Sakspapirer. Saksliste PS 0131/05 05/01395 RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL 2005

Transkript

1 Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 0131/05 05/01395 RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL 2005 PS 0132/05 05/02312 HOVEDBUDSJETTJUSTERING 2005 * NEDJUSTERING AV SKATTEANSLAG OG RAMMETILSKUDD * TILLEGGSBEVILGNIN PS 0133/05 04/02958 REFUSJONSKRAV - FRA MODUM KOMMUNE , 2005 PS BYG 0134/05 04/02991 GNR. 34 BNR TILTAK PÅ EIENDOMMEN - HUNDEGÅRD PS 0135/05 02/01146 PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROGNEBAKKEN - SLUTTBEHANDLING PS BYG 0136/05 04/02446 GNR. 149 BNR KLAGE PÅ BEREGNING AV GEBYR LOKALER HADELAND FOLKEMUSEUM, KONGEV.92, 2770 JAREN PS 0137/05 05/02592 REGULERINGSPLAN FOR LYGNA - BYGGEOMRÅDE R 3 - FORSLAG TIL BEYGGELSESPLAN PS 0138/05 04/01587 STATUSRAPPORT OG BEHOVSANALYSE FOR VEDLIKEHOLD AV GRAN KOMMUNES BYGG Servicetorget Postadr. Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Bankgiro Tlf. saksbeh Telefaks Epostadr. gran.kommune@gran.kommune.no Nettadr.

2 Side 2 av 75 PS 0139/05 04/01439 AVKLARING AV INTENSJONSAVTALE MELLOM GRAN KOMMUNE OG GRAN ALMENNING - KULTURSKOLENS FRAMTIDIGE BEHOV FOR LOKALER. PS 0140/05 04/02158 LEGEVAKT - EVALUERING AV BAKVAKT VED NATTLEGEVAKT - VURDERING AV NY LEGEVAKTORDNING FOR KVELD OG HELG. PS 0141/05 04/00835 PSYKIATRITILBUDET PÅ HADELAND PS 0142/05 05/02353 SKJENKEBEVILLING - HADELAND GJESTEGÅRD (NY EIER) PS 0143/05 05/01227 STØTTE TIL TV-AKSJONEN FOKUS FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL PS 0144/05 04/04418 HADELANDPRODUKTER AS: KJØP AV LITEN PARSELL I MOHAGEN NÆRINGSOMRÅDE PS 0145/05 04/00643 EIENDOMSSKATT: TILSKUDDSORDNING PS 0146/05 05/02619 UTNEVNIG AV MEDLEMMER TIL GRAN UNGDOMSRÅD 2005/2006 PS 0147/05 05/01419 FRI SKOLESKYSS FOR GRUNNSKOLEELEVER MED AVSTAND TIL SKOLEN MINDRE ENN AKTUELL SKYSSGRENSE - OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPE

3 Sak 0131/05 RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL 2005 Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 05/01395 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0087/05 Formannskapet PS 0047/05 Kommunestyret PS 0131/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Resultatrapport for 2. tertial 2005 tas til etteretning Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0087/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Leif Kristian Alm (Sp) Ordfører Rigmor Aasrud (Ap) Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Resultatrapport for 1. tertial 2005 tas til etteretning. Det legges frem en ny sak for å få budsjettet i balanse. Evt. tilleggsbevilgninger til legetjenesten legges frem som en egen sak. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 0047/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Side 3

4 Sak 0131/05 Maj Kristin Sæther Knut Lehre (Krf) Lars Velsand (Sp) Ordfører Rigmor Aasrud (Ap) Roald Braathen (Ap) Gry Haugsbakken (Ap) Leif Kristian Alm (Sp) Hans Erik Aschim Einar Ellefsrud (Frp) Arne Hansen Lars Velsand (Sp) Kari Marie Engnæs (Sp) Hans Bjørge (Sp) Astrid Bilden Therese Alm (Ap) Rådmann Ellen Stokstad Anne Marie Knotterud Hoff Knut Lehre (Krf) Vidar Woldengen (H) Gudbrand Johannessen Grete Øverlier Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Resultatrapport for 1. tertial 2005 tas til etteretning. Det legges frem en ny sak for å få budsjettet i balanse. Evt. tilleggsbevilgninger til legetjenesten legges frem som en egen sak. Saksdokumenter: Resultatrapportering 2. tertial 2005 Vedlagt: Saksopplysninger: Vedlagt følger resultatrapport for 2. tertial Rapporten er administrasjonens tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelse så langt, den økonomiske situasjonen, fremdrift i vedtatte saker og hva som er utført av investeringsprosjekter. Det legges samtidig frem en sak for å få budsjettet i balanse. For nærmere vurderinger vises det til den vedlagte rapporten. Side 4 av 75

5 Sak 0132/05 HOVEDBUDSJETTJUSTERING 2005 * NEDJUSTERING AV SKATTEANSLAG OG RAMMETILSKUDD * TILLEGGSBEVILGNIN Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 05/02312 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0130/05 Formannskapet PS 0065/05 Kommunestyret PS 0132/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Det tilleggsbevilges kr til opprettholdelse av virksomhetenes driftsnivå. I tillegg nedjusteres budsjetterte inntekter på skatt og rammetilskudd med kr Bevilgningen på kr finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0130/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Leif Kristian Alm (Sp) Anne Lise Bleie (H) Rådmann Ellen Stokstad Steinar Aannerud (Sv) Einar Ellefsrud (Frp) Rådmann Ellen Stokstad informerte om at forslag til finansiering vil bli forelagt kommunestyret. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det bevilges kr til virksomhetsområde 3200 Legetjenesten for budsjettåret Beløpet finansieres ved Side 5

6 Sak 0132/05 Saksdokumenter: Budsjett 2005 Statsbudsjettet 2005 det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets budsjettvedtak Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, revidert beregningsteknisk dokumentasjon 29. juni 2005 Sosial- og helsedirektoratet; Tilskudd til toppfinansiering for ressurskrevende brukere over statsbudsjettets kap post 64. Vedlagt: Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: I samsvar med tidligere praksis legger rådmannen frem en sak om tilleggsbevilgninger som skal ivareta utgiftsbehov som følge av endrede budjsettforutsetninger. Budsjettet er vedtatt med et netto beløp fordelt på virksomhetsområder og det er derfor en høy terskel for å be om tilleggsbevilgninger til enkelttiltak. Samtidig er driftsrammene utarbeidet for å gi et politisk bestemt driftsnivå og når det skjer vesentlige avvik, er det rimelig å vurdere tilleggsbevilgninger. I tillegg må vedtatt skatteanslag og rammetilskudd nedjusteres som følge av sentrale vedtak/rammetildelinger. ENDRINGER I VIRKSOMHETSOMRÅDENES BUDSJETTET I budsjettet for 2005 ble det vedtatt en innsparing på kr ved å gjennomgå kommunens totale renholdsressurser og redusere nivået i samsvar med sammenlignbare kommuner/institusjoner. Prosjektet er ikke igangsatt og det er lite sannsynlig at det vil bli innsparingseffekt i Oppstart av prosjektet omtales i egen politisk sak. Det foreslås derfor at eiendomsavdelingen tilbakeføres kr I budsjettet for 2005 ble det vedtatt to innsparingstiltak for virksomhetsområde 3.7 Pleie og omsorg som ikke har latt seg gjennomføre fullt ut. o Kr er trukket ut av budsjettrammen som følge av endret drift av kjøkken. Prosjektet har ikke latt seg gjennomføre som planlagt. o Kr er trukket ut av rammen for omlegging av nattevaktordning i Avdeling for tilrettelagte tjenester. Ordningen har ikke latt seg gjennomføre fullt ut fra 1. januar og mangler derfor en innsparingseffekt på kr Rammen foreslås tilført kr Antall brukere i pleie og omsorg har økt og virksomhetsområdet har et betydelig overbelegg på institusjonene. I tillegg har det vært nødvendig å sette inn ekstra ressurser overfor brukere i Avdeling for tilrettelagte tjenester. Nødvendig oppgradering av edb og lavere egenbetaling som følge av rentenedgang blant beboere er andre tiltak som bidar til en vanskelig budsjettsituasjon. For å opprettholde driften på det nivå som er vedtatt må virksomhetsområdet tilføres ytterligere kr Større ledighet i kommunale boliger enn forutsatt gir behov for å nedjustere budsjettet for område 1.3 Egne og andre selskap, med kr Bruk av beregningmodell for tildeling av ressurser i grunnskolen (Aalerud-modell) gir en økning i driftsrammen på kr for Elevtallsoversikt for skoleåret 2005/2006 viser at dette vil være en engangsbevilgning. Virksomhetsområde 4.5 Beredskap har inngått samarbeidsavtale med Lunner kommune som innebærer en overføring på kr Deler av ubudsjettert inntekt må brukes til å oppgradere utstyr. Kr trekkes ut av rammen. Side 6 av 75

7 Sak 0132/05 Samlet anbefales det å tilleggsbevilge kr til virksomhetsområdenes drift. NEDJUSTERING AV SKATTEINNTEKTER OG RAMMETILSKUDD Gjeldende budsjett for skatteinntekter og rammetilskudd ble vedtatt i desember 2004, basert på foreløpig saldert statsbudsjett for 2005, prognoser for skatt 2004 og innbyggerantall 1. janauar Følgnede endringer må justeres inn; I revidert nasjonalbudsjett ble skatteanslaget nedjustert med 0,8 mrd kr, hvorav 0,650 mrd kr for primærkommunene. Nasjonalt skatteanslag er etter dette basert på 2,9 % vekst i forhold til Antall innbyggere er redusert med 85 personer. I endelig vedtatt statsbudsjett ble det foretatt en mindre justering mellom skatt og rammetilkudd. I tillegg nedjustering som følge av for høyt anslått grunnlag for skattevekst i Eiendomsskatt I budsjettet er det forventet en nettoinntekt som følge av innføring av eiendomsskatt på 1,2 mill. kr. Etter gjennomførte analyser, taksering og fastsetting av eiendomsskatt viser regnskapet en nettoinntekt på 1 mill. kr. Budsjettert skatt og rammetilskudd foreslås nedjustert med 5,2 mill. kr. FINANSIERING Statstilskudd til særlig ressurskrevende brukere i pleie og omsorgstjenesten er fordelt og Gran kommune vil motta kr for Dette er kr utover budsjettert beløp. Kr brukes til å finansiere tvistesak om utgifter til en innbygger boende i en annen kommune. Statstilskudd for mottak av flyktninger vil ut i fra forutsetninger om at mottak skjer i samsvar med vedtak og at det ikke skjer flyttinger i løpet av året bli kr utover budsjett. I samsvar med etablert praksis burde inntekter utover budsjetterte utgifter på budsjettområde 5.4 Flyktninger avsettes til fond. På grunn av manglende økonomisk balanse foreslås det å bruke kr til øvrig drift, mens resterende beløp kr brukes til å redusere budsjettert bruk av flyktningfond. Dersom det ved årsavslutningen legges frem et positivt resultat, tas økt avsetning til flyktningfond opp til ny vurdering. Budsjettert lønnsvekst for 2005 er i samsvar med forslag til Statsbudsjett, 4 %. Endelig resultat for kommunal sektor (KS område) gir en lønnsvekst på 3,43 %. Lønnsvekst angitt som gjennomsnitt på landsbasis kan gi noe ulikt utslag lokalt, men etter at de fleste lønnsjusteringer er gjennomført kan budsjettert lønnsvekst redusers med 0,8 mill. kr. Reversering av vedtak om innføring av 10 % arbeidsgiverandel ved sykefravær medfører at tidligere styrking av budsjettrammene på kr inndras. Resterende beløp finansieres ved å redusere netto finanskostnader med kr Lavere rente enn forutsatt, utsatte låneopptak og større virkning av endret avdragstid fra 12 til 20 år enn budsjettert gir en betydelig utgiftsreduksjon. Endringer i budsjettet blir slik; Virksomhetsområde Tiltak Beløp Side 7 av 75

8 Sak 0132/ Eiendomsavdelingen Tilbakeføring til dekning av ikke gjennomførte innsparingstiltak Kr Egne og andre selskap Tilleggsbevilgning til dekning av manglende husleieinntekter Kr Grunnskole Tilleggsbevilgning som følge av elevtallsvekst (Aalerud-modell) Kr Pleie og omsorg Tilbakeføring til dekning av ikke gjennomførte innsparingstiltak kjøkken og Kr nattevaktordning 3.7 Pleie og omsorg Tilleggsbevilgning til dekning av økt etterspørsel m.m. Kr Beredskap Redusert driftsramme som følge av samarbeid med Lunner kommune. Kr Skatteinntekter og rammetilskudd Nedjustering av inntekter som følge av revidert nasjonalbudsjett, reduksjon i antall innbyggere og lavere netteeffekt av innføring av eiendomsskatt. Kr Rammetilskudd Økt tilskudd særlig ressurskrevende brukere Kr Rammetilskudd Økt tilskudd for mottak av flyktninger Kr Avsetninger m.m. Redusert bruk av flyktningefond, jfr forgående pkt. 1.1 Fellesfunksjoner Redusert driftsramme som følge av lavere lønnsvekst enn forutsatt, samt inndraging av midler avsatt til dekning av merutgifter sykefravær (10 % egenandel ikke gjennomført) Kr Kr Renter, avdrag m.m Finansutgifter reduseres Kr Side 8 av 75

9 Sak 0133/05 REFUSJONSKRAV - FRA MODUM KOMMUNE , 2005 Saksbehandler: Gitte Christine Korvann Arkiv: 223 F Arkivsaksnr.: 04/02958 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0116/04 Formannskapet PS 0133/05 Formannskapet Innstilling: Mottatt refusjonskrav fra Modum kommune på kr finansiers ved å redusere økt tilskudd for særlig ressurskrevende brukerer tilsvarende, jfr. brev fra Sosial og helse direktoratet. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0116/04 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Einar Ellefsrud, Fr.p. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Gran kommune er enige i at det reises tvistesak mellom Gran og Modum kommune. 2. Gran kommune ber Fylkesmannen i Buskerud behandle og avgjøre den aktuelle tvistesaken om refusjonskrav for tjenester etter Lov om sosiale tjenester 4-2 og Saksdokumenter: Vedtak fra fylkesmannen i Buskerud Krav fra Modum kommune Tilskuddsbrev, ressurskrevende brukere 2005 Vedlagt: Nei Nei Saksopplysninger: Utgangspunktet for saken er en psykisk utviklingshemmet kvinne (f.1952) med store omsorgsbehov som er bosatt og mottar tjenester fra Modum kommune. Denne kvinnen ble som barn overført til barnebolig i Modum fra Gran kommune. Kvinnen har bodd der inntill HVPU Side 9

10 Sak 0133/05 reformen kom og barneboligen ble nedlagt. Hun ønsket å bli boende i Modum kommune og ble overflyttet til en tilrettelagt bolig ved Vikersund bo- og dagsenter. Modum krever refusjon for vedkommende etter Lov om sosiale tjenester 10-1, 2. ledd. Dette er en unntaksbestemmelse i loven som gir oppholdskommunen anledning til å kreve refusjon for utgifter til tjenester hjemlet i Lov om sosiale tjenester 4-2 fra oppholdskommunen forut for innleggelese i institusjon. I Formannskapet ble det vedtatt at det skulle reises tvistesak mellom Gran kommune og Modum kommune (PS 0116/04) og saken ble oversendt Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling. Avgjørelse i saken forelå og i medhold av Lov om sosiale tjenester 10-2 besluttet fylkesmannen at Modum kommune kan kreve refusjon for utgifter for sosiale tjenester som gis til vedkommende av Gran kommune etter sosialtjenestelovens 10.1, 2.ledd. Vi har nå mottatt refusjonskrav fra Modum kommune. Refusjonskravet fra beløper seg på kr ,-. Tilsvarende vil det komme et refusjonskrav hvert kvartal på kr ,-. Til sammen utgjør dette for regnskapet i 2005 en merkostnad på kr ,-. Denne merkostnaden, er det ikke budsjettert med i Vurdering: Dette er en prinsipiell sak som tar hensyn til hvor bruker bodde forut for innleggelse i institusjon. Vedtaket fra Fylkesmannen er endelig og kan ikke påklages. Så lenge brukeren ønsker å være bosatt i Modum kommune, er Gran kommune forpliktet til å betale for tjenester etter Sosialtjenestelovens 10.1, 2. ledd. Dersom vedkommende ønsker å bosette seg i en annen kommune, vil forpliktelsen om betaling frafalles. Vedkommende har i dag ikke noen pårørende bosatt i Gran kommune og har derfor ingen ønsker om å bosette seg her. Gran kommune har imidlertid vedtaksrett i forhold til hvilke tjenester som skal ytes til vedkommende og vil ha årlige møter med Modum kommune for å vurdere det løpende bistandsbehovet. Bistandsbehovet vil endre seg noe over tid og dermed også kostnadene. Året skiller seg klart fra kommende år, da kravet var ukjent ved budsjettering og i tillegg blir ekstra stort da kravet inkluderer For kommnde år vil utgiftsnivået være kjent ved inngang av året og fra og med 2007 vil Gran kommune motta tilskudd for vedkommende som psykisk utviklingshemmet. Kostnadne til tilbudet til denne innbyggeren vil, ut i fra dagens kjennskap, ligge ca kr over tilskuddsnivået. Det er ikke ønskelig å føre budsjettoppfølging på individnivå i økonomiplanen. Selv om det kan representere årlig store beløp, mener rådmannen prinsipielt at denne brukers behov, på lik linje med andre som mottar bistand, må forventes dekket innenfor virksomhetens totale ramme. Dersom det er ønskelig å justere for merkostnadene i overgangsfasen, bør dette vurderes som rammeendring i budsjettarbeidet.. Side 10 av 75

11 Sak 0134/05 GNR. 34 BNR TILTAK PÅ EIENDOMMEN - HUNDEGÅRD Saksbehandler: Torbjørg Knai Arkiv: GNR 34/59 Arkivsaksnr.: 04/02991 Saksnr.: Utvalg Møtedato BYG 0098/ PS BYG 0134/05 Formannskapet Innstilling: 1. Klage av tas ikke til følge. Administrativt vedtak av i sak 0098/05, opprettholdes. 2. Det gis oppsettende virkning på iverksettelse av vedtaket til endelig avgjørelse i saken foreligger. 3. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til endelig avgjørelse. Dersom vedtaket blir opprettholdt, vil det bli gitt ny frist for gjennomføring av pålegg med påløpende tvangsmulkt. Saksdokumenter: Oversiktskart og kartutsnitt av boligområde Foto av hundegård Diverse innledende brev i saken Brev fra tiltakshaver til kommunen, datert Brev fra kommunen til tiltakshaver, datert Brev fra nabo til kommunen, datert Søknad om tillatelse til tiltak, inkludert dispensasjon, datert , mottatt Merknad fra nabo på gbnr. 34/5, datert Merknad fra nabo på gbnr. 34/52, datert Merknad fra nabo på gbnr. 43/2, datert Merknad fra nabo på gbnr. 300/6, datert Merknad fra nabo på gbnr. 300/1/10, datert Merknad fra nabo på gbnr. 300/1/14, datert Merknad fra nabo, datert Merknad fra nabo til nabomerknader, datert Merknad fra nabo på gbnr. 44/16, datert Administrativt vedtak med avslag på søknad, Merknad fra nabo, brev til ordfører, datert Brev fra ADVOKATVEILEDNING ang. påklaging av vedtak, datert Brev fra kommunen til ADVOKATVEILEDNING ang. klage, dat Klage på vedtak fra ADVOKATVEILEDNING til kommunen, datert Søknad fra ADVOKATVEILEDNING om oppsettende virkning, datert Vedlagt: Nei Nei Nei Saksopplysninger: Side 11

12 Sak 0134/05 Saken gjelder etablering av hundegård på ca 537.0m 2 for hunder på en eiendom på Hennung. Hundegården inneholder 23 stk enkle hundehus og 1 stk dobbelt. Innhengningen er laget av flettverksgjerde. Eiendommen har tidligere vært et småbruk, hvor jorda nå er fradelt. Eiendommen er derfor nå å betrakte som en boligeiendom, noe som også er avklart med Landbrukskontoret for Hadeland. Hundegården er etablert uten forutgående søknad eller annen henvendelse. Eieren hevder å ha vært i god tro om at tiltaket ikke er søknadspliktig og har etablert hundegården i henhold til retningslinjer for hold av trekkhunder fra Norges Hundekjørerforbund. Sakens forhistorie: Gran kommune fikk tidlig i fjor sommer en henvendelse om at en hundegård var etablert i et boligområde på Hennung. Videre kom det et brev mottatt som gikk på det samme, samt at det ble opplyst at flere naboer i området var plaget av støy, det vil si bjeffing. Det ble også opplyst at det var ca 20 hunder på eiendommen. Byggesaksavdelingen konsulterte, i første omgang, Mattilsynet og Kommunelegen for råd. Kommunen har ikke egen hundeforskrift. Bortsett fra at det kunne tas støymålinger, og saken eventuelt følges opp etter det, ble det ikke tatt andre konklusjoner på det tidspunktet. Det ble ikke vurdert å sette i gang tiltak etter plan- og bygningsloven, da man avventet saken, også på grunn av store saksmengder. Det ble imidlertid, i brev av , oppfordret til å ta hensyn til naboer. Utover høsten kom det igjen, pr telefon, klage på hundeholdet. Etter også å ha mottatt et bilde av hundegåren, fant vi at hundeholdet var mer omfattende enn det vi tidligere hadde oppfattet. Saken ble da igjen tatt opp internt i kommunens administrasjon og vurdert opp mot plan- og bygningsloven, samt mot orienteringer Statens Bygningstekniske etat har lagt ut om temaet på sine nettsider. Det ble da sendt et brev, datert , hvor tiltakshaver ble bedt om å sende inn søknad for oppføring av hundegård og at den var en søknadspliktig konstruksjon etter plan- og bygningslovens 93. Om selve klagen: I brev av har ADVOKATVEILEDNING på vegne av tiltakshaver formelt klaget på kommunens vedtak av Klager fikk forlenget klagefrist, da det ble påstått at skjema for rett til å klage ikke var vedlagt vedtaket. Klagefristen ble da satt til ADVOKATVEILEDNING har også på vegne av tiltakshaver, i brev av , søkt om oppsettende virkning (utsatt iverksettelse) av vedtak av inntil det foreligger endelig avgjørelse i saken. Det er i søknaden vist til hjemmel i forvaltningslovens 42. Klager anfører i sitt brev at Gran kommune tar feil når kommunen mener at hundegården er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) og tilbakeviser ellers innholdet i både nabomerknader og kommunens vurderinger av tiltaket. Klager mener at tiltaket ikke er en søknadspliktig konstruksjon, at innhengningen vil gå under Saksbehandlingsforskriften (SAK) 5 hvor det er gjort unntak fra søknads- og meldeplikt for enkelte mindre tiltak utendørs. Klager mener videre at pbl 78 ikke kan anvendes i denne saken og at det ikke er oppført anlegg eller drevet virksomhet som faller inn under denne. Subsidiert er det anført at hundeholdet ikke er til vesentlig ulempe for beboere i området. Det anføres at eiendommen er et småbruk samt at det ikke foreligger støy av den karakter og omfang som det hevdes i klage fra naboer. Klager konkluderer med at vilkår for unntak fra søknads- og meldeplikt, som krever Side 12 av 75

13 Sak 0134/05 at tiltaket ikke er til urimelig ulempe for omgivelsene, er oppfylt og at Gran kommune ikke har hjemmel til å forby klager å sette opp en hundegård med hunder. I brevet er det videre bedt om at saksomkostninger blir dekket etter forvaltningslovens 36. Spørsmålet om en part skal få dekning for saksomkostninger, avgjøres av klageinstansen, som i dette tilfellet er Fylkesmannen i Oppland. Det vises for øvrig til flere opplysninger i klagebrevet som følger med som vedlegg. Vurdering: Klager har i sitt brev hevdet at plan- og bygningsloven ikke kan nyttes til å avslå etablering av en slik hundegård. Rådmannen vil tilbakevise dette. Plan- og bygningsloven er, som det også kommer fram av klagebrevet, en positivrettslig lov, men en del forutsetninger må være oppfylt for at det kan gis tillatelse. Rådmannen ved plan- og bygningsmyndigheten har til oppgave å påse at intensjonen i denne loven ivaretas. For denne konkrete saken gjelder det etablering av en relativt stor hundegård med hunder i ei grend med boliger. Det er da viktig å ta hensyn til flere forhold ved slik etablering, da spesielt støy, lukt, estetikk og den generelle forventning av hva som hører hjemme i et slikt område. Det vil ha betydning i denne saken, at etablering av en slik hundegård vil være et nytt element, selv om det tidligere har vært husdyr på eiendommen. Når det gjelder naboene kommer det frem av tidligere vedtak at disse er varslet om at det søkes dispensasjon og tillatelse til å etablere hundegården. Det kom inn flere merknader fra naboer, gjenboere og beboere som ikke er direkte naboer via nabogrenser, og som dermed ikke hadde mottatt nabovarsel, til sammen 9 stk. Merknadene var både for og imot hundeholdet. Merknadene som er i mot hundeholdet, går på at det er mange hunder, mye bjeffing, lukt, samt forurensing rundt eiendommen og mye fluer på sommerstid. Det blir også opplyst at det har forekommet løse hunder i området rundt eiendommen, dette gjør at enkelte er redde og føler seg utrygge for å ferdes forbi der. Det uttrykkes også bekymring for bruksmessig og økonomisk forringelse av eiendommene. Man ville ikke ha etablert seg om hundegården allerede var et faktum. Det er viktig å påpeke at naboene er positive til nye og flere folk på Hennung, også med hund, men at dette omfanget blir for stort. Naboer som er for tiltaket, mener at de ikke er plaget med støy, lukt eller fluer, og at det blir tatt hensyn til de andre i området. Noe bjeffing må aksepteres. De viser også til at eiendommen tidligere var et gårdsbruk hvor det var vanlig husdyrhold. Videre mener de at det ikke er påvist at løse hunder kommer fra denne hundegården. Med hjemmel i pbl 79 kan kommunen forby bebyggelse som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket, når den etter kommunens skjønn vil hindre eller i særlig grad vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden. I det administrative vedtaket av er det sitert fra en vurdering gjort av Statens bygningstekniske etat (BE) ved bruk av pbl 78 i forbindelse med en lignende sak i et boligområde: "Kommunen kan i medhold av plan- og bygningsloven (pbl) 78 nekte virksomhet i boligstrøk dersom virksomheten medfører vesentlig ulempe for beboerne i strøket. Side 13 av 75

14 Sak 0134/05 Drives dyreholdet som hobby, vil det være avgjørende om virksomheten er av slik art og omfang at den er vanlig/- påregnelig i boligstrøket og under hensyn til om bebyggelsen er spredt eller tett. Vanlig hundehold til bruk for boligfamilier må aksepteres både i tett og spredt boligbebyggelse, mens opparbeidelse av kennel med hundegård oftest må anses i alle fall i tettbygde strøk å være til slik ulempe som nevnt i pbl 78. Kommunen skal foreta en konkret vurdering og ta hensyn til boligtetthet, type og omfang av dyreholdet. Sjenerende og uvanlig støy, lukt, røyk eller trafikkbelastning vil normalt være i strid med pbl 78." Klager påberoper seg Saksbehandlingsforskriften, SAK, 5 som omhandler tiltak som verken krever søknad eller melding. Det presiseres her at unntakene er basert på at fem viktige vilkår er tilfredsstilt. Vilkårene er at tiltaket: - er mindre - ikke fører til fare - ikke er til urimelig ulempe for omgivelsene - ikke er til urimelig ulempe for allmenne interesser - ikke er i strid med bestemmelsene som er gitt eller i medhold av loven (eventuelt må dispensasjon på forhånd være gitt, se SAK 3), herunder må tiltaket ikke være i strid med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Ingen av disse vilkårene er oppfylt i denne saken. I veiledning til SAK 5 står det at unntakene gjelder mindre tiltak utendørs. Når det gjelder unntak for innhengning inne på eiendom står det at disse i utgangspunktet er unntatt fra søknadsplikt. Spørsmål om søknadsplikt: Rådmannen mener at tiltaket samlet sett er en konstruksjon/anlegg og vil falle inn under pbl 84 og være søknadspliktig etter 93a. En hundegård på denne størrelse og antall hundehus på en boligeiendom kan ikke unntas søknadsplikt. Hundegården har et areal på 537.0m 2, en høyde på 2.0m. Denne hundegården må kunne sies å overgå det man normalt kan forvente i et boligområde. Som nevnt før, er jorda fradelt og eiendommen fremstår nå som boligeiendom. Dette tilbakeviser klagers uttalelse om at eiendommen er et småbruk. Rådmannen mener videre at den estetiske utformingen av hundegården fremstår som et fremmedelement i boligområdet. Dimensjonene gjør at den skiller seg ut fra omgivelsene. Inne i hundegården er det 24 hundehus med flatt tak. Samlet sett er ikke det estetiske uttrykket tilpasset omgivelsene, jfr. pbl. 74 punkt 2. Kommunen har også et ansvar for å sikre at estetiske hensyn blir ivaretatt, jfr. pbl. 2 som er pbl,s formålsparagraf. Spørsmål om dispensasjon: Et annet moment i denne saken og som klager ikke har kommentert, er søknad om dispensasjon og vilkår for å få dette. Det ble ved innlevering av søknad, søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om etablering av hundegården. Dette fordi etablering av hundegård ikke er knyttet opp til vilkårene om stedbunden næring. Etter pbl 7, som omhandler dispensasjon og vilkår for dette, står det at kommunen kan gi dispensasjon, når særlige grunner foreligger. Ved søknad om dispensasjon i denne saken, er det ikke angitt særlige grunner for etablering. I revidert rundskriv om kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, fra Fylkesmannen i Oppland, side 22 under punkt 8, står det bl. annet; De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant Side 14 av 75

15 Sak 0134/05 sak å fravike disse. En dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. Vesentlige planforutsetninger må ikke fravikes ved bruk av dispensasjon. Dersom en søknad åpenbart berører konfliktfylte forhold, eller det er klart at tiltaket ikke ville bli lagt inn i den opprinnelige planen, skal tillatelse ikke gis ved dispensasjon. Dette underbygges videre i NOU 2005:12, der det heter at det er knyttet betenkeligheter til dispensasjon fra plan bl. annet med hensyn på planen som et styringsverktøy og dens forutsigbarhet. Videre presiseres det i Ot.prp. nr 56 ( ) s. 101 at i vilkåret om at det må foreligge særlige grunner for å gi dispensasjon, ligger at ingen har krav på å få slik dispensasjon. Denne uttalelsen må også sees i sammenheng med at kravet om særlige grunner i seg selv ikke er tilstrekkelig. Rådmannen anser ikke at plan- og bygningslovens krav til særlige grunner for å kunne gi dispensasjon oppfylles, jamfør også tidligere vedtak. Oppsummering og konklusjon: Det er svært uheldig at hundegården ble etablert uten forutgående søknad. Tiltakshaver hevder å ha vært i god tro om at tiltaket ikke var søknadspliktig. Dersom tiltaket hadde vært unntatt søknadsplikt, er det likevel et vilkår at tiltakshaver da må foreta de samme skjønnsmessige vurderinger som plan- og bygningsmyndigheten ellers tar, og tiltakshaver har plikt til å undersøke om tiltaket er i tråd med gjeldende planer og regelverk. Tiltakshaver har ikke tatt kontakt med Gran kommune for å undersøke lovligheten av tiltaket før det ble etablert. Etter pbl 92 a, kan plan- og bygningsmyndigheten kreve at bestående tiltak som er søknadspliktig etter pbl 93, blir fjernet. I kommentaren til pbl 92, Rundskriv H-12/97, som ble utgitt i forbindelse med ikraftsetting av endringer i plan- og bygningsloven i 1997 står det: Pbl 92 a må ses i sammenheng med de tiltak som er unntatt fra saksbehandling iht 93 annet ledd. Ved slike tiltak har tiltakshaver selv ansvaret for at tiltaket blir gjennomført i samsvar med alle relevante krav i plan- og bygningslovgivningen, jf. første ledd første punktum. Dette er forøvrig også gjentatt i 93 annet ledd tredje punktum og i SAK 3. Tiltakshaver må i slike saker også foreta de skjønnsmessige vurderinger plan- og bygningsmyndighetene ellers tar. Resultatet kan bli så dårlig at "dets plassering, utførelse mv eller virksomhet det fører med seg ellers, kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser", jf 92 a annet punktum. Plan- og bygningsmyndighetene kan da kreve tiltaket endret eller fjernet. Tiltak som tiltakshaver fører opp i den tro at de omfattes av unntaksbestemmelsene - men som viser seg å være ulovlig oppført - rammes av de vanlige sanksjonsbestemmelsene i pbl kap XIX om ulovlig byggearbeid, og eventuelt av straffebestemmelsene i Rådmannen anbefaler derfor at pålegg i vedtak av om riving/fjerning av den etablerte hundegården opprettholdes. Det samme gjelder for varsel om at det vil påløpe tvangsmulkt dersom pålegget ikke etterkommes. Iverksettelse av vedtaket utsettes til endelig avgjørelse i saken foreligger fra Fylkesmannen i Oppland. Paragrafer fra pbl som det henvises til: 78. Plassering av bedrifter og anlegg m.v. innenfor kommunen 1. I boligstrøk må ikke føres opp bedrifter og anlegg eller drives virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre særlig brannfare eller være til vesentlig ulempe for beboerne i strøket. Opplag og lager kan forbys i boligstrøk. Side 15 av 75

16 Sak 0134/05 I industristrøk kan boligbygg ikke føres opp. Heller ikke kan boliger innredes i bygning som nyttes til industri. Fra denne bestemmelse kan kommunen i særlige tilfelle gjøre unntak. Ved vedtekt kan bestemmes at kommunen kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette. 79: Kommunen kan forby bebyggelse som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket, når den etter kommunens skjønn vil hindre eller i særlig grad vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden. I 84 som omhandler varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlig terrenginngrep m.v., sies det bl. annet: For varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlig terrenginngrep, anlegg av veg eller parkeringsplass, gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven så lang de passer. Dette gjelder tiltak på eller i grunnen, i vassdrag eller sjøområder. 92 a. Endring eller fjerning av tiltak etter 93 annet ledd Tiltak etter 93 annet ledd skal utføres i samsvar med krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Slike tiltak kan plan- og bygningsmyndighetene dessuten kreve endret eller fjernet dersom dets plassering, utførelse m.v. eller virksomhet det fører med seg ellers, kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Side 16 av 75

17 Sak 0135/05 PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROGNEBAKKEN - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Hanne Lene Lien Arkiv: REG Rognebakken Arkivsaksnr.: 02/01146 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0003/03 Utvalg for kultur, miljø og næring PS 0070/03 Utvalg for kultur, miljø og næring PS 0135/05 Formannskapet Innstilling: 1. I henhold til reglene i plan og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan for Rognebakken, vist på reguleringsplankart i målestokk 1:1000, datert 21. januar Følgende endringer innarbeides i reguleringsbestemmelsene: Tilføyelse til bestemmelsenes pkt 2.1: Før rammetillatelse gis skal det foreligge dokumentasjon på at støy fra Rv.4 ikke overstiger gjeldene grenseverdier. Før rammetillatelse gis i område B8 skal flettverksgjerde med høyde minst 1,8m være satt opp i områdets yttergrense mot jernbanen. Det presiseres i bestemmelsenes pkt 7.3 hvem områdene er felles for. Det tas inn i bestemmelsene at det skal være gjerde mellom lekeplassen i F5 og veg V1. Indre byggegrense (mot ytterkanten av planområdet) for tomtene 155/71 og 155/72 i område B1 trekkes 5m mot nordøst parallelt med veien. 2. Reguleringsplanen vedtas med regulert atkomstveg til boligfeltet ovenfra Mohagen, vist i reguleringsplanen for næringsområdet Mohagen Vest. 3. Reguleringsplanvedtaket kan påklages i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 27-3 og 15. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Utvalg: Utvalg for kultur, miljø og næring Møtedato: Sak: PS 0003/03 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Virksomhetsleder Øyvind Sørlie orienterte og besvarte innkomne spørsmål Einar Ellefsrud Reidun Ramse Sørensen Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 17

18 Sak 0135/05 Forslag til reguleringsplan for Rognebakken legges ut til offentlig ettersyn i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Planforslaget sendes samtidig på høring til berørte grunneiere og naboer, samt til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter. Utvalg: Utvalg for kultur, miljø og næring Møtedato: Sak: PS 0070/03 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Wenche Strand Geir Egil Haugseth Knut Magnar Lehre Jon Strindhaug Virksomhetsleder Øyvind Sørlie orienterte og besvarte innkomne spørsmål Terje Granshagen Kommunalsjef Hans L. Strømnes Jon Strindhaug, Sv, fremmet slikt forslag: Saken utsettes til en helhetlig vegløsning kan framlegges samordnet med utbygging av industriområdet i Mohagen Ved votering ble forslaget fra Strindhaug enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til en helhetlig vegløsning kan framlegges samordnet med utbygging av industriområdet i Mohagen. Saksdokumenter: KMN-sak 0003/03, møte 4. februar 2003 (nedfotografert) Uttalelser ved offentlig ettersyn: - Jernbaneverket, Region Øst, datert 18. mars Fylkesmannen i Oppland, datert 14. mars Statens Vegvesen Region Øst, datert 26. mars Oppland fylkeskommune, planseksjonen, datert 24. mars Oppland fylkeskommune, kulturseksjonen, datert 31. mars Hadeland Energinett, datert 10. mars Beboere på Rogne boligfelt, datert 24. mars Freddy Lyvad, datert 21. mars 2003 Oppland fylkeskommune, kulturseksjonen, datert 9. mai 2003 (endelig uttalelse) Vedlagt: Side 18 av 75

19 Sak 0135/05 Planbeskrivelse (Arkitektkontoret Brekke og Skjøtskift) Reguleringsplankart, illustrasjonsplan og reguleringsbestemmelser Oversiktskart KMN-sak 0070/03, møte saken utsatt Saksopplysninger: Nytt boligområde (opprinnelig kalt Rogne ) er med i kommuneplanens arealdel, godkjent av Gran kommunestyre 27. juni Det var ikke noen spesielle konflikter eller protester mot dette boligområdet ved høring eller behandling av kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanforslaget er beskrevet i KMN-sak 0003/03, og i planbeskrivelsen fra Arkitektkontoret Brekke og Skjøtskift, jfr. vedlagte kopi.. Bakgrunnen for at saken ikke er fremmet for sluttbehandling tidligere ligger i følgende forhold: Utvalg for kultur, miljø og næring behandlet saken i møte den som sak 0070/03. Følgende vedtak ble fattet: Saken utsettes til en helhetlig vegløsning kan framlegges samordnet med utbygging av industriområdet i Mohagen. Reguleringsplan for Mohagen vest ble behandlet i Formannskapet i møte den som sak 0124/05 og vedtatt i kommunestyret den Reguleringsplanen viser en helhetlig vegløsning for Rognebakken og planen fremmes derfor nå til sluttbehandling Reguleringsplanforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden fra 25. februar til 26. mars 2003, og det kom inn i alt 8 uttalelser: Jernbaneverket, Region Øst: har ingen merknader til planene om utbygging i området, men forlanger at det tas inn en ny formulering i reguleringsbestemmelsene med krav om et gjerde med høyde minst 1.8m mot jernbanen Fylkesmannen i Oppland: har ingen merknader til planen Statens Vegvesen, Region øst: bemerker at området ligger i nærheten av Rv.4, og mener at det bør kontrolleres at støy fra riksvegen ikke overstiger gjeldende grenseverdier. Fylkeskommunens planseksjon: anbefaler at kommunen vurderer reguleringsbestemmelsene for de felles lekearealene, samt behov for gjerde mellom lekeplassen og vegen. Fylkeskommunens kulturseksjon: meddelte at de måtte ha lengre høringsfrist, p.g.a. behov for befaring på barmark. I sin andre uttalelse (9. mai 2003) konkluderer kulturminnemyndighetene med at det ikke er påvist automatisk fredete kulturminner i området. Hadeland Energinett: har ikke noen merknader til planen, men foreslår en kabeltrase i feltet. Side 19 av 75

20 Sak 0135/05 Beboere på Rogne boligfelt: har innvendinger mot å bruke eksisterende veg som atkomstveg til det nye boligområdet, jfr. vedlagte kopi. Freddy Lyvad: (eier av tomt gnr. 151 bnr. 71) støtter prinsippet om indre byggegrenser, men foreslår at grensen trekkes 5m mot nordøst. Vurdering: Det har ikke kommet vesentlige innvendinger mot planen fra naboer, andre berørte eller overordnede myndigheter. Rådmannen har likevel valgt å imøtekomme noen av merknadene: Følgende anbefales tatt inn i reguleringsbestemmelsene: Tilføyelse til bestemmelsenes pkt 2.1: Før rammetillatelse gis skal det foreligge dokumentasjon på at støy fra Rv.4 ikke overstiger gjeldene grenseverdier (merknad fra Statens vegvesen). Før rammetillatelse gis i område B8 skal flettverksgjerde med høyde minst 1,8m være satt opp i områdets yttergrense mot jernbanen (merknad fra Jernbaneverket). Det presiseres i bestemmelsenes pkt 7.3 hvem områdene er felles for (merknad fra Oppland fylkeskommune, plan og miljø). Det tas inn i bestemmelsene at det skal være gjerde mellom lekeplassen i F5 og veg V1 (merknad fra Oppland fylkeskommune, plan og miljø). Indre byggegrense (mot ytterkanten av planområdet) for tomtene 155/71 og 155/72 i område B1 trekkes 5m mot nordøst parallelt med veien (merknad fra nabo). Det igangsatt reguleringsplanarbeid for det nye næringsområdet i Mohagen, vest/sørvest for Mohagavegen er nå sluttført. Dette området har kommunen kjøpt, og området skal utvikles til et nytt næringsområde. Planen viser en gjennomgående veg gjennom næringsområdet som nå blir en framtidig atkomstveg også for hele Rognebakken boligfelt. Rådmannen foreslår at reguleringsplanen vedtas med atkomstveg ned til Rogne fra Mohagen vest, og anbefaler at utbyggingen av den nedre del av feltet (delfelt B 8) ikke kan gjennomføres med den eksisterende atkomstvegen. Ingen av endringene medfører etter rådmannens vurdering krav om nytt offentlig ettersyn og rådmannen anbefaler at planforslaget sluttbehandles. Side 20 av 75

21 Sak 0136/05 GNR. 149 BNR KLAGE PÅ BEREGNING AV GEBYR LOKALER HADELAND FOLKEMUSEUM, KONGEV.92, 2770 JAREN Saksbehandler: Hanne Lene Lien Arkiv: GNR 149/8 Arkivsaksnr.: 04/02446 Saksnr.: Utvalg Møtedato BYG 0110/ PS BYG 0136/05 Formannskapet Innstilling: Gran kommune har vurdert klagen fra Randsfjordmuseene AS i brev av , og kan ikke se at det i klagen fremkommer nye momenter som tilsier en annen konklusjon i saken. Vedtak i brev av opprettholdes der gebyr fastsettes til kr ,-. Klagen oversendes fylkesmannen i Oppland til endelig avgjørelse. Saksdokumenter: Tegninger og brev i K2000-sak 04/02446 dok Brev av fra Snekkerbua v/ Geir Arne Sørlie Brev av fra Randsfjordmuseene as klage på beregning av gebyr Brev av fra Gran kommune svar på klage på beregning av gebyr Brev av fra Randsfjordmuseene as klage på beregning av gebyr Vedlagt: Nei Saksopplysninger: Søknad om tillatelse til tiltak ble mottatt , siste revideringer ble mottatt og gjaldt tillatelse til bruksendring fra utstillingslokaler til kontorer, fasadeendring og endring av bygningstekniske installasjoner. Gran kommune foretar en selvstendig vurdering av sakstype i alle innkommende saker. Gebyr regnes ut fra dette. Gebyr skal beregnes etter det regulativet som gjelder den datoen kommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller rekvisisjon. Søknad om tillatelse til bruksendring, fasadeendring og endring av bygningstekniske installasjoner for gnr. 149 bnr. 8, 12 og 39, Kongeveien 92, ble godkjent av kommunen i administrativt vedtak Tiltaket ble plassert i tiltaksklasse 1. Kontroll av prosjekteringen av kontorer (arkitektfaglig), ble plassert i tiltaksklasse 2 Tillatelsen omfattet godkjenning av følgende foretak for ansvarsrett: Snekkerbua Tømrer Geir Arne Sørlie Arkitektkontoret Brekke og Skjøtskift Bjørn Sørbråten blikk og ventilasjon DA Byggesaksgebyret ble fastsatt til kr Fakturaen er priset slik: Bruksendring Fasadeendring Bygningstekn. Installasjoner Totalt Side 21

22 Sak 0136/05 Gran kommune mottok klage fra Randsfjordmuseene as på beregning av gebyr. Klagen ble behandlet administrativt og vedtak ble fattet i brevs form, brev av Kommunen fant her å kunne redusere gebyret med kr. 3000, tilsvarende gebyret for endring av bygningstekniske installasjoner. Kommunen bemerket da at de ikke kunne trekke tilbake mer av gebyret da det er åpenbart at kommunen har brukt mye tid på denne saken og at det gjenstående gebyret ikke er urimelig i forhold til tidsbruken. Gran kommune mottok nytt brev fra Randsfjordmuseene, der klagen opprettholdes. Klager mottok brev av den Det er ikke oppgitt klagfrist i brev av , men det forutsettes at melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak var vedlagt. I henhold til forvaltningslovens 27, 3. ledd er klagfristen 3 uker fra det tidspunkt klager mottar underretning om vedtaket. Klagen er derfor fremsett i rett tid. I brev av ber klager om at klagen fremmes for politisk behandling og sier at deres første brev, datert fortsatt står ved lag. Klagens innhold: Klage i brev av : 1. Plassering i regulativet:- Klageren mener at saken ikke dreier seg om bruksendring av en bygning 2. Rimeligheten av kravet: - sett i forhold til tiltakets størrelse og 2005 regulativets satser 3. Prosess og saksbehandlingstid: -bør berettige en rabatt 4. Fornuften av å trekke inn så mye av kommunens tilskudd til museet: -viser til vurdering i brev av Søknad om tilskudd til dekning av kravet: -ber om at brev av blir behandlet som en søknad om tilskudd til dekning av kraver dersom kommunen opprettholder sitt krav. Klage i brev av : 1. Klageren mener at deres hovedargument ikke er vurdert gjentar at de mener saken dreier seg om bruksendring av et rom, ikke av en bygning. Klager mener at regulativet er brukt feil. Klager har regnet med at kommunen har foretatt en konkret og separat vurdering av beregningsgrunnlaget for byggesaksgebyr, ut fra hva saken gjelder ( dersom de skulle ha krysset av feil ). 2. Klageren mener at kommunen ikke har klargjort sine krav når saken ble igangsatt, og at kommunen derfor har skyld i at saksbehandlingen har tatt lang tid. Side 22 av 75

23 Sak 0136/05 Vurdering: I brev av har kommunen etter rådmannens vurdering tatt stilling til og vurdert alle forhold i klagen av Brev av er vedlagt, det vises til dette. Rådmannen opprettholder de vurderingene som her er gjort, med følgende tillegg: Den omsøkte bruksendringen er søknadspliktig til tross for at dette kun gjelder ett rom da endringen utløser nye krav i plan- og bygningsloven og i den tekniske byggeforskriften (TEK Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk). Søknaden skal derfor belegges med bygningsgebyr. Gebyrregulativets satser har fremkommet ved vurdering av tidsbruken ved behandling av en ordinær søknad. Angjeldende søknad er å definere som ordinær. At søknaden kun omfatter et rom og ikke hele bygningen, reduserer ikke saksbehandlingstiden nevneverdig da det er de samme forhold som må vurderes og kontrolleres. Endret bruk av ett rom i en bygning krever også vurdering av andre deler av bygningen som blant annet atkomstarealene, rømningsveier og bygningskonstruksjonene. Med bakgrunn i dette avviser rådmannen klagerens påstand om at gebyret er åpenbart urimelig. Da det står klart i gebyrregulataivet at det skal beregnes gebyr etter det regulativ som gjelder den datoen kommunen har mottat en tilfredsstillende søknad, finner rådmannen det ikke naturlig å anbefale at gebyret beregnes etter regulativet for Det er derfor ikke relevant for saken at en beregning av gebyr i saken etter regulativet for 2005, ville kunne medført lavere gebyr. Bygningens status som del av et museum (tiltakshavers økonomi), kan ikke tas hensyn til ved fastsetting av gebyret. Kommunens tilskudd til museet og byggesaksgebyret omfattes av ulike budsjettposter i kommunen. Egen søknad om tilskudd må derfor eventuelt oversendes kulturkontoret i kommunen og behandles uavhengig av denne saken. Rådmannen kan ikke se at det i klagen fremkommer nye momenter som tilsier en annen konklusjon i saken. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge og at saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 23 av 75

24 Sak 0137/05 REGULERINGSPLAN FOR LYGNA - BYGGEOMRÅDE R 3 - FORSLAG TIL BEYGGELSESPLAN Saksbehandler: Øyvind Andreas Sørlie Arkiv: REG Lygna Arkivsaksnr.: 05/02592 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0137/05 Formannskapet Innstilling: Gran kommune godkjenner følgende endring / detaljering av reguleringsplan for Lygna, godkjent av Gran kommunestyre 23. februar 1995: - Reguleringsbestemmelsene detaljeres slik det framgår av forslag datert 8.august Reguleringsplankartet for byggeområde R 3 endres slik det framgår av forslaget. - Dette innebærer at det tillates bygget vanlige hytter i område R 3, som er regulert til reiselivsformål. Endringen vedtas i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2, som en mindre vesentlig reguleringsendring. Saksdokumenter: Utsnitt av reguleringsplan Lygna (godkjent 23. februar 1995), byggeområde R 3 - Kopi av utdrag av reguleringsbestemmelsene Brev fra landskapsarkitekt Arvid Moger, datert 8.august Plankart med tomteinndeling av hytteområdet - Forslag til reguleringsbestemmelser Vedlagt: Saksopplysninger: Reguleringsplanen for Lygna ble utarbeidet i , og godkjent 23.februar Området sør for utfartsparkeringsplassen ble regulert til reiselivsformål (R 2 og R 3). I reguleringsbestemmelsenes pkt. 6.2 står det at området skal brukes til reiselivsformål, f.eks oppstillingsplasser for campingvogner og campingbiler, serviceanlegg for brukere av campingplassen og friluftsområdene, utleiehytter eller hotell-/bevertningssted. I reguleringsbestemmelsene pkt. 6.2 står det også at før bygge- og anleggstiltak igangsettes må bygningsrådet godkjenne en detaljplan for hele utbyggingsområdet eller avgrensede deler av dette, som viser bygningers plassering, utnyttelsesgrad, vegtraseer, oppstillingsplasser for campingvogner, og andre tekniske anlegg. Området R 2 er bygget ut med servicebygg og oppstillingsplasser for campingvogner. I område R 3 har det vært vurdert ulike alternativer, bl.a. utleiehytter, men grunneieren Tingelstad Almenning har nå kommet til at de ønsker å bygge ut vanlige hytter i området. Landskapsarkitekt Arvid Moger har utarbeidet er forslag til bebyggelseplan, som viser inndeling av hyttetomter, grøntområder og vegløsning. Det er også foreslått reguleringsbestemmelser for hytteområdet. Side 24

25 Sak 0137/05 Vurdering: Da reguleringsplanen for Lygna ble laget, var det uklart hvordan utbyggingsområdene R 2 og R 3 skulle utnyttes. Derfor ble bestemmelsen om detaljplan, se ovenfor, tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Etter rådmannens syn ligger den utbyggingsformen grunneieren nå velger (vanlige hytter) så nær det som var ett av alternativene da planen ble laget (utleiehytter), at dette kan godkjennes som en mindre vesentlig reguleringsendring, jfr. plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2. Rådmannen vurderer denne saken som en enkel og oversiktlig sak, der almenningen (= forslagsstiller) er grunneier i hele området, og der hele reiselivsområdet er omregulert til utbyggingsformål i reguleringsplanan fra Etter rådmannens vurdering vil ikke en utbygging av R 3 som hytteområde kunne gi noe mer ulemper for andre interesser (friluftsliv, naturvern, skogbruk eller lignende) enn det som ligger inne i godkjent reguleringsplan. Rådmannen anbefaler at den innsendte bebyggelseplanen blir behandlet i henhold til det punktet i reguleringsbestemmelsene der det er omtalt detaljplan. De foreslåtte reguleringsbestemmelsene kan da behandles i henhold til formuleringen senere i det samme punktet, om bygningers plassering, utnyttelsesgrad m.m. De blir da en detaljering av de vedtatte bestemmelsene. Kommunens virksomhetsområde for plan og bygg arbeider nå med normalbestemmelser for eldre reguleringsplaner, der det vil bli foreslått å endre beregningsmåten for utnyttelsesgrad i boligområder til %-BYA (= prosent bebygd areal). I planen for Lygna foreslås det en annen beregningsmetode T-BRA, som betyr tillatt bruksareal. Rådmannen anbefaler at dette godkjennes, da veilederen om beregning av utnyttelsegrad anbefaler denne beregnings-metoden for hytter. Rådmannen anbefaler at den foreslåtte bebyggelseplanen godkjennes som detaljplan for område R 3, jfr. reguleringsbestemmelsenes pkt. 6.2, og at de foreslåtte reguleringsbestemmelsene godkjennes som en detaljering under reguleringsbestemmelsenes pkt. 6. Saken anbefales vedtatt med henvisning til i plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2, som en mindre vesentlig reguleringsendring. Side 25 av 75