Høgskulen i Sogndal i media (råd til den som vil ut i verda) Hilde Sandvik Kultur- og debattredaktør i BT

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Høgskulen i Sogndal i media (råd til den som vil ut i verda) Hilde Sandvik Kultur- og debattredaktør i BT"

Tor Hans Olsen
8 år siden
Visninger:

1 Høgskulen i Sogndal i media (råd til den som vil ut i verda) Hilde Sandvik Kultur- og debattredaktør i BT

2 Dette veit vi: Forsking har meir plass i media enn berre for eit par tiår sidan Forskarar blir brukt som aktive skribentar som kjelder og ekspertar. Fleire lesarar ønskjer seg meir innsikt og kunnskap, Planlagt journalistikk er godt nytt. Kritiske spørsmål er mangelvare. Medieopptreden er ikkje meritterande. Interessedriven formidling(dermed også lite rom for kritikk) Bruk av gjengangarar. (nyanseringa glepp) Mange forskarar redde for media. Formidling som tomt honnørord?

Fleire lesarar ønskjer seg meir innsikt og kunnskap, Planlagt journalistikk er godt nytt.

3 Kvifor er formidling viktig? «For at forskningen skal bli brukt, er det en forutsetning at resultatene og metodene som har framskaffet resultatene gjøres tilgjengelige både for samfunn, næringsliv, resten av forskningssystemet og for enkeltmennesket». [Stortingsmelding 30, forskningsmeldingen] «Forskeren har et selvstendig og allment formidlingsansvar» [Formidlingsstrategi for UiB] Alternativet er irrelevans?

framskaffet resultatene gjøres tilgjengelige både for samfunn, næringsliv, resten av

4 Forskaren i den planlagte journalistikken Ting som Tar Tid...

8 Kronikk:Aksjon Debatt:Reaksjon

9 Tenk nøye gjennom kva du vil med kronikken. Kva er bodskapen? Kva skal den føre til? Hvis du ingen tanker har, Gør da ej din tanke klar. Piet Hein

10 Igangsetjaren

13 Du skal vite kven du skriv kronikken for og tilpasse språket og forma etter det. Adressér kronikken slik at ein person eller institusjon kjenner seg forplikta til å svare.

14 Du skal skrive berre for den alminnelege avislesar, og ikkje tenkje på venene dine, på kollegaer, institusjonen, Forskingsrådet, departementet, oppdragsgjevarane eller løyvande styresmakter.

15 Du skal ramme inn kronikken med ei konkret historie eller eit relevant døme, slik at lesaren skjønar korleis dei viktige prinsippa eller abstrakte tema du skriv om er forankra i levande menneske og konkrete saker.

korleis dei viktige prinsippa eller abstrakte tema du

17 Førestill deg korleis du hadde framstilt innhaldet munnleg og ta utgangspunkt i det: No skal du høyre.

18 Du skal skrive personleg, bruke «eg» i staden for «vi» og gi teksten ein tone og stemme.

19 Du skal la vere å bruke fagterminologi, framandord som ikkje blir forklart eller tilvisingar til faglitteratur. Skriv aktivt ikkje passivt.

20 «Den atmosfæriske tilstanden har vært meget ugunstig de siste dagene», sa Ugla. «Hva for noe»? «Det har regnet», forklarte Ugla. «Ja, sa Kristoffer Robin». Det har det. «Vannstanden har nådd en enorm høyde». «Hva for noe»? «Det er en masse vann over alt», forklarte Ugla. «Ja», sa Kristoffer Robin, «det er det». Milne, 1966

Det har det. «Vannstanden har nådd en enorm høyde». «Hva for noe»?

21 «Jentene signaliserer at de trenger mer naturfaglig kompetanse og veiledning for å kunne realisere sine idealer om å være myndige mennesker som tar selvstendige kunnskapsbaserte avgjørelser». Frå uredigert kronikk

23 Hey! You! See! So! Hey! : Tittelen og/eller innledningen er en interessevekker, et språklig oppsiktsvekkende uttrykk, en slående appell. You! : Stoffet er utformet slik at leseren på en eller annen måte kan identifisere seg med personene teksten handler om og føle at dette angår meg. See! : Teksten forholder seg til sakens kjerne ved å konkretisere, vise og eksemplifisere. So! : Forklaringer, påvisning av sammenhenger og belysning av konsekvenser hindrer at saken blir overflatisk framstilt. (Rognsaa 2004 s )

24 Du skal finne ein «knagg», ein aktualitet, ei hending som gjer kronikken aktuell for ei avis.

25 Du skal tenkje journalistisk og skrive ein god tittel, helst utan spørsmålsteikn, ein god ingress på tre liner som vekkjer nysgjerrigheit eller presenterer konklusjonen.

26 Ver aktuell. Ta ordet og bruk kunnskapane dine for å påverke samfunnsdebatten. Hugs du har påverkingskraft.

27 Obs: Tre av ti titlar blir ikkje lesne Spørsmålsteikn Parantesar Tankestrek Likesæle Ordet og Eufemismer Framandord Tal Forsking

28 Ingressen Tenk at ingressen er møteleiar på ein livedebatt. Det er den som introduserer neste innleiar. Bør ha med: Hovudpoeng Tema/sak/debatt Eventuelt nyheitspoeng eller Oppsiktsvekkjande uttalelse Kven blir angripen?

29 «Tro ikke at andre vil være interessert i det du har å si. Det er din jobb å gjøre det interessant!» Unni Wikan

Like dokumenter

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom