Lektorbladet. Oslo Filharmoniske Orkester er mer berømt og respektert ute i verden enn noe annet orkester i Norden.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lektorbladet. Oslo Filharmoniske Orkester er mer berømt og respektert ute i verden enn noe annet orkester i Norden."

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Nr årgang Herbert Blomstedt, internasjonalt anerkjent dirigent: Oslo Filharmoniske Orkester er mer berømt og respektert ute i verden enn noe annet orkester i Norden.

2 Foto: Reed Foto Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Språk byggjer bruer Språk byggjer bruer til kunnskap og mellom menneske lokalt og globalt. Norske elevar skal bli gode språkbrukarar og bli betre til å lese. Noreg treng språkkompetanse i framtida, derfor må vi sikre rekrutteringa til språkfaga. Det sa statsrådane Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland i samband med at dei 23. mai la fram ei melding om språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og vaksne. Å styrkje språkopplæringa er eit viktig signal til lærarar, elevar og skuleleiarar. Derfor helsar vi denne nye meldinga frå Kunnskapsdepartementet med glede. Dei seinare åra har talet på søkjarar til programområdet for språkfag i vidaregåande opplæring gått ned. Når under tre prosent av elevane vel programfaga tysk, spansk og fransk, er det både rett og rimeleg at det vert sett inn tiltak som kan sikre rekrutteringa til studia som mellom anna utdannar lærarar og lektorar i framandspråk, tolkar og omsetjarar. Vi registrerer at Kunnskapsdepartementet vil halde fram forsøka med tidleg start av framandspråk, men at det framleis seier nei til obligatorisk andre framandspråk på ungdomssteget. Eit spørsmål som bør studerast i samband med det, er i kva grad vidaregåande skular er i stand til å tilby elevane kurs som byggjer på det dei har hatt i grunnskulen. Blir framandspråk i vidaregåande opplæring berre ein repetisjon av det elevane alt har vore igjennom, er lite vunne. Opprettinga av Nasjonalt senter for skriveopplæring er også eit viktig vedtak. Vi håper og trur at eit slikt senter kan føre til meir forsking og innsikt i kva god skriveopplæring inneber. Leder Russefeiring og eksamensdatoer Fyll, bråk, slåssing, hærverk og sjikanering av andre elever går igjen i rapportene fra årets russefeiring. Det som nå står i veien for en klar forbedring, er blant annet tidspunktet for feiringen, noe som igjen er bestemt av eksamensdatoene. Det spørsmålet er det bare Kunnskapsdepartementet, landets øverste skolemyndighet, som kan gjøre noe med. Både russen selv, foreldrene og lærerorganisasjonene ønsker eksamen lagt til tiden før 17. mai. Nå må Kunnskapsdepartementet gripe fatt i denne saken og ikke fraskrive seg sitt ansvar. 2 Lektorbladet nr. 3-08

3 tt Intervju med den verdenskjente dirigenten Herbert Blomstedt tt Lene Naustdal skriver masteroppgave om vitensentrene og skolen Leder Språk byggjer bruer...s. 2 Russefeiring og ekamensdatoer...s. 2 Apropos Kommunegrått...s. 4 Lønnsoppgjøret Kommunalt tariffområde...s. 6 Statlig tariffområde...s. 7 Aktuelt Dette går over stokk og stein...s. 8 Russetid og eksamen...s. 10 Russefeiring, holdninger og prestasjoner hos Østlandsrussen s. 10 Formelt en privatsak som setter sitt preg på skolen i flere uker...s. 11 Aukande interesse for å lære kinesisk i mange land...s. 13 Vi er sinker på dette området!...s. 14 Skoler kan utestenges fra Wikipedia...s. 15 Nytt vitensenter i Bergen...s. 16 Kan vitensentrene øke realfagsinteressen?...s. 18 Møte med lyset...s. 19 Elevane blir ofte sitjande åleine...s. 20 Ad notam Ikke rot med arbeidstidsordningen!...s. 21 Nasjonale prøver er komne for å bli...s. 22 Bedre undervisning med universitetsutdannet lærer...s. 22 God lønn må til hvis en vil rekruttere gode musikere...s. 23 Innsikt Data og nye medier har sin virkning...s. 24 Overflatisk PC-bruk...s. 25 Vurdering bedre eller bare mer?...s. 26 Sosial status avgjør matvanene...s. 27 Pedosentrisme i praksis...s. 28 Utsyn Vil tredoble lærernes lønn...s. 30 Debatt Også næringslivet trenger filologer...s. 31 Er eneste løsning å forlate norsk skole?...s. 32 Juridisk talt Hva er fortrinnsrett ved ansettelser?...s. 33 Et merkelig syn...s. 36 Fra innholdet LEKTORBLADET Forside: Oslo Filharmoniske Orkester Magasin for fag, kultur og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 3 juni årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Tlf.: Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan høsten 2008: 19/9, 31/10 og 12/12. Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 18. mai Lektorbladet nr

4 Kommunegrått Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Apropos I skrivende stund er årets tariffoppgjør ikke avsluttet. Denne våren har det stramme arbeidsmarkedet ført til stor medieoppmerksomhet om behovet for høyt utdannet arbeidskraft, og signalene kan tyde på at vi får et brukbart oppgjør. Kampen om de gode holdene og de beste talentene har gitt økt bekymring for hvordan offentlig sektor skal klare å rekruttere og beholde den dyktige arbeidskraften. Kommunene som B-lag Tidlig i mai kunne vi lese medieoppslag som at Kommunene sitter igjen med et B-lag i kampen om kvalifisert arbeidskraft. Odd Nordhaug, professor ved Norges Handelshøyskole, uttrykte bekymring for den lave kompetansen i kommune-norge, som han satte i sammenheng med Terraskandalen. Det er ikke nødvendigvis slik at IQ-en er proposjonal med lønnsnivået, svarte KS-direktør Olav Ulleren. Det var jo betryggende å høre lønnsnivået for undervisningsstillinger tatt i betraktning. En rapport fra Frischsenteret i mars 2008, bestilt av KS og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, slår fast at kommunene og Staten gir best lønn til folk med lav utdanning og relativt kort arbeidserfaring, mens privat sektor betaler atskillig høyere lønn for folk med høy utdanning. Direktør Ulleren har senest høsten 2007 innrømmet at kommunal sektor som arbeidsplass har et visst omdømmeproblem de kommunale jobbene står sjelden høyt på lista over drømmeyrkene. Han bør nok særlig bekymre seg for kommunal sektors omdømme blant akademisk arbeidskraft. Han bør kanskje også bekymre seg over at norsk skoleungdom får god innsikt i arbeidsforholdene ved de videregående skolene nettopp i den perioden de selv velger yrkesvei. Humankapital viktigere enn oljefond Å hente avkastning av kapital krever både kunnskap og klokskap, men det er enda mer krevende å hente det beste ut av mennesker. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har i flere taler pekt på at Norges mest verdifulle ressurs ikke ligger i oljefondet, men i humankapitalen. Kunnskapsbasert økonomi tilsier at forvaltningen av befolkningens hjerner og talenter er enda viktigere enn å ta vare på penger og materielle verdier. Med andre ord: Hvis utdanningspolitikken slår feil, vil vi få Terraskandaløse tilstander av uoverskuelige dimensjoner. Men følger da Solhjell årvåkent med på hvordan kommuner og fylkeskommuner forvalter humankapitalen ved landets skoler? Blir det noen gang bokettersyn av hva slags holdninger og ledelsesfilosofier som utvikles av og i det (fylkes)kommunale systemet? Smålighet er ingen god lederstrategi Norsk Lektorlag ser dessverre eksempler på at den kommunale ledelseskulturen gir grunn til bekymring. Om Nordhaug ikke allerede har rett, kan han få rett. Særlig i videregående skole ser vi eksempler på personalpolitikk 4 Lektorbladet nr. 3-08

5 som tyder på manglende forståelse for hva det vil si å lede kunnskapsarbeid. Den dårlige unnskyldningen er ofte at rektor mangler tid til ledelse. Da blir det parodisk å bruke ressurser til sekundtelling (se figur som viser et skoleeksempel på beregning av arbeidstid for en lektor). Dette skjemaet er hentet fra en stor videregående skole der arbeidstiden for undervisningspersonalet regnes med to desimaler i timer, minutter og sekunder. Det er verdt å merke seg at i denne fylkeskommunen er det ingen forståelse for at skolens arbeidsdag må starte med å klargjøre den undervisningen som skal begynne for elevene klokka 8.83 eller klokka Her gis det ikke ved dørene, ikke ett sekund. Man kan spørre seg hvilken pedagogisk og psykologisk innsikt som ligger bak beslutninger om å drive personalledelse på denne måten. Kan man ha reflektert over at all skolelederskap, der pedagogisk ledelse faktisk er hovedoppgaven, danner forbilder i praksis, og derfor burde være forbilledlig? Personaldirektørenes ledelse av sine kunnskapsmedarbeidere i skolen innebærer en demonstrasjon av begrensningene i egen kompetanse innen pedagogikk, ledelsespsykologi og alminnelig folkeskikk. Smålighet er ingen god lederstrategi, verken i klasseeller i personalledelse, selv om den avpersonifiseres som objektive størrelser i et Excel-ark. Mekanisert personalpolitikk Norsk Lektorlag får hyppige meldinger fra yngre lektorer som reagerer på ledelseskulturen, da særlig uttrykt ved arbeidstidsordningene, i den videregående skolen. Vi opplever at skoleeierne med få unntak stiller seg totalt likegyldig til om det er et rimelig forhold mellom arbeidsmengde og tid til å utføre arbeidsoppgavene. Arbeidsbyrden i fag som norsk, engelsk og andre skriftlige fag tar rett og slett mer tid enn normalårsverket på 1687,5 timer. Krav til dokumentasjon, til individuell tilpasning og oppfølging, og til byråkratiske prosesser sprenger de gamle tidsrammene. Arbeidsfordelingen og ressursutmålingen i skolen ble i sin tid basert på en videregående skole der elevene utgjorde mer homogene grupper, og hver elev hadde atskillig færre individuelle rettigheter. I de aller fleste fylkeskommuner utnyttes årsrammene i fagene mekanisk, gjerne i Excel-ark til å bygge opp årsverket for den enkelte undervisningsstilling maksimalt, uten at den reelle arbeidsbyrden vurderes. Særlig for ferske norsklektorer utgjør denne mekaniserte personalpolitikken en trussel mot helsen og mot den profesjonelle selvtilliten. Det er ikke til å undres over at mange unge lektorer i disse dager ser seg om etter andre arbeidsgivere. Å heve lønnen er ikke nok, arbeidsforholdene må bli vesentlig bedre for at de skal bli i skolen. Seniorordningene redder de tunge skriftlige fagene Ifølge rapport 29/07 fra NIFU Step var hele 63 % av de som underviste i norsk på VKI og VKII på allmennfaglig studie-retning skoleåret 06/07, femti år eller eldre. Også godt over halvparten av de som underviste i fremmedspråk, fysikk og matematikk, var på samme alder. De fleste av disse har krav på redusert undervisningsmengde. I kraft av sin lange erfaring er disse rutinerte medarbeiderne en stor ressurs. Likevel ønsker mange av dem å gå av med pensjon så fort som mulig. Begrunnelsen er ofte den økte byråkratiseringen av skolearbeidet som fører til fremmedgjøring. Rigide arbeidstidsordninger føles krenkende. Videregående skole står foran et kunnskapsras dersom også de yngre lektorene nå vender skolesystemet ryggen. Det vil kanskje ikke gi store skandaleoppslag og de ansvarlige fylkeskommunale lederne vil forbli anonyme men følgene kan bli mer vidtrekkende enn Terra-skandalen. Vi snakker om erosjon og utarming av det jordsmonnet som skulle fått norsk kunnskapsøkonomi til å blomstre, om et kommunegrått og nivellert landskap. 20 feil i matematikkeksamen Lektor Trond Otto i Sola i Rogaland fann ikkje mindre enn 20 språkfeil i den nynorske utgåva av matematikkeksamen for 10. klasse. Blant feila er hvor i staden for kor, tall i staden for tal, gutter/guttar for gutar og utenfor for utanfor. Fleire av elevane mine kunne skrive oppgåva betre enn Utdanningsdirektoratet har gjort, seier Trond Otto til Stavanger Aftenblad. Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet seier dette er hårreisande og eit resultat av ei dårleg haldning til språket. Utdanningsdirektoratet seier oppgåvene er språkvaska av eksterne fagpersonar. Lektorbladet nr

6 Kommunalt tariffområde Av Otto Kristiansen, generalsekretær og forhandlingsansvarlig i Norsk Lektorlag Lønnsoppgjøret i kommunalt tariffområde ble for Norsk Lektorlags og Akademikernes del avsluttet etter megling fredag 23. mai i KS-området og lørdag 24. mai i Oslo kommune. I begge oppgjørene foregikk altså meglingen på overtid. Lønnsoppgjøret Vi er ikke fornøyd med resultatet, men isolert sett er begge oppgjørene bedre enn forrige hovedoppgjør sett med lektorøyne. Undervisningspersonalet har hatt en dårlig lønnsutvikling etter overføringen fra statlig til kommunalt tariffområde i 2004, og blant undervisningspersonalet har lektorenes lønnsutvikling vært klart dårligst. Årets oppgjør retter ikke opp denne negative lønnsutviklingen, men innretningen på oppgjøret er brukbar for lektorene, og det gir grunn til å håpe på en oppfølging i de neste oppgjørene. KS-området 2008 Rammen for oppgjøret er 6,3 %. Det gis et sentralt tillegg på 2,5 % pr , og dette er inkludert i hevingen av minstelønnssatsene, en heving som for våre medlemmer er høyere enn 2,5 %. Det er satt av 1,6 % til lokale forhandlinger med virkning fra Av tabellen på side 7 fremgår det at det er begynnerlønnsnivået og nivået etter 16 år som er prioritert. Således får lektor m/tilleggsutdanning og 0 års ansiennitet hevet minstelønnssatsen med kr , mens minstelønnssatsen for lektor m/tilleggsutdanning og 16 års ansiennitet heves med kr Den lokale potten er relativt stor, og her vil vi gjøre vårt for at våre medlemmer skal få god uttelling. KS skal bli minnet om sine løfter. Partene er enige om viktige prinsipper for AFP-ordningen, også at denne skal legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor. Prinsippene danner grunnlaget for arbeidet til et partssammensatt utvalg som skal arbeide med AFPordningen frem mot tariffoppgjøret i For mellomoppgjøret i 2009 er følgende avtalt: generelt tillegg på 3,1 %, minimum kr. 9000,- pr Dette er inkludert i hevingen av minstelønnssatsene, som for flere medlemmer kan bli høyere enn 3,1 %. Hvordan hevingen slår ut, fremgår av tabellen nedenfor. Profilen er ikke så gal. I minstelønnssystemet i kapittel 4 er det et problem at en heving av minstelønnssatsene spiser opp tidligere gitte lokale tillegg og dermed ikke gir full lønnsmessig uttelling. Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for kravet vårt om at lokale tillegg skulle flyte på toppen av minstelønnssatsene. Når det gjelder hevingen i årets oppgjør, viser våre beregninger at medlemmene i mindre grad enn ved forrige oppgjør blir utsatt for at hevingen av minstelønnsnivåene spiser opp lokale tillegg, og at hevingen denne gangen dermed gir bedre uttelling. Dette skyldes at mye av oppspisingen fant sted i I 2009 er alle sikret et tillegg på 3,1 % på lønnen pr , altså inkludert et eventuelt lokalt tillegg gitt i Dette betyr at jo høyere det lokale tillegget blir i de lokale forhandlingene i høst, jo høyere blir den lønnen som skal økes med 3,1 % per Når vi vet at det er 1,6 % i den lokale potten, er det grunn til optimisme. Dette lønnsoppgjøret bare bekrefter at vi må øke våre bestrebelser for å få et nytt forhandlingssystem for lektorene i KS-området. Vi vil fortsette arbeidet for å bli plassert i kapittel 5 og bli omfattet av de samme forhandlingsbestemmelsene som de andre kommunalt ansatte Akademiker-medlemmene. Otto Kristiansen Oslo kommune Rammen for oppgjøret er 6,4 %. Det gis et sentralt tillegg på lønnstabellen fra på 3,4 %, minimum kr ,-. Det er satt av 1,5 % av lønnsmassen til sentrale justeringer pr , og her skal i henhold til protokollen undervisningspersonalet prioriteres. Potten til lokale forhandlinger pr er på 3,0 %, og det bør gi gode muligheter for ytterligere tillegg for våre medlemmer. Det er en kjensgjerning at lønnsnivået for lektorer i Oslo kommune er gjennomgående lavere enn i KS-området, og profilen på den sentrale fordelingen av lønnsmidlene i årets oppgjør bidrar ikke til å endre dette forholdet. Dette er noe våre tillitsvalgte i Oslo kommune vil være seg bevisst når de tar fatt på de lokale forhandlingene. I den forbindelse er det verdt å merke seg at lønnssystemet i Oslo kommune er slik at lokale tillegg alltid flyter på toppen av en sentral heving av grunnlønnen. Årets oppgjør vil likevel gi ganske bra uttelling for våre medlemmer. Hvis vi antar at den lokale potten og justeringene treffer våre medlemmer, vil en lektor med opprykk og16 års ansiennitet få ca. kr i lønnstillegg i år. En lektor med opprykk og 0 års ansiennitet vil med de samme forutsetningene kunne få ca. kr Lektorbladet nr. 3-08

7 KS-oppgjøret: Nye minstelønnssatser pr Tillegg i kroner og prosent Kap 4 C 0 år Tillegg 4 år Tillegg 8 år Tillegg 10 år Tillegg 16 år Tillegg Lærer Adjunkt Adjunkt (m tilleggsutd) Lektor Lektor (m tilleggsutd ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,76 % ,12 % ,43 % ,75 % ,76 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,21 % ,58 % ,05 % ,12 % ,39 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,19 % ,85 % ,04 % ,19 % ,22 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,21 % ,46 % ,47 % ,53 % ,56 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,31 % ,17 % ,75 % ,03 % ,41 % KS-oppgjøret: Nye minstelønnssatser pr Tillegg i kroner og prosent. Kap 4 C 0 år Tillegg 4 år Tillegg 8 år Tillegg 10 år Tillegg 16 år Tillegg Lærer Adjunkt Adjunkt (med tilleggsutd.) Lektor Lektor (med tilleggsutd. ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,33 % ,37 % ,54 % ,90 % ,11 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,33 % ,41 % ,27 % ,28 % ,60 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,34 % ,25 % ,05 % ,00 % ,94 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,32 % ,75 % ,94 % ,96 % ,12 % ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,11 % ,42 % ,65 % ,74 % ,84 % Statlig tariffområde Av Nina Sandborg, Norsk Lektorlags representant i Akademikerne Stat Akademikerne valgte å akseptere et forhandlingstilbud fra staten på ettermiddagen 23. mai, etter mekling over et halvt døgn på overtid i en særdeles vanskelig og komplisert mekling. Resultatet innebærer en samlet årslønnsvekst på 6,21 prosent. Oppgjøret gir en lønnsøkning på kroner for våre medlemmer. Akademikerne er fornøyd med at den økonomiske rammen overstiger resultatet for frontfagene i privat sektor. Partene er enige om viktige prinsipper for AFPordningen i statlig sektor, og disse vil danne grunnlag for det partssammensatte arbeidet som vil skje fram mot neste tariffoppgjør. Da vil også tjenestepensjon for de statlige ansatte bli forhandlet. Hovedelementene i oppgjøret: Generelt tillegg pr. 1. mai 2008: Tillegg på kr fra lønnstrinn 1 til og med lønnstrinn 45 4,65 % tillegg fra lønnstrinn 46 til og med lønnstrinn 80 Tillegg på kr fra og med lønnstrinn 81 og oppover Justeringer pr. 1. juli 2008: Det er fastsatt en avsetning på 1 % til sentrale forhandlinger, som muliggjør tillegg til ulike stillingsgrupper Likelønn skal prioriteres Justeringsoppgjøret vil trolig finne sted i andre halvdel av juni 2008 Lokale forhandlinger pr. 1. august 2008: Pott til lokale forhandlinger er satt til 1,3 % med tillegg av 0,1 % pga. lønnsendringer ved skifte av ansatte Samlet lokal pott blir dermed 1,4 % For Øvrig: Ved tilsetting innplasseres de med høyere akademisk utdanning i lønnstrinn 42, og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet. Virkningsdato for endringen avtales mellom partene. Alle lønnsspenn heves med to lønnstrinn i bunn og to lønnstrinn på topp. Det er foretatt en del endringer i reglene for gjennomføring av lokale forhandlinger. Selv om Akademi-kerne etter en total vurdering fant å kunne akseptere oppgjøret, mener vi at det fortsatt er store likelønnsog rekrutteringsutfordringer i staten. Vi er ikke fornøyd med at kun til sammen 1,4 prosent settes av til lokale forhandlinger, men vi er tilfreds med at den lokale potten skal prioritere utdanningsgrupper som det er vanskelig å rekruttere og beholde. Akademikerne er også tilfreds med at det ble et prosentvist tillegg på tabellen og at justeringspotten har en føring på det viktige likelønnskravet. Disse forhandlingene har vært svært vanskelige, ikke minst fordi meklingsprosessen i sluttfasen ble satt til side. Isteden stilte staten et ultimatum. Lektorbladet nr

8 Dette går over stokk Spruting med øl. Urin på dørhåndtak. Vannballonger som fyres av med stor sprettert. Kidnapping. Ødelagte trær. Boss overalt. Slåssing. Fyll. Aktuelt Fra en rekke steder i landet meldes det om uro, pøbelstreker og hærverk i forbindelse med russearrangementer og mange rektorer er skuffet over sine avgangselever. Tertnes i Hordaland På Tertnes videregående skole i Hordaland gikk russens rampestreker så langt at flere førsteklassinger ikke turde gå på skolen. Ifølge lokalavisen Åsane Tidende bad flere elever skolens ledelse ta affære da en vannkrig brøt ut, angivelig uten at noen grep inn. De reagerte også på at skolen ikke hadde noe imot russens bruk av vannpistoler. Rektor ved Tertnes videregående skole, Grete Berg Kirkeeide, bekrefter overfor Lektorbadet at det forelå en avtale mellom skolens ledelse og russen, og at denne åpnet for noe bruk av vanngeværer. Hun understreker imidlertid at avtalen satte uttrykkelig forbud mot spruting med vann slik at klær og andre eiendeler ble skadet. Hvis elever ikke tør gå på skolen på grunn av russen, er det klart at det har gått for langt. Jeg vet at det en dag tilspisset seg med en vannkrig, noe vi sterkt beklager. Førsteklassingene på skolen er imidlertid ikke helt uskyldige i det som skjer. De vet å ta igjen, men det er leit hvis det går ut over helt uskyldige, sier hun. Kirkeeide forteller at hun har snakket med russen om problemet, og hun har gjort det klart for dem at skolen ikke aksepterer overtramp av noe slag. Hun gir også uttrykk for at dagens avgangselever mangler kreativitet. Det er nedslående at de ikke har fantasi eller evne til å lage for eksempel en gøyal russerevy eller en lesverdig russeavis, noe som var vanlig for få år siden. Førde i Sogn og Fjordane En dypt skuffet rektor Grethe Øren ved Hafstad vidaregåande i Førde har personlig vært i håndgemeng med russen, som hun mener bare oppfører seg verre og verre. Jeg måtte faktisk selv gripe inn i et kidnappingsforsøk. Det er greit at russen har det morsomt, og vi aksepterer ablegøyer av ulik art. Grensen går imidlertid ved direkte mobbing og hærverk. Da er det nulltoleranse. Kidnapping aksepterer vi absolutt ikke, sier hun til NRK. I Førde ble for øvrig russen politianmeldt for kidnapping av en 16-åring. Også Førde kommune raser mot russen på grunn av søppel, ødelagte trær og andre skader på kommunal eiendom. Hamar Førsteinntrykket av årets russekull har ikke vært bra, sier en av operasjonslederne ved Hamar politistasjon til Hamar Dagblad. Stikkordene er fyll og bråk. Vi er ikke så slemme som avisene vil ha det til, repliserer russepresident Karen Eline Johnstad på Hamar katedralskole. Hun har ansvar for rundt 400 Hamar-russ. Harstad Et russetreff i Harstad samlet over 500 ungdommer fra hele landet. De som hadde ansvaret for arrangementet, gjorde en utmerket jobb, sier operasjonsleder Kjell Arvid Andersen i politiet i Harstad til avisen Nordlys. Han synes at russen har opptrådt eksemplarisk. Også i Finnmark og i Troms har russen holdt seg på riktig side av loven, melder Nordlys. Steinkjer Trønder-Avisa kan fortelle at en jente ble slått ned på et lukket arrangement i russens regi. Ifølge politiets operasjonsleder skal det ha vært et oppgjør mellom to russejenter. Risør I Risør valgte russen i begynnel- 8 Lektorbladet nr. 3-08

9 og stein sen av mai å avlegge Risør barneskole et besøk, noe som ble en voldelig opplevelse for dem. Elevene på barneskolen slo russen i hodet, kastet stein på dem og bandt dem fast. Det var helt ville tilstander. Dessverre var det ingen av lærerne på barneskolen som grep inn, og det skuffet oss, sier russepresident Lene Savolainen til Aust-Agder Blad. Oslo Friluftsetaten i Oslo så seg nødt til å øke bemanningen i russetiden. Det ble plukket utrolig mye søppel og tomflasker som russen hadde lagt igjen i veikanten og på parkeringsplasser. Ifølge Anne Åkervik i Friluftsetaten er det ingen tvil om at russens forsøpling gikk utover andre oppgaver. Vi har hatt veldig mye ekstraarbeid i år. Det betyr at vi har brukt mannskapene våre til å rydde etter russen i stedet for å ta oss av andre viktige oppgaver, sier hun til NRK. Festplassen i Førde 17. mai 2008 Flokkmentalitet Ifølge psykiater Øyvind Wathne tillater russ seg å gå svært langt fordi det følger en flokkmentalitet med russefeiringen og den gjør det vanskelig for enkelte å si fra. Det å være i et fellesskap kledd i uniform gjør noe med grensene til folk, spesielt dersom de også bruker alkohol, sier han. Ja til russefeiring, men nei til hærverk og forulemping Vi kjenner alle sangen om nyutsprungne russ i 20 grader pluss. Glade russ i mai har lange tradisjoner i Norge, men moroen må ikke skje på andre menneskers bekostning, sier Svein Einar Bolstad, 2. nestleder i Norsk Lektorlag, i en kommentar. Hærverk og ramponering av annen manns eiendom, forulemping og tilgrising av tilfeldige, ukjente personer hører etter hvert til hverdagsrapportene i russetiden. Russen synes å tro at de er unntatt norsk lov siden de er kledd i rødt eller blått. Slik er det ikke, og slik bør det ikke være. Norsk lov gjelder selvsagt også for russ, legger han til. En rektor skal i en avtale med et russestyre ha akseptert noe lek med vann. Man kan ane hvordan russen tolker dette. Denne rektoren har etter min mening gått langt ut over sine fullmakter. Svein Einar Bolstad Lektorbladet nr

10 Russetid og eksamen Elever tror ikke feiringen ødelegger for eksamen Pedagogikkprofessor Stephen Dobson ved Høgskolen i Hedmark har gjort undersøkelser om forholdet mellom russefeiring og eksamen. Hans forskning viser at få avgangselever i videregående skole gir uttrykk for eksamensangst. Elevene mener selv at prestasjonene ikke påvirkes negativt av russefeiringen, sier han til Lektorbladet. Dobson bad 81 studenter reflektere over egne erfaringer som russ, særlig med tanke på prestasjoner. Av disse sa 50 at prestasjonene ikke var påvirket av russefeiringen. Blant uttalelsene hans informanter gav, finner man følgende: Jeg hadde gjort arbeid gjennom året, derfor hadde ikke russetiden noen påvirkning på mine prestasjoner. Jeg festet ikke mye og valgte å lese i russetiden. Jeg tok meg inn igjen etter at festingen var over. Jeg hadde eksamener som det ikke an å forberede seg til ved å lese. Jeg gjorde det dårlig før og etter russetiden. Jeg var skolelei og ville ikke ha jobbet mer hvis russefeiringen ikke hadde eksistert, På meg var russetiden et positivt avbrekk i eksamenslesingen. Russefeiringen påvirket ikke mine resultater, men det er helt sikkert mange som har gjort andre erfaringer. Jeg mener bestemt at russetiden ikke påvirket eksamenskarakterene mine negativt. De 17 dagene det varte, gikk jeg kanskje glipp av noe lærdom, men ikke noe som jeg hadde bruk for på eksamen. Jeg mener at russetiden kanskje virket positivt inn, ved å øke motivasjonen for den siste lille krampetrekningen som var igjen av skoleåret. På eksamen mener jeg det er den jobben du har gjort gjennom året som er avgjørende for resultatet. Jeg må nok si at russetiden påvirket prestasjonene mine. Men jeg var jo ikke bare snill gutt fra før, så jeg kan ikke bare skylde på russetiden ene og alene. Et resultat var jo at man aldri fikk lest til eksamener som vi hadde. Det sier seg selv at resultatene kunne vært betraktelig bedre. Mine faglige prestasjoner ble ikke påvirket av russetiden. Jeg var nemlig ikke med på de samlingene som var, så jeg fikk tid til å lese litt og forberede meg til eksamen. Derimot gikk det verre med klassekameratene mine. De feiret virkelig russetiden, så alt som hadde med skole å gjøre, lot de ligge på hylla. Russefeiring, holdninger og prestasjoner hos Østlandsrussen 2005 Forsker Eifred Markussen (NIFU STEP) gjennomførte våren 2005 en undersøkelse blant 3844 russ fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark. Konklusjonen som kan trekkes, er at den altoverveiende majoritet (92 prosent) blant russen mente at russefeiringen er kjempefin som avslutning på mange års skolegang, samtidig som svært mange inntok standpunkter som helt tydelig peker i retning av at russefeiringen har meget negative utslag. Svarene viser at en betydelig andel av russen sa at de var villige til å ofre innsats og prestasjoner til fordel for russefeiringen. 52 prosent av Østlandsrussen 2005 var litt eller helt enig i at de bruker mindre tid på skolearbeid som resultat av russefeiringen 37 prosent var litt eller helt enig i at de ofte møter dårligere forberedt til skolen som resultat av russefeiringen 15 prosent var litt eller helt enig i at russefeiringen er så viktig at de gjerne lar det gå ut over karakterene. 8 av 10 russ vil flytte eksamen En undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for Forbundet Mot Rusgift, som de siste årene har fokusert på sider ved russefeiringen, viser at 8 av 10 russ faktisk kunne tenke seg å ha eksamen før de tar fatt på russefeiringen. 10 Lektorbladet nr. 2-08

11 Norsk Lektorlag etterlyser en kartlegging av hva dagens russefeiring medfører av økonomisk press på den enkelte elev. Russefeiringen er etter Norsk Lektorlags mening det enkeltfenomen som i sterkest grad legger et kommersielt press på elevene i videregående skole, og som bidrar til et konformitetspress i retning av holdninger, atferd og verdier som ellers er uønsket i skolen. Elever som ikke ønsker å delta i russefeiringen, blir tvunget til å eksponere dette i undervisningstimene i flere uker mens medelever distribuerer, demonstrerer og bærer russeeffekter. Norsk Lektorlag i sitt høringssvar til forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Ved at skolen stilltiende lar russefeiringen være en del av skolens opplegg, gjøres russefeiringen til obligatorisk for alle på årstrinnet. De elever som ikke ønsker å delta i russefeiringen, blir med dagens system i praksis tvunget til å eksponere dette i undervisningstimene på skolen hver dag i flere uker. Skolen bidrar dermed til å forsterke gruppepresset. Dersom russefeiringen skilles fra undervisningen og legges til tiden etter at eksamen er avviklet, kan elever som ikke ønsker å være russ, ganske enkelt gjøre andre ting, som å ta sommerjobb eller reise på ferie, i disse ukene. Skolen bør ikke bidra til det kollektive konformitetspresset på dette området, men snarere legge til rette for individuelle valg. Det vil styrke intensjonen bak Kunnskapsløftet at skolen markerer et tydelig skille mellom sitt undervisningstilbud og russefeiringen som en privatsak. Norsk Lektorlag i et brev til daværende utdanningsminister Kristin Clemet i juni 2005 Å sette seg utenfor russefeiringen er kjempevanskelig. Det er nesten ikke sosialt akseptert. PR-sjef for russen i Oslo og Akershus, Nanette Arvesen, i Aftenposten Aften Gro Elisabeth Paulsen om russefeiringen: Formelt en privatsak som setter sitt preg på skolen i flere uker Det er et stort problem at russefeiringen i prinsippet er en privatsak som skolen ikke har noe med, samtidig som den får en bred plass i skoletiden og preger de videregående skolene i ukevis hvert eneste skoleår. Det er NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen som sier dette. Hun har vært opptatt av sider ved russefeiringen i flere år og har holdt foredrag på ulike konferanser om problemene den fører med seg. På den ene siden har ikke skolene noe formelt ansvar for russefeiringen, og derfor har de ikke formell makt til å styre den. Likevel forberedes og organiseres russefeiringen i skolenes lokaler i undervisningstiden, og skoleledelsen tvinges til å forhandle med russen hvert år for å forebygge ulykker, skader og uro. I praksis vil nok mange elever oppfatte det slik at russefeiringen er en obligatorisk del av den norske skolen. På hvilken måte blir elever som ikke Lektorbladet nr

12 ønsker å feire russetiden, påvirket av russens aktiviteter i mai? De som ikke ønsker å delta, tvinges til å eksponere dette hver eneste skoledag i flere uker. De slipper ikke unna, for undervisningen er jo obligatorisk. De utsettes altså for et sterkt sosialt press i mange uker. Samtidig preges hele skolen i stor grad av den unntakstilstand som er kjernen i russefeiringen. Det kan ikke benektes at undervisningen ofte blir mindre effektiv fordi russefeiringen trekker oppmerksomheten bort fra faglig læring. Det er heller ikke enkelt å være eneste elev i sivilt antrekk i et klasserom der medelevene er i russedress. Da skiller man seg ut som svært ukul, og det er ubehagelig å stå mot konformitetspresset. På mange skoler har kravene til hva elevene må kjøpe og må delta i for å ikke havne utenfor sosialt, blitt så sterke at elever ikke har noe valg. De må kjøpe russeutstyret, og de må delta, selv om de egentlig ikke har råd. Mange bruker nok atskillig mer penger på russefeiringen enn på bøker og skolemateriell. Når russeferingen omtales som en privat feiring, samtidig som skolen stiller lokaler tilgjengelig for at elever kan selge russeprodukter fra kommersielle aktører, taler skolen med to tunger! Indirekte sier man jo da at russeeffekter er av en annen og mer høyverdig karakter enn andre produkter som kunne markedsføres og I 2007 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomgå eksamensordningen i videregående skole og eventuelt foreslå endringer. Utredningen skal være klar i selges på skolen, for eksempel gymnastikktøy og sportsutstyr. Hvordan reagerer de andre elevene på skolen, de som går i 1. og 2. klasse? De ser gjerne opp til de eldre avgangselevene. Hva et kull russ foretar seg, blir gjerne forbildet for neste kull, men det blir også et mål å overgå det de har funnet på. Siden russefeiring i stor grad handler om å bryte grenser, gir dette en dynamikk der stadig sterkere virkemidler må tas i bruk. På mange skoler blir det vanskelig for lærerne å drive undervisning for de andre elevene fordi russefeiringen i større eller mindre grad setter preg på hele skolen. Hvordan ser NLL på forslaget om å flytte russefeiringen til etter eksamen? Det har vist seg å være umulig ettersom den ikke er en formell del av skolesystemet. Russefeiringen er knyttet til 17. mai. Problemet oppstod da man flyttet eksamen til etter 17. mai for å utnytte hele skoleåret. Resultatet er dessverre ikke blitt et mer effektivt skoleår, snarere det motsatte. Skal noe flyttes, må det bli eksamen, nettopp fordi Utdanningsdirektoratet kun har styring på eksamen. Russefeiringen råder de ikke over. Jeg tror at elevenes eksamensresultater ville bli bedre dersom de ikke rett forut for eksamensperioden gjennomgår ukevis med russefeiring. Jeg har sett mange elever som møter til eksamen slitne og sterkt preget av søvnmangel. Man yter ikke sitt beste intellektuelt i en slik tilstand. Hva bør etter NLLs syn gjøres? Koplingen mellom undervisning og eksamen på den ene siden, og russefeiringen på den andre siden, må opphøre. Da vil flere elever få et reelt valg de kan gå på skolen uten å være russ. For en del elever vil det være en lettelse å slippe russefeiringen, ikke alle ungdommer har like stor sans for den. Dersom skriftlig eksamen er overstått, og det er et opphør i undervisningen, kan de som ønsker det, reise bort eller jobbe mens andre velger russefeiring. De negative sidene kan dempes ved at ungdom selv får bedre mulighet til å velge dem bort. Da unngår vi den håpløse stillingskrigen mellom voksne som vil lage regler for russefeiringen, og ungdom som skal og må bryte regler og tøye grenser. Er det mulig for skolene å si at de ikke har noe med russen og dens aktiviteter å gjøre fordi det er private arrangementer? I prinsippet og formelt sett, ja. Men dersom skolen skal opprettholde troverdighet som en institusjon som kan tilpasse seg og håndtere realiteter i ungdoms liv, nei. Skolens lokaler er ikke privat område. 12 Lektorbladet nr. 3-08

13 Aukande interesse for å lære kinesisk i mange land I fleire land i Europa og i USA er det veksande interesse for å lære kinesisk, ikkje minst i vidaregåande skule. Men ikkje i Noreg. Frankrike I Frankrike er kinesisk blitt det framandspråket som aukar mest. Frå 2004 til 2005 gjekk talet på kinesiskelevar opp med om lag 30 pst. Totalt er det no vel elevar som lærer kinesisk i fransk skule mot berre 2500 for ti år sidan. I alt rundt 200 franske gymnas har tilbod om kinesisk. Dei siste fem åra har talet på sinoligistudentar ved 14 franske høgskular og universitet gått opp frå 2800 til vel Storbritannia Allereie for to år sidan tok noverande statsminister Gordon Brown til orde for partnarskapsavtalar mellom britiske høgskular og universitet og institusjonar i Kina, og talet på studentar og skuleelevar som vel kinesisk, aukar jamt. Stadig fleire vidaregåande skular har no tilbod om kinesisk. Eit døme er er Brighton College i East Sussex, der leiinga har vedteke at kinesisk mandarin skal vere obligatorisk språkfag. 20 elevar i alderen år skal no lære mandarin ved sida av dei andre obligatoriske språkfaga fransk, spansk og latin. Rektor Richard Cairns trur kunnskapar i kinesisk vil vere en stor fordel for dei som tek sikte på leiarstillingar i næringslivet. Kina har no overteke Storbritannias fjerdeplass på lista over verdas økonomiske stormakter, og det må vi ta omsyn til, seier Cairns, som sjølv har stor lyst til å lære seg kinesisk. Sverige Interessa for å lære kinesisk er også stor i Sverige. Universitetet i Lund har i år fått vel 500 søknader frå studentar som vil lære kinesisk, ein auke på 100 pst. i forhold til i fjor. Ved Göteborgs Universitet er det også mange som vil ta fatt på sinologistudium. På to år har talet på søknader gått opp frå drøye 200 til nærmare 300. I Stockholm har Mikael Söderlund, kommunal skulepolitikar, teke til orde for å innføre kinesisk som c-språk i skulen. Det blir stadig viktigare for svenskar å å Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon eller se Lektorbladet nr

14 kunne kinesisk, å kjenne til kinesisk kultur og å vere i Kina. Kinesisk bør få same status som fransk, tysk og spansk, seier han. elevgrunnlaget viste seg ikkje å vere til stades. Kun 5 elevar melde si interesse, og dette var altfor få til at vi kunne starte ei gruppe. Skulen har ingen konkrete planar om å gjenta forsøket, seier rektor Bernt Aune til Lektorbladet. Noreg I Noreg er det 137 elevar i grunnskulen som har kinesisk som morsmål, eller som er under tospråkleg fagopplæring skuleåret 2007/08. På vidaregåande er det 34 elevar som har kinesisk inneverande skuleår. Alle desse går på IB-skular, seier rådgivar Marianne Nordengen i Utdanningsdirektoratet til Lektorbladet. I bladet Skolelederen (1/2006) kunne rektor ved Sverresborg ungdomsskole i Trondheim opplyse at ein hadde inngått ein samarbeidsavtale med Shanghai Caoyang vidaregåande skule nr. 2, med sikte på å tilby kinesisk som 2. framandspråk. Vi hadde planar om oppstart med kinesisk hausten 2007, men Professor Arild Tjeldvoll: Vi er sinker på dette området! Det bør snarest etableres et bredt undervisningstilbud i kinesisk også hos oss, slik f.eks. svenskene nå gjør i stort tempo. Det mener professor Arild Tjeldvoll, som kjenner godt til kinesisk skole, språk og kultur etter flere forskningsopphold i Kina og Taiwan. Ifølge professor Tjeldvoll er det over 30 millioner utlendinger ved 2500 universiteter i mer enn hundre land som nå studerer kinesisk. Tallet øker raskt. I USA er kinesisk blitt det nest viktigste fremmedspråket, etter spansk, men foran fransk og tysk. I selve Kina tilbyr mer enn 400 universiteter opplæring for utlendinger. I USA er mer enn 500 high schools allerede i gang med kinesisk. Hvorfor denne eksplosjonsartede interessen for å lære kinesisk? Stikkordene er nok fortjeneste, jobbmuligheter og kultur. Et land med 1,4 milliarder stadig mer kjøpekraftige mennesker virker som magnet for vestlige bedrifter. Enkeltpersoner har forstått at kinesisk kan være en avgjørende jobbkvalifikasjon i årene framover. Vestlige utdanningsinstitusjoner med stramme budsjetter vil øke konkurranseevnen ved samarbeid med kineserne. Noen vestlige regjeringer tenker allerede langsiktig, både når det gjelder egen befolknings ferdighet i kinesisk, og det å være innarbeidet i selve Kina. Mange mennesker er ganske enkelt kjempefascinert av en flere tusen år annerledes sivilisasjon. Til sammen blir Kina uimotståelig. Uten å kunne kinesisk vil man i Kina alltid kun være en laowai en respektert fremmed. Professor Tjeldvoll nøler ikke med å hevde at kinesisk puster engelsk i nakken. I løpet av de neste tjue årene vil engelsk og kinesisk være fremmedspråkspensum over hele verden, spår han. 14 Lektorbladet nr. 3-08

15 Skoler kan utestenges fra Wikipedia Stortingspresident Thorbjørn Jagland ble i fjor hengt ut som pedofil på nettstedet Wikipedias engelskspråklige sider og beskyldt for å ha hatt seksuell omgang med sin egen sønn. I artikkelen kunne man lese at Jagland hadde gjennomgått en kjønnsskifteoperasjon, og at han nå heter Olga. Endringene i artikkelen om Jagland ble gjort fra to IP-adresser tilhørende Rogaland fylkeskommune. Datamaskinen som la ut artikkelen, befant seg på Kopervik videregående skole. Elevene som stod bak oppslaget på Wikipedia, ble raskt identifisert og konfrontert med det de hadde gjort. Det ble en disiplinærsak på skolen, sier fylkesdirektør Magne Nesvik i Rogaland fylkeskommune til Lektorbladet. Torbjørn Jagland ble kontaktet om saken. Han gav uttrykk for at han var innforstått med skolens reaksjoner. De fleste problemer på skoler er tilfeldig vandalisme på artikler, og ikke mobbing av medelever eller lærere. Det sier sier Chris Nyborg, som er norsk pressekontakt for Wikipedia. Nyborg legger til at det er sjelden Wikipedia brukes til uthengning av andre. Vi slår svært raskt ned på den slags. Vi har nemlig mange som følger med og gode metoder for å fjerne det de fører inn. Reaksjonen er alltid blokkering av IP-adressen det er skrevet fra, hvilket betyr at hele kommunen eller fylkeskommunen normalt stenges ute ettersom internettrafikken går gjennom en felles proxy-server, legger han til Utestengning betyr at man ikke kan redigere uinnlogget registrerte brukere kan fortsatt redigere, og alle kan lese artikler. Det er først når man forsøker å redigere en artikkel, at blokkeringen slår inn, sier Nyborg. Når det gjelder sjikane, har de tilfellene vi har sett fra skoler, praktisk talt alltid dreid seg om medelever. Vi har opplevd et par tilfeller hvor lærere har blitt rammet. Fordi disse blir tilbakestilt så raskt, gjerne før det har gått fem minutter siden vi følger veldig godt med på redigering i skoletiden, virker det som om interessen for å bruke Wikipedia til mobbing er synkende. Det er langt mer effektivt å bruke blogger, avisenes nettsider eller Nettby og Facebook, fordi det der er utrolig vanskelig for den som blir mobbet, å få fjernet noe. Det er også en del tilfeller hvor vi har kommet i kontakt med skolen det gjelder, noe som har fått konsekvenser for mobberne. Vi har svært gode logger, så det er fullt mulig for skolene å finne fram til gjerningspersonene ved å sammenligne sine logger med våre, og de fleste skoler ser ut til å ha IKT-kontrakter som tillater slik etterforskning i loggene (våre logger er offentlige; man samtykker til publisering av dem når man redigerer). Dette ser ut til å være vanskeligere med andre nettsteder, som ikke utleverer logger og dermed gjør det svært vanskelig å finne de som står bak. Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi. Wikipedia er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet; ordet Wikipedia er satt sammen av det hawaiianske ordet wiki (rask, hurtig) og det greske ordet encyklopedi. Wikipedia blir utgitt av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som har hovedsete i Florida i USA. Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales i 2001 som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia. Wikipedia har over ni millioner artikler på over 200 språk 2 millioner av disse i den engelskspråklige utgaven. Det finnes to utgaver på norsk, én på bokmål/ riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har over artikler, mens nynorskutgaven har over artikler. Lektorbladet nr

16 VILVITE Foto: Svein E. Bolstad Nytt vitensenter i Bergen Svein Magne Sirnes VILVITE er navnet på det nye vitensenteret i Bergen. Det er et naturvitenskapelig og teknologisk opplevelsessenter hvor man kan dra på oppdagelsesferd blant 75 interaktive installasjoner, apparater og eksperimenter. Naturvitenskap og teknologi Mange av installasjonene og apparatene er utviklet og produsert i samarbeid med lokale og nasjonale virksomheter som har verdifull spisskompetanse på ulike felt. Andre har bidratt med økonomisk støtte. Fellesnevneren er engasjement for den oppvoksende generasjon og å skape interesse for kunnskap, ikke minst for naturvitenskap og teknologi. Da Hydro feiret sitt 100-årsjubileum i 2005, ble det arrangert store folkefester i de byene selskapet driver virksomhet. Bergen, som huser Hydros største organisasjonsenhet, fikk i tillegg en sjenerøs støtte, øremerket et nytt, nasjonalt vitensenter. Hydro la listen høyt da selskapet inviterte til vitensenterdugnad høsten Senteret skulle være nytt, ha internasjonal standard og sist, men ikke minst, stå klappet og klart våren Senteret ble bygget på ca. ett år. De som har fulgt VILVITE-prosjektet på nært hold, mener noe av æren for den raske gjennomføringen bør tilfalle Hydro-kulturen som har fått prege prosjektet. 16 Lektorbladet nr. 3-08

17 Nysgjerrighet og lærelyst I tillegg til en spennende utstilling har VILVITE et bredt aktivitetstilbud. Hele 16 pedagogiske programmer for elever i grunnskolen og videregående skole er det blitt plass til. Målet er å utvikle nysgjerrighet og lærelyst. Skoleprogrammene ved VILVITE tar utgangspunkt i læreplanene og er nøye tilrettelagt for de ulike skoletrinn. Målet er å formidle naturvitenskap og teknologi på en enkel og engasjerende måte. Presentasjonsformen kan være debatt, dramatisering eller laboratorieøvelser. For alle skoleprogrammene er det dessuten anbefalt for- og etterarbeid. Elever kan også delta i en rekke konkurranser som hele klassen kan forberede seg til, for eksempel Hydroprisen for videregående skole og First Lego League for ungdomstrinnet. For lærerne er det egne kurs beregnet på disse konkurransene. På kveldstid er det dessuten forskerkurs for elever. Preget av Vestlandet Mange av opplevelsene er knyttet til hav, vær og energi. Siden senteret er plassert på Vestlandet, var det naturlig å velge temaer som preger folks hverdag i denne landsdelen, og som er grunnlaget for en stor del av det lokale næringslivet. Vestlendingene har til alle tider brukt havet til transport og næringsutbytte. Vestlandet er Norges store energileverandør og i strålende sol er Vestlandet verdens vakreste region! Men også andre temaer har fått plass på VILVITE, bl.a. humanbiologi og matematikk. Hovedmålet er å øke interessen for og kunnskapen om naturfag og matematikk. Hele mennesket med kropp og hjerne trekkes inn i læringsprosessene. I ukedagene er senteret et supplement til skolene, mens det i helger og ferier vil samle familier og andre grupper. Her kan man finne ut hvordan kroppen ser ut inni, lage en oljereservoarmodell eller lære om Pytagoras på en ny, enkel og spennende måte. Vitensentre Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter for teknologi, naturvitenskap og matematikk der en kan lære gjennom egen aktivitet og ved å eksperimentere med modeller. Det finnes 10 vitensentre i Norge. Nettstedet vitensenter.no inneholder en oversikt over alle vitensentrene der barn og voksne kan studere fenomener som har å gjøre med natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet. Vitensentrene legger vekt på interaktivitet og er rettet mot menneskene som tenkere, skapere og brukere, og ikke som kun passive forbrukere. Ingen skal fortelle elevene hvordan verden er, de skal bli invitert til å finne ut av det selv. Lektorbladet nr

18 Kan vitensentrene øke realfagsinteressen? Svein Magne Sirnes Kunnskapsdepartementet har gitt støtte til videreutvikling av vitensentrene. Er disse en ressurs for økt realfagsinteresse? Det ønsker masterstudent Lene Naustdal ved NTNU å få svar på. Naturfagdidaktikk I juni fullfører Lene Naustdal en mastergrad i naturfagdidaktikk og blir lektor med undervisningskompetanse i grunnskolen. Studiet som jeg nå avslutter, er ett av tiltakene som er satt i verk for både å skape interesse for realfag blant ungdom og å styrke kompetansen blant lærerne, sier hun til Lektorbladet. Masterprogrammet i naturfagdidaktikk har som mål å øke rekrutteringen av ressurspersoner til arbeidet med å videreutvikle naturfaget i skolene, og dermed også sikre realfagsinteressen i de kommende generasjoner. Guide Det var da hun skulle begynne å jobbe som guide på Vitensenteret i Trondheim, at Lene Naustdal bestemte seg for å skrive en avhandling om skolebesøk på vitensentre. Det er ikke så mye forskning på forholdet mellom skolen og vitensentre i Norge, men det er skrevet en del om utdanning og museer. Jeg har tatt utgangspunkt i Merete Frøylands arbeider med museumsdidaktikk, men ellers refererer jeg til forskning som er gjort utenlands. John H. Falk and Lynn D. Dierking er blant store bidragsyterne på dette området. Hun har inntrykk av at det er god del interesse for hva hun finner ut. Mange skolebesøk Vitensentrene har nemlig mange skolebesøk. Lærere får i dag mange tilbud om utflukter som koster en del og legger beslag på dyrebar tid. Man må satse på det man mener er viktigst. Hvorfor velger lærere å ta elevene med til et vitensenter? Hva ønsker de å oppnå med et slikt besøk? Det er ett av spørsmålene jeg stiller i avhandlingen min, sier hun. Som ledd i arbeidet med å styrke realfagene har Kunnskapsdepartementet gitt støtte til videreutvikling av vitensentre flere steder i landet. Vi har sju regionale vitensentre i landet for tiden: Jærmuseet (Sandnes), Nordnorsk vitensenter (Tromsø), Teknisk museum (Oslo), Vilvite (Bergen), Vitenlaben Grenland (Porsgrunn), Vitensenteret i Trondheim og Vitensenteret innlandet (Gjøvik). Fire fokusområder Lene Naustdal har satt opp fire fokusområder som hun skal studere mer i detalj: Hvilke mål legger læreren til grunn for en utflukt til et vitensenter? Hvilke mål har vitensentrene satt i forhold til skolebesøk? Hva ønsker lærerne og vitensentrene å oppnå - og hva vil de at elevene skal sitte igjen med etter et vitensenterbesøk? Hva sitter elevene egentlig igjen med etter et vitensenterbesøk? Den siste problemstillingen er relativt fersk for meg også. Målet er ikke å finne ut hva eller hvor mye barna har lært på detaljnivå, men en mer helhetlig kartlegging av hva de får igjen etter å ha vært innom et vitensenter, sier hun. Dybdeintervjuer For å finne svar har Naustdal gjennomført en kvalitativ undersøkelse med dybdeintervjuer. Som informanter har hun valgt faglige eller pedagogiske ledere ved fire vitensentre, seks lærere og åtte elever. 18 Lektorbladet nr. 3-08

19 Møte med lyset Vakker film om Amaldus Nielsen, Norges første friluftsmaler Amaldus Nielsen ( ), Norges første friluftsmaler, vokste opp i Mandal. Han reiste rundt i Norge i over 70 år og festet inntrykk av natur, luft og lys til små lerreter (studier) som han bar med seg i bagasjen. Fra midten av 1880-årene malte han sine bilder helt ferdig ute. Med rette har han derfor en sentral plass i norsk landskapskunst, med kystmotivene som viktigste tema. Filmen Møte med lyset viser et stort antall av Nielsens malerier og har utfyllende kommentarer om kunstnerens evne til å gjengi naturens eget lys, farger og skjønnhet. Kunsthistoriker, lektor og faglitterær forfatter Tone Klev Furnes har utarbeidet et omfattende didaktisk opplegg til filmen og har hatt ansvar for manus og regi. Billedgjengivelsen i filmen får fram lysets betydning i friluftsmaleriene. Kunstnerens bruk av virkemidler for å gjengi natur og opplevelse i forhold til for eksempel årstid, sol, tåke, regn, dis og tordenluft kommer tydelig fram. Bildene viser dette til fulle, og man skjønner hvorfor Amaldus Nielsen er blitt kalt lysets maler. Naturen ble Nielsens læremester og det var naturens mange ansikter han malte med betydelig detaljrikdom og nøyaktighet. Renneholmen (1914) (Mandal Bymuseum) (Foto: Claes Krokeide) Forholdet mellom skisse og studie/friluftsmaleri er selve ledetråden i filmen. Teknikken vises gjennom nærbilder av penselstrøk. Friluftsmalerier fra Sør- Østlandet og Vestlandet presenteres, ikke minst fra hans egen hage i Majorstuveien i Oslo, samt 60 verk fra de store kunstsamlinger, som Nasjonalmuseet og Stenersenmuseet i Oslo. Der det er mulig, kan skolene ta i bruk kunstsamlingene og museene med Nielsens kunst. Det gjelder Mandal (130 verk), Kristiansand, Bergen, Trondheim og Oslo (Stenersenmuseet med 300 verk). Det er likevel ingen forutsetning med museumsbesøk for å benytte filmen i undervisningen. Hensikten med filmen er at den skal gi inspirasjon til eget skapende arbeid, og lyst på nye kunstopplevelser. Filmen, som det tar 22 minutter å vise, er produsert av Filmconsult i Oslo og er beregnet på ungdomstrinnet og videregående skole. Norsk Filminstitutt har overtatt rettighetene til filmen for å kunne digitalisere den for skoleverket gjennom Norges Film i Kristiansand. Filmen kan sees på eller Lektorbladet nr

20 Forskar kritisk til bruk av arbeidsplanar i undervisninga Elevane blir ofte sitjande åleine Bruk av arbeidsplanar fører til svært mykje individuelt arbeid, og dette kan opplevast som einsformig og dermed demotiverande på mange elevar, spesielt dei svake. Eit stort problem for matematikklærarane er også at det blir særs vanskeleg å gjere faglege oppsummeringar når elevane er på forskjellige stader i planen. Det seier stipendiat Ole Kristian Bergem ved ILS til Lektorbladet. Han har studert bruken av arbeidsplanar i matematikkundervisninga på ei rekkje skular og har gjort interessante observasjonar. Liten kontinuitet Arbeidsplanar vert definerte som eit verkty som kan eller skal løyse utfordringar knytte til differensiering, auka elevinvolvering og sjølvregulering. Men resultata av forskinga mi har overtydd meg om at vi må sjå nærare på korleis denne reiskapen vert brukt i skulen, seier han. Mange elevar vel strategiar som gjer at dei berre arbeider med matematikk ein eller to dagar i løpet av ein arbeidsplanperiode på to tre veker. Dette fører til liten kontinuitet i arbeidet med faget, seier han og understrekar at han ikkje er ute etter å kritisere den enkelte lærar eller skuleleiar. Men vi treng ein seriøs debatt om uheldige konsekvensar av bruken av dette læringsverktyet. Det er elles interessant å registrere at elevar, særleg jenter, som lykkast med skulearbeidet, også matematikkfaget, vel ein annan strategi. Dei ser kor nødvendig det er å spreie arbeidet ut over heile planperioden og dei greier seg betre, understrekar han. På alle skulane som Bergem observerte i samband med doktorgradsarbeidet sitt, var arbeidsplanar i bruk. Inga fagleg støtte Bergem oppdaga også at læraren som elevane kan vende seg til medan dei sit og løyser oppgåver på eiga hand, i såkalla studietimar, i mange tilfelle ikkje er ein realist med matematikkfagleg kompetanse. Det fører til at elevane ikkje får den faglege støtta som dei treng på skulen. Eller sagt på ein annan måte: Familiebakgrunnen vil da få meir å seie. Dei som kjem frå heimar der foreldra har høgare utdanning, vil ha betre sjansar til å lykkast. På den måten vil skulen kunne sementere sosiale skilnader som det er eit skulepolitisk mål å få bort. Ole Kristian Bergem har vore på fleire større internasjonale konferansar for fagdidaktikarar innan matematikk. Det viser seg at det berre er Noreg og Sverige som brukar denne typen arbeidsplanar. I mange andre land har dei knapt høyrt om dei. Kva får oss til å tru at vi sit med løysinga på alle fagdidaktiske utfordringane innan dette sentrale realfaget? spør han og minner om at Noreg og Sverige er dei to landa som i TIMSS har klart størst tilbakegang i elevprestasjonar i matematikk for perioden 1995 til Sentralstyret i Norsk Lektorlag har oppnevnt en komite som skal foreslå en verdig mottaker av stipendmidlene som DnB NOR gav Norsk Lektorlag på landsmøtet i november Vedkommende må i særlig grad ha bidratt til å fremme NLLs mål. 20 Lektorbladet nr. 3-08

21 Hovedtillitsvalgt Bjørn Frosthammer i Nord-Trøndelag: Ikke rot med arbeidstidsordningen! Det er for tiden en utfordring å få overbevist ledelsen i fylkeskommunene om at ingen må rote med arbeidstidsordningen ved å pålegge lærerne mer arbeid enn før. Det vil føre til et dårligere arbeidsmiljø, samt timetelling og statistikk over bortfall av timer. Ad notam Det sier fylkeshovedtillitsvalgt Bjørn Frosthammer i Nord- Trøndelag. Frosthammer, som har lang fartstid i Norsk Lektorlag, liker vervet han har påtatt seg, men skulle ønske han hadde mer tid. Det får jeg aldri nok av, vedgår han. Meningsfylt verv Bjørn Frosthammer har tidligere vært tillitsvalgt i NUFO, en erfaring han drar stor veksel på. Også da fant jeg vervet meget meningsfylt, men det tok etter hvert så mye tid at jeg etter et par år bestemte meg for heller å prioritere familien. Derfor er det viktig at resten av organisasjonen stiller opp og yter sitt bidrag slik at ikke presset blir for stort på medlemmer som påtar seg krevende verv, understreker han. Frosthammer har vært hovedtillitsvalgt siden 2001 og har 45 pst. frikjøp som fylkestillitsvalgt for Akademikerne i Nord- Trøndelag fylkeskommune. Han deler kontor med hovedverneombudet i fylkeskommunen. I samme etasje i Fylkets hus har også de fylkeshovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Fagforbundet kontorer. Pulserende verv Å være fylkeshovedtillitsvalgt er et pulserende verv med mange typer saker. I utgangspunktet er man organisasjonens talerør overfor arbeidsgiver. Det krever at man setter seg inn i avtaler og tolkninger av disse, og at man kjenner lover og bestemmelser som kan brukes i forbindelse med saker en kommer borti, for eksempel arbeidsmiljøloven. En av oppgavene en hovedtillitsvalgt blir tildelt av arbeidsgiver, er å delta i komiteer/utvalg som skal utrede saker som berører arbeidstakerne. Eksemplene er lønnsforhandlinger, lønnsstruktur, deltakelse i rekrutteringsutvalg, arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg, osv. I tillegg er en hovedtillitsvalgt med ved ansettelsesintervjuer. Informasjons- og drøftingsmøter, særlig om budsjettspørsmål, er også en viktig oppgave. La meg heller ikke glemme styringsgrupper som ser på forslag om sammenslåing av skoler. Ofte gjelder sakene tolkning av avtaler og tiltak som kan skape et godt forhandlingsklima rundt om på skolene. I tillegg må en fylkeshovedtillitsvalgt besvare henvendelser fra lokale tillitsvalgte og stille opp for enkeltmedlemmer når det trengs. Og sist, men ikke minst være med på informasjons- og drøftingsmøter mellom andre organisasjoner og fylkesutdanningssjefen. Ja, hva med forholdet til andre fagforeninger? Lektorbladet nr

22 Det er uten tvil viktig å søke samarbeid med andre arbeidstakerorganisasjoner og ha god kontakt med avdelingen for personal og organisasjon, samt stabsog administrasjonssjefer. Samarbeidet med de andre organisasjonene går veldig greit. Vi har nok ulike ståsteder iblant, men vi ser også hva som er viktig å stå sammen om. Da enes vi og opptrer med et felles budskap overfor arbeidsgiver. I tillegg fordeler vi oppgavene mellom oss, for eksempel intervjuoppgaver. Ryddighet Er det noe du savner? Det har jeg ikke hatt tid til å tenke særlig over. Vi har relativt ofte styremøter, slik at jeg kan drøfte aktuelle problemstillinger med andre. Ved behov innkalles også de lokale tillitsvalgte. Det jeg anser som viktig, er ryddighet og tydelighet, slik at arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene posisjonerer seg i forhold til oppgaver. Det er viktig for å finne gode løsninger. Hva setter du mest pris på og hva gir deg mest? Noe av det viktigste for meg er at jeg føler at den jobben jeg gjør, er meningsfylt for både medlemmene og arbeidsgiver. Jeg ser at dette også kommer elevene til gode. Det å få til det gode samarbeid gir deg alltid en følelse av å bidra til gode løsninger. Hva med forholdet til arbeidsgiver? Det er svært godt. Politikerne har jeg imidlertid ikke så mye kontakt med, men vi gjør vårt syn kjent blant annet på administrasjonsutvalgsmøtene, per e-post og gjennom den administrative ledelsen. Kapittel 3 Hvordan fastsettes din lønn? Jeg er i det såkalte kapittel 3, hvilket betyr at jeg følger utviklingen i kapittel 5 lønnsmessig. Eventuelle råd til andre tillitsvalgte og til NLL? Jeg antar at forholdene varierer en del rundt om i kommuner og fylkeskommuner, men tre stikkord er ryddighet, tydelighet og godt humør. Det betyr at en må forholde seg til avtalene som er inngått sentralt og lokalt, slik at det ikke er tvil om hva en kan samarbeide om, og hva som en ikke trenger å kaste bort tid på. Det er lov å være uenig på sak. Mine råd er: Vær strukturert, vær synlig, møt opp når du kan. Det er viktig å være til stede. Da har en selvfølgelig størst mulighet til å øve innflytelse på vedtak og prosesser. Nasjonale prøver er komne for å bli Ei spørjeundersøking slår fast at dei nasjonale prøvene som vart gjennomførde i 2007, har hatt stor nytteverdi for mellom anna skuleeigarar og styresmakter på ulike nivå. Konklusjonen er klar: Saman med resultata frå dei internasjonale undersøkingane PISA og PIRLS har prøvene vore med på å setje spørsmål som gjeld læringsutbyte og kvalitetsutvikling på den politiske dagsordenen. Undersøkinga, som Synovate har gjennomført for Utdanningsdirektoratet blant skuleleiarar, lærarar, elevar og føresette, syner at arbeidet med prøvene er kome inn på eit svært godt spor. Dersom vi samanliknar resultata frå undersøkinga i 2007 med resultata frå undersøkinga i 2005, ser vi ei positiv utvikling på fleire område. Informasjonen om nasjonale prøver har t.d. nådd fram til alle brukargruppene. Dei fleste foreldra/føresette seier at dei har fått tilbakemelding om resultata for barnet sitt eller barna sine. I 2005 fekk mange elevar ikkje noka tilbakemelding om eigne resultat på prøvene som vart gjennomførde. Eit stort fleirtal av skuleleiarane og lærarane meiner t.d. at informasjonsmateriellet heldt ein svært høg kvalitet. Dette er ei klår betring samanlikna med de nasjonale prøvene som blei gjennomførde i Mange skuleleiarar melder også at dei har sett i gang ulike tiltak for å følgje opp resultata på eigen skule, at prøvene gir relevant informasjon om kva som bør styrkjast i opplæringa og at prøvene har sett fokus på grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og engelsk. Bedre undervisning med universitetsutdannet lærer Elever som har universitetsutdannede adjunkter og lektorer, skårer i gjennomsnitt over 0,5 karakterpoeng bedre i matematikk enn elever som har lærere utdannet på lærerhøgskolen. Det viser en fersk studie fra NTNU. En grunn til dette kan være at de som går på universitetet, er mer faglig interessert og har mer fordypning, sier professor Torberg Falch, som har gjennomført studien sammen med forsker Linn Renée Naper. 22 Lektorbladet nr. 3-08

23 Herbert Blomstedt på Oslo-besøk: God lønn må til hvis en vil rekruttere gode musikere Av Erling Sunnarvik og Jørn Halbakken Herbert Blomstedt er en av de aller største dirigentene verden har sett i over to musikergenerasjoner. Han er 81 år gammel, men er like vital og intens som han var for år siden. Hans merittliste er lang og imponerende. Foruten å ha vært sjefsdirigent for Oslo Filharmonien fra , har han vært innom alle de største og viktigste orkestrene i verden: Berlin, New York, Boston, Wien, München, Chicago, Amsterdam og mange flere. Vi møter ham i hans tildelte hvilerom i Oslo Konserthus etter prøven for å prate litt om og få hans syn på Oslo Filharmoniske Orkester. Det er ikke tvil om at Oslo Filharmoniske Orkester har er mer berømt og anerkjent ute i verden enn noe annet orkester i Norden. CD-boomen som OFO og Marris Janssons var en del av, medvirket sterkt til orkesterets suksess og berømmelse. I dag er utbredt internasjonal turnévirksomhet den eneste måten et orkester av OFOs format kan opprettholde sitt internasjonale renommé på, forteller han. Når vi skyter inn at orkesteret sliter økonomisk, og at Statens ønske om at Oslo Filharmoniske Orkester skal fortsette å være et av Europas ledende etter manges mening ikke er til stede, sier han at selv om Norge er et økonomisk rikt land, Herbert Blomstedt gjenspeiler dette seg i veldig liten grad innenfor kulturlivet. I lys av at Oslo Filharmoniske Orkester gjennom en lang årrekke har holdt en internasjonal høy standard, burde både Staten og Oslo kommune i større grad bidra til at orkesteret får den økonomiske friheten til å fortsette den kvalitative veksten det har hatt. Det er bra at det satses på kulturtiltak i distriktene, men kultur-norge vil skjemme seg ut internasjonalt om det ikke tar vare på institusjoner som over lang tid har opparbeidet seg et internasjonalt kvalitetsstempel. Han rister på hodet når han får vite at Oslo by ikke bidrar med en eneste krone til et orkester som har byens navn i seg, og som i årevis har promotert byen på en så positiv måte over hele verden. Han kan simpelthen ikke tro det. Så lenge jeg har kjent OFO, har det vært et hardt arbeidende og kreativt orkester. Norge, og i særdeleshet Oslo, burde være stolte av å ha et slikt orkester. Man burde la det få den økonomiske veksten og sosiale statusen som orkesteret etter alle år fortjener. Vi nevner også at OFO har problemer med å rekruttere gode nok musikere og ber om hans kommentar. Trivsel, ambisjonsnivå og en god lønn er et godt utgangspunkt for å kunne rekruttere gode musikere, svarer han og presiserer hvor viktig det er å ikke fylle stoler bare for å fylle dem. Vent til dere finner de rette musikerne, legger han til. Erling Sunnarvik og Jørn Halbakken er medlemmer av Orkesterkomitéen, Oslo Filharmoniske Orkester. Lektorbladet nr

24 Data og nye medier har sin virkning Av førsteamanuensis Terje Hillesund Mange unge har problemer med lange språklige tekster og de er dårlige til å fortolke og resonnere over innholdet i tekstene. Innsikt Syndebukker En gjennomgang av den norske debatten viser en iherdig jakt på syndebukker og forklaringer. Late elever, håpløse lærere, udugelige ministre, for få lærekrav og for mange reformer er bare noen av argumentene. Få debattanter ser lesingen i et kulturelt perspektiv. Mye tyder på at lesekulturen og selve lesingen er i endring. Det er ikke første gang. Historisk skjer det stadig endringer i lesingen, som tradisjonelt har vært forbeholdt en begrenset gruppe, hovedsakelig bestående av menn. I Norge er det bare et par hundre år siden leseferdigheten begynte å bli allment utbredt, og vår velkjente stille lesing er ikke mye eldre. I middelalderen var det vanlig å lese høyt, enten man leste alene eller i grupper. Gullalderen Etter middelalderens manuskripter skapte trykkekunsten, og senere mekanisering av trykkingen, særdeles gode vilkår for lesingen, som nådde sitt høydepunkt i det 19. og 20. århundre, da aviser og bøker Terje Hillesund er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. dannet tyngdepunktet i den politiske og kulturelle offentlighet. Det er fra denne «gullalderen» vi har dagens forståelse av lesingen som en individuell og sammenhengende lesing av lange tekster. Samtidig som lesingen nådde et høydepunkt, brakte forrige århundre en visuell kultur som er i ferd med å skyve boken ut av kulturens sentrum. I tur og orden fikk vi fotografiet, filmen og fjernsynet, og mot slutten av århundret begynte datamaskinen, Internett og World Wide Web å sette sitt preg på kulturen, alle med nye visuelle uttrykk. Den visuelle kulturen Den visuelle kulturen er i dag allmenn, men særlig tydelig blant ungdom. I tillegg til mobilen og mp3-spilleren, er pc-en og i særdeleshet fjernsynet de viktigste mediene for unge mennesker. Og det er ikke nyhetene de følger; på pc-en ser de filmer, og på tv ser de amerikanske serier: «CSI», «Prison Break», «Heroes» og «Frustrerte Fruer». Ungdommens idoler er nesten uten unntak skuespillere. Denne utbredelsen av visuelle medier har skapt nye rammebetingelser for lesingen: Dels ved at audiovisuelle medier dominerer mediebruken, dels ved at trykte medier påvirkes av den visuelle kulturen, og dels ved at de trykte mediene selv er blitt visuelle. Nå har skriften alltid vært visuell, og illustrasjon av bøker er en eldgammel kunst, men med 24 Lektorbladet nr. 3-08

25 datateknologien og moderne trykkemetoder er det skapt nye muligheter for å kombinere tekst med fotografier og grafiske illustrasjoner. I ukeblader og aviser er formidlingen blitt multimodal ved at artiklenes innhold gis i et samspill mellom bilder og tekst. Selve teksten er delt opp i stadig mindre enheter: Bildetekster, rammetekster og korte avsnitt og sekvenser. I motsetning til en sammenhengende lesing gir dette en diskontinuerlig lesing av korte tekster, som dels får sin betydning fra bilder. Multimodal fremstilling I tillegg til aviser og ukeblader er en multimodal fremstilling vanlig i bøker, ikke bare reise- og kunstbøker. Mange av dagens lærebøker er forseggjorte trykksaker i flere farger med tekstbolker, illustrasjoner, rammetekster og grafikk, spesielt tilrettelagt for diskontinuerlig lesing. Med sine korte tekster er lærebøkene også velegnet for pc, der de kan utstyres med lyd- og videosekvenser, animasjoner og interaktive øvingsoppgaver. I løpet av få år er datamaskinen og weben blitt et sentralt tekstmedium, godt egnet for lagring, søking og utveksling av informasjon. Men datamaskinen er mer enn et tekstmedium; den er i høyeste grad multimodal, med lyd, bilde, video, musikk, spill og animasjoner. Pc-en er også et sted der ungdom møtes. Selv om datamaskinen har mange bruksområder, og ungdom er opptatt av spill og nedlasting av filmer og musikk, så er språklig tekst like fullt en sentral del av pc- og mobilhverdagen. Man må lese mye tekst for å finne fram på nettet, og skriftlig tekst er sentral i kommunikasjonsformer som SMS, MSN, Facebook og YouTube. I tillegg til å bruke Wikipedia, er det mange unge som googler seg fram til informasjon på nettet, enten på egen hånd eller som del av skolearbeidet. Når tenåringen har sittet timevis foran pc-en, er sannsynligheten stor for at han eller hun har lest svært mye tekst. Denne lesingen er imidlertid av en helt annen type enn sammenhengende lesing av trykte aviser og bøker. Den består oftest i en strøm av korte tekster, og lesingen inngår i en interaktiv og multimodal sammenheng, ofte parallelt med musikklytting, video- og tv-titting, og skriving av små meldinger til venner. Konstant press I mange sammenhenger er pc et utrolig verktøy, også pedagogisk. Problemet med datamaskinen er ikke hva man kan gjøre, men hva man ikke gjør. I hele sin innretning arbeider pc-en mot en sammenhengende og for en diskontinuerlig lesing av tekster. Paradoksalt nok er dette en leseform som indirekte oppmuntres av samfunnet. De fleste foreldre vil at barna «skal lære seg data»; de kjøper pc til sine barn, og i skolen er datamaskinen et sentralt arbeidsredskap og kommunikasjonsmedium. Utenfra er det et konstant press på å bruke mer data i skolen. Skal ungdommen lære å lese i tradisjonell forstand, det vil si sammenhengende, trenger de imidlertid ro og konsentrasjon. De må lære å slå av pc-en og i hvert fall tv-en. Er det én ting Pisa-undersøkelsen viser, så er det at leseferdigheter henger sammen med lesing av bøker, særlig romaner. I dag er det jenter som leser romaner. Blant gutter er romanlesing ut. Det kan godt være at gutter og ungdom blir flinke til å tolke filmer og multimodale uttrykk, at de lærer seg data og å finne fram på weben. Det kan også være at dette er kunnskaper som trengs i fremtiden. Men skal vi diskutere lesing, må vi samtidig være villige til å se nærmere på vår visuelle kultur, vår datakultur og endringer i lesekulturen. Kanskje må vi innføre et helt nytt kunnskapsbegrep og innse at diskontinuerlig lesing er i konflikt med tradisjonelle leseverdier knyttet til opplysning, demokrati, dannelse og litterær kvalitet. Kanskje må vi også belage oss på at tradisjonell lesing igjen kan bli forbeholdt en begrenset gruppe mennesker, hovedsakelig bestående av kvinner. Litteratur: Kjærnsli, M. (m.fl.) (2007): «Tid for tunge løft: Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk, i PISA 2006». Universitetsforlaget. Tønnessen, E.S. (2007): «Generasjon. com: Mediekultur blant barn og unge». Universitetsforlaget. Overflatisk PC-bruk Med en datamaskin kan du raskt skrive en norsk stil. Du kan bruke et retteprogram som hjelper deg med ortografien; du slipper å kladde, men kan lett stryke, forandre og flytte i teksten. Du kan printe ut og få besvarelser som ser perfekte ut. Du kan sende dem til læreren på et øyeblikk. Men ingenting av dette er fordelaktig fra et pedagogisk synspunkt. Du lærer å bruke et retteprogram istedenfor å lære deg rettskrivning. Prosessen med å skrive en tekst i to eller tre bearbeidede og forbedrede versjoner går tapt. Mulighetene for å flytte biter rundt omkring i teksten, hente inn utelatte fragmenter og lime inn lånte biter, øker faren for at det blir en meningsløs struktur, gjentakelser og umotiverte utsagn. Dermed blir det enda vanskeligere å skrive en tekst med indre sammenheng. Man fristes lett til å betrakte seg som ferdig før arbeidet er fullført. En fremgangsmåte med minst to versjoner, altså kladding, gjennomlesning og bearbeidelse av kladden og så innføring, krever i seg selv minst én sammenhengende lesning og to konsentrerte gjennomskrivinger. Skriver man på skjerm brytes disse prosessene opp og må dermed erstattes av et langt høyere antall konsentrerte gjennomlesninger. Selv erfarne forfattere kommer ofte til kort her og avslutter for tidlig. I det tyngre arbeidet med kladd, flere versjoner, retting og innføring tvinges vi til en viss grundighet. Man kommer heller ikke «tettere inn i sitt eget læringsarbeid» med en skjerm, som det heter i de troendes nytale. Tvert imot mister man den fysiske kontakten med stoffet ved at håndskrivingen faller vekk. Alle som har erfaring med å tilegne seg et fremmed stoff, vet at ingen metode kan måle seg med å gjengi det på vår egen måte, skriftlig og for hånd. Bare dumme mennesker uten noe skikkelig forhold til intellektuelle prosesser kunne finne på å erstatte denne eminente læringsmetoden med overflatisk PC-bruk. Forfatter Kaj Skagen i Bergens Tidende Lektorbladet nr

26 Vurdering bedre eller bare mer? Helge E. Bugge, 1. nestleder i Norsk Lektorlag Vurderingsordningene er halve læreplanen det er en selvfølgelig innsikt hos alle som underviser. Læreplanene definerer hva som er arbeidets mål, mens vurderingsordningene legger premissene for hvordan det må arbeides. Derfor var det svært overraskende at nye vurderingsbestemmelser ikke forelå samtidig med de nye læreplanene i Kunnskapsløftet. Etter hvert er det likevel blitt mulig å få overblikk over de ordninger som skal gjelde, slik de går frem av grunnleggende dokumenter og politiske og byråkratiske oppfølgingsvedtak. Norsk Lektorlag ønsket i sin tid Kunnskapsløftet velkommen, men har siden kritisert mange sider ved reformen. Når det gjelder den nye vurderingsordningen, har vi også sterke innvendinger; det gjelder både helheten og mange enkeltdeler. Resultat og/eller prosess I et gjennomarbeidet system venter man seg samsvar mellom mål og midler, men jo mindre presise og konkrete målene er, jo mer oppmerksomhet får gjerne midlene. Midlene/prosessen blir selve målet. Det er da også et problem ved det nye vurderingsregimet at det overfokuserer på prosessen, det vil her si lærerens kontinuerlige og individuelle oppfølging av elever (og foreldre), mens opplæringens sluttmål kan vise seg å bli både utydelige og tilfeldige/lokale, og dermed i strid med de nasjonale kvalitetsambisjonene i Kunnskapsløftet. Mål som skulle vært klare Kompetanse er i Kunnskapsløftet definert som det overordnede mål for læringsarbeidet. Kunnskap går inn som komponent i dette kompetansebegrepet sammen med andre delmål. Begrepet kompetanse defineres på nokså ulike måter; noen steder som det man gjør og får til i møte med utfordringene, andre steder som evnen til å møte komplekse utfordringer. Begrepet er hentet fra aktivitetsbasert pedagogikk og er lite egnet i mange skolefaglige sammenhenger. Jo høyere teoretisk nivå faget har, jo dårligere passer begrepet. Klarheten i begrepsbruken blir ikke bedre når kompetanse på en av Utdanningsdirektoratets foiler, brukt i opplæringssammenheng, defineres som forutsetninger for elevens læring, og ikke som mål: Begrepet kompetanse brukes av og til synonymt med kunnskap, men også ofte i kombinasjon med evner og motivasjon. I praksis er det hensiktsmessig å gå enda lenger og definere kompetanse som alle de forutsetningene som er nødvendig for at en skal klare å utføre sine oppgaver. Med et funksjonelt (og lite presist) kompetansebegrep som motor kan det være at eksamen og sluttvurdering slik vi kjenner disse, henger i en tynn tråd til fordel for en form for tilpasset og prosjektbasert sluttprøve. Læreplanene er likeledes formulert på et abstrakt nivå som gjør målene alt annet enn konkrete og presise. I tillegg knyttes de faglige læreplanmålene nokså vilkårlig til ulike aktivitetsmål, noe som skal gjøres, diskuteres, vises o.l. Dette gjør selvfølgelig læringsmålene ekstra uhåndterlige i vurderingssammenheng. I stedet for å legge til grunn at norske elever trenger å lære grunnleggende kunnskaper, ser læreplanene ut til å for- 26 Lektorbladet nr. 3-08

27 utsette at elevene alt har eller raskt kan finne de nødvendige og grunnleggende faglige kunnskaper, f. eks. på Internett, og at skolens oppgave er å få elevene til å anvende dem på mer eller mindre avanserte måter. Fornuftig bruk av læreplanene av høyt kvalifiserte og erfarne lærere, sammen med gode lærebøker, kan nok redde situasjonen; situasjonen blir først og fremst kritisk når komplekse og aktivitetsbaserte læreplanmål blir brukt som argument mot nasjonale eksamensordninger. Vurderingskriterier i alle fag, og som gjelder nasjonalt, kunne rette opp den forvirrende situasjonen i noen grad, og slike felles kriterier venter vi på. Men i dag pågår det av alle ting forsøk i stor stil med utvikling av lokale vurderingskriterier både i grunnskolen og i den videregående skole. Det vil i så fall føre til ulik tolkning av læreplanene fra skole til skole, hvor en fort kan overse mål, omtolke dem, legge inn egne mål ut fra lokal interesser og kompetanse. Det er i tillegg et mysterium hvordan lokale vurderingskriterier skal kunne forenes med vurderingsforskriftens krav om at standpunktkarakterene skal være kriteriebasert, dvs. at elevenes prestasjoner skal jevnføres med standardiserte faglige normer og ikke vurderes på bakgrunn av nivået f. eks. i egen klasse. Nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget skal være avgjørende for standpunktkarakteren, heter det i vurderingsforskriften. Det er på det rene at dette ikke er det samme som en samlet og gjennomsnittlig vurdering av kunnskaper og ferdigheter etter endt opplæring. Formuleringen synes å bygge på forestillingen om faglig vekst som en egen faglig tilstand løsrevet fra kunnskaper og ferdigheter. Vi tror dette vil være en invitasjon til skippertak mot slutten av året, både i skriftlige og muntlige fag. Ordningen ser bort fra det faktum at mange fag er satt sammen av nokså uensartete emner som en elev kan beherske i varierende grad, og som det arbeides med til ulike tider av året. Man kan også i uklarheten i begrepet nivå ane sympati for den famøse "helhetlige vurdering" som nylig er fjernet fra vurderingsforskriften. Hvis nivå ikke skal bety elevens samlede kunnskaper og ferdigheter gjennom kurset, må det enten bety prestasjonen i siste emne på undervisningsplanen eller vurderingen av noe annet, f. eks. elevens motivasjon, fremgang, arbeidsomhet eller evne til å gi et positivt inntrykk. Når veien blir målet I en byråkratisk organisasjon vil unyttig arbeid erstatte det nyttige, sier Milton Friedman. Det nye vurderingsregimet har klare byråkratiske trekk og er ikke styrt av godt, praktisk, erfaringsbasert skjønn. I vurderingsinstruksen finnes i dag en utmattende overflod av bestemmelser om hvordan hver elev skal orienteres og veiledes om kompetansemål i tilpasset versjon. Siden skal elevene orienteres løpende om mestringsnivå i disse målene fulgt opp med veiledning. Kunne det meste av dette skje i samlet gruppe, var det saktens til å leve med, men disse bestemmelsene, i kombinasjon med tiltagende forventninger om tilpasset opplæring på individuelt nivå, utgjør en eksplosiv merbelastning for den enkelte lærer. Læreren skal oppfylle krav om tilbakemeldinger, veiledning, underveisvurdering, sluttvurdering, hjelp til elevens egenvurdering; det kreves beskrivende vurdering med dokumentasjon, elevsamtaler, foreldreinformasjon og ellers jevnlig dialog. Alt skal sikres med skolens internkontrollsystem. En faglærer i videregående skole kan gjerne ha elever, det kan fort bety at enkeltkarakterer ved hvert karakteroppgjør skal settes på slike vilkår. Et slikt system vil påføre lærerne en alldeles urimelig merbelastning som ikke bare vil spise opp det meste av tid og krefter, men som også om dette skal gjøres etter intensjonen vil stjele masse tid fra undervisningen, noe vi vet skjer allerede med dagens korridorbaserte elevsamtaler. I løpet av året kommer stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen. Norsk Lektorlag vil i den diskusjonen som kommer, arbeide for å rette opp mest mulig av dagens skjevheter. Sosial status avgjør matvanene I en undersøkelse som TNT Gallup har gjort for Norsk Landbrukssamvirke, svarte over tusen deltakere på mer enn 40 spørsmål om mat og matvaner. Konklusjonen er at det ikke er tilfeldig hvilke gjester du inviterer på middag, eller hvordan du tilbereder måltidet. I undersøkelsen ble nordmenn delt inn i fire kategorier basert på matvaner og matpreferanser: direktøren, lektoren, håndverkeren og hjelpepleieren. Direktøren betaler ekstra for norske spesialprodukter, liker thai eller italiensk mat og er glad i sushi. Medlemmer av denne gruppen spiser sent og gjerne med folk som prater om forretninger. Lektoren mener kunnskap gir mer status enn penger. Her finner en universitetsutdannede akademikere som gjerne betaler mye for maten slik at bøndene skal ha akseptabel inntekt. Håndverkeren vil helst spise med familien, foretrekker storfekjøtt og er utrygge på internasjonal mat. De spiser gjerne foran TV-apparatet. Hjelpepleieren (lærere, assistenter, førskolelærere og folk i serviceyrker) er opptatt av pris og fryser gjerne ned mat. Lektorbladet nr

28 Pedosentrisme i praksis Av lektor Erik Skjæveland Elevvurdering i skolen heter en bok som kom på Universitetsforlaget i fjor. Den tittelen er misvisende! Da jeg først fikk boken i hende, trodde jeg at den skulle gi meg en oversikt over forskjellige vurderingsformer. Det gjør den ikke i all hovedsak er det mappevurdering den fokuserer på. Pedosentrisme Bokens tittel burde heller ha vært Mappevurdering i skolen. Bokens undertittel er også avslørende: Grunnlag for kulturendring. Denne undertittelen antyder at vurderingsmetodene som brukes i skolen, skal kunne endre vår kultur, ikke mindre! Her er det tydeligvis læringsmetodene (undervisningens verktøy og form, dvs. pedagogikken) som er viktig, mens det som læres (innhold, kunnskap, klokskap, dannelse) er en bisak. Dette er det samme som sosiologen Ove Skarpenes, i sin doktorgradsavhandling fra 2004, betegner som pedosentrisme. I all enkelhet betyr pedosentrisme at aktiviteten i skolen bestemmes på grunnlag av pedagogiske ideer fremfor faglige kriterier. Det faglige kommer helt klart i annen rekke i denne boken. Jeg skal derfor å ha begrepet «pedosentrisme» i bakhodet når jeg omtaler den. Lite nytt Boken er delt inn i fire deler. I første del presenteres to innlegg fra representanter fra Elevorganisasjonen. I det ene skriver Ragnhild Bakke Sjyvollen om «Elevenes syn på elevvurdering». Her kommer det frem lite nytt som en erfaren lærer ikke har hørt før, men det er greit å få alle ankepunktene samlet på et sted. Artikkelen er tydeligvis skrevet for å støtte opp om bokens hovedsiktemål: Å erstatte «urettferdige» standpunkt- og eksamenskarakterer med en mer rettferdig (les mål- og kontrollerbar) form for mappevurdering. Artikkelen støtter seg delvis på anekdoter. For eksempel nevner den et oppslag i Dagbladet som beretter om elever som får forskjellige karakterer på nøyaktig samme norskoppgave (s. 23). Jeg tviler ikke på at denne anekdoten er sann, men denne måten å argumentere på er useriøs, nesten tabloid. Hadde det vært mulig å finne eksempler på det motsatte? Selvsagt! Men Dagbladet ville neppe slått dem opp. Noe lignende skjer når Sjyvollen trekker frem små sitater fra større undersøkelser. Samme måten å «punktsitere» undersøkelser på går igjen flere steder i boken. Kvalitetsutvikling Den andre bidragsyteren fra Elevorganisasjonen, Halvard Hølleland, skriver om «Nasjonale prøver og kvalitetsutvikling i skolen». Her gis det en grundig oversikt over bakgrunnen til de nasjonale prøvene, slik de hittil er gjennomført i Norge. Jeg skal her bare kommentere tekstens åpning: Lærerne har et så stort samfunnsansvar at myndighetene kan ikke ta sjanser som setter barn og unges mulighet for en tilfredsstillende opplæring i fare. Lærerne må få verktøy [min uth.] som kan hjelpe dem i jobben, hvis ikke kan konsekvensen bli at vi får lærere som underviser i blinde. (s. 29). Igjen ser vi et pedosentrisk fokus på verktøy, mens lærerne omtales nedsettende som hjelpeløse og nærmest blinde. Fagkunnskapen og erfaringen deres synes verdiløs uten det rette verktøyet. Da er det jammen bra at vi har pedagoger og byråkratspirer fra Elevorganisasjonen som kan åpne øynene våre! Man kan spørre seg hvem som egentlig «underviser i blinde»: Lærerne, som har fagkunnskap og direkte undervisningserfaring, eller forskerne og byråkratene, som knapt har undervist i skolen selv, men som har lest en masse undersøkelser og rapporter om skolen. 28 Lektorbladet nr. 3-08

29 Hvem bør myndighetene satse på? Også de fleste andre artiklene støtter opp om bokens hovedsiktemål: Å «selge» det nye verktøyet, mappevurdering. Del 2 heter «Viktige problemstillinger og temaer knyttet til elevvurdering». Mange av disse artiklene drøfter hvordan standpunkt og/eller skoleeksamen kan erstattes av mappevurdering. Forsiktige innvendinger I Del 3 er tendensen til å «selge» mappevurdering som verktøy enda tydeligere. Den har tittelen «Erfaring med forskjellige vurderingsformer», men igjen er det i all hovedsak mappevurdering som tas opp. En trenger bare å referere til kapitlenes titler for å se dette! Flere av artiklene i denne boken er, hver for seg, interessante nok. Mange av dem formidler spennende og nyttige opplysninger om mappevurdering. Enkelte av dem kommer sågar med forsiktige innvendinger mot mappevurdering. Dette gjelder særlig de artiklene som er skrevet av lærere med konkret undervisningserfaring. De fleste av disse antyder, her og der, at den nye metoden kan være «slitsom» (Kap. 14, s. 156), «unødig tidkrevende» (Kap. 13, s. 148) og at «det kan lett bli en del styr» (Kap. 15, s. 162). Men det legges altfor lite vekt på denne siden av saken. Noen av de mer erfarne pedagogene kommer også med kvalifiserte reservasjoner. Jeg tenker særlig på Georg Mathiesens og Ivar Bjørgens bidrag (Kap. 3 og 11). Disse kapitlene er interessante. Men alt i alt er denne boken komponert som et ensidig kampskrift for mappevurdering, og dette trekker ned helhetsinntrykket. Dette er ikke en bok som innbyr til konstruktive, fagbaserte motforslag. Lesere og da særlig lærere som er skeptiske til å erstatte standpunktkarakterer og eksamen med mappevurdering, inviteres ikke til debatt, men overkjøres, mer eller mindre. Bokens fjerde og siste del viser dette ganske så tydelig. Nytt vurderingssystem Den heter «Elevvurdering i norsk grunnopplæring». Alle tre artikler her er skrevet av én og samme person, nemlig bokens redaktør: Sverre Tveit. Siktemålet hans er: «[ ] å sette oss på sporet av hvordan vi kan oppnå en mer læringsstøttende og rettferdig elevvurdering. [les mappevurdering]» (s.12). Først beskriver han noen utviklingstrekk ved elevvurdering i Kunnskapsløftet (Kap. 18), for deretter å analysere nåværende praksis for elevvurdering (Kap. 19). Til slutt fremlegger han en «komplett skisse» (sic) over et nytt vurderingssystem i norsk skole basert på mappevurdering (Kap. 20). Et kort sitat kan gi et innblikk i hva denne «komplette skissen» går ut på: Lærerne vurderer først selv elevenes sluttmapper. Seks elevers sluttmapper som representerer bredden av karakternivåer trekkes så ut til ekstern sensur. [ ] Dersom de [sensorene] kommer til at læreren har lagt seg på feil standard så informerer de læreren, som så korrigerer karakterene for de resterende [!] sluttmappene på bakgrunn av den økte forståelsen av karakterstandardene etter å ha studert sensorenes bruk av kriterieskjemaer. Dersom lærer ikke er enig i sensors karaktervurderinger, drøfter en av sensorene karaktervurderingene med læreren, eventuelt sammen med rektor. Ved fortsatt uenighet fastsetter rektor [!] endelig karakter, eventuelt etter instruks fra sensor (s ) Dette sitatet taler for seg selv. Her er det klart og tydelig snakk om en pedosentrisk umyndiggjøring av lærerens autonomi som fagperson. Læreren fratas all tillit og respekt. Når Tveit, i aller siste avsnitt, skriver at dette forslaget «er basert på en grunnleggende tillit til lærernes profesjonalitet» (s. 242), er det vanskelig å ta ham alvorlig. Sverre Tveit er en dyktig og arbeidsom skribent. Det ligger utvilsomt mye hardt arbeid bak hans innsats som redaktør for denne boken. Men når han selv har skrevet 25 % av stoffet her, i tillegg til å velge ut de andre artiklene som er med, er det legitimt å spørre etter hans kvalifikasjoner. Tveit er en 25 år gammel student ved Pedagogisk forskningsinstitutt i Oslo. Han har, så vidt det kommer frem av personopplysningene i boken, minimal erfaring som lærer i skolen og høyere utdanning. Forlaget legger vekt på at boken er kommet i stand etter initiativ fra Elevorganisasjonen, der Tveit var sentralstyremedlem i flere år. Men han har også arbeidserfaring fra det private konsulentfirmaet Læringslaben (s. 14), som har fått meget sterk kritikk for sin forskningspraksis. Flere av de andre forfatterne i boken har også tilknytning til Læringslaben. Det er en av Læringslabens ledere (og hovedaksjonærer), Jarl Inge Wærness, som har satt Tveit i forbindelse med Universitetsforlaget (s.st.). Alt dette passer godt til et av Ove Skarpenes mest spennende poenger når det gjelder pedosentrisme, nemlig at den elevsentrerte pedagogikken har en merkelig tendens til å konvergere med markedsliberalismens individorienterte idealer om fleksibilitet og selvrealisering. Denne boken avspeiler nettopp en slags allianse mellom elever, forskere og private konsulenter, og er således et glimrende eksempel på pedosentrisme i praksis. Lektorbladet nr

30 Ung skoleleder med brannfakkel i amerikansk skoledebatt Vil tredoble lærernes lønn Skal USAs skoler bli bedre, må lærernes lønn økes betydelig. Jeg vil gi dem to til tre ganger høyere lønn enn gjennomsnittet og lukrative bonusordninger. Charterskole Det sier 31-åringen Zeke M. Vanderhoek til Lektorbladet. Han er i full gang med å etablere en friskole (charter school) i bydelen Washington Heights i New York. Charterskoler, som får alle sine driftsmidler dekket av det offentlige, skyter opp som sopp etter regnvær i USA, men det spesielle ved Vanderhoeks Equity Project ( likhetsprosjektet ), er at han vil tilby sine lærere en grunnlønn på dollar (ca kroner), samt årlige bonuser på opp til dollar ( kroner). Det vekker oppsikt! Høyere lønn Zeke M. Vanderhoek mener at høyere lærerlønn er selve nøkkelen til et bedre amerikansk skolesystem. I vår kultur spiller penger en symbolsk rolle. De viser framfor alt hvor mye jobben en utfører, blir verdsatt, sier han og understreker at han også vil at lærerne han ansetter, skal påta seg administrative oppgaver, slik at tallet på skoleledere kan være på et absolutt minimum. Vi er på jakt etter lærere som både kan dokumentere at deres elever har oppnådd gode resultater, og som har solide kunnskaper i det eller de fagene de skal undervise i. Sosial status Vanderhoek minner om at lærere i mange andre land har betydelig høyere lønn og sosial status enn i USA. I slike land er også skolene generelt bedre. Behovet for charterskoler, særlig i områder med store sosiale problemer, vokser fortsatt over hele USA. Etter hvert som man ser at Utsyn Lærermangel Læreryrket har lav status i USA. Det har bl.a. resultert i alvorlig lærermangel i mange stater. Siden lokale myndigheter er skoleeiere, får likevel ikke problemet den oppmerksomhet i nasjonale medier som mange mener det har krav på. Men med jevne mellomrom dukker det opp politikere, utdanningseksperter og fagforeningsledere som forteller offentligheten hvor ille det er. 30 Lektorbladet nr. 3-08

31 dette skoleslaget er et positivt bidrag, greier tilhengerne av charterbevegelsen å få delstatsmyndighetene til å gi autorisasjon til flere nye prosjekter, som vårt. I New York vedtok for eksempel delstatsforsamlingen nylig at tallet på charterskoler skal dobles, fra 100 til 200, sier han. Stor medieoppmerksomhet Vanderhoek legger til at hans prosjekt har fått stor medieoppmerksomhet, først og fremst i USA, men også fra andre land, deriblant Skandinavia. At vi havnet på forsiden i The New York Times, bidrog selvsagt til enorm publisitet, sier han. Hva sier politikerne? De som bor i og representerer området der skolen vår skal plasseres, er svært glade for tiltaket vårt som de gir sin fulle støtte. Vil hver elev bli utstyrt med en bærbar pc? Nei! 480 elever Skolen han planlegger, vil dekke klassetrinn, og når den når er fullt utbygd, vil den ha rundt 28 lærere og 480 elever, hvorav mange med latinamerikansk bakgrunn. Ifølge organisasjonen Center on Education Policy slutter en tredjedel av nyutdannede amerikanske lærere innen tre år, og etter fem år sier vel 50 pst. takk for seg. Årsaken er lønnen. Ferske tall fra tenketanken The Economic Policy Institute viser at lærernes lønn ligger i snitt 14,3 pst. lavere enn for sammenlignbare grupper. Også næringslivet trenger filologer Av Svein M. Sirnes Av alle de tekster som havner på mitt bord og må pliktleses, er det én genre som ofte gjør meg oppgitt og frarøver meg all motivasjon, til og med før jeg har startet. Det er dårlig skrevne bruksanvisninger, som på moderne norsk oftest går under betegnelsen manualer. Etter hvert som vi har åpnet vårt hjem for stadig flere elektroniske innretninger, sitter vi med et anselig antall slike manualer i skuffer og skap. Går man i dag til innkjøp av en enkel duppeditt, kan man være sikker på at det ligger en 80-siders manual i esken. Den må leses før man kan ta den i bruk, blir man fortalt. Høsten 2007 kom jeg over et uvanlig godt tilbud på en ny stasjonær PC av merket Targa og jeg slo til. Maskinen er meget sterk og fungerer utmerket, men dessverre gav ikke manualen svar på alle mine spørsmål. Jeg sendte derfor et e-brev til Targas hovedkontor for elektroniske produkter i Tyskland. Svaret jeg mottok, viser med all tydelighet at språkkompetansen i næringslivet kunne ha vært bedre. Debatt Kjore kunde, desvarre kunne vi ikje finde noe S/N i vår Datenbank. Serienummret som du har git os er ikje rigtigt kanskje et feil nummer eller et andet apparat. Vi kann desvorre ikje svare på mailen din liten at vi har fått det rigtige S/N. Var så venlig og kontrollere S/N igjen eller ring til os på hotlinen for å få en løsning på probleme dit. Du kan kontakt os via hotline: 23/ (Pc, Notebook, TFT monitor) 23/ (Kamera, DVD-spelare, Tv) Et første hjelp med svar på FAQ s kan du finde på vår website Du skal bare bruke serienummret dit og søke modelen din. Denne mail er en automatisk mail. Med venlign hilsen, Targa Support TARGA GmbH Lange Wende Soest, Germany Registergericht / Trade Register Arnsberg HRB 5829 Geschäftsführer / Managing Director: Matthias Klauke Med høyaktelse: Serial number: E Lektorbladet nr

32 Er eneste løsning å forlate norsk skole? Av lektor Magnhild Glende Som relativt fersk norsklektor i videregående skole har jeg fulgt vinterens skoledebatt med stor interesse, og særlig har jeg kjent meg igjen i uttalelsene til Marita Aksnes og Jannike Hegdal Nilsen som det refereres til i Lektorbladet Disse unge lektorene har valgt å slutte etter kort tid i skolen, og begge trekker frem den uoverkommelige arbeidsmengden som en viktig årsak til at de sier opp. Både Aksnes og Hegdal Nilsen underviser i norsk, sistnevnte har hele 4 norskklasser og jobber 400 overtidstimer (!) i året. Det et nettopp arbeidsbyrden i norskfaget jeg ønsker å ta opp i dette innlegget. Stor arbeidsmengde Det er ikke noe nytt at arbeidsmengden er stor for norsklærere i videregående skole, men etter innføringen av Kunnskapsløftet har stillingene våre blitt om mulig enda mer byrdefulle. Først og fremst fordi Vg2 har fått redusert timetallet fra 5 til 4, men fremdeles skal ha karakterer i norsk hovedmål, sidemål og muntlig, i tillegg har Vg1 økt fra to til tre karakterer mens timetallet fortsatt er fire. Begge fagene har en leseplikt på ca 24 %, noe som betyr at du i verste fall kan bli satt til å undervise fire fulle klasser i norsk for å komme opp i nærmere full stilling. Dette er altså situasjonen til Hegdal Nilsen som jobber 400 overtidstimer. Nå er det en kjensgjerning at full stilling i norsk mildt sagt ikke er noe å trakte etter, men problemet for en rekke av oss nyansatte norsklærere er at skolene primært trenger oss på grunn av våre norskkunnskaper, slik at i hvert fall tre norskklasser i året ikke er så uvanlig. Vurderingsarbeidet Problemet i norskfaget, slik jeg ser det, er at den lave leseplikten ikke i tilstrekkelig grad inkluderer vurderingsarbeidet som 3 karakterer i faget medfører. I Kunnskapsløftet legges det stor vekt på vurdering og kvaliteten på denne. Elevene skal vurderes i kompetansemål, og vurderingen skal etterfølges av skriftlig tilbakemelding. Sånt tar tid! Norsklektor Margunn Mossige har i et leserbrev i tidsskriftet Norsklæreren (utgave 5/07) regnet seg frem til at vurderingsarbeidet for en lærer med fire norskklasser vil ta ca timer av et årsverk på 1687,5. Det sier seg selv at man vanskelig kan komme utenom en haug overtidstimer når det resterende timetallet både skal dekke undervisningstid, forberedelser til undervisning, møtevirksomhet, faglig utvikling og samarbeid med mer. Jeg har derfor stor forståelse for at unge nyansatte velger å gå over til andre yrker når selv 50 timers arbeidsuke ikke er tilstrekkelig for å få kontroll over arbeidsoppgavene. Men er eneste løsning å slutte i skolen? Finnes det noen som er villige, og som har mulighet til å forbedre våre vilkår? Reduser antall karakterer! Slik jeg ser det, må fagforeningene våre i større grad ta tak i situasjonen. Jeg ønsker at min fagforening, Lektorlaget, skal jobbe for en løsning som hindrer at vi norsklærere flykter fra yrket, et yrke vi i utgangspunktet valgte fordi vi brenner for faget vårt. En mulig løsning er å fremme krav om at leseplikten reduseres slik at det blir mulig å gjøre jobben sin innenfor tidsrammene som er satt av til faget. En annen løsning er å jobbe for at antall karakterer senkes fra tre til to (eller kanskje til og med én). Jeg etterlyser uansett en debatt rundt dette, da jeg er overbevist om at vi er mange som er frustrert over arbeidsbyrden i norskfaget. Magnhild Glende er lektor ved Stabakk videregående skole i Akershus. 32 Lektorbladet nr. 3-08

33 Hva er fortrinnsrett ved ansettelser? Av Nina Sandborg, leder for NLLs juridiske avdeling Før en ledig stilling lyses ut, bør arbeidsgiver undersøke om det kan være noen som har lovbestemt fortrinnsrett. Det bør også sjekkes ut om det finnes arbeidstakere med redusert arbeidsevne som ikke kan forsette i egen stilling, og som den ledige stillingen kan passe for. Juridisk talt Fortrinnsrett til ansettelse etter oppsigelse Arbeidsmiljøloven (aml.) 14-2 bestemmer at man har fortrinnsrett til ny ansettelse etter en oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold (for eksempel nedbemanning eller rasjonaliseringstiltak). Arbeidstakeren må være kvalifisert for den ledige stillingen og må ha vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de siste to årene. Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år. Fortrinnsretten faller bort dersom arbeidstaker ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i en passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt. I statlig sektor er denne fortrinnsretten regulert av tjenestemannsloven 13. Fortrinnsrett til å få utvidet stilling I aml er det regulert at deltidsansatte har fortrinnsrett til å få utvidet stilling. Denne retten kan også være hjemlet i tariffavtale, hvilket den er på KS-området, jf. Hovedtariffavtalen kapittel andre ledd. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstakeren er kvalifisert til for stillingen, og at bruk av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. KS antar at tariffbestemmelsen ikke på noe punkt gir en mer omfattende fortrinnsrett enn det som følger av aml Fortrinnsrett til ledig stilling for yrkeshemmede arbeidstakere I tillegg til ovennevnte kan en arbeidstaker ha fortrinnsrett til ledig stilling som følge av arbeidsgivers forpliktelse til å tilrettelegge arbeidet for yrkeshemmede arbeidstakere, jf. aml Før en stilling lyses ut, har arbeidsgiver adgang, og i noen tilfeller også plikt, til å vurdere om stillingen kan benyttes til omplassering av en yrkeshemmet arbeidstaker. Tillitsvalgtes rolle Dersom arbeidsgiver ikke ser ut Lektorbladet nr

34 til å undersøke om virksomheten har ansatte med fortrinnsrett før en utlysing, kan tillitsvalgte gjøre arbeidsgiver oppmerksom på bestemmelsene og eventuelt tipse om ansatte som kan være omfattet. For en ansatt med fortrinnsrett eller omplasseringsbehov er det å foretrekke at avklaring skjer før utlysing og ansettelsesprosess er igangsatt. Det er ikke meningen at man skal måtte søke i åpen konkurranse med andre hvis man har fortrinnsrett. Forfalsket vitnemålet En elev som skannet inn vitnemålet og forbedret karakterene sine for å komme inn på medisinstudiet, er av Nedre Romerike tingrett dømt til betinget fengsel og ilagt en bot på kr Etter først å ha gått ut fra videregående med for svake karakterer, tok hun nye eksamener som privatist på Lørenskog videregående skole. Men karakterene var fremdeles ikke gode nok for medisinstudiet. Jenta skannet derfor inn vitnemålet på en datamaskin, endret de alminnelige karakterene til toppkarakterer og førte på ekstra fag. Deretter sendte hun den nye versjonen til sin gamle skole for godkjenning. Skolens studieinspektør reagerte på de uvanlig gode resultatene. Da han fant originalversjonen i datasystemet, oppdaget han at vitnemålet var forfalsket og informerte Lørenskog videregående skole, som anmeldte forholdet. Arbeidsmiljøloven: Fortrinnsrett til ny ansettelse (1) Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. (2) Fortrinnsretten gjelder også arbeidstaker som er midlertidig ansatt og som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse. Dette gjelder likevel ikke arbeidstaker i vikariat. Fortrinnsretten gjelder dessuten for arbeidstaker som har akseptert tilbud om redusert stilling i stedet for oppsigelse. (3) Fortrinnsretten gjelder for arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste år. (4) Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp. (5) Fortrinnsretten faller bort dersom arbeidstaker ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i en passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt. (6) Er det flere fortrinnsberettigede til en stilling, plikter arbeidsgiver å følge de samme regler for utvelgelse som de som gjelder ved oppsigelser på grunn av driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak. (7) Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for arbeidstaker som er sagt opp i forbindelse med at virksomheten går konkurs. Dette gjelder bare når virksomheten fortsetter eller gjenopptas og den under hensyn til sted, art, omfang og lignende må anses som en fortsettelse av den opprinnelige virksomhet. (8) Sjette ledd gjelder ikke ved konkurs, offentlig skifte av insolvent dødsbo eller ved overdragelse av virksomhet etter at det er åpnet gjeldsforhandlinger. Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (i kraft 1 jan 2006) Fortrinnsrett for deltidsansatte (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. (3) Fortrinnsrett etter 14-2, med unntak av 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte. (4) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter 14-3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf Virkninger av brudd på reglene om fortrinnsrett (1) Dersom retten kommer til at en fortrinnsberettiget skulle vært ansatt i en bestemt stilling, skal retten etter påstand fra den fortrinnsberettigede avsi dom for ansettelse i stillingen, med mindre dette finnes urimelig. (2) Ved brudd på reglene om fortrinnsrett kan arbeidstaker kreve erstatning. Erstatningen fastsettes i samsvar med andre ledd. HTA kapittel andre ledd. Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning i kommunen/virksomheten tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. 34 Lektorbladet nr. 2-08

35 Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 0165 Oslo Telefon: Telefaks: Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf (a) (m) norsklektorlag.no LEDER FOR JURIDISK AVDELING Nina Sandborg Tlf (a), (m) norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen, tlf norsklektorlag.no Sentralstyret Leder Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik Tlf (a) (m) norsklektorlag.no Just Almås, Lillehammer Tlf (a), (p), (m) 1. nestleder Helge Bugge, Skien Tlf (a), (p), (m) Solveig Ryeng, Oslo/Akershus Tlf (a), (m) 2. nestleder Svein Einar Bolstad, Bergen Tlf (a), (p), (m) Morten Trudeng, Asker Tlf (m) asker.vgs.no Kari Handeland, Hønefoss Tlf (a), (p), (m) Geir Haagensen, Steinkjer Tlf (a), (m) steinkjer.kommune.no Jon Hybert Sand, Oslo Tlf (a), (p), (m) Fylkeslagene Akershus Lektorlag Leder Morten Trudeng Asker vgs Aust-Agder Lektorlag Leder Gabriel F. Knudsen Møglestu vgs Buskerud Lektorlag Leder Victoria Nilsen Torvik Drammen vgs Finnmark Lektorlag Leder Liv Grøneng Nordkapp maritime fagskole og vgs Hedmark Lektorlag Leder Ole Peder Kjeldstadli Ener ungd. skole Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Sotra vgs Møre og Romsdal Lektorlag Heidi Kjørsvik Molde vgs Nord-Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Olav Duun vgs Nordland Lektorlag Leder Åse Jektvik Fauske vgs Oppland Lektorlag Leder Just Almås Gausdal vgs Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Nordstrand vgs Rogaland Lektorlag Leder Torill Aursland Kopervik vgs Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Aud Sissel Hestenes Hafstad vgs Sør-Trøndelag Lektorlag Leder Ann Jorid Grønli Tiller vgs Telemark Lektorlag Leder Anne Stuvøy Klosterskogen vgs Troms Lektorlag Leder Geir-Åge Svenning Kvaløya vgs Vest-Agder Lektorlag Leder Sten Aunevik Tangen vgs Vestold Lektorlag Leder Henning Wold Greveskogen vgs Østfold Lektorlag Leder Rita Helgesen Mysen vgs

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

- hva har vi lært så langt?

- hva har vi lært så langt? - hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3.

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Oslo, 21.12.2011 Kunnskapsdepartementet Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Vi viser til departementets

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

Satsinga Vurdering for læring

Satsinga Vurdering for læring Satsinga Vurdering for læring Møte med skoleeigarar i pulje 3 Utdanningsdirektoratet 13.12.2011 Avdeling for vurdering Siv H. Lindstrøm - Dag Johannes Sunde - Trude S. Wille Anne Husby - Hedda B. Huse

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

De regionale vitensentrene

De regionale vitensentrene De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen?

Var du russ eller valgte du å ikke feire russetiden? Hva var din grunn for å bli med/ikke bli med på russefeiringen? Stiftelsen Oslo, mai 1997 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 174 RUSSETID RUSSEKLÆR Denne spørrelisten handler om et spesielt norsk fenomen som særlig i byene

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Lære gjennom å gjøre

Lære gjennom å gjøre Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer