luften som suges inn i munnen. En mil forsake seg frem ti1 passe store og porase bomullsfdringer slik at de gir en tilstrekkelig lett luftgjennomgang ti1 A skape sug og samtidig er tette nok ti1 A holde insektene pa plass i glasset. Ved ladning av aspiratoren tas korken rned innsugningsrgret av og det legges en ring av bomull rundt innsugningsr~iret naer korken. Innsugningsraret settes inn i sarnleglasset som sa settes inn i aspiratorrket og korken settes pa plass. Innsugningsr0ret skal kunne gli fram og tilbake i hullet i korken. Luftlekkasjer rundt rgret tettes rned bomull. NAr aspiratoren er i bruk, skal innsugningsrket stikke halvveis inn i sarnleglasset. Insektene finner vanskelig ut av aspiratoren igjen, men det l0nner seg A tette innsugningsr0ret rned en propp. Figur 1 viser en aspirator laget av et 15 cm langt pleksiglassrar rned en indre diameter pa 2,6 cm. Det innlagte samleglasset er ca. 1 1 cm langt rned en ytre diameter pa 2,l cm. Innsugningsraret er 0,8 cm tykt og 15,5 cm langt. En 25 cm lang slange er festet ti1 den andre korken rned et kort glassrar. Denne korken er limt fast i pleksiglassraret. Det er brukt vanlig kork. (Utdrag av artikkel trykket i Fauna 36, nr. 4, 1983). Forfatterens adresse: ReidQr Mehl Statens Znstitutt for Folkehelse Geitemyrsveien Oslo

22 EN ENKEL ASPIRATOR Oddvar Hanssen En meget enkel, men fullt brukbar aspirator er vist i figuren under. Aspiratoren best& av et glass med en kork der det er boret to hull. Gjennom disse hullene stikkes to slangebiter av passende diameter og lengde. I enden av slangen det suges gjennom festes en gasbit eller finmasket netting som hindrer at dyrene suges inn i munnen. Det er en fordel dersom det brukes glass som det finnes lokk til, slik at ccfulle>> glass lett kan skiftes ut og lukkes. Aspiratoren har forming ogd et annet godt norsk navn, nemlig exhauster. Enfoldige sjeler har dessuten foreslltt betegnelsen ccsugeglassn.

23 Teger (Heteroptera) Sigmund H kar v i har vel400 arter av teger i Norge. Denne insektgruppen har tilpasset seg mange forskjellige h~nilj0er, og innsamlingsmetodene blir derfor varierte. I vann finner vi buksvgmmere og ryggsv~immere, og p& vannoverflaten wskomakerew (Gerridae) og visse andre grupper. Teger i og ph vann kan samles inn rned en ferskvannshov eller en sil rned lang stang. Gerridene kan vaere raske og er ikke alltid lette & f& tak i. Hiving fram og tilbake i overflaten inne blant tett vegetasjon gir ofte bra resultater for overflatelevende arter. De fleste tegene lever pa land og finnes fra bakkenivl og opp ti1 de hayeste tretopper. Antall arter avtar fra lavlandet og oppover i fjellet, og over tregrensen lever bare noen fa teger. Den metoden som pi hurtigste mlte gir de starste fangster, er slaghoving. Pl blornsterenger og i skogsbryn i lavlandet kan man pl en times tid sarnle inn et stort antall arter. Ogd pl busker og traer kan slaghoven benyttes, I langt man bare rekker opp. Det er viktig A Apne slaghoven forsiktig, for ellers flyr mange dyr bort far man far tak i dem. Farst Hpnes hoven bare pa glatt, og dyrene tas ettersom de kommer mot lyset. Sml arter kan suges opp i en exhaustor, og de starre dyrene kan tas med pinsett eller dyttes opp i s d glass. Mange tegearter er sterkt bundet ti1 6n eller noen fl vertsplanter, og det kan vaere ti1 stor hjelp for besternmelsen at man vet hvilken planteart dyret kommer fra. Slaghoven kan godt brukes ti1 slik utvalgt fangst fra bestemte plantearter. Man finner kanskje noen planter sorn star for seg selv, eller man kan holde hovposen under planten og riste dyr- ene nedi. Dette er en svaert grei metode, saerlig for starre planter som tistler og haystauder. For busker og trzr kan man riste dyrene ned i hoven, eventuelt sla pa greinene med en stokk for l fa dyrene ti1 A slippe seg ned. En videreutvikling av en slik ccbankemetode* er A legge et laken e.1. ph bakken under treet. Her blir dyr som bankes ned lett synlige og kan plukkes opp. Slaghoving og banking gir teger av ulike familier, men farst og fremst blomsterteger (Miridae), som utgiar den starste familien. En gruppe teger lever irnidlertid pl bakken og klatrer sjelden opp i vegetasjonen. Dette er Lygaeidene, som i stor grad lever av fr@. Disse dyrene er ofte brunlige og ikke lette l oppdage. Et visst utbytte kan man fl ved soldning og alminnelig handplukk, men best er det A sette ut fallfeller (ogsl kalt barberfeller). Hvis man ser ti1 fellene med et par dagers mellornrom, er det nok A ha vann i fellene (formalin er giftig og ml behandles forsiktig. Etylenglykol er da bedre). Hvis fellene settes opp i forskjellige biotoper, vil