Grøne løysingar i kollektivtransporten? Utfordringar og moglegheiter.

Transkript

1 Grøne løysingar i kollektivtransporten? Utfordringar og moglegheiter. Øystein Hunvik Ass fylkesdirektør for samferdsle

2

3 Innkjøp av kollektivtenester i Norge Kringom er ein av 16 aktørar som kjøper inn kollektivtenester (buss, båt og ferje) i Norge Ruter, Skyss, AtB, Fram m.fl I tillegg kjøper Statens Vegvesen ferjetenester på riksvegsambanda.

4 Buss, båt og ferje i Sogn og Fjordane 6 fylkesvegferjesamband Hurtigbåt 4 store båtar ( ), 4 bilførande katamaranar, 1 passasjerkatamaran og ca 10 små eittskrogsbåtar Buss/turvogn/drosje/privatbilar 200 bussar 200 småbilar Samla innkjøp ca 700 mill. kr pr år

5 Eit knippe av hurtigbåtane våre

6 Snittalder ferje kraftig ned også før krav til null- og lavutslepp

7

8

9 Kor langt var det mulig å komme? I dei siste anboda våre har vi stilt krav om det som var best tilgjengelig teknologi på tidspunkt for utlysing For tidleg for batteri buss Diesel (TIER2) var det beste på hurtigbåt For tidleg for batteri ferje unntak tildeling førre veke på Barmen Barmsund Og ei kabelferje på batteri i drift i 2013 før Ampere

10 Barmsund

11 Ny el ferje i Selje kommune i 2019

12 Kabelferja Hisarøy

13 Vi er i Norgestoppen Sogn og Fjordane er topp 2 i Norge på utslepp av CO2 frå hurtigbåt og ferje Naturleg med mange fjordar og lang kystlinje Potensiale for store reduksjonar på CO2 utslepp

14 Regional Transportplan ambisiøse miljømål Klimamål på kollektivtrafikk som er tilpassa nasjonale og internasjonale forpliktingar Sett opp mot kor langt vi trur utviklinga er kommen ved kvar nye anbodsperiode Sogn og Fjordane skal i fylgje planen gjere sitt til å få redusert utslepp i samsvar med mellom anna Parisavtalen.

15

16 Muligheter Politisk vilje Lov om offentlege anskaffelsar Samarbeid på tvers av fylkesgrenser Leverandørane arbeider svært godt med utvikling av grøne løysingar

17 Politisk vilje Det går virkelig ei grøn bølgje over landet Parisavtalen ++++ Staten går føre og gjer grøne innkjøp på ferje Batteri Utviklingskontrakt Hydrogen Stortinget har bedt regjering gjere tiltak for å få fylkeskommunane i stand til å gjere det same Har ikkje sett noko av det enno Lokalt i S og Fjordane RTP med plan for reduksjon i utslepp av CO2

18 Lov om offentlege anskaffelsar Frå kom det lovkrav om at innkjøparane skal ha dialog med marknaden Med andre ord krav om at vi skal vite kva vi kan kjøpe inn Dersom miljø vert valgt som tildelingskriterium skal det vektast med minimum 30 %

19 Samarbeid på tvers av fylkesgrenser Kollektivtrafikkforeningen Alle fylkeskommunar/innkjøpsselskap er medlemmar Kunnskapsdeling og standardisering av kravspesifikasjonar Vi er ulike men likevel overraskande like Trøndelagprosjektet Utviklingskontrakt på hurtigbåt som forhåpentlegvis gir svar på kva nullutsleppsløysingar som er mogeleg for korte, mellomlange og lange hurtigbåtruter

20 Leverandørane Næringslivet skjønar at det kjem eit grønt skifte Batteri i dag er noko heilt anna enn for berre eit år sidan Engasjementet inn i Trøndelagprosjektet er godt 5 solide grupperingar som skal finne ut kva som er mogeleg av nullutslepp på hurtigbåt Fleire som ser på korleis energibruken kan reduserast Karbon Foilar

21 Utfordringar Kor langt er utviklinga komen? Innfasing i kontraktsperioden Vesentlege endringar Risiko Straumnettet Batteri på hurtigbåt - vekt Regelverk Hydrogen Biodiesel Lov om offentlege anskaffingar Økonomi

22 Kor lang er utviklinga komen? Kor langt er teknologien kommen på tidspunkt for utlysing? Kva inneber det av miljøgvinstar Kva kostar det?

23 Innfasing i kontraktsperioden Dagens kontrakter innanfor kollektivtrafikk er på +/- 8 år pga store investeringar Utviklinga skjer raskare enn nokon gong Det er ikkje lov å gjere vesentlige endringar i ei kontrakt Endring kan gjerast dersom det er beskrive i kontrakt Vanskelig å beskrive det ein ikkje veit!!

24 Risiko Ny teknologi = risiko = risikoprising Batteri på ferje høyrest i dag ut som hyllevare Berre 4 store elferjer i Norge i dag Utruleg mange i bygging/ombygging Dei som har rekna anbod på desse har nok hatt store utfordringar med risikopåslaget Tilsvarande utfordringar med batteri, hydrogen og biodiesel på hurtigbåt

25 Økonomi Eventuelle ekstrakostnader må dekkast av den enkelte fylkeskommune Pengane må inn i budsjett før anbodsutlysing Vi kan ikkje bestille tenester for meir enn det vi har i lommeboka Avklaring før anbodsutlysing med Enova og/eller andre på medfinansiering Eit svært viktig hjelpande hand Ikkje pengar til alle (kost/nytte)

26 Straumnettet Utfordring med straum til mange ferjekaiar Med direktelading krevst det enorme mengder straum ein nettleverandør samanlikna det med ein motor på hk for å lade direkte til ei stor ferje Har vi nok (rein) straum om alt skal elektrifiserast? Dagens straumproduksjon er på 125 Twh Behov dersom alt er elektrifisert 225 Twh

27 Vekt på hurtigbåt er krevjande «Alle» er einige om at batteri må brukast der det er mulig Dagens batteri er blitt vesentlig lettare, men veg framleis for mykje I løpet av 5 år vil batteri vere aktuelt på ruter som er kortare enn 15 nm (ca 30 km) 30 nm dersom energibruken vert redusert med f.eks bruk av foil

28 Regelverk Hydrogen DNVGL som arbeider med regelverk for bruk av Hydrogen på hurtigbåt håpar at Hydrogennotasjon skal vere på plass i løpet av 2 3 år Kva det inneber har eg i skrivande stund ikkje kontroll på Ser føre meg at Kringom/tilbydarar har utfordringar med hydrogen når anbod skal innleverast i mars 2020 for oppstart mai 2022

29 Biodiesel Biodiesel gir ein reduksjon i CO2 utslepp på om lag 50 % Dei fleste motorar kan bruke biodeiesel med små tilpassingar Dobbel pris i forhold til vanleg diesel gir % auke i totalkostnad Vanskeleg å få leveransegaranti og pris

30 Kva kostar dei ulike alternativa Usikre anslag på kostnader for drift av hurtigbåt Diesel 100 Batteri (pr no på korte ruter) Ukjent Biodiesel % Hydrogen % I tillegg til at det er usikre anslag endrar kostnadane seg i takt med utvikling

31 Oppsummert Spennande og utfordrande tider både for innkjøparar og politikarar Høge nasjonale og lokale forventningar til miljø (og frekvens, kapasitet, UU ++) som skal innfriast 20. november 2019 sender vi ut anbod på alle hurtigbåtane våre Trur det skal gå greitt å få kunnskap om kva som er mulig å be om

32 Hovedutfordringa er at anboda må vere tilpassa lommeboka vår Vi må informere om kva som er mulig og kva det kostar Politikarane må prioritere/gjere oss i stand til å kjøpe grønt

33 7. Trinns rakett? 1. Kva er mulig? 2. Kva miljøgevinst gir dei ulike alternativa? 3. Kva kostar det? 4. Beslutningsgrunnlag/sak til politisk handsaming 5. Pengar inn i økonomiplan 6. Gjennomføre konkurranse 7. Hente ut miljøgevinstar

34 Vi kjøper gjerne grønt!! Takk for meg!