Merknad til planforslag KPA 2016

Transkript

1 Merknad til planforslag KPA 2016 Vestre Fantoftåsen Velforening Desember 2017 Velforeningen Vestre Fantoftåsen henstiller til: Bevaring av kulturmiljøet som Storetveitmarken og områdene øst for marken er felles del av. Herunder: Bevaring av gammel steinmur langs Vestre Fantoftåsen som dannet grensen mellom tidligere Storetveit gård og Fantoft gård Bevaring av de langt mer enn 100 år gamle tjenesteboligene, opprinnelig 3, tilhørende Storetveit gård, i dag Storetveitveien nr 92 og 94. Vedtak av hensynssonen som Byantikvaren anbefaler for Vestre Fantoftåsen, Fantoftåsen og Øvre Fantoftåsen (Hensynssone i kart). Forlenging av den anbefalte hensynssonen i Fantoftåsen helt frem til Storetveitmarken (Storetveitvegen 86-98, oransje i kart) for å: Sikre Storetveitmarkens unike kvaliteter og appell til mange brukergrupper Sikre kvalitet i byfornyingen på områdets premisser Sikre at veien Vestre Fantoftåsen som del av gåbyen Bergen opprettholdes som en attraktiv og effektiv tilkomstvei mellom grøntareal, parker og kulturminner, skoler, barnehager og andre offentlige tjenester, kollektivtransport og handels- og næringsområdene i Fantoft, Storetveit og Sletten.

2 Storetveitmarken og Fantoftåsen Storetveitmarken er et kommunalt friområde med unike kvaliteter, benyttet av mange brukergrupper til et utall av aktiviteter. Den er hjertet i en sammenhengende blågrønn struktur (kart) i gangavstand til de tett befolkede områdene på Fantoft, Slettebakken og Sletten. Når man er i parken får man inntrykk av å være langt fra byen, til tross for at Fantoft, Slettebakken og Sletten med sine høyblokker, næringsbygg og sentrumsfunksjoner er like i nærheten. Fra parken ser man svært lite bebyggelse, kun Fantoftåsen fra Vestre til Øvre med rekkehus og villabebyggelse er synlig i den umiddelbare nærhet. Noen godt tilpassede næringsbygg og offentlige tjenestebygg kan også ses fra marken. Utsikten domineres av Langeskogen og Løvstakken mot vest, Landåsfjellet og Ulriken mot øst. Storetveitmarken er del av et kulturmiljø som vitner om tidligere gårdsdrift med et åpent engelandskap. Kulturlandskapet inkluderer også områdene øst for Storetveitmarken fra Storetveitvegen til Øvre Fantoftåsen. Storetveitmarken kan deles inn i tre deler med ulik funksjon. Parkdelen har med amfi, grusbane, stier og alléer og gress. Engedelen med ville blomster og høyere gress, elv, akebakke og muligheter for lek, læring, skiløyper og drageflyging. Våtmarksdelen med myr, bekk, høyt siv, gress og busker. Det har i en årrekke har vært og fortsetter å være hekkeplass for vipe. Det biologiske mangfoldet er stort og fungerer sammen med ordinær bruk av parkområde. Det er også rom for aktiviteter som normalt sett ikke lar seg gjøre så nær byen, for eksempel bl.a. modellfly, dronesport og kiting. Barnehager og skoler, eldresenter og de spesialiserte helsetjenestene i området er brukergrupper som har ekstra godt utbytte av Storetveitmarken. Den sikre tilgjengeligheten med gangbroer over Storetveitvegen fra Vestre Fantoftåsens søndre og midtre del, gjør Storetveitmarken ekstra attraktiv. Veien Vestre Fantoftåsen binder sammen viktige blågrønne strukturer i området, samtidig som den er del av gåbyens blågrønne infrastruktur mellom senterområdene Fantoft og Sletten. Fra Fantoftvegen i sør til veien Fantoftåsen i nord er denne private veien, uten gjennomkjøring, en mye brukt vei til og fra grønne strukturer som Fantoftskogen, Storetveitmarken, Storetveitåsen, Storetveitvannet og Tveitevannet med Pileskogen/Indianerskogen i Fantoftåsen. Den er mye brukt som skolevei (Rudolf Steinerskolen, Storetveit skole, Montesorriskolen og Slettebakken skole) og som tilkomstvei til områdets seks barnehager. Den er også benyttet for gange til bybanestoppene Fantoft og Sletten. Ruten går da langs Tveitevannet og gjennom Vestre Fantoftåsen, langs Storetveitvannet og steingarden som skiller tidligere Storetveit og Fantoft gård (kart). Det er en

3 tur ut av byen og inn i naturen gjennom spennende kulturmiljø. Det er et reelt alternativ til bil og bane for denne strekningen hvor mange av områdets innbyggere velger å være i aktivitet, bevegelse og gi seg selv en opplevelse hver dag. Denne ruten er benyttet daglig av innbyggere fra et større område. I likhet med Fantoftåsen og næringsbygg i vest mot Storetveitmarken, har Vestre Fantoftåsen godt terrengtilpassede tomannsboliger og rekkehus begrenset til 3 etasjer. Fantoftåsen fra Vestre til Øvre er et område preget av mye vegetasjon og er en forlengelse av synsinntrykk og opplevelsen man får i kulturmiljøet på Storetveitmarken. Hensynssone Den foreslåtte hensynssonen (se plankart 2) over Fantoftåsen inkluderer eiendommene på den østre siden av veien i Vestre Fantoftåsens midtre og søndre del. I «Utfyllende informasjon til hensynssoner for bevaring kulturmiljø (H570), vedlegg 4 til bestemmelser for KPA» beskriver Byantikvaren at området har arkitektur av høy kvalitet. Nærmere beskrivelse av denne arkitekturen kommer også frem i vedlegg til merknad fra Velforeningen Fantoftåsen. I plan og byggesaker som berører kulturminner eller kulturmiljøer skal Byantikvaren gi en vurdering av tiltakets konsekvenser. Området mellom Fantoftåsen og Storetveitmarken (Storetveitvegen 86-98) faller utenfor Byantikvarens foreslåtte hensynssone (plankart 2) og er heller ikke del av friområdet. I dag inneholder dette området arealer for næring og bolig (merket oransje i kartet over). Det er en stor svakhet ved KPA2010 og tilsvarende i forslagene til KPA 2016 at Storetveitmarken ikke blir vurdert som et kulturmiljø fordi den er et friområde. Dette fører til at elementer som åpenbart tilhører kulturmiljøet tilknyttet Storetveitmarken og det som i dag inngår som en del av den blågrønne infrastrukturen i Vestre Fantoftåsen står i fare for å forsvinne. Dette vil igjen forringe kulturmiljøets og den blågrønne infrastrukturens verdi. Likeledes står deler av områdets historie i fare for å viskes ut. Eksempler på dette er steingarden i Vestre Fantoftåsen som danner skillet mellom de tidligere gårdene Fantoft og Storetveit. Steingarden kan ses på flyfoto fra 1935 (UBB-W-SH ), men det vil være rimelig å anta at den er betydelig eldre. Et annet eksempel er boligene som opprinnelig har blitt oppført som tjenesteboliger for Storetveit gård (ca 1910). Vi ser at det er en overhengende fare for at KPA2016 med dette bereder grunnen for frimerkeplanlegging. Dette vil kunne bryte med de grep som har vært benyttet for å bevare kulturmiljøet som Storetveitmarken og omkringliggende områder naturlig inngår i.

4 Godt planarbeid over tid Godt planarbeid og fornuftig områdetenkning over et relativt langt tidsrom, har til nå gitt gode resultater for Storetveitmarken og nærliggende områder. Bergen kommune har som plan- og byggesaksmyndighet styrt utviklingen slik at friområdet Storetveitmarken og de nærliggende bolig- og næringsbyggene i Storetveitveien 86-98, Vestre til og med Øvre Fantoftåsen har de kvaliteter som er beskrevet over. Fra Storetveitmarken. Vestre Fantoftåsen. Fantoft sentrumssone og bybanestopp. Parallelt har utviklingen av Fantoft til boligblokk-bebyggelse, næringsvirksomhet og offentlige tjenester pågått frem til i dag uten at dette har kommet i konflikt med områder i nærheten. Dette til tross for den svært korte avstanden mellom de ulike miljøene. Kontrasten er svært stor, men åpenbart funksjonell, fornuftig og på områdenes premisser samt i innbyggernes og brukernes interesse. Byggeskikk Den praktiserte byggeskikken har vært en drivende faktor ved planarbeidet for kulturmiljøet fra Storetveitmarken til Øvre Fantoftåsen. Dette inkluderer også området Storetveitvegen som delvis er benyttet til næring. Under utbygging av Fantoftåsen ble krav om villabebyggelse lagt til grunn. Dette har blitt håndhevet av Fana kommune og videreført av Bergen kommune etter Området domineres av etterkrigsbebyggelse med rekkehus, lavblokker og eneboliger. Det er tidligere kommunearkitekt i Fana, Øystein Nestaas, som i hovedsak har tegnet både rekkehusene, lavblokkene og eneboligene i Vestre Fantoftåsen og i Fantoftåsen. Det er også flere kjente Bergensarkitekter som har tegnet ene- og tomannsboligene i Øvre Fantoftåsen. For flere detaljer om dette se vedlegg til merknad fra Velforeningen Fantoftåsen. I hele området fra Storetveitvegen til Øvre Fantoftåsen har byggehøyder og tilpassing til terreng åpenbart stått sentralt. De næringsbygg og offentlige tjenestebygg som er anlagt i området på og rundt Storetveitmarken, har på en svært effektiv måte inngått i denne politikken. Resultatene av dette vises i de kvaliteter Storetveitmarken innehar i dag. Det vil være fornuftig å forvalte disse videre etterhvert som byen utvikler seg. Gode eksempler på områdets byggeskikk er: Storetveit skole (tatt i bruk 1967) og Storetveit barnehage (tas i bruk 2018) er gode eksempel på terrengtilpassede bygg på marken.

5 Storetveitveien 96 og 98 (bygget i 1976 og 1980) er et kontorbygg mellom Storetveitveien og Vestre Fantoftåsen. Til tross for sitt relativt store volum og et BRA på ca 7000 m2 fremstår det ikke som dominerende sett fra Storetveitmarken. Bygget er godt tilpasset terrenget og har en nedtonet fargepalett i fasade og tak som bidrar til inntrykket av at det inngår i omgivelsene. I bakgrunnen på bildet over ser vi Fantoftåsen fra rekkehusene i Vestre Fantoftåsen til enebolig og villabebyggelsen oppover åsen. Her følger bebyggelsen terrenget og har mye vegetasjon som demper inntrykket av boligmassen. Se beskrivelse av området i innspill fra Øvre Fantoftåsen velforening. Denne inneholder en utdyping av Byantikvarens begrunnelse for å legge en hensynssone i dette området. Kinnarpsbygget (tatt i bruk ca 1972) benyttes i dag av Bjørgvin Montessorriskole. Det er tegnet av arkitektene Erik Fersum/ Djurhuus. Bygget fremstår som diskret plassert, nedsunket i terrenget ved enden av Storetveitvannet. Byantikvaren omtaler i Byantikvarens skriftserienr Kinnarpsbygget som et bygg med klare, arkitektoniske kvaliteter og et godt eksempel på senmodernistisk arkitektur. Det er ikke klart hvilke faglige argumenter eller annen påvirkning som har ført til at dette bygget nå inngår i byfortettningsone i KPA2016 i motsetning til KPA2010. MB Autos bygg like ved er også godt tilpasset området og terrenget. Det er bygget i samme periode. Storetveitgården eldresenter (tatt i bruk 1991) skiller seg ut fra andre bygg sett fra Storetveitmarken. Det ble bygget under forutsetning av at det skulle ha samme volum og uttrykk som fjøset som sto der fra før.

6 Disse eksemplene viser litt av ønsket og viljen Bergen kommune har hatt til å bruke byggeskikken i området for å opprettholde kulturmiljøet Storetveitmarken og nærliggende områder fra etterkrigsperioden og frem til i dag. I hele denne perioden har man vist at man kan legge til rette for bolig, næring og offentlige tjenester uten at det betyr en forringelse eller ødeleggelse av områdets funksjon eller uttrykk i vesentlig grad. Forvaltning av kulturmiljø innenfor gitte rammer Vestre Fantoftåsen Velforening ser det som svært viktig å bevare kulturmiljøet som Storetveitmarken og nærliggende områder er en del av. Dette er fullt mulig innenfor de bestemmelser og retningslinjer som følger KPA2016 og slik visjonen er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. Det er støtte for denne argumentasjonen i 1 Formål og beskrivelsen av virkeområde i bestemmelsene til KPA2016. Disse skal bidra til at målene som er stilt i Kommuneplanens samfunnsdel oppnås. Av sentrale punkter vil vi trekke frem: ivareta naturgitte, historiske og bymessige kvaliteter som byens landskap, blågrønn struktur, biologisk mangfold og byområder med ulike plangrep, arkitektur- og kulturminnekvaliteter. utjevne levekårsforskjeller, fremme folkehelse og forebygge sykdom sikre gode oppvekstmiljø for barn og unge Disse sentrale punktene følges opp, utdypes og tydeliggjøres i særdeleshet i følgende bestemmelser: 8 Byskikk. Denne innledes med punkt 1.1 «Det lokale stedets egenart skal ligge til grunn ved planlegging av nye tiltak», og punkt 1.4 «Sammenheng med omkringliggende landskap, stedets historiske strukturer og kulturminner, skal ivaretas ved utforming av byrom og bygninger». I 26.1 Fellesbestemmelser for sone 1-3 underpunkt 6 spesifieres det at «Byggehøyden skal som hovedregel tilpasses stedskvaliteter som natur- og kulturlandskap og bygningsmiljø. I 12 Kulturminner og kulturmiljø punkt 1 fastsetter at «Alle arealplaner og tiltak [...] skal vurderes i forhold til kulturminner. I plan og byggesaker skal tiltakets konsekvens for eventuelle kulturminneverdier beskrives». Dette fortsettes i punkt 5 med at «Hvor kulturminneressurser i form av kulturminner, bygningsmiljø og kulturlandskap er tilgjengelig, skal de brukes for å videreutvikle bergensk byggeskikk, med kvalitet og særpreg. Det skal innhentes kulturminnefaglig vurdering fra kommunens faginstans ved planlegging i sentrumskjerne og byfortettingssone». Dette er viktige punkter som viser hvordan retningslinjene til KPA2016 legger til rette for et lengre perspektiv og dermed bevaring av kulturminnene i kulturlandskapet Storetveit og omkringliggende arealer.

7 Videre utdypes aspekter knyttet til folkehelse og oppvekstmiljø i 11 Rekreasjon og friluftsliv, der det i punkt 1 fremheves at «Områder som er viktig for rekreasjon og friluftsliv skal i størst mulig grad ivaretas i plan- og byggesaksbehandling», dette fortsettes i punkt 2: «eksisterende gangforbindelser.[...] skal ivaretas og sikres for allmenn ferdsel». Dette kan settes i sammenheng med 13 Barn og Unge, punkt 2: «Det skal tas hensyn til trafikksikre snarveier og gang- og sykkelforbindelser mellom bolig og aktivitetsområder». Dette er særlig relevant for gaten Vestre Fantoftåsen som velbrukt eksisterende blågrønn infrastruktur. Erfaringene fra KPA2010 i området fra randsonen av Storetveitmarken til Fantoftoftåsen har vært at utbygger ikke nødvendigvis forholder seg til KPAens bestemmelser og retningslinjer i planarbeidet. De setter heller ikke sine planer i sammenheng med stedets eller nærområdenes egenart. Det har også vært litt usikkerhet knyttet til om Plan og bygningsetaten i Bergen kommune har klart å følge opp bestemmelsene og retningslinjene i KPA2010. Dette gjelder i særdeleshet det som angår stedets og nærområdenes egenart, samt å se reguleringsplaner i større sammenheng. En hensynssone over området vil bidra til å øke vissheten om at områdets kulturmiljø og den attraktive blågrønne infrastrukturen som inngår her, vil forvaltes til områdets beste. Det vil utløse at Byantikvaren må kobles inn og et annet sett med regler, lover og forordninger trer i kraft. Dette gjelder som beskrevet i 35.5 Kulturmiljø der det fremheves at «Den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og områdets kulturmiljø skal sikres og opprettholdes. Det skal tas spesielle hensyn ved søknad om tiltak og endret arealbruk. Det skal legges spesiell vekt på bebyggelsesstruktur og arkitektur/byggeskikk. Om og hvordan et tiltak berører kulturminner eller kulturmiljø skal vurderes i samråd med Byantikvaren.» Konklusjon Den foreslåtte hensynssonen over Fantoftåsen fra Vestre til Øvre må forlenges mot vest for å inkludere Storetveitvegen 86 til 98. Dette tiltaket er spesielt viktig for å: Bevare sentrale element i kulturmiljøet tilknyttet Storetveitmarken, herunder steinmur og tjenesteboliger til tidligere Storetveit gård. Sikre at områdets byggeskikk ivaretas slik at veien Vestre Fantoftåsen opprettholdes som et selvfølgelig valg for gående mellom grønnstrukturer, senterområder, kollektivtransport, offentlige tjenester og til rene turformål i gåbyen. Beholde den naturen, de grønne trekk og kulturhistoriske innslag som gjør at Vestre Fantoftåsen benyttes av så mange fotgjengere. Sikre at de ovenfornevnte elementene som bidrar til at friområdet Storetveitmarken fremstår som landlig. Dette må forvaltes på områdets premisser og således ivareta de kvaliteter som gjør friområdet så attraktivt, mye brukt og nødvendig for fremtidens Bergen. Om velforeningen Vestre Fantoftåsen velforening har sine medlemmer fordelt på 40 rekkehus og 3 tomannsboliger. Alle boenhetene ligger på veien Vestre Fantoftåsens østre side.