Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 18:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 18: Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Espen Granberg Johnsen Medlem Pål Kr. Nordby Helle Medlem Irene Thorsplass Medlem Gro Vasbotten Medlem Arild Haugstad FO Medlem Kari Fjeset Aasen Medlem Anders Brabrand Medlem Rolf Kristiansen Medlem Svein Grandalen Medlem Øyunn Romtveit Medlem Einar Gunnar Aavik Medlem Monica Lunde FO Medlem Espen Granli Medlem Ingrid S. Bungum Medlem Lisbeth Bodin Medlem Hans Kr. Enge Medlem Kine Holmstrøm Medlem Lise J. Haugstad Medlem Knut Arne Vassdokken Medlem Gunnar Linderud Medlem Jens Chr. Bechensten FO Medlem Turid Thomassen Medlem Øyvin Aamodt FO Varaordfører Per Johannes Prestrud Medlem Ole Amund Hov Medlem Hilde Ekeberg Medlem Jytte Sonne Juliussen Medlem Terje Rønning Medlem Terje Kongsrud Medlem Bjørg S. Lien Medlem Sanna P. Sarromaa Medlem Per Andreas Mæhlum Medlem Eivind Falk Medlem Kjersti E Kumle Bjørstad Medlem Ole Rolstad Medlem Berit O. Lyftingsmo Medlem Hans Olav Sundfør FO

2 Medlem Trygve Belsvik Medlem Christen B Bjørnsgaard Medlem Håkon Erdal Medlem Berit G. Denstad Medlem Kåre Martin Tøftum Medlem Anne-Grete Brath Medlem Tom Karlsen Medlem Astrid Gaassand FO Medlem Einar Brusveen FO Medlem Torbjørn Dahl Varamedlem Svein Erik Lund Arild Haugstad Varamedlem Arnfinn Stubrud Monica Lunde Varamedlem Adrian Souyris Strumse Jens Chr. Bechensten Varamedlem Hanna Røberg Øyvin Aamodt Varamedlem Tonje Falk Hans Olav Sundfør Varamedlem Svein Morten Olsen Einar Brusveen Andre Rådmann Christian Fotland. Møtesekretær: Grim Syverud Av 47 møtte 41 representanter og 6 vararepresentanter. I sak 29/14 var det 46 stemmeberettigede til stede, fra sak 30/14 vart det 45 stemmeberettigede og fra 35/14 var det 44 stemmeberettigede. Godkjenning av innkalling: Godkjent. Godkjenning av sakliste: Godkjent med følgende endring: Ordfører foreslo at sak 31/14 trekkes for at nye opplysninger skal vurderes. Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent. Ved møtets start var det kulturelt innslag ved Kulturskolens orkester. Ordføreren fikk kommunestyrets tilslutning til at møtet kunne fortsette utover kl for å rekke å behandle flere saker. Ved slutten av møtet minnet ordfører kommunestyret om: -Invitasjon til kveldsmøte om hverdagsrehabilitering Påmelding til evt. deltakelse i 17. maitoget -Påmelding til Riksteaterets forestilling «Folkestyre 2014» 4.april -At alle må sjekke e-post på ipad GRUNNGITTE SPØRSMÅL: Grunngitt spørsmål stilt av Torbjørn Dahl (MDG): Gatejuristen til Lillehammer? Miljøpartiet De Grønne har gjennom Gatejuristen fått vite at kommunen er i en prosess for å få et rettshjelpstilbud på Lillehammer. I juli i fjor skrev GD om Gatejuristen på Hamar. Leder

3 Cathrine Moksness mener behovet også er til stede på Lillehammer og ønsker at organisasjonen skal kunne gi gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer. Gatejuristen ble startet opp høsten 2004 som et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon i Oslo og Fransiskushjelpen og har siden 2008 vært et fast tiltak under Kirkens Bymisjon. Det finnes i dag Gatejuristen i syv andre byer: Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tønsberg og Hamar. Gatejuristen er et rettshjelpstilbud som jobber oppsøkende. Rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige advokater og jurister. Det er igangsatt et prøveprosjekt på Lillehammer, men målet er at virksomheten skal bli permanent. Gatejuristen har inngått et samarbeid med Frelsesarmeen som stiller kontorlokaler til disposisjon. Virksomhet er basert på frivillighet, og på Lillehammer vil det bli utprøvd en ny modell en studentrettshjelpsmodell. Studentforeningen til jusstudentene ved HIL har lenge ønsket å tilby sine studenter muligheten for erfaring med praktisk juridisk arbeid. Gatejuristen kan tilby de utvalgte studentene verdifull erfaring med klientkontakt og juridisk saksbehandling. Gatejuristen får støtte fra justisdepartementet til drift. Men departementet krever at virksomheten finansieres som et spleiselag. Derfor har Gatejuristen søkt om støtte fra Lillehammer kommune og bedt om 1 krone per innbygger. Våre spørsmål er: Hvordan stiller ordføreren seg til prosjektet? Vil ordføreren ta initiativ til en avtale som sikrer Gatejuristen permanent drift på Lillehammer? Ordførerens svar: Rusmiddelmisbrukere er en gruppe hvor terskelen for å søke hjelp er høy. Det derfor også ofte vanskelig å komme til med gode tiltak i en tidlig eller aktiv fase av et misbruk. Gode virkemidler for å nå fram til enkeltindivider i denne gruppen må og skal derfor prioriteres. Et samarbeid med Gatejuristene kan være et bidrag i dette, fordi oppsøkende virksomhet og bistand med lav terskel er gode virkemidler for å etablere kontakt og dialog. Det er satt i gang et arbeid innenfor Sektor helse og velferd for å utvikle en større bredde i tilbudene til blant andre rusmiddelmisbrukere. En større bredde må og skal utvikles i samarbeid med tredje sektor, og ordføreren mener det er viktig at det nå brukes tilstrekkelig med tid til å se alle muligheter og tiltak i sammenheng. På bakgrunn av dette ønsker ordføreren også at tiltaket «Gatejuristen» vurderes i det videre arbeidet. Kommunen, ved Sektor helse og velferd, vil derfor sørge for dialog med «Gatejuristen» på lik linje med andre aktører som kan bidra til et godt og helhetlig tilbud. En slik dialog vil avklare muligheter og rammer for et eventuelt samarbeid, og gi grunnlag for å vurdere en best mulig bruk av kommunale ressurser i denne sammenhengen. Det vil også være naturlig at muligheter for interkommunalt samarbeid er en del av en slik vurdering. Ordføreren mener derfor at Fagutvalg for helse og omsorg følger opp dette arbeidet videre satt inn i en større sammenheng.

4 Grunngitt spørsmål stilt av Sanna P. Sarromaa (V): Grunngitt spørsmål om barnevernet Tidlig innsats og forebyggende tiltak har lenge vært den overordnede føringen for barnevernet. Dette er vel og bra, og ikke minst riktig. Lillehammer Venstre ønsker å bidra til at denne satsningen er grundig forankret i det samlede tjenesteapparatet, holder høy faglig kvalitet og at modellen og metodene er evidensbaserte. Med evidensbasert forstår vi her at modellen er evaluert og at det foreligger forskningsbasert dokumentasjon på at den er effektiv. Fagutvalget for oppvekst ble orientert om Kvello-metoden våren Metoden går i all korthet ut på at et tverrfaglig fagteam observerer barnehagebarn og henviser videre de som de mener har behov for det. Metoden er utviklet av førsteamanuensis Øyvind Kvello ved NTNU og det handler om å utvikle observasjonsferdigheter og bedre samordning og koordinering av innsats. Det var fem barnehager som fram til våren 2012 hadde vært med på prosjektet på Lillehammer og 50 ansatte som hadde vært på fire dagers kurs på Hamar. Om vi har forstått metoden riktig, drøfter observasjonsteamet funnene med barnehagens ansatte og foreslår tiltak i barnehagen og/eller i hjelpeapparatet dersom det trengs. Tiltakene kan dreie seg om alt fra hørselstest og språkstimulering til foreldreveiledning om f. eks. grensesetting. Er det mistanke om omsorgssvikt, blir dette meldt til barnevernet. Foreldrene kan takke ja eller nei til tiltakene med unntak av mistanke om omsorgssvikt. Vi i Lillehammer Venstre støtter, som sagt, tidlig innsats, og ønsker i den anledning utfyllende informasjon om Kvello-metoden. Derfor stiller vi følgende spørsmål: 1. Hvor langt har man kommet i bruk av Kvello-metoden og hva er blitt gjort siden oppstart? Hvor mange er observert? Hvor mange er fulgt opp? 2. Hva koster bruk av Kvello-metoden for kommunen? 3. Hvilke avveininger er gjort mellom Kvello-metoden og evt. andre metoder som barnevernet kunne brukt til samme formål? Er disse blitt vurdert/vurderes dem kontinuerlig? 4. Hva er målsettingene med metoden slik den brukes i Lillehammer kommune? Hvordan vurderes det om målene er nådd? Er det planlagt noen form for lokal evaluering? 5. Er Kvello-metoden evaluert av andre? Finnes det data og belegg som tilsier at bruk av Kvello-metoden er vellykket? Kan fagutvalget for oppvekst få tilgjengelig dokumentasjon på eventuelle evalueringsrapporter eller annen dokumentasjon på metodens effekt? Ordførerens svar: Øyvind Kvello er førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt, NTNU. Han har utviklet en forskningsbasert modell for å organisere tidlig innsats i barnehagen. Både for å oppdage barn som har behov for bistand og hvilke intervensjoner som velges. Tverrfaglig observasjonskorps fagteam bestående av representanter fra PPT, helsestasjon, barnevern og fysio- / ergoterapi observerer barn i barnehagen. Barna er anonyme for korpset, og resultatet fra observasjonene drøftes med styrer og pedagogiske ledere. Barnehagen er ansvarlig for at videre tiltak, henvisning eller utredning skjer i samråd med foreldre innen kort tid. Observasjonskorpset skal i tillegg observere og gi tilbakemelding på barnehagen som system.

5 1. Hvor langt har man kommet i bruk av Kvello-modellen? De fem første barnehagene i prosjektet «Tidlig innsats i barnehagen» har avsluttet sin tredje runde med tverrfaglig samarbeid. 6 nye barnehager ble innlemmet i modellen høsten Det har vært nyttig å gjennomføre prosjektet i de fem første barnehagene flere ganger. Dette for å se om modellen for samordning fungerer optimalt og for å utvikle lokale tilpasninger. Hva er blitt gjort siden oppstart? Mer enn 100 ansatte har fått kompetanseheving gjennom kurs, konferanser og erfaringsutvekslinger. Det er og skal gjennomføres evalueringer, erfaringsutveksling og samarbeid med andre kommuner og, spørreundersøkelser blant foreldre. Det er utviklet rutiner for systemiske tilbakemeldinger til PPT, barnehageforvaltning og barnehagene. Målsettingen er at alle barnehager skal ha inne fagteam hvert annet år. Det er laget en plan for videre implementering. Prosjektleder har fått tilhørighet på fagavdelingen for oppvekst, utdanning og kultur. Hvor mange er observert og hvor mange er fulgt opp? Korpsene har observert 978 barn siden januar Av disse barna anbefalte det tverrfaglige teamet at 152 barn og familier hadde behov for oppfølging fra barnehagen. Det er ulike tiltak som er anbefalt: Veiledning til foreldre, motorisk trening, språkgrupper, evt. videre kartlegginger. Det ble anbefalt å henvise 99 barn til andre kommunale tjenester eller opprette kontakt med ikke-kommunale tjenester som fastlege og spesialisthelsetjenesten. 2. Hva koster bruk av Kvello-metoden for kommunen? Lillehammer kommune har søkt og fått kompetansemidler og skjønnsmidler fra fylkesmannen til Kvello-modellen. Disse midlene dekker kostnadene ved kursing av ansatte og lønn til prosjektleder. Lillehammer kommunes kostnader knytter seg til bruk av arbeidstid for deltagerne i prosjektet. 3. Hvilke avveininger er gjort mellom Kvello- metoden og evt. andre metoder som barnevernet kunne brukt til samme formål? Er disse blitt vurdert / vurderes dem kontinuerlig? Målet med metoden er å styrke kvaliteten og sikre barns rett til tilpasset tilbud i barnehagene. Metoden er utviklet for å kunne jobbe systematisk både individ- og systemnivå i barnehagene, og kunne tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Barnehagene får gjennom tverrfaglig samarbeid en kompetanseheving på områder som skal gjøre dem bedre i stand til å identifisere barn som sliter. Alle involverte i prosjektet har gitt gode tilbakemeldinger på samarbeidsformen. «Tidlig innsats i barnehagen» har gjort det lettere for barnehagene å ta kontakt med tjenesteapparatet. Prosjektdeltakere har også meldt om økt kunnskap om de tjenestene kommunen kan tilby barn og familier. Det er derfor ikke blitt vurdert andre metoder for samordning i Lillehammer kommune. 4. Hva er målsettingene med metoden slik den brukes i Lillehammer kommune? Barn i Lillehammer kommune med behov for bistand skal bli sett, identifisert og få rett hjelp mens de er i barnehagealder. Barn i Lillehammer kommune skal møte ansatte med kartleggingskompetanse, og kompetanse på hvilke tiltak som virker. Barn og foresatte i Lillehammer kommune skal møte ansatte som er koordinerte, samhandler og jobber helhetlig til deres beste.

6 Barn med vansker, eller som lever under vanskelige oppvekstvilkår i Lillehammer kommune, skal motta treffsikre evidensbaserte tiltak som tilfredsstiller deres behov. Tiltak i Lillehammer kommune igangsettes innen 8 uker etter konklusjon fra observasjonskorpset. Hvordan evalueres det om målene er nådd? Er det planlagt noen form for lokal evaluering? Det ble foretatt en evaluering i 2012 og resultatene fra både foreldre og ansatte var svært oppløftende. De ansatte var tilfredse med tverrfaglig samarbeidsform og felles faglig løft, mens de aller fleste foreldrene var fornøyd med anbefalte tiltak og at de ble igangsatt raskt. Resultatene ble presentert for fagutvalg for oppvekst og utdanning i Ny evaluering fra foreldre og ansatte vil skje i løpet av våren. Doktorgradsstudent Stine Vik ved Forskningssenter for barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling ved Høgskolen i Lillehammer har intervjuet pedagogiske ledere og fagteam i Lillehammer. Målsettingen er å øke kunnskap om hva pedagogen i barnehagen legger vekt på i arbeidet med tidlig innsats og hvordan prinsippet om tidlig innsats forstås.. Resultatet fra undersøkelsen vil foreligge i mai Er Kvello-metoden evaluert av andre? Finnes det data og belegg som tilsier at bruk av Kvello-metoden er vellykket? Stavanger kommune har gjennomført en evaluering av prosjektet «Rett hjelp tidlig Kvello» i februar/mars Den er gjennomført av Sentio Research Norge. Evalueringen viser høy tilfredshet på alle områder. De fleste barnehageansatte opplever at prosjektet har hatt stor nytteverdi for de barna som ble observert og de iverksatte tiltakene prosent av prosjektdeltakerne oppgir at prosjektet har medført større grad av tverrfaglig samarbeid med deltakende tjenester. 15 prosent av foresatte ble kontaktet i etterkant av prosjektet grunnet videre oppfølging eller tiltak for sitt barn. 70 prosent av disse er fornøyd med faglige vurderinger, informasjon og oppfølging. Fagutvalget for oppvekst kan få tilgang til denne rapporten om ønskelig. Grunngitt spørsmål fra Terje Rønning (V): Hvor står Terrassen? Venstre har i en interpellasjon i august 2012 og i forbindelse med økonomi- og strategiplanen juni 2013 tatt opp spørsmål vedrørende Terrassen. I svaret på interpellasjonen i august 2012 mente ordføreren at det var gitt en rammetillatelse og eier måtte få rimelig tid til å realisere en utbygging i henhold til gjeldene reguleringsplan. I forbindelse til økonomi- og strategiplan fremmet også H, V, FrP og Krf følgende forslag: Vi ønsker å bidra til å utvikle Terrassen til allmennyttig formål/eventuelt friområde jfr. vedtak i k.sak 0008/12. Mesnaelva er Lillehammers historiske livsnerve og videreutvikling av vassdraget sees i sammenheng med Terrassen. Dette forslaget fikk da flertall i formannskapet, men i kommunestyret ble dette omgjort etter ønske fra ordfører på grunn av pågående forhandlinger.

7 Rammetillatelsen for utbygging av Terrassen har nå gått ut og vi er kjent med at Rica Hotels har fått nye eiere. Om Terrassen følger med på denne handelen vet vi ikke, men rammetillatelsen for utbygging av Terrassen var tuftet på en samdrift med hotellet og har således ikke samme formål. Ordføreren fikk som følge av interpellasjonen i august 2012 følgende oppgave: 1. Kommunestyret gir ordføreren i oppdrag å kontakte eier av Terrassen for å avklare videre fremdrift og planer for stedet. Videre bes ordføreren klargjøre hva som er mulig å restaurere eller rehabilitere av anlegget, hvilke mulige bygningsmessige tiltak som er påkrevd, samt mulig driftsmessig konsept for stedet. 2. Om grunneier retter forespørsel om overtakelse av Terrassen gis ordfører myndighet til å innlede forhandlinger om dette. 3. Et eventuelt kjøp av Terrassen fremmes som egen sak til formannskapet for endelig vedtak. 4. Om Lillehammer kommune på et tidspunkt overtar Terrassen, gis Planutvalget i oppgave å vurdere en omregulering av Terrassen og området rundt. Venstre stiller spørsmål om hva som er gjort og hvordan framdrift i denne saken er. Ordførerens svar: I tilknytning til Terje Rønnings interpellasjon i kommunestyret ble det gjort slikt vedtak: 1. Kommunestyret gir ordføreren i oppdrag å kontakte eier av Terrassen for å avklare videre framdrift og planer for stedet. Videre ber ordføreren klargjøre hva som er mulig å restaurere eller rehabilitere av anlegget, hvilke bygningsmessige tiltak som er påkrevd samt mulige driftsmessig konsept for stedet. 2. Om grunneier retter forespørsel om overtakelse av Terrassen gis ordfører myndighet til å innlede forhandlinger om dette. 3. Et eventuelt kjøp av Terrassen fremmes som egen sak til formannskapet for endelig vedtak 4. Om Lillehammer kommuner på et tidspunkt overtar Terrassen gis Planutvalget i oppgave å vurdere en omregulering av Terrassen og området rundt. På grunnlag av kommunestyrets vedtak ble det høsten 2012 tatt kontakt med eieren for området, fulgt opp av samtaler og møter basert på den rammetillatelsen som da var gitt for utbygging av eiendommen. Etter dette ble det konkludert med at det ikke var grunnlag for videre konkrete forhandlinger på det foreliggende grunnlag. I den situasjonen som forelå, hvor grunneieren sitter med en rammetillatelse for utbygging fant ikke rådmannen på dette tidspunktet det hensiktsmessig å iverksette omfattende utredninger om bla rehabilitering av eksisterende anlegg i henhold til vedtakets pkt 1. Situasjonen pr i dag er vesentlig endret idet gjeldende rammetillatelse gikk ut 9. mars 2014 og grunneieren har ikke foretatt seg noe for å forlenge denne. I denne situasjonen har Ordfører og rådmannen senest i forrige uke gjennomført møte med grunneier slik at kommunen nå er i prosess med eieren ut fra den situasjon som nå foreligger.

8 Grunngitt spørsmål stilt av Turid Thomassen (R): Under sitat fra brev fra Fylkesmannen datert , saksnummer 2011/9192 "Spørsmål om tilbakemelding etter landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Fylkesmannen sendte den 20.desember 2012 Lillehammer kommune, ved rådmann, et brev med spørsmål om tilbakemelding på plan for lukking av avvik etter ovennevnte tilsyn i Det fremkommer av brevet fra Fylkesmannen at "For å avslutte tilsynet trenger Fylkesmannen i Oppland kunnskap om hvordan virksomhetsledelsen sikrer seg kunnskap om at avviket faktisk er lukket og at nødvendig endring faktisk er skjedd. Kommunen skriver i planens punkter at det er NAV-leder/avd.ledere/kompetanseveiledere ved NAV som har det overordnede ansvaret for å følge opp tiltakene som er beskrevet. Dette synes noe løst fundert som kontroll av at endring faktisk har skjedd, og det er naturlig at tilsynet ikke avsluttes før Fylkesmannen får en redegjørelse for hvordan ledelsen har kontrollert effekten av tiltakene i planen og eventuelt om det er nødvendig med andre tiltak. Frist for dette settes til 1.februar 2013". Etter samtale med NAV-leder ved NAV Lillehammer ble det gitt en muntlig utsettelse av fristen for tilbakemelding til den 31. mai Fylkesmannen kan ikke se å ha mottatt en tilbakemelding fra kommunens ledelse. På bakgrunn av dette ber Fylkesmannen om en redegjørelse for hvordan ledelsen i kommunen (rådmannen) har kontrollert effekten av tiltakene i planen innen den 14. februar 2014". Pr er det ikke kommet noe tilbakemelding/redegjørelse fra kommunen til Fylkesmannen. 1. Hvordan rimer dette med rådmannens uttalelser på kommunestyret i februar om at kommunen tar kvalitetsarbeid og avvikshåndtering på alvor? 2. Finnes det andre avvik gitt av Fylkesmannen som ikke er besvart innen Fylkesmannens frister? Hvis ja; hvor mange og hva slags type avvik er det da snakk om Ordførerens svar: Spørsmålene representanten Thomassen stiller her er av en slik karakter at ordføreren har henvendt seg til rådmannen for å få en redegjørelse for dette. Rådmannen opplyser følgende til spørsmålene: Som det henvises til i spørsmålet fra representanten mangler Fylkesmannen en redegjørelse fra kommunen som beskriver effekten av tiltakene som er beskrevet og satt i verk etter tilsynet gjennomført i perioden Dette var et landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester der Fylkesmannen tok for seg behandling av søknader om økonomisk stønad for personer med forsørgeransvar for barn ved NAV i Lillehammer kommune. Opprinnelig frist for tilbakemelding på rapporten med plan for avvikslukking var , men etter henvendelse ble fristen utvidet til

9 Plan for lukking av avvik ble sendt Fylkesmannen den I følgebrev beskrives det hvordan NAV Lillehammer skal arbeide systematisk for at kontoret skal sikre seg ny kunnskap og at det faktisk skjer en endring av virksomheten slik at mangelfulle forhold blir rettet. Dette går både på metode, ressurser og ledelse. Denne kunnskapsendringen skal også kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene. I plan for lukking beskriver tidligere NAV-leder tiltak knyttet til alle 16 observasjonspunkter som avviket bygger på, med tidsfrist og ansvarlighet. I brev datert gir Fylkesmannen tilbakemelding på at planen for avvikslukking dekker alle observasjonspunkter, har gode tiltak og tidsfrister og har en tydelig ansvarsplassering satt inn i en styringsmessig sammenheng. Fylkesmannen skriver videre at planen erkjenner nødvendigheten av å gjennomgå og forberede internkontrollsystemet for den kommunale tjenesten i NAV Lillehammer. Fylkesmannen avslutter brevet med at tilsynet ikke anses avsluttet før Fylkesmannen får en redegjørelse for hvordan ledelsen har kontrollert effekten av tiltakene. Det er dette brevet som ved en feiltakelse ikke er oversendt innen tidsfristen. Rådmannen beklager at tidligere frist er overskredet og jobber sammen ny leder for NAV-kontoret om hvordan saken skal følges opp. Ny leder for NAV-kontoret har rapportert til rådmannen at det p.t gjenstår noe systemarbeid før internkontrollen fyller alle krav som beskrives i internkontrollforskriften. Innen tidsfristen vil det foreligge et styringssystem som er tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Gjennom tertialvis virksomhetsrapportering vil rådmannen kontrollere og styre virksomheten. I en så stor og sammensatt virksomhet som Lillehammer kommune, er gode internkontrollsystemer, og kvalitetsarbeid generelt, av stor betydning. Likevel vet vi at svikt kan forekomme, enten det er menneskelig svikt eller andre typer avvik. Rådmannen jobber kontinuerlig med kvalitetsarbeidet og oppfølging av avvikshåndtering. Dette er et arbeid som er i stadig utvikling. Senest er det, som tidligere orientert om, besluttet å opprette et internkontrollråd som skal arbeide målrettet med gjennomganger av interne forhold knyttet opp til rutiner og kvalitet. Her er det allerede gjennomført opplæring og internkontrollrådet er klart til å ta fatt på første oppdrag. Dette som et eksempel på at rådmannen i høyeste grad tar kvalitetsarbeid og avvikshåndtering på alvor. Når det gjelder spørsmål 2 har rådmannen foretatt en grundig gjennomgang av avvik gitt ved tilsyn fra Fylkesmannen. Rådmannen er ikke kjent med at det pr dags dato finnes andre avvik som ikke er lukket i samsvar med Fylkesmannens pålegg eller samråd med denne. På generell basis vil imidlertid rådmannen bemerke at det både gjennom omorganiseringen og ved lederskifter nå foretas gjennomgang av tjenesteområder på flere hold. Det kan dukke opp forhold i forbindelse med dette. Pr nå er rådmannen imidlertid ikke kjent med at det gjenstår lukking av avvik gitt av Fylkesmannen hvor datofrister ikke er holdt.

10 SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr Sakstittel 21/14 14/1811 INTERPELLASJON OM LÆRERNES ARBEIDSTID 22/14 14/1816 INTERPELLASJON - KOMMUNEREFORM 23/14 14/57 UTVIKLINGSPLAN FOR LILLEHAMMER KULTURSKOLE /14 14/399 BEVILGNINGER I FORBINDELSE MED INTERNASJONALE KRISER 25/14 14/611 ÅRSMELDING RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE /14 14/643 ÅRSMELDING 2013 LILLEHAMMER ELDRERÅD 27/14 14/1373 STYRKING AV SYKEPLEIEKOMPETANSEN VED LILLEHAMMER HELSEHUS 28/14 14/1580 KJØP AV IKT-UTSTYR OG TJENESTER - EGENREGI 29/14 12/1319 REGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER SÆTER II, NORDSETER. GODKJENNING 30/14 12/1321 REGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER SÆTER III, NORDSETER. GODKJENNING 31/14 13/1515 REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B. GODKJENNING 32/14 14/1265 ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER 33/14 14/1325 UTBETALING TIL OLYMPIAPARKEN AS - OMGJØRING TIL LÅN

11 34/14 13/5425 STØTTE TIL UNESCOS LITTERATURBY-SØKNAD 35/14 14/1078 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR /14 14/1795 OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I POLITISKE ORGANER PR

12 Sak 21/14 INTERPELLASJON OM LÆRERNES ARBEIDSTID Ordfører Espen Granberg Johnsen (Ap) foreslo å utsette behandling av interpellasjonen, med henvisning til at representanten som har fremmet den hadde forfall til møtet. Dette ble vedtatt med stort flertall. V E D T A K: Behandling av interpellasjonen utsettes. Sak 22/14 INTERPELLASJON KOMMUNEREFORM Interpellasjon fra Eivind Falk (H): Regjeringen Solberg har gitt svært klare signaler om at de ønsker å legge til rette for større og mer robuste kommuner gjennom en kommunereform. Samtidig varsles på sikt en avvikling av Fylkeskommunene. Fylkesmannens tenketank konkluderer også i brev til kommunalministeren 17.februar 2014 at Oppland ønsker å være en pilot i denne prosessen. Det er initiativ vi støtter. Høyres kommuneforeninger i Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer ønsker derfor å gå raskt inn i denne prosessen, gjerne som et nasjonalt pilotprosjekt, der målsettingen er en stor og slagkraftig kommune med nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse sentrale oppgaver for innbyggere og næringsliv.

13 En sammenslåing av kommunene Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer til ny storkommune vil kunne gi et betydelig mulighetsrom: -Mer effektiv bruk av administrative ressurser og bedre tjenester til innbyggerne -Sterkere og mer robuste fagmiljøer innenfor kommunens tjenesteområder. -Gjennom mer effektiv drift kunne frigjøre midler og tilrettelegge for næringsutvikling -Større slagkraft som turistdestinasjon -Styrke landbruksnæringen i regionen, gjerne gjennom å se det i sammenheng med ferie- og fritidsvirksomheten -Legge til rette for allmenhetens adgang til friluftsliv, jakt og fiske og for å sikre en langsiktig og balansert utnyttelse av ressursene i statsallmenningene til beste for landbruket og annet næringsliv -Overføre fylkeskommunale oppgaver til den nye kommunen. Her mener vi det finnes betydelige muligheter innenfor skole, helse og samferdsel -Legge nye statlige funksjoner til storkommunen -Større slagkraft inn mot sentrale myndigheter -Mindre statlig detaljstyring og styrket lokaldemokrati -Mindre byråkrati Vi mener derfor at kommunene sammen raskt bør gå i dialog med kommunaldepartementet og melde inn vårt prosjekt som nasjonalt pilotprosjekt for kommunesammenslåing. Kommunene må i prosessen tett dialog med andre tilliggende kommuner som for eksempel Ringsaker, Nord-Fron og Gjøvik, for sammen å finne frem til den mest hensiktsmessige geografiske avgrensningen. Lillehammer vil være det naturlige senter for en ny og større kommune. Det vil imidlertid være viktig i prosessen frem mot en storkommune å vurdere hvilke funksjoner som kan legges ut i andre deler av en ny storkommune. Et mål med prosjektet må være å sikre levende grender gjennom utvikling. Prosjektet må ha som en overordnet målsetting å styrke tjenestene til innbyggerne våre, og legge til rette for et bærekraftig næringsliv: Sikre eksisterende næringsliv, og trekke til oss nyetableringer og investeringer. Høyres kommuneforeninger synes imidlertid også det er viktig med en åpenhet også rundt utfordringene. Vi ser noen kritiske områder der vi ønsker å utfordre departementet slik at vi sammen kan finne frem til gode løsninger. Vi vil spesielt peke på følgende: -Jakt og fiske. Hvordan håndtere rettighetsproblematikken i en ny og større kommune. -Klassifisering av kommunene er forskjellig i dag, der det for eksempel gis ulik støtte til landbruk og næringsutvikling. Vi må håndtere og harmonisere dette på en måte som gjør at noen ikke blir skadelidende. -Harmonisering av gebyrer og eiendomsskatt. Forslag til vedtak:

14 1. Kommunestyret ber ordfører gå inn i en dialog med de fire andre kommunene for å sette i gang en prosess der målet er en sammenslåing av våre fem kommuner til en. 2. Kommunestyret ber ordfører om å gå i dialog med kommunaldepartementet og melde inn vårt prosjekt som en nasjonal pilot. Dette koordineres med de andre kommunene som et felles initiativ. Ordførerens forslag ble vedtatt med 29 stemmer mot 18 stemmer avgitt for interpellantens forslag. Ordførerens svar: Kommunestruktur har vært oppe til debatt i en årrekke, og spørsmålet om kommunesammenslåing er igjen aktualisert. Norske kommuner skal levere et bredt spekter av tjenester til sine innbyggere. For å levere gode tjenester kreves kompetanse på en rekke felt, og det er essensielt at den enkelte kommune er i stand til å rekruttere og beholde tilstrekkelig antall personer med nødvendig kompetanse innenfor det enkelte fagområde. Dette er utfordrende, og jeg vil tro det også gjelder for mindre kommuner. Som samfunn står vi videre overfor en rekke utfordringer som krever omfattende ressurser og som fordrer at vi tenker nytt. Her tenker jeg blant annet på fremtidens helse- og velferdsutfordringer knyttet til antall eldre, samt på et økende antall unge på økonomisk sosialhjelp. Som ordfører ønsker jeg en levende og attraktiv region, der kommunen har gode vilkår for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Ideen om samarbeid og samhandling for å sikre bedre ressursutnyttelse og tilby gode tjenester er ikke ny, og heller ikke kun knyttet til spørsmål om kommunestruktur. Som følge av samhandlingsreformen har vi inngått et omfattende samarbeid med kommunene Ringebu, Øyer og Gausdal om helse- og velferdstjenester, og vi har gjennom en årrekke samarbeidet med kommunene i Lillehammer-regionen om en rekke prosjekter og prosesser. Vi etablerte for flere år tilbake felles landbrukskontor, økonomi- og regnskapsenhet og enhet for skatt og innfordring med kommunene Øyer og Gausdal, nettopp for å dra nytte av stordriftsfordeler og sikre robuste fagmiljøer. Med tanke på fremtidens utfordringsbilde, er det mye som tyder på at vi må vi ta nye skritt. Det er viktig at ikke utvikling bremses eller stanses på grunn av kommunegrenser. Dersom dette hindrer oss i å finne tilfredsstillende løsninger eller iverksette nødvendige tiltak, er det nødvendig å vurdere kommunenes størrelse. Jeg ser derimot ikke kommunereform som et mål, men et virkemiddel for å få bedre tjenester og et lokalsamfunn som fungerer bedre for innbyggerne. Det er derfor mitt syn at det vil være å starte prosessen i feil ende å gå i dialog med spesifikke kommuner om å igangsette en sammenslåing før vi har analysert fremtidens utfordringsbilde og mulige løsninger. Først når vi har et klart bilde av dette, vil vi eventuelt kunne vurdere hvilke endringer som må til for å oppnå våre mål og ambisjoner. Forhåndsdefinerte kommunegrenser vil kunne virke begrensende på en slik prosess. Videre bør man se på mulige konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing, herunder punkter representanten Falk trekker opp i sin interpellasjon, som rettighetsproblematikk, tilskuddsordninger og beskatning. Resultatene fra en slik helhetlig analyse vil danne grunnlag for en god og grundig debatt om kommunestruktur i vår region.

15 Ihht. lov om fastsetjing og inndeling av kommunes- og fylkesgrenser 10, bør innbyggerne høres i forbindelse med endring av kommunegrenser. Det er min oppfatning at det bør tilrettelegges forog oppmuntres til bred innbyggerinvolvering i forhold til spørsmål om kommunestruktur, og at saken bør være så opplyst som mulig før en eventuell innbyggerhøring gjennomføres. Jeg oppfatter ikke at forslaget fra representanten Eivind Falk i tilstrekkelig grad sikrer dette. Fylkesmannen i Oppland har sammen med KS i Oppland tatt initiativ til å etablere en tenketank for modernisering og utvikling av kommunene i Oppland. Dette arbeidet er godt i gang. Tenketanken består av de 6 regionrådslederne, 3 rådmenn, fylkeskommunen, Fylkesmannen og tre «fritenkere». De har med bakgrunn i sitt arbeid sendt brev til Kommunal -og moderniseringsdepartementet der de kommer med innspill til prosessen og tanker for Oppland i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen kommer til regional formannskapskonferanse 11. april 2014 for å informere om arbeidet. Her blir det også muligheter for å komme med synspunkter. Regjeringen har selv nedsatt et ekspertutvalg. Utvalget skal bidra til en kunnskapsbasert debatt, og på et faglig grunnlag utarbeide forslag til kriterier for en god kommuneinndeling. Utvalget skal levere første delrapport i forkant av kommuneproposisjonen. I mai vil kommunereformen bli presentert i kommuneproposisjonen for Der vil det bli gjennomgått hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen og en plan for gjennomføringen av reformen. Det er derfor nødvendig at regjeringen viser hvilke mål de har, og hvilke oppgaver de mener framtidas kommuner skal ivareta på en mye tydeligere måte enn det som er kommet fram til nå. Da vil kommunene bedre kunne vurdere hvordan dette bør løses. Vi trenger en god prosess som gjør at oppgavefordeling, innhold og tjenester tydeliggjøres mer før geografiske forhold avgjøres. I representanten Falks interpellasjon vektlegges geografi og samarbeidskommuner før det i det hele tatt er gjennomført en prosess på om dette er det mest fornuftige i et større perspektiv. Ordføreren er av den formening at dette er så viktige spørsmål at det krever og fortjener gode prosesser med involvering av flere og gode avklaringer om innhold og arbeidsoppgaver. Med bakgrunn i overnevnte fremmer ordfører et alternativt forslag til vedtak: 1. Ordføreren initierer at denne saken tas opp til vurdering og tverrpolitisk prosess når ekspertutvalget og regjeringen har gjort sitt arbeid og avklart behovet for reformen, mål for reformen og gjennomføringsplan for reformen. Votering: For forslaget fra ordføreren stemte 29. Interpellantens forslag falt. V E D T A K:

16 Ordføreren initierer at denne saken tas opp til vurdering og tverrpolitisk prosess når ekspertutvalget og regjeringen har gjort sitt arbeid og avklart behovet for reformen, mål for reformen og gjennomføringsplan for reformen. Sak 23/14 UTVIKLINGSPLAN FOR LILLEHAMMER KULTURSKOLE I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar at utviklingsplan for Lillehammer kulturskole skal være retningsgivende for utviklingen av kulturskolen i årene framover. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder nærmere hvordan behovet for lokaler skal løses innen 1.april Ordfører Espen Granberg Johnsen opplyste at formannskapets innstilling i saken skulle vært som forslaget fra fagutvalget for samfunnsutvikling. Torbjørn Dahl (MDG) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3: «Kommunestyret ber om en tilstandsrapport og en plan for indre vedlikehold av Kulturhuset Banken i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015». Per A. Mæhlum (V) fremmet følgende tilleggsforslag til innstillingens pkt. 2; «,, primært med utgangspunkt i Kulturhuset Banken». Votering: Innstillingens pkt. 1 og 2 ble enstemmig vedtatt, inklusiv tilleggsforslaget fra Mæhlum. Dahls forslag til nytt punkt 3 ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Kommunestyret vedtar at utviklingsplan for Lillehammer kulturskole skal være retningsgivende for utviklingen av kulturskolen i årene framover.

17 2. Kommunestyret ber om at rådmannen utreder nærmere hvordan behovet for lokaler skal løses, primært med utgangspunkt i Kulturhuset Banken, innen 1.april Kommunestyret ber om en tilstandsrapport og en plan for indre vedlikehold av Kulturhuset Banken i forbindelse med behandlingen av budsjettet for Sak 24/14 BEVILGNINGER I FORBINDELSE MED INTERNASJONALE KRISER I N N S T I L L I N G: 1. Kommunens etablerte praksis i forhold til årlig TV-aksjon videreføres hva gjelder økonomisk bidrag. 2. Kommunen kan bidra med økonomisk tilskudd til akutte innsamlingskampanjer i regi av nasjonale hjelpeorganisasjoner til større, alvorlige humanitære aksjoner i utlandet. Maksimumsbeløpet pr. aksjon er kr , og det ytes tilskudd til maksimalt to aksjoner pr. år. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Kommunens etablerte praksis i forhold til årlig TV-aksjon videreføres hva gjelder økonomisk bidrag. 2. Kommunen kan bidra med økonomisk tilskudd til akutte innsamlingskampanjer i regi av nasjonale hjelpeorganisasjoner til større, alvorlige humanitære aksjoner i utlandet. Maksimumsbeløpet pr. aksjon er kr , og det ytes tilskudd til maksimalt to aksjoner pr. år.

18 Sak 25/14 ÅRSMELDING RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 2013 I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar årsmelding for Rådet for funksjonshemmede 2013 til orientering. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K : Kommunestyret tar årsmelding for Rådet for funksjonshemmede 2013 til orientering. Sak 26/14 ÅRSMELDING 2013 LILLEHAMMER ELDRERÅD I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar årsmeldingen for Eldrerådet 2013 til orientering. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

19 V E D T A K: Kommunestyret tar årsmeldingen for Eldrerådet 2013 til orientering. Sak 27/14 STYRKING AV SYKEPLEIEKOMPETANSEN VED LILLEHAMMER HELSEHUS I N N S T I L L I N G: 1. For å sikre nødvendig kvalitet på tjenestene ved LHH etableres en toppsykepleierordning for bedre forvaltning av dagens sykepleier kompetanse. 2. LHH styrkes med 7,5 årsverk for å erstatte de sykepleierressursene som trekkes ut av ordinær turnus. 3. LHH budsjett styrkes med kr 3,290 millioner inneværende år ved at budsjettert overskudd for Lillehammer kommune reduseres fra 29,72 millioner kroner til 26,43 millioner kroner. Irene Thorsplass (Ap) foreslo at saken utsettes. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Saken utsettes. Sak 28/14 KJØP AV IKT-UTSTYR OG TJENESTER - EGENREGI

20 I N N S T I L L I N G : 1. Rådmannen bes om å iverksette en ekstern og nøytral vurdering av priser og kostnadselementer ved IKT- leveranser til kommunene og deretter forhandle med Ikomm AS om en ny avtale i utvidet egenregi på markedsmessige vilkår 2. Rådmannen bes om å sørge for at arbeidet med å gjennomføre eierkommunenes strategiske mål i Ikomm AS om å øke omsetningen med offentlige eiere for kommende avtaleperiode styrkes. 3. Dersom forhandlingene med Ikomm AS fører frem, og rådmannen på anskaffelsestidspunktet fremdeles anser at det er grunnlag for å gjøre en anskaffelse i utvidet egenregi, gjennomføres en intensjonskunngjøring hvor kommunene kunngjør at de har til hensikt å inngå kontrakt med eget selskap Ikomm AS. 4. Om rådmannen på anskaffelsestidspunktet ikke anser at det er grunnlag for å gjøre anskaffelse i utvidet egenregi, eller det deretter skulle komme innsigelser til intensjonskunngjøringen som viser seg berettiget, må det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse etter kunngjøring. Rådmannen iverksetter da oppstart av anbudsforberedelser ved å innhente nødvendig kompetanse for å gjennomføre dette. 5. Rådmannen fremmer ny sak til politisk behandling om forutsetningene for anbudskonkurranse endrer seg ved at nye eiere trer inn i selskapet eller ved andre vesentlige endringer. 6. Det legges som forutsetning for vedtaket at kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer fatter likelydende vedtak. Eivind Falk (H) fremmet følgende forslag: «Rådmannen bes om å legge IKT-leveransene til kommunen ut på anbud, i tråd med lov om offentlig anskaffelse». Torbjørn Dahl (MDG) fremmet følgende forslag: «Kommunestyret ber om at anskaffelser av IKT-tjenester skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser og at IKOMM AS styres slik at kravet til egenregi sikres» Torbjørn Dahl (MDG) ba om 5 minutter gruppemøte. Dette ble gjennomført. Hanna Røberg (R) fremmet følgende forslag som alternativ til innstillingens pkt. 2-6: «Rådmannen bes om å iverksette en vurdering av mulighetene for å tilbakeføre IKOMM til et IKS eller kommunalt tjenesteområde» Votering: 1: Dahls forslag fikk 3 stemmer og falt mot Falks forslag. 2: Falks forslag fikk 22 stemmer og falt mot formannskapets innstilling.

21 3: Formannskapets innstilling pkt. 1 ble enstemmig vedtatt 4: Røbergs forslag fikk 3 stemmer og falt mot formannskapets innstilling pkt V E D T A K: 1. Rådmannen bes om å iverksette en ekstern og nøytral vurdering av priser og kostnadselementer ved IKT- leveranser til kommunene og deretter forhandle med Ikomm AS om en ny avtale i utvidet egenregi på markedsmessige vilkår 2. Rådmannen bes om å sørge for at arbeidet med å gjennomføre eierkommunenes strategiske mål i Ikomm AS om å øke omsetningen med offentlige eiere for kommende avtaleperiode styrkes. 3. Dersom forhandlingene med Ikomm AS fører frem, og rådmannen på anskaffelsestidspunktet fremdeles anser at det er grunnlag for å gjøre en anskaffelse i utvidet egenregi, gjennomføres en intensjonskunngjøring hvor kommunene kunngjør at de har til hensikt å inngå kontrakt med eget selskap Ikomm AS. 4. Om rådmannen på anskaffelsestidspunktet ikke anser at det er grunnlag for å gjøre anskaffelse i utvidet egenregi, eller det deretter skulle komme innsigelser til intensjonskunngjøringen som viser seg berettiget, må det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse etter kunngjøring. Rådmannen iverksetter da oppstart av anbudsforberedelser ved å innhente nødvendig kompetanse for å gjennomføre dette. 5. Rådmannen fremmer ny sak til politisk behandling om forutsetningene for anbudskonkurranse endrer seg ved at nye eiere trer inn i selskapet eller ved andre vesentlige endringer. 6. Det legges som forutsetning for vedtaket at kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer fatter likelydende vedtak. Sak 29/14 REGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER SÆTER II, NORDSETER. GODKJENNING I N N S T I L L I N G: Forslag til reguleringsplan for Lillehammer Sæter II, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven

22 Astrid Gaasand (FrP) ble innvilget permisjon fra kl Det var deretter 46 stemmeberettigede til stede. Bjørg Synnøve Lien (V) fremmet følgende forslag: «Byggegrensen mot Landetjern settes til 50 m ved vannstandsom vist i reguleringskartet». Votering: 1: Planutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. 2: Liens tilleggsforslag fikk 13 stemmer og falt. V E D T A K: Forslag til reguleringsplan for Lillehammer Sæter II, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Sak 30/14 REGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER SÆTER III, NORDSETER. GODKJENNING I N N S T I L L I N G: Forslag til reguleringsplan for Lillehammer Sæter III, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Jytte Sonne Juliussen (KrF) ble innvilget permisjon fra kl Det var deretter 45 stemmeberettigede til stede. Bjørg Synnøve Lien (V) fremmet følgende forslag:

23 «Gropmarka er et viktig område for friluftsliv. For å ivareta dette områdets kvaliteter for framtida vedtas det å redusere omfanget av utbygging av hytter i den vestlige delen av utbyggingsområdet, jfr. Uttalelsen fra DNT Lillehammer og Naturvernforbundet, dvs. områdene F5, F6, de to vestlige feltene i F8, F9, F10 samt de tre vestlige feltene av F11 tas ut av planen. Votering: 1: Planutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. 2: Liens forslag fikk 11 stemmer og falt. V E D T A K: Forslag til reguleringsplan for Lillehammer Sæter III, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Sak 31/14 REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B. GODKJENNING I N N S T I L L I N G: Forslag til reguleringsplan for del av kvartal 61B, med plankart sist revidert og planbestemmelser sist revidert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Saken trukket. V E D T A K : Saken trukket.

24 Sak 32/14 ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar det nye forslaget til vedtekter for Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS slik de framkommer i vedlegget til saken. Torbjørn Dahl (MDG) fremmet følgende forslag: «Lillehammer kommunestyre ønsker avvikling av fondet. Pengene brukes til å styrke høyskolen i sin faglige utvikling. Forslaget fikk 1 stemme og falt mot formannskapets innstilling. Fyll inn behandlingen av saken over &&& V E D T A K: Kommunestyret vedtar det nye forslaget til vedtekter for Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS slik de framkommer i vedlegget til saken. Sak 33/14 UTBETALING TIL OLYMPIAPARKEN AS - OMGJØRING TIL LÅN I N N S T I L L I N G:

25 1 mill. kroner ubetalt til Lillehammer Olympiapark AS i 2013 omgjøres inntil videre til et renteog avdragsfritt lån til den langsiktige finansieringen av selskapet er på plass. Votering: Innstillingen ble vedtatt mot 1 stemme. V E D T A K: 1 mill. kroner ubetalt til Lillehammer Olympiapark AS i 2013 omgjøres inntil videre til et renteog avdragsfritt lån til den langsiktige finansieringen av selskapet er på plass. Sak 34/14 STØTTE TIL UNESCOS LITTERATURBY-SØKNAD I N N S T I L L I N G: 1. Lillehammer kommune fremmer byens søknad om å bli UNESCO litteraturby 2. Det etableres et forpliktende samarbeid om dette mellom Høgskolen i Lillehammer, Nansenskolen, Lillehammer Museum, eventuelle andre relevante fagmiljøer, fylkeskommunen og kommunen. 3. Dersom byen får denne statusen høsten 2014, etableres inntil 50% stilling som koordinator som søkes innarbeidet i budsjett for Hilde Ekeberg (KrF) fremmet følgende forslag på vegne av KrF, V, H og FrP: «Begrepet ytringsfrihet innarbeides i punktene under «Values» og «Mission».» Votering: Innstillingen og tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt.

26 V E D T A K: 1. Lillehammer kommune fremmer byens søknad om å bli UNESCO litteraturby 2. Det etableres et forpliktende samarbeid om dette mellom Høgskolen i Lillehammer, Nansenskolen, Lillehammer Museum, eventuelle andre relevante fagmiljøer, fylkeskommunen og kommunen. 3. Begrepet ytringsfrihet innarbeides i punktene under «Values» og «Mission». 4. Dersom byen får denne statusen høsten 2014, etableres inntil 50% stilling som koordinator som søkes innarbeidet i budsjett for Sak 35/14 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2013 I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til orientering. Ingrid S. Bungum (AP) ble innvilget permisjon fra kl Det var deretter 44 stemmeberettigede til stede. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til orientering. Sak 36/14

27 OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I POLITISKE ORGANER PR I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 3. tertial 2013 ( ) til orientering. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 3. tertial 2013 ( ) til orientering. Til å undertegne protokollen ble valgt: Espen Granberg Johnsen Ordfører Gunnar Linderud (SV)