Innspill til stortingsmelding om internasjonalisering

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Astrid Sund/ Sonia M Roedelé/Harald Skulberg Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Avdeling for utdanningspolitikk Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Innspill til stortingsmelding om internasjonalisering Vi viser til invitasjon til seminar og møter i forbindelse med arbeidet med stortingsmelding om internasjonalisering av videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning. Utdanningsforbundet er meget positiv til det pågående arbeidet med stortingsmeldingen og til den brede prosessen departementet har lagt opp til. Vedlagt følger innspill til det videre arbeidet med stortingsmeldingen. Innspillet er behandlet i Sentralstyret 27. mai Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Torbjørn Ryssevik avdelingssjef Astrid Kristin Moen Sund spesialkonsulent 1 vedlegg Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Pb Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no tel Org.nr OSLO 0182 OSLO fax Bankkonto

2 2 UTDANNINGSFORBUNDETS INNSPILL For Utdanningsforbundet er internasjonalisering både et mål i seg selv og et middel for å sikre høy kvalitet i utdanning. Utdanningsforbundet er opptatt av at vi ikke definerer internasjonalisering av utdanning til utelukkende å fokusere på studieopphold i utlandet, og til å være forbeholdt høyere utdanning. Internasjonalisering handler ikke minst om å se og forstå vår egen virkelighet i en stadig mer globalisert verden. Kunnskap og innsikt om internasjonalt arbeid, kulturelle dimensjoner og beslutningsmekanismer må oppfattes og brukes som en naturlig bestanddel av læreplaner og studieplaner. Utdanningsforbundet mener det er viktig å tilrettelegge for og bedre anerkjenne betydningen av internasjonaliseringsarbeid i videregående opplæring og i fagskoleutdanninger. Det bør diskuteres om vi i norsk utdanningspolitikk bør ha/trenger klarere nasjonale prioriteringer knyttet til internasjonalisering. internasjonalisering ikke skal ha som mål å ensrette nasjonale utdanningssystemer. Utdanningsforbundet mener internasjonalisering er viktig for å skape større kunnskap om, innsikt i og tiltro til ulike nasjonale systemer og kulturer på alle plan, og for å utveksle erfaringer i arbeidet med kvalitet. Utdanningsforbundet mener det må gjøres systematiske tiltak for at lærere og skoleledere skal kunne arbeide med internasjonalisering av utdanning i Norge på alle utdanningsnivå. Det er viktig at lærerne sikres kompetanse og anerkjennelse for deres arbeid med internasjonalisering. Det er viktig med etter- og videreutdanning av lærere, slik at de bedre kan ivareta og sikre det internasjonale perspektivet innenfor rammene av skolehverdagen. Det er viktig at arbeid knyttet til kontakter i utlandet, prosjektsøknader, organisering av utvekslinger og mottak av elever/lærere fra andre land blir anerkjent som en ordinær del av lærernes stilling. Kontakt med miljøer i andre land kan ikke fortsette å være avhengig av innsats fra ildsjeler og av hvilken skole en er elev eller lærer ved. Internasjonalt samarbeid og kontakt brer om seg på alle områder. Kunnskapen om andre land og kulturer øker. Samtidig stiller utviklingen stadig større krav til enkeltmenneskers evne til kommunikasjon og samhandling med mennesker med en annen kulturell forankring. Møtet med andre nasjonaliteter skjer både i Norge og utenlands, så vel i arbeid som i fritid. Landenes problemer er i økende grad grenseoverskridende. De globale miljø- og ressursproblemene blir stadig større og krever tverrfaglig og internasjonal innsats om de skal løses. Den voksende kløften mellom fattige og rike land og mellom grupper innenfor landene, samt omfattende overgrep mot enkeltmennesker og grupper, tilsier et fortsatt behov for økt internasjonal innsats og bevissthet om årsakssammenhenger. De raske endringsprosessene i teknologi, økonomi og de fleste andre områder av samfunnslivet legger føringer for utdanningssystemet og utdanningspolitikk, uten at det er selvsagt hvilke føringer dette bør få. Mange av de nasjonale reformene, tilpasningene og politiske diskusjoner er i stor grad drevet frem av internasjonale tiltak og prosesser. internasjonalisering og den økte globaliseringen av utdanning gjør det viktigere enn før å styrke og videreutvikle bevisstheten vår om hvilke verdier, kulturer og tradisjoner vårt eget utdanningssystem er fundert på. Denne bevisstheten er grunnleggende

3 3 for å ivareta vår nasjonale identitet, samtidig som vi skal ha et åpent, imøtekommende og konstruktivt forhold til at verden rundt oss er sammensatt av andre, like særegne, nasjonale identiteter, utdanningskulturer og økonomiske forutsetninger. Kunnskapsgrunnlaget Kunnskap og dokumentasjon om omfang, type tiltak, effekter og resultater av internasjonalisering er i dag fragmentert og lite oversiktlig. I særskilt grad gjelder dette for internasjonaliseringstiltak i grunnskole og videregående opplæring. Utdanningsforbundet mener det er et klart behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om internasjonalisering i norsk utdanning og for å styrke beslutningsgrunnlaget knyttet til spørsmål om internasjonalisering. Utdanningsforbundet mener det i stortingsmeldingen bør gis en oversikt over omfanget av og bredden i aktiviteter i det internasjonale arbeidet som skjer på de ulike utdanningsnivåene. Oversikten bør inneholde eksempler på konkret aktivitet og tiltak. Det skjer mye godt internasjonaliseringsarbeid på skolene i Norge, som ikke er synlig nok. Det er til hinder for erfaringsutveksling som kan styrke kvaliteten på dette arbeidet og motivere nye skoler og aktører til å arbeide med nye sider av internasjonalisering. Synliggjøring av allerede eksisterende internasjonaliseringsarbeid vil være en inspirasjonskilde for andre skoler, og bidra til at internasjonal kontakt og arbeid blir regelen og ikke unntaket. Det er behov for en mer systematisk kartlegging av både innhold og omfang av internasjonalt arbeid i utdanningssystemet, spesielt på videregående nivå. Det bør utarbeides fylkesvise oversikter over omfang og aktivitetsmengde i arbeidet med internasjonalisering i videregående opplæring og i de fylkeskommunale fagskolene. Det i forlengelsen av en slik kartlegging bør vurderes mulige forskningsprosjekter. Det bør fokuseres på eventuelle effekter av internasjonalisering på skolenes læringsmiljø, og om det har en effekt på elevenes motivasjon til videre utdanning i utlandet. Det er nødvendig å styrke rådgivningstjenesten på skolene slik at de kan bistå elever som etterspør muligheter for å arbeide eller ta videre utdanning i utlandet. Rådgivningstjenesten må sikres nok ressurser til også å arbeide med ulike sider av internasjonaliseringen. Nasjonal forankring om internasjonal politikk Vår nasjonale utdanningspolitikk formes mer og mer av internasjonale prosesser og avtaler, og da i særdeleshet av den europeiske politikkutformingen. Samarbeid mellom ulike aktører og organisasjoner vektlegges sterkt i den politiske tilnærmingen, og det er etablert faste møteplasser for samarbeid på den internasjonale arenaen. Det er særlig viktig at vi nasjonalt sikrer bred forankring og samarbeid rundt disse prosessene, både her hjemme og i europeiske

4 4 samarbeidsfora. Vi ser at mange prosesser og tiltak er rettet inn mot å forbedre kvaliteten i yrkesrettet utdanning og opplæring. Norge har blant annet en representant fra myndighetene i ENQA VET, Det europeiske nettverket for samarbeid om kvalitet i fag- og yrkesopplæring. Mange andre land representeres med henholdsvis en fra myndighetsnivå og en fra organisasjoner som representerer partene. Forum for europeisk utdanningspolitikk (FEU) bør utvikles til å bli et mer aktuelt orienterings- og diskusjonsforum før beslutninger fattes, for eksempel ved å gi det status som et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i Europaspørsmål. Departementet bør gjøre tilgjengelig for allmennheten relevante dokumenter fra deltakelse i ulike aktiviteter og fora som ETCG, ACVT, OECD, samt fra cluster og PLA aktiviteter. Det er viktig å utvikle gode og åpne prosesser rundt norsk deltakelse om dette arbeidet. Det bør arbeides mer systematisk - og gjennom kontakt med organisasjonene og etablerte organer som Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY) - om politikkutforming og deltakelse i europeiske fora som ENQA-VET, samt deltakelse i peer learning-aktiviteter, studiebesøk osv. Internasjonale undersøkelser og prosesser Arbeid i regi av EU og OECD har de siste årene fått stor betydning for nasjonal politikkutforming, ikke minst på utdanningsfeltet. Københavnprosessen og deler av Lisboaprosessen er integrert for å sikre kvalitet på utdanning og opplæring, livslang læring, kvalitetssikring og mobilitet i Europa. I tillegg kommer den mellomstatlige Bolognaprosessen innen høyere utdanning. OECD har de senere årene fokusert på komparative undersøkelser mellom land. Undersøkelser, spesielt PISA, har fått mye oppmerksomhet, og organisasjonen utvikler og planlegger nye, komparative undersøkelser på utdanningsfeltet (for eksempel TALIS, og en PISA-liknende undersøkelse i høyere utdanning). Disse omfattende prosessene har ført til at antall aktiviteter knyttet til utdanning og opplæring har økt på det internasjonale plan. Dette er prosesser som slår tungt inn i vår nasjonale virkelighet. Utdanningsforbundet mener stortingsmeldingen bør problematisere og bidra til en nasjonal diskusjon om forholdet mellom internasjonale prosesser og nasjonalt arbeid med kvalitet i utdanningssystemet. Dette er en diskusjon om i hvor stor grad vi ønsker å bli like, eller i hvilken grad vi skal dyrke mangfoldet i en global utdanningsverden. Det er blant annet behov for en bredere og bedre involvering av relevante aktører for å ivareta Norges identitet og interesser inn mot utviklingen i EU og OECD.

5 5 Det er behov for en samlet vurdering av hvor mange internasjonale undersøkelser innen utdanningsområdet Norge bør delta i, og hvordan prosess og resultater relateres til en helhetlig, nasjonal politikk. Utdanningsmyndighetene må legge bedre til rette for mer systematisk informasjon til allmennheten om norsk deltakelse i ulike internasjonale undersøkelser og prosesser. Utdanningsmyndighetene samarbeider tett med relevante aktører om hvordan resultatene skal legges frem for å sikre bred forståelse for hva undersøkelsene faktisk måler. Internasjonale utdanningsprogrammer Utdanningsforbundet støtter opp om norsk deltakelse i EUs program for livslang læring. Vi er representert i Forum for europeisk utdanningspolitikk og i utvalgene for Comenius, Grundtvig og Leonardo da Vinci. Utdanningsforbundet ønsker å peke på at meldingen bør omhandle hvordan en kvalitetssikrer og viderefører resultater fremkommet igjennom prosjektene. Det kan også være relevant at man får en gjennomgang av den tiden som lærere bruker på prosjekter i programmene. Det er også utstrakt bruk av eksperter i vurderingen av søknader. Dette er en svært viktig funksjon som må synliggjøres i meldingen. Siden Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) nå også omfatter videregående opplæring med mer, må dette gjenspeiles i navn og profilering. Nasjonale føringer for internasjonalisering i forbindelse med utdanningsprogrammene må bli tydeligere. Det er nødvendig med en gjennomgang av ordningen med bruk av eksperter i vurdering av søknader - med tanke på å utvikle systemer for kvalitetssikring av prosedyrer for utlysning og tilsetting av eksperter. Det bør utvikles bedre veiledningshefter/introduksjonstilbud om hvordan en søker om midler, slik at søknadsprosessen ikke blir en unødvendig høy terskel, spesielt i videregående opplæring og fagskoleutdanninger.

6 6 Språkkompetanse Språk er en ressurs som må ivaretas og styrkes i utdanningssystemet. Språk er en viktig forutsetning for, og del av, arbeidet med internasjonalisering. Språk er en viktig døråpner for mobilitet i utdanning og arbeidsliv. De skiftende prioriteringene av språkfag i møte med andre fag, har vært uheldige. Bevisstheten om språk som en ressurs er blitt svekket. Det er en reduksjon i søkningen til språkfag i videregående opplæring, og vi vet at gjennomsnittsalderen blant språklærere er høy. Samtidig er det få muligheter for å få stilling som språklærer for yngre lærer. Utdanningsforbundet mener det er viktig å legge til rette for at skolene skal kunne ivareta og videreutvikle språklig kompetanse og mangfold. Det er et stort behov for fremmedspråkskompetanse, samtidig som det er språklige ressurser blant innvandrerne som Norge må finne måter å verdsette og benytte på en bedre måte. Utdanningsforbundet mener det er positivt at regjeringen i Stortingsmelding nr. 23 Språk bygger broer ( ) sender signaler om at det også må satses på språkfagene, og at de vil innføre tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høyere utdanning. Utdanningsforbundet mener at særskilte tiltak bør settes i verk for å rekruttere lærere med høy faglig kompetanse i språk til stillinger i skolen. at kurs og studieopphold i utlandet bør inngår som en systematisk del av kompetanseutvikling for alle språklærere. det må gjøres et mer systematisk arbeid med å rekruttere studenter med annen språklig bakgrunn til lærerutdanningen. Det ligger store ubrukte muligheter i å sterkere verdsette den språkkompetanse som innvandrere bringer med seg til Norge. at det må tilrettelegges for at skolene skal kunne ivareta og videreutvikle språklig kompetanse og mangfold blant elevene og lærerne. Internasjonal mobilitet Norske utdanningsmiljøer har i mange år drevet internasjonaliseringsarbeid. Kontakt med utenlandske miljøer har vært - og er - en viktig del av utviklingsarbeidet i forbindelse med prosjekt, temadager og uker, etterutdanning, etablering av websider etc. Arbeidet har tradisjonelt vært basert på personlig engasjement blant skoleledere og ildsjeler blant lærerne. Forholdene har i for liten grad vært tilrettelagt fra sentrale og lokale myndigheter.

7 7 En satsing på internasjonalisering bygger på forutsetninger som berører både det enkelte lærested og myndigheter på ulike nivåer. Blant viktige forutsetninger vil vi peke på følgende: a) Motivasjon og prioritering hos ledere b) Lærerenes motivasjon, kunnskaper og ferdigheter, ikke minst i fremmedspråk c) Elevenes, studentenes og lærlingenes ferdigheter i fremmedspråk d) Tilgang til informasjonskilder, blant annet en godt utbygget bibliotektjeneste e) Ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT f) Tilgang til nettverk av internasjonale kontakter g) Økonomiske ressurser til å dekke ekstraordinære kostnader til vikar, reiser og lignende. Utdanningsforbundet ønsker en mindre tilfeldig og mer systematisk satsing på internasjonalisering ved lærestedene, og da er det behov for en klarere prioritering og økt satsing fra myndighetenes side. Det bør legges bedre til rette for at skoler skal kunne gjennomføre forberedende besøk hos mulige samarbeidspartnere i andre land. Det må avsettes egne nasjonale midler til dette, slik at barrierene for å gjøre slikt arbeid bygges ned. Internasjonalisering må synliggjøres som en del av arbeidsplanen for lærere og skoleledere, slik at det blir en integrert del av arbeidshverdagen og skolens budsjetter. Det er nødvendig å se på hvilke muligheter utdanningsinstitusjonene har per i dag for å spre kunnskap og erfaringer om sitt internasjonale arbeid. Det bør vurderes hvordan for eksempel SiU kan utvikles og styrke sin rolle som knutepunkt for spredningsarbeid. Det må arrangeres nasjonale spredningskonferanser/-seminarer. Handel med utdanning Utdanning er nøkkelen til deltakelse og uvikling, både for det enkelte mennesket og for hele samfunnet. Tilgang til utdanning er definert som en menneskerettighet i FN. Et godt utdanningstilbud er avgjørende for et lands oppbygging av humankapital. Utdanningsforbundet og lærerorganisasjoner verden over mener at den beste garantien for å nå målet om utdanning for alle, er ved å sikre at utdanning er et offentlig gode og et offentlig ansvar. Motstanden mot handel med utdanning tar utgangspunkt i denne erkjennelsen. Gjennom WTO og GATS møter vi nå nye utfordringer i og med at handel med utdanningstjenester er blitt et element i verdenshandelen. Her reises det nye spørsmål av typen: Hva med kvaliteten på utdanningen som skal frambys i et marked?

8 8 Hvilke konsekvenser får dette for myndighetenes ansvar for utdanningstilbudet? Kan utdanningen fortsatt være allment tilgjengelig og gratis? Hvilke konsekvenser får det for akademia at utdanning betraktes som en vare og studentene betraktes som konsumenter? Hva innebærer det at et handelsregime skal regulere internasjonaliseringen av utdanning? en vurdering av disse problemstillingene bør inngå i stortingsmeldingen. Norske myndigheter må fortsette å arbeide med å ivareta prinsippene om at utdanning skal være offentlig, tilgjengelig for alle og ikke betraktes som en hvilken som helst annen handelsvare i møtene med WTO og Verdensbanken. Særlig om høyere utdanning internasjonalisering er et viktig område for norsk høyere utdanning og at dette må gis stor oppmerksomhet. Utdanningsforbundet er enig med Stjernøutvalgets forslag om en styrking av bevilgningene til internasjonalisering. Vi er også enig med Stjernø-utvalgets påpekning av behovet for tiltak for å bedre statistikkgrunnlaget innenfor internasjonaliseringsfeltet. Likeså deler vi Stjernøutvalgets syn på at institusjonene i høyere utdanning må forankre avtaler med partnerinstitusjoner i institusjonens strategi og markere det som en institusjonell prioritering. Dette fordrer tilgang til ressurser samt synlig engasjement fra ledelsen. Som ledd i styrking av internasjonalisering hjemme må det legges bedre til rette for studenter som kommer til Norge, både når det gjelder integrering og finansiering samt veiledning og faglig oppfølging. Stjernøutvalget oppfordret departementet til å vurdere utviklingen i antallet delstudenter i utlandet og å vurdere tiltak for å øke antall utenlandske studenter i Norge. Utdanningsforbundet er enig at dette bør vurderes nærmere. Lærerutdanning og mobilitet Sammenlignet med andre profesjoner viser mobilitet blant lærere og lærerstudenter generelt å være lav i Europa (OECDs publikasjon Education at a Glance 2006). Norge synes ikke å avvike fra dette mønsteret. Evaluering av Kvalitetsreformen viste blant annet at studenter ved lærerutdanningsinstitusjoner i mindre grad enn studenter ved flere andre institusjoner i høyere utdanning har planer om studieopphold i utlandet. Det er tilsvarende lave tall for antall lærerstudenter som faktisk har deltatt i utveksling i utlandet. Kun 14 prosent av studenter i

9 9 lærerutdanning og pedagogikk (2005) deltok i utenlandsopphold med en varighet på tre måneder eller mer. Dersom en inkluderer også utenlandsopphold av kortere varighet enn tre måneder, nyanseres antagelig bildet noe. Lærerutdanningen skal forberede lærerstudenter på at de skal undervise barn og unge i et globalisert og flerkulturelt samfunn. Lærerutdanningen må derfor legge til rette for at lærerstudenter gis gode muligheter for å lære andre kulturer å kjenne gjennom blant annet utvekslinger, utplasseringer eller ulike former for praksisopphold. Både bruk av tradisjonelle utvekslinger og/eller utenlandsopphold i praksisperioder fordrer imidlertid smidige ordninger for gjensidig anerkjennelse av lærerutdanninger på tvers av landegrenser. Mobilitetsprosjekter for lærere og lærerstudenter bør tilrettelegges bedre for at slike opphold kan inngå som en naturlig del i både lærerutdanningen og i læreres kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren. Det er nødvendig med en utredning/kartlegging om, og på hvilken måte, en kan øke mulighetene for internasjonalisering i lærerutdanningen. En slik kartlegging må omfatte allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. I forbindelse med en slik evaluering bør det kartlegges hvilke barrierer som eksisterer for større mobilitet blant studenter og ansatte ved lærerutdanningsinstitusjoner. Mulighetene for incentivordninger bør også utredes. Særskilt vurderes mulighetene for å ta praksisperiode i utlandet, spesifikke utvekslingsavtaler, eventuelle krav i rammeplan som hindrer utveksling og godkjenningsordninger av utenlandsopphold som del av studiet.