REGULERINGSPLAN FOR THOMASBAKKEN SØR BOLIGOMRÅDE- OPPSUMMERING AV INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER V/OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging REGULERINGSPLAN FOR THOMASBAKKEN SØR BOLIGOMRÅDE- OPPSUMMERING AV INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER V/OFFENTLIG ETTERSYN Saksnr./Arkiv 11/ PLNID Dato 1. Finnmark fylkeskommune, brev datert Viser til at det av kommuneplanens arealdel fremkommer at området skal ha en prosentvis fordeling mellom rekkehus og eneboliger. Planforslaget strider mot dette når det nå legges opp til bare eneboligbebyggelse. Ved at det legges opp til eneboligbebyggelse, uthuler kommunen sine egne planer. 1) Planadministrasjonen vil bemerke at man er svært opptatt av å sikre en best mulig arealutnyttelse når man tar nytt areal i bruk til utbyggingsformål. Planforslaget er med bakgrunn i dette endret underveis i planprosessen slik at det nå inneholder flere tomter og boenheter enn i tidligere forslag. Samtidig er det for kommunen viktig å sikre et balansert tilbud av boligtyper innenfor ulike geografiske områder. I nærområdet av planområdet er det for tiden flere konsentrerte utbyggingsprosjekter på gang (Breverud/Mathilassi m.fl), samtidig som det er svært få områder som vil egne seg for eneboligetablering. Det er samtidig svært få området i nærheten av planområdet som på sikt vil kunne egne seg til eneboligbebyggelse. Med bakgrunn i dette har planadministrasjonen i dette tilfelle, etter en samlet vurdering, valgt å akseptere en noe lavere utnyttingsgrad enn det kommuneplanen legger opp til. 2. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Viser til at det av kommuneplanens bestemmelser fremgår at området skal ha en prosentvis fordeling mellom rekkehus og eneboliger på hhv. 60% og 40 %. Planforslaget strider mot kommuneplanen når det gjelder dette, ettersom det kun legges opp til tomter på m 2 for eneboliger, og ikke småhusbebyggelse. FM mener det er beklagelig at kommunen ikke følger opp egen arealplan. 2. Savner en vurdering av om det er behov for støyskjerming innenfor planområdet. 3. Savner en beskrivelse/vurdering av lekeplassens egnethet.

2 4. Påpeker at det bør fremgå om lekeplassen er til offentlig formål eller fellesareal, jfr. PBL 12-7 punkt 14. Dersom det er et fellesareal, må det fremgå hvilke eiendommer arealet er felles for. 5. Kan ikke se at PBL gir hjemmel til å pålegge fremtidige eiere en plikt til å drifte og vedlikeholde en lekeplass, slik det gjøres i planbestemmelsenes punkt 4.4.c. 6. Av bestemmelsenes punkt 6.1.d. fremgår det at klimavernsonen kan omreguleres til boligformål ved fremtidig regulering av boligområdet sør for planområdet. Det påpekes at dette kan forringe boligområdets kvaliteter, ettersom klimavernsonen fjernes. 1. Se tidligere kommentar gitt til uttalelsen fra Finnmark fylkeskommune. 2. Forholdet knyttet til støy er kommentert nærmere av forslagsstiller i revidert planbeskrivelse. Planadministrasjonen vil bemerke følgende: Planområdet ligger relativt langt unna Fylkesvegen. Støysonekart for denne vegen viser at ingen av de planlagt tomtene ligger innenfor eller i umiddelbar nærhet av gul støysone. Det skal også bemerkes at Fylkesvegen på sikt, når den planlagte avlastningsvegen er etablert, vil få en lagt lavere trafikk enn i dag. Det er således ingen grunn til å tro at støyforholdene i området vil bli forverret sammenlignet med i dag, snarere tvert i mot. Den kommunale vegen inn til planområdet inn til planområdet vil være en blindveg med svært begrenset biltrafikk, som ikke vurderes å utløse krav til etablering av støyskjermende tiltak. Kartutsnitt som viser beregnede støysoner langs eksisterende fylkesveg. Side 2

3 3. Dette punktet er omtalt av forslagsstiller i revidert planbeskrivelse. Planadministrasjonen vil bemerke følgende: Lekeplassen vurderes å ligge svært skjermet i forhold til støypåvirkning og har gode solforhold. Vurderer man planområdet isolert kunne lekeplassen med fordel vært gitt en mer sentral plassering. Området like nord for lekeplassen er imidlertid også avsatt til fremtidig boligbebyggelse (se kartutsnitt under) og ut fra dette vurderes lekeplassen å ha en svært sentral plassering. Tomtene i feltet er også relativt store, noe som gir gode muligheter for lek for de aller minste barna, som krever tilsyn. Planadministrasjonen er derfor av den oppfatning at lekeplassen er egnet og har en akseptabel lokalisering. 4. Forutsetningen er at den aktuelle lekeplassen skal være en felles privat lekeplass for tomteeierne innenfor planområdet (og på sikt også for det fremtidige boligområdet sør for planområdet). Planbestemmelsenes punkt 4.4 er endret slik at dette fremgår tydeligere. 5. Punktet knyttet til drift- og vedlikehold er tatt ut av bestemmelsene, og lagt inn som en retningslinje til planbestemmelsene (ikke juridisk bindende). 6. Planadministrasjonen vurderer at dette er en upresis bestemmelse som vil kunne skape usikkerhet rundt hva som egentlig gjelder. Planadministrasjonen foreslår derfor at bestemmelsenes punkt 6.1.d) tas ut av bestemmelsene, og erstattes av følgende retningslinje; I forbindelse med fremtidig reguleringsplanprosess for boligområdet sør for planområdet, skal det vurderes hvorvidt deler av klimavernsonen skal kunne omreguleres til boligformål. Inntil slik plan er utarbeidet skal ikke klimavernsonen tillates omdisponert til utbyggingsformål. 3. NVE, mail datert 1. Viser til at det fremgår at en geoteknisk rapport konkluderer med at byggegrunnen er stabil og at det ikke er behov for ytterligere utredninger knyttet til dette. NVE antar at det følger av rapporten at krav til sikkerhet er ivaretatt, jf. TEK Side 3

4 1. Oppdragsleder for geofaglig konsulent (Rambøll) Bjørnar Kristiansen, bekrefter i e-post datert at deres rapport anses å være tilfredsstillende ifht. krav definert i TEK 10. Sametinget, brev datert Ingen merknader. 4. Alta kommune v/barn- og unges representant, brev datert Mener det er positivt at det sikres snarveg mellom boligfeltet og Thomasbakken, da dette vil forenkle atkomsten til eksisterende grendelekeplass. 2. Mener regulert småbarnslekeplass har ugunstig plassering og at denne bør ligge mer sentralt i feltet. 3. Mener det er positivt at det settes av areal til g/s veg langs Storgjerdet. 2. Tas til orientering. 3. Se kommentar 3) gitt til Fylkesmannens uttalelse. 4. Tas til orientering. 5. Alta kommune v/avdeling for kommunalteknikk, brev datert Påpeker at den feltinterne veien inn i feltet ikke er dimensjonert etter kommunal vegnorm. 2. Påpeker følgende forhold: Plankart er ikke målsatt Radius på nye veg er for knapp (R16) og det er ikke lagt inn breddeutvidelse i sving. Størrelse på snødeponi fremgår ikke. Snarveg må ledes ut på fylkesveg på sikker måte. Trafostasjon må flyttes, da denne ligger for nært inntil snedeponiet. Veilys er ikke tatt med, og må planlegges med øvrig veianlegg. 3. Viser til planbestemmelsenes 3.2.b), hvor det heter at opparbeidelse av teknisk infrastruktur i området ikke kan opparbeides før prosjekteringsgrunnlaget er godkjent av kommunen. Det påpekes at det over nevnte punkt gjelder all infrastruktur slik som vei, vann, avløp og overvann. Disse skal prosjekteres etter kommunale normer og godkjennes av Alta kommune v/kommunalteknikk. 1. Forslagsstiller har justert utformingen av den feltinterne vegen, slike at denne er ihht krav som definert i kommunal vegnorm. 2. Følgende bemerkninger: Radius på omtalt veg er justert, jfr. punktet over. Arealet på snedeponiet er på 186 m2 og overstiger vegnormalens angitte krav på 100 m 2. Side 4

5 Snarvegen munner ut på fylkesvegen på et en relativt oversiktlig strekning, men hvor det i dag ikke er etablert gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelveg langs Fylkesvegen vil eventuelt måtte vurderes i forbindelse med fremtidige prosjekter i området, men vurderes ikke som aktuelt i denne omgang. Det foreslås lagt inn bestemmelse som sikrer at det ryddes vegetasjon i området hvor gangstien munner ut mot fylkesvegen. Trafostasjon er flyttet noe lengre unna snedeponiet mot øst ihht. merknad. Ihht. planens bestemmelser punkt 5.1.a) heter det at kjøreveg KV1 skal opparbeides ihht kommunal vegnorm. Dette må selvfølgelig også gjelde KV2 som også vil være en kommunal vegnorm og bestemmelsene justeres slik at dette fremkommer entydig. At vegen skal bygges ihht kommunal vegnorm sikrer at veglys inngår som en del av veganlegget. 3. Tas til orientering. 6. Svein Wistven, brev datert Påpeker det er kort avstand mellom hans eiendom og planlagt kjøre- og gangvegforbindelse, noe som vil medføre økt støy mot boligen hans. Mener derfor det er hensiktsmessig at det gjennomføres støyskjermingstiltak, eksempelvis støyskjermer. Mener det er viktig at skjermene gis en god estetisk utforming samtidig som eksisterende vegetasjon i størst mulig grad bevares. 2. Viser til at deler av g/s-veg planlegges etablert på hans eiendom, noe som vil kunne medføre ulemper da snø i forbindelse med brøyting av arealet vil kunne havne på hans eiendom. Mener den planlagte g/s-vegen bør flyttes bort fra hans eiendom til den andre siden av veien. Det signaliseres at han ikke er villig til å selge nødvendig areal til g/s-sti og at nødvendig areal derfor evt. vil måtte eksproprieres. 3. Mener vegkrysset ved VG2 i dag er svært uoversiktlig og anses som et trafikkfarlig kryss. Det er derfor ønskelig at krysset endres slik at bilistene får bedre oversikt. I tillegg bør fartsgrensen vurderes redusert til 30 km/t. 4. Mener planlagt vannledning helt inntil hans eiendom vil medfører at han i fremtiden ikke vil kunne utnytte tomta fullt ut og at eiendommens verdi således vil bli forringet. Ber derfor om at ny vannledning legges langs KV1. 5. Ønsker at det settes opp et høyt gjerde i tre mellom hans eiendom og ASB1, fordi snuplassen vil medføre økt trafikk samt at det er sannsynlig at det vil lagres snø mot hans eiendom. I tillegg bør det etableres en overvannskum med tanke på vårsmeltingen. 1. Basert på forslagsstillers og egne vurdereringer anser ikke planmyndighetene at planforslaget vil bidra til vesentlig økt trafikkstøy og således ikke utløse krav til at det må etableres støydempende tiltak i form av gjerde eller lignende. Se for øvrig også tidligere kommentar gitt til uttalelsen fra Fylkesmannen. Trafikken langs Fylkesvegen forventes på sikt å avta betydelig når avlastningsvegen, som for tiden er under planlegging, vil bli bygget. Den kommunale vegen som går langs vestsiden av Wistvens eiendom vil bli flyttet noe lengre unna boligen enn i dag og vil dessuten få svært begrenset trafikk. Eksisterende vegetasjon vil i størst mulig grad bli forsøkt bevart i forbindelse med etablering av det nye veganlegget, noe som for øvrig også er presisert i reguleringsbestemmelsenes punkt 3.3.a). Side 5

6 2. Arealet som er avsatt i tilknytning til det nye veganlegget vurderes å være stort nok til at deponering av sne fra brøytingen av dette ikke skal skje inne på privat grunn. Den aktuelle gang- og sykkelvegen er tidligere i planprosessen også vurdert lagt på andre siden av vegen. Dette er imidlertid vurdert å være en dårligere løsning mht trafikksikkerhet samt at det vil medføre en unaturlig ekstra omveg for de fleste brukerne av gang- og sykkelvegnettet. Planmyndighetene registrerer at Wistven ikke ønsker å avstå grunn til dette, men mener planforslaget som det nå foreligger gir den beste og sikreste løsningen for gående/syklende og vil derfor ikke kunne anbefale at Wistvens ønske om flytting etterkommes. 3. Det aktuelle vegkrysset foreslås oppgradert som en del av planforslaget blant annet ved at det etableres en fotgjengerovergang. Dette vil bidra til å bedre siktforholdene betydelig sammenlignet med dagens løsning. Hvorvidt fartsgrensa bør justeres ned langs eksisterende fylkesveg er et forhold som vil måtte avklares som en egen sak etter veglovens regelverk. 4. Vannledninga foreslås flyttet slik at denne blir liggende langs den nye kommunale vegen og ikke inntil Wistvens eiendom. Hensynssonen blir følgelig tatt ut av plankartet. 5. Alta kommune ønsker ikke at det oppføres gjerde inn mot kommunalt snedeponi, da dette arealet sammen med tilgrensede vegkantareal vurderes å være tilstrekkelig stort til å lagre sne i forbindelse med brøyting av det offentlige vegnettet i området. I tillegg til å utgjøre en ekstra utgiftspost har kommunen erfart at slike gjerder ofte i manglende grad blir vedlikeholdt og derigjennom fremstår som skjemmende for området. I tillegg bidrar gjerder i stor grad til å danne barrierer som vanskeliggjør naturlige ferdselsveier mellom ulike områder. Planadministrasjonen er enig i at man i forbindelse med detaljprosjekteringen av VVA-anlegget, må sikre gode løsninger for overvannshåndteringen som hindrer at naboeiendommen blir tilført smeltevann fra planområdet. Dette forutsettes ivaretatt gjennom den kommende byggesøknadsbehandlingen. 7. Åge Andreassen, brev datert Påpeker at det kan virke som turvei TV2 er lagt inn på hans eiendom, noe han håper ikke medfører riktighet. 2. Ber om at det stilles krav til oppføring av et høyt gjerde i tre rundt eiendommen i syd, øst og på nordsiden frem til innkjørselen, for å hindre innsyn mot eiendommen hans fra planlagt turvei. 1. Deler av turvegforbindelsen TV 2 er foreslått etablert inne Andreassens eiendom, noe som vil legge beslag på om lag 110 m 2 østre del av Andreassens eiendom. Planadministrasjonen har gjennomført med Andreassen hvor han er blitt informert om planens konsekvenser. Med bakgrunn i møtet ønsket han å få gjort en endring av planen, som medfører at han får kompensert arealtapet med et 3 meters tomtetillegg mot sør. Forslagsstiller har endret plankartet i tråd med Andreassens ønske. 2. Det er i bestemmelsene lagt inn krav om at det skal oppføres gjerde mellom turvegforbindelsen og private eiendommer. Side 6