Administrasjonsutvalget. Møteinnkalling

Transkript

1 Administrasjonsutvalget Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. 1

2 Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel Side PS 24/18 Spørsmål 3 PS 25/18 Endring i lederstruktur i de kommunale barnehagene 4 PS 26/18 Anmodning om lovlighetskontroll av vedtak av 21.juni 2018, 6 rådmannens prosess i skolesaken PS 27/18 Bygging av ny barneskole på Hvaler, 2. gangs behandling 57 PS 28/18 Meldinger og informasjon 138 RS 5/18 Godkjent protokoll fra Administrasjonsutvalget 139 Eivind Norman Borge leder 2

3 PS 24/18 Spørsmål 3

4 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2018/ Lederstruktur i de kommunale barnehagene - Doknr 1 A10 Line Klavestad Hansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Administrasjonsutvalget /18 Utvalget for personrettede tjenester /18 Endring i lederstruktur i de kommunale barnehagene Saksopplysninger Med bakgrunn i stadig reduserte barnetall ved Brekke barnehage så vi oss nødt til å gjennomføre en grundig vurdering av mulige tiltak for å opprettholde og sikre lovlig og forsvarlig bemanning/ drift i barnehagen. Før sommeren var barnehagen bemannet med 7,8 årsverk mens barnehagenormen sett opp mot barnetallet tilsa at vi skulle ha tilstrekkelig bemanning med 4,7 årsverk. Fra høsten 2018 er det 23 barn i Brekke barnehage. Fra neste høst (skoleåret 2019/2020) har vi 9 barn som er skolestartere ved Brekke. Selv om prognosene for hvor mange barn som kommer inn til barnehagen er usikre så hadde vi til sammenligning i år fire nye barn som har startet i barnehagen. Om denne utviklingen fortsetter vil vi ha ytterligere reduksjon i barnetallet fra neste barnehageår, men dette er som sagt en svært usikker prognose. Etter å ha vurdert ulike alternative tiltak for året bestemte kommunalsjef og virksomhetslederne i barnehagene seg for å utarbeide en helt ny bemanningsplan. Dette ble gjort i tett samarbeid med HRsjef. Etter en omfattende prosess hvor vi så på alternativ organisering av både barn og voksne, samt en rekke andre tiltak, kom vi til konklusjonen at den beste løsningen ville være å gjøre endringer i lederstrukturen. Samtidig vurderte kommunalsjef det slik at til tross for at vi måtte redusere på bemanningen så var det ikke forsvarlig å redusere til et minimum av hva bemanningsnormen tilsier på nåværende tidspunkt. Vi endte derfor opp med å redusere bemanningen ved Brekke barnehage totalt sett med 1,5 årsverk, framfor 3,1 årsverk som ville vært tilfelle om vi kun skulle lagt bemanningsnormen til grunn. Blant annet måtte dette valget gjøres fordi det ville være umulig å bemanne forsvarlig i hele barnehagens åpningstid med lavere bemanning, samtidig som vi måtte tilrettelegge for tariffestet planleggingstid for pedagogiske ledere. Gjeldende bemanningsplan ved Brekke barnehage er nå som følger: 2 pedagogiske ledere 3,3 fagarbeidere/ assistenter 1 styrer/ barnehagelærer Totalt 6,3 årsverk. Vi har valgt å opprettholde virksomhetslederstillingene i sin helhet ved Hauge og Asmaløy barnehage, med henholdsvis Grete Lemme Abrahamsen og Janne Baltzersen i de to rollene. Ved Brekke barnehage innførte vi en stilling som assisterende styrer, med 50% tid til ledelse og 50% tid til pedagogisk arbeid i barnehagen, mens virksomhetslederstillingen er lagt ned. Den nye stillingen ble utlyst internt i Hvaler kommune og det ble Marte Richvoldsen som har både førskolelærerutdanning og styrerutdanning som fikk jobben. Kirsten Elvsveen vil tre inn i rollen som spesialrådgiver for kommunalsjef oppvekst innen barnehageområdet fram til 1.november Vi har klart å opprettholde tre selvstendige enheter/ barnehager og vi har videreført prinsippene om at barnehagenes økonomi og personalressurser kontinuerlig skal ses over ett. Det er også lagt inn et 4

5 premiss om at assisterende styrer ved Brekke barnehage skal jobbe tett i lederteam med virksomhetsleder ved Asmaløy barnehage. Det er virksomhetsleder ved Asmaløy barnehage som har det endelige budsjett- og resultatansvaret for de to barnehagene. Endringene er gjennomført etter drøftinger og i tett dialog med tillitsvalgte. Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 5

6 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2018/489 - Skolestrukturen i Hvaler kommune - Doknr 43 B00 Line Klavestad Hansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Administrasjonsutvalget /18 Utvalget for personrettede tjenester /18 Formannskapet /18 Kommunestyret Anmodning om lovlighetskontroll av vedtak av 21.juni 2018: Rådmannens prosess i skolesaken Saksopplysninger Hvaler kommune mottok 2.juli 2018 anmodning om lovlighetskontroll av Hvaler kommunestyres vedtak i sak PS 45/18 av 21.juni Vedtaket gjaldt kommunens videre prosess etter fylkesmannens oppheving av forrige vedtak om å etablere en felles barneskole. Ifølge Kommunelovens 59, nr. 2 heter det at krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Rådmannen ser det derfor som naturlig at det er kommunestyret som skal fatte vedtak i denne saken. Brevet med krav om lovlighetskontroll er undertegnet av fire kommunestyrerepresentanter fra Arbeiderpartiet og brevet ankom kommunen innenfor klagefristen. Slik rådmannen ser det må man avgjøre hvorvidt det siste vilkåret i kommunelovens 59 er oppfylt; at avgjørelsen som hovedregel skal være endelig. Vedtaket i sak PS 45/18 som påklages lyder som følger: 1. Rådmannen legger frem resultatene fra den nye høringsrunden for politisk behandling september/ oktober Rådmannen fortsetter samarbeidet i de interne arbeidsgruppene og med arkitektfirmaet som er valgt og ekstern byggeleder slik det opprinnelig var vedtatt for Tillatelsen gis fram til saken om skolestruktur er ferdig behandlet og avgjort senest oktober Det forutsettes at rådmannen frem til nytt vedtak foreligger ikke inngår avtaler som forplikter eller binder Hvaler kommune ytterligere, verken økonomisk eller på andre måter. Kort oppsummert begrunner kommunestyrerepresentantene sin anmodning om lovlighetskontroll slik: Høringen som ble sendt ut 5.juni skulle vært til politisk behandling først. Kommunestyret skulle hatt mulighet til å påvirke innhold og tidsbruk i høringen, samt om det overhodet skulle gjennomføres en ny høring i saken. Høringsfristen er for kort til tross for at den ble forlenget med to uker. Perioden for gjennomføring av høringen er ugunstig grunnet ferieavvikling. Alt arbeid burde vært innstilt fram til nytt vedtak i saken foreligger, slik praksis er i mange andre politiske saker. Ikke alle som blir berørt av vedtaket blir hørt i saken, spesielt framheves grendelag, brukere av skolene/ gymsalene på kveldstid og samfunnet generelt som ikke eksplisitt er invitert til å høres. Det mangler konsekvensutredning for hva som vil skje med lokalsamfunnene ved henholdsvis Hauge og Floren 6

7 Det er ikke lagt fram dokumentert oversikt over kostnader knyttet til å bygge en felles barneskole til tilknytning til ungdomsskolen Kommunestyrerepresentantene avslutter sitt brev med å hevde at det fortsatt er kommunestyrets vedtak av som gjelder; Hvaler kommune skal fortsatt ha tre skoler Vedlegg Anmodning om lovlighetskontroll av Hvaler kommunestyres vedtak av 21. juni 2018 Vurdering Rådmannens vurdering er at prosessen slik den er lagt opp er i tråd med delegert myndighet fra kommunestyret til rådmannen, samt at den bidrar til å oppfylle rådmannens plikt til å utrede og opplyse alle saker så godt som mulig. Ifølge Kommunelovens 59 skal som hovedregel ikke krav om lovlighetskontroll ha oppsettende virkning på innholdet i selve vedtaket. Rådmannen kan derfor heller ikke se at det er i strid med gjeldende lovverk at det interne utredningsarbeidet for å skaffe oversikt over kostnadene for en felles skole fortsetter fram mot endelig vedtak i budsjettbehandlingen i desember. Rådmannen har gjort undersøkelser både internt og eksternt når det gjelder innholdet i vilkårene for å gjennomføre lovlighetskontroll. Vedtaket det anmodes om lovlighetskontroll på er trolig å anse for et prosessuelt vedtak, altså et vedtak som fattes underveis i en prosess og ikke en endelig avgjørelse i skolesaken. Ifølge Kommuneloven er det kun endelige avgjørelser som oppfyller vilkårene for å gjennomføre lovlighetskontroll. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret opprettholder vedtak i sak 45/18 av 21.juni 2018 og sender anmodningen om lovlighetskontroll til fylkesmannen for endelig avgjørelse i tråd med Kommunelovens 59. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 7

8 Fra: Hans Utgård Sendt: mandag 2. juli Til: Postmottak Hvaler kommune Cc: Emne: Lovlighetsklage PS 45/18 Skolesaken Vedlegg: Ny klage - skolesaken.pdf, Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf, Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf, Folgebrev til Horingsgrunnlag for ny barneskole på Hvaler.pdf, Høringsinstanser.pdf, Protokoll - Kommunestyret.pdf Oversender lovlighetsklage på vedtak i sak PS 45/18 til Hvaler kommune v/rådmannen. Brevet følges av 5 vedlegg. Selve klagen sendes også på papir. Fylkesmannen tilsendes alt på både papir og e-post. 8

9 Vedlegg: Ny klage - skolesaken.pdf 9

10 Vedlegg: Ny klage - skolesaken.pdf 10

11 Vedlegg: Ny klage - skolesaken.pdf 11

12 Vedlegg: Ny klage - skolesaken.pdf 12

13 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Juridisk avdeling Deres ref.: «REF» Vår ref.: 2018/ GHJ Vår dato: Lovlighetskontroll Fylkesmannen opphever Hvaler kommunestyres avgjørelse om endring av skolestrukturen Vi viser til vårt brev av 15. mars 2018 hvor vi varslet kommunen om mulig lovlighetskontroll av kommunestyrets avgjørelse av 14. desember 2017 i sak PS 74/17 «Bygging av ny barneskole på Hvaler», jf. kommuneloven 59 nr. 5. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen opphever Hvaler kommunestyres avgjørelse av 14. desember 2017 i sak PS 74/17 om endring av skolestruktur på grunn av mangelfull utredning, jf. kommuneloven 59 nr. 4 og 5. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Fylkesmannens avgjørelse i saken er endelig og kan ikke påklages. Bakgrunnen for saken I brev datert 7. februar 2018 anmodet Rikke Solbakke Fylkesmannen om å foreta en lovlighetskontroll av kommunestyrets avgjørelse av 14. desember 2017 om endring av skolestrukturen i kommunen. I brev datert 19. februar 2018 har kommunestyremedlemmene Rolf Strand, Roy Hansen, Petter Olsen (vararepr.) og Hans H. Utgård anmodet om det samme. Vedtaket av 14. desember 2017 lyder slik: 1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. 2. Kommunestyret ber rådmannen igangsette detaljprosjektering av en ny barneskole på Rød. Forventede kostnader forbundet med prosjektering og bygging innarbeides i kommende års budsjett. 3. Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en tidsplan for prosjektet der det fastsettes et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. 13

14 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf Anmodningene om lovlighetskontroll er i hovedsak begrunnet slik: Vedtak om skolenedleggelse er i realiteten en endring av skolekretsinndelingen i kommunen, og dette krever endring av kommunens forskrift om skolekretsgrenser. Saksbehandlingsreglene for forskrifter i forvaltningsloven er ikke fulgt. Dette er en sak som berører mange mennesker i kommunen i stor grad. Det plutselige og uventede vedtaket har skapt stor uro og misnøye i Hvalersamfunnet. Kommunestyremedlemmene ba Fylkesmannen om å utsette iverksettingen av vedtaket så lenge klagene var til behandling. Fylkesmannen besluttet den 23. februar 2018 at det ikke var grunnlag for å utsette iverksettingen av kommunestyrets vedtak, jf. kommuneloven 59 nr. 3. I brev av 15. mars 2018 varslet Fylkesmannen kommunen om mulig lovlighetskontroll av avgjørelsen. Vi ba samtidig kommunen om å kommentere anførslene i klagene, samt å redegjøre for om saksutredningen forut for vedtaket er i tråd med det forvaltningsrettslige prinsippet om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Kommunens administrasjon har i brev datert 22. mars 2018 (mottatt her 6. april) kommentert anførslene i hovedsak slik: Kommunen kan ikke se at retningslinjene for skolenedleggelser og forskriftsendringer som gis i rundskrivet fra Udir er brutt. Kommunen har valgt å behandle vedtaket om forprosjektering av nytt skolebygg og forskriftsendring av skolekretsgrenser som to separate saker. Denne fremgangsmåten er i samsvar med retningslinjene i rundskrivet. Vedtaket strider ikke mot bestemmelsen i opplæringsloven 8-1 om nærskoleprinsippet. Framtidens Hvalerelever vil fortsatt få mulighet til å gå på en skole i sitt nærmiljø med trygge skoleveier og akseptabel reisevei. Spørsmålet om skolestruktur har vært debattert over lang tid og i flere omganger i lokalsamfunnet på Hvaler. Kommunens sammenfatning av prosessen fram mot endelig vedtak om skolestruktur viser at kommunen har ivaretatt det forvaltningsmessige prinsippet om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Kommunen mener at den har involvert foreldre og andre brukergrupper i prosessen og utredningsarbeidet som har pågått, og at det er gitt gode muligheter for å uttale seg om og å ytre sine meninger slik det beskrives i Innst. O. nr. 70 ( ). I brevet har kommunen også gitt en oversikt over prosessen frem mot kommunestyrets vedtak av 14. desember Vi gjengir redegjørelsen i korte trekk: Det ble gjennomført en skole- og barnehageutredning i 2013, basert på seks faglige delutredninger. Delutredningene ble utført av fagsammensatte grupper med deltakere fra både interne og eksterne instanser. Det deltok brukerrepresentanter fra både skoler og barnehager i alle utredningsgruppene. Samtlige delutredninger anbefalte å etablere en felles 1-10 skole på Asmaløy, fremfor å videreføre den tredelte strukturen med to barneskoler og én ungdomsskole. Hovedutredningen konkluderte på samme måte. 2 14

15 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf En ekstern utredning knyttet til de to alternativene ble gjennomført at Norconsult i Norconsult anbefalte etablering av en felles 1-10 skole på Asmaløy, primært etter rivning av eksisterende bygningsmasse. I møte 9. oktober 2014 ga kommunestyret rådmannen i oppdrag å fortsette det påbegynte utredningsarbeidet for bygging av en felles barne- og ungdomsskole i nær tilknytning til Hvalerhallen. Rådmannen ble også bedt om å gjennomføre en høring for å sikre involvering fra brukere av skolene og nærmiljøet. Høringer ble gjennomført i samarbeid med Norconsult våren Kommunen mottok til sammen 158 høringsinnspill fra elever, FAU/SU, virksomhetsledere ved skolene og privatpersoner. 2 % av innspillene var nøytrale, 26 % ønsket en opprettholdelse av den tredelte strukturen, og 72 % ønsket en felles 1-10 skole på Asmaløy. På bakgrunn av høringen anbefalte rådmannen å etablere en 1-10 skole på Rød på Asmaløy. Da kommunestyret behandlet saken 12. november 2015, ble det imidlertid fattet vedtak (med 14 mot 7 stemmer) om å opprettholde gjeldende skolestruktur, og rådmannen ble gitt i oppdrag å iverksette prosjektering av en rehabilitering av alle de tre skolene. I møte 12. mai 2016 vedtok kommunestyret at de bygningsmessige utbedringene skulle gjennomføres etter følgende prioritering: 1. Hvaler ungdomsskole 2. Floren skole 3. Åttekanten skole Kommunestyret besluttet 22. juni 2016 å iverksette bygningsmessige endringer ved ungdomsskolen i Til kommunestyrets møte 19. oktober 2017 anbefalte rådmannen å fatte vedtak om å iverksette bygningsmessige endringer ved Floren skole i Kommunestyret besluttet imidlertid (med 13 mot 8 stemmer) å be rådmannen om å komme tilbake med en ny kostnadskalkyle: 1) ved å bygge en ny skole ved siden av Floren skole 2) ved å bygge en ny felles skole på Rød Kommunestyret besluttet 14. desember 2017 (med 12 mot 9 stemmer) at det skal bygges én ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. I en kommentar 1 til kommunens brev datert 22. mars 2018, har Rikke Solbakke i hovedsak anført følgende: Kommunen tåkelegger realitetene i saken, jf. bruk av begrepet «forprosjektering». Kommunens tilsvar underbygger at vedtaket har prosessuelle mangler: Kommunen uttaler at den mener god forvaltningsskikk først er å beslutte noe, dernest invitere til høring/«god prosess», uten noen reell mulighet for innbyggerne til å påvirke selve beslutningen. 1 Brev datert 15. april

16 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf Kommunens tilsvar underbygger at vedtaket har materielle mangler; Kommunen hevder at den er veldig tidlig i prosessen (i «forprosjektet») Således vet man ikke hva man har vedtatt, og saken er ikke tilstrekkelig opplyst. Fylkesmannen har også mottatt en klage datert 5. februar 2018 fra Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) på vegne av Aksjonsgruppa for bevaring av barneskolene på Kirkøy og Vesterøy. LUFS anfører i hovedsak følgende: Kommunen setter lovpålagte prosedyrer til side og binder seg til å legge ned to skoler før sakene er utredet forsvarlig, har vært på høring og ellers blitt håndtert slik lover og regelverk krever. Beslutningen om å endre skolestrukturen har ikke hjemmel i kommuneplanen. Verken samfunnsdelen fra 2011 eller andre plandokumenter nevner skolestrukturen. Kommunestyret vedtok 12. november 2015 å opprettholde skolestrukturen, og i vedtak 12. mai 2016 vedtok kommunestyret å rehabilitere de tre barneskolene. I økonomiplanen for står det at «Hvaler skal videreføre strukturen med tre skoler». I økonomiplanen for er en «om mulig ny struktur» så vidt uforpliktende nevnt. De uskrevne reglene om god forvaltningsskikk er like viktige som reglene som er nedtegnet i lov, forskrift og andre bestemmelser. Fylkesmannen tolket opprinnelig klagen fra LUFS som en anmodning om å foreta lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak etter kommuneloven. LUFS har i brev av 3. april 2018 presisert at organisasjonen ikke har krevd noen lovlighetskontroll, men at den har ønsket å fremme en forvaltningsklage på vegne av aksjonsgruppa. I brev av 4. april 2018 ba Fylkesmannen kommunen om å ta stilling til klagen etter forvaltningslovens regler. Kommunen har i vedtak av 16. april 2018 avvist klagen fra LUFS med hjemmel i forvaltningsloven 33 annet ledd. Kommunen viser blant annet til at kommunestyrets avgjørelse av 14. desember 2017 ikke er et enkeltvedtak og at det dermed ikke kan påklages, jf. forvaltningsloven 28, jf. 2 bokstav a og b. Videre viser kommunen til at klagefristen uansett ikke er overholdt, og at det ikke er grunnlag for oppreisning av klagefristen, jf. fvl. 29 og 31. LUFS har ikke påklaget kommunens avvisningsvedtak innen klagefristen på tre uker. Kommunens vedtak om å avvise klagen er dermed endelig. LUFS har i brev av 27. april 2018 til Fylkesmannen purret på svar på sin forvaltningsklage. Organisasjonen stiller seg kritisk til Fylkesmannens saksbehandling. Vi forstår det slik at LUFS ber Fylkesmannen om å gripe inn i kraft av sin tilsynsmyndighet på utdanningsområdet. Det følger av kommuneloven 60b. at Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov der departementet i lov er gitt myndighet til å føre tilsyn. I forbindelse med et tilsyn, kan Fylkesmannen gi pålegg om å rette forhold som er i strid med de bestemmelser Fylkesmannen fører tilsyn med etter 60 b, jf. 60 d. Fylkesmannen understreker at disse bestemmelsene ikke gir oss hjemmel til å overprøve et kommunestyrevedtak om å endre skolestrukturen. Riktig hjemmel for en slik overprøving er kommuneloven

17 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf LUFS sine anførsler i brevet av 5. februar 2018 vil likevel bli vurdert av Fylkesmannen i forbindelse med denne lovlighetskontrollen, ettersom de fire kommunestyrerepresentantene i sin klage har gitt sin tilslutning til klagen fra LUFS. Generelt om lovlighetskontroll Etter kommuneloven 59 er departementet gitt myndighet til å kontrollere avgjørelser fattet av folkevalgt organ og kommunal eller fylkeskommunal administrasjon. Myndigheten til å foreta lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser er delegert til Fylkesmannen. 2 Krav om lovlighetskontroll etter 59 nr. 1 må fremmes av minst tre medlemmer av kommunestyret. I denne saken er det fremmet en lovlighetsklage fra et tilstrekkelig antall folkevalgte, men klagen er fremmet etter fristen på 3 uker. 3 Fristen er absolutt. Det kan derfor ikke gis oppreisning mot fristoverskridelse etter en analogi fra forvaltningslovens regler. 4 Tidsfristen gjelder ikke når Fylkesmannen tar en avgjørelse opp til kontroll av eget tiltak, jf. 59 nr. 5. Fylkesmannen kan også ta kommunale avgjørelser opp til lovlighetskontroll på eget initiativ, jf. kommuneloven 59 nr. 5. Bestemmelsen angir ikke nærmere når slik kontroll skal skje. Av forarbeidene fremgår det at ordningen med lovlighetskontroll på eget initiativ etter nr. 5 ikke skal benyttes til å gjeninnføre en automatisk legalitetskontroll (Ot.prp. nr. 42 ( ) s. 202). Det bør hefte usikkerhet ved en avgjørelses gyldighet før kompetansen til lovlighetskontroll av eget tiltak brukes. Det fremgår av departementets veileder om lovlighetskontroll at det i stor utstrekning vil være opp til Fylkesmannens skjønn når adgangen skal benyttes, men at myndigheten bør brukes med varsomhet. Fylkesmannens kontroll er begrenset til en kontroll av «avgjørelsens lovlighet», jf. 59 nr. 1. Lovlighetskontroll er begrunnet i hensynet til rettssikkerhet, faglig kvalitet på forvaltningens avgjørelser, og forvaltningens omdømme. Som utgangspunkt er det kun avgjørelser som avgjør realiteten i en sak som kan bringes inn for lovlighetskontroll. Videre er det bare de forvaltnings- og offentligrettslige sidene ved en avgjørelse som kan kontrolleres, og ikke de rent privatrettslige sidene. Kontrollen skal ifølge kommuneloven 59 nr. 4 omfatte en undersøkelse av om avgjørelsen: a. er innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse) b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse (personell kompetanse) c. er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse) Lovlighetskontroll innebærer ikke myndighet til å treffe en ny avgjørelse i saken, men bare til å oppheve kommunens avgjørelse dersom den er ugyldig, jf. 59 nr. 4 andre ledd. Ugyldighet er betinget av at det foreligger feil ved den materielle, personelle eller prosessuelle kompetansen. Feil ved den personelle eller prosessuelle kompetansen fører imidlertid ikke automatisk til ugyldighet. Her følges prinsippet i forvaltningsloven 41, om at vedtaket likevel er gyldig dersom det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. 5 2 Jf. rundskriv H-25/92 og H-6/95 3 Frist fastsatt i forskrift 13. januar 1993 nr «Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59» (H-2299), punkt Jf. veilederen punkt

18 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf I dette tilfellet har vi funnet grunnlag for å vurdere nærmere hvorvidt kommunestyrets avgjørelse om endring av skolestrukturen er gyldig. Ved denne vurderingen har vi lagt vekt på sakens viktighet og samfunnsmessige betydning, det sterke engasjementet i saken, at saken har fått stor medieoppmerksomhet, og at det synes å være et behov for en rettslig avklaring av om saksbehandlingsreglene er fulgt. Fylkesmannens vurdering 1. Formelle vilkår for lovlighetskontroll Det følger av ordlyden i 59 at det er kommunale «avgjørelser» som kan bli kontrollert. Begrepet «avgjørelse» i kommuneloven favner videre enn begrepet «vedtak» i forvaltningsloven 2 første ledd a). 6 Ved vurderingen av om det er snakk om en «avgjørelse» i kommunelovens forstand, må det blant annet skilles mellom realitetsavgjørelser og prosessledende avgjørelser. Det er som hovedregel den endelige avgjørelsen i saken som er gjenstand for kontroll, dvs. den avgjørelsen som avslutter en sak. 7 I dette tilfellet har kommunestyret besluttet at det skal bygges en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til eksisterende ungdomsskole, og kommunestyret har bedt rådmannen om å igangsette detaljprosjektering av en slik barneskole. Før en ny barneskole kan oppføres, kan det være nødvendig å utarbeide en reguleringsplan/gjøre endringer i eksisterende planer, og nødvendige byggetillatelser må gis etter plan- og bygningsloven. Dette kan tale for å anse kommunestyrets avgjørelse som en prosessledende beslutning som ikke er gjenstand for lovlighetskontroll. På den annen side oppfatter Fylkesmannen at selve kjernen i saken som var til behandling i kommunestyret 14. desember 2017 var spørsmålet om lokalisering av ny barneskole, nærmere bestemt om det skulle bygges en ny barneskole i Skjærhalden til erstatning for eksiterende Floren skole, eller om det skulle bygges en ny felles barneskole i tilknytning til eksisterende ungdomsskole på Rød på Asmaløy (til erstatning for Floren og Åttekanten skole). Ved avstemningen i kommunestyret fikk sistnevnte løsning flertall med 12 stemmer, mens 9 kommunestyremedlemmer stemte for å iverksette bygningsmessige endringer ved Floren skole. Etter vår oppfatning må spørsmålet om lokalisering av ny barneskole anses endelig avgjort ved kommunestyrets vedtak av 14. desember Vi har derfor kommet til at dette er en avgjørelse som kan kontrolleres etter kommuneloven 59 nr. 5. Fylkesmannen anser dermed at de formelle vilkårene for å foreta lovlighetskontroll av eget tiltak av avgjørelsen er oppfylt. 2. Er avgjørelsen truffet av riktig organ? Lovlighetskontroll av personell kompetanse innebærer en kontroll av om avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe en slik avgjørelse. Kommunestyret har, som øverste kommunale organ, det overordnede ansvar for ledelse, planlegging og drift av kommunens virksomhet. Dette innebærer også kompetanse til å treffe de nødvendige avgjørelser, så langt ikke annet følger av lov, jf. kommuneloven 6. Kommunen har vist til NOU:18 fra 1995 hvor det fremgår at det er kommunen selv som vedtar hvor skoler skal plasseres. 6 Jf. veilederen punkt Jf. forarbeidene til kommuneloven og Ot.prp. nr. 17 ( ). 6 18

19 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf Det er dermed klart at kommunestyret hadde den nødvendige personelle kompetansen til å fatte avgjørelsen om å bygge en ny felles barneskole på Rød. 3. Er avgjørelsen innholdsmessig lovlig? Denne delen av kontrollen retter seg mot avgjørelsens innhold. Avgjørelsen må ikke stride mot gjeldende rett. Fylkesmannen kan ikke se at opplæringslova eller annet regelverk stiller materielle vilkår som må være oppfylt for at skolestrukturen i en kommune skal kunne endres. Nærskoleprinsippet i opplæringslova 8-1 første ledd gir grunnskoleelevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Etter vår oppfatning kan ikke 8-1 forstås som et forbud mot at kommunen legger ned og bygger nye skoler. Nærskoleprinsippet må forstås slik at den enkelte elev har rett til å gå på den skolen som til enhver tid ligger nærmest der eleven bor, eller den skolen som eleven i henhold til lokal forskrift sokner til. Det er anført at kommunestyrets avgjørelse ikke har hjemmel i kommuneplanens samfunnsdel eller i økonomiplanen. I kommuneplanens samfunnsdel skal det tas stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, jf. plan- og bygningsloven Videre følger det av 11-3 at samfunnsdelen skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet. Samfunnsdelen får imidlertid ikke rettsvirkninger, men skal ifølge forarbeidene 8 være et hovedpremiss for senere vedtak på de områder planen omfatter. Vi kan uansett ikke se at avgjørelsen er i strid med de føringer som er gitt i kommuneplanens samfunnsdel 9, og siterer fra syvende kulepunkt under overskriften «Kommunale tjenester»: God kvalitet for alle elevgrupper i skolesektoren skal opprettholdes, og herunder vurderes fortløpende egnet skolestruktur og skoleutbygging i tråd med befolkningstilveksten. Det følger av kommuneloven 44 nr. 1 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen for ble behandlet i samme møte som vedtaket om skolestruktur. Etter det vi kan se, er det i økonomiplanen tatt høyde for at kommunestyret kunne komme til et resultat om å bygge en ny, felles barneskole på Rød. Vi kan derfor ikke se at kommunestyrets vedtak er i strid med vedtatt økonomiplan og årsbudsjett. Vi viser også til at kommunestyret etter kommuneloven 44 nr. 6 har myndighet til å gjøre endringer i økonomiplanen. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at avgjørelsen om å endre skolestrukturen kommer i konflikt med materielle regler i gjeldende lovverk. Spørsmål om endring av skolestrukturen i en kommune er et utpreget politisk spørsmål der de folkevalgte må utøve en stor grad av skjønn og hvor mange forhold må tas med i betraktning. Fylkesmannen kan ikke overprøve denne skjønnsmessige vurderingen. Vi viser til Grunnlovens 49 annet ledd om at «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer». Bestemmelsen grunnlovsfester prinsippet om det kommunale selvstyret. Vi viser også til veilederen om lovlighetskontroll: 8 Ot.prp. nr. 32 ( ) 9 Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret 7. april

20 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf Når kommunen innenfor lovens rammer er gitt en viss frihet til å bestemme avgjørelsens innhold, kan dette som utgangspunkt ikke være gjenstand for lovlighetskontroll. 10 Fylkesmannen kan likevel alltid kontrollere om kommunen har utøvd skjønnet på en vilkårlig måte, om den har tatt utenforliggende hensyn, om avgjørelsen innebærer en usaklig forskjellsbehandling, eller om avgjørelsen fører til et sterkt urimelig resultat (myndighetsmisbrukslæren). Vi har ingen indikasjoner på at avgjørelsen strider mot den ulovfestede myndighetsmisbrukslæren. Vi finner derfor ikke grunn til å undersøke dette nærmere. 4. Er avgjørelsen blitt til på lovlig måte? Denne delen av kontrollen innebærer en kontroll av om saksbehandlingsreglene er fulgt. 4.1 Skulle avgjørelsen om endring av skolestrukturen skjedd ved en forskriftsendring? Hvaler kommune har en lokal forskrift om skolekretsgrenser som ble vedtatt av kommunestyret 23. november Forskriften fastslår at elever i barneskolen som er bosatt vest for Asmalsundet skal sokne til Åttekanten skole, mens elever som er bosatt på østsiden av Asmalsundet skal sokne til Floren skole. I anmodningene om lovlighetskontroll er det anført at kommunestyret bare kan endre på skolestrukturen ved å endre på denne forskriften, og at forvaltningslovens bestemmelser om endring av forskrifter ikke er fulgt. Fylkesmannen er ikke enig i at kommunestyrets avgjørelse om skolestruktur skulle ha skjedd som en endring av den lokale forskriften om skolekretsgrenser. Etter vår oppfatning er ikke forskriften bestemmende for hvilken skolestruktur som skal gjelde i kommunen, men den bestemmer hvilken geografisk skolekrets den enkelte barneskole skal ha. Forskriften sier eksempelvis ikke noe om hvor mange ungdomsskoler kommunen skal ha. Beslutningen om dagens skolestruktur, med én ungdomsskole og to barneskoler, ble tatt i en egen avgjørelse av kommunestyret 25. mai Vi finner også støtte for vårt syn i rundskrivet fra Udir. Direktoratet slår i punkt 4 fast at kommuner som har gitt forskrift om skolekretsgrenser kan velge om de vil behandle sak om nedleggelse og sak om endring av forskrift om skolekretsgrenser som to separate saker, eller som én og samme sak. Det må da, i tillegg til en avgjørelse om endring av skolestrukturen, skje en etterfølgende endring av forskriften om skolekretsgrensene. Hvaler kommune har valgt å behandle saken om endring av skolestruktur og saken om endring av forskrift om skolekretsgrenser som to separate saker. Kommunen opplyser at den i løpet av 2018 vil lage en prosess som er innenfor regelverket om kommunale forskrifter i forvaltningslovens kapittel VII for å endre på forskrift om skolekretsgrenser. Fylkesmannen legger dermed til grunn at kommunen har valgt en prosess som er innenfor de rammene som Udir har angitt i rundskrivet. 10 Jf. også punkt i veilederen om lovlighetskontroll 11 «Forskrift om skolekretsgrenser», vedtatt med hjemmel i opplæringslova 8-1 første ledd. 8 20

21 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf 4.2 Hvilke saksbehandlingsregler gjelder for kommunestyrets avgjørelse? Hvilke saksbehandlingsregler som gjelder når kommunestyret treffer avgjørelser, avhenger av hva slags type avgjørelse kommunestyret skal treffe. Forvaltningsloven har saksbehandlingsregler i lovens kapittel IV til VI som bare gjelder når det skal treffes enkeltvedtak, mens lovens kapittel VII gjelder når kommunestyret skal vedta eller endre en forskrift. 12 Hvilke vedtak som skal regnes som enkeltvedtak, og hvilke som skal regnes som forskrift, er nærmere definert i forvaltningsloven (fvl.) 2. Felles for begge vedtaksformene er at de må oppfylle lovens definisjon av vedtak, jf. 2 bokstav a. Det kan derfor stilles spørsmål ved om kommunestyret har fattet et vedtak, og om det i så fall har fattet et enkeltvedtak eller en forskrift. Vi siterer fra fvl. 2 a: I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); For å komme inn under definisjonen av vedtak, må avgjørelsen for det første være truffet under utøving av offentlig myndighet. Det følger av opplæringslova 13-1 at kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring etter loven for alle som er bosatt i kommunen. I den tidligere grunnskoleloven var det i 3 nr. 2 uttrykkelig slått fast at kommunen vedtar hvor skolene skal plasseres. Vi kan ikke se at opplæringslova har ment å endre på denne regelen. Når kommunestyret beslutter at det skal bygges en ny offentlig grunnskole i kommunen, anser vi derfor at den utøver offentlig myndighet. Videre må avgjørelsen generelt eller konkret være bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer. Uttrykket omfatter for det første avgjørelser som går ut på å stifte, oppheve eller begrense en plikt eller rett. Videre omfattes avgjørelser som går ut på å slå fast med bindende virkning om en rett eller plikt foreligger eller ikke, og hvilket innhold den eventuelt har. Barn og unge har en plikt til grunnskoleopplæring, og de har en rett til offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med opplæringslova og tilhørende forskrifter, jf. opplæringslova 2-1. Det følger videre av lovens 13-1 at barn og unge har en rett til offentlig grunnskoleopplæring i den kommunen hvor de er bosatt. Av 8-1 følger det at de har rett til opplæring ved den skolen som er nærmest der de bor, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Fylkesmannen kan ikke se at kommunestyrets vedtak om endring av skolestrukturen griper direkte inn i barn og unges rett og plikt til grunnskoleopplæring i kommunen. Slik vi ser det, består denne retten og plikten uavhengig av hvor i kommunen skolene er plassert. Vi ser at avgjørelsen vil få faktiske konsekvenser for mange, ved at mange av elevene som i dag går på skole på Vesterøy og Kirkøy vil få en lengre reisevei til den nye skolen på Asmaløy. Vi kan imidlertid ikke se at avgjørelsen er bestemmende for deres rett og plikt til grunnskoleopplæring. Vi finner støtte for vårt syn i Sivilombudsmannens uttalelse inntatt i årsmeldingen fra 1984 s Jf. forvaltningsloven 3 første ledd. 9 21

22 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf Fylkesmannen legger dermed til grunn at kommunestyrets avgjørelse av 14. desember 2017 i sak PS 74/17 ikke kan regnes som et vedtak i forvaltningslovens forstand, jf. definisjonen i 2 bokstav a. Dette innebærer at verken saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak eller forskrifter kommer til anvendelse. 13 Dette synet er forskjellig fra hva Fylkesmannen kom til i 2006 i sak 2005/6967. Spørsmål om gyldigheten av beslutning om skolestruktur ble også den gangen klaget inn til Fylkesmannen. I vedtak av 3. mars 2006 opprettholdt Fylkesmannen kommunens vedtak om å avvise klage over kommunestyrets vedtak om endring av skolestrukturen. 14 Fylkesmannen konkluderte med at kommunestyrets avgjørelse var å anse som et vedtak etter forvaltningsloven, men at den var å anse som en forskrift som ikke kan påklages. Fylkesmannen presiserer at rettskildesituasjonen er noe annerledes i dag enn hva den var i Vi viser til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2010/868. Her hadde ombudsmannen gått gjennom flere klager på nedleggelse av skoler, og gjennomgangen viste at landets fylkesmenn praktiserte regelverket forskjellig ved lovlighetskontrollen av kommunenes beslutninger. Ombudsmannen tok opp forholdet med Kunnskapsdepartementet, og Utdanningsdirektoratet (Udir) utarbeidet et rundskriv om behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser for å samordne praksisen. 15 I rundskrivet slår Udir fast at kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, ikke er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 16 Det følger forutsetningsvis av hva direktoratet skriver videre i rundskrivet, at en avgjørelse om å endre skolestrukturen heller ikke er å regne som en forskrift. Det må innebære at en beslutning om å endre skolestrukturen heller ikke skal regnes som et vedtak i forvaltningslovens forstand. Udir peker i rundskrivet på at det generelle forvaltningsrettslige prinsippet om at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt, likevel vil gjelde. Vi vil i det neste punktet vurdere om dette prinsippet er tilstrekkelig ivaretatt i saksbehandlingen. 4.3 Er saken tilstrekkelig utredet? Utredningsplikten er en sentral del av det grunnleggende ulovfestede prinsippet om forsvarlig saksbehandling som også gjelder utenfor enkeltvedtakstilfellene. 17 Forvaltningen har et ansvar for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i forvaltningsprosessen. Dette innebærer en plikt til å fremskaffe alle opplysninger som er nødvendige for å sikre en riktig avgjørelse. 18 I tilfeller der avgjørelsen bygger på skjønnsmessige vurderinger, må forvaltningsorganet i tillegg kartlegge hvilke hensyn og momenter som er relevante for vurderingen, og hvilken betydning de ulike momentene skal ha. 19 Inn under utredningsplikten faller plikten til å la parter og andre berørte skal få anledning til å uttale seg. Retten til å uttale seg bygger på det kontradiktoriske prinsippet. Slik medvirkning bidrar til sakens opplysning og skaper åpenhet og tillitt til forvaltningen. I en sak om skolenedleggelse betyr utredningsplikten at kommunestyret må ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes, jf. Udirs rundskriv. Vi viser også til opplæringslova 11-1 som fastslår at samarbeidsutvalg ved skoler 13 Fvl. kapittel IV til VII 14 Fylkesmannens vedtak av 3. mars 2006 i sak 2005/ Udir , sist endret 15. mars Punkt 2 i rundskrivet. 17 Se jdlov b og somb Jf. Forvaltningskomiteens innstilling s «Forvaltningsloven i kommunene» av Kyrre Grimstad og Siri Halvorsen, 2011, s

23 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf har rett til å uttale seg i alle saker for skolene. Dette må særlig gjelde i en så viktig sak som spørsmål om endring av skolestrukturen i kommunen. Vi siterer fra rundskrivet: Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Videre peker Udir på at den enkelte som skal uttale seg må få tilstrekkelig tid til å forberede sin uttalelse. Direktoratet viser til Justis- og beredskapsdepartementets retningslinjer for forskriftsarbeid 20 og anbefaler kommunene å benytte to måneders høringsfrist. Etter Fylkesmannens oppfatning synes kommunestyrets avgjørelse av 12. november 2015 å være godt utredet gjennom prosessen med skole- og barnehageutredningen i 2013, Norconsults utredning i 2014, og høringen i Disse utredningene ledet frem til kommunestyrets avgjørelse om å opprettholde den tredelte skolestrukturen. I etterfølgende vedtak i 2016 har kommunestyret fulgt opp 2015-vedtaket, ved å beslutte i hvilken rekkefølge de eksisterende skolene skulle rustes opp. Etter Fylkesmannens oppfatning hadde lokalbefolkningen god grunn til å anse at spørsmålet om skolestruktur ble endelig avgjort ved 2015-vedtaket. Vi har derfor forståelse for at kommunestyrets vedtak 14. desember 2017 kan ha kommet overraskende på mange. På den annen side kan en si at spørsmålet om skolestruktur er et tema som kommunen må vurdere kontinuerlig. Temaet kan derfor når som helst tas opp på nytt, enten etter initiativ fra administrasjonen eller fra de folkevalgte. Etter vår oppfatning må det imidlertid da betraktes som en ny sak, og prinsippet om at saken skal være så godt opplyst som mulig gjelder da fullt ut. Vi viser til lignende vurderinger som vi foretok i vår avgjørelse 2. desember 2016 i sak om etablering av pukkverk på Kirkøy. 21 Solbakke har i sitt tillegg til anmodning om lovlighetskontroll vist til en kjennelse fra Frostating lagmannsrett 22 i en sak om skolenedleggelse. Retten uttalte på generelt grunnlag at det ved lokale bestemmelser som berører en engere krets, er «naturlig at saksbehandlingen blir grundigere». Retten viste til at høringsrunden og den lokale debatt vil bidra til å opplyse sentrale elementer i vurderingsgrunnlaget. Fylkesmannen forstår det slik at det ikke ble gjennomført noen ny høring i saken etter at kommunestyret den 19. oktober 2017 besluttet å be rådmannen om å komme tilbake med 20 Retningslinjer av 30. januar Behandling av klage over Hvaler kommunestyres vedtak om detaljreguleringsplan for Stenbruddet, sak 2016/4508 hos Fylkesmannen. 22 Frostating lagmannsrett (LF )

24 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf en ny kostnadskalkyle over de to forskjellige skolemodellene. Vi anser dette som et brudd på det ulovfestede prinsippet om forsvarlig saksbehandling, herunder retten til kontradiksjon. Ved vurderingen har vi særlig sett hen til den tiden som har gått siden høringene ble gjennomført i Sammensetningen av samarbeidsarbeidsutvalg og foreldres arbeidsutvalg kan ha endret seg siden den tid, og det kan ha kommet til nye lærere med tillitsvalgte som ikke har fått anledning til å uttale seg i saken om endring av skolestrukturen i kommunen. Kommunen har de siste årene opplevd en befolkningstilvekst, og mange kan ha innrettet seg etter kommunestyrets vedtak i 2015 og bosatt seg i tilknytning til de eksisterende barneskolene. Disse forholdene taler for at kommunen gjennomfører en ny høring i saken. Fylkesmannen har etter dette kommet til at høringen i forkant av kommunestyrets vedtak av 14. desember 2017 er mangelfull og i strid med prinsippet om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Videre kan vi ikke se at kommunen har utredet tilstrekkelig hvordan hensynet til barnets beste er ivaretatt. Vi viser til barnekonvensjonen 23 artikkel 3 nr. 1 om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Det neste spørsmålet er om mangler ved utredningen gjør at kommunestyrets avgjørelse er ugyldig. 4.3 Har saksbehandlingsfeilen virket bestemmende på vedtakets innhold? Det følger av forvaltningslovens 41 at et vedtak, til tross for saksbehandlingsfeil, likevel er gyldig dersom det er grunn til å regne med at feilen ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold. Bestemmelsen gir uttrykk for et ulovfestet prinsipp som var etablert før forvaltningsloven ble vedtatt, nemlig at brudd på saksbehandlingsregler bare kan få konsekvenser for et vedtaks gyldighet hvis feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. 24 I forarbeidene til forvaltningsloven er det gitt uttrykk for at en saksbehandlingsfeil som hovedregel bare bør få betydning for vedtakets gyldighet hvis det er sannsynlig at den har hatt slik betydning. I rettspraksis er dette formulert som at det må foreligge «en ikke helt fjerntliggende mulighet» for at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. 25 I tilfeller hvor saken er for dårlig utredet, må det generelt legges til grunn at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Hvis vedtaket beror på forvaltningens frie skjønn, er det stor sannsynlighet for at manglende innspill fra berørte parter kan ha virket inn på forvaltningens vurdering. 26 Fylkesmannen har kommet til at manglene ved utredningen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, og at avgjørelsen dermed er ugyldig. 5. Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at kommunestyrets avgjørelse av 14. desember 2017 om bygging av ny barneskole på Hvaler må oppheves, jf. kommuneloven 59 nr. 4. Som det fremgår ovenfor, mener vi at kommunens utredning av saken er mangelfull, jf. 23 De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter, gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven Jf. Forvaltningskomiteens innstilling s Jf. Rt s. 661 Husebyskogen (i avsnitt 71). 26 «Forvaltningsloven i kommunene» av Kyrre Grimstad og Siri Halvorsen, s

25 Vedlegg: Fylkesmannens lovlighetskontroll, pdf kommuneloven 59 nr. 4 og 5. Saken sendes derfor tilbake til kommunen for ny behandling. Ved den fornyede behandlingen av saken ber vi kommunen om å vurdere hensynet til barnets beste, jf. menneskerettsloven 2 nr. 4 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Med hilsen Katrine Bjørnstad e.f. direktør Gøril Hjelseth seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Mottakerliste: Roy Hansen Petter Olsen Ordfører Eivind Norman Borge Hans H. Utgård 1684 VESTERØY Rolf Strand Hvaler kommune Hvaler kommune LUFS - Landslaget for nærmiljøskulen Hvaler kommune Storveien Skjærhalden Rikke Solbakke 13 25

26 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf Bygging av en ny barneskole på Rød, Asmaløy Høringsgrunnlag SAMMENDRAG Hvaler kommune har siden 2013 utredet og jobbet med fremtidens skolestruktur i Hvaler samfunnet. Det er gjort mange ulike vedtak i saken frem mot kommunestyrets endelige vedtak om å bygge en felles barneskole på Rød i desember i fjor. Denne saken ser på bakgrunnen for de vedtakene som er gjort og belyser hvordan rådmannen ser at en ny skolestruktur vil legge grunnlaget for gode tjenester i fremtiden. Line Klavestad Hansen Kommunalsjef 26

27 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf Innhold Innledning... 2 UTREDNINGER OG POLITISKE VEDTAK : Skole- og barnehageutredningen : Ekstern utredning (Norconsult) : Høring (Norconsult) : Vedtak om å opprettholde den tredelte skolestrukturen : Utbygging av Hvalerskolen, prioritert rekkefølge : Forslag til utbygging av Floren skole : Vedtak om bygging av en felles barnetrinnsskole på Rød... 5 STATUS I ARBEIDET MED Å BYGGE EN FELLES BARNESKOLE PÅ RØD... 6 Bygningsmessig utforming og faglig gevinst... 6 Skolestørrelse... 6 Økonomi... 7 Befolkningsutvikling... 8 VURDERING... 9 Fagmiljøene... 9 Hensynet til barnas beste... 9 Nye Hvaler og konsekvensene for Oppvekstområdet Konklusjon

28 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf Innledning Oppvekstsektoren i Hvaler kommune har i en årrekke vært preget av en desentralisert skolestruktur spredt på de ulike øyene. Siden 2006 har vi hatt to barneskoler, på henholdsvis Vesterøy og Kirkøy, og en felles ungdomsskole på Asmaløy. Videre har kommunen hatt tre kommunale barnehager og en privat barnehage. Innenfor oppvekstseksjonen inngår i tillegg Virksomhet for barn og unge som omfatter barnevernet, bofellesskapene og helsestasjonen. På tross av at disse virksomhetene er samlet i samme seksjon har man ikke klart å optimalisere samarbeidet mellom de ulike virksomhetene. Rådmannen har i en årrekke lett etter måter å sikre en mer helhetlig tilnærming til hvordan vi kan jobbe med målgruppen 0-18 år på en bedre måte. Byggingen av en ny barneskole på Rød vil være en fantastisk mulighet til å skape de nødvendige arenaene som gjør det enklere for oss å bygge ned de faglige, geografiske og mentale barrierene som ligger i vår organisasjon. Det er igangsatt et arbeid for å jobbe med kulturendring basert på verdisettet vårt (ÅPEN) og de mulighetene som dukker opp når en samlokalisering av skolene nå planlegges. Blant annet har skolehelsetjenesten vært nevnt som et av mange eksempler på hvordan vi bedre kan utnytte ressursene våre til beste for barna i grunnskolealder om vi etablerer en felles skole. Spørsmålet om hvordan Hvaler kommune skal organisere grunnskoleopplæringa har vært diskutert gjennom lang tid. Skolestrukturen har gjentatte ganger vært oppe til diskusjon og behandling i politiske fora, og spørsmålet har i tillegg engasjert både brukere og andre deler av Hvalersamfunnet. Den nåværende skolestrukturen - med en ungdomsskole og to barneskoler er i seg selv resultat av en slik prosess, med sterkt engasjement både for og imot en slik løsning. Nå diskuteres valg av skolestruktur på nytt i Hvalersamfunnet. Kommunestyret har vedtatt å samle all grunnskoleundervisning slik at vi i praksis har en 1-10 skole på Rød, Asmaløy. Den eksisterende ungdomskolen er nå under full ombygging, og det er vedtatt å bygge en ny barnetrinnsavdeling (1-7 trinn) i tilknytning til denne. Som det er redegjort for i følgebrevet til høringsgrunnlaget, har Fylkesmannen underkjent kommunestyrets vedtak, og bedt om ny behandling av saken. Fylkesmannen peker på to forhold som begrunnelse for krav om ny behandling i kommunestyret: At det gjennomføres en ny høring av berørte parter for å sikre at saken er best mulig opplyst for kommunestyret At det foretas en særlig vurdering av hensynet til barnets beste, i henhold til krav i barnekonvensjonen. Det følgende er en oppsummering av de skolerelaterte forholdene som er gjort kjent for Hvaler kommunestyre gjennom de siste årene, i form av presentasjoner, orienteringer, utredninger og saksgrunnlag. UTREDNINGER OG POLITISKE VEDTAK Denne prosessen har pågått mer eller mindre sammenhengende de siste årene, siden kommunestyret gjennom planstrategien i 2011 bestilte et planarbeid for fremtidig utvikling av skoler og barnehager (KS 14/11). Som en innledning til dette arbeidet ble det iverksatt og gjennomført en faglig skole- og barnehageutredning 2013: Skole- og barnehageutredningen Skole- og barnehageutredningen 2013 var planlagt og gjennomført som en grunnleggende innledning til kommende planarbeid og beslutninger. Den ble basert på seks faglige delutredninger fra temaområdene skole, barnehage, spesialpedagogisk tilbud, kultur- og 28

29 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf fritidstilbud, økonomi og samfunnsutvikling. Delutredningene ble utført av fagsammensatte grupper med kompetanse fra området, og med deltakere fra både interne og eksterne instanser (fylkeskommunen, interesseorganisasjoner, andre kommuner, statlige organer, mv.). Det deltok også brukerrepresentanter fra både skoler og barnehager i alle utredningsgruppene. Totalt deltok om lag 40 personer i dette omfattende utredningsarbeidet. Konklusjoner: De seks fagsammensatte delutredningsgruppene ble bedt om å ta stilling til framtidig skolestruktur i Hvaler. Det forelå to hovedalternativer: Videreføring av den tredelte strukturen (to barneskoler, en ungdomsskole), eller en samlet 1-10 skole på Rød, Asmaløy. Delutredningsgruppene vurderte de to alternativene uavhengig av hverandre, med utgangspunkt i eget temaområde. Samtlige delutredninger konkluderte likevel sammenfallende, med anbefaling av etablering av en felles 1-10 skole på Asmaløy. Hovedutredningen, som blant annet sammenfattet delutredningene, konkluderte på samme måte, med følgende anbefaling: «Utredningen viser en klar anbefaling om at Hvaler kommune må gjøre nye strategiske valg for å sikre en fremtidig god oppvekstsektor. I tråd med sammendraget ( ) er det faglig tilrådelig å gjøre dette gjennom en 1-10 skole, samtidig som barnehagesektoren bør gjennomgå en vurdering for å sikre forutsigbarhet.» 2014: Ekstern utredning (Norconsult) Etter oppdrag fra Hvaler kommune gjennomførte Norconsult en relativt omfattende utredning av forhold knyttet til framtidig skolestruktur i Hvaler, med utgangspunkt i å opprettholde den tredelte skolestrukturen eller å etablere en felles 1-10 skole på Asmaløy. Utredningen behandlet elevtallsprognoser, dimensjonering og forslag til arealbruk. Det ble gjennomført areal- og kapasitetsanalyser, vurdering av pedagogisk funksjonalitet, samt en vurdering av teknisk tilstand ved alle de tre eksisterende skolene. Det ble i tillegg foretatt en eiendomsvurdering (av DnB) av sannsynlig salgsverdi for henholdsvis Åttekanten og Floren skoler. Konklusjoner: Norconsult konkluderte med en anbefaling om etablering av en felles 1-10 skole på Asmaløy, primært etter sanering (riving) av eksisterende bygningsmasse, og begrunnet anbefalingen i fire hovedpunkter: Pedagogiske fordeler Økonomiske fordeler (lavere investerings- og driftskostnader) Arkitektoniske fordeler Samfunnsøkonomiske fordeler (driftsøkonomi) Etter dette vedtok kommunestyret å gi rådmannen i oppdrag «å fortsette det påbegynte utredningsarbeidet for bygging av en felles barne- og ungdomsskole i nær tilknytning til Hvalerhallen.» (KS 77/14, ). Samtidig ble det vedtatt å gi Norconsult i oppdrag å gjennomføre en høring. 2015: Høring (Norconsult) Høringene ble gjennomført i samarbeid med Norconsult våren 2015, i samsvar med de føringene kommunestyret hadde gitt. Resultat Det ble til sammen mottatt158 høringsinnspill (fra elever, FAU/SU, virksomhetsledere ved skolene og privatpersoner). Ca 2% av innspillene var nøytrale, 32% ønsket opprettholdelse av den tredelte skolestrukturen, og 66% ønsket en felles 1-10 skole på Asmaløy. 29

30 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf Kommunestyrets vedtak (KS 38/15) Kommunestyret ble orientert om resultatene av høringen i møte , og fattet følgende enstemmige vedtak: «Høringsuttalelsene tas til orientering» 2015: Vedtak om å opprettholde den tredelte skolestrukturen Spørsmålet om framtidig skolestruktur i Hvaler ble behandlet på kommunestyremøte I saksframstillingen drøftet rådmannen de to foreliggende alternativene (1-Opprettholdelse av tredelt skolestruktur og 2-Etablering av en felles 1-10 skole på Rød, Asmaløy), og konkluderte som følger: Konklusjon «Vurdering av den mest hensiktsmessige skolestrukturen i Hvaler er krevende, og omfatter mange og til dels motstridende elementer. Tilsvarende diskusjoner og påfølgende vedtak har også historisk sett vært utfordrende for Hvalersamfunnet. Rådmannen har vurdert de to alternative slik det fremgår over, og har vektlagt forhold beskrevet i utredningene og i høringsuttalelsene. Rådmannen ser det også som viktig at det alternativet som nå velges i størst mulig grad er framtidsrettet, og at det ivaretar de behov vi har for en robust skolestruktur uavhengig av om vi fortsetter som egen kommune eller ikke (ref. kommunereformarbeidet). Skolens viktigste oppgave er å ivareta Hvalerbarnas utvikling. Dette dreier seg dels om mulighetene for å ivareta nye krav til grunnskoleopplæring i et Hvalersamfunn som er i rask endring, og å etablere et skoletilbud med tilstrekkelig fleksibilitet for å imøtekomme framtidens behov for raske endringer. Etter en samlet vurdering konkluderer rådmannen med at argumentene for å etablere en ny, felles 1-10 skole på Rød på Asmaløy er betydelig mer tungtveiende enn å videreføre dagens struktur. Rådmannen fremmer følgelig vedtaksalternativ 2 over som sitt forslag til vedtak:» Kommunestyret sluttet seg imidlertid ikke til rådmannens anbefaling. Det ble i stedet fattet følgende vedtak (KS-94/15) «Den nåværende skolestrukturen i Hvaler opprettholdes, med to barneskoler (Åttekanten og Floren), og en felles ungdomsskole (Hvaler ungdomsskole). Rådmannen gis i oppdrag å iverksette prosjektering av en rehabilitering av alle de tre skolene til en bygningsteknisk akseptabel standard» 2016: Utbygging av Hvalerskolen, prioritert rekkefølge Etter kommunestyrets vedtak om å opprettholde den eksisterende skolestrukturen, samt om å iverksette prosjektering av nødvendige bygningsmessige endringer ved de tre skolene, fremmet rådmannen forslag til prioritert rekkefølge av dette arbeidet. Saken ble behandlet i kommunestyret (KS-37/16) der det ble fattet følgende enstemmige vedtak: «I saken om utbygging av Hvalerskolene, prioritering av rekkefølge, vedtar kommunestyret at de bygningsmessige utbedringene av Hvalerskolene gjennomføres etter følgende prioritering: 1. Hvaler ungdomsskole 2. Floren skole 3. Åttekanten skole» Etter dette fattet kommunestyret vedtak om å iverksette utbygging av Hvaler ungdomsskole i samsvar med de plantegningene og de investeringsrammene som var utarbeidet (KS-52/16). 30

31 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf 2017: Forslag til utbygging av Floren skole I september 2017 forelå plantegninger og detaljberegnet investeringsbehov for Floren skole. Arbeidet var utført i samsvar med kommunestyrets vedtak av om å opprettholde den tredelte skolestrukturen, samt å foreta nødvendige bygningsmessige endringer ved de tre skolene etter den prioriterte rekkefølgen som kommunestyret vedtok I saksutredningen konkluderte rådmannen som følger: Konklusjoner «Rådmannen tilrår ikke en «klattvis» og fragmentert rehabilitering av Floren skole, av årsaker som er angitt over. Rådmannen tilrår heller ikke at det iverksettes utjevningstiltak mellom de to barneskolene, ved hjelp innføring av forskrift om flytende inntaksområder. Årsaken til dette er at konsekvensene for bomiljøet på Rød vil forventes å være negative. Rådmannen vil også peke på at det er knyttet betydelig usikkerhet til effekten av et slikt tiltak, siden hvert enkelt opptaksvedtak vil kunne påklages til Fylkesmannen for endelig avgjørelse der. Rådmannen tilrår derfor at Floren skole bygges om i samsvar med de foreliggende plantegningene, innenfor en samlet investeringsramme på 70 millioner. Byggestart settes til 2019, med investeringsramma fordelt over årene » Rådmannens forslag til vedtak «Kommunestyret vedtar å iverksette bygningsmessige endringer ved Floren skole i 2019, i samsvar med plantegninger og innenfor det angitte investeringsbehovet på 70 millioner. Investeringene på til sammen 70 millioner gjøres tilgjengelige i sin helhet i 2019». Kommunestyret sluttet seg imidlertid ikke til rådmannens anbefaling, men ba i stedet om en utredning om to forhold (KS-56/17, ): «Kommunestyret ber Rådmannen vurdere nye og rimeligere metoder ved bygningsmessige endringer i Hvalerskolen. Kommunestyret ber derfor Rådmannen komme tilbake med ny kostnadskalkyle: 1) ved å bygge en ny skole ved siden av Floren skole 2) ved å bygge en ny felles skole på Rød. Kommunestyret ber også Rådmannen i sin fremstilling gi en økonomisk sammenligning av alternativene ved å beholde dagens skolestruktur versus en felles skole på Rød basert på investerings- og fremtidige driftskostnader. I dette kostnadsbildet må Rådmannen også vurdere inntjening ved salg av eksisterende bygningsmasse.» 2017: Vedtak om bygging av en felles barnetrinnsskole på Rød Kommunestyrets bestilling av kostnadskalkyle og sammenstilling av alternativene er behandlet i saksframlegget til kommunestyresak PS-74/17. I behandlingen av denne saken fattet kommunestyret det vedtaket om prosjektering av ny, felles barnetrinnsskole på Rød. Denne høringen inngår som forberedelse til slik ny behandling. 31

32 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf STATUS I ARBEIDET MED Å BYGGE EN FELLES BARNESKOLE PÅ RØD Før Fylkesmannen krav om ny behandling av saken, ble arbeidet med prosjektering av det nye bygget startet opp. Dette arbeidet er foreløpig satt i bero og innrettet på en slik måte at man ikke pådrar seg eksterne kostnader ut over de avtalene som allerede er inngått. Rådmannen har i tillegg igangsatt arbeidet med å ivareta de to lokalsamfunnene som blir berørt av endringene i skolestrukturen. Hensikten er å bruke de kommende årene til å planlegge og gjennomføre tiltak som skal videreutvikle de to lokalsamfunnene på en god måte. Det må påregnes at det oppstår et behov for å gjøre enkelte investeringer i forbindelse med dette arbeidet. Lokalsamfunnene vil bli engasjert i dette arbeidet og kommunen har planlagt informasjonsmøter, samarbeidsmøter og prosjektgrupper som skal jobbe med disse problemstillingene. Dette arbeidet er også satt i bero, men vil pågå parallelt med skolebyggingen når denne fortsetter. I forbindelse med prosjekteringen av en ny barneskole er det etablert to prosjektgrupper som har startet opp arbeidet med henholdsvis forprosjekt («Prosjektgruppe Bygg») og organiseringa av den nye skolen («Prosjektgruppe Organisasjon»). Det er videre etablert referansegrupper (tillitsvalgte, brukere, ansatte på skolene, faggrupper m.m). Orienteringen til, og samarbeidet med, referansegruppene er foreløpig satt på vent. Arbeidet så langt har imidlertid resultert i en del føringer som sannsynligvis vil prege prosjektet, om kommunestyret fatter vedtak om å videreføre det: Bygningsmessig utforming og faglig gevinst Den nye barnetrinnsskole planlegges utformet slik at den ivaretar elevenes behov for relativt avgrensede og aldersmessig tilpassede arealer. Elevenes opplevelse av progresjon gjennom hele det 10-årige skoleløpet planlegges også ivaretatt. Det nye bygget vil bli oppført i to etasjer, der småskoletrinnet (1-4) vil få 1. etasje, og mellomtrinnet (5-7) 2. etasje. Dette vil gjøre det mulig å spesialtilpasse både undervisningsrom og utearealer for de to aldersgruppene. Dette er særlig viktig for de yngste elevene, som planlegges ivaretatt med egen adkomst og egne utearealer. Skolefritidsordning, undervisningsog aktivitetsrom vil også bli tilpasset disse yngste elevenes behov, og med lærerarbeidsplasser og teamrom i umiddelbar nærhet til elevene. Lærerkollegiet vil bli større og med breiere fagkompetanse. Dette vil muliggjøre en annerledes og mer spesialisert vektlegging av begynneropplæringa for de laveste alderstrinnene enn det vi har muligheter for ved dagens barneskoler. Elevene på mellomtrinnet vil få separate innganger til sine undervisningslokaler i 2. etasje, og de vil kunne benytte de samme spesialrommene som ungdomsskoleelevene (naturfagsrom, musikkrom, kunst- og håndverk, skolekjøkken). Det planlegges for bibliotek og elevkantine i nær tilknytning til mellomtrinnselevene. Også her vil lærerarbeidsplasser og teamrom for lærere på mellomtrinnet ligge i nær tilknytning til elevenes arealer. Selve bygget planlegges oppsatt helt eller delvis i massiv-tre. Utearealene og gangveiene inn til skolen planlegges å være fysisk adskilt fra ungdomsskoledelen. Skolestørrelse Rådmannen har registrert en bekymring for at en 1-10 skole vil bli stor, uoversiktlig og kaotisk, særlig for de yngste elevene. Ungdomsskoleelevene har også gitt uttrykk for at de ikke ønsker å ha de yngre elevene rundt seg hele tiden. Utformingen av det nye bygget vil motvirke en slik opplevelse hos elevene: Ungdomstrinnet har allerede sitt eget bygg og egne utearealer. Elevene på 1. til 4. trinn (ca. 200, med et snitt på 50 elever pr. årstrinn), vil til daglig oppleve å være elever på en «småskoletrinns-skole», med omtrent like mange eller litt flere elever enn 32

33 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf den skolen de går på i dag. Forskjellen vil bestå i at elevene er mer aldershomogene enn i dag. Samme forhold vil være gjeldende for elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Økonomi I kostnadskalkylen til kommunestyret (se vedlagt saksframlegg) er det konkludert med at det blir til dels betydelig rimeligere å bygge en felles barnetrinns-skole på Rød enn å oppruste henholdsvis Floren og Åttekanten til dagens (og framtidens) krav til skolebygg. De endelige kostnadene vil først være klare når forprosjektet er avsluttet, og vil da bli fremmet som egen sak til kommunestyret. Totalkostnaden vil blant annet påvirkes av hva man faktisk vedtar å bygge. Vi vet for eksempel at Hvaler kommune vil måtte ta hånd om elever med særlige behov for tilrettelegging av sitt skoletilbud om ikke lenge. I dag kjøper vi denne typen spesialplasser i Fredrikstad. Dette er en svært dyr ordning, elevene er avhengige av relativt lang skoleskyss daglig, og de har ikke kontakt med andre elever i nærmiljøet sitt under sin skolegang. Fredrikstad har i tillegg varslet at de av kapasitetshensyn neppe vil kunne ta imot ytterligere elever med spesialbehov i framtida. Det må derfor vurderes om det skal bygges en spesialavdeling for å ivareta disse elevenes behov i tillegg til den nye skolen. Det er to hovedårsakene til at det blir til dels betydelig billigere å bygge en ny skole enn å oppgradere de to eksisterende: Spesialrom er svært dyre å bygge. Om de to barneskolene skulle oppgraderes til dagens krav, vil alle slike rom måtte bygges to ganger. Ved den nye skolen vil det være tilstrekkelig å bygge ett rom. Eventuelle spesialrom ved barneskolene måtte ha blitt bygget like store og med samme utstyr som det ene rommet på den nye skolen. I tillegg til dette eksisterer det allerede mange spesialrom ved dagens ungdomsskole, og disse har tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for mellomtrinnselevene også. Det som eventuelt må bygges av spesialrom ved den nye skolen blir derfor spesialtilpassede og utstyrsmessig enklere rom for småskoletrinnet. Etablering av en felles skole gir betydelig driftsinnsparinger. I Økonomiutredningen av 2013 ble dette anslått til 3,15 millioner kroner årlig, når merutgifter til skyss var hensynstatt. Denne årlige summen gir grunnlag for å betjene et lånopptak på 85 millioner kroner. En betydelig del av kapitalkostnadene ved å bygge ny skole, vil altså kunne ivaretas uten at det må legges «friske penger» penger på bordet. Enkelte har hevdet at vedtaket om å bygge ny skole kun tar hensyn til økonomi, og ikke til elevene. Dette er en kunstig motsetning: Skal Hvaler kommune kunne ivareta sine forpliktelser som skoleeier, må det sikres en bærekraftig økonomi i skolen. Skal kommunen kunne gi elevene et best mulig skoletilbud i årene som kommer, må derfor økonomien vektlegges. 33

34 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf Befolkningsutvikling Dagens skolestruktur avspeiler et HvalersamBosted elever 2017 funn der elevene på 60% Åttekanten var bosatt på 50% Vesterøy vest for Bratte 50% Bakke, og der Floren40% 40% elevene bodde på Kirkøya og de østre øyene. I 30% 30% løpet av de siste årene, har barnefamilier 20% 20% stort sett etablert seg på 10% 10% Rød, på Skjelsbo og på Norderhaug. Dette har 0% 0% medført at elever fra de Spjærøy, Resten av «gamle» kretsgrensene i Skjelsbo, Vesterøy Elever bosatt øst for Løperen dag er i mindretall på Ødegården Elever bosatt vest for Løperen både Åttekanten og m.m. Floren, slik de to tabellene over viser. Åttekanten hadde tidligere praktisk talt ingen skysselever. Nå skysses flertallet av elevene fra Spjærøy og fra Vesterøy øst for Bratte Bakke. På Floren kommer mesteparten av elevene med buss fra Asmaløy. Dette relativt nye bosettingsmønsteret, som særlig omfatter barn og unge, innebærer at argumentene om bostedsnærhet og gang- eller sykkelvei til skolen, ikke er like entydige som tidligere. Denne nærheten vil bortfalle for en del elever, men bli åpnet opp for det økende antallet elever som er bosatt på Rød. FLOREN ÅTTEKANTEN. En del av våre innbyggere er bekymret for at etablering av en felles skole på Asmaløy vil føre til «forgubbing» av de tradisjonelle opptaksområdene til Åttekanten og Floren. Lav etablering av barnefamilier i disse områdene har imidlertid pågått lenge, mens begge de to barneskolene har vært i drift. Samtidig har barnetallet på Asmaløy, der barneskolen ble nedlagt i 2006, økt dramatisk. Opprettholdelsen av Åttekanten og Floren har altså hatt lav eller ingen påvirkning på de demografiske forholdene i disse områdene i kommunen. 34

35 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf VURDERING Fagmiljøene Vi vet at lærermangelen, som allerede er et faktum i deler av landet, vil øke i de nærmeste årene: Det pensjoneres mange lærere, og det utdannes færre enn behovet er. Lærerutdanninga er også forandret, ved at den i større grad enn tidligere er spesialisert inn mot enkelte fag og alderstrinn. Den gamle «allmennlæreren», som underviste på flere årstrinn og i flere fag uten særskilt fagutdanning, er på vei ut. Det er etablert nye krav til spesialisert, faglig lærerkompetanse ved nytilsettinger. Dette innebærer at små skoler vil oppleve økende vanskeligheter med å rekruttere lærere i årene som kommer, fordi undervisningsgrunnlaget for de nye spesialiserte stillingene rett og slett er for lite. Slike arbeidsmiljøer vil også fremstå som lite attraktive, og søkergrunnlaget på nye lærerstillinger vil derfor kunne bli redusert. Et større arbeidsmiljø, slik det vil bli ved en felles 1-10 skole, gir helt andre muligheter til faglig spesialisering og samarbeid. Vi vet også at spesialundervisningen står foran omfattende endringer: Barneombudet har kartlagt at halvparten av de lærerne som underviser i spesialundervisning ikke er faglærte, og at den faglige veiledningen ved mange skoler er sviktende. Det kommer derfor krav om lovfestet rett til kompetent spesialundervisning, og krav til skolene om etablering av nødvendig veiledningskompetanse. I Hvaler må disse nye kravene måtte imøtekommes på tre skoler om den nåværende strukturen opprettholdes. Det er grunn til å tro at så vidt små skoler vil oppleve store utfordringer med utvikling av slike fagmiljøer. Mulighetene vil være betydelig bedre ved en større 1-10 skole. Hensynet til barnas beste I barnekonvensjonens artikkel 3 pkt. 1 står det at ved «alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Grunnskoleopplæringa skal ivareta barns opplæring, utvikling, fysiske og psykiske miljø på best mulig måte. Over er det anført en rekke forhold som tilsier at elevene vil kunne få et bedre skoletilbud ved etablering av en felles 1-10 skole. Denne oppfatningen støttes av konklusjonene i delutredningene av 2013, og av uttalelser fra kommunens skoleledere og spesialpedagogiske veiledere i dag, samt av muligheten for å etablere en bærekraftig økonomi i skolen. Etablering av en felles skole vil gi alle elevene i kommunen et likeverdig skoletilbud, og elevene ved Åttekanten slipper å måtte vente i mange år på en rehabilitering av skolen. Vi vet også at de små elevmiljøene fra tid til annen har medført særlige utfordringer knyttet til mobbing og utfrysing av enkeltelever, og at alternative elevmiljøer rett og slett ikke finnes på dagens små skoler. Det antas at disse utfordringene kan håndteres enklere i litt større elevmiljøer, der den enkelte elev har flere muligheter for tilknytningspunkter. Med utgangspunkt i dette, må etablering av en felles skole i høy grad bidra til barnets beste. Skyss-strukturen må imidlertid endres, og det vil kunne medføre ulemper for barn som i dag enten ikke er avhengig av skyss, eller som må skysses noe lenger. Samtidig vil skyssbehovet bortfalle for den relativt stor barnegruppa som bor på Rød. Skyssavstandene på Hvaler er relativt korte. Selv om endrede skyssforhold vil kunne oppleves negativt av enkeltelever, anses ikke dette som så tungtveiende at det motvirker de mange fordelene som etablering av en felles skole vil medføre for elevene. 35

36 Vedlegg: Høringsgrunnlag ny grunnskole i Hvalersamfunnet.pdf Nye Hvaler og konsekvensene for Oppvekstområdet Hvaler kommune har valgt å fortsette som en egen kommune selv om det har vært et betydelig press på kommunene om å slå seg sammen med sine naboer. Vi gjennomførte i sin tid flere analyser og utredninger som viste hvilke muligheter og trusler som ligger i både det å slå seg sammen (med Fredrikstad og Råde) og det å stå alene. Konklusjonen fra rådmannen var at vi foreslo en sammenslåing, men at det går fint å fortsette som egen kommune. Videre sa rådmannen at det å stå alene trolig vil medføre en annen økonomisk hverdag enn det vi har i dag. Kommunestyret har fått seg forelagt de ulike utredningene og gjort bevisste valg knyttet til dette. En av konsekvensene av å fortsette som en relativt liten kommune (under 5000 innbyggere) vil være å sikre en økonomi som gjør det mulig å møte fremtidens utfordringer på en god måte. I de siste årenes budsjettfremlegg har dette vært et viktig tema som også har preget investeringsdebatten knyttet til fremtidig skolestruktur. Helt fra skoleutredningene ble gjennomført i 2013 har rådmannen vært tydelig på at det beste ville være å samle seg om en 1-10 skole. De siste årene har vi sett at mange av de grunnleggende antakelsene viser seg å være riktige. Det har vist seg å være vanskelig å oppnå både bygningsmessige og faglige gevinster gjennom å «klatte» på eksisterende skolebygg. Prosjekteringer, saksfremleggene og presentasjonene fra rådmannen har pekt på dette de siste årene. En viktig forutsetning for å kunne levere gode tjenester i fremtiden er å effektivisere de tjenestene vi leverer. På sikt vil dette dreie seg om prioritering, men det vil også være nødvendig å finne de løsningene som gir de beste tjenestene for den enkelte innbygger. I «Nye Hvaler» programmet vil kommunen jobbe for å få på plass så kostnadseffektive og gode tjenester som mulig. Programmet omfatter automatisering av prosesser, ansvarliggjøring av den enkelte innbygger og digitalisering av enkelte tjenester. Men det omfatter også forholdet til den enkelte innbygger og hvordan vi skal tilby gode, verdige tjenester til de som trenger det. Det blir viktigere og viktigere å designe tjenestene slik at de er tilpasset brukerne/kundene/innbyggerne heller enn det som er antatt å være vedtatte sannheter om kommunal drift. Hvaler kommune har samlet sett mye god kompetanse innen skole, barnehage, kulturskole, helsevern, barnevern, skolehelsetjeneste og folkehelse. Rådmannen ønsker å se på mulighetene for bedre tilrettelegging for utnyttelse av all denne fagkompetansen på tvers til beste for våre barn og unge mellom 0-18 år. En samlet skolestruktur vil, slik rådmannen ser det, bidra til å gjøre dette mulig. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret går videre med prosjekteringen av en felles barneskole på Rød. Rådmannen ønsker også at det legges opp til ett tett og godt samarbeid innenfor rammen av et 1-10 skole perspektiv slik at så mange gevinster som mulig kan realiseres. Det avsettes budsjettmidler til å bygge en kostnadseffektiv skole slik den er beskrevet i dette høringsdokumentet, og i tidligere utredninger og politiske saker. Rådmannen anbefaler også at det igangsettes et omfattende arbeid med å sikre ytterligere synergieffekter gjennom å se på hvordan vi kan tenke oss en samling og samlokalisering av de kommunale tjenesten rettet mot 0-18 gruppen. Gjennom dette skal vi gjennom økt samarbeid øke kvaliteten på tjenestene våre. 36

37 Vedlegg: Folgebrev til Horingsgrunnlag for ny barneskole pa Hvaler.pdf Til: berørte parter (se vedlagt liste) Følgebrev til høringsdokumentet: «Bygging av ny barneskole på Rød, Asmaløy» Vedlagt finner dere dokumentet «Bygging av ny barneskole på Rød, Asmaløy». Rådmannen ønsker med dette å legge dokumentet, med vedlegg, til grunn for en ny høringsrunde til berørte parter. Bakgrunnen for dette er som følger: Den 14. desember 2017 fattet Kommunestyret følgende vedtak, med 12 mot 9 stemmer: Kommunestyret vedtar å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. Kommunestyret ber rådmannen igangsette detaljprosjektering av en ny barneskole på Rød. Forventede kostnader forbundet med prosjektering og bygging innarbeides i kommende års budsjett. Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en tidsplan for prosjektet der det fastsettes et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. Fylkesmannen har gjennomført lovlighetskontroll* av kommunestyrets vedtak, og har konkludert slik: Fylkesmannen opphever Hvaler kommunestyres avgjørelse av 14. desember 2017 i sak PS 74/17 om endring av skolestruktur på grunn av mangelfull utredning, jf. kommuneloven 59 nr. 4 og 5. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. *Fylkesmannens saksbehandling følger vedlagt høringsgrunnlaget. Fylkesmannen ber altså Hvaler kommune om å behandle saken på nytt. Høringen som det nå inviteres til vil inngå i denne nye behandlingen i kommunestyret høsten Det er viktig for rådmannen å skille mellom lovlighetskontrollen og den nye høringen. Det er ikke fylkesmannens behandling som er ute på høring. Vi har derfor valgt å gjøre rede for kommunens tolkning av fylkesmannens behandling i dette følgebrevet. Det er viktig å påpeke at det er dokumentet «Bygging av ny barneskole på Rød, Asmaløy» som er ute på høring. Dokumentet ligger vedlagt til følgebrevet sammen med andre relevante dokumenter i saken. Frist for høringsinnspill er satt til 17 august Dette gir en høringsperiode på 10 uker. Rådmannen finner det hensiktsmessig å utdype følgende i forbindelse med høringen: 37

38 Vedlegg: Folgebrev til Horingsgrunnlag for ny barneskole pa Hvaler.pdf Gjennomgang av fylkesmannens lovlighetskontroll og konklusjon: Fylkesmannen har foretatt en lovlighetskontroll av følgende sider ved kommunens behandling av saken (jfr. Fylkesmannens vedlagte saksbehandlingen): 1. Formelle vilkår for lovlighetskontroll Fylkesmannen drøfter her hvorvidt forutsetningene for lovlighetskontroll er til stede, og konkluderer med følgende: «Fylkesmannen anser ( ) at de formelle vilkårene for å foreta lovlighetskontroll av eget tiltak av avgjørelsen er oppfylt.» 2. Er avgjørelsen truffet av riktig organ? Under dette punktet vurderer Fylkesmannen om kommunestyret har den nødvendige myndigheten til å fatte beslutning om valg av skolestruktur i kommunen. Det konkluderes slik: «Det er ( ) klart at kommunestyret hadde den nødvendige personelle kompetansen til å fatte avgjørelsen om å bygge en ny felles barneskole på Rød.» 3. Er avgjørelsen innholdsmessig lovlig? Fylkesmannen vurderer her om kommunestyrets avgjørelse er lovlig, vurdert mot Opplæringsloven, kommuneplanens samfunnsdel og kommunens økonomiplan. Det konluderes med følgende: «Fylkesmannen kan ( ) ikke se at avgjørelsen om å endre skolestrukturen kommer i konflikt med materielle regler i gjeldende lovverk» 4. Er avgjørelsen blitt til på riktig måte? Fylkesmannen drøfter dette hovedpunktet i tre underpunkter, med en egen konklusjon for hvert av dem: 4-1 Skulle avgjørelsen om endring av skolestrukturen skjedd ved en forskriftsendring? Fylkesmannen viser her til anmodningene om lovlighetskontroll, der det er anført at kommunestyret bare kan endre på skolestrukturen ved å endre på forskriften om skolekretsgrenser, og at forvaltningslovens bestemmelser om endring av forskrifter derfor ikke er fulgt. Fylkesmannen er ikke enig i at kommunestyrets avgjørelse om skolestruktur skulle ha skjedd som en endring av den lokale forskriften om skolekretsgrenser, og viser til Utdanningsdirektoratet. Avslutningsvis sies følgende: «Fylkesmannen legger dermed til grunn at kommunen har valgt en prosess som er innenfor de rammene som Udir har angitt i rundskrivet.» 4-2 Hvilke saksbehandlingsregler gjelder for kommunestyrets avgjørelse? Under dette punktet vurderer Fylkesmannen om Kommunestyret har fulgt riktige saksbehandlingsregler, blant annet Forvaltningslovens bestemmelser. Det konkluderes slik: «Fylkesmannen legger ( ) til grunn at kommunestyrets avgjørelse av 14. desember 2017 i sak PS 74/17 ikke kan regnes som et vedtak i forvaltningslovens forstand, jf. definisjonen i 2 bokstav a. Dette innebærer at verken saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak eller forskrifter kommer til anvendelse» 4-3 Er saken tilstrekkelig utredet? Fylkesmannen viser til tidligere utredninger, og anser at tidligere vedtak har vært godt utredet. Fylkesmannen legger imidlertid til grunn at kommunestyrets vedtak av 14. des må anses som en ny sak. Dermed kommer kravet til at saken skal være «tilstrekkelig opplyst» til anvendelse igjen. Fylkesmannen vurderer at dette forutsetter en ny høringsrunde, der berørte parter får anledning til å tilkjennegi sin 38

39 Vedlegg: Folgebrev til Horingsgrunnlag for ny barneskole pa Hvaler.pdf holdning til spørsmålet for kommunestyret, og at dette er en forutsetning for at saken kan behandles av kommunestyret på nytt. Slik innhenting av synspunkter vil skje gjennom den høringen som det nå inviteres til. I tillegg til dette, viser Fylkesmannen til at saksbehandlingen til kommunestyret ikke omfattet en tilstrekkelig vurdering av hvordan barnets beste er ivaretatt, slik det settes krav til i barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1. Fylkesmannen vurderer at disse manglende ved beslutningsgrunnlaget kan ha påvirket det endelige vedtaket, og konkluderer derfor med følgende: «Fylkesmannen har kommet til at kommunestyrets avgjørelse av 14. desember 2017 om bygging av ny barneskole på Hvaler må oppheves, jf. kommuneloven 59 nr. 4. Som det fremgår ovenfor, mener vi at kommunens utredning av saken er mangelfull, jf. kommuneloven 59 nr. 4 og 5. Saken sendes derfor tilbake til kommunen for ny behandling. Ved den fornyede behandlingen av saken ber vi kommunen om å vurdere hensynet til barnets beste, jf. menneskerettsloven 2 nr. 4 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1.» Vurdering av hensynet til barnets beste Fylkesmannen har som nevnt pekt på at kommunen ikke har foretatt en vurdering av hensynet til barnets beste, og viser i denne sammenhengen til menneskerettsloven og barnekonvensjonen. Når saken behandles på nytt i kommunestyret, vil dette forholdet derfor utredes spesielt. Dette er også tatt opp i høringsdokumentet. Formålet med høringen Som det fremgår over, mener Fylkesmannen at manglende høring innebærer at saken ikke har vært tilstrekkelig opplyst før kommunestyret fattet sitt vedtak om etablering av en felles skole på Rød. Det antas å ha gått for lang tid fra forrige høringsrunde. Formålet med denne høringen er derfor å innhente synspunkter og vurderinger på spørsmålet om endring av skolestruktur i Hvaler fra berørte parter. Høringsuttalelsene vil bli gjort kjent for kommunestyret i forbindelse med at saken behandles på nytt. Deltagere i høringen, høringsfrist Fylkesmannen viser til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet, der det presiseres hvem som bør og kan få anledning til å uttale seg om vedtak om skolestruktur. I rundskrivet nevnes følgende: «Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres 39

40 Vedlegg: Folgebrev til Horingsgrunnlag for ny barneskole pa Hvaler.pdf Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken.» I eget vedlegg gjengis en oversikt over hvilke berørte parter som er blitt invitert til å delta i høringen. Lista omfatter alle rådsorganene ved de tre skolene (elevråd og foreldreråd). Andre kommunale funksjoner som arbeider med barn og unge inviteres også. Hvaler Idrettslag vil være en viktig bruker av lokalene i en eventuell ny skole, og bes derfor om å gi en høringsuttalelse. I tillegg inviteres aksjonsgrupper som er engasjert både for og imot en felles skole til høringen. Høringsfrist, svaradresse og videre saksgang Utdanningsdirektoratet anbefaler en høringsfrist på åtte uker. Siden deler av denne tiden vil falle i skolelenes sommerferie, forlenges høringsfristen med to uker. Frist for å komme med høringsuttalelse settes derfor til 17 august 2018 Høringsuttalelser sendes til postmottak@hvaler.kommune.no eller til Hvaler kommune, Storveien 32, 1680 Skjærhalden. Høringsuttalelser kan også leveres til servicetorget i Hvaler Rådhus. Høringsuttalelsene vil bli vedlagt ny behandling av saken i Hvaler kommunestyre. Det tas sikte på at saken kommer opp til ny behandling september/oktober Høringsgrunnlaget innebefatter: Høringsgrunnlaget «Bygging av ny barneskole på Rød, Asmaløy» Liste over hvem som skal høres Fylkesmannens lovlighetskontroll Saksgrunnlag og vedtak i kommunestyrets sak PS 74/17 (side 6 i protokollen) Protokoller/ / %20Protokoll%20-%20Kommunestyret.pdf Tidligere utredninger: Skole- og barnehageutredningen av 2013 Norconsults utredning av 2014 For delutredninger og ytterligere bakgrunnsstoff se: Mvh Line Klavestad Hansen Kommunalsjef Oppvekst 40

41 Vedlegg: Høringsinstanser.pdf Høringsinstanser Organ: Kontaktperson: Mailadresse: Telefon: Eiendomsavdelingen Hvaler kommune Skoleledere Hvaler kommune Tore Trondsen Øystein Lande Øystein Dolve Tone Gunnersen Stine Kristiansen Mona Fjeldberg Mette Helgesen Utdanningsforbundet Sjur Dolve Fagforbundet Wenche Wroldsen Delta Inger Alexandersen FAU Åttekanten skole Hans Kristian Lunde FAU HVU skole Magnus Krossby FAU Floren skole Thomas Holmen Olsen FAU Hauge barnehage Kristine Bjørge FAU Asmaløy barnehage Julie Iversen FAU Brekke barnehage Lilja Herjolfsdottir Elevråd Åttekanten skole Mona Fjeldberg Elevråd Floren skole Stine Kristiansen Elevråd HVU skole Mette Helgesen Aksjonsgruppa på Facebook: "Vi som vil bevare barneskolene på Kirkøy og Vesterøy" Facebookgruppa: "Vi som ikke ønsker en felles skole på Hvaler" Aksjonsgruppa: "Foreldre for felles skole på Hvaler" Aksjonsgruppa "Vi som ønsker en felles skole på Hvaler" Fylkeskommunen (skyss) Alexander Hoff Sammenslått med aksjonsgruppa over Camilla Aasen Ottar Johansen Lars Erik Haug (trafikksjef) Hvaler idrettslag Bjørnar Johannessen Helsestasjonen Trine Norsted Folkehelsesøster Helene Henriksen 41

42 Vedlegg: Høringsinstanser.pdf Barnevern Beate Pedersen Kulturskolen Knut Egil Knutsen Fritidsklubben Elin Oktavia Bankerød Hauge barnehage Kirsten Elvsveen Asmaløy barnehage Janne Baltzersen Brekke barnehage Grete Lemme Abrahamsen

43 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Mona Vauger medlem A Roy Hansen medlem A Rolf J. Strand medlem A Ida Synnøve Solbakken medlem A (ikke kl 16-16:50, sak 43-44/18) Carl-Erik Madsen medlem A Wenche Pettersen Wroldsen medlem A Eivind N Borge ordfører FRP Anne-Lise Pettersen medlem FRP Wiggo Sørlien medlem FRP Per Otto Bremtun medlem FRP Ole-Johan Pettersen medlem FRP Kim-Erik Ballovarre varaordfører Uavhengig Tore Adolfsen medlem H Lars Egil Lande medlem H Bjarte Bjønnes medlem Uavhengig Øyvind Fjeldberg medlem SV Hans Herman Utgård medlem SP Anne Marit Skovly medlem MDG Irene Storehjelm varamedlem A Merete Pedersen Håvar Jensen varamedlem FRP Lill Ruth Chlasen Thomas Grøtvedt varamedlem Uavhengig Ingjerd H Kahn Følgende fra administrasjonen møtte: Dag Willien Eriksen rådmann Torunn Akselsen Engum sekretær Aleksander Andreassen saksbehandler/administrasjon Kurt Skarning saksbehandler/administrasjon Line Klavestad Hansen saksbehandler/administrasjon Protokollen godkjent: Roy Hansen Eivind Norman Borge Håvar Jensen Ordfører Møteprotokoll side 1 av 14 43

44 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel PS 41/18 Interpellasjoner IN 4/18 Interpellasjon Ap - Pendlerparkering PS 42/18 Spørsmål PS 43/18 Tertialrapport PS 44/18 Regnskap og årsmelding 2017 PS 45/18 Beskrivelse av rådmannens videre prosess i skolesaken PS 46/18 Oppnevning av medlemmer til styret i Stiftelsen Korshavn PS 47/18 Viltnemnda - Retningslinjer og godtgjøring ved utrykning PS 48/18 Brukerundersøkelse: Salg av middag til foreldre i de kommunale barnehagene PS 49/18 Sommerfullmakt til ordfører - sommeren 2018 PS 50/18 Meldinger og informasjon RS 8/18 Melding om vedtak truffet ihht kommuneloven 13 (hastesak) RS 9/18 Godkjent protokoll fra Kommunestyret Eivind Norman Borge Ordfører Til dagsorden: Rolf Strand (Ap) fremmet forslag om å flytte behandling av sak 45/18 til etter sak 42/18. Votering: Strand sitt forslag fikk 8 stemmer (Ap, Sp), mot 13 stemmer (Frp, H, MDG, SV, Ballovarre (Uavh.), Bjønnes (Uavh.), Grøtvedt (Uavh.)), og falt. Innkalling og saksliste ble godkjent PS 41/18 Interpellasjoner Behandling i Kommunestyret : Se protokoll under interpellasjonen Behandling i Kommunestyret : Mona Vauger (Ap) fremmet følgende interpellasjon: IN 4/18 Interpellasjon Ap - Pendlerparkering Pendlerparkering i Ødegårdskilen Buss er miljø. 50 mennesker i én buss forurenser mindre og tar mindre plass enn 50 mennesker i hver sin personbil. Hvis flere tar buss blir det færre biler på veiene, noe som fører til mindre utslipp og færre ulykker. Møteprotokoll side 2 av 14 44

45 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf 20 % av Norges klimagassutslipp kommer fra veitrafikken. Siden 1990 har både energibruken og klimagassutslippene i transportsektoren i Norge økt med hele %, fordi både andelen privatbilisme og antall kilometer kjørt øker. Heldigvis er dette et av de områdene det er enklest å kutte klimagassutslippene. Hvis flere tar buss blir det færre biler på veiene, noe som fører til mindre utslipp og færre ulykker. Det skal veldig lite til før en buss blir miljøvennlig. En buss forurenser like mye som 3,7 privatbiler. Det betyr at en buss er miljøvennlig med kun fire passasjerer! Buss er også et mer plasseffektivt tiltak. Samfunnsutviklingen har stor fokus på at flere må reise kollektivt, det er også viktig for å nå målene i klimaforliket. Det er flere som ønsker å kunne benytte kollektivt transportmiddel som bor på Vesterøy mot Hauge og Utgårdskilen. Flex-bussen går bare mellom kl 0900 og kl 1300, ellers går det for sjeldent busser til Hauge og Utgårdskilen. Innbyggerne etterspør en pendler-parkeringsplass i Ødegården. En slik parkeringsplass bør da kunne benyttes av både pendlere og andre som ønsker å benytte seg av det kollektive tilbudet i stedet for å bruke bilen. Forlag til vedtak: Hvaler kommune vil se på mulighetene for pendlerparkering i Ødegårdskilen. Det gjøres en gjennomgang av arealer i kilen, for å finne en løsning slik at innbyggerne kan sette fra seg bilen og kunne bruke bussen som går helt inn til hovedstaden. Votering: Interpellasjonen fikk 11 stemmer (Ap, SV, Sp, Ballovarre (Uavh.), Bjønnes (Uavh.)), mot 10 stemmer (Frp, H, MDG, Grøtvedt (Uavh.)), og ble vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Hvaler kommune vil se på mulighetene for pendlerparkering i Ødegårdskilen. Det gjøres en gjennomgang av arealer i kilen, for å finne en løsning slik at innbyggerne kan sette fra seg bilen og kunne bruke bussen som går helt inn til hovedstaden. PS 42/18 Spørsmål Behandling i Kommunestyret : Carl-Erik Madsen (Ap) fremmet følgende spørsmål: Hvorfor har ikke rådmannen fulgt opp Hvaler Arbeiderpartis tilleggsforslag i PS sak 23/18 Oppfølging av interpellasjon om bilhold i Hvaler kommune? Hvaler kommunes biler skal ikke brukes til privat bruk unntatt de som har vakt tjenester, og dvs i praksis 1 mann VA vakt. Rådmann Dag Willien Eriksen svarte: Rådmannen har tatt kommunestyrets vedtak om bruk av kommunale biler til privat bruk til etterretning og har igangsatt tiltak for å kunne følge det opp i praksis. På enkelte områder er det nødvendig å gjennomgå rutinene våre og å se det opp mot ulike avtaleverk og praksis som gagner kommunens økonomi. Det vil derfor ta noe tid før dette er fullt ut implementert. Møteprotokoll side 3 av 14 45

46 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Per Otto Bremtun (Frp) fremmet følgende spørsmål: Flått Forrige kommunestyremøte ble innledet med informasjon om nye sykdommer som ble fraktet med flått. Veterinæren ga oss tydelige signaler om hva som kan gjøres for å bekjempe dette. Spørsmål: Vil Hvaler kommune følge opp dette med henblikk på kunnskapen om hvilke lidelser dette kan påføre våre innbyggere? Det ble anbefalt å øke rydding/brenning av kratt/buskas/gress hvor folk ferdes / oppholder seg i Hvaler naturen. Øke kvotene for felling av rådyr. Dette fordi de er vertsdyr for flåtten. Vil dette bli fulgt opp? Hvis ikke, hvorfor ikke? Rådmann Dag Willien Eriksen svarte: Rådmannen vil vurdere om vi skal endre på rutiner og arbeidsmetoder når man jobber med planene for neste år. Det vil også bli vurdert om man skal fremme sak (hvis nødvendig) om å øke kvotene for felling av rådyr på Hvaler. Det er å anta at økningen i rådyrstammen er med på å forsterke utviklingen. PS 43/18 Tertialrapport Rådmannens forslag til vedtak Tertialrapport tas til orientering Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede : Votering: Enstemmig Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede : Saken tas til orientering. Behandling i Administrasjonsutvalget : Votering: Enstemmig Vedtak i Administrasjonsutvalget : Saken tas til orientering Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Votering: Enstemmig. Møteprotokoll side 4 av 14 46

47 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Vedtak i Utvalget for samfunnsutvikling : Saken tas til orientering. Behandling i Utvalget for personrettede tjenester : Votering: Enstemmig Vedtak i Utvalget for personrettede tjenester : Saken tas til orientering Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Formannskapet : Tertialrapport tas til orientering Behandling i Kommunestyret : Virksomhetslederne presenterte status fra sine virksomheter innen fagområdene Oppvekst, Samfunnsutvikling, Helse og velferd og Stab. Votering: Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : Tertialrapport tas til orientering PS 44/18 Regnskap og årsmelding 2017 Rådmannens forslag til vedtak 1. Årsmelding for 2017 tas til orientering. 2. Regnskap for 2017 godkjennes. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) for 2017, ,49 kroner, avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet for å styrke det økonomiske handlingsrommet. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteprotokoll side 5 av 14 47

48 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede : Votering: Enstemmig Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede : Saken tas til orientering. Behandling i Administrasjonsutvalget : Votering: Enstemmig Vedtak i Administrasjonsutvalget : Saken tas til orientering Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Votering: Enstemmig. Vedtak i Utvalget for samfunnsutvikling : Saken tas til orientering. Behandling i Utvalget for personrettede tjenester : Votering: Enstemmig Vedtak i Utvalget for personrettede tjenester : Saken tas til orientering Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Formannskapet : 1. Årsmelding for 2017 tas til orientering. 2. Regnskap for 2017 godkjennes. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) for 2017, ,49 kroner, avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet for å styrke det økonomiske handlingsrommet. Møteprotokoll side 6 av 14 48

49 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Behandling i Kommunestyret : Votering: Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : 1. Årsmelding for 2017 tas til orientering. 2. Regnskap for 2017 godkjennes. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) for 2017, ,49 kroner, avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet for å styrke det økonomiske handlingsrommet. PS 45/18 Beskrivelse av rådmannens videre prosess i skolesaken Rådmannens forslag til vedtak 1. Rådmannen legger frem resultatene fra den nye høringsrunden for politisk behandling september/oktober Rådmannen fortsetter samarbeidet i de interne arbeidsgruppene og med arkitektfirmaet som er valgt og ekstern byggeleder slik det opprinnelig var vedtatt for Tillatelsen gis fram til saken om skolestruktur er ferdig behandlet og avgjort senest oktober Det forutsettes at rådmannen frem til nytt vedtak foreligger ikke inngår avtaler som forplikter eller binder Hvaler kommune ytterligere, verken økonomisk eller på andre måter. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede : Votering: Enstemmig Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede : Saken tas til orientering. Behandling i Administrasjonsutvalget : Votering: Enstemmig Vedtak i Administrasjonsutvalget : Saken tas til orientering Behandling i Utvalget for personrettede tjenester : Wenche Wroldsen (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Høringsfrist settes til 15. september Det er viktig at Hvaler kommune gir høringsorganene en god prosess så FAU, Elevrådene, SU, aksjonsgruppene og innbyggerne har en mulighet til å komme med sine ytringer i forhold til saken. Vi mener at alle innbyggere skal ha muligheten til å bli Møteprotokoll side 7 av 14 49

50 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf hørt i en så viktig sak som gjelder hele Hvalersamfunnet. Vi kan ikke se bort ifra de over 650 underskriftene som ble forelagt kommunestyret Frem til ny politisk behandling høsten 2018 skal Rådmann forholde seg til Fylkesmannens tilbakemelding som lyder: Hvaler kommune bes om å behandle skolesaken på nytt og det er derfor heller ikke mulig for administrasjon å igangsette et videre arbeid for å planlegge rehabilitering eller nybygg med dagens skolestruktur. Det forventer vi som politikere at Rådmann er lojal mot Fylkesmannens innsigelser og opptrer profesjonelt i forhold til det. Votering: Wroldsen sitt forslag fikk 3 stemmer (Ap), og falt. Rådmannens forslag til vedtak fikk 4 stemmer (Frp, Bjønnes (uavh.), Johnsen (uavh.), og ble vedtatt Innstilling fra Utvalget for personrettede tjenester : 1. Rådmannen legger frem resultatene fra den nye høringsrunden for politisk behandling september/oktober Rådmannen fortsetter samarbeidet i de interne arbeidsgruppene og med arkitektfirmaet som er valgt og ekstern byggeleder slik det opprinnelig var vedtatt for Tillatelsen gis fram til saken om skolestruktur er ferdig behandlet og avgjort senest oktober Det forutsettes at rådmannen frem til nytt vedtak foreligger ikke inngår avtaler som forplikter eller binder Hvaler kommune ytterligere, verken økonomisk eller på andre måter. Behandling i Formannskapet : Mona Vauger (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: 1. Høringsfrist settes til 15. september Det er viktig at Hvaler kommune gir høringsorganene en god prosess så FAU, Elevrådene, SU, aksjonsgruppene og innbyggerne har en mulighet til å komme med sine ytringer i forhold til saken. Vi mener at alle innbyggere skal ha muligheten til å bli hørt i en så viktig sak som gjelder hele Hvalersamfunnet. Vi kan ikke se bort ifra de over 650 underskriftene som ble forelagt kommunestyret Frem til ny politisk behandling høsten 2018 skal Rådmann forholde seg til Fylkesmannens tilbakemelding som lyder: Hvaler kommune bes om å behandle skolesaken på nytt og det er derfor heller ikke mulig for administrasjon å igangsette et videre arbeid for å planlegge rehabilitering eller nybygg med dagens skolestruktur. Det forventer vi som politikere at Rådmann er lojal mot Fylkesmannens innsigelser og opptrer profesjonelt i forhold til det. Votering: Vauger sitt forslag til uttalelse punkt 1 fikk 3 stemmer (Ap, SV), mot 3 stemmer (Frp, H). Med ordførers dobbeltstemme falt forslaget. Vauger sitt forslag til uttalelse punkt 2 fikk 2 stemmer (Ap), mot 4 stemmer (Frp, H, SV), og falt. Saken ble enstemmig tatt til orientering Vedtak i Formannskapet : Saken tas til orientering Møteprotokoll side 8 av 14 50

51 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Behandling i Kommunestyret : Kommunalsjef Oppvekst, Line Klavestad Hansen, redegjorde muntlig for fylkesmannens vedtak og videre prosessen i saken. Mona Vauger (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Høring om skolestruktur i Hvaler kommune som er sendt ut på høring uten politisk behandling 5. juni trekkes tilbake. Hvaler kommune legger ikke ut forslag om ny skolestruktur til høring. Kommunestyret bestemte i 2015 at vi skulle beholde dagens skolestruktur. Fylkesmannen har opphevet kommunestyrets vedtak Da er det fremdeles kommunestyrets vedtak som er gjeldene: I saken om utbygging av Hvalerskolene, prioritering av rekkefølge, vedtar kommunestyret at de bygningsmessige utbedringene av Hvalerskolene gjennomføres etter følgende prioritering: 1. Hvaler ungdomsskole 2. Floren skole 3. Åttekanten skole. Begrunnelse: Hvaler kommune har en gjeldene kommunal «Forskrift om skolekretsgrenser» vedtatt Kommunen skal ha tre skoler - to barneskoler og en ungdomsskole. Så sent som slo kommunestyret fast - etter flere års omfattende utredningsarbeid og høringsrunder - at Hvaler fremdeles skal ha tre skoler. Kommunestyret vedtok deretter å rehabilitere disse skolene. Å endre skolestruktur får store konsekvenser for barn, foreldre, øvrig familie og lokalsamfunn. At store skoler skal ha større verdi for barna, er ikke basert på dokumenterte fakta. I følge Utdanningsdirektoratet er det ikke dokumentert noen sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet, og elevundersøkelser viser at mindre skoler ofte topper karakterstatistikkene. Det hevdes også at et større lærerkollektiv er mer fordelaktig. Dette med tanke på utvikling, kompetanse osv. Men det mangler inntil i dag forskning som beviser dette. Inntil i dag er det bare en påstand uten empirisk belegg. Utdanningsforbundet mener det burde være en øvre grense på 450 elever i grunnskolen. Ny storskole på Hvaler vil fra start ha ca. 485 elever og må bygges for over 500 elever. De fleste elever i Norge går på skoler av størrelse 100 til 450 elever - identisk med dagens struktur på Hvaler. Hvalers to barneskoler har gode resultater sammenlignet med Østfold og landet forøvrig Hvalers kommuneplan ligger nå ute til høring og den er bygget opp rundt dagens skolestruktur, det er der boligområdene er langt til i forslaget. Det er spesielt lagt til rette for flere tomter med tilknytning til Åttekanten, med begrunnelser om nærhet til skole. Det er svært viktig å bygge videre på de flotte lokalsamfunnene vi har på Hvaler, det er dette som lokker tilflytterne, de vil ha noe annerledes, noe «Hvalersk» og da er skolene livsnerven i den samfunnsstrukturen som har vokst frem på Hvaler. Sparer man penger i et langsiktig perspektiv? Barnefamilier og næringsliv etablerer seg ikke på steder utan skole i nærmiljøet. Å drive skole har aldri lønnet seg bedriftsøkonomisk, og skapte verdier vil aldri kunne måles i kroner og øre. At skoler blir lagt ned for å få regnestykket til å gå opp, er både kortsiktig, snevert og historieløst. Uavhengig av økonomiske argumenter skal barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Å endre skolestruktur er noe av det mest dramatiske en kommune kan gjøre mot innbyggeren sine. For at en slik prosess i det hele tatt skal kunne ende opp i gode og gjennomtenkte avgjørelser er det viktig at innbyggerne blir hørt og at prosessen er god. Fylkesmannens er svært tydelig i sitt vedtak, allikevel tolker ordfører og administrasjons fylkesmannens vedtak slik: «Det at fylkesmannen ber om en ny Møteprotokoll side 9 av 14 51

52 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf høringsrunde rokker ikke ved lovligheten av kommunestyrets vedtak.» Selvfølgelig rokker det ved lovligheten. Vedtaket er opphevet. Saken som nå er lagt frem bærer preg av hastverk og den skaper tvil og usikkerhet ved saksbehandlingen. Kunnskapsgrunnlaget som ligger ved den foreslåtte høringen er ikke oppdatert men fra , og høringstiden er kort og den er lagt til skolenes sommerferie da FAU og andre ikke er aktive. Dette er ingen god og tillitsvekkende behandling i en sak som har fått mye kritikk og inngripen av fylkesmannen nettopp på grunn av den dårlige saksbehandlingen. Votering: Vauger sitt forslag fikk 8 stemmer (Ap, Sp), og falt. Innstillingen fra UPT fikk 13 stemmer (Frp, H, MDG, SV, Ballovarre (Uavh.), Bjønnes (Uavh.), Grøtvedt (Uavh.)), og ble vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Rådmannen legger frem resultatene fra den nye høringsrunden for politisk behandling september/oktober Rådmannen fortsetter samarbeidet i de interne arbeidsgruppene og med arkitektfirmaet som er valgt og ekstern byggeleder slik det opprinnelig var vedtatt for Tillatelsen gis fram til saken om skolestruktur er ferdig behandlet og avgjort senest oktober Det forutsettes at rådmannen frem til nytt vedtak foreligger ikke inngår avtaler som forplikter eller binder Hvaler kommune ytterligere, verken økonomisk eller på andre måter. PS 46/18 Oppnevning av medlemmer til styret i Stiftelsen Korshavn Rådmannens forslag til vedtak Som Hvaler kommunes representanter i styret til Stiftelsen Korshavn for perioden juli 2018 juni 2020 velges: Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Formannskapet : Basert på diskusjonen i møtet fremmet ordfører følgende forslag: Formannskapet sender saken videre til kommunestyret uten innstilling. Votering: Ordførers forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet : Formannskapet sender saken videre til kommunestyret uten innstilling. Behandling i Kommunestyret : Øyvind Fjeldberg (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: Som Hvaler kommunes representanter i styret til Stiftelsen Korshavn for perioden juli 2018 juni 2020 velges: 1. Inger Jensen 2. Morten Skadsem Møteprotokoll side 10 av 14 52

53 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Votering: Fjeldberg sitt forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : Som Hvaler kommunes representanter i styret til Stiftelsen Korshavn for perioden juli 2018 juni 2020 velges: 1. Inger Jensen 2. Morten Skadsem PS 47/18 Viltnemnda - Retningslinjer og godtgjøring ved utrykning Rådmannens forslag til vedtak De nye retningslinjene blir som følger: I. Møter: Politiske møter i viltnemda godtgjøres på lik linje med andre politiske nemder/utvalg. II. Fallviltarbeid: Følgende satser gjelder for medlemmer av viltnemda ved utrykning: a) Godtgjørelse til viltnemdas medlemmer for arbeid med skadet og påkjørt vilt dag, natt, helg og hverdag dekkes med kr. 200,- pr. time. Godtgjørelse dekkes for medgått faktisk tid. b) Godtgjøringssatser for utrykning gjelder reell søketid og arbeid med dyr. Timesatsen begynner å løpe ved utrykning (medgått reisetid dekkes). Kjøregodtgjørelse dekkes etter statens reiseregulativ. c) Reise tur/retur søkested dekkes etter statens reiseregulativ som tjenestereise og det tilstås kjøregodtgjørelse etter gjeldende satser. Reglene for kost og andre godtgjøringer i reiseregulativet gjelder ikke. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Votering: Enstemmig. Vedtak i Utvalget for samfunnsutvikling : Saken tas til orientering. Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Formannskapet : De nye retningslinjene blir som følger: I. Møter: Politiske møter i viltnemda godtgjøres på lik linje med andre politiske nemder/utvalg. II. Fallviltarbeid: Følgende satser gjelder for medlemmer av viltnemda ved utrykning: a) Godtgjørelse til viltnemdas medlemmer for arbeid med skadet og påkjørt vilt dag, natt, helg og hverdag dekkes med kr. 200,- pr. time. Godtgjørelse dekkes for medgått faktisk tid. b) Godtgjøringssatser for utrykning gjelder reell søketid og arbeid med dyr. Timesatsen begynner å løpe ved utrykning (medgått reisetid dekkes). Kjøregodtgjørelse dekkes etter statens reiseregulativ. Møteprotokoll side 11 av 14 53

54 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf c) Reise tur/retur søkested dekkes etter statens reiseregulativ som tjenestereise og det tilstås kjøregodtgjørelse etter gjeldende satser. Reglene for kost og andre godtgjøringer i reiseregulativet gjelder ikke. Behandling i Kommunestyret : Lars Egil Lande (H) fremmet følgende forslag til tillegg til slutten av pkt a): «, minimum 2 timer.» Votering: Innstillingen fra formannskapet, med tillegg fra Lande, ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : De nye retningslinjene blir som følger: I. Møter: Politiske møter i viltnemda godtgjøres på lik linje med andre politiske nemder/utvalg. II. Fallviltarbeid: Følgende satser gjelder for medlemmer av viltnemda ved utrykning: a) Godtgjørelse til viltnemdas medlemmer for arbeid med skadet og påkjørt vilt dag, natt, helg og hverdag dekkes med kr. 200,- pr. time. Godtgjørelse dekkes for medgått faktisk tid, minimum 2 timer. b) Godtgjøringssatser for utrykning gjelder reell søketid og arbeid med dyr. Timesatsen begynner å løpe ved utrykning (medgått reisetid dekkes). Kjøregodtgjørelse dekkes etter statens reiseregulativ. c) Reise tur/retur søkested dekkes etter statens reiseregulativ som tjenestereise og det tilstås kjøregodtgjørelse etter gjeldende satser. Reglene for kost og andre godtgjøringer i reiseregulativet gjelder ikke. PS 48/18 Brukerundersøkelse: Salg av middag til foreldre i de kommunale barnehagene Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen iverksetter ikke en egen ordning med salg av middagsmat til familier i de kommunale barnehagene. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Administrasjonsutvalget : Votering: Enstemmig Vedtak i Administrasjonsutvalget : Saken tas til orientering Møteprotokoll side 12 av 14 54

55 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf Behandling i Utvalget for personrettede tjenester : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Utvalget for personrettede tjenester : Rådmannen iverksetter ikke en egen ordning med salg av middagsmat til familier i de kommunale barnehagene. Behandling i Formannskapet : Votering: Enstemmig Vedtak i Formannskapet : Saken tas til orientering Behandling i Kommunestyret : Votering: Innstillingen fra UPT ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : Rådmannen iverksetter ikke en egen ordning med salg av middagsmat til familier i de kommunale barnehagene. PS 49/18 Sommerfullmakt til ordfører - sommeren 2018 Ordførers forslag til vedtak Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å behandle saker av ikke prinsipiell karakter i perioden fra og med til og med Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Kommunestyret : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å behandle saker av ikke prinsipiell karakter i perioden fra og med til og med Møteprotokoll side 13 av 14 55

56 Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret.pdf PS 50/18 Meldinger og informasjon Behandling i Kommunestyret : Meldinger og informasjon tas til orientering Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Kommunestyret : Votering: Enstemmig Vedtak i Kommunestyret : Saken tas til orientering RS 8/18 Melding om vedtak truffet ihht kommuneloven 13 (hastesak) Behandling i Kommunestyret : Votering: Enstemmig Vedtak i Kommunestyret : Saken tas til orientering RS 9/18 Godkjent protokoll fra Kommunestyret Møteprotokoll side 14 av 14 56

57 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2018/489 - Skolestrukturen i Hvaler kommune - Doknr 46 B00 Line Klavestad Hansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for eldre og funksjonshemmede /18 Administrasjonsutvalget /18 Utvalget for samfunnsutvikling /18 Utvalget for personrettede tjenester /18 Formannskapet /18 Kommunestyret Bygging av ny barneskole på Hvaler, 2. gangs behandling Sammendrag I PS 74/17 fattet kommunestyret vedtak om bygging av ny barneskole på Rød, Asmaløy. Fylkesmannen har senere underkjent dette vedtaket, og bedt kommunen om fornyet behandling av saken, av årsaker som refereres under. Saken fremmes nå til fornyet behandling, der det er tatt hensyn til Fylkesmannens innsigelser. Når det gjelder øvrige forhold, vises det til saksframlegget til PS 74/17. I sak til kommunestyret (PS 45/18) beskriver rådmannen den videre prosessen i skolesaken. Det orienteres om at Fylkesmannen har bedt Hvaler kommune om å behandle saken på nytt på grunn av følgende to forhold: 1. Tidsspennet mellom siste høring i 2015 og fram til nytt vedtak ble fattet desember 2017 er for stort. Blant annet er befolkningstilvekst i Hvaler kommune de seneste årene og det faktum at mange innbyggere kan ha oppfattet kommunestyrevedtaket av 2015 om tredelt skolestruktur som endelig, viktige årsaker til at det bør gjennomføres en ny høring i saken. 2. I den nye behandlingen av saken bes Hvaler kommune om å særskilt vurdere hensynet til barnets beste, jmf menneskerettsloven 2 nr.4 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr 1. Barnekonvensjonens artikkel 3, nr.1 lyder som følger: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Av saken fremgår videre at rådmannen legger opp til følgende prosess for å imøtekomme Fylkesmannens innsigelser mot det opprinnelige vedtaket: Rådmannen sender ut et nytt høringsdokument på høring i god tid før sommerferien. Høringsdokumentet sendes ut til aktuelle, berørte parter som har interesser knyttet til saken. Udir anbefaler en høringsfrist på åtte uker i slike saker. Litt avhengig av når høringsdokumentet er klart for utsending vil rådmannen vurdere om det er hensiktsmessig å utvide høringsfristen med ytterligere to uker. Det virker naturlig at høringsfristen minimum går frem til skolestart i august 2018 siden det avvikles sommerferie i høringsperioden. Rådmannen vil vurdere samtlige høringsinnspill og sammenfatter dette i en politisk sak som sendes kommunestyret for behandling i september/ oktober

58 Saksopplysninger Høringsuttalelser Høringsdokumentet ble distribuert til 29 aktuelle høringsinstanser , og høringsfristen ble utvidet med to uker i forhold til Utdanningsdirektoratets (Udirs) anbefaling fra åtte til ti uker. Ved høringsfristens utløp 17.august 2018 har kommunen mottatt 15 høringsuttalelser. De mottatte høringsuttalelsene kommenterer på forskjellig måte forhold knyttet til valg av skolestruktur i Hvaler. Noen konkluderer med at det er ønskelig med en felles 1-10 skole, mens andre ønsker den nåværende skolestrukturen videreført. Enkelte høringsuttalelser peker på forhold ved skolestrukturen eller den videre prosessen som anses viktig, uten at det konkluderes mellom de to alternativene. Disse uttalelsen er ført opp under «Nøytrale» i tabellen under. Enkelte av høringsuttalelsene tar utgangspunkt i interne avstemninger. Resultatet av avstemningene refereres i kolonnen «Konklusjon» i tabellen under. I flere av de uttalelsene som anbefaler bygging av en felles 1-10 skole, vises det også til forhold som kan være negative ved en slik løsning, om de ikke ivaretas særskilt. INVITERTE HØRINGSINSTANSER SOM HAR KOMMET MED HØRINGSUTTALELSE (Der avstemningsresultater refereres, vises prosentvis svarfordeling under kolonnen «Konklusjon») Ønsker felles 1-10 skole KONKLUSJON Ønsker nåværende skolestruktur Nøytrale Fagforeninger Utdanningsforbundet Hvaler, etter avstemning 74% 19% 7% Fagforbundet Hvaler Aksjonsgrupper «Foreldre for felles skole på Hvaler» «Vi som ikke ønsker en felles skole på Hvaler" FAU/SU FAU Floren skole, etter avstemning blant foresatte 62% 32% 6% FAU Åttekanten, etter avstemning blant foresatte 41% 51% 7% FAU, Hvaler ungdomsskole, etter avstemming blant foresatte FAU Asmaløy barnehage* FAU Hauge barnehage Huser gårdsbarnehage** Elevrådet Floren skole Rektorene (3) Tiltak for funksjonshemmede*** Skolehelsetjenesten 67,86% 32,14% Ansatte Huser, etter avstemning 64% 27% 9% SU Huser, etter avstemning blant 78% 22% 3% foresatte Andre * Uttalelse fra foreldrepar, ingen samlet høringsuttalelse fra FAU ved Asmaløy barnehage ** Fra Huser gårdsbarnehage er det mottatt to forskjellige høringsuttalelser. Uttalelsene er resultat av avstemning i de to gruppene. Uttalelse fra foreldrepar, ingen samlet høringsuttalelse fra tiltak for funksjonshemmede 58

59 INVITERTE HØRINGSINSTANSER SOM IKKE HAR KOMMET MED HØRINGSUTTALELSE Elevrådet Åttekanten skole Elevrådet Hvaler ungdomsskole FAU Brekke Barnehage Brekke barnehage, personalet Asmaløy barnehage, personalet Hauge barnehage, personalet Delta Hvaler Aksjonsgruppa «Vi som vil bevare barneskolene på Hvaler». Aksjonsgruppa "Vi som ønsker en felles skole på Hvaler" Østfold Fylkeskommune (skyss) Hvaler Idrettslag Fritidsklubben Barnevern Kulturskolen Folkehelsesøster Flertall for 1-10 skole blant foresatte på barnetrinnet og på ungdomsskoletrinnet Høringene fra FAU-ene ved både Floren og Åttekanten viser til avstemning blant foresatte på skolene. I sum ble det avgitt 194 stemmer, fordelt på 70 ved Åttekanten, og 124 ved Floren. Dette innebærer at 55% av de avgitte stemmene fra foresatte på barnetrinnet ønsker en samlet 1-10 skole, at 39% ønsker å videreføre den nåværende skolestrukturen, og at 6% stiller seg nøytrale. Når det gjelder ungdomsskolen ble det også gjennomført en avstemming hvor 67,86% var positive til en felles 1-10 skole på Hvaler, mens 32,14% ønsket å beholde dagens skolestruktur. Fylkesmannen har pekt på at saken ikke var tilstrekkelig opplyst for kommunestyret før man fattet vedtak om fremtidig skolestruktur i Hvaler. Fylkesmannen konkluderte med at tidligere utredninger, orienteringer og saksframlegg ivaretok deler av dette kravet. Samtidig ble det vist til at fravær av nye høringsuttalelser innebar at saken samlet sett ikke var tilstrekkelig opplyst. Rådmannen mener at Fylkesmannens innsigelse er imøtekommet gjennom den gjennomførte høringen og de høringsuttalelsene som med dette gjøres kjent for kommunestyret. Alle mottatte høringsuttalelser følger vedlagt saken. Hensynet til barnas beste I barnekonvensjonens artikkel 3 pkt. 1 står det at ved «... alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Fylkesmannen har vist til at en vurdering av barnets beste mangler i saksutredningen i PS 74/17, der kommunestyret fattet vedtak om bygging av en felles 1-7 skole i tilknytning til ungdomsskolen på Rød, Asmaløy. Dette innebærer imidlertid ikke at hensynet til elevene i Hvalerskolen har vært neglisjert gjennom det mangeårige arbeidet med framtidig skolestruktur i kommunen. Delutredningene i 2013 hadde i stor grad dette som utgangspunkt for arbeidet. I utredningene vises det til at tilbudet til elevene i Hvalerskolen vil kunne bedres i en felles 1-10 skole. Dette dreier seg dels om elevenes sosiale situasjon, dels om muligheten for bedre oppfølging av enkeltelever med særlige behov gjennom tilgang til mer spesialisert lærerkompetanse. I delutredningene vises det også til at det pedagogiske tilbudet til elevene vil kunne styrkes, og at sammenhengen i hele det ti-årige grunnskoleløpet vil kunne ivaretas bedre enn i dag. Det konkluderes også med at kulturtilbudet til barn og unge vil kunne utvides betydelig i tilknytning til en felles 1-10 skole. Grunnskoleopplæringa skal ivareta barns opplæring, utvikling, fysiske og psykiske miljø på best mulig måte. Over er det anført en rekke forhold som tilsier at elevene vil kunne få et bedre skoletilbud ved etablering av en felles 1-10 skole. Denne oppfatningen støttes av uttalelser fra kommunens skoleledere og spesialpedagogiske veiledere i dag, samt av muligheten for å etablere en bærekraftig 59

60 økonomi i skolen. Etablering av en felles skole vil gi alle elevene i kommunen et likeverdig skoletilbud, og elevene ved Åttekanten slipper å måtte vente i mange år på en rehabilitering av skolen. Vi vet også at de små elevmiljøene fra tid til annen har medført særlige utfordringer knyttet til mobbing og utfrysing av enkeltelever, og at alternative elevmiljøer rett og slett ikke finnes på dagens små skoler. Det antas at disse utfordringene kan håndteres enklere i litt større elevmiljøer, der den enkelte elev har flere muligheter for tilknytningspunkter. I en samlet 1-10 skole vil det i tillegg kunne tilrettelegges for økt tverrfaglighet mellom skole og støttefunksjoner utenfor skolen, f.eks. skolehelsetjenesten. I dagens tredelte modell har det i perioder vært vanskelig å opprettholde tilstrekkelig bemanning på hver av de tre skolene. Arbeidet med spesialundervisning vil også kunne gjennomføres med større faglig tyngde og kontinuitet, om ressursene samles på ett sted. Med utgangspunkt i dette, må etablering av en felles skole i høy grad bidra positivt til barnets beste. Skyss-strukturen må imidlertid endres, og det vil kunne medføre ulemper for barn som i dag enten ikke er avhengig av skyss, eller som må skysses noe lenger. Samtidig vil skyssbehovet bortfalle for den relativt store barnegruppa som bor på Rød. Skyssavstandene på Hvaler er relativt korte. Selv om endrede skyssforhold vil kunne oppleves negativt av enkeltelever, anses ikke dette som så tungtveiende at det motvirker de mange fordelene som etablering av en felles skole vil medføre for elevene. Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Vedlegg 11 Vedlegg 12 Vedlegg 13 Vedlegg 14 Vedlegg 15 Vedlegg 16 Vedlegg 17 Vedlegg 18 Særutskrift, sak PS 74/17 Bygging av ny barneskole på Hvaler Særutskrift, sak PS 45/18 Rådmannens beskrivelse av prosessen videre i skolesaken Utdanningsforbundet Hvaler, høringsuttalelse Fagforbundet Hvaler, høringsuttalelse «Foreldre for felles skole på Hvaler», høringsuttalelse «Vi som ikke ønsker en felles skole på Hvaler», høringsuttalelse FAU Floren skole, høringsuttalelse FAU Åttekanten skole, høringsuttalelse FAU Hvaler ungdomsskole, høringsuttalelse FAU Asmaløy barnehage, høringsuttalelse FAU Hauge barnehage, høringsuttalelse Huser gårdsbarnehage, høringsuttalelse fra ansatte Huser gårdsbarnehage, høringsuttalelse fra SU Elevrådet Floren skole, høringsuttalelse Skolelederne i Hvaler (rektorer, ass.rektor og inspektører), høringsuttalelse Tiltak for funksjonshemmede, høringsuttalelse Skolehelsetjenesten, høringsuttalelse «Aksjonsgruppa for bevaring av barneskolene», kommentar til høring Vurdering Rådmannen viser til den vurderingen som ble presentert i saksframlegget til kommunestyresak PS 74/17. Rådmannen anser at denne vurderingen har samme gyldighet i dag. I tillegg vurderes at den gjennomførte høringen og vurderingen av barnets beste i denne nye saksutredningen innebærer at Fylkesmannens innsigelser mot vedtaket i PS 74/17 er imøtekommet. Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. 2. Kommunestyret ber rådmannen videreføre detaljprosjektering av en ny barneskole på Rød. Forventede kostnader forbundet med prosjektering og bygging innarbeides i kommende års budsjett. Hvaler kommune,

61 Dag Willien Eriksen rådmann 61

62 Hvaler kommune Saksnr 2012/ Skoleutredning - Bruksplan for barnehage og skole. - Doknr 100 Arkivkode B40 Saksbehandler Dag Willien Eriksen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for eldre og funksjonshemmede /17 Arbeidsmiljøutvalget /17 Administrasjonsutvalget /17 Utvalget for personrettede tjenester /17 Formannskapet /17 Kommunestyret /17 Bygging av ny barneskole på Hvaler Sammendrag Rådmannen gjør i innledningen til denne saken rede for hva som anses som viktig når man skal bygge en ny skole på Floren/Rød og hvilken gjennomsnittspris man må forvente å betale. Foreløpige sammenligninger med andre prosjekter viser at man må forvente en gjennomsnittspris på ca kroner pr m2 når vi skal benytte alle de arealkategoriene en ny skole medfører. Bygging av en ny Floren skole ved siden av den nåværende vil etter rådmannens foreløpige beregninger ikke kunne gjennomføres rimeligere enn den foreslåtte renoveringen av nåværende Floren skole. Det er i tillegg knyttet betydelig usikkerhet til omfanget av tomtekostnader. Bygging av et nytt, felles barnetrinn på Rød kan gjøres uten ytterligere tomtekostnader, og det kan påregnes betydelige økonomiske fordeler gjennom hel eller delvis fellesbruk av allerede eksisterende spesialarealer. Tidligere utredninger har også vært entydige i sine anbefalinger om å etablere en felles 1-10 skole på Rød, framfor å videreføre dagens tredelte skolestruktur. Konklusjonene er begrunnet i bedrede pedagogiske forhold, likeverdighet i skoletilbudet for alle Hvalerelevene, samt lavere investerings- og driftskostnader. Det er i tillegg pekt på at en felles skole på Rød medfører bedre muligheter for en ønsket, framtidig utvikling knyttet til elevtall, kulturtilbud og idrett. I sin konklusjon legger rådmannen derfor frem en anbefaling om å gå videre med prosjektering av ett nytt felles skolebygg for en 1-7 skole på Rød i nær tilknytning til eksisterende ungdomsskole. For å oppnå maksimale reduksjoner i driftskostnadene betyr dette at man etablerer strukturer som i praksis medfører en 1-10 skole. Saksopplysninger Rådmannen belyser i denne saken de spørsmålene som har kommet opp gjennom 7 kapitler som beskriver ulike sider ved det å bygge ny barneskole på Hvaler. Etter denne gjennomgangen gjør rådmannen sine vurderinger og legger frem et forslag til konklusjon. 1. Vedtak, innledende kommentarer og avgrensninger I møte (KS-56-17) fattet kommunestyret følgende vedtak: 62

63 «Kommunestyret ber Rådmannen vurdere nye og rimeligere metoder ved bygningsmessige endringer i Hvalerskolen. Kommunestyret ber derfor Rådmannen komme tilbake med ny kostnadskalkyle: 1) ved å bygge en ny skole ved siden av Floren skole 2) ved å bygge en ny felles skole på Rød. Kommunestyret ber også Rådmannen i sin fremstilling gi en økonomisk sammenligning av alternativene ved å beholde dagens skolestruktur versus en felles skole på Rød basert på investerings- og fremtidige driftskostnader. I dette kostnadsbildet må Rådmannen også vurdere inntjening ved salg av eksisterende bygningsmasse.» Rådmannen har valgt å avgrense oppdraget til at Kommunestyret ber om nye kostnadskalkyler knyttet til tre forhold: 1. Kostnadskalkyle for bygging av ny Floren skole ved siden av den eksisterende skolen. Dette alternativet er ikke utredet tidligere. Den følgende kostnadskalkylen vil bli gjennomført med utgangspunkt i nærmere angitte arealnormer for skolebygg og tilhørende utearealer, samt erfaringsbaserte enhetspriser (byggekostnad pr. m2). 2. Kostnadskalkyle for bygging av «en ny felles skole på Rød». Et lignende alternativ er utredet tidligere (Norconsult 2014, Alternativ 2A). Forutsetningene er imidlertid nå vesentlig forandret. Norconsults kostnadsberegning for alternativ 2A fra 2014 forutsatte bygging av en felles skole med utgangspunkt i daværende bygningsmasse ved Hvaler ungdomsskole. Norconsult foreslo å bygge om/rehabilitere det eksisterende ungdomsskolebygget (paviljongene) til undervisningslokaler for 1-4 trinn (småskoletrinnet), og å bygge nye lokaler for mellomtrinnet (5-7 trinn) og ungdomstrinnet (8-10 trinn). Etter dette er det fattet vedtak (KS 52/16) om bygningsmessige endringer innenfor en investeringsramme på 56 millioner (45 mill. eks. moms, som kommunen får refundert) ved Hvaler ungdomsskole. Kommunestyrets bestilling av en kostnadskalkyle for «en ny felles skole på Rød» forstås følgelig som kostnader for bygging av et nytt, felles barnetrinnsbygg (1-7 trinn) som en del av en felles 1-10 skole, der ungdomstrinnet allerede er ivaretatt av de bygningsmessige endringene som er vedtatt, investert for og iverksatt ved ungdomsskolen. 3. Salg av eksisterende bygningmasse I Norconsults utredning av 2014, ble det innhentet faglig vurdering (DnB) av salgsverdi for henholdsvis Floren og Åttekanten. De samme vurderingene vil bli lagt til grunn her. Rådmannen legger i tillegg til grunn at man i kommunestyrets vedtak av (KS-56-17) ber rådmannen «vurdere nye og rimeligere metoder ved bygningsmessige endringer i Hvalerskolen». I den politiske debatten har det vært vist til at bygging i massiv-tre vil kunne medføre lavere byggekostnader, eksemplifisert ved tilbygget til Karlshus skole i Råde. Dette vil bli sett på og vurdert i saken som en del av de konvensjonelle byggemetodene for skolebygg. Flere av saksopplysningene bygger på tidligere gjennomførte utredninger og vedtak gjennom flere år. Rådmannen har til orientering (se vedlegg 1) gjort rede for den prosessen som har pågått de siste årene og de vedtakene som er gjort så langt. Rådmannen henviser også til det materialet som er utarbeidet i forbindelse med tidligere utredninger om skolestruktur. De ulike rapportene er listet opp som utrykte vedlegg til denne saken. Rådmannen ønsker til slutt å påpeke at de følgende beregningene er en kalkyle med utgangspunkt i nærmere angitte enhetspriser, arealbehov, elevtall m.m. Presise kostnadsberegninger kan først foretas etter eventuelt gjennomført forprosjekt. Selv om det ikke står klart i vedtaket oppfatter rådmannen at bestillingen er å komme med en anbefaling til kommunestyret om hvordan man bør bygge den fremtidige 1-7 barneskolen i Hvaler kommune. 2. Enhetspris (pris pr m2), konvensjonelle skolebygg Erfaringstall (jfr. eksempler under) tilsier at kvadratmeterprisen for nye skolebygg som er sammenlignbare med det som evt. skal bygges på Hvaler, nå ligger mellom kr ,- og kr. 63

64 40.000,-. Kostnadene er tilnærmet like for forskjellig byggeteknisk utførelse (tre, betong, massiv-tre etc.). Kvadratmeterkostnadene er også tilnærmet like, uavhengig av om det bygges i en eller flere etasjer. Bygging i mer enn en etasje medfører imidlertid en mer kostnadseffektiv tomteutnyttelse, mens selve byggekostnadene varierer lite. Variasjonen i kvadratmeterpris (mellom kr ,- og kr ,-) påvirkes først og fremst av omfang og kostnad på fast inventar, omfang av kostnadskrevende spesialrom m.m. Bygging av «passiv-hus» har også noe høyere enhetspris pr. m2. Kvadratmeterprisen omfatter kun selve bygget. Tomtekostnader, opparbeidelse av utvendig infrastruktur (evt. veier, parkering, tilførsel av el, vann og avløp m.m.) kommer i tillegg, og vil følgelig variere med tomtevalg. Arealkategorier som inngår i nettoarealet for skolebygg Nettoareal for skoler beregnes med utgangspunkt i følgende åtte arealkategorier (omfatter ikke areal for kroppsøving eller undervisningsarealer for elever med særlig stort behov for tilpasning): 1. Generelle læringsarealer Omfatter ordinære klasserom, grupperom og baser. 2. Spesialutstyrte læringsarealer Arealer som krever en særskilt tilpasning på grunn av den faglige aktiviteten i rommet, f.eks. naturfag, musikk, mat og helse («skolekjøkken»), kunst og håndverk. 3. Elevgarderober og toaletter 4. SFO-arealer Alle arealer som er særskilt avsatt til skolefritidsordning, f.eks. SFO-base (evt. med kjøkken), lager, arbeidsplasser for ansatte etc. 5. Støttearealer Arealer for renholds- og vaktmesterfunksjoner, lagerrom utenom mindre lagerrom som er direkte knyttet til undervisningsrom (fjr. Fellesarealer) 6. Elevtjenester Rom for helsesøster/evt. lege, venterom m.m 7. Personal- og administrasjonsarealer Areal til personale for arbeidsplasser, møtevirksomhet, pause/bespisning, toaletter og garderober 8. Fellesarealer, f.eks.: Kantine, allrom, bibliotek, datarom, auditorium, tilstøtende lagerrom Arealkostnadene (byggepris pr. m2) varierer relativt mye for de forskjellige arealkategoriene. Lavest byggekostnad har de ordinære undervisningsarealene (kategori 1), mens de er betydelig høyere for f.eks. spesialutstyrte læringsarealer (kategori 2). Bruk av Massiv-tre som byggemetode Flere skoler i Østfold bygges nå i massiv-tre. Byggekostnadene for bygg i massiv-tre har ligget noe høyere enn andre konvensjonelle løsninger, f.eks. betong på bærekonstruksjon av stål. En viss markedstilpasning har medført at bygging i massiv-tre nå i ferd med å nærme seg samme kostnadsnivå (Kilde: Atle Bjørge, Fredrikstad Byggettersyn). Massiv-tre gir et behagelig og miljøvennlig bygg både å oppføre og å oppholde seg i. Det anvendes ikke diffusjonsplast til fuktsperre i bygg i massiv-tre, som følgende blir «pustende». Bruk av massiv-tre medfører tette og gode sammenføyninger i hjørner og overganger mellom veggelementer, uten kuldebroer mellom varme og kalde soner. Bruk av massiv-tre medfører rask monteringstid til «tett bygg». Dette medfører imidlertid en noe lengre og mer kontrollert tørketid før ferdigstillelse, slik at total byggetid likevel ikke blir kortere. Bygg i massiv-tre oppføres med utlektet utvendig «skall» (panelplater, trepanel eller lignende). Utvendig fremstår bygget derfor som andre tradisjonelt oppførte bygg, og det utvendige vedlikeholdsbehovet skiller seg ikke fra andre typer bygg. Det innvendige vedlikeholdsbehovet ved skoler er først og fremst knyttet til slitasje eller skader på gulv, fast inventar, dører, vinduer o.l. Her vil også vedlikeholdsbehovet være det samme for et bygg i massiv-tre og andre konvensjonelt oppførte bygg. Erfaringer med oppførte bygg i massiv-tre tilsier imidlertid at det kan være en viss bevegelse i massiv-tre elementene, også etter avsluttet tørkeprosess. Dette har medført behov for noe vedlikehold av innfestinger (bolter) for fast inventar, innfesting av trappeløp, «knip» dører eller vinduer og lignende. Det er følgelig ikke sannsynlig at vedlikeholdsbehovet for en skole oppført i massiv-tre vil være annerledes enn for skoler som er oppført med tradisjonelle byggemetoder. 64

65 Beregnet gjennomsnittspris basert på massiv-tre og arealkategori Med bakgrunn i byggemetode og arealkategorier har vi valgt å se på flere eksempler på jakt etter en realistisk gjennomsnitts m2 pris for et fremtidig skolebygg på Hvaler. Noen av eksemplene er tatt med på grunnlag av innspill og ønsker i den politiske debatten: 1. Tilbygg til Karlshus skole, Råde Ved Karlshus skole i Råde bygges nå et to etasjes tilbygg i massiv-tre. Bygget består i hovedsak av 9 ordinære klasserom, samt personal- og administrasjonslokaler. Det omfatter ikke arealkategorier (jfr. over) som spesialutstyrte læringsarealer, SFO-arealer eller fellesarealer (kantine, bibliotek, auditorium m.m.). Tilsvarende arealer ved Karlshus er dekket opp av eksisterende bygningsmasse ved skolen. De arealkategoriene tilbygget er ment å ivareta, er blant de minst kostnadskrevende å bygge. En fullt utrustet skole må også omfatte de øvrige, til dels betydelig dyrere, arealkategoriene. Enhetsprisen (pris/m2) for tilbygget ved Karlshus skole kan følgelig ikke brukes som et godt estimat for gjennomsnittlig kvadratmeterpris for en fullt utrustet skole, der også de øvrige og dyrere arealkategoriene inngår. 2. Kirkebygden, Våler Ved Kirkebygden skole i Våler ble det bygd to tilbygg til eksisterende skole (ett frittliggende) i , i tradisjonell utførelse (ikke massiv-tre). Nybyggene omfatter i hovedsak ordinære undervisningsrom og administrasjon (kontorer m.m.). Byggene ble ferdigstilt til en pris av kr ,- pr. m2 (inkl. mva.). Tilbyggene ved Kirkebygden omfatter altså omtrent samme arealkategorier som det tilbygget ved Karlshus (jfr. over) som er under bygging nå. Disse tilbyggene omfatter heller ikke de kostnadskrevende arealkategoriene som er omtalt under pkt. 1 over. Av samme årsak kan derfor heller ikke enhetsprisen for tilbyggene ved Kirkebygden legges til grunn for estimert enhetspris for en fullt utrustet skole. 3. Våk barneskole, Våler Våler kommune har også gjennomført nybygg ved Våk barneskole, ferdigstilt i Bygget er utført i med tradisjonelle byggemetoder (ikke massiv-tre). Nybygget omfatter SFO-avdeling, rom til mat og helse («skolekjøkken»), to ordinære undervisningsrom og arbeidsplasser for lærere. Enhetsprisen ble kr ,- pr. m2 (inkl mva). Dette bygget omfatter altså en mindre andel ordinære undervisningsrom, men inneholder både SFO-areal og spesialutstyrt undervisningsareal. Vi ser at dette medfører en betydelig høyere enhetspris enn for tilbyggene ved Kirkebygden, der nybyggene ikke omfatter slike arealer. Andelen av ordinære undervisningsrom er imidlertid betydelig mindre enn for en fullt utrustet skole. Enhetsprisen pr. m2 ligger derfor sannsynligvis noe over kostnadene for bygging av en hel skole. Det bør derfor ikke legges til grunn for et kostnadsestimat for en eventuell ny barneskole (ved siden av nåværende Floren skole eller på Rød) på Hvaler. 4. Halden videregående skole Halden videregående skole (Tosterudberget spesialavdeling) ble oppført i massiv-tre i Bruk av massiv-tre ble vurdert som kostnadsmessig konkurransedyktig i forhold til annen konvensjonell bygging. Enhetspris for bygget ble kr ,- pr. m2 (inkl. mva). Dette bygget inneholder imidlertid en rekke spesialutstyrte arealer som ikke er aktuelle i en barneskole på Hvaler (f.eks. storkjøkken for undervisning, mekanisk verksted og bilverksted). Enhetsprisen for dette nybygget er derfor lite egnet som grunnlag for prisestimat for en barneskole på Hvaler, i likhet med de tre øvrige eksemplene over. 5. Sammenlignbare prosjekter. De fire eksemplene over er som nevnt lite egnet som grunnlag for kostnadsestimat (enhetspris pr. m2) for en ny barneskole på Hvaler. Hovedårsaken til dette er at ingen av eksemplene omfatter alle de arealkategoriene som inngår i en fullt utrustet skole. Under er det derfor referert til to byggeprosjekter som begge omfatter bygging av nye barneskoler (1-7 trinn). Begge skolene bygges i massiv-tre. Idd skole, Halden Halden kommune bygger nå ny Idd skole. Skolen er en tre-parallell 1-7 skole (inkludert SFO), dimensjonert for 600 elever. Bygget er på m2, og utføres i massiv-tre. Prosjektleder oppgir at valg av massiv-tre fordyrer prosjektet med om lag 5 millioner sammenlignet med et bygg oppført i stål og betong. Entreprisekostnad er på 215 millioner (inkl. mva). Dette gir en enhetspris på kr ,- pr. m2. Den nye Idd skole omfatter alle arealkategoriene, slik 65

66 nybygg på Hvaler også vil måtte gjøre. Det er derfor sannsynlig at enhetsprisen (byggekostnad pr. m2) for Idd skole vil ligge nær eventuelle nybygg på Hvaler. Ytre Enebakk skole, Enebakk I Enebakk bygges nå ny barneskole (1-7 trinn), dimensjonert for 800 elever. Skolen bygges hovedsakelig i massiv-tre, og omfatter også idrettshall. Hele bygget er på 7630 m2, og entreprisekostnaden (uten inventar) er på 315 millioner. Dette gir en kvadratmeterpris på ca kr ,-. Den nybygde skolen i Enebakk har altså en enhetspris som ligger om lag 25% høyere enn Idd skole. En eventuell bygging av en ny barneskole på Hvaler må gjennomføres innenfor nøkterne rammer, slik man også har valgt å gjøre det i Halden. Det anses derfor for sannsynlig at bygging av en ny skole på Hvaler vil kunne gjennomføres til en enhetspris som ligger nær kostnadene ved Idd skole i Halden. I det følgende er det derfor lagt til grunn en enhetspris tilsvarende prisen ved Idd skole, altså kr ,- pr. m2. Det er verdt å merke seg at noen skolebygg i Fredrikstad har blitt prosjektert noe lavere det siste halve året. Dette kan medføre at en prosjektering første halvår 2018 heller blir liggende under enn over denne snittprisen. 3. Arealbehov og byggekostnad for «nye» Floren skole I dette kapitlet gjøres det rede for hva som vil gjelde hvis man skal bygge en ny skole ved siden av den eksisterende skolebygningen på Kirkøy. Beregningsgrunnlag: 200 elever 10 m2 pr elev Byggekostnad: kr ,- pr m2 Forutsetningene over tilsier i utgangspunktet at en eventuell ny Floren skole vil kunne bygges med et areal på 2000 m2. Dette arealet er betydelig mindre enn det som fremgår av de foreliggende tegningene for bygningsmessige endringer ved nåværende Floren skole (2800 m2). Årsaken til det er at det er mer arealeffektivt å bygge nytt enn å bygge med utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse. Samtidig må det tas hensyn til at Floren skole i utgangspunktet er en «en-parallellskole», altså med en klasse pr. årstrinn. Allerede nå er imidlertid situasjonen på Floren slik at enkelte årstrinn er så store at de må deles i to. Om elevtallsutviklingen ved Floren fortsetter som nå, vil dette behovet øke. For å ivareta det delingsbehovet som allerede foreligger ved Floren skole, og som sannsynligvis vil vedvare eller øke, bør arealet derfor økes med om lag 20%. I så fall får vil den nye skolen ha et arealbehov på 2400 m2, eller 400 m2 mindre enn det foreliggende forslaget til opprusting av Floren. De rene byggekostnadene vil i så fall beløpe seg til 78 millioner (inkl. mva). I tillegg til disse kostnadene kommer imidlertid tomtekostnader (jfr. under), kostnader til opparbeidelse av utearealer, parkering, tilførselsveier, vann, avløp, el. mm. Gymnastikksal Om det vedtas å bygge en ny Floren skole, må det også tas stilling til om det skal bygges ny gymnastikksal i umiddelbar nærhet til skolen. Beregningen over, som tilsier et bygningsareal på 2400 m2, omfatter ikke arealer for kroppsøving. Om den nåværende gymnastikksalen fortsatt skal benyttes, må elevene gå til og fra skole og gymsal langs veien. Dette vil også medføre at salgsinntektene reduseres, fordi gymnastikksalen og de tilhørende utearealene beholdes. Bygging av ny gymnastikksal vil samtidig øke byggekostnader og tomtebehov. Tomtebehov og kostnad, Floren Beregningsgrunnlag, nettoareal (utearealer for elever) 50 m2 pr. elev for skoler opp til 300 elever 25 m2 pr. elev over 300 Netto uteareal for en ny Floren skole med 200 elever, vil følgelig være på 10 mål. I tillegg kommer arealer for parkering, tilførselsvei m.m. Selve bygget kommer også i tillegg. Selv om dette (2400 m2) bygges i to etasjer, slik at «fotavtrykket» reduseres til 1200 m2, må det påregnes et samlet tomtebehov på minimum 13 mål. Skal det i tillegg bygges ny gymnastikksal, vil tomtebehovet øke ytterligere. 66

67 Tomtegrunn må evt. erverves fra Opplysningsvesenets Fond. Det foreligger ikke noe grunnlag for å anslå hva tomteprisen evt. vil bli, men det må påregnes at den blir betydelig. Reguleringsbehov, Floren Om det skal bygges ny skole ved siden av nåværende Floren skole, må det vedtas ny reguleringsplan for området. Den nåværende reguleringsplanen omfatter et areal på 6 mål til offentlige formål. Arealbehovet for en eventuell ny skole vil være minst det dobbelte. Kostnader og tidsbruk for en eventuell ny reguleringsprosess er ikke medregnet i det følgende. Salgsinntekt Om det bygges en ny Floren skole, vil hele eller deler av nåværende tomt og bygningsmasse kunne selges. De kommunale arealene i tilknytning til Floren skole er fordelt på to bruksnummer. Salgsverdi, slik bygg og arealer fremsto i 2014 (Norconsult 2014): Bruksnummer Areal Omfatter Estimert salgspris 2014 Floren 10, 6,7 mål Gymnastikksal, parkeringsplass, utearealer inkl. 2,9-3,3 mill bnr 207 tennisbane, ballbinge m.m Floren 12, 8,2 mål Skolebygg, skolegård m.m 3,8-4,5 mill bnr 206 SUM 14,9 mål 6,7-7,8 mill Om det bygges en ny Floren skole, vil man senere måtte foreta nødvendige bygningsmessige utbedringer ved Åttekanten. Ved Åttekanten foreligger ikke tilsvarende muligheter for nybygg på alternativ tomt. En eventuell bygging av ny skole på Floren innebærer følgelig at eventuelle salgsinntekter for Åttekanten bortfaller. Konklusjon, byggekostnad for ny Floren skole: De rene byggekostnadene vil beløpe seg til 78 millioner, om det legges til grunn en enhetspris på kr ,- pr. kvadratmeter. I tillegg vil det påløpe kjøp av inntil 13 mål tomt fra Opplysningsvesenets Fond. Tomtekostnadene er ikke kjent, men må forventes å være betydelige. Det vil i tillegg påløpe betydelige kostnader for opparbeiding av tilførselsvei, el, vann- og avløp, parkeringsplasser, utearealer m.m Salgsinntektene vil ligge mellom 7 og 8 millioner, om alle arealer og eksisterende bygningsmasse (inkludert nåværende gymsal/samfunnshus) avhendes. Dette vil imidlertid medføre behov for bygging av ny gymnastikksal, noe som vil medføre at både byggekostnader og tomtebehov øker ytterligere. Om man velger å beholde bnr. 207 (jfr. over), vil salgsinntektene reduseres med rundt 3 millioner kroner. En ny Floren skole vil følgelig ikke kunne bygges rimeligere enn de kostnadene som er knyttet til de foreslåtte bygningsmessige endringene ved nåværende Floren skole, selv om bygget reduseres til 2400 m2. 4. Arealbehov og byggekostnad for nybygg 1-7 trinn på Rød I dette kapitlet gjøres det rede for hva som vil gjelde hvis man skal bygge en ny felles barneskole ved siden av ungdomsskolen på Rød. Beregningsgrunnlag: 350 elever 10 m2 pr elev Byggekostnad: kr ,- pr m2 I Tilstandsrapporten for Hvalerskolen 2017 orienteres det om elevtallsutviklinga på de to barneskolene i Hvaler. Det vises til et stigende elevtall på Floren (forårsaket av et økende antall barn bosatt på Rød, Asmaløy), og avtagende elevtall ved Åttekanten. Det fremgår at elevtallsnedgangen ved Åttekanten har vært større enn økningen ved Floren de to siste årene. Dette har medført en svak elevtallsreduksjon i det samlede barnetrinnstallet i samme periode, og at det på rapporteringstidspunktet var 316 barnetrinnselever i Hvaler. I beregningsgrunnlaget dimensjoneres det derfor med en felles barnetrinn på 350 elever. Disse forutsetningene innebærer at et nytt, felles barnetrinnsbygg på Rød vil kunne bygges med et areal på 3500 m2. Om vi legger til grunn samme enhetspris (kr ,- pr. m2) som for en eventuell ny Floren skole, vil byggekostnadene i utgangspunkt beløpe seg til 113 millioner, inkludert mva. 67

68 I Norconsults utredning er nødvendige bygningsmessige endringer ved Floren og Åttekanten anslått til henholdsvis 63 og 70 millioner (2014-tall). Det foreligger nå forslag om tiltak ved Floren skole til en kostnad av 72 millioner. I tillegg er det over konkludert med at eventuell bygging av en ny Floren skole vil bli enda dyrere. Om vi legger dette til grunn, vil tiltak ved de to barneskolene beløpe seg til minimum 133 millioner. Summen vil bli høyere om det bygges ny Floren skole. Kostnadsmessig bør derfor bygging av et nytt, felles barnetrinn på Rød sammenlignes med en minimumsinvestering på 133 millioner om de to barneskolene skal utbedres der de ligger nå (eller rett ved siden av, for Florens vedkommende). I utgangspunktet er kostnadene ved bygging av et nytt, felles barnetrinnsbygg altså beregnet til 113 millioner. Flere forhold bidrar imidlertid til modifisering av dette estimatet: Arealkategorier Vi har tidligere sett at omfanget av spesialutstyrte læringsarealer innvirker sterkt på den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for skolebygg. Om de to barneskolene utbedres der de ligger i dag, må alle slike læringsarealer bygges to ganger (ved hver skole). Det samme gjelder SFO-arealer, skolebibliotek, samlingsarealer, arealer for bespisning, elevtjenester m.m. Ved en felles barneskole vil det bare bli behov for å bygge slike arealer en gang, selv om noen av dem vil måtte få økt areal. Samtidig finnes allerede enkelte slike arealer ved ungdomsskolen. Dette innebærer at enkelte spesialutstyrte læringsarealer ikke bør bygges i det hele tatt, eller at de kan bygges mindre i samdrift med allerede eksisterende arealer. Mat og Helse-rom («skolekjøkken») Spesialutstyrt rom for faget Mat og Helse er relativt dyrt å bygge (dyrt fast inventar, spesialavtrekk, stor el-kapasitet, flere punkter for vann og avløp m.m.). Dette spesialrommet har imidlertid en lav utnyttelsesgrad, fordi det kun undervises i faget på tre årstrinn (4. og 6. trinn i barneskolen, 9. trinn på ungdomsskolen). Ved Hvaler ungdomsskole er det i dag et godt utrustet og nylig renovert skolekjøkken. Dette vil kunne benyttes av alle de tre årstrinnene uten ytterligere bygningsmessige tiltak. Et nytt barnetrinnsbygg på Rød bør derfor ikke omfatte skolekjøkken i det hele tatt, mens slike arealer må bygges eller rehabiliteres to ganger om barneskolene skal utbedres der de ligger i dag. Gymnastikksal Et nytt barnetrinnsbygg vil ligge i umiddelbar tilknytning til Hvalerhallen. Hallen er utrustet for inndeling i mindre enheter (to- eller tredeling) ved hjelp av mobile skillevegger. Maksimal utnyttelse av de eksisterende arealene i Hvalerhallen vil sannsynligvis medføre at også barnetrinnselevene vil kunne gjennomføre kroppsøving her. Vi vet at eventuelle tiltak ved Åttekanten også vil måtte omfatte bygging av ny gymsal. Et tilsvarende behov kan også foreligge ved eventuelt nybygd Floren skole. Utnyttelse av den allerede eksisterende Hvalerhallen vil i så fall representere en betydelig innsparing. Andre spesialutstyrte læringsarealer Enkelte av de øvrige, allerede eksisterende spesialrommene ved ungdomsskolen vil også kunne brukes av barnetrinnselevene i et visst omfang. Eksempler på slike spesialrom er f.eks. musikkrom og naturfagrom. Selv om rommene ikke vil ha kapasitet til all slik undervisning i en felles 1-10 skole, vil behovet for særskilt bygningsmessig tilrettelegging for barnetrinnselevene kunne reduseres betydelig. Rom for bespisning, fellesarealer, skolebibliotek m.m Mange av rommene i disse kategoriene finnes allerede (eller er under bygging) ved ungdomsskolen. Flere av disse vil til en viss grad kunne benyttes av barnetrinnselevene også, og redusere behovet for bygging av tilsvarende arealer. Personal- og administrasjonslokaler Om det bygges et nytt barnetrinnsbygg på Rød, bør det bygges nye, felles personal- og administrasjonslokaler for hele 1-10 skolen. De pågående byggearbeidene ved ungdomsskolen omfatter ikke det eksisterende administrasjonsbygget (bortsett fra noen mindre inngrep knyttet til sammenslåing av rom til større personalrom). De samlede personal- og administrasjonsarealene vil altså bli noe større enn det et rent barnetrinnsbygg vil kreve. Samtidig vil dette frigjøre det nåværende administrasjonsbygget til andre formål, f.eks. undervisningslokaler for elever med særlig store tilretteleggingsbehov. Dette arealbehovet ble som kjent tatt ut av Norconsults forslag 68

69 til utbedring av ungdomsskolen (Norconsult 2014), og omfattes ikke av de bygningsmessige tiltakene som gjennomføres ved ungdomsskolen nå. I dag kjøper Hvaler kommune skoleplasser for denne elevkategorien i Fredrikstad. Det er imidlertid lite sannsynlig at Fredrikstad vil ha kapasitet til å videreføre denne ordningen over tid, og Hvaler må derfor på ett eller annet tidspunkt tilrettelegge for å ivareta disse elevenes opplæringsbehov selv. Tomtebehov og kostnad, Rød Beregningsgrunnlag, nettoareal (utearealer for elever) 50 m2 pr. elev for skoler opp til 300 elever 25 m2 pr. elev over 300 Netto areal for et nytt barnetrinnsbygg på Rød er etter dette 16,25 mål. Kommunen fester allerede tilstrekkelige tomtearealer i det aktuelle området. Det er derfor ikke behov for ytterligere ervervelse av tomt om skolen bygges på Rød. Reguleringsbehov, Rød De aktuelle arealene på Rød har allerede en reguleringsstatus som muliggjør bygging av skole og tilrettelegging av utearealer. Det er følgelig ikke behov for ny reguleringsplan om skolen bygges på Rød. Salgsinntekt Om det bygges nytt, felles barnetrinn på Rød, vil både Floren og Åttekanten kunne selges. Det innebærer at hele inntektspotensialet ved salg kan realiseres. Vi har tidligere sett at Norconsult (2014) har beregnet en mulig salgsinntekt ved Floren til 6,7-7,8 millioner. Salgsinntektene for Åttekanten ble samtidig beregnet til 4,5-5,0 millioner. I sum beløper altså estimerte salgsinntekter for begge skolene seg til 11,2-12,8 millioner (2014-tall) Salgsinntektene er beregnet med utgangspunkt i den reguleringsstatusen arealene har i dag. Ved et eventuelt salg bør kommunen vurdere å endre reguleringsstatus for områdene, for eksempel til boligformål. Det er grunn til tro at dette vil øke inntektspotensialet ved salg. Konklusjon, byggekostnad for nytt felles barnetrinnsbygg på Rød: Over er det vist til at byggekostnadene i utgangspunktet vil beløpe seg til 113 millioner, om en enhetspris på ,- legges til grunn. Felles utnyttelse av allerede eksisterende spesialrom og andre arealer, vil imidlertid medføre at enhetsprisen kan reduseres. Innsparingspotensialet kan imidlertid først beregnes presist etter at det eventuelt er gjennomført en analyse av sambrukspotensiale, med etterfølgende utarbeidelse av tegningsgrunnlag. Det er imidlertid grunn til å tro at disse forholdene vil redusere investeringsbehovet betydelig. Det vil heller ikke være nødvendig å erverve ytterligere tomt, eller å utarbeide ny reguleringsplan for området. I tillegg vil hele inntektspotensialet ved salg (av begge de nåværende skolene) kunne realiseres. Et felles barnetrinnsbygg på Rød vil følgelig kunne bygges med betydelig lavere investering enn det samlede investeringsbehovet ved å utbedre barneskolene der de ligger i dag. 5. Driftskostnader i lys av de to alternativene Bygging av en ny Floren skole vil ikke påvirke de samlede driftsutgiftene i Hvalerskolen i noen særlig grad. Vedlikeholdskostnadene må forventes å gå noe ned de nærmeste årene etter oppføring, men det vil også være situasjonen om Floren skole restaureres i samsvar med det foreliggende forslaget. Skysskostnader, bemanning m.m. vil ikke påvirkes av at undervisninga flyttes til et eventuelt nybygg. Driftskostnadene ved de to andre skolene vil ikke berøres. Endringer i driftskostnader ved etablering av en eventuelt ny 1-10 skole på Rød ble berørt i skoleutredningen i 2013 («Delutredning Økonomi»). Her vises det til at støttefunksjoner (f.eks. vaktmestertjenester og renhold) kan utføres mer kostnadseffektivt om de samles på ett sted, enn om de utføres på tre forskjellige steder i kommunen. De «tunge» driftskostnadene er imidlertid knyttet til lønn og skyssutgifter for elever. Lønnskostnader I Delutredning Økonomi (sidene 13-15) ble det foretatt en beregning av bemanningsbehovet for en felles 1-10 skole. Vurderingene ble foretatt av virksomhetslederne ved de tre skolene, og omfattet 69

70 lærerstillinger, SFO-ansatte, administrasjon, merkantile medarbeidere og skoleassistenter. Det ble konkludert med at årlige lønnsutgifter i en ny 1-10 skole vil kunne reduseres med om lag 4,2 millioner i forhold til drift av de tre skolene (2012-tall). Skysskostnader Om alle elevene i Hvaler skal gå på skole på Rød, er det behov for nye skoleskyssmønstre. For elever på ungdomstrinnet vil skyssbehovet være som i dag, men på barnetrinnet vil dette endre seg. Dette dreier seg først og fremst om elever bosatt på Kirkøy eller de østre øyene, eller på Vesterøy og Spjærøy. Flere av disse elevene har imidlertid skoleskyss i dag også, men skyssrutene vil endres. I dag har alle barnetrinnselevene som er bosatt på Asmaløy skoleskyss (i hovedsak til Floren), og for de aller fleste av disse vil skyssbehovet falle bort. I 2013 ble det beregnet at kostnadene for skoleskyss ville øke med 1,05 millioner (2012-tall) om alle elevene på Hvaler skal gå på skole på Asmaløy Delutredning Økonomi, sidene 16 og 17). Utvikling etter 2013 Etter dette har imidlertid antallet barnetrinnselever bosatt på Asmaløy økt sterkt, mens det har vært en nedgang i elevtall ved Åttekanten. Også når det gjelder elever bosatt på Kirkøy eller de østre øyene har det vært en viss elevtallsnedgang (jfr. Tilstandsrapporten for Hvalerskolen 2016 og 2017). I dag bor altså en større andel av barnetrinnselevene i gangavstand fra en eventuelt ny skole på Rød enn da beregningene ble gjennomført i Det er følgelig grunn til å tro at økningen i skysskostnader til en felles 1-10 skole på Asmaløy vil være noe lavere i dag enn det som ble beregnet i Oppsummering, driftskostnader Om beregningene i Delutredning Økonomi fra 2013 legges til grunn, vil de driftsutgiftene som er knyttet til lønn og skoleskyss i sum beløpe seg til en årlig reduksjon på minst 3,2 millioner. I tillegg kommer innsparinger i støttefunksjoner som vaktmestertjenester og renhold (ikke beregnet). 6. Pedagogiske forhold sett i lys av de to løsningene Pedagogiske forhold knyttet til en eventuell felles 1-10 skole ble drøftet relativt inngående i delutredningene «Skole» og «Spesialundervisning» i Delutredning Skole drøftet likeverdig opplæring, fagmiljøer og rekruttering, sammenhenger og overganger mellom hovedtrinn (S-trinn, M-trinn og U-trinn), læringsutbytte, trivsel, SFO og opplæring av minoritetsspråklige. Delutredning Spesialundervisning vurderte retten til spesialundervisning, tilpasset opplæring og spesialundervisning, elever med nedsatt funksjonsevne, samt spesialundervisning i barnehagen. Begge delutredningene konkluderte med å tilrå etablering av en felles 1-10 skole på Asmaløy. Utvikling etter 2013 Etter 2013 har de to barneskolene hatt forskjellig elevtallsutvikling. Dette har medført at lærertettheten ved de to skolene i dag er ganske forskjellig: I Tilstandsrapporten for 2017 (side 7) orienteres det om at Floren skole i dag har 23% flere elever enn Åttekanten, men 6% færre lærerårsverk. Dette medfører at det er 9,7 elever pr. lærerårsverk på Åttekanten, og 12,7 på Floren. Om elevtallsutviklingen ved de to skolene fortsetter som nå, vil denne skjevheten øke. Forskjellen i lærertetthet påvirker skolenes mulighet for tilrettelegging av opplæringa, for eksempel ved å dele store årstrinn eller å avsette ressurser til tidlig innsats. De argumentene som pekte på viktigheten av og muligheten for å ivareta et likeverdig opplæringstilbud for alle elevene i kommunen, er følgelig styrket siden Framtidig utviklingspotensiale I dette kapitlet ønsker rådmannen å belyse noen utviklingsområder som kan få betydning i realiseringen av byggeprosjektene. Framtidig elevtallsutvikling En eventuell nybygd Floren skole er over beregnet med et maksimalt elevtall på 200 elever, og et eventuelt barnetrinnsbygg (1-7) på Rød er dimensjonert med 350 elever. Vi vet at det samlede 70

71 elevtallet på barnetrinnet i Hvaler i dag er 316 elever, og at det har vært svakt avtagende de to siste årene. Samtidig vet vi at elevtallet ved Floren øker (til 174 i 2017), mens det synker ved Åttekanten (til 142 i 2017). Om denne utviklingen fortsetter, vil det foreligge en viss risiko for at en Floren skole dimensjonert for 200 elever vil bli for liten i et 10 til 20-års perspektiv. Ved bygging bør det derfor planlegges for en mulig framtidig utvidelse av skolen (arealmessig og arkitektonisk). Kapasiteten til et eventuelt nytt barnetrinnsbygg på Rød vil berøres av den samlede elevtallsutviklinga på barnetrinnet, altså summen av elevtallsutviklinga på nåværende Floren og Åttekanten. Vi har sett at dette elevtallet er relativt stabilt, eller svakt avtagende. Sannsynligheten for at den foreslåtte dimensjoneringa (350 elever) vil være tilstrekkelig også i et 10 til 20-års perspektiv er derfor større enn for en eventuelt nybygd Floren skole. Også for et eventuelt nybygg på Rød vil det imidlertid være fornuftig å tilrettelegge for mulig framtidig utvidelse av skolebygget. Slik eventuell arealutvidelse vil i så fall tilpasses den samlede elevtallsutviklinga i kommunen. Den vil dermed være betydelig mer kostnadseffektiv enn en eventuell utvidelse ved en av barneskolene, samtidig som den andre har ledig arealkapasitet på grunn av avtagende elevtall. Idrett og kultur I Delutredning Kultur av 2013 ble framtidig utviklingspotensial for både offentlige og frivillige kulturtilbud (inkludert idrett) i Hvaler utredet. I utredningen sammenlignes utviklingspotensialet innenfor den eksisterende tredelte skolestrukturen med etablering av en samlet 1-10 skole på Rød. Utredningen omfattet et åpent møte med aktører fra både offentlig og frivillig kultur-/idrettsaktivitet på Hvaler. I delutredningen (side 8) konkluderes det slik: «På bakgrunn av det arbeidet som er utført i arbeidsgruppa og med den konklusjon vi har fra det åpne møtet ligger en klar anbefaling i retning av en skole». I delutredningen pekes det på en rekke forhold og mulige utviklingspotensialer som antas å kunne ivaretas bedre med en felles 1-10 skole enn med den tredelte skolestrukturen vi hadde i 2013 og fortsatt har i dag. Det vises til at dagens situasjon er uhensiktsmessig, med spredte og lite egnede lokaler (f.eks. gymsalene ved de nåværende barneskolene, som er uegnet for lagidrett). Det påpekes videre at Hvaler i dag ikke har egnede lokaler til teater og scene-kunst, folkebibliotek med lik tilgang for alle elevene i kommunen, svømmehall eller tilstrekkelig kapasitet på arealer til lagspill og trening. I tillegg vises det til at ønsker fra idrett og korps om samarbeid i SFO-tid eller tilbud umiddelbart etter skoletid er vanskelig og til dels ikke mulig å etablere så lenge elevene er samlet på tre steder. Det pekes videre på økonomiske fordeler ved å samle aktivitetene på ett sted. Slike fordeler vil være knyttet til logistikk, forflytning og ressursutnyttelse, når det gjelder både personell og materiell. Vedlegg Tidligere utredninger, prosjekter og politiske vedtak Det er i tillegg hentet opplysninger fra utrykte vedlegg i tidligere skoleutredning som finnes på følgende link: Vurdering I denne saken har rådmannen gjort rede for bygningsomfang, enhetspriser, mulige driftsbesparelser og fremtidig utviklingspotensial i forhold til bygging av framtidens barneskole(r) på Hvaler. Det vil ikke være mulig å gi nøyaktige tall på hva enhetsprisen vil kunne være for byggingen av nye skolebygg før de er prosjektert. Rådmannen føler derimot at erfaringstallene som er hentet inn i denne saken vil kunne gi en god pekepinn på hvor vi vil kunne havne. Det anses som sannsynlig at vi heller vil havne under enn over estimert pris ved eventuell prosjektering første halvår Kostnadskalkylene viser tydelig at det vil være lønnsomt å samle skolene på Rød. En samlet vurdering basert på arealkategorier, stordriftsfordeler, enhetskostnader, tomtekostnader med mere gir rådmannen et godt grunnlag for en slik vurdering. 71

72 Rådmannen finner både tidligere utredninger, og de forholdene som er berørt i denne saken vedrørende bygging av en ny Floren skole, som tungtveiende argumenter for bygging av et nytt, felles barnetrinnsbygg på Rød. Hvaler kommunes økonomiske situasjon tilsier at alle tiltak som muliggjør lavere investeringer og reduserte årlige driftskostnader må tillegges betydelig vekt. At tiltaket i tillegg er anbefalt ut fra faglige kriterier styrker denne vurderinga. Rådmannen vurderer det også som vesentlig at bygging av et nytt barnetrinn på Rød vil medføre at alle barnetrinnselevene får tilgang til en ny skole samtidig, og at den mangeårige utsettelsen av tiltak ved Åttekanten skole dermed vil unngås. Det er viktig å påpeke at en eventuell prosjektering av ett nytt skolebygg på Rød må følges opp med en mulighetsstudie knyttet til utviklingen av lokalsamfunnene rundt Floren og Åttekanten der de ligger i dag. Frigjøring av disse arealene vil medføre både nye muligheter og noen utfordringer knyttet til opprettholdelsen av den samfunnsfunksjonen kommunen har gjennom tilstedeværelse lokalt. Konklusjoner Rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette at Hvaler kommune går videre med å prosjektere og bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til eksisterende ungdomsskole. Dette muliggjør driftsmessige stordriftsfordeler som om det er en 1-10 skole. Beskrivelsene og vurderingene gjort i denne saken legges til grunn for arbeidet. Det er formannskapet innstiller til kommunestyret i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. 2. Kommunestyret ber rådmannen igangsette detaljprosjektering av en ny barneskole på Rød. Forventede kostnader forbundet med prosjektering og bygging innarbeides i kommende års budsjett. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede : Votering: Enstemmig. Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede : Saken tas til orientering. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget : Votering: Enstemmig Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget : Saken tas til orientering 72

73 Behandling i Administrasjonsutvalget : Votering: Enstemmig Vedtak i Administrasjonsutvalget : Saken tas til orientering Behandling i Utvalget for personrettede tjenester : Spesialrådgiver Svein Syversen hadde en muntlig presentasjon om valg av skolestruktur på Hvaler i forkant av behandlingen av saken. Bjarte Bjønnes (H) fremmet på vegne av H og Frp følgende forslag til uttalelse fra UPT: UPT støtter Rådmannens forslag til vedtak om å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. Ved å etablere en felles skole vil man redusere kostnader både i forhold til drift og investering/ rehabilitering i forhold til å beholde dagens skolestruktur. Samtidig anbefales tiltaket ut i fra faglige kriterier. I en periode hvor driftsrammen blir strammere vil dette være en god måte å møte fremtidens utfordringer på da en slik etablering gir økt handlingsrom for tjenesteyting på andre områder i kommunen. UPT anbefaler formannskapet å fatte et nytt punkt 3: Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en tidsplan for prosjektet der det fastsettes et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. Roy Hansen (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse fra UPT: Kommunestyret vedtar å iverksette bygningsmessige endringer ved Floren skole i 2019, i samsvar med plantegninger og innenfor det angitte investeringsbehovet på 70 millioner. Investeringene på til sammen 70 millioner gjøres tilgjengelige i sin helhet i Votering: Hansen sitt forslag fikk 3 stemmer (Ap), og falt. Bjønnes sitt forslag fikk 4 stemmer (H, Frp), og ble vedtatt. Saken ble enstemmig tatt til orientering Vedtak i Utvalget for personrettede tjenester : UPT støtter Rådmannens forslag til vedtak om å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. Ved å etablere en felles skole vil man redusere kostnader både i forhold til drift og investering/ rehabilitering i forhold til å beholde dagens skolestruktur. Samtidig anbefales tiltaket ut i fra faglige kriterier. I en periode hvor driftsrammen blir strammere vil dette være en god måte å møte fremtidens utfordringer på da en slik etablering gir økt handlingsrom for tjenesteyting på andre områder i kommunen. UPT anbefaler formannskapet å fatte et nytt punkt 3: Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en tidsplan for prosjektet der det fastsettes et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. Saken tas til orientering 73

74 Behandling i Formannskapet : Spesialrådgiver Svein Syversen hadde en muntlig presentasjon om valg av skolestruktur på Hvaler i forkant av behandlingen av saken. Mona Vauger (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å iverksette bygningsmessige endringer ved Floren skole i 2019, i samsvar med plantegninger og innenfor det angitte investeringsbehovet på 70 millioner. Investeringene på til sammen 70 millioner gjøres tilgjengelige i sin helhet i Kim-Erik Ballovarre (H) fremmet forslag om et punkt 3: 3. Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en tidsplan for prosjektet der det fastsettes et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. Votering: Vauger sitt forslag fikk 2 stemmer (Ap), og falt. Rådmannens forslag til vedtak, med Ballovarre sitt forslag, fikk 5 stemmer (Frp, H, SV), og ble vedtatt. Innstilling fra Formannskapet : 1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. 2. Kommunestyret ber rådmannen igangsette detaljprosjektering av en ny barneskole på Rød. Forventede kostnader forbundet med prosjektering og bygging innarbeides i kommende års budsjett. 3. Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en tidsplan for prosjektet der det fastsettes et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. Behandling i Kommunestyret : Spesialrådgiver Svein Syversen hadde en muntlig presentasjon om valg av skolestruktur på Hvaler i forkant av behandlingen av saken. Mona Vauger (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å iverksette bygningsmessige endringer ved Floren skole i 2019, i samsvar med plantegninger og innenfor det angitte investeringsbehovet på 70 millioner. Investeringene på til sammen 70 millioner gjøres tilgjengelige i sin helhet i Votering: Vauger sitt forslag fikk 9 stemmer (Ap, Sp, Olsen (H)), og falt. Innstillingen fra formannskapet fikk 12 stemmer (Frp, SV, MDG, Ballovarre (H), Adolfsen (H), Ingemannsen (H), B. Bjønnes (H)), og ble vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Kommunestyret vedtar å bygge en ny felles 1-7 barneskole på Rød i tilknytning til ungdomsskolen. 2. Kommunestyret ber rådmannen igangsette detaljprosjektering av en ny barneskole på Rød. Forventede kostnader forbundet med prosjektering og bygging innarbeides i kommende års budsjett. 3. Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en tidsplan for prosjektet der det fastsettes et bestemt tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. 74

75 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2018/489 - Skolestrukturen i Hvaler kommune - Doknr 21 B00 Line Klavestad Hansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for eldre og funksjonshemmede /18 Administrasjonsutvalget /18 Utvalget for personrettede tjenester /18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 Beskrivelse av rådmannens videre prosess i skolesaken Saksopplysninger 9.mai 2018 mottok Hvaler kommune et brev fra Fylkesmannen i Østfold med vedtak om at Hvaler kommunestyres avgjørelse om endring av skolestrukturen er opphevet. Hva betyr vedtaket fra fylkesmannen i Østfold for Hvaler kommune? Fylkesmannen valgte på eget initiativ, med hjemmel i kommunelovens 59 nr.5, å gjennomføre en lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak PS 74/17 av om å bygge en felles, ny barneskole på Rød, Asmaløy. Myndigheten til å gjennomføre lovlighetskontroll innebærer ikke at fylkesmannen kan treffe ny avgjørelse i saken. Hovedpunktene i vedtaket finnes i punktlisten under: Kommunestyret hadde den nødvendige personelle kompetansen til å fatte avgjørelsen om å bygge en ny, felles barneskole på Rød. Avgjørelsen om å endre skolestrukturen kommer ikke i konflikt med materielle regler i gjeldende lovverk: o Opplæringslovens 8-1 er ikke et forbud mot at kommunen legger ned og bygger nye skoler. Nærskoleprinsippet må forstås slik at den enkelte elev har rett til å gå på den skolen som til enhver tid ligger nærmest der eleven bor. o Kommunestyrets avgjørelse var ikke i strid med kommuneplanens samfunnsdel fordi den blant annet sier at «god kvalitet for alle elevgrupper i skolesektoren skal opprettholdes, og herunder vurderes fortløpende egnet skolestruktur og skoleutbygging i tråd med befolkningstilveksten». o I økonomiplanen som ble behandlet i samme møte som kommuneplanens samfunnsdel ble det tatt høyde for at kommunestyret kunne komme til et resultat om å bygge en ny, felles barneskole på Rød. Kommunestyret har dessuten myndighet til å gjøre endringer i økonomiplanen. Det var ikke nødvendig med endring av lokal forskrift om skolekretsgrenser før avgjørelsen om skolestruktur ble tatt (Udirs rundskriv ; «Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser») Kommunestyrets vedtak griper ikke direkte inn i barn og unges rett og plikt til grunnskoleopplæring i kommunen og er derfor ikke å oppfatte som et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. 75

76 Kommunen må kontinuerlig vurdere spørsmålet om hensiktsmessig skolestruktur. Spørsmålet kan når som helst tas opp på nytt, enten etter initiativ fra administrasjonen eller fra de folkevalgte. Saken skal i så fall behandles på nytt og skal være så godt opplyst som mulig. Fylkesmannen konkluderer med at utredningene fra 2013, 2014 og høringen fra 2015 var godt nok grunnlag for å fatte vedtak om skolestruktur på daværende tidspunkt. Fylkesmannen ber Hvaler kommune om å behandle saken på nytt på grunn av to forhold: 1. Tidsspennet mellom siste høring i 2015 og fram til nytt vedtak ble fattet desember 2017 er for stort. Blant annet er befolkningstilvekst i Hvaler kommune de seneste årene og det faktum at mange innbyggere kan ha oppfattet kommunestyrevedtaket av 2015 om tredelt skolestruktur som endelig, viktige årsaker til at det bør gjennomføres en ny høring i saken. 2. I den nye behandlingen av saken bes Hvaler kommune om å særskilt vurdere hensynet til barnets beste, jmf menneskerettsloven 2 nr.4 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr 1. Barnekonvensjonens artikkel 3, nr.1 lyder som følger: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret til rådmannen: Rådmannens oppgaver beskrives i kommunelovens 23. I denne sammenheng er det særlig relevant å trekke fram det som står beskrevet i paragrafens punkt 2: «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» I kommunens reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret blir delegering til rådmannen nærmere beskrevet i kapittel 13, 2: «Rådmannen gis myndighet til å vedta planer for hvordan administrasjonen skal gjennomføre vedtak fattet av overordnet myndighet, hvordan den skal organisere gjennomføringen, kontrollere og vurdere gjennomføringen, og iverksette tiltak for å forbedre gjennomføringen.» På bakgrunn av overnevnte hjemler har rådmannen planlagt prosessen videre for ny behandling av skolesaken i løpet av høsten Rådmannen har lagt opp til følgende prosess: Rådmannen sender ut et nytt høringsdokument på høring i god tid før sommerferien. Høringsdokumentet sendes ut til aktuelle, berørte parter som har interesser knyttet til saken. Udir anbefaler en høringsfrist på åtte uker i slike saker. Litt avhengig av når høringsdokumentet er klart for utsending vil rådmannen vurdere om det er hensiktsmessig å utvide høringsfristen med ytterligere to uker. Det virker naturlig at høringsfristen minimum går frem til skolestart i august 2018 siden det avvikles sommerferie i høringsperioden. Rådmannen vil vurdere samtlige høringsinnspill og sammenfatter dette i en politisk sak som sendes kommunestyret for behandling i september/ oktober Status i planleggingsarbeidet per dags dato. Hva nå? Rådmannen har fram til fylkesmannens vedtak av arbeidet med forprosjekteringen av ny barneskole på Rød, i tråd med kommunestyrevedtak PS 74/17,

77 I denne perioden har prosjektorganisasjonen blitt etablert med styringsgruppe for prosjektet som kommunalsjef oppvekst leder og to prosjektgrupper for henholdsvis bygg og organisasjon. De to prosjektgruppene har hver sin prosjektleder. Det er etablert referansegrupper for de ansatte ved de tre skolene og det er avholdt tre informasjonsmøter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet i Hvaler kommune. Flere fagpersoner har vært på ulike skolebefaringer og brukt tid på å innhente kunnskap om byggemetoder og hva som kreves av tilrettelegging for å sikre framtidas læring. Hvaler kommune har siden vedtaket i desember inngått samarbeidsavtale med ekstern byggeleder, Fredrikstad Byggettersyn AS, for å styrke arbeidet med forprosjekteringen av den nye barneskolen. Arkitektfirma er også valgt og de første møtene var avholdt før fylkesmannen traff sitt vedtak om at saken må behandles på nytt. Grove anslag viser at Hvaler kommune fra 1.januar 2018 og fram til fylkesmannens beslutning har brukt nærmere ,- på planleggingsarbeidet med ny barneskole. Denne beregningen inneholder kostnader for arbeidstimer brukt av interne ressurser, eksterne ressurser, befaringer og en konferanse om framtidens skolebygg hvor både politikere og administrasjonen deltok. Fylkesmannen ber Hvaler kommune om å behandle skolesaken på nytt og det er derfor heller ikke mulig for administrasjonen å igangsette et videre arbeid for å planlegge rehabilitering eller nybygg med dagens skole struktur. Det at fylkesmannen ber om en ny høringsrunde rokker ikke ved lovligheten av kommunestyrets vedtak. På den annen side kan det fremkomme innspill som det vil være naturlig å ta med i det fortsatte arbeidet med det totale prosjektet (som også omfatter alternativ bruk av de eksisterende skolebyggene/tomtene). Det vil legges vekt på å innarbeide muligheten til særskilt å få vurdere hensynet til barnets beste, jmf menneskerettsloven 2 nr.4 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr 1. Rådmannen er opptatt av å få fortsette planleggingen internt og opprettholde samarbeidet med arkitektfirmaet i henhold til allerede inngåtte avtaler. Dette forutsettes gjort uten å påføre Hvaler kommune ytterligere forpliktelser fram mot ny og endelig behandling av saken høsten Det er UPT som innstiller til kommunestyret i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak 1. Rådmannen legger frem resultatene fra den nye høringsrunden for politisk behandling september/oktober Rådmannen fortsetter samarbeidet i de interne arbeidsgruppene og med arkitektfirmaet som er valgt og ekstern byggeleder slik det opprinnelig var vedtatt for Tillatelsen gis fram til saken om skolestruktur er ferdig behandlet og avgjort senest oktober Det forutsettes at rådmannen frem til nytt vedtak foreligger ikke inngår avtaler som forplikter eller binder Hvaler kommune ytterligere, verken økonomisk eller på andre måter. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede : Votering: Enstemmig Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede : Saken tas til orientering. 77

78 Behandling i Administrasjonsutvalget : Votering: Enstemmig Vedtak i Administrasjonsutvalget : Saken tas til orientering Behandling i Utvalget for personrettede tjenester : Wenche Wroldsen (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Høringsfrist settes til 15. september Det er viktig at Hvaler kommune gir høringsorganene en god prosess så FAU, Elevrådene, SU, aksjonsgruppene og innbyggerne har en mulighet til å komme med sine ytringer i forhold til saken. Vi mener at alle innbyggere skal ha muligheten til å bli hørt i en så viktig sak som gjelder hele Hvalersamfunnet. Vi kan ikke se bort ifra de over 650 underskriftene som ble forelagt kommunestyret Frem til ny politisk behandling høsten 2018 skal Rådmann forholde seg til Fylkesmannens tilbakemelding som lyder: Hvaler kommune bes om å behandle skolesaken på nytt og det er derfor heller ikke mulig for administrasjon å igangsette et videre arbeid for å planlegge rehabilitering eller nybygg med dagens skolestruktur. Det forventer vi som politikere at Rådmann er lojal mot Fylkesmannens innsigelser og opptrer profesjonelt i forhold til det. Votering: Wroldsen sitt forslag fikk 3 stemmer (Ap), og falt. Rådmannens forslag til vedtak fikk 4 stemmer (Frp, Bjønnes (uavh.), Johnsen (uavh.), og ble vedtatt Innstilling fra Utvalget for personrettede tjenester : 1. Rådmannen legger frem resultatene fra den nye høringsrunden for politisk behandling september/oktober Rådmannen fortsetter samarbeidet i de interne arbeidsgruppene og med arkitektfirmaet som er valgt og ekstern byggeleder slik det opprinnelig var vedtatt for Tillatelsen gis fram til saken om skolestruktur er ferdig behandlet og avgjort senest oktober Det forutsettes at rådmannen frem til nytt vedtak foreligger ikke inngår avtaler som forplikter eller binder Hvaler kommune ytterligere, verken økonomisk eller på andre måter. Behandling i Formannskapet : Mona Vauger (Ap) fremmet følgende forslag til uttalelse: 1. Høringsfrist settes til 15. september Det er viktig at Hvaler kommune gir høringsorganene en god prosess så FAU, Elevrådene, SU, aksjonsgruppene og innbyggerne har en mulighet til å komme med sine ytringer i forhold til saken. Vi mener at alle innbyggere skal ha muligheten til å bli hørt i en så viktig sak som gjelder hele Hvalersamfunnet. Vi kan ikke se bort ifra de over 650 underskriftene som ble forelagt kommunestyret Frem til ny politisk behandling høsten 2018 skal Rådmann forholde seg til Fylkesmannens tilbakemelding som lyder: Hvaler kommune bes om å behandle skolesaken på nytt og det er derfor heller ikke mulig for administrasjon å igangsette et videre arbeid for å planlegge rehabilitering eller nybygg med dagens skolestruktur. Det forventer vi som politikere at Rådmann er lojal mot Fylkesmannens innsigelser og opptrer profesjonelt i forhold til det. 78

79 Votering: Vauger sitt forslag til uttalelse punkt 1 fikk 3 stemmer (Ap, SV), mot 3 stemmer (Frp, H). Med ordførers dobbeltstemme falt forslaget. Vauger sitt forslag til uttalelse punkt 2 fikk 2 stemmer (Ap), mot 4 stemmer (Frp, H, SV), og falt. Saken ble enstemmig tatt til orientering Vedtak i Formannskapet : Saken tas til orientering Behandling i Kommunestyret : Kommunalsjef Oppvekst, Line Klavestad Hansen, redegjorde muntlig for fylkesmannens vedtak og videre prosessen i saken. Mona Vauger (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Høring om skolestruktur i Hvaler kommune som er sendt ut på høring uten politisk behandling 5. juni trekkes tilbake. Hvaler kommune legger ikke ut forslag om ny skolestruktur til høring. Kommunestyret bestemte i 2015 at vi skulle beholde dagens skolestruktur. Fylkesmannen har opphevet kommunestyrets vedtak Da er det fremdeles kommunestyrets vedtak som er gjeldene: I saken om utbygging av Hvalerskolene, prioritering av rekkefølge, vedtar kommunestyret at de bygningsmessige utbedringene av Hvalerskolene gjennomføres etter følgende prioritering: 1. Hvaler ungdomsskole 2. Floren skole 3. Åttekanten skole. Begrunnelse: Hvaler kommune har en gjeldene kommunal «Forskrift om skolekretsgrenser» vedtatt Kommunen skal ha tre skoler - to barneskoler og en ungdomsskole. Så sent som slo kommunestyret fast - etter flere års omfattende utredningsarbeid og høringsrunder - at Hvaler fremdeles skal ha tre skoler. Kommunestyret vedtok deretter å rehabilitere disse skolene. Å endre skolestruktur får store konsekvenser for barn, foreldre, øvrig familie og lokalsamfunn. At store skoler skal ha større verdi for barna, er ikke basert på dokumenterte fakta. I følge Utdanningsdirektoratet er det ikke dokumentert noen sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet, og elevundersøkelser viser at mindre skoler ofte topper karakterstatistikkene. Det hevdes også at et større lærerkollektiv er mer fordelaktig. Dette med tanke på utvikling, kompetanse osv. Men det mangler inntil i dag forskning som beviser dette. Inntil i dag er det bare en påstand uten empirisk belegg. Utdanningsforbundet mener det burde være en øvre grense på 450 elever i grunnskolen. Ny storskole på Hvaler vil fra start ha ca. 485 elever og må bygges for over 500 elever. De fleste elever i Norge går på skoler av størrelse 100 til 450 elever - identisk med dagens struktur på Hvaler. Hvalers to barneskoler har gode resultater sammenlignet med Østfold og landet forøvrig Hvalers kommuneplan ligger nå ute til høring og den er bygget opp rundt dagens skolestruktur, det er der boligområdene er langt til i forslaget. Det er spesielt lagt til rette for flere tomter med tilknytning til Åttekanten, med begrunnelser om nærhet til skole. Det er svært viktig å bygge videre på de flotte lokalsamfunnene vi har på Hvaler, det er dette som lokker tilflytterne, de vil ha noe annerledes, noe «Hvalersk» og da er skolene livsnerven i den samfunnsstrukturen som har vokst frem på Hvaler. Sparer man penger i et langsiktig perspektiv? Barnefamilier og næringsliv etablerer seg ikke på steder utan skole i nærmiljøet. Å drive skole har aldri lønnet seg bedriftsøkonomisk, og skapte verdier vil aldri kunne måles i kroner og øre. At skoler blir lagt ned for å få regnestykket til å gå opp, er både kortsiktig, snevert og historieløst. 79

80 Uavhengig av økonomiske argumenter skal barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Å endre skolestruktur er noe av det mest dramatiske en kommune kan gjøre mot innbyggeren sine. For at en slik prosess i det hele tatt skal kunne ende opp i gode og gjennomtenkte avgjørelser er det viktig at innbyggerne blir hørt og at prosessen er god. Fylkesmannens er svært tydelig i sitt vedtak, allikevel tolker ordfører og administrasjons fylkesmannens vedtak slik: «Det at fylkesmannen ber om en ny høringsrunde rokker ikke ved lovligheten av kommunestyrets vedtak.» Selvfølgelig rokker det ved lovligheten. Vedtaket er opphevet. Saken som nå er lagt frem bærer preg av hastverk og den skaper tvil og usikkerhet ved saksbehandlingen. Kunnskapsgrunnlaget som ligger ved den foreslåtte høringen er ikke oppdatert men fra , og høringstiden er kort og den er lagt til skolenes sommerferie da FAU og andre ikke er aktive. Dette er ingen god og tillitsvekkende behandling i en sak som har fått mye kritikk og inngripen av fylkesmannen nettopp på grunn av den dårlige saksbehandlingen. Votering: Vauger sitt forslag fikk 8 stemmer (Ap, Sp), og falt. Innstillingen fra UPT fikk 13 stemmer (Frp, H, MDG, SV, Ballovarre (Uavh.), Bjønnes (Uavh.), Grøtvedt (Uavh.)), og ble vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Rådmannen legger frem resultatene fra den nye høringsrunden for politisk behandling september/oktober Rådmannen fortsetter samarbeidet i de interne arbeidsgruppene og med arkitektfirmaet som er valgt og ekstern byggeleder slik det opprinnelig var vedtatt for Tillatelsen gis fram til saken om skolestruktur er ferdig behandlet og avgjort senest oktober Det forutsettes at rådmannen frem til nytt vedtak foreligger ikke inngår avtaler som forplikter eller binder Hvaler kommune ytterligere, verken økonomisk eller på andre måter. 80

81 81

82 Fra: Wroldsen Wenche Pettersen Sendt: mandag 13. august Til: Postmottak Hvaler kommune Emne: VS: Høringssvar Skolesaken Vedlegg: Høringssvar Skolesaken.docx Ber om at dette sendes til rette vedkommende Fagforbundet sender over dette høringssvar skolesak Wenche Wroldsen Hovedtillitsvalgt Epost Tlf :

83 Vedlegg: Høringssvar Skolesaken.docx Høringssvar fra Fagforbundet Hvaler Fagforbundet Hvaler skal ikke gi noen politiske signaler i denne høringsprosessen. Vi skal ikke mene noe om hva som er det beste for Hvaler kommunes innbyggere i skolesaken. Vi er opptatt av å sikre og ivareta de ansatte slik at de i fremtiden kan ha en trygg, forutsigbar og spennende hverdag i utøvelse av sitt arbeid. Fagforbundet Hvalers holdning går på at en fremtidig skole må ha en størrelse som gjør at man kan gi 100% faste stillinger til de ulike yrkesgrupper. Her kan nevnes: Lærere Fagarbeidere Driftsansvarlige Renholdere Assistenter Spesialpedagoger Fagforbundet Hvaler hevder at faste fulle stillinger vil bidra til å utgjøre en god ramme for at ansatte og elever skal få best mulig vilkår i Hvalerskolen. Dette må bestrebes i organiseringen av fremtidig skole. Vernetjenesten må delta i alle studier av omstillingsprosesser for å påse at kravene følges. Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakerens arbeidssituasjon skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Her henviser vi til AML 4-2(3) Ved omstillinger som sammenslåing av skoler, nedbemanning og omstillingsprosesser skal det under planlegging og gjennomføring vurderes om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og om nødvendige tiltak må iverksettes. Her henviser vi til AML 6-2(1) Hovedavtalens bestemmelser og innvolvering i henhold til de ansattes representanter på alle nivåer skal og ivaretas. Fagforbundet Hvaler Wenche Wroldsen Hovedtillitsvalgt 13 august

84 Fra: Aasen Camilla Sendt: onsdag 8. august Til: Postmottak Hvaler kommune Emne: Høringssvar Vedlegg: Høringssvar.docx Hei! Dette er høringssvaret fra Facebook- gruppa «Foreldre for felles skole på Hvaler» Mvh Camilla Aasen Fra: Aasen Camilla Sendt: lørdag 28. juli :58 Til: Emne: Høringssvar 84

85 Vedlegg: Høringssvar.docx Høringssvar- Ny barneskole på Hvaler Dette er et høringssvar fra en facebook gruppe som ble etablert av undertegnede «Foreldre for felles skole på Asmaløy». Gruppen har i dag 340 medlemmer. Dette høringssvaret er skrevet ut fra innlegg som er skrevet der og innlegg som er publisert i avisen. Gruppen ble etablert da mange foreldre som var enig i at en felles skole på Asmaløy er det beste, også ville bli mer synlige. Ønske er å skape en best mulig skole og et best mulig skolemilø. Mvh - Elevtallsutviklingen. Økonomisk sett vil en plassering på Rød være det beste (muligheten til å benytte de anleggene som allerede er der). Men det har også skjedd en endring i forhold til hvor elevene bor. Det er flere elever som nå bor i områdene Fra Asmaløy til Ødegaard/Nordrehaug på Vesterøy. - Flere elever har mulighet til å finne likesinnede i større kull. På en felles skole vil kullene variere fra elever, mot i dag. En felles skole vil gi mulighet til å bygge en felles kultur og identitet i Hvaler- samfunnet. - Bedre mulighet for tilrettelegging og tilpasning av undervisningen. Større fleksibilitet for lærerne. Når en bygger en ny skole har en mulighet til å ta hensyn til dette, og bygge ut fra de undervisningsmetodene en bruker i dag. Tilpasse områder for småskolen og mellomtrinnet. - Samle kompetanse, større fagkrets og fagmiljø. Mer attraktiv arbeidsplass for lærere. - Bedre organisering av spes. ped. undervisningen når en samler ressursene. - Bedre utgangspunkt for organisering av helsesøstertjenesten. - Bedre utgangspunkt for bedre innhold i SFO- tjenesten, muligheter for samarbeid med kultur- og idrettsorganisasjoner. - Det er ønskelig at det også bygges basseng slik at svømmeopplæringstilbudet blir bedre. - Tidligere utredninger anbefaler å etablere en felles skole. Foreldre i facebook gruppen «Foreldre for felles skole på Hvaler» 85

86 86

87 87

88 88

89 89