Legalitetskontroll Økonomiplan og budsjett 2016 Stjørdal kommune kommunes vedtak stadfestes

Transkript

1 Stjørdal kommune Postboks 133/ Stjørdal Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2016/728 Arkivkode:323 Deres ref.: 2015/4908 Legalitetskontroll Økonomiplan og budsjett 2016 Stjørdal kommune kommunes vedtak stadfestes Sammendrag Fylkesmannen har kontrollert lovligheten av Stjørdal kommunestyres vedtak den i sak 135/15 om økonomiplan og budsjett for Fylkesmannen legger til grunn at punktet om sammenslåing av to skoler i Hegra er opphevet etter oversendelsen av lovlighetsklagen til Fylkesmannen. Vedtak i sak 135/15, da uten punktet om skolesammenslåing, er prøvd. Vedtaket er etter Fylkesmannens syn lovlig. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fikk den oversendt fra Stjørdal kommune krav om lovlighetskontroll til behandling, jf. kommuneloven 59. Vi beklager lang svartid. * Sakens bakgrunn Lovlighetsklagen er framsatt av kommunestyrerepresentantene Håve, Sandvik og Berbu under kommunestyremøtet , og gjelder sak 135/15, budsjett og økonomiplan for Etter fellesforslag framsatt under møtet av det borgerlige flertall, ble bl.a. et punkt om sammenslåing av Hegra barneskole med Hegra ungdomsskole vedtatt med en overvekt av 3 stemmer. Kravet lyder: «Det er viktig med en legalitetskontroll når det gjelder årets budsjett. Derfor ber vi om at det vedtatte budsjett sendes fylkesmannen for en legalitetskontroll. Dette for å sikre innbyggernes trygghet og forutsigbarhet. Vi viser til offentlighetsloven, der det ved omorganiseringer skal legges ut for offentlig ettersyn i 14 dager før vedtak. Vi viser også til Utdanningsdirektoratets rundskriv 2/2012, som bl.a. sier at ut i fra ett forvaltningsmessig prinsipp så skal en sak være forsvarlig klarlagt, og at berørte parter skal få en frist til å uttale seg minst 2 mndr før saken behandles. Ansatte skal ivaretas ihht. Hovedavtalens 3-1, c, «tidligst mulig informer/drøfte og ta tillitsvalgte med på råd».» Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Ragnhild Torsdatter Grønvold 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntrgr@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 9 Lovlighetskontrollkravet ble lagt fram for kommunestyret til behandling den Det ble vedtatt å sende saken til Fylkesmannen for lovlighetskontroll, i tråd med rådmannens forslag. Videre ble det vedtatt ytterligere 5 punkt etter forslag i møte fra Bjørshol (H). I punkt 2 ble det vedtatt at notat fra KS-advokatene, som inneholder en vurdering av lovligheten av budsjettet, ble oversendt Fylkesmannen sammen med saken for øvrig. Vedtaket gjengis i sin helhet: «Vedtak i Kommunestyret Kravet sendes over til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for legalitetskontroll. 2) Kommunestyret anser med bakgrunn i rådmannens saksframlegg budsjett- og økonomiplanen for i sin helhet for gyldig vedtatt. 3) Juridisk vurdering fra KS-advokatene underbygger dette ytterligere og vedlegges saken før oversendelse til fylkesmannen. 4) Kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak er en oppstilling av påregnelige inntekter og utgifter samt verbale vedtak for den angjeldende perioden. Disse er for budsjett og økonomiplan hhv. bindende og førende for rådmannens videre oppfølging. Hvilken videre oppfølging som måtte kreves for å nå de føringer, herunder tidsmessig, som er gitt i budsjett- og økonomiplanvedtaket anser kommunestyret som et administrativt ansvar å avklare samt effektuere. Dette også om delelementer etter god forvaltningsskikk skulle fordre en fornyet politisk behandling. 5) Rådmannen bes om, på vanlig vis, å vurdere og iverksette de prosessuelle skritt han anser som nødvendig for å forfølge føringene gitt gjennom kommunestyrets vedtak i budsjett- og økonomiplansammenheng på den mest tids- og kostnadseffektive måte. Dette hensett til all tilgjengelig informasjon også for de forhold som det her er reist spørsmål om legaliteten av. 6) Kommunestyret ber rådmannen om, etter en slik vurdering, å angi for fylkesmannen den fremgangsmåten han vil legges til grunn for den videre prosessen for de forhold som det her er reist spørsmål om legaliteten av. Dette innenfor rammene av god forvaltningsskikk, særlovgiving, hovedavtaler og andre beskrankninger som måtte eksistere, og på en slik måte at de ambisjoner om fremdrift som gjøres gjeldende gjennom budsjett- og økonomiplanvedtaket tilstrebes imøtekommet» Videre fremmet Håve (Ap) følgende protokolltilførsel: «Kravet om legalitetskontroll er bredere enn rådmannens saksutredning kan tyde på. Budsjettvedtaket var omfattende og mange deler i forslagene som ble fremmet og vedtatt i kommunestyremøte er etter vårt syn urealistiske og kan være i kant med loven. Videre stiller vi oss kritisk til at Ordfører Vigdenes i behandlingen av legalitetskontrollen på et tidspunkt instruerte rådmannen å ta inn nye momenter/andre vurderinger i saken og at han på eget initiativ ba KS utrede saken etter hans premisser utenfor den kommunale saksbehandlingen. Til kommunestyret lå ikke uttalelsen fra KS advokaten men et notat fra Ordføreren med utdrag fra KS advokatene, selv om dette ble opplyst å ha kommet ordføreren i hende i god tid før møtet. At ordfører selv saksbehandler en legalitetskontroll av ordførerens flertallsvedtak virker ikke tillitsvekkende i saken.

3 Side 3 av 9 Konklusjon: Flere av forslagene til budsjett og økonomiplan er etter vårt syn urealistiske. Det presiseres at lovlighetskontrollen omfatter alle de fremsatte forslagene i kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan den » Fra rådmannens saksframlegg under punktet «Vurdering» gjengis: Rådmannen tolker kravet om legalitetskontroll til å omfatte hele budsjettet. Det er i kravet vist til: «Det er viktig med en legalitetskontroll når det gjelder årets budsjett. Derfor ber vi om at det vedtatte budsjett sendes fylkesmannen for en legalitetskontroll» Videre viser klagen til offentlighetsloven: «Vi viser til offentlighetsloven, der det ved omorganiseringer skal legges ut for offentlig ettersyn i I4 dager før vedtak.» Rådmannen kan ikke se at offentlighetsloven inneholder bestemmer om at verken budsjettet eller vedtak om omorganisering skal legges frem for høring 14 dager før vedtaket. Derimot finner vi i koml. 45, nr. 3 krav om at innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Mindretallet har i kritikken til at flertallet ikke la frem sitt forslag til budsjett før etter møtet i formannskapet vist i media til at budsjettet fra flertallet burdevært fremlagt i formannskapet. Det kan være dette som har vært det tenkte grunnlaget for henvisningen til offentlighetsloven. l forhold til budsjettet viser koml. 45 til at det skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Grunnlaget for formannskapets innstilling til kommunestyret vil være et saksframlegg fra administrasjonssjefen. Dette vil etter 45 ikke ha karakter av formell innstilling til det folkevalgte organet som avgir innstilling, og behøver heller ikke være et ferdig utformet begrunnet forslag til vedtak. I dette tilfellet ble det i formannskapsmøtet den lagt frem en innstilling til budsjettet fra rådmannen. Denne innstillingen ble enstemmig vedtatt i formannskapet. Det bør bemerkes at Formannskapets innstilling ble lagt ut 1.desember på vår hjemmeside. Budsjettet ligger åpent tilgjengelig inne på Stjørdal kommunes hjemmeside for de som måtte ønske det. Det har heller ikke kommet kritikk på at rådmannens budsjett ikke har vært lagt ut til alminnelig ettersyn etter loven. Kritikken har dreid seg om flertallets budsjettforslag ikke ble lagt frem 14 dager før behandling i kommunestyret. Rådmannen kan ikke se at loven stiller et krav om at alle forslag til endring av budsjettet fra de forskjellig politiske partiene, skal legges frem til alminnelig ettersyn. Loven viser til kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. I dette tilfellet er det lagt frem en enstemmig innstilling fra formannskapet til kommunestyret. Dette tilsier at budsjettet har vært lagt ut til alminnelig ettersyn i det tidsrommet loven krever. Kravet om lovlighetskontroll viser videre til: «Vi viser også til utdanningsdirektoratets rundskriv 2/2012, som bl.a. sier at ut i fra ett forvaltningsmessig prinsipp så skal en sak være forsvarlig klarlagt, og at berørte parter skal få en frist til å uttale seg minst 2 mndr før saken behandles. Ansatte skal ivaretas ihht. Hovedavtalens 3-1, c, «tidligst mulig informer/drøfte og ta tillitsvalgte med på råd».»

4 Side 4 av 9 Rådmannen tolker dette til å omfatte vedtaket om å opprette en 1 til 10 skole på Hegra. I kommunestyremøtet den ble følgende vedtak fattet: «Sammenslåing av Hegra B og Hegra U» I notatet til dette vedtaket er det vist til følgende: «Det vises til rådmannens notat til budsjett- og økonomiplanbehandlingen i fjor, og sammenslåing av Hegra barneskole og Hegra ungdomsskole gjennomføres fra førstkommende skoleår. Etter lengre tids arbeid går kommunen nå inn i sluttfasen for planleggingen av investeringsprosjektet ny Hegra barneskole. Investeringsmidler er framskyndet og satt av til byggeprosjektet i kommunens investeringsplan både i 2016, 2017 og 2018 med fremlagte forslag. Det er ønskelig med en felles ledelse på de to skolene i det endelig planlegging og prosjektering tar til. Dette både for å forberede den fysiske og endelige løsningen, bidra til i forkant å etablere en ny enhetlig kultur og organisasjon i de to enhetene, allerede nå begynne å høste erfaringer med helhetlig skoleløp som pedagogisk korrektiv i stjørdalsskolen, samt hente ut økonomiske synergier. Rådmannen bes legge opp til en god prosess med de berørte parter, og som sikrer uttalelse og mulighet for å si sin mening hva gjelder den praktiske gjennomføringen og implementeringen av vedtaket. Når ny felles skoleledelse er på plass tar også arbeidet med endelig planlegging og prosjektering av ny Hegra 1-10-skole til ved bruk av de avsatte midler i investeringsplanen, og i samarbeid med den nye og framtidige samlede enhetens ledelse.» En lovlighetskontroll vil omfatte en vurdering av om det prosessuelt er noe galt med vedtaket, samt om kommunestyret har hjemmel til å fatte et slikt vedtak. Som et svar på det siste spørsmålet vil kommunestyret ha muligheten til å fatte et vedtak om sammenslåing av to skoler. Problemstillingen blir slik det også er vist til i klagen om prosessen forut for vedtaket er korrekt. Det er i kravet om lovlighetskontroll vist til Utdanningsdirektoratets rundskriv 2/ Behandling av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser. Det bør bemerkes at vedtaket i kommunestyret ikke fører til en nedleggelse av en skole, men kun sammenslåing av en barneskole og en ungdomsskole. Men prinsippene i rundskrivet vil gjelde tilsvarende ved slik sammenslåing. Under punkt 3 vedrørende saksbehandling i kommuner som ikke har gitt forskrifter om skolekretsgrenser vises det til følgende: «Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak.» Det vises videre til følgende vedrørende muligheten til å uttale seg: «Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse

5 Side 5 av 9 andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale- og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken» Det bør bemerkes at Utdanningsdirektoratet er delegert den overordnede nasjonale, faglige myndigheten for tilsynsarbeid. Dette tilsier at et rundskriv fra de skal følges. Unntak fra dette bør begrunnes godt. Opplæringsloven 11-1, 2 ledd viser også til at: «Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.»» Det er videre gitt en sammenfatning av hva som har skjedd i prosessen, som etter 2011 dreide seg om bygging av en ny barneskole i Hegra. Avslutningsvis heter det at rådmannen mener at punktet om sammenslåing av skolene kunne vært formulert som en ordre til rådmannen om å fremme er konkret sak om dette i etterkant av budsjettvedtaket. Slik vedtaket lyder, oppfatter rådmannen at vedtaket er endelig og har arbeidet videre med å iverksette dette. Arbeiderpartiets gruppe har underveis i prosessen med forberedelsen av saken om lovlighetskontroll for kommunestyret fått kjennskap til at ordføreren ikke satte saken med rådmannens første saksframlegg på saklisten til kommunestyremøtet i januar. Det ble etter det som er opplyst «stilt spørsmål» fra ordfører til rådmannen, som «trakk saken». Representanten Håve ba om innsyn i saksframlegget, noe han i første omgang ikke fikk av administrasjonen. Senere er det gitt innsyn i dokumentet. Stjørdal Arbeiderparti rettet en henvendelse til Fylkesmannen om disse spørsmålene ved brev av I vårt generelle svar datert for det som gjelder spørsmålet om å sette saken på saklisten, er det etter nærmere redegjørelse konkludert med at under forutsetning av at en sak ikke er tatt inn i saklisten, kan ordføreren returnere den til rådmannen med krav om ytterligere utredning. Når det gjelder innsynskravet, vises det til at Fylkesmannen som klageinstans etter offentleglova ikke kan ta stilling til innsynskravet før dette har fulgt vanlig saksgang. Etter at Fylkesmannen mottok budsjettsaken til lovlighetskontroll, har kommunestyret ved vedtak den med 21 mot 20 stemmer opphevet vedtaket om sammenslåing av barne- og ungdomsskolen i Hegra som ugyldig. Prosessen med bygging av en ny barneskole fortsetter, heter det videre i vedtaket. Fylkesmannen bemerker Det framgår av kommuneloven (koml.) 59 nr. 1 at tre eller flere medlemmer av kommunestyret, innen en fastsatt tidsfrist, kan bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ inn til departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet. Lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser er delegert til Fylkesmannen. Innledningsvis presiseres det at vår lovlighetskontroll gjelder krav om dette framsatt i kommunestyremøtet den , slik dette er gjengitt over. Av koml. 59 nr. 4 framgår det at det ved lovlighetskontrollen skal tas stilling til om avgjørelsen:

6 Side 6 av 9 a) er innholdsmessig lovlig, b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe slike avgjørelser, og c) er blitt til på lovlig måte. Dersom Fylkesmannen ved lovlighetskontrollen finner at det ved avgjørelsen er gjort slike feil at den må sies å være ugyldig, skal avgjørelsen oppheves. Det ligger imidlertid utenfor Fylkesmannens lovlighetskontroll å vurdere kommunens frie skjønnsutøvelse, med mindre dette bærer preg av myndighetsmisbruk. Det vil si at det er tatt utenforliggende eller usaklige hensyn, at det foreligger ulovlig forskjellsbehandling, at det foreligger brudd på likhetsprinsippet, eller at avgjørelsen er så urimelig at den må anses ugyldig. Lovlighetskontroll er ikke en klage i forvaltningslovens forstand. Fylkesmannen har derfor ikke myndighet til å fatte ny avgjørelse, bare til å oppheve den foreliggende avgjørelsen dersom den er ugyldig. I forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll av 13. januar 1993, er det fastsatt at fristen for å kreve lovlighetskontroll for medlemmer av kommunestyret er 3 uker. Fristen løper fra det tidspunktet avgjørelsen ble truffet. Det er på det rene at kravet er framsatt i tide, og av tre eller flere kommunestyrerepresentanter. Videre er vedtakelse av årsbudsjettet en «avgjørelse». Fylkesmannen kan dermed prøve lovligheten av budsjettvedtaket. 1-«truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse» Det er helt på det rene at kommunestyret har myndighet til å vedta økonomiplan og årsbudsjett. Kommunestyret har også myndighet til å vedta sammenslåing av skoler. 2-«er blitt til på lovlig måte» Her er det stilt spørsmål ved om det er mangler ved tilblivelsen av budsjettvedtaket, da flertallskonstellasjonens forslag til endringer først ble framsatt i kommunestyremøtet, og ikke ved formannskapets behandling til innstilling til kommunestyret. Av den grunn har disse ikke vært behandlet av Formannskapet og ligget ute til offentlig ettersyn i tråd med 45 nr. 3 før kommunestyrets behandling. Fylkesmannen legger til grunn samme oppfatning som rådmannen med hensyn til at det er perioden for utlegging til offentlig ettersyn, jf. kommuneloven 45 nr. 3, og ikke offentleglova det siktes til. Etter kommuneloven 45, nr. 3 skal formannskapets innstilling til årsbudsjett med alle de forslag til vedtak som foreligger, legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før det behandles i kommunestyret. I dette tilfellet er det rådmannen som har utarbeidet forslag til økonomiplan og årsbudsjett for 2016, som med formannskapets enstemmig vedtatte tilleggsforslag er lagt ut til offentlig ettersyn. I og med at det er rådmannen som har utarbeidet forslaget, har dette vært offentlig tilgjengelig fra det ble satt på saklisten til formannskapet. Videre er det på det opplyst at formannskapets innstilling var lagt ut til offentlig ettersyn fra i samsvar med lovens krav. Fylkesmannen legger dette til grunn. Det som ikke har vært gjort til gjenstand for offentlig debatt ved bruk av den måten kommuneloven 45 nr. 3 oppstiller, er flertallskonstellasjonens endringsforslag. Det er opplyst i saken at disse likevel til ble kjent gjennom media, etter formannskapets vedtak

7 Side 7 av 9 Endringsforslagene ble dermed framsatt først i kommunestyrets møte , som benkeforslag. Det er helt på det rene at de folkevalgte generelt har anledning til å framsette slike forslag og dermed fatte vedtak uten grunnlag i saksutredning fra rådmannen. Benkeforslag kan etter dette ha innhold av svært forskjellig karakter, herunder enkeltvedtak eller andre typer vedtak hvor det ellers gjelder krav til prosess/saksutredning. I Arbeidsrettens dom ble det lagt til grunn at hovedavtalens 3-4b, som gjelder drøftingsplikt, og som det ikke var bestridt at gjaldt, ikke var til hinder for å vedta benkeforslag uten at kravet til drøfting var oppfylt. Retten uttalte at de folkevalgtes adgang til å treffe vedtak på grunnlag av et benkeforslag er en sentral forutsetning for et levende lokaldemokrati. På den andre siden er det grunnleggende forvaltningsrettslige kravet om at saker skal være tilstrekkelig utredet før det fattes vedtak. Særlig tydelig er dette ift enkeltvedtak jf. forvaltningsloven 17, men prinsippet anses å gjelde også ellers. En klage over et enkeltvedtak truffet på grunnlag av benkeforslag vil fort kunne få medhold, pga. saksbehandlingsfeil ved manglende opplysning av saken. Benkeforslag er også omtalt i NOU 2016:4 «Ny kommunelov», på s.90, under avsnittet om forsvarlig utredning og lovlighet. I NOUen forslås det en lovfesting av kommunedirektørens selvstendige ansvar for saksutredningens faktiske og rettslige grunnlag. Fylkesmannen forstår det slik at dette ikke innebærer noen vesentlig endring i forhold til det som gjelder også i dag. På s. 90, i 2. spalte, heter det: «For å tydeliggjøre ansvar og rolle ytterligere, foreslår utvalget å ta inn en bestemmelse om at dersom kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige spørsmål som har sentral betydning for gjennomføring av vedtaket, skal vedkommende gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på egnet måte. Dersom for eksempel et benkeforslag blir vedtatt og det senere viser seg at vedtaket var i strid med lovkrav, vil kommunedirektøren måtte ta opp dette på nytt slik at det folkevalgte organet blir klar over den rettslige problemstillingen og dermed får anledning til å endre vedtaket. Hvorvidt dette innebærer en plikt eller rett til å utsette iverksettelsen av vedtaket, må avgjøres ut fra en konkret vurdering av vedtakets art, hvilke problemer en utsettelse eventuelt medfører, hva slags og hvor alvorlig lovstrid det eventuelt er snakk om, og så videre.» Fylkesmannen gjør for ordens skyld oppmerksom på at «kommunedirektør» er foreslått som ny tittel på den administrative lederen. For rådmannen som iverksetter av politiske vedtak, kan benkeforslag med fordel formuleres på en slik måte at det framstår som tilstrekkelig klart for rådmannen hvilket oppdrag som ligger i det. Det å framsette og fatte vedtak på grunnlag av benkeforslag som ikke er utredet på forhånd eller har fulgt vanlig saksgang er altså klart lovlig. Gitt vedtakets innhold, kan det likevel være nødvendig med etterfølgende utredning og ev. ny behandling av saken. Fylkesmannen mener derfor det ikke er en saksbehandlingsfeil som kan medføre ugyldighet for hele budsjettet at forslagene fra flertallskonstellasjonen ikke var lagt ut til offentlig ettersyn sammen med Formannskapets innstilling, jf. kommuneloven 45 nr.3

8 Side 8 av 9 3-«er innholdsmessig lovlig» Krav til årsbudsjettets innhold er oppstilt i kommuneloven 46. I følge bestemmelsen er budsjettet en bindende plan for kommunen i det kommende året, og skal bl.a. omfatte hele kommunens virksomhet, samt være realistisk med grunnlag i de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. I tillegg skal det være oversiktlig satt opp. Det er krevd lovlighetskontroll av hele budsjettet. I tillegg er det stilt særlig spørsmål ved punktet om sammenslåingen av Hegra U og Hegra B. Slik ordlyden er, gjøres det vedtak som kan oppfattes som et endelig vedtak i saken. Spørsmålet om sammenslåing er ikke utredet etter Sak om bygging av ny Hegra B er derimot behandlet flere ganger etter dette tidspunktet. Rådmannen redegjør i saksframlegget til lovlighetsklagen at reglene for å slå sammen skoler ikke er fulgt. KS-advokatene konkluderer i sin uttalelse med at budsjettet som sådant er lovlig, men anbefaler at det gjennomføres en prosess i samsvar med de bestemmelsene som ellers gjelder før en kan fatte slike vedtak, før det gjøres endelig vedtak om sammenslåing av de to skolene. Når det gjelder saken om sammenslåing av skolene, så er Fylkesmannen kjent med at Kommunestyret den vedtok at sammenslåingvedtaket var ugyldig, og at en fortsetter saken med bygging av ny egen barneskole i Hegra. Kommunestyret har dermed selv etter at saken om lovlighetsklage ble oversendt Fylkesmannen vedtatt at dette punktet i budsjettet var ugyldig. I «Kommuneloven med kommentarer» av Bernt/Overå, 6. utg., side 505, heter det at både vedkommende organ selv og overordnet kommunalt eller fylkeskommunalt organ når som helst, også etter at krav om lovlighetskontroll er satt frem, kan omgjøre avgjørelsen i den utstrekning dette ikke kommer i konflikt med de alminnelige forvaltningsmessige skranker for omgjøring av enkeltvedtak til skade for en part eller likestilt interesse. Slik omgjøring vil blant annet kunne skje hvis vedtaket anses som ugyldig. Hvis omgjøring foretas etter at saken ble oversendt departementet eller annet statlig organ, avgjør dette om det rettslige tvilsspørsmålet fortsatt har slik aktuell eller prinsipiell interesse at lovlighetskontrollen av den opprinnelige avgjørelsen bør gjennomføres. Det er vist til Kommunelovutkastet s. 410 og Ot.prp. nr. 42 ( ) s.300. Vedtaket om skolesammenslåing var ikke et enkeltvedtak, og kunne derfor omgjøres. Fylkesmannen kan dermed ikke se at det lenger har noen aktuell eller prinsipiell interesse å ta særskilt stilling til om punktet om skolesammenslåing var gyldig i den forstand at det var et endelig vedtak eller ikke. Fylkesmannen legger til grunn at de endringer dette ev. måtte medføre for budsjettet behandles på vanlig måte. Fylkesmannen har gjennomgått budsjettvedtaket, og mener at det ikke er noe som tyder på feil ved vedtaket. Vedtaket innhold som sådant må anses lovlig, dvs. oppfyller vilkårene i kommuneloven 46. Kommentarer knyttet til saksbehandlingen av lovlighetsklagen Det som er gjenstand for lovlighetskontroll hos Fylkesmannen er som nevnt innledningsvis budsjettvedtaket fra Den etterfølgende behandlingen i kommunen av lovlighetsklagen er således ikke en del av det Fylkesmannen skal kontrollere.

9 Side 9 av 9 Saken er lagt fram for det organet som fattet det påklagede vedtaket. Organet har opprettholdt avgjørelsen og sendt saken til Fylkesmannen, jf. Kommuneloven 59 nr. 2. Det er ingen saksbehandlingsregler for behandlingen av lovlighetsklage i kommunen utover dette. Se NOU 2016:4 «Ny kommunelov» s Saksgangen ved lovlighetsklage er dermed fulgt. I dette tilfellet hevdes det at ordfører har trådt rådmannen for nære i forbindelse med administrasjonens utarbeiding av saksframlegg. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig å ta stilling til dette, da dette uansett ikke har betydning for vår lovlighetskontroll. Det vises ellers til vår generelle redegjørelse i brev av , som vedlegges. Kommunestyret har ved behandlingen av lovlighetsklagen tilføyd 5 punkt til rådmannens forslag. Punkt 2 og 3 anses som en presisering og underbygging av at kommunestyret holder fast ved sitt vedtak fra og at dette er gyldig. De øvrige punktene synes i hovedsak å rette seg mot og handle om rådmannens forståelse og gjennomføring av politiske vedtak. Fylkesmannen finner ikke grunn til å kommentere dette, da vi ikke kan se at dette er en del av lovlighetsklagen. Konklusjon og vedtak Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag for å mene at vedtak i sak 135/15 var ugyldig. Vedtaket stadfestes, dog uten punktet om skolesammenslåing som kommunestyret selv har opphevet som ugyldig den Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Direktør Kommunalavdelingen Ragnhild Torsdatter Grønvold Fagansvarlig Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Joar Håve m fl. postboks 133/ STJØRDAL