Hvorfor og hvordan kommunisere bioteknologi? FUGE-seminar 21. mai 2008

Transkript

1 Hvorfor og hvordan kommunisere bioteknologi? FUGE-seminar 21. mai 2008

2 Norge i endring 1946 (kilde: SSB 2007) Primærnæringer 32 % Sekundærnæringer 28 % Tjenestenæringer 40 % 2006 Primærnæringer 3 % Sekundærnæringer 20 % Norges oljeeventyr: 1962 Phillips Petroleum ønsker oljeboring. Få i Norge tar dem alvorlig 1970 Ekofisk, første storfunn 1972 Statoil opprettes 1986 Oljeprisfall og ny teknologi 2008 Oljefond på 1,8 trillioner kroner Tjenestenæringer 77 % Nordmenn blir stadig mer positive til bioteknologi. På 1990-tallet mente en tredjedel av befolkningen at bioteknologi ville forbedre deres liv. I 2006 sa 61 % det samme. (Kilde: Eurobarometeret)

3 Norge i endring

4 Den manglende vitenskapelige kulturarv Norge har kort akademisk historie i motsetning til andre land Norge har få vitenskapelige helter i motsetning til Sverige (Linne, Celsius), Danmark (Bohr, Brahe) og Europa for øvrig Nordmenn får lite vitenskapshistorisk skolering i skolen og på universitetet. Dette preger samfunnsdebatten i Norge og journalistenes egen bakgrunn Naturvitenskapen står dermed svakere forankret i nordmenns hverdag sammenlignet med mange andre land Norske helter går på ski og hører hjemme i sportsjournalistikken

5 Bioteknologi - den sjette teknologiske revolusjon I følge Carlota Perez har det vært fem teknologiske revolusjoner de siste 240 årene og hun spår at neste teknologiske paradigme blir innen bioteknologi: 1771: Den industrielle revolusjonen 1829: Damp- og jernbanerevolusjonen 1875: Stål-, elektrisitet- og ingeniørrevolusjonen 1908: Olje, bil og masseproduksjonsrevolusjonen 1971: IT-revolusjonen????: Bioteknologi/nano-revolusjonen Økonomiprofessor Carlota Perez ved Universitetet i Cambridge og Tallin. Ekspert på tekno-økonomiske paradigmeskifter.

6 Norske utfordringer og muligheter Satser ikke på innflagging, i motsetning til andre land som Singapore, Irland, New Zealand, Danmark m.m. Lite fleksible på rekruttering av forskere fra utlandet Mangler nasjonal langsiktig (dynamisk) strategi Noe svak på patenter og mangler industriledere med internasjonal erfaring til å tiltrekke investorer Likevel mange norske komparative fortrinn: Norge har blant verdens beste biobanker. I tillegg godt utbygd helsevesen, helseregistre og store helseundersøkelser. Kombinert med sterke medisinske forskningsmiljø bl.a. kreft og diagnostikk Tradisjon og kompetanse innen fiskeri og store muligheter for bioprospektering Medisin, akvakultur og primærnæring, herunder avl, dyrehelse og fiskeoppdrett

7 Ord i media i 2008 Fotball treff i media Olje treff i media Forskning treff i media Bioteknologi 310 treff i media Funksjonell genomforskning 4 treff i media Til sammenligning finner vi 95 treff på prompe og ytterligere 60 på fjerte Kilde: Sesam nyhetssøk

8 Ord i media i 2008 Helse treff i media Mat treff i media Miljø treff i media Sykdom treff i media Kreft treff i media Kilde: Sesam nyhetssøk

9

10 Media og massekommunikasjon

11 De tradisjonelle nyhetskriterier VESENTLIGHET Nyheter av stor samfunnsmessig betydning IDENTIFIKASJON Personifisering, miljønærhet, kulturell nærhet/relevans for leseren SENSASJON Det oppsiktsvekkende, usedvanlige, uventede AKTUALITET Det som nettopp skjedde, det som er samtaleemne, det som opptar mange KONFLIKT Strid mellom personer og interesser I tillegg kan nyhetskriteriene være formet av mer praktiske årsaker, som for eksempel tilgang på bilder.

12 Forskere versus journalister Forskere: Konklusjon til slutt, runde og vage uttalelser, liker ikke å snakke utenfor eget forskningsfelt, forklarer alt fra jordens begynnelse, pirkete, arrogante og belærende Journalister: Søker de store overskriftene, tabloide, trekker ting ut av sammenheng, overdriver, trekker raske konklusjoner, vil selge en story. Stresset/deadline og ofte late

13 Hvordan er forskere å intervjue Klarer ikke å formidle et budskap Klarer ikke å forklare betydningen av forskningen Klarer ikke å popularisere Synes det er lite forskning i avisene og synes det som står om forskningene er dårlig

14 Noen prinsipper Motsetning mellom massekommunikasjon og masse kommunikasjon Vær forberedt Vis engasjement, tro på det du sier og vær deg selv Fokuser på hovedpoeng, detaljer er sjelden nødvendig Nærhet, bilder og eksempler som folk kjenner seg igjen i Snakk klart og presist, dropp fremmedord og stammespråk

15 Noen prinsipper Tilpass din kommunikasjon til målgruppen Start med konklusjonen/ budskapet og fyll på med detaljer etter hvert Gjenta budskapet Fortell ikke hele historien fra verdens begynnelse Fortell hvorfor du gjør det du gjør ikke bare hva du gjør (bioteknologi er ikke en selvfølge for andre)

16 Kroppsspråk Kroppsspråk = den fysiske formen for kommunikasjon Viktigere enn vi er klar over i hvert fall bevisst Samsvarer det vi sier og det kroppen signaliserer

17 Takk for oppmerksomheten! Gyrd Steen Spesialrådgiver i analyse og kommunikasjonsbyrået Perduco AS Tidligere generalsekretær i Bedriftsforbundet og seniorrådgiver i NHD. Forsker, dr.-gradsstipendiat, konsulent ved NUPI, Fridtjof Nansens Inst., Yale University, UD m.m. E-post: gyrd.steen@perduco.no Mobil: Perduco AS Sentralbord: Tullinsgate 2 Pb St. Olavs plass, 0129 Oslo