Vågsvåg vindkraftverk

Transkript

1 Vågsvåg vindkraftverk Landbruk og annen arealbruk Kvalheim Kraft DA OKTOBER 2011

2

3 Rapport Kvalheim Kraft DA Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Konsekvensutredning Vågsvåg vindkraftverk Emneord: Vindkraft, landbruk, jordbruk, skogbruk, jakt og fiske, mineralressurser, drikkevann, Vågsøy, Vågsvåg. Rev. Dato Utarbeidet av: Torgeir Isdahl Kontrollert av: Elise Førde Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Elise Førde E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo

4

5 Konsekvensutredning Vågsvåg vindkraftverk INNHOLD 1. Sammendrag Innledning Statusbeskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvens Vindkraftverket Atkomstveien Nettilknytningen Konsekvenssammenstilling Rangering Avbøtende tiltak...20 Referanser...21 Oversikt over figurer Figur 1. Rester etter et gammelt gjerde som forteller en historie om utmarksbeitet som en gang var i området Figur 2. Det er kun i atkomstområdet at det finnes skog. Inne blant den uproduktive skogen finnes mindre områder med skog av middels og høy bonitet Figur 3. Uvanlig grov furuskog ved Holvik Figur 4. Kart over skogbonitet i tiltaksområdet. Lys grønn er uproduktiv skog, mens de mørkere grønntonene angir bonitet fra liten - til svært høy. Atkomstveien til vindkraftverket er skissert i blått Figur 5. Steinbruddet rett øst for punktet hvor starten av atkomstveien er planlagt Oversikt over tabeller Tabell 5. Konsekvensmatrise for det foreslåtte Vågsvåg vindkraftverk Tabell 5. Konsekvensmatrise for de foreslåtte atkomstveien til Vågsvåg vindkraftverk Tabell 10. Konsekvensmatrise for foreslåtte traseer nettilknytning Kvalheim Kraft DA 5 Landbruk og andre arealinteresser

6

7 Vågsvåg vindkraftverk 1. SAMMENDRAG Status og verdivurdering Jordbrukets kulturlandskap har i Vågsøy vært preget av mange små bruk som har ligget spredt i fjordlier og bukter. Bare noen få litt større bygder finnes, som Kvalheim og Refvika på Vågsøy og rundt Totland, Rimstad og Bryggja/Maurstad på fastlandet. Tilbakegangen i jordbruksdrifta har vært markert i nyere tid og spesielt i ei bred sone rundt Måløy er nå landskapet generelt preget av opphør av drift med påfølgende gjengroing. Selv i de beste jordbruksbygdene er bruksnedgangen betydelig og stadig flere teiger blir liggende uten bruk eller med redusert utnyttelse. Utmarksbeite: Planområdet inngår i beiteområdet Nordsida Beitelag, men i de senere år har det ikke vært dyr på utmarksbeite i området. Vågsøy kommune mener det kan ha vært sporadisk beite i området frem til rundt årtusenskiftet, men det er trolig flere tiår siden det har vært beiting av noe større omfang. Skogbruk: I området for atkomstvei opp mot planområdet vokser det en glissen furuskog med innslag av utplantet buskfuru og mye einer. Skogen er overveiende uproduktiv, men atkomstveien vil krysse enkelte mindre lommer med skog av middels og høy bonitet. Selve planområdet er åpen lynghei uten skog. Det vil i dag neppe være lønnsomt å gjennomføre hogster i områdene som blir berørt av atkomstveien. At grunneierne tar ut ved er derimot sannsynlig. I områdene for nettilknytning vil ledningstraseen krysse gjennom områder med høy og svært høy bonitet i Holvikdalen, men da eksisterende ryddegate følges vil ikke skog bli nevneverdig berørt. Jordbruk: Det finnes ikke dyrket mark eller gjødsla beite i plan eller atkomstområdet. Den foreslåtte kraftledningstraseen vil ikke krysse over jordbruksområder. Jakt og fiske: Det forekommer bestander av både hjort og rype i planområdet. Hjortejakta i området organiseres av valdet Vågsvåg. Hjortejakta er leid ut i en flerårig kontrakt til jegere på Vågsøy. Denne utleien er innbringende for grunneierne og er avgjort av økonomisk betydning. Småviltjakta vurderes ikke til å være av avgjørende økonomisk betydning. De fire mindre vannene som ligger inne i planområdet har ingen kommersiell verdi for sportsfiske. Mineralressurser: Det finnes ikke drivverdige forekomster av mineralressurser i planområdet eller områdene for atkomstvei og nettilknytning. Vannressurser: Det er ikke drikkevannskilder eller reservevannkilder i planområdet eller i områder berørt av atkomstvei eller nettilknytning. Et høydebasseng for vannforsyning til Torskangerpollen ligger nært stedet hvor atkomstveien begynner. Omgang og konsekvenser Vindkraftverket Anleggsfase Anleggsfasen vil bli dominert av mye støy, trafikk, menneskelig aktivitet, grave- og sprengearbeider og store maskiner. Vilt og fisk: Da det i dag ikke foregår utmarksbeite i planområdet knyttes de negative effektene av anleggsarbeidet til at hjortejakt neppe vil la seg gjennomføre i planområdet i Kvalheim Kraft DA 7 Landbruk og annen arealbruk

8 Vågsvåg vindkraftverk anleggsperioden. Planområdet utgjør bare en mindre del av det samlede jaktområdet, og i følge jaktretthaver blir det meste av den tildelte fellingskvoten felt utenfor tiltaksområdet. Basert på opplysninger fra jegerne som leier jakta i området vil det trolig være mulig å fylle kvoten uten å benytte tiltaksområdet under jakta, men det er sannsynlig at grunneierne vil måtte redusere prisen på utleie av jakta i denne perioden. Tiltaket vurderes til å ha en middels negativ konsekvens i anleggsperioden. For øvrige tema vurderes konsekvensene i anleggsperioden å være ubetydelige. Driftsfase Utmarksbeite: Den forbedrede tilgangen til området kunne hatt en positiv effekt for utmarksbeite, men basert på innspill fra Nordsida Beitelag og Vågsøy kommune er det svært lite sannsynlig at området vil få noen ny relevans som beiteområde. Vilt og fisk: Anleggelsen av vindkraftverket vil ikke ha noen betydning for tellende areal ved tildeling av fellingstillatelser for hjort. Vindkraftverket vil derfor ikke medføre noen endring i antall tildelte dyr til valdet som berøres. Erfaringsmessig vil det være mulig å bedrive jakt inne i parkområdet, men jegerne som bruker området i dag latet ikke spesielt interessert i dette. Alt i alt vurderes tiltaket å ha en liten negativ konsekvens for grunneiernes fremtidige inntekter ved utleie av hjortejakta. Øvrige tema: e konsekvenser. Atkomstveien Anleggsfase Skog: Atkomstveien vil kreve at det ryddes en ca. 10 meter gate oppover den delvis skogkledde lia. Veitraseen gjennom skogen vil være ca. 650 meter, men det meste av skogen på denne strekningen vurderes til å være uproduktiv. Vannressurser: Et pumpebasseng er plasser noen hundre meter nord for starten på atkomstveien. En må for en hver pris unngå at dette tar skade under sprengningsarbeider i forbindelse med veifremføring. For øvrige tema vurderes konsekvensene i anleggsperioden å være ubetydelige. Driftsfase Skog: Atkomstveien bedrer tilgangen til skogen i lia betraktelig og vil kunne tilrettelegger for hogst. Det er likevel tvilsomt om denne åpenbare fordelen i seg selv klarer å gjøre hogst i området lønnsom. Veien vil ha en positiv effekt for muligheten til å hente ut ved i området. I sum vurderes konsekvensene av den nye veien til å være liten positiv. Vilt og fisk: Atkomstveien vil bedre tilgjengeligheten til området og den vil kunne benyttes til å frakte ut felt hjort. På den annen side vil veien medføre en del ferdsel i området noe som kan gjøre at denne lisiden ikke blir et område hvor hjorten søker til og slår seg til ro under jakta. I sum vurderes de to faktorene å oppveie hverandre og konsekvensen settes til ubetydelig. Øvrige tema: e konsekvenser. Nettilknytning Anleggsfase Den oppgraderte kraftledningen vil hovedsakelig gå i dagens kraftlednings ryddegate uten behov for utvidelse. Tiltaket vil derfor ha ubetydelige konsekvenser for landbruksverdier foruten ved justeringen ved Vågsvåg hvor den foreslåtte traseen kan medføre skogrydding i skogen under skrenten øst for Vågsvåg. I områdene rundt stadion i Måløy vil jordkabeltrase 1c kunne medføre skogrydding gjennom et område med høyvokst løvskog. Det er tvilsomt om det vil være aktuelt med hogster i dette området da skogen later til å ha en verdi som rekreasjonsområde. Rapportnr

9 Vågsvåg vindkraftverk For øvrige tema vurderes konsekvensene i anleggsperioden å være ubetydelige. Driftsfase I driftsfasen vurderes konsekvensene for landbruksverdier å være ubetydelige. Tabell 1. Konsekvensmatrise for det foreslåtte Vågsvåg vindkraftverk. VINDKRAFTVERKET ANLEGGSFASE (1,5 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS Vilt og fisk Liten/Middels Stort Middels negativ DRIFTSFASE (25 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS Jordbruk Skogbruk Utmarksbeite Vilt og fisk Middels Lite Liten negativ Vannkilder Mineralressurser Tabell 2. Konsekvensmatrise for den foreslåtte atkomstveien til Vågsvåg vindkraftverk. ATKOMSTVEI ANLEGGSFASE (1,5 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS Vilt og fisk Middels Stort Middels negativ DRIFTSFASE (25 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS Jordbruk Skogbruk Liten Lite positivt Liten positiv Utmarksbeite Vilt og fisk Middels +/- Vannkilder Mineralressurser Tabell 3. Konsekvensmatrise for foreslåtte traseer nettilknytning. 22 kv KRAFTLEDNING Alternativ 1 VERDI OMFANG KONSEKVENS Alle tema Intet Kvalheim Kraft DA 9 Landbruk og annen arealbruk

10 Vågsvåg vindkraftverk 2. INNLEDNING Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra Kvalheim Kraft DA utarbeidet en fagrapport for temaet landbruk og andre arealressurser. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om bygging av Vågsvåg vindkraftverk med nettilknytning i Vågsvåg kommune, Sogn og Fjordane fylke. I fagrapporten omhandles jordbruk, skogbruk, jakt, fiske, vannressurser, utmarksbeite og mineralforekomster. Fagrapporten vil være grunnlag for endelig konsekvensvurdering av vindkraftverket. Torgeir Isdahl har vært ansvarlig for denne utredningen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Johnny Hansen. Ask Rådgivning vil rette en takk til de som har bidratt med informasjon til rapporten. Oslo, oktober 2011 Torgeir Isdahl Rapportnr

11 Vågsvåg vindkraftverk 3. STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Generelt Jordbrukets kulturlandskap har i Vågsøy vært preget av mange små bruk som har ligget spredt i fjordlier og bukter. Bare noen få litt større bygder finnes, som Kvalheim og Refvika på Vågsøy og rundt Totland, Rimstad og Bryggja/Maurstad på fastlandet. Tilbakegangen i jordbruksdrifta har vært markert i nyere tid og spesielt i ei bred sone rundt Måløy er nå landskapet generelt preget av opphør av drift med påfølgende gjengroing. Selv i de beste jordbruksbygdene er bruksnedgangen betydelig og stadig flere teiger blir liggende uten bruk eller med redusert utnyttelse Utmarksbeite i planområdet Planområdet inngår i beiteområdet Nordsida Beitelag, men i de senere år har det ikke vært dyr på utmarksbeite i området. Vågsøy kommune mener det kan ha vært sporadisk beite i området frem til rundt årtusenskiftet, men det er trolig flere tiår siden det har vært beiting av noe større omfang [1]. Kystlyngheia i området er derfor klart preget av gjengroing i Figur 1. Rester etter et gammelt gjerde som forteller en historie om utmarksbeitet som en gang var i området. Kvalheim Kraft DA 11 Landbruk og annen arealbruk

12 Vågsvåg vindkraftverkkonsekvensutredning Vågsvåg vindkraftverk Skogbruk I området for atkomstvei opp mot planområdet vokser det en glissen furuskog med innslag av utplantet buskfuru og mye einer. Skogen er overveiende uproduktiv, men atkomstveien vil krysse enkelte mindre lommer med skog av middels og høy bonitet. Selve planområdet er åpen lynghei uten skog. Det vil i dag neppe være lønnsomt å gjennomføre hogster i områdene som blir berørt av atkomstveien. At grunneierne tar ut ved er derimot sannsynlig. Figur 2. Det er kun i atkomstområdet at det finnes skog. Inne blant den uproduktive skogen finnes mindre områder med skog av middels og høy bonitet. I områdene for nettilknytning vil den nye foreslåtte ledningstraseen krysse gjennom områder med høy og svært høy bonitet i Holvikdalen. Det hugges i dag ikke skog i dette området, men skogen som står der i dag er stedvis høyreist og verdifull. Rapportnr

13 Vågsvåg vindkraftverk Figur 3. Uvanlig grov furuskog ved Holvik. Kvalheim Kraft DA 13 Landbruk og annen arealbruk

14 Vågsvåg vindkraftverkkonsekvensutredning Vågsvåg vindkraftverk Figur 4. Kart over skogbonitet i tiltaksområdet. Lys grønn er uproduktiv skog, mens de mørkere grønntonene angir bonitet fra liten - til svært høy. Atkomstveien til vindkraftverket er skissert i blått Jordbruk i planområdet Det finnes ikke dyrket mark eller gjødsla beite i plan eller atkomstområdet. Den foreslåtte kraftledningstraseen vil ikke krysse over jordbruksområder Inntekter fra jakt og fiske Det forekommer bestander av både hjort og rype i planområdet. Hjortejakta i området organiseres av valdet Vågsvåg. Dette valdet grenser mot Torskangerpollen i nord og Holvik i øst. De siste årene har Vågsvåg fått en årlig tildeling på 8 dyr [4]. Fellingsresultatet de siste to årene har vært 6 og 8 dyr [5]. Mesteparten av kvota felles øst for veien, men hvert år blir det også jaktet vest for veien med sporadiske fellinger her. Hjortejakta er leid ut i en flerårig kontrakt til ivrige jegere på Vågsøy. Denne utleien er innbringende for grunneierne og er avgjort av økonomisk betydning. Småviltjakta vurderes ikke til å være av avgjørende økonomisk betydning. De fire mindre vannene som ligger inne i planområdet har ingen kommersiell verdi for sportsfiske. Rapportnr

15 Vågsvåg vindkraftverk Mineralressurser Det finnes ikke drivverdige forekomster av mineralressurser i planområdet eller områdene for atkomstvei. På østsiden av veien mellom Vågsvåg og Torskangerpollen, i området hvor atkomstveien mot vindkraftverket vil starte ligger det et gammelt steinbrudd. Figur 5. Steinbruddet rett øst for punktet hvor starten av atkomstveien er planlagt Vannkilder Det er ikke drikkevannskilder eller reservevannkilder i planområdet [3]. Bebyggelsen i Vågsvåg forsynes med drikkevann fra Måløy. Vannet pumpes fra Måløy til et høydebasseng som ligger i skaret over mot Torskangerpollen. Den foreslåtte kraftledningstraseen vil gå nord for Bergavatnet som ligger ovenfor bebyggelsen i Holvika. Dette vannet kan ha hatt en verdi som reservevannkilde tidligere, men benyttes ikke i dag [3]. Jordkabeltraseene rundt stadion i Måløy vil ikke komme i konflikt med drikkevannsinteressene ved Skramsvatnet. Kvalheim Kraft DA 15 Landbruk og annen arealbruk

16 Vågsvåg vindkraftverkkonsekvensutredning Vågsvåg vindkraftverk 4. OMFANG OG KONSEKVENS 4.1 Vindkraftverket Utmarksbeite: Den forbedrede tilgangen til området kunne hatt en positiv effekt for utmarksbeite, men basert på innspill fra Nordsida beitelag og Vågsøy kommune er det svært lite sannsynlig at området vil få noen ny relevans som beiteområde [1, 2]. Vilt og fisk: Anleggelsen av vindkraftverket vil ikke ha noen betydning for tellende areal ved tildeling av fellingstillatelser for hjort. Erfaringsmessig har vindkraftverk i liten grad vist seg å være til hinder for jaktutøvelsen. De siste årene har fellingsresultatene år om annet ligget under tildelt kvote. Det meste av kvota blir felt utenfor tiltaksområdet, men det forekommer fellinger også i planområdet. Basert på opplysninger fra jegerne som leier jakta i området vil det trolig være mulig å fylle kvoten uten å benytte tiltaksområdet under jakta [5]. Erfaringsmessig vil det også kunne være mulig å bedrive jakt inne i parkområdet, men jegerne som bruker området i dag latet ikke spesielt interessert i dette. I anleggsperioden vil planområdet være uegnet for jakt, og det er sannsynlig at grunneierne vil måtte redusere prisen på utleie av jakta i denne perioden. Viltnemnda i Vågsvåg har ingen planer om å trekke vindkraftområdet ut av tellende areal så etablering av vindkraftverket vil neppe resultere i redusert antall dyr [4]. Alt i alt vurderes tiltaket å ha en liten negativ konsekvens for grunneiernes fremtidige inntekter ved utleie av hjortejakta. Øvrige tema: e konsekvenser. 4.2 Atkomstveien Skog: Atkomstveien vil kreve at det ryddes en ca. 10 meter gate oppover den delvis skogkledde lia. Veitraseen gjennom skogen vil være ca. 650 meter, men det meste av skogen på denne strekningen vurderes til å være uproduktiv. Atkomstveien bedrer på den annen side tilgangen til skogen i lia betraktelig og vil kunne tilrettelegger for hogst. Det er likevel tvilsomt om denne åpenbare fordelen i seg selv klarer å gjøre hogst i området lønnsom. Veien vil ha en positiv effekt for muligheten til å hente ut ved i området. I sum vurderes konsekvensene av den nye veien til å være liten positiv. Vilt og fisk: På den ene siden vil veien bedre tilgjengeligheten til området og vil kunne benyttes til å frakte ut felt hjort. På den annen side vil veien medføre en del ferdsel i området og vil muligens gjøre at denne lisiden ikke blir et område hvor hjorten søker til og slår seg til ro under jakta. I sum vurderes de to faktorene å oppveie hverandre og konsekvensen settes til ubetydelig. Øvrige tema: e konsekvenser. Rapportnr

17 Vågsvåg vindkraftverk 4.3 Nettilknytningen Alternativ 1: Dette alternativet vil erstatte dagens kraftledning og det vil neppe medføre noen utvidelse av ryddebelter eller endrete ulemper for landbruksverdiene. Da traseen går gjennom viktige områder for hjort, kan anleggsarbeidene være til hinder for jaktutøvelsen i området dersom anleggsarbeidet gjennomføres i jaktsesongen. I driftsperioden vil neppe kraftledningen ha noen betydning for verken hjorten eller utøvelsen av jakta. Foreslåtte varianter av alternativ 1 Alternativ 1b: For å øke avstanden til bebyggelsen i Vågsvåg er det foreslått å flytte den nye traseen noe høyere i lia opp mot Kletten. På denne måten flytter en også traseen ut fra de skogkledte områdene ved bebyggelsen. Det er derimot viktig at den nye traseen ikke flyttes helt opp i den fine skogen som ligger i foten av den bratte skrenten øst for ledningen. Alternativ 1c: Traseen inn mot Måløy legges her vest for fotballstadioen. Kabeltraseen vil følge en sti gjennom en gammel og grovvokst løvskog. Det er sannsynlig at det vil være nødvendig å felle en del trær nedover langs denne stien for å få plass til anleggsmateriell i forbindelse med kabelleggingen. Det er tvilsomt om det noen gang vil være aktuelt å gjennomføre hogster i denne skogen. Konsekvens:. Alternativ 1d: Denne traseen kommer ikke i konflikt med områder med produktiv skog. Alternativ 2: (Utgått) Skog: Dette alternativet vil medføre inngrep i den uvanlig skogkledde Holvikdalen. Det vil her være nødvendig med skogrydding i en av de få litt større skogområdene med skog på høy bonitet og solide dimensjoner. Området innehar store naturmessige og viltøkologiske verdier. Det er derfor tvilsomt om området er særlig aktuelt for hogst, men traseen vil potensielt båndlegge deler av den mest produktive skogen på Vågsøy noe som vurderes til å ha en middels stor negativ konsekvens for mulig utnyttelse av skogbruksressursene. Dersom en velger variant (B) med kabling på en strekning gjennom Holvika vil dette redusere inngrepet i skog noe. Videre ned mot Måløy vil alternativ (D) medføre ryddegate på en strekning av ca. en halv kilometer gjennom skog på høy bonitet. Alternativ (C) unngår denne skogen og går gjennom uproduktive områder. Øvrige tema: e konsekvenser. Kvalheim Kraft DA 17 Landbruk og annen arealbruk

18 Vågsvåg vindkraftverkkonsekvensutredning Vågsvåg vindkraftverk 4.4 Konsekvenssammenstilling Konsekvens er en funksjon av verdiene på strekningene og effekten/omfanget tiltaket vil ha på disse. Konsekvensen fremkommer ved å benytte konsekvensvifta i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Under gis en sammenstilling av verdi og omfang som grunnlag for vurdering av konsekvens. Tabell 4. Konsekvensmatrise for det foreslåtte Vågsvåg vindkraftverk. VINDKRAFTVERKET ANLEGGSFASE (1,5 ÅR) Vilt og fisk DRIFTSFASE (25 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS Liten/Middels Stort Middels neg VERDI OMFANG KONSEKVENS Lite Liten neg Jordbruk Skogbruk Utmarksbeite Vilt og fisk Middels Vannkilder Mineralressurser Tabell 5. Konsekvensmatrise for den foreslåtte atkomstveien til Vågsvåg vindkraftverk. ATKOMSTVEI ANLEGGSFASE (1,5 ÅR) Vilt og fisk DRIFTSFASE (25 ÅR) OMFANG KONSEKVENS Middels Stort Middels neg VERDI OMFANG KONSEKVENS Lite Liten pos. +/- Jordbruk Skogbruk Liten Utmarksbeite Rapportnr VERDI Vilt og fisk Middels Vannkilder Mineralressurser 18

19 Vågsvåg vindkraftverk Tabell 6. Konsekvensmatrise for foreslåtte traseer nettilknytning. 22 kv KRAFTLEDNING Alternativ 1 VERDI Alle tema 4.5 OMFANG KONSEKVENS Intet Rangering For innføring av ledningen mot Måløy anbefales med knapp margin variant (1d) fremfor variant (1c) for å redusere inngrep i skogen vest for stadion. Kvalheim Kraft DA 19 Landbruk og annen arealbruk

20 Vågsvåg vindkraftverkkonsekvensutredning Vågsvåg vindkraftverk 5. AVBØTENDE TILTAK Jakt og fiske: - Tilrettelegg om mulig anleggsperioden i planområdet slik at jakt kan gå som normalt. - Ikke bygg kraftledningen gjennom Holvikdalen under hjortejakta. Vannforsyning: - Ta hensyn til høydebassenget på brinken over mot Torskangerpollen. Dersom sprengningsarbeider punkterer dette vil det sette vannforsyningen ut av spill. Rapportnr

21 Vågsvåg vindkraftverk REFERANSER [1] [2] [3] [4] [5] Jetmund Gunnar Nyvang, Nordsida Beitelag BA Sigmund Larsen, saksbehandler Vågsøy kommune Ingvald Tennebø, avdelingsingeniør Vågsøy kommune Kjell Heggen, leder viltnemnda Trond Kongshaug, leier hjortejakta i Vågsvåg Kvalheim Kraft DA 21 Landbruk og annen arealbruk

22