KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

Transkript

1 KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: MAD Arkitekter AS Kulturminnedokumentasjon Utgave/dato: 02 / Oppdrag: P16004 Kong Oscars gate Type oppdrag: Kulturminnedokumentasjon Oppdragsleder: Heidi Havelin Tema Kulturminner Dokumenttype: Rapport Skrevet av: Ambjørg Reinsnos Kvalitetskontroll: Kristel Bellerby Opus Bergen AS

4

5 Innledning I forbindelse med arbeid med reguleringsplan for Bergenhus, gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er blant annet basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, byantikvarens kulturminnegrunnlag, Bergen kommunes byggesaksarkiv og befaring i området. Se litteraturliste for utfyllende informasjon. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er omtrentlig markert med rødt punkt.

6 Planområdet ligger i Kong Oscars gate i Bergen sentrum. Planområdet omfatter ca. 2,8 daa, og omfatter i tillegg til de to nevnte adressene også en strekning av Kong Oscars gate i vest. Nr 22 er bebygd, mens nr 24 i stor grad er ubebygd og benyttet som parkeringsareal. Planforslaget regulerer et nytt leilighetsbygg, et såkalt infill-prosjekt, i Kong Oscars gate 24. Dette medfører at bygget i Kong Oscars gate 24 samt noe av bygningsmassen i Kong Oscars gate 22 er planlagt revet. Hoveddelen av bygget i Kong Oscars gate 22 planlegges ombygd fra hybler og kontorer til leiligheter. Bygningens eksteriør skal i størst mulig grad opprettholdes. Figur 2. Planavgrensning. 2

7 Figur 3. Kong Oscars gate 22 i dag, fasaden mot Kong Oscars gate. Spiret på Domkirken i bakgrunnen. Foto mot øst/sørøst. Figur 4. Kong Oscars gate 24 i dag. Midlertidig bygg som ble satt opp på 1990-tallet. Bygget huser et mindre utstillingslokale og sykkelparkering. Foto mot nord/nordøst. 3

8 Historie Kong Oscars gate fikk dette navnet i 1857, og gaten går fra Bryggesporen til Kalfarveien (Stadsporten). Den nordligste delen er et av Bergens eldste gateløp, kjent som Sutarestretet (Skomakerstredet) på 1300-tallet da skomakerne hadde sin virksomhet her. Da denne virksomheten flyttet på 1400-tallet, og gårdene ble overtatt av skreddere, skiftet gaten navn til Skredderstretet (Helle 1982:250,428,718). Figur 5. Eldre veifar og strandlinje i Vågsbunnen. Skagen, Skaar og Bjørkhaug(red.) Den store bybrannen i 1702 la store deler av Bergen sentrum øde. Flere bygninger var imidlertid oppført med steinkjellere over bakken, og en del steinbygninger i Vågsbunnen, Strandgaten og på Bryggen ble dermed stående helt eller delvis etter brannen. De gamle kjellerne ble brukt som fundamenter ved gjenoppbyggingen. De gamle byggelinjene ble da beholdt, og gamle kommunikasjonsstrukturer fra middelalderen ble bevart (Byantikvaren 1999:10). Hovedgrunnen til at bygningsstrukturen ble bevart var imidlertid eiendomsstrukturen (info fra Byantikvaren 2016). Det var vanskelig å få gjennomført endringer i tomtene, og huseierne fikk bygget opp nye hus raskt på samme tomter som de hadde leid tidligere. Kvartalet der planområdet ligger er en del av et større område som i hovedsak har beholdt den urbane strukturen som har dannet seg fra middelalder og frem til andre halvdel av 1800-tallet. 4

9 På 1700-tallet lå det flere industrielle virksomheter i Kong Oscars gate mellom Øvre Korskirkealmenning og Domkirken; tobakksproduksjon, brennevinsfremstilling, pudder- og stivelsesfabrikk og hestemølle for kornmaling (Fossen 1979:673). Utover på 1800-tallet ekspanderte Bergen by. I Vågsbunnen ble viktige deler av byens bankog finansvirksomhet etablert (Byantikvaren 1999:10). Langs Kong Oscars gate ble flere stiftelser og skoler etablert; blant annet Danckert Krohn og Zander Kaaes stiftelser, Enkefattighuset og St Jørgens hospital (Ertresvaag 1982:6). Strøket hadde et fornemt preg, og det var mange store og staselige trehus langs denne gaten (ibid. s.163). Kong Oscars gate har alltid vært en av byens viktigste trafikkårer, og derfor også utsatt for forandringer. På 1800-tallet ble det oppført flere nye, større bygg i og ved gaten som endret bygningsmiljøet her (Ertresvaag 1982:415 ff.), og på 1960-tallet ble tre hus flyttet til Gamle Bergen da søndre del av gaten ble utvidet (nr 42, nr 48 og nr 52) (Fossen og Grønlie 1985:918). Figur 6. Kong Oscars gate, Nr 22 er bak hesterytteren, Domkirken lengst bak. Dreier-prospekt fra Fossen

10 Kulturminner i nærområdet I kvartalet der planområdet ligger er det 17 Sefrak-registrerte bygninger. Det at en bygning er Sefrak-registrert betyr ikke at bygningen har et formelt vern. Registreringen indikerer imidlertid at bygningen kan ha verneverdi. Omtrent halvparten av de 17 bygningene i kvartalet er i «rød kategori» (markert med rød trekant), kategorisert som «meldepliktig iht Kulturminneloven 25». I planområdets kvartal er disse bygningene i hovedsak trebygninger i to-tre etasjer, gjerne flere sammenbygde hus, der det har vært både bolig- og forretningsvirksomhet. Øvre Korskirkealmenningen 1 Den gamle latinskolen Korskirken Domkirken Figur 7. Registrerte kulturminner i området. Trekanter er Sefrak-registrerte bygninger, lys blå farge er fredet middelalderbygrunn. Mørk blå felter er fredete bygninger. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Askeladden.ra.no. I nærområdet er det også automatisk fredete og vernede bygninger. Sørøst for planområdet ligger Domkirken, som er en automatisk fredet langkirke i stein fra andre halvdel av tallet (Askeladden id 83876), og nordvest for planområdet ligger Korskirken, en automatisk fredet korskirke fra før 1181 (Askeladden id 84827). Like ved Domkirken ligger den gamle latinskolen, et skolebygg i to etasjer, oppført i 1706 (Askeladden id 87129). Bygget er vedtaksfredet. Et eldhus/bryggerhus som også står på eiendommen kan også være fra 1700-tallet, og har uavklart vernestatus. I Øvre Korskirkealmenningen 1 står et bolighus av stein fra like etter 1702 (Askeladden-id ). Dette ble ombygd utvendig til senklassisistisk stil i 1860-årene. Bygget er vernet etter Planog bygningsloven. 6

11 Kulturminner i planområdet Planområdet er del av kulturmiljøet «Bergen middelalderbyen» i NB!-registeret (Askeladden id K25). De nasjonale interessene i dette området ligger i betydningen Bergen har som by næringsmessig, kommunikasjonsmessig og forvaltningsmessig opp gjennom historisk tid. Delområdet Middelalderbyen har en spesiell status. I tillegg bærer området preg av århundrenes kontinuerlige bymessige virksomhet; området har en rik tidsdybde med bygninger og strukturer som forteller om en av Norges viktigste byers liv og historie på en representativ måte. Middelalderbygrunn Hele planområdet ligger innenfor det automatisk fredete kulturminnet middelalderbygrunn Bergen, Askeladden id I forbindelse med reguleringsplan skal kulturminneforvaltningen ta stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen, jf. kulturminneloven 8 fjerde ledd. Riksantikvaren er rette myndighet til å fatte avgjørelse i slike saker, jf. forskrift til kulturminneloven. Tidligere undersøkelser har påvist tykke kulturlag og bosetningsspor fra middelalderen i området. Det er nødvendig med forundersøkelser for at Riksantikvaren skal kunne ta stilling til hvorvidt de automatisk fredete kulturminnene i grunnen vil tåle en utbygging som skissert i planforslaget. Problemstillingene knyttet til middelalderbygrunn vil avklares i samråd med Riksantikvaren. Kong Oscars gate 22 I Kong Oscars gate 22 stod det tidligere et hus som ble reist etter bybrannen i 1702 (Bergen byleksikon). Denne bygningen ble i perioden benyttet som hospital for svenske krigsfanger, senere for norsk militærpersonell. Fra 1850 ble bygget innredet som underoffisersskole. Underoffisersskolen holdt til i to bygninger, den ene langs Kong Oscars gate og den andre langs Lille Øvregate, med en åpen plass mellom (se kart fra 1880). Figur 8. Foto av underoffisersskolen i Kong Oscars gate 22, Kong Oscars gate 24 er trebygningen til høyre for underoffisersskolen. Olaf Andreas Svanøe. 7

12 Figur 9. Kart over området fra Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Bergenskart.no. Figur 10. Kart over området fra Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Bergenskart.no. 8

13 Rundt 1917 oppførte Hordaland Meieri sitt hovedanlegg i Kong Oscars gate. Anlegget ble tegnet av arkitekt Ole E. Stein, som på samme tid også tegnet meieriet til Kristiania Melkeforsyning i Schweigaards gate 34 i Oslo (erstattet med det nåværende Landbrukets hus). Anlegget i Kong Oscars gate omfattet dagens adresser Lille Øvregate 21, Øvre Korskirkealmenning 5 og Kong Oscars gate 22, og besto av flere større bygninger med et åpent gårdsrom i midten. Meieriutsalget var i første etasje i Kong Oscars gate 22, mens fabrikkvirksomheten foregikk i de andre bygningene. Både Hordaland meieri og Vestlandske Salslag hadde en periode utsalg i bygget. I andre og tredje etasje i Kong Oscars gate 22 ble det etablert kontorer, og i de øverste etasjene var det hotellrom for Bondeheimen som meieriet drev. Figur 11. Foto av butikken til Vestlandske Salslag Atelier KK. Figur 12. Hordalands meieri i 1927 til venstre (Atelier KK), reklame for meieriet fra 1934 til høyre, komplekset sett fra Øvre Korskirkealmenningen. 9

14 Bare deler av det tidligere meierikomplekset er inkludert i planområdet. Dette er «forbygningen» med langsiden mot Kong Oscars gate, og to utbygg mot øst; «stallen» i nord og «forbindelsesfløyen» i sør. Sør for «forbindelsesfløyen» står også det tidligere «kjelehuset». «Forbindelsesfløyen» «Kjelehuset» «Stallen» «Forbygningen» Figur 13. Plantegning av meierikomplekset, Stein Bygget har fasade både ut mot Kong Oscars gate (nederst), mot Lille Øvregate (øverst) og mot Øvre Korskirkeallmenningen (til venstre). Delene av komplekset som inngår i planområdet er markert med sort, stiplet strek. 10

15 Figur 14. Fasaden på «forbygningen» mot bakgården. Byggesaksarkivet. Figur 15. Fasaden på «forbindelsesfløyen» mot bakgården. Byggesaksarkivet. Figur 16. Søndre fasade på «forbindelsesfløyen». Snitt gjennom kullsilo og kjelehus. Byggesaksarkivet. 11

16 Figur 17. Søndre fasade på «stallen». Snitt gjennom forbygningen. Byggesaksarkivet. Forbygningen Forbygningen har fem etasjer + loft og kjeller. Bygget har i dag en lys gul farge, mens sokkelen er av rød naturstein, trolig granitt. Bygget har mansardtak, og fasaden mot Kong Oscars gate har arker i øverste etasje og fremtrukkede hjørnepartier i søndre og nordre ende av bygget (resalitter). Midt på fasaden er det gjennomgang/innkjørsel til bakgården, med moderne rulleport installert. Bygget har gesims med tannsnittmotiv, og taket er tekket med moderne takheller. Vinduene, inkludert arkene, er symmetrisk plassert på fasaden. Det søndre fremtrukkede hjørnepartiet har tempelgavl med rundt vindu. Det nordre hjørnepartiet skiller seg ut fra resten av fasaden med tanke på symmetri i vinduer og utforming av gavlen. Vinduene her er lange og smale og følger ikke den samme symmetriske inndelingen som på resten av fasaden, men er tilpasset denne bygningsdelens funksjon som trappeoppgang. Dette nordvestre hjørnet har heller ikke ark som det søndre hjørnet, men har valmet tak kledd med metallplater. De aller fleste vinduene i bygget ble skiftet ut på 1970-tallet, og er i dag i hovedsak 2-fagsvinduer. Første etasje har nyere forretningsvinduer og dører. Baldakinen over inngangsdøren i det nordvestre hjørnet ble etablert på 1950-tallet. 12

17 Figur 18. Den midtre fasaden mot Kong Oscars gate. Figur 19. Kong Oscars gate 22, sokkel i rød naturstein, forretningslokaler med moderne vinduer og dører, og gjennomgangen til gårdsrommet. 13

18 Figur 20. Forbygningen, O. Stein Byggesaksarkivet. Figur 21. Skisse av bygget i 1977 med nye vinduer. Vinduene lengst til venstre er også skiftet ut med 2- fagsvinduer. Byggesaksarkivet. 14

19 Figur 22. Inngangspartiet til det tidligere hotellet, med baldakin, oppført på 1950-tallet. Figur 23. Fasaden mot bakgården, forbygningen. Karnappet i 3., 4. og 5. etasje er sentralt plassert på fasaden. Fasaden har tannsnittgesims og dekor i arkgavlene som på vestsiden av bygget. Figur 24. Nyere rulleport i gjennomkjøringen fra Kong Oscars gate til venstre, detalj av sokkelutformingen til høyre. 15

20 Fasaden har dekorelementer i relieff der enkelte detaljer er markert med en mørkere farge. I byggets andre etasje går en smal balkong langs hele fasadelengden mellom de fremtrukkede hjørnepartiene. Rekkverket hadde opprinnelig enkel bue-/rankeornamentikk, men er i dag skiftet ut med en enklere versjon. Balkongen har kraftige knekter i naturstein over gjennomgangen til bakgården. Forbygningens fasade mot bakgården har, som fasaden mot Kong Oscars gate, symmetrisk plasserte vinduer og arker. En karnapp går over tredje, fjerde og femte etasje midt på fasaden. Fasaden mot bakgården har ellers mindre dekor enn fasaden mot Kong Oscars gate. Figur 25. De to fremtrukkede hjørnepartiene på forbygningens vestre fasade, med tannsnittgesims, vindusformer og dekor er tydelig. Stallbygningen Den tidligere stallen er på tre etasjer, og hoveddelen av bygget har pulttak mens det er saltak i den østre gavlen. Her var det opprinnelig oppstillingsplass for 6 hester tilhørende meieriet (søkt endret til garasje med 2 spilltau og plass til 3 biler i 1917). Bygget er i dag en del endret da de fleste vinduene er skiftet ut og det er satt inn tre garasjeporter i grunnetasjen. Vinduet i første etasje på sørfasaden har metallsprosser og ser ut til å være originalt. Bygget hadde opprinnelig et takoverbygg/skur i én etasje på den søndre fasaden og en ark med heiseinnretning i den østre gavlen. Disse er i dag fjernet. 16

21 Figur 26. «Stallbygningen». Bygget har pulttak, med saltak i den østre gavlen. Forbindelsesfløyen «Forbindelsesfløyen» er på fire etasjer, med saltak. En buet undergang til Kong Oscars gate 24 er plassert under bygget i vestre ende. Øst for undergangen er fasaden mot bakgården fremtrukket, og avsluttes med et fremtrukket gavlparti i vest med tempelgavl. Fasaden har både ovale, rundbuete og rektangulære vinduer. De rundbuete vinduene i første etasje har metallsprosser og ser ut til å være originale. Den ene rekken med rektangulære vinduer har avrundet dekor i pussen over vinduet. I gavlpartiet med trapperom er vinduene annerledes, som i fasaden på forbygningen. Her var det opprinnelig toaletter ut mot bakgården. På den søndre fasaden på «forbindelsesfløyen» er det etablert en terrasse over innkjørselen til bakgården. Det er usikkert når denne ble etablert. Arealet var opprinnelig tegnet som en lysgård. Øst for terrassen sto opprinnelig en kullsilo,og et kjelehus med fyrrom. Kullsiloen er i dag revet, mens kjelehuset er benyttet som fyrrom. Dette er et lavt bygg med pulttak tekket med asfaltpapp. 17

22 Figur 27. «Forbindelsesfløyen», fasaden mot bakgården. Figur 28. «Forbindelsesfløyen», første etasje. Rundbuede vinduer med metallsprosser. 18

23 Figur 29. Søndre fasade på «fobindelsesfløyen» med undergang og terrasse. Figur 30. Søndre fasade på «forbindelsesfløyen», det tidligere kjelehuset nærmest på bildene. 19

24 Meieridriften ble flyttet fra stedet i 1939, og hele bygget ble da tatt i bruk som hotell. Hotelldriften varte til 1978, da bygget ble tatt i bruk som aldershjem. I 1986 ble bygningen ombygd til hybler og kontor (Bergen byleksikon). I dag er bygget i bruk som utleiehybler, kontor, åpen barnehage og forretninger (første etasje). Figur 31. Opprinnelig interiør i Bondeheimen til venstre, trolig «kaffistova» i andre etasje. Atelier KK, Detalj fra «kaffistova» fra snitt gjennom bygningen til høyre. Byggesaksarkivet. Bygningsmassen i planområdet er i stor grad autentisk utvendig. De fleste vinduer og dører samt taket er skiftet ut, men dekor på fasaden samt størrelse, plassering og form på vinduene er i stor grad bevart. Bevart er også tannsnittgesims, mansardtak og karnapp mot bakgården. I dag er hele bygningsmassen renovert innvendig. Forbygningen ble befart innvendig i forbindelse med denne dokumentasjonen. Første etasje blir fremdeles benyttet til næringsvirksomhet/forretningslokaler, størstedelen av andre etasje blir benyttet til barnehage og kontor, mens de øvrige etasjene er innredet som leiligheter og hybler. Trappeoppgangen i byggets nordvestre hjørne og inngangspartiet her med vindfang og telefonavlukke er delvis bevart. Det er noe usikkert om inngangen er opprinnelig, da det er flere søknader om endringer av denne delen av bygget i arkivet. Inngangspartiet er imidlertid senest fra tallet, da den ytre inngangen ble endret/oppgradert. Romløsningen i førte etasje, inkludert inngangspartiet, er endret flere ganger. Det er lagt gulvbelegg i trappen mellom første og andre etasje. Veggene i trappeoppgangen har brystning av rødbrune fliser. 20

25 Figur 32. Forbygningen, første etasje, inngangspartiet til det tidligere hotellet. Figur 33. Forbygningen, inngangspartiet i første etasje. Det er lagt gulvbelegg i trappen mellom første og andre etasje. Figur 34. Inngangspartiet i første etasje. 21

26 Figur 35. Trappeoppgangen, første etasje. Figur 36. Trappeoppgangen. Feltene i taket er tilbakeført i senere tid. Figur 37. Trappeoppgangen. 22

27 Figur 38. Loftet. Figur 39. Forbygningen. Etasjene er oppusset til moderne standard. Andre etasje til venstre, tredje etasje i midten og til høyre. Figur 40. Den tidligere kaffistova i andre etasje, i dag i bruk som åpen barnehage. 23

28 Kong Oscars gate 24 Nummer 24 er en smal, langstrakt tomt som strekker seg østover fra Kong Oscars gate, se figur 41 og 43. Ytterst mot gaten sto her tidligere en trebygning i to etasjer med loftsark, mens ytterligere to bygninger ble oppført bak denne. I følge Bergen byleksikon tilhørte den ytterste bygningen på midten av 1700-tallet kjøpmann Ove Thuesen, og på 1800-tallet bodde overlege Daniel Cornelius Danielssen i huset. Han var lepraforsker, rikspolitiker og medstifter bl.a. av Bergens Museum og Den Nationale Scene. Tidlig på 1900-tallet ble bygningene på eiendommen benyttet som skolelokaler for «Bergens 3 aarige middelskole og Det 2 aarige middelskolekursus». De tre bygningene ble alle revet på slutten av 1980-tallet. På 1990-tallet ble det oppført en midlertidig bygning med utstillingslokale og sykkelparkering ytterst mot Kong Oscars gate. Dette bygget står fremdeles på stedet. Resten av eiendommen er asfaltert og benyttes i dag som parkeringsareal. Figur 41. Plantegning av bygget da det ble tatt i bruk som skole, O. Jahnsen 1908, til venstre. Kong Oscars gate er nederst på tegningen. Til høyre tegning av den fremste trebygningen i Kong Oscars gate 24, oppmåling ved E. Tryti, Byggesaksarkivet. 24

29 Figur 42. De tre bygningene som sto «bakover» på tomten i Oppmåling ved E. Tryti. Figur 43. De tre bygningene som sto i Kong Oscars gate 24 er markert med rødt omriss. Ortofoto Bergenskart.no. 25

30 Figur 44. Trebygningen fremst i Kong Oscars gate 24 brant i 1988 og ble revet året etter. Foto fra byggesaksarkivet, Bergen kommune. Figur 45. Det midlertidige bygget som ble satt opp på 1990-tallet står fremdeles i dag. Bygget huser et mindre utstillingslokale og sykkelparkering. Foto mot nord/nordøst. Figur 46. Det midlertidige bygget i Kong Oscars gate 24. Foto fra gårdsplassen mot Kong Oscars gate. 26

31 Figur 47. Sykkelskuret i Kong Oscars gate 24. Figur 48. Gårdsplassen, Kong Oscars gate 24. Planforslaget En realisering av planforslaget forutsetter at problemstillingene knyttet til automatisk fredete kulturlag i grunnen avklares med Riksantikvaren. En realisering av tiltak iht planforslaget medfører videre at bygningen i Kong Oscars gate 24 rives. Nytt leilighetsbygg, et såkalt infill-prosjekt, skal oppføres på tomten, vegg i vegg med Kong Oscars gate 22. Det tidligere kjelehuset og terrassen i Kong Oscars gate 22 fjernes, ellers beholdes bygningsmassen som i dag utvendig. Kong Oscars gate 22 bygges om fra hybler og kontorer til leiligheter innvendig. Gateløpet til Kong Oscars gate endres ikke. 27

32 «Stallen» «Forbindelsesfløyen» «Forbygningen» «Kjelehuset» Figur 49. De ulike bygningene innenfor planområdet i dagens situasjon. Flyfoto: Bergenskart.no. Oppsummering Planområdet ligger innenfor Middelalderbyen Bergen, med automatisk fredete kulturlag i grunnen. Problemstillingene rundt kulturlagene i grunnen må avklares i samråd med Riksantikvaren. Bygningen som står på adressen Kong Oscars gate 24 ble oppført som et midlertidig skur/utstillingslokale på 1990-tallet. Bygningen på adressen Kong Oscars gate 22 var opprinnelig del av bygningskomplekset til Hordaland meieri, oppført rundt Bygget er endret innvendig og bygget om til hybler og kontor-/forretningsareal. Utvendig er alle vinduene skiftet, og taket har moderne takplater, men hoveduttrykket med fasadedekor, takformer og vindusformer er for det meste bevart. En realisering av planforslaget vil medføre at hoveddelene av byggingskomplekset i Kong Oscars gate 22 bevares, men bygges om innvendig. Bygget i Kong Oscars gate 24 rives. 28

33 Kilder: Byantikvaren 1999: Kulturminnegrunnlag kommunedelplan sentrum. Ertresvaag 1982: Bergen bys historie bind 3. Et bysamfunn i utvikling Fossen 1979: Bergen bys historie, bind 2. Borgerskapets by Fossen og Grønlie 1985: Bergen bys historie bind 4. Byen sprenger grensene Helle 1982: Bergen bys historie, bind 1. Kongssete og kjøpstad, fra opphavet til Skagen, Skaar og Bjørkhaug (red.) 1997: Vågsbunnen. En bydel i hjertet av Bergen. Historiegode råd-visjoner. Fagrapport nr 1, Kulturlandskapssenteret. Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no marcus.uib.no/instance/collection/billedsamlingen Norsk kunstnerleksikon Bergen byleksikon 29

34

35

36 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER P16004 OPPDRAGSANSVARLIG Heidi Havelin MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos Kristel Bellerby KONG OSCARS GATE ADRESSE: Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate, Bergenhus Bergen kommune PLANNR. REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER MAD Arkitekter AS