PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN ViATIM. Suspensjon og oppløsning for suspensjon til injeksjon i ferdigfylt sprøyte. Vaksine mot tyfoidfeber (polysakkarid) og hepatitt A (inaktivert, adsorbert) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Den todelte sprøyten inneholder 0,5 milliliter inaktivert hepatitt A-vaksine og 0,5 milliliter tyfoid polysakkaridvaksine som blandes før vaksinasjon. Etter rekonstituering inneholder 1 dose (1 ml): Opprinnelig i suspensjonen: Hepatitt A-virus, GBM-stamme (inaktivert) 1,2.160 antigenenheter 3 1 produsert i humane diploide celler (MRC-5) 2 adsorbert på aluminiumhydroksid, hydrert (0,3 milligram Al) 3 I mangel av internasjonal referansestandard uttrykkes antigeninnholdet ved hjelp av tilvirkerens egen referanse Opprinnelig i oppløsningen: Salmonella typhi (Ty 2-stamme) Vi kapselpolysakkarid 25 mikrogram Hjelpestoff(er): For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt ViATIM kan inneholde spor av neomycin som brukes i fremstillingsprosessen (se pkt. 4.3). 3. LEGEMIDDELFORM Suspensjon og oppløsning for suspensjon til injeksjon i ferdigfylt sprøyte. Den inaktiverte hepatitt A-vaksinen er en uklar og hvit suspensjon og den tyfoide polysakkaridvaksinen er en klar og fargeløs væske. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner ViATIM er indisert for samtidig immunisering mot tyfoidfeber og hepatitt A virus infeksjon til personer fra 16 års alder. ViATIM skal gis i henhold til offisielle anbefalinger. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Anbefalt dosering for personer fra og med 16 år er 1 ml av den blandede vaksinen. Beskyttelse oppnås med én enkeltdose av ViATIM. Det kan ta opptil 14 dager etter injeksjon av vaksinen før det oppnås beskyttende nivåer av antistoff. For å oppnå langtidsbeskyttelse mot infeksjoner forårsaket av hepatitt A-virus, bør det gis en dose nummer to (booster) av en inaktivert hepatitt A-vaksine. ViATIM kan brukes til å gi den ene eller begge dosene av hepatitt A-vaksine som følger: hos personer som har fått én dose ViATIM: enten bør en dose med monovalent hepatitt A-vaksine gis innen 36 måneder og fortrinnsvis innen 6 til 12 måneder (se pkt. 5.1)

2 eller så, om fortsatt beskyttelse mot tyfoidfeber også er nødvendig, bør en andre dose av ViATIM gis, såfremt det har gått ca 36 måneder siden første dose. hos personer som har fått én dose monovalent hepatitt A-vaksine: ViATIM kan brukes til å gi den andre dosen (booster) av hepatitt A-vaksine hvis beskyttelse mot tyfoidfeber også er ønskelig. Den bør gis innen 36 måneder etter hepatitt A-vaksinen og fortrinnsvis innen 6 til 12 måneder. Etter andre dose (booster), er det anslått at HAV-antistoffer vedvarer i mange år (minst 10 år). Personer med fortsatt risiko for tyfoidfeber bør revaksineres mot tyfoidfeber med en enkeltdose tyfoid polysakkaridvaksine hvert tredje år (se pkt. 5.1). Pediatrisk populasjon Sikkerhet og effekt av ViATIM hos barn og unge under 16 år er ikke undersøkt. Det finnes ingen tilgjengelige data. Administrasjonsmåte ViATIM bør injiseres langsomt intramuskulært i deltamuskelen. ViATIM må ikke injiseres intravaskulært. ViATIM skal ikke settes i glutealregionen fordi mengden fettvev i dette området kan føre til at det oppnås en redusert immunrespons mot vaksinen. Vaksinen bør heller ikke gis intradermalt, siden disse injiseringsmetodene kan medføre en svakere immunrespons. ViATIM kan gis subkutant til pasienter med trombocytopeni eller til personer med risiko for blødning. For instruksjoner vedrørende rekonstituering av dette legemidlet før administrering, se pkt Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoff(ene) eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 eller overfor neomycin (finnes i spormengder som en rest fra fremstillingsprosessen). Vaksinasjonen bør utsettes hos personer med alvorlig akutt febersykdom. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Som med alle injiserbare vaksiner skal egnet medisinsk behandling, for eksempel adrenalin, og overvåkning være tilgjengelig i tilfelle det oppstår en anafylaktisk eller hypersensitivitetsreaksjon etter vaksinasjonen. Synkope (besvimelse) kan forekomme etter, eller til og med før, enhver vaksinering, spesielt hos ungdom, som en psykisk reaksjon på injeksjonen. Dette kan ledsages av flere nevrologiske tegn som forbigående visuelle forstyrrelser, parestesi og tonisk-kloniske bevegelser i ben og/eller armer etter at man er kommet til bevissthet igjen. Det er viktig at det finnes prosedyrer for å hindre at skader ved besvimelser unngås. Immunresponsen etter vaksinasjon med ViATIM kan være redusert ved immunsuppressiv behandling eller hos personer med nedsatt immunforsvar. Ved immunsuppressiv behandling bør vaksinasjonen utsettes til behandlingen er avsluttet. Personer med kronisk nedsatt immunforsvar, for eksempel HIVinfiserte, kan vaksineres hvis den underliggende immunsvikten gir rom for induksjon av en antistoffrespons, selv om den er begrenset. På grunn av inkubasjonsperioden for hepatitt A kan infeksjonen, på vaksinasjonstidspunktet, være etablert uten å være klinisk åpenbar. Det er ikke kjent om ViATIM kan forhindre hepatitt A i slike tilfeller. ViATIM beskytter ikke mot infeksjoner forårsaket av andre kjente leverpatogener, inkludert hepatitt B-, hepatitt C- og hepatitt E-virus. ViATIM beskytter ikke mot infeksjoner med Salmonella enterica bortsett fra serotype typhi. Som med alle vaksiner er det ikke sikkert at det utløses en beskyttende immunrespons hos alle som vaksineres.

3 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon ViATIM må ikke blandes med andre vaksiner i samme sprøyte. Samtidig administrasjon av ViATIM med den kombinerte adsorberte tetanus- og lavdose difteri- og inaktiverte poliomyelittvaksinen (Td-IPV) på to forskjellige steder viste non-inferiority sammenlignet med administrasjon av de to vaksinene separat ved forskjellige tidspunkt for alle valenser, unntatt for Vi-valensen, med tanke på oppnådd immunrespons en måned etter vaksinasjon. Men, anti-viserokonverteringen ( 4-dobbelt økning) for samtidig administrasjon var non-inferior i forhold til separat administrasjon hos personer som ikke var serobeskyttet før vaksinasjon (se pkt. 5.1). Siden graden av serobeskyttelse (prosentandelen av personer som oppnådde beskyttelsesnivået for anti-viantistoffer 1 μg/ml) var konsistent med det forventede responsområdet når ViATIM ble gitt alene, er det usannsynlig at samtidig administrasjon av ViATIM og Td-IPV-vaksinen på forskjellige steder vil ha kliniske konsekvenser. Derfor kan ViATIM og Td-IPV-vaksinen gis samtidig på to forskjellige steder. Det er ikke utført noen interaksjonsstudier med ViATIM og andre inaktiverte vaksiner. Basert på data oppnådd fra samtidig administrasjon av den monovalente tyfoid Vi-polysakkaridvaksinen med difteritetanus (DT), tetanusinaktivert poliomyelitt (T-IPV)-, rabies-, meningokokk-polysakkarid A/C- og hepatitt B-vaksinene og fra samtidig administrasjon av den monovalente inaktiverte hepatitt-avaksinen med hepatitt-b-vaksinene forventes det imidlertid ingen interferens med immunresponsen på noen av disse antigenene. Samtidig administrasjon av ViATIM med vaksine mot gulfeber er ikke undersøkt Men basert på data fra samtidig administrasjon av de monovalente vaksinene (tyfoid Vi-polysakkaridvaksine og inaktivert hepatitt A vaksine), med vaksine mot gulfeber, er det ikke forventes noen interferens med immunresponsene til noen av disse antigenene. Innvirkning på ViATIM sin evne til å indusere en immunrespons ved samtidig injeksjon med immunglobuliner er ikke undersøkt. Derfor kan det ikke utelukkes at dette innvirker på immunresponsen mot ViATIM. Data fra samtidig injeksjon av immunglobuliner og vaksinasjon med den monovalente inaktiverte hepatitt A-vaksinen, viste at frekvensen av vaksinerte som gjennomgikk serokonversjon med hensyn til anti-hav ikke ble endret, mens anti-hav-antistofftitre kunne være lavere enn når den monovalente vaksinen ble gitt alene. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Data på bruk hos et begrenset antall (mer enn 150 tilfeller med monovalent tyfoid Vipolysakkaridvaksine, mer enn 40 tilfeller med monovalent inaktivert hepatitt A-vaksine og mer enn 10 tilfeller med ViATIM, eller de to komponentene gitt samtidig) gravide kvinner indikerer ingen skadelige effekter av ViATIM på svangerskapssforløpet eller på helsen til fosteret/det nyfødte barnet. Ingen andre relevante epidemiologiske data er tilgjengelige i dag. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapssforløpet, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt. 5.3). Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide kvinner. Hvis pasienten anses å være i risikogruppen bare når det gjelder enten hepatitt A infeksjon eller tyfoidfeber, bør den relevante monovalente vaksinen brukes. Amming Det er ukjent om ViATIM utskilles i morsmelk. Utskillelse av ViATIM i melk er ikke undersøkt hos dyr. Det bør tas en beslutning om å fortsette/avbryte ammingen eller å gi eller ikke gi ViATIM, hvor det tas hensyn til nytten av amming for barnet og nytten av ViATIM for kvinnen. Fertilitet Ingen fertilitetsdata er tilgjengelige

4 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner ViATIM har minimal påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Svimmelhet er observert som en mindre vanlig reaksjon ( 1/1000, <1/100) etter vaksinasjon med denne vaksinen (se pkt. 4.8). 4.8 Bivirkninger a. Sammendrag av sikkerhetsprofilen: I kliniske studier var de vanligst rapporterte bivirkningene de som oppsto på injeksjonsstedet. Smerte på injeksjonsstedet for ViATIM ble rapportert hos 89,9 % av personene (alvorlig hos 4,5 %). For personer som fikk de to monovalente vaksinene samtidig på forskjellige injeksjonssteder ble smerte rapportert hos 83,2 % av personene (alvorlig hos 5,0 %) til sammen for begge injeksjonssteder. Smerte ble rapportert hos 79,3 % av personene (alvorlig hos 5,0 %) på injeksjonsstedet for Vivaksinen og hos 50,3 % av personene (alvorlig hos 0,6 %) på injeksjonsstedet for hepatitt A-vaksinen. Smerte på injeksjonsstedet som varte i mer enn 3 dager ble rapportert hos 17,4 % etter ViATIM, hos 2,8 % av personene på injeksjonsstedet for den monovalente Vi-vaksinen og hos 0,6 % av personene på injeksjonsstedet for den monovalente hepatitt A-vaksinen. Alvorlig ødem/indurasjon (> 5 cm) ble rapportert hos 7,9 % av personene på injeksjonsstedet for ViATIM. For personer som fikk to monovalente vaksiner samtidig på forskjellige injeksjonssteder ble det rapportert alvorlig ødem/indurasjon hos 1,7 % av personene til sammen for begge injeksjonssteder (hos 1,1 % av personene på injeksjonsstedet for Vi-vaksinen og 0,6 % av personene på injeksjonsstedet for hepatitt A-vaksinen). Den samlede forekomsten av systemiske reaksjoner var den samme for personer som ble vaksinert med ViATIM og personer som fikk de to monovalente vaksinene samtidig på forskjellige injeksjonssteder. Alle bivirkninger forsvant uten noen sekvele. b. Oppsummering av bivirkninger i tabellform Bivirkningsdata kommer fra kliniske studier og erfaring etter markedsføring globalt. Innen hver systemorganklasse er bivirkningene rangert under frekvensgrupper, de mest hyppige bivirkningene først, og ved hjelp av følgende konvensjon: Svært vanlige (>1/10), Vanlige ( 1/100, <1/10), Mindre vanlige ( 1/1000, <1/100), Sjeldne ( 1/10000, <1/1000), Svært sjeldne (<1/10000), Ikke kjent: kan ikke anslås utifra tilgjengelige data. Basert på spontanrapportering er disse bivirkningene sjeldent rapportert etter markedsføring av ViATIM. Fordi disse bivirkningene er rapportert frivillig fra en befolkning av ukjent størrelse, er det ikke alltid mulig å sikkert anslå deres frekvens eller fastslå en årsakssammenheng med eksponering for vaksine. Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. Forstyrrelser i immunsystemet Ikke kjent: anafylaksi / anafylaksilignende reaksjoner, omfatter sjokk, serumsykdom. Nevrologiske sykdommer Svært vanlige: hodepine. Mindre vanlige: svimmelhet. Ikke kjent: vasovagal synkope som reaksjon på injeksjon, parestesi. Gastrointestinale sykdommer Vanlige: kvalme, diaré.

5 Ikke kjent: oppkast, abdominalsmerter Hud- og underhudssykdommer Mindre vanlige: kløe, utslett. Ikke kjent: urtikaria Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Svært vanlige: myalgi. Vanlige: artralgi. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Svært vanlige: ubehag, asteni, reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, indurasjon, ødem, erytem). Vanlige: feber. Undersøkelser Ikke kjent: økte transaminaser (mildt og reversibelt) Følgende bivirkninger ble ikke rapportert etter markedsføring av ViATIM, men ble rapportert respektivt etter bruk av den monovalente tyfoid V polysakkaridvaksinen og den monovalente inaktiverte hepatitt A-vaksinen. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Ikke kjent: forverring av astma. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Svært sjeldne: knute på injeksjonsstedet. c. Pediatrisk populasjon Det finnes ingen sikkerhetsdata for ViATIM for barn og unge under 16 år. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Tifeller av overdosering er rapportert med ViATIM når det ble administrert samtidig med tyfoid polysakkarid- og/eller hepatitt A-vaksiner. Når det ble rapportert bivirkninger, var disse ikke annerledes enn de som er beskrevet i pkt FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Bakterie- og virusvaksine, kombinert, ATC-kode: J07CA10 tyfoidhepatititt A. Fire kliniske studier har gitt relevante data vedrørende immunresponsen mot ViATIM. Totalt deltok 1090 personer, der 179, 610, 243 og 58 personer ble vaksinert i de enkelte studiene. Etter den første vaksinasjonen varierte serumproteksjonsfrekvensen for HAV (% > 20mIU/mL) mellom 95,6% og 99,4% etter 14 dager, og mellom 98,7% og 100% etter 28 dager. Serumproteksjonsfrekvensen for Vi (% > 1µg/mL) varierte mellom 83% og 89% etter 14 dager, og mellom 69,8% og 91% etter 28 dager.

6 I en studie som vurderte serumproteksjonsfrekvensen for Vi antigenet 1, 2 og 3 år etter første dose av ViATIM og etter revaksinasjon med ViATIM ved år 3, var resultatene som følger: ViATIM År 1 År 2 År 3 28 dager etter revaksinasjon ved år 3 Antall vaksinerte % vaksinerte med 44,6 beskyttende antistoffnivå (36,2-53,3) 40,3 (31,6-49,5) 32,1 (23,6-41,6) 69,6 (54,2-82,3) (95 % CI) Serologiske data viser fortsatt beskyttelse mot hepatitt A i opptil 36 måneder hos personer som responderte på den første ViATIM-dosen. Prosentandelen av de vaksinerte som viste beskyttende antistoffnivå med hensyn til HAV antigen 1, 2 og 3 år etter første dose av ViATIM og etter revaksinasjon med ViATIM ved år 3 var som følger: ViATIM År 1 År 2 År 3 28 dager etter revaksinasjon ved år 3 Antall vaksinerte % 20 miu/ml 99,3 98,4 99,1 100 (95% CI) (96,1-100) (94,3-99,8) (95,1-100) (92,3-100) Tilsvarende resultater ble funnet på alle tidspunkt i kontrollgruppen som fikk monovalent tyfoid Vi polysakkarid- og inaktivert hepatitt A-vaksiner samtidig. I en åpen randomisert studie på friske voksne ble immunogenisiteten av samtidig administrasjon av ViATIM med den kombinerte, adsorberte tetanus- og lavdose difteri- og inaktiverte poliomyelittvaksinen (Td-IPV) på to forskjellige steder sammenlignet med separat administrasjon på forskjellige tidspunkt. Serokonvertings-/serobeskyttelsesratene som ble observert 28 dager etter vaksinasjon hos Per protokoll gruppen var som følger: Anti-HAV serokonverteringsrate ( 20 mie/ml) Anti-Vi serokonverteringsrate ( 4-dobbelt økning) Anti-D serokonverteringsrate ( 0,1 IE/ml) Gruppe A (Samtidig administrasjon) Gruppe B (Separat administrasjon) N=161 N= (100 %)* [97,3; 100,0] 134 (83,2 %) [76,7; 88,2] 158 (98,1 %) [94,7; 99,4] 127 (100 %)** [97,1; 100,0] 135 (87,7 %) [81,5; 92,0] 149 (96,8 %) [92,6; 98,6]

7 Anti-T serokonverteringsrate ( 0,1 IE/ml) Anti-Polio 1 {1/dil} serokonverteringsrate ( 5) Anti-Polio 2 {1/dil} serokonverteringsrate ( 5) Anti-Polio 3 {1/dil} serokonverteringsrate ( 5) 161 (100 %) [97,7; 100,0] 161 (100 %) [97,7; 100,0] 161 (100 %) [97,7; 100,0] 161 (100 %) [97,7; 100,0] 154 (100 %) [97,6; 100,0] 154 (100 %) [97,6; 100,0] 154 (100 %) [97,6; 100,0] 154 (100 %) [97,6; 100,0] * N=139 (opprinnelig HAV seronegative personer) ** N=127 (opprinnelig HAV seronegative personer) Det ble vist non-inferiority ved samtidig administrasjon av ViATIM og Td-IPV-vaksinene sammenlignet med separat administrasjon for alle valenser, unntatt Vi-valensen. For Vi-valensen økte serobeskyttelsesratene (anti-vi-titre 1 μg/ml) fra 7,5 % i gruppe A og 7,1 % i gruppe B ved dag 0 til henholdsvis 86,3 % og 94,8 % 28 dager etter vaksinasjon. Hos opprinnelig ikke-beskyttede personer (anti-vi titre < 1 μg/ml), var observerte serokonverteringsrater 28 dager etter vaksinasjon følgende: Anti-Vi serokonverteringsrate ( 4-dobbelt økning) Gruppe A (Samtidig administrasjon) Gruppe B (Separat administrasjon) N=149 N= (88,6 %) [82,5, 92,8] 128 (89,5 %) [83,4, 93,5] Hos opprinnelig ikke-beskyttede personer var serokonverteringsraten ( 4-dobbelt økning) for samtidig administrasjon av vaksinene non-inferior sammenlignet med separat administrasjon. Pediatrisk populasjon Det finnes ingen data om effekten av ViATIM hos barn og unge under 16 år. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Ikke relevant. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske sikkerhetsdata som er tilgjengelige for denne vaksinen eller de monovalente vaksinene som den kombinerte vaksinen inneholder, indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på toksisitetstester ved enkel gjentatt dosering og lokale toleranse toksisitets studier. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Inaktivert hepatitt A-vaksine-komponent:

8 2-fenoksyetanoloppløsning Formaldehyd Medium 199 Hanks (uten fenolrødt)* med polysorbat 80 *Medium 199 Hanks (uten fenolrødt) er en kompleks blanding av aminosyrer (inkludert fenylalanin), mineralsalter, vitaminer og andre komponenter (inkludert glukose), fortynnet i vann til injeksjonsvæsker og ph-justert med saltsyre eller natriumhydroksid. Tyfoid Vi polysakkaridvaksinekomponent: Fosfatbufferoppløsning: Natriumklorid Dinatriumfosfatdihydrat Natriumdihydrogenfosfatdihydrat Vann til injeksjonsvæsker 6.2 Uforlikeligheter I fravær av kompatibilitetsstudier må denne vaksinen ikke blandes med andre vaksiner eller legemidler. 6.3 Holdbarhet 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares i kjøleskap (2 C-8 C). Skal ikke fryses. Oppbevar vaksinen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) Ferdigfylt sprøyte (type I glass) med to kammer: 0,5 ml suspensjon i kammeret nærmest stempelet og 0,5 ml oppløsning i kammeret nærmest nålen, med en stempelpropp (elastomerblanding av klorbutylog brombutylgummi), kanylebeskyttelse (elastomer) og en by-pass propp (elastomer). Pakningsstørrelse med 1 eller 10 ferdigfylte sprøyter leveres med eller uten nål. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering De to vaksinekomponentene må bare blandes umiddelbart før injeksjon. Rist før blanding og rist igjen før injeksjon for å oppnå en homogen suspensjon. Innholdet i de to kammerne blandes ved at stempelet føres sakte fremover. Volumet som skal injiseres er 1 milliliter. Vaksinen må undersøkes visuelt mht. fremmedpartikler før den gis. Den blandede vaksinen er en uklar, hvit suspensjon. Vaksinen skal ikke brukes hvis det finnes fremmedlegemer i den. Ikke anvendt legemiddel samt avfall skal destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Sanofi Pasteur MSD Airport Plaza Building Montreal Leonardo da Vincilaan Diegem Belgia

9 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE OPPDATERINGSDATO