Barnevernarbeideren som medieaktør. Jan Storø mai 2017

Transkript

1 Barnevernarbeideren som medieaktør Jan Storø mai 2017

2 Mot ein meir reflektert barnevernsdebatt? Ei innhaldsanalyse av barnevernsframstillingar i VG og Dagbladet Sonja Føleide, UIO 2011 Hovudfunna i analysen indikerer at frams=llingane av barnevernet går i retning av å vere mindre stereotype og nega=ve. Det er ein tendens =l fleire nøytrale og balanserte frams=llingar, samanlikna med =dlegare forsking. Vidare vert det funne teikn =l endringar i kven som fører debafen om barnevern. Eit vik=g funn i materialet er auka ak=vitet frå forskarar og intellektuelle, samt frå barnevernet sjølv. I =llegg er det teikn som tyder på mindre personfokuserte frams=llingar. Det er ref nok vanskeleg å seie om funna kan generaliserast =l å gjelde heile mediedebafen om barnevern, men funna kastar lys over tendensar som kan tyde på ein meir reflektert debaf om barnevern, samanlikna med situasjonen for nokre år =lbake.

3 Føleide 2011

4 Jeg tok noen avgjørelser DeFe skal jeg ikke oppleve en gang =l EFersom pressen er vik=g i et åpent samfunn, og har makt =l å sefe dagsorden, kan jeg like gjerne samarbeide Jeg vil svare ja neste gang journalisten ringer, men trene meg på hvordan jeg skal gå fram Jeg vil oppsøke journalister, foreslå temaer og hjelpe dem =l å lage gode saker Jeg vil selv fremme saker i media

5 Jeg gjorde noen konkrete valg Et åpent barnevern 1. Si ja! 2. Vær på forskudd 3. Unøyak=g er ikke krise Nyhetskriterier aktualitet vesentlighet nærhet iden2fikasjon sensasjon konflikt eliteperson/kjendis 4. Jeg vet nok om mine temaer =l å sefe dagsorden, og derfor skal jeg gå ak=vt ut 5. Jeg må all=d forberede meg skriqlig når jeg blir intervjuet, og dermed ikke bli en passiv svar-maskin 6. Jeg må bygge meg opp en kontaktliste over journalister 7. Jeg må lære meg å tenke som journalistene

6 Barnevern som tema i samtalene i samfunnet Å holde kjeq Nødvendig og unødvendig taushet Elendige kommunikatorer Barnets beste er et begrep mange fyller med egne referanser, kulturelle be=ngelser og mye kunnskap. De alle fleste vil oppfafe seg berewget en mening om innholdet i det begrepet. Det er derfor en vanskelig balansegang mello en allmenn oppfatning og synsing om hva som er barns be og et faglig kunnskapsbasert skjønn om hva som er særlig sårbare barns beste. (Anne Grønsund, leder i BiA, Dagbladet 1. april 2016)

7 En mediestrategi noen forslag Vær åpen og bidra =l å sefe dagsorden Kartlegg hvilke medier og journalister i deres region, og/eller i riksmediene, som kan være aktuelle å snakke med. Konkret ved intervjuer Hvis journalisten ringer; be all=d om å få =d =l å tenke Skriv ned hva du vil si. To- tre punkter. Bruk det Krev sitatsjekk Tilby evt. å snakke «off the records» Konkret ved debawnnlegg Skriv kort og fyndig, aksepter at du ikke får sagt alt Ikke framstå som sint eller indignert, men gjerne som engasjert Velg heller en kald saklighet Skriv gjerne tre-fire kladder =l temaer du kjenner/ønsker kommunisert følg med i mediebildet og bruk dem når de blir aktuelle Kronikk

8 Still krav til journalisten Jeg skal snakke med deg hvis du kan gi meg grunn =l å stole på deg Vi skal ikke være redde for å se kri=sk på journalistens faglige virksomhet - Allern (2001): Journalis=kk er en sosial konstruksjon av virkeligheten De Konstruk=ve Nyheter Kan vi tro på nyhetsbildet? Verden og fram2da er ikke så mørk som journalister vil ha det 2l, skriver Tomm Kris2ansen. (Publisert i Journalisten: 18. mars 2016) 3 av 4 er lei krangel på TV Hvor er løsningene? En annen type kri=ske spørsmål

9 Barnevernet i Fredrikstad 3. september februar mai april mai oktober april 2016

10 To eksempler Dagsrevyen 21 (29. mars 2016) Vi vurderte helsesituasjonen som vik=gst, og ble ikke nok opptaf av den helhetlige situasjonen Vi vil bruke rapporten i vårt forbedringsarbeid og endre på ru=nene DeFe skal vi lære av, og vi skal finne konkrete =ltak for å utbedre det Fylkesmannen peker på

11 Medietrening

12