Naturtyper i Siljan Stiftelsen Siste Sjanse

Transkript

1

2 Lisbetås UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 448, N: 641 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Viktig Skogbruksdrif Områdebeskrivelse innlagt av AHE den : Nøkkelbiotopen ble registrert av Arne Heggland Biotopen ligger i en markert vest/sørvest vendt skrent. Det er rik edelløvskog med krevende planter i feltsjiktet. Lønn, osp, eik og lind er dominerende treslag. I tillegg er det ask, selje, bjørk, gran og furu. Noen eiketrær er grovvokste og hule. Skogen har en del liggende død ved, blant andre av eik. Mange lønnetrær har rike lavsamfunn med arter som sølvnever, lungenever og kystnever. Et par av eikene har grov, oppsprekt bark. På dette substratet ble den sjeldne skorpelaven vortenål funnet. Arten er ikke vurdert for den norske rødlista, men er en klar kandidat. Den rødlistede soppen ruteskorpe vokser på flere sterkt nedbrutte eikelåg. Konklusjon: I skråningen på Lisbetåsen er det rik edelløvskog med en del eldre trær og nøkkelelementer knyttet til eik og lønn. Feltsjiktet er rikt og det er påvist flere krevende og sjelne arter. Nøkkelbiotopen vurderes som regionalt viktig med et stort videre utviklingspotensiale dersom den får utvikle seg fritt. Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 6 registreringer): Lobaria amplissima Lobaria pulmonaria Chaenotheca chlorella Hymenochaete rubiginosa Phellinus populicola Xylobolus frustulatus Sølvnever Lungenever Vortenål Eikebroddsopp Stor ospeildkjuke Ruteskorpe Hensynskrevende (DC)

3 Svarteberg vest UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 450, N: 638 Hovednaturtype: Skog Urskog/gammelskog Svært viktig Skogbruksdrif Områdebeskrivelse innlagt av AHE den : Lokaliteten ble registrert av Arne Heggland Nøkkelbiotopen består av en vestvendt, bratt liside med alm-lindeskog og lågurtskog, et nordvendt søkk med blåbær- og lågurtgranskog som munner ut i en alm-lindeskog i nord og mindre partier med sumpskog på flata vest i biotopen. Helt i sør går det inn en kløft med rik edelløvskog. Lågurtskog er dominerende, men det er et betydelig areal med alm-lindeskog og noe blåbærskog. Det er stor variasjon i treslagssammensetning i de ulike delene av biotopen. Osp er vanlig i de bratte, vestvendte partiene og inngår rikelig i granskogen i nord. I edelløvskogspartiene er lønn, ask og lind vanligst. Eik kommer inn i litt tørrere partier. Svartor og gran dominerer i den lille sumpskogen. Det er gammel, flersjiktet skog i hele biotopen. Flere edelløvtrær er spesielt grove (>80 cm i brysthøydediamater), og det er også grove selje, gran, osp og ask. Enkelte edelløvtrær er hule og med sterkt oppsprukket bark. Død ved mengden er i partier stor (gran, osp, bjørk). I edelløvskogen er det rike makrolavsamfunn. Krevende skorpelaver ble funnet på flere edelløvtrær. Konklusjon: I området finnes en naturskogsforekomst med mange ulike treslag og en opphopning av nøkkelelementer. Lokaliteten er ved siden av å ha rik lavflora også et viktig hakkespettområde. De rødlistede artene gråspett og dvergspett hekker i området. Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 10 registreringer): Neckera pennata Neckera complanata Porella platyphylla Lobaria amplissima Lobaria pulmonaria Lobaria virens Sclerophora coniophaea Sclerophora nivea Sveipfellmose Flatfellmose Almeteppemose Sølvnever Lungenever Kystnever Rustdoggnål Bør overvåkes (DM)

4 Svarteberg vest Sclerophora nivea Phellinus ferrugineofuscus Phellinus populicola Bleikdoggnål Granrustkjuke Stor ospeildkjuke Hensynskrevende (DC)

5 Solverødsæter UTM: ED50 32VNL, Ø: 345, N: 773 Hovednaturtype: Skog Gammel lauvskog Viktig Skogbruksdrif Områdebeskrivelse innlagt av AHE den : Området ble besøkt av Arne Heggland og Erik Edvardsen Nøkkelbiotopen ligger i en vestvendt kløft og inkluderer selve kløfta, samt en sørvendt skråning på nordsida. En traktorvei løper gjennom biotopen, men det er ikke hogd nevneverdig i forbindelse med denne veien. Det er edelløvskog (alm-lindeskog) med ask, lønn, lind og hassel i bekkedalen. I øst, er det blandingsskog i sammenbrudd med dominans av osp. Det er også en del selje på lokaliteten, hvorav noen er ekstremt grovvokste. Det er grove asker, med sterkt oppsprukket bark i bekkedalen. Skogen er gammel og med stedvis god sjiktning. Treslagsblandingen er rik, med høyt innslag av edle løvtrær. Det er gran- og ospelæger i alle nedbrytningsstadier, men flest i tidlige nedbrytningsstadier. Området er et viktig hekke- og næringsområde for hakkespetter. Mange ti-talls av ospene har reirhull etter hakkespetter. Det er rike lavsamfunn på de mange edelløvtrestammene. Dessverre ble lokaliteten besøkt mens det ennå var snø på bakken, så det er vanskelig å få et bilde av karplanter i feltsjiktet og sopp på undersiden av læger. Den rødlistede råtevedmosen grønnsko ble funnet. Stor ospeildkjuke parasitterer mange av de grove ospene i bestandet. Konklusjon: Lokaliteten har mange nøkkelelementer knyttet til gammel løvskog og rik edelløvskog. Med nåværende kunnskapsnivå må nøkkelbiotopen vurderes som regionalt til nasjonalt viktig. Videre artsdokumentasjon kan føre til at lokaliteten når opp som et A-område (nasjonalt viktig). Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 8 registreringer): Buxbaumia viridis Collema flaccidum Lobaria amplissima Lobaria pulmonaria Gyalecta ulmi Sclerophora nivea Grønsko Skjellglye Sølvnever Lungenever Bleikdoggnål Bør overvåkes (DM)

6 Solverødsæter Sclerophora nivea Ceriporiopsis aneirina Phellinus populicola Bleikdoggnål Ospekjuke Stor ospeildkjuke Hensynskrevende (DC)

7 Tømmermarka UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 493, N: 65 Hovednaturtype: Skog Gammel lauvskog Viktig Skogbruksdrif Områdebeskrivelse innlagt av Arne Heggland den : Lokaliteten har vært besøkt flere ganger i av Arne Heggland. Like sørvest for denne nøkkelbiotopen ligger ytterligere en nøkkelbiotop. Lokaliteten består av en liten kolle med gammel blandingsskog. Lågurtskog dominerer. Feltsjiktet er rikt, bla. med tysbast, blåveis og myske. Nøkkelbiotopen grenser mot hogstfelt og plantefelt i alle retninger. Det er rik treslagsblanding. Eik, osp, bjørk og furu er vanlige treslag. I den vestvendte skråningen er det partier med ren edelløvskog med lind, lønn og eik. I søndre hjørne av biotopen er det et fuktig bekkedrag med mye ask. Flere av trærne er meget grove (osp, eik og furu). Det er mye liggende og stående død ved i hele området. Furu, osp og bjørk dominerer blant læger og gadd. Flere signalarter og rødlistearter blant sopp og lav er funnet i nøkkelbiotopen. I tillegg utgjør den sammen med tilgrensende område et ypperlig og sjeldent rikt hakkespettområde. Konklusjon: I nøkkelbiotopen er det naturskog med boreonemoral blandingsskog. Mange treslag er representert og det er en sterkt fortetning av nøkkelelementer. Biotopen vurderes som regionalt viktig. Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 5 registreringer): Lobaria amplissima Lobaria pulmonaria Lobaria virens Clavicorona pyxidata Phellinus populicola Sølvnever Lungenever Kystnever Begerfingersopp Stor ospeildkjuke Hensynskrevende (DC)

8 Solberget nord UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 493, N: 647 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Svært viktig Skogbruksdrif Områdebeskrivelse innlagt av Arne Heggland den : Registreringene har vært foretatt ved en rekke besøk i 1998 og Området ligger ved fylkesgrensa mot Vestfold, og strekker seg nordover fra Solberget mot Tømmermarka (navn fra økonomisk kartverk). Lokaliteten ligger nord i et markert åsparti som strekker seg langs Farris' nordøst-side. Biotopen henger sammen med, og er en naturlig fortsettelse/del av et område foreslått til utvidet verneplan for barskog (Middagskollen; se Haugset og Whist 1997). Fylkesgrensa er brukt som avgrensing for det foreslåtte verneområdet, som ligger i Vestfold. Imidlertid strekker det biologisk verneverdige området seg over fylkesgrensa. Det er to nøkkelbiotoper i området, hvorav den nordøstlige (nr ) er beskrevet separat. Nøkkelbiotopen er stor og består av en bratt, vestvendt skråning. I sør grenser området til fylkesgrensa og foreslått verneområde. Østover grenser biotopen mot et hogstfelt og en furumo og vestover går grensa mot yngre løvbestand. Nøkkelbiotopen ligger i boreonemoral vegetasjonsregion. Vegetasjontypen lågurtskog dominerer. Dette gjelder særlig varme, vestvendte bakker. Ellers finnes alm-lindeskog på mer skyggefulle steder og i bratte lisider. Karplantefloraen er rik i det meste av området, med arter som liljekonval, storkonval, trollbær, tannrot, skogstorkenebb, vårerteknapp, hengeaks, blåveis, tysbast og myske. Flekkvise partier med lavere bonitet forekommer innimellom. Her overtar blåbær og mindre krevende arter som skogmarimjelle i feltsjiktet. Treslagsblandingen i området er meget stor. Osp og bjørk, til dels sammen med furu, dominerer øst i biotopen. Under skrenten (vest i biotopen) og nord i den søndre delen, er edelløvskog dominerende. Viktigste treslag her er eik, lind, lønn og ask. Ask og lind er særlig framtredende i fuktige partier. Gråor kommer også inn sammen med ask. Gran forekommer i hele området. Skogen er gammel. Mange trær er svært grovvokst. Spesielt grove trær finnes blant eik (mange), selje (noen) og osp (noen). Noen spesielt grove læger finnes. Gadd (mest osp og bjørk) finnes i hele området, særlig i løvsuksesjonen på toppen av skrenten. Mengden liggende død ved er meget stor. Osp, bjørk, eik, gran og furu dominerer blant læger. Alle nedbrytningsstadier av osp- og bjørkelæger finnes. I fuktige dalsøkk under den vestvendte skrenten i biotopens sørlige del er det grov aske- og lindeskog med mange ferske læger og levende trær med mosedekte stammer. I tilknytning til dette området er det blokkmark. Mange grove løvtrær som er hule og skadde/med spesiell struktur setter sitt preg på området. Området har vært plukkhogd fra gammel tid, særlig har eik og furu vært tatt ut. Noen nyere hogstspor på gran finnes i grensa mot hogst- og plantefelter i området. Det meste av området er beitepåvirket.

9 Solberget nord Fuglelivet er rikt. Området huser hekkende par av alle våre hakkespettarter, med unntak av tretåspett. Det er særlig verdt å merke seg at lokaliteten sammen med det foreslåtte reservatet lengre sør utgjør leveområde for den meget sjeldne hvitryggspetten. Det er funn av mange signalarter innen området, særlig knyttet til nøkkelelementer i løvskog. Den fuktige rasmarka vest i lokaliteten har meget rike lungeneversamfunn. Mange rødlistede sopparter er funnet i området. Arten sørlig tjærekjuke ble funnet i området, som 3 lokalitet i Norge. Konklusjon: Området har en forbløffende treslagsblanding. Karplantefloraen er rik, og det er sterk opphopning av nøkkelelementer. Dokumentert artsmangfold er meget stort. Området er en svært viktig nøkkelbiotop (av nasjonal betydning). Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 18 registreringer): Neckera complanata Neckera crispa Porella platyphylla Lobaria amplissima Lobaria pulmonaria Lobaria virens Gyalecta ulmi Sclerophora nivea Aleurodiscus disciformis Clavicorona pyxidata Holwaya mucida Ischnoderma resinosum Oxyporus corticola Pachykytospora tuberculosa Phellinus robustus Phellinus nigrolimitatus Phellinus ferrugineofuscus Phellinus pini Flatfellmose Krusfellmose Almeteppemose Sølvnever Lungenever Kystnever Bleikdoggnål Eikenarreskål Begerfingersopp Lindebeger Sørlig tjærekjuke Storporet ospekjuke Eikegreinkjuke Eikildkjuke Svartsonekjuke Granrustkjuke Furustokkjuke Sjelden (R) Hensynskrevende (DC) Hensynskrevende (DC) Hensynskrevende (DC) Hensynskrevende (DC) Hensynskrevende (DC) Hensynskrevende (DC)

10 Grorud UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 400, N: 842 Hovednaturtype: Kulturlandskap Slåtteenger Viktig 400 Gjengroing innlagt av AHE den : Ved Grorud finnes en forekomst av den rødlistede plantearten solblom. Dette er en stor forekomst og dette er en av de få gjenværende voksesteder for arten i nedre Telemark. Lokaliteten omtales som slåtte/-engmark og hagemarksskog (Fylkesmannen i Telemark 1999) og som gammel beite- og slåtteeng hvor det ut fra artsammensetningen ser ut til at kunstgjødsel ikke har vært brukt (Halvorsen 1999). Lokaliteten er besøkt av flere botanikere i Telemark Botaniske Forening (se bl.a. Listera årsrapport 1995, Halvorssen 1996 og Halvorsen 1999). Engene er i starten på en gjengroingsfase, og særlig er småindivider av osp i ferd med å komme inn fra nodkanten (se skjøtsel og hensyn). Supplerende informasjon innlagt av den : Lokaliteten ble oppsøkt av Arne Heggland Solblom blomster flere steder i området beskrevet av de nevnte litteraturreferansene, og også noe lengre nord (på begge sider av ny vei). Sammenliknet med avgrensningen gitt av Halvorsen (1999), utvides derfor lokaliteten nordover. I tillegg til solblom, ble den noe interessante arten storengkall funnet. Flere ulike typer naturbeitemark/slåttemark/hagemark finnes, med varierende fuktighets- og næringsforhold. Godt utviklet naturengflora, særlig knyttet til vekselfuktige partier. Området trenger skjøtsel, i det større arealer er i ferd med å gro kraftig igjen. Skjøtsel og hensyn: Grunneier er oppmerksom på forekomsten. Hindre gjenvoksning. Opprettholde trasisjonell hevd (slått, beite), unngå gjødsling. Området er per 2003 i til dels sterk gjenvoksning Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 18 registreringer): Solblom Arnica montana Blåklokke Campanula rotundifolia Dikeforglemmegei Myosotis laxa Engknoppurt Centaurea jacea Engstorkenebb Geranium pratense Engsyre Rumex acetosa Hanekam Lychnis flos-cuculi Harerug Bistorta vivipara Hvitbladtistel Cirsium helenioides Mjødurt Filipendula ulmaria Myrtistel Cirsium palustre Leucanthemum vulgare Hensynskrevende (DC)

11 Grorud Prestekrage Rød jonsokblom Skogmarihand Småengkall Storengkall Stornesle Sølvbunke Leucanthemum vulgare Silene dioica Dactylorhiza fuchsii Rhinanthus minor Rhinanthus serotinus Urtica dioica Deschampsia cespitosa

12 Opdalsvann, nordenden UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 379, N: 738 Hovednaturtype: Ferskvann/ våtmark Andre viktige forekomster Lokalt viktig 102 Ingen kjente innlagt av AHE den : I nordenden av Opdalsvannet er den rødlistede karplanten vasskryp funnet (Fylkesmannen i Telemark 1999), men funnet er gammelt (1952). Supplerende informasjon innlagt av den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland og avgrenset på kart. Sigve Reiso befarte lokaliteten Lokaliteten består av et større område i nordenden av Opdalsvann. Dels består lokaliteten av flompåvirket, fattig elvesnelle-starrsump preget av starrarter og dels består lokaliteten av dels forumpa skogholt mellom vannkantvegetasjonen og dyrka marka. Det finnes et par temporære dammer på i sonen med vannkantvegetasjon. Vanlige karplanter dominerer vegetasjonen. Vasskryp ble ikke gjenfunnet ved noen av besøkene, men kan ha blitt oversett. Lokalitetsverdien settes til lokal, i det vassdkryp ikke ble gjenfunnet og naturverdiene for øvrig tilsier lokal verdi. Utgjør ett av to områder med viktige naturtyper i Opdalsvannet. Det andre ligger i sørenden av vannet. Registreringer av viltarter på lokaliteteten (totalt 3 registreringer): Sangsvane Rasteområde Andefugler Rasteområde Dvergdykker Rasteområde Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 16 registreringer): Vasskryp Lythrum portula Bekkeblom Caltha palustris Elvesnelle Equisetum fluviatile Flaskestarr Carex rostrata Fredløs Lysimachia vulgaris Gråselje Salix cinerea Gulldusk Lysimachia thyrsiflora Hvitveis Anemone nemorosa Krypvier Salix repens Myrhatt Potentilla palustris Pors Myrica gale Skogsivaks Scirpus sylvaticus Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum Sårbar (V) Sjelden (R)

13 Opdalsvann, nordenden Sumpmaure Galium uliginosum Trollhegg Frangula alnus Villrips Ribes spicatum

14 Kiste UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 456, N: 680 Hovednaturtype: Kulturlandskap Hagemark Svært viktig 100 Fjerning av døde trær Gjengroing innlagt av AHE den : Lokaliteten ble feltbefart av Arne Heggland og er dessuten besøkt av AHE Lokaliteten består av et herskapelig hagemarkslandskap dominert av gamle og til dels høyvokste eiketrær. Området består av flere skogholt rundt bygningene på Treschow-Fritzøes landsted. Stedvis er lokaliteten parkpreget, mens den andre steder har et skoglig preg. Helt i nordøst (øst for bekkedal) finnes granplantefelt med enkelte grove edelløvtrær. Det finnes ytterligere et lite granplantefelt innenfor avgrensningen. Området domineres av eik. I bekkedalen øst for husene dominerer lønn og ask. For øvrig finnes mye bjørk og spredt med osp, lind, alm, gråor, selje og rogn. Noen få, små eksemplarer av barlind ble notert. Det er mange grove trær. Maksimal brysthøydediameter for eik er 140 cm og for ask 90 cm. Det er mange grove eiker og flere har brysthøydediameter på mellom 70 og 100 cm. Feltsjiktet er rikt på hele lokaliteten, men artssammensetningen varierer mye mellom tørr lågurteikeskog (dels med sterkt hagepreg) til fuktig lønn-, alm- og askedominert skog med stedvis sumppreg. Store forekomster av blåveis indikerer gode og basiske berggrunnsforhold. En liste over vanlige karplanter på lokaliteten er utarbeidet. I området finnes mange eiketrær med større og mindre stammehulrom. Det er lite dødt trevirke, noe som skyldes at området skjøttes som parkskog. Det finnes en del døde greiner hovedsakelig på de store eiketrærne. I tillegg ble spredte eksemplarer av tørreik og bjørkegadd notert. En grov askegadd ble observert. Flere av eikene har noe rødmolddannelse og har begynnende sprekkebark. Signalarten lungenever ble registrert på noen eiker. F.ø. er flere av eikene sterk bevokst med bleiktjafs. Vanlige råteveksopper som eikemusling, eikebroddsopp og svovelkjuke ble notert, men potensialet for å finne sjeldne og trua sopparter knyttet til gammel eikeskog (både mark- og vedboende arter) burde være godt (undersøkes om høsten). På læger av osp ble rødlistearten ospehvitkjuke funnet. Området har et rikt fugleliv og hagemarksskogen som beskrives her er en del av et viktig viltområde ( Kiste viltområde, nr. 105). Skjøtsel og hensyn: Beholde åpent hagemarkspreg. Fortsatt satse på å utvikle grove eiketrær. Døde og døende eiketrær bør i minst mulig grad fjernes. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 31 registreringer):

15 Kiste Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 31 registreringer): Alm Ask Barlind Blåveis Bringebær Fingerstarr Firblad Gran Gråor Hvitveis Knollerteknapp Korsved Kratthumleblom Liljekonvall Lind Maiblom Maigull Mjødurt Osp Rogn Rød jonsokblom Selje Sisselrot Skogstjerneblom Skogstorkenebb Smørbukk Sommereik Spisslønn Stankstorkenebb Strutseving Villrips Lobaria pulmonaria Antrodia pulvinascens Ulmus glabra Fraxinus excelsior Taxus baccata Hepatica nobilis Rubus idaeus Carex digitata Paris quadrifolia Picea abies Alnus incana Anemone nemorosa Lathyrus linifolius Viburnum opulus Geum urbanum Convallaria majalis Tilia cordata Maianthemum bifolium Chrysosplenium alternifolium Filipendula ulmaria Populus tremula Sorbus aucuparia Silene dioica Salix caprea Polypodium vulgare Stellaria nemorum Geranium sylvaticum Sedum telephium Quercus robur Acer platanoides Geranium robertianum Matteuccia struthiopteris Ribes spicatum Lungenever Ospehvitkjuke Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 3 registreringer): Hymenochaete rubiginosa Eikebroddsopp Sjelden (R)

16 Kiste mot Lau UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 455, N: 677 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Svært viktig Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble feltbefart av Arne Heggland. Ca 1 time ble brukt i området. Området består av en sør- og vestvendt liside fra dyrka mark ned mot innsjøen Lau. Lia ned fra dyrka-marka er bratt og steinrik. Nederst i lia er det tykk brunjord og i et søkk nederst mot Lau finnes rik sumpskog. For øvrig domineres området av lågurteikeskog og alm-lindeskog. Store deler av området bærer preg av å være gjenvokst hagemarkslandskap, og mange grove, vidkronede eiketrær står spredt i området. Flere av eikene har brysthøydediameter på > 80 cm - den groveste på 95 cm. I tillegg til eik, er alm, ask og lønn vanlig. Det er god foryngelse av disse treslagene som danner et tett mellomsjikt i deler av området. I tillegg ble osp, svartor, gråor, furu, selje, gran, hegg og bjørk notert. Feltsjiktet er rikt i hele området, med blåveis, firblad, vårkål, tannrot m.fl. (se liste over vanlige plantearter på lokaliteten). Skogen inneholder mange grove trær (eik). Noen grove læger finnes spredt i biotopen, men generelt er det lite død ved. På flere eikestammer ble signalarten lungenever funnet. Floraen av vedboende sopp domineres av vanlige arter som eikebroddsopp, eikemusling og svovelkjuke (alle på eik), men rødlistearten ospehvitkjuke ble funnet på ett læger av osp. Det burde være godt potensiale for flere sjeldne sopparter på lokaliteten. Den gamle tømmerrenna fra Gorningen til Lakssjø krysser gjennom biotopen. Konklusjon: Lokaliteten inneholder et større område med svært rik skogtype. Området har tidligere vært hagemarkspreget, men har nå vokst så mye igjen at det har mer preg av skog enn kulturlandskap. Område har et rikt fugleliv og inngår som en del av Kiste viltområde (lokalitet nr. 105). Skjøtsel og hensyn: Området anbefales bevart urørt. Eventuelt kan hagemarkslandskap gjenskapes i de øvre delene (mot kulturmarka). Sumpskogen bør uansett beholdes urørt. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 19 registreringer): Alm Ulmus glabra Ask Fraxinus excelsior Bekkeblom Caltha palustris Bjørk Betula pubescens Paris quadrifolia

17 Kiste mot Lau Firblad Paris quadrifolia Gråor Alnus incana Hegg Prunus padus Hvitveis Anemone nemorosa Liljekonvall Convallaria majalis Maigull Chrysosplenium alternifolium Mjødurt Filipendula ulmaria Osp Populus tremula Selje Salix caprea Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Sommereik Quercus robur Spisslønn Acer platanoides Svartor Alnus glutinosa Tannrot Cardamine bulbifera Trollbær Actaea spicata Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 3 registreringer): Lobaria pulmonaria Antrodia pulvinascens Hymenochaete rubiginosa Lungenever Ospehvitkjuke Eikebroddsopp Sjelden (R)

18 Sagfossen UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 418, N: 715 Hovednaturtype: Skog Rikere sumpskog Viktig 85 Skogbruksdrif Masseuttak/utfylling innlagt av AHE den : Lokaliteten ble feltregistrert av Arne Heggland. Lokaliteten består av en sump i enden av en vakevje til Siljanelva (rett nedforbi Siloen). Bekken fra Øvrebøtjern slynger seg gjennom biotopen. Størstedelen av biotopen er skogbevokst (med svartor, gran, ask, bjørk m.fl.), men det finnes også et lite område med takrørsump ved bekkeutløpet. Det finnes noe fastmarksvegetasjon innenfor avgrensningen. Sumpområdet er rikt og inneholder arter som palmemose og myrkongle. Tresjiktet inneholder høyvokste trær og en del trær er grove, bl.a. svartor og ask med brysthøydediameter (dbh) 50 cm. Det er litt død ved på lokaliteten, bl.a. ca 5 grangadd, 5 granlæger og 5 bjørkegadd. Fuglelivet er rikt, men p.g.a. liten størrelse, utfigureres området ikke som viktig viltobjekt. Lokaliteten er desimert i utstrekning gjennom utfylling (i forbindelse av vei nedenfor Siloen). Det er gjennomført en fersk vedhogst i området, men hogsten er en lukka hogstform og har ikke forringet naturverdiene mye. En del eldre hogstspor finnes. Se kommentarer under skjøtsel av området. Konklusjon: Rik sumpskog er en sjelden, men artsrik vegetasjonstype. Området har, tross negativ påvirkning, beholdt et intakt preg med fint utformet feltsjikt og en del grove løvtrær. Området ansees, tross liten utstrekning, å være viktig for bevaring av biologisk mangfold. Skjøtsel og hensyn: Området bør få utvikle seg fritt. Utfylling og drenering må ikke forekomme. Dersom ikke-hogst ikke er akseptabelt, kan en del av verdiene ivaretas ved bruk av lukkede hogstformer (forsiktig vedhogst e.l.) Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 23 registreringer): Ask Fraxinus excelsior Bekkeblom Caltha palustris Bjørk Betula pubescens Elvesnelle Equisetum fluviatile Gran Picea abies Gråor Alnus incana Hassel Corylus avellana Prunus padus

19 Sagfossen Hegg Prunus padus Humle Humulus lupulus Hvitveis Anemone nemorosa Hårfrytle Luzula pilosa Liljekonvall Convallaria majalis Maiblom Maianthemum bifolium Mjødurt Filipendula ulmaria Myrkongle Calla palustris Skogburkne Athyrium filix-femina Skogsivaks Scirpus sylvaticus Sløke Angelica sylvestris Sumpkarse Cardamine pratensis Svartor Alnus glutinosa Takrør Phragmites australis Vendelrot Valeriana sambucifolia Villrips Ribes spicatum Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 1 registreringer): Climacium dendroides Palmemose

20 Oredalen øst UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 385, N: 736 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Svært viktig Skogbruksdrif innlagt av Arne Heggland den og : Lokaliteten ble befart i felt og av Arne Heggland. Lokaliteten består av en hovedsakelig sørvedt, bratt liside mot Opdalsvann. I øst fortsetter lokaliteten i et smalt bånd med edelløvskog under en bratt, østvendt skrent. Stedvis er skogen temmelig åpen og dominert av urterik kantvegetasjon. I hovedsak er lokaliteten skogkledt. Vegetasjonen domineres av løvtrær. Alm-lindeskog og rik lågurtskog er dominerende vegetasjonstyper. I tresjiktet dominerer alm, lønn, lind, ask og gran. Stedvis er det mye osp og bjørk. Eik finnes i mindre partier. Rogn og selje ble også notert. Skogen er heterogen og treslagssammensetningen varierer mye gjennom lia. Helt i vest finnes en meget høyreist og fint utformet alm-lindeskog med dominans av alm, lønn og gran øverst og rik lågurtskog nedover. Skogen er gjennomgående gammel og flersjiktet og særlig gjelder det på hyller og i bratte partier høyt i området. Flere steder finnes grove og innhule trær, f.eks. lind og eik (max brysthøydediameter ca 60 cm). Noen gamle styvingstrær ble notert på lokaliteten. Floraen i området er meget rikt med innslag av basekrevende karplanter (se artsliste). Våraspektet er spesielt godt utviklet. Området inneholder en meget artsrik skogtype. Gamle trær og død ved er hyppig representert og gjør området til en viktig lokalitet også m.h.p. arter knyttet til sene suksesjonsstadier. Fuglelivet er rikt, men området er ikke registrert som et viktig viltobjekt. Registreringer av viltarter på lokaliteteten (totalt 8 registreringer): Løvmeis Hekke- /yngleområde? 3 Stjertmeis Hekke- /yngleområde? 3 Gransanger Hekke- /yngleområde? Kjøttmeis Hekke- /yngleområde? Løvsanger Hekke- /yngleområde? Ravn Hekke- /yngleområde? Svarthvit fluesnapper Hekke- /yngleområde? Svarttrost Hekke- /yngleområde? Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 52 registreringer): Alm Ask Bergmynte Blodstorkenebb Ulmus glabra Fraxinus excelsior Origanum vulgare Geranium sanguineum

21 Oredalen øst Blåveis Hepatica nobilis Bringebær Rubus idaeus Engsoleie Ranunculus acris Engsyre Rumex acetosa Engtjæreblom Lychnis viscaria Fagerklokke Campanula persicifolia Filtkongslys Verbascum thapsus Fingerstarr Carex digitata Firblad Paris quadrifolia Furu Pinus sylvestris Gjeldkarve Pimpinella saxifraga Gjerdevikke Vicia sepium Gran Picea abies Hagelerkespore Corydalis solida Hengeaks Melica nutans Hundekjeks Anthriscus sylvestris Jonsokkoll Ajuga pyramidalis Klengemaure Galium aparine Knollerteknapp Lathyrus linifolius Korsknapp Glechoma hederacea Kranskonvall Polygonatum verticillatum Krattfiol Viola mirabilis Liljekonvall Convallaria majalis Lind Tilia cordata Markjordbær Fragaria vesca Myske Galium odoratum Prikkperikum Hypericum perforatum Rogn Sorbus aucuparia Rød jonsokblom Silene dioica Selje Salix caprea Skogfiol Viola riviniana Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Skogsvinerot Stachys sylvatica Smørbukk Sedum telephium Småklengemaure Galium spurium Sommereik Quercus robur Spisslønn Acer platanoides Stankstorkenebb Geranium robertianum Storkonvall Polygonatum multiflorum Stormarimjelle Melampyrum pratense Svartburkne Asplenium trichomanes Tiriltunge Lotus corniculatus Trollbær Actaea spicata Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Vendelrot Valeriana sambucifolia Vårerteknapp Lathyrus vernus Vårkål Ranunculus ficaria Vårmarihand Orchis mascula Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 5 registreringer):

22 Oredalen øst Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 5 registreringer): Porella platyphylla Lobaria pulmonaria Sclerophora farinacea Phellinus ferrugineofuscus Phellinus populicola Almeteppemose Lungenever Blådoggnål Granrustkjuke Stor ospeildkjuke Hensynskrevende (DC)

23 Eidet UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 482, N: 6625 Hovednaturtype: Kulturlandskap Store gamle trær Viktig 140 Fjerning av døde trær innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland. Lokaliteten består av en grov alm som står i veikanten ved innkjøringen til gården Eidet. Treet har stammediameter ca 115 cm ( ca 1 m.o.b). Det er kraftig innhult. En del greiner i toppen er kuttet, slik at treet ikke har ekstremt vid krone. Barken er ikke grov og oppsprekt. Det ble ikke funnet sjeldne arter av sopp, lav eller moser på stammen av treet. Muligens kan treet være leveplass for sjeldne insekter knyttet til gamle, innhule edelløvtrær. Treet er minst år, i følge grunneier. Treet har stor visuell verdi. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel bør fortsette som i dag.

24 Fløykollen UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 476, N: 667 Hovednaturtype: Skog Urskog/gammelskog Viktig Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble avstandsbedømt av Arne Heggland. Lokaliteten er altså ikke grundig undersøkt, bare bedømt gjennom kikkert fra vest. Lokaliteten har uten tvil biologiske verdier, men må oppsøkes i felt for videre dokumentasjon. Lokaliteten består av en bratt, sørvestvendt skrent med furu og høyt innslag av eik. For øvrig finnes bjørk, gran, rogn, selje, lind, lønn og osp. Furu dominerer totalt sett, særlig i de øverste partiene. Nederst og på noen hyller gjennom området finnes det meste av eikeskogen. Området inneholder mange grove trær (furu og eik), hvor av flere bærer preg av meget høy alder. Skogen er flersjiktet og inneholder relativt mye dødt trevirke, bl.a. >10 furulæger og >15 furugadd, hvorav flere grove. Lokaliteten har en, for regionen, typiske treslagssammensetning. Liknende miljøer er dokumentert andre steder sør i Siljan og har vist seg å inneholde mange sjeldne og trua arter knyttet til gamle blandingsskogsmiljøer. Foreløpig vurderes lokaliteten som en naturtype av regional betydning for ivaretakelse av biologisk mangfold (verdi B). Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 8 registreringer): Bjørk Betula pubescens Furu Pinus sylvestris Gran Picea abies Lind Tilia cordata Rogn Sorbus aucuparia Selje Salix caprea Sommereik Quercus robur Spisslønn Acer platanoides

25 Streket UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 475, N: 665 Hovednaturtype: Ferskvann/ våtmark Andre viktige forekomster Lokalt viktig 25 Masseuttak/utfylling innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland. Lokaliteten ligger like neden for Lakssjø og består av den søndre bredden av elva med tilhørende sump- og vannkantvegetasjon. Lokaliteten inneholder noe gråor-heggeskog (innerst også noe lågurtskog) og dekkes for øvrig av starr-dominert fuktmark samt arealer med vannspeil og undervannsvegetasjon. Av treslag kan svartor, gråor, hegg, bjørk og lønn nevnes. Skogen er småvokst. Maksimal brysthøydediameter for svartor er 36 cm. To bekker (en større bekk og en liten sildrebekk) renner gjennom området. I forbindelse med disse bekkeutløpene finnes små områder med sumpskog og bekkeør. Langs Siljanelva finnes stort sett bare fragmenter av bedre utviklet vannkantvegetasjon. Det avgrensede området ved Streket er blant de største våtmarksområdene i tilknytning til Siljanelva. Derfor vurderes dette området som et lokalt viktig våtmarksområde og en naturtype av lokal verdi i Siljan (verdi C). Området har noe verdi som viltområde. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 26 registreringer): Bekkeblom Caltha palustris Bjørk Betula pubescens Elvesnelle Equisetum fluviatile Engkarse Cardamine pratensis Engsyre Rumex acetosa Firblad Paris quadrifolia Flaskestarr Carex rostrata Fredløs Lysimachia vulgaris Gjøksyre Oxalis acetosella Gråor Alnus incana Hegg Prunus padus Hengeving Phegopteris connectilis Hvitveis Anemone nemorosa Krypvier Salix repens Liljekonvall Convallaria majalis Maigull Chrysosplenium alternifolium

26 Streket Mjødurt Filipendula ulmaria Myrhatt Potentilla palustris Myrmaure Galium palustre Skogsivaks Scirpus sylvaticus Skogstjerneblom Stellaria nemorum Spisslønn Acer platanoides Stornesle Urtica dioica Strutseving Matteuccia struthiopteris Svartor Alnus glutinosa Vendelrot Valeriana sambucifolia Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 1 registreringer): Climacium dendroides Palmemose

27 Ramsås UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 430, N: 714 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Svært viktig Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland. Lokaliteten ligger under de bratte bergveggene på Ramsåsen. Det meste av lokaliteten er består av en skogrand mellom disse bergveggene og rasmark/grov ur under. I nord omfatter lokaliteten også et lite skogområde der lia flater ut (parti med granskog). Berggrunnen består av alkalisyenitt - syenitt. Lokaliteten er soleksponert og har sterk dominans av varmekjær vegetasjon. Alm og lind dominerer i tresjiktet. Før øvrig finnes eik, lønn, selje, rogn, gran, osp, bjørk og furu. I nordvest er gran i partier dominerende. Furu finnes vanlig helt øverst i biotopen, i en hylle sør for hovedfjellveggen i Ramsåsen. Feltsjiktet er gjennomgående meget rikt med til dels kravfulle og noe basekrevende arter som blåveis, dvergmispel, blodstorkenebb, tannrot m.fl. I åpne partier finnes urterike kanter med stor karplantediversitet. Skogen er gammel og lite påvirket av menneskelige inngrep. Mange trær er grove, max brysthøydediameter for noen treslag (cm) er: Furu (78), lind (53), eik (68), lønn (50) og alm (55). Ofte er edelløvtrærne kortvokste og krokete. Under hovedveggen på Ramsåsskarva finnes den mest høyvokste skogen, bl.a. med mye grov lind. Det finnes mye dødt trevirke, >50 læger av edelløtrær og >50 læger av furu, >50 gadd av furu og >20 gadd av bjørk. I tillegg finnes spredt med dødt trevirke av gran. Skogen er gammel, flersjiktet og rommer stor variasjon av nøkkelelementer. En del trær har forekosmt av signalarter i lobarionsamfunnet (lungenever og skjellglye). Rødlistearten svartsonekjuke ble funnet på minst to granlæger. Mange edelløvtrær er sterkt mosekledte, bl.a. med arten almeteppemose. Potensialet for å finne andre interessante arter ved nøyere undersøkelser burde være stort. Bl.a. tilsier lokaliseringen, vegetasjonstypene og naturtilstanden (edelløvskog, død ved rik blandingsskog og urterike kanter og tørrbakker) stor diversitet av insekter. Fuglelivet på lokaliteten er temmelig rikt. Området er en av de største og best utviklede edelløvskogene i Siljan (den klart største i midte/øvre Siljan). I tillegg til å inneholde velutviklet edelløvskogsvegetasjon, finnes mange gamle trær og et stort potensiale for sjeldne og trua arter i tillegg til de som allerede er dokumentert. Lokaliteten vurderes som en naturtype av høyeste verdiklasse. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 37 registreringer): Alm Ulmus glabra

28 Ramsås Alm Ask Bjørk Blodstorkenebb Blåveis Bringebær Dvergmispel Engtjæreblom Fingerstarr Furu Gran Gullris Hengeaks Kantkonvall Korsved Krattfiol Liljekonvall Lind Markjordbær Myske Norsk asal Olavsskjegg Osp Rogn Selje Skjørlok Skogfiol Skogsvingel Smørbukk Sommereik Spisslønn Stankstorkenebb Svensk asal Taggbregne Tannrot Tiriltunge Vårerteknapp Naturtyper i Siljan Ulmus glabra Fraxinus excelsior Betula pubescens Geranium sanguineum Hepatica nobilis Rubus idaeus Cotoneaster scandinavicus Lychnis viscaria Carex digitata Pinus sylvestris Picea abies Solidago virgaurea Melica nutans Polygonatum odoratum Viburnum opulus Viola mirabilis Convallaria majalis Tilia cordata Fragaria vesca Galium odoratum Sorbus norvegica Asplenium septentrionale Populus tremula Sorbus aucuparia Salix caprea Cystopteris fragilis Viola riviniana Festuca altissima Sedum telephium Quercus robur Acer platanoides Geranium robertianum Sorbus intermedia Polystichum lonchitis Cardamine bulbifera Lotus corniculatus Lathyrus vernus Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 5 registreringer): Porella platyphylla Collema flaccidum Lobaria pulmonaria Phellinus nigrolimitatus Phellinus viticola Almeteppemose Skjellglye Lungenever Svartsonekjuke Hyllekjuke Hensynskrevende (DC)

29 Siljanelva ved Siljuhaugen UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 407, N: 722 Hovednaturtype: Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Lokalt viktig 100 Drenering/gjenfylling innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart i felt av AHE og og av Sigve Reiso Lokaliteten består av en avsnørt kroksjø ved Siljanelva på nordsiden av hovedløpet og av en meanderbue med en skogkledt øy sør for hovedløpet. Den avsnørte kroksjøen består av to deler: (i) Den ytre (østre) delen henger direkte sammen med hovedløpet av Siljanelva og (ii) den indre delen som nesten er avsnørt fra den ytre delen og sommerstid framstår som en dam. Ved flom, renner vann fra den Siljanelva/den ytre delen av kroksjøen inn i dammen. Lokaliteten ligger i et aktivt jordbrukslandskap, kun med smale kansoner mellom vann/sumpvegetasjon og dyrka mark. Kantsonene består av svartor, hegg, krypvier, gråselje, selje og bjørk. For flere karplantefunn: Se artsliste. Ingen sjeldne vannplanter ble registrert. Mange forskjellige vanlige øyenstikkerarter som Coenagrion hastulatum, C. puella, Pyrrhosoma nymphula, Erythromma najas, Aeshna grandis, Somatochlora metallica og Lestes sponsa indikerer et variert mijlø med både rennende og mer stillestående vann med sumpeng, kratt og flytebladvegetasjon. Områder med kroksjøer/dammer er sjeldent. I Siljan er dessuten en hver form for rikere våtmarksområder sjeldent. P.g.a. at området er sterkt forringet ved oppdyrking helt inntil, vurderes det kun som lokalt viktig. Fuglelivet i området er rikt og en større arealavgrensning er registrert som viktig viltobjekt i kommunen. Kroksjøen/dammen inneholder fisk og er dermed mindre egnet som amfibiebiotop. Rumpetroll av vanlig frosk ble observert Alle viltobservasjoner er knyttet til viltlokaliteten. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 15 registreringer): Bekkeblom Caltha palustris Bjørk Betula pubescens Elvesnelle Equisetum fluviatile Flaskestarr Carex rostrata Gråor Alnus incana Gråselje Salix cinerea Gulldusk Lysimachia thyrsiflora Hegg Prunus padus Salix repens

30 Siljanelva ved Siljuhaugen Krypvier Salix repens Melkerot Peucedanum palustre Myrhatt Potentilla palustris Selje Salix caprea Skogsivaks Scirpus sylvaticus Sumpmaure Galium uliginosum Svartor Alnus glutinosa

31 Siljanelva ved Siljan krk. UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 404, N: 723 Hovednaturtype: Ferskvann/ våtmark Andre viktige forekomster Svært viktig 100 Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart i felt av Arne Heggland og av Sigve Reiso Lokaliteten består av Siljanelva med kantsoner fra meanderbuene ved Siljuhaugen (naturtype 16) og opp til brua. Lokaliteten innbefatter naturverdier knyttet både til ferskvann og sumpskog og føres derfor under Andre viktige naturtyper. Ferskvann/våtmark er valgt som hovedtype. Kantsonene på begge sider av elva har rik sumpskog. Tresjiktet domineres av svartor, gråor og ask. I tillegg finnes bjørk, rogn, alm og lønn. Skogen er ikke grovvokst (unntak er alm som står i veikant). Det finnes litt død ved av bjørk og gråor på lokaliteten. I et lite parti finnes en flaskestarrsump. Dette er et grunt elveparti med flere små stryk, noe over svaberg og noe over grus/stein. Vannet renner relativt hurtig på hele strekningen før det går over i et rolig parti før meanderbuene. Kantsonen består av sumpskog (se over), samt dyrkamark i sør. De to rødlistede øyenstikkerne Onychogomphus forcipatus (V) og Cordulegaster boltoni (R) ble begge observert på denne elvestrekningen. Larvene til begge artene er knyttet til rent hurtigstrømmende vann i lavlandet, ofte bekker med kantsoner av skog, der de lever nedgravet i bunnsubstratet i opptil 5 år før de er ferdig for klekking. Denne lange utviklingstiden gjør de sårbare for inngrep som regulering, fysiske fortyrrelser som grusuttak og forurensing. O.forcipatus er ifølge Limnofauna Norvegica ikke tidligere påvist i Telemark. C. boltoni skal være observert i Telemark et fåtall ganger etter Det bør undersøkes nærmere om disse artene finnes på andre lignende lokaliteter i Siljanelva. Fuglelivet i området er rikt og en større arealavgrensning er registrert som viktig viltobjekt i kommunen. Området representerer en godt utviklet kantsone mot vassdraget. Partier med intakt kantvegetasjon mot Siljanelva er sjeldent og i tillegg er det særlig interessant at lokaliteten er leveområde for to rødlistede øyenstikkere som er sjeldne i Telemark. Området vurderes som en viktig til svært viktig naturtype. Foreløpig settes verdien til svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Området har høy sårbarhet for inngrep som regulering, fysiske forstyrrelser som grusuttak og forurensning Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 19 registreringer): Alm Ulmus glabra Ask Fraxinus excelsior Ask Fraxinus excelsior

32 Siljanelva ved Siljan krk. Ask Bekkeblom Bjørk Flaskestarr Gjøksyre Gråor Hengeving Hvitveis Maiblom Mjødurt Rogn Skogsivaks Skogstorkenebb Spisslønn Stormarimjelle Strutseving Svartor Fraxinus excelsior Caltha palustris Betula pubescens Carex rostrata Oxalis acetosella Alnus incana Phegopteris connectilis Anemone nemorosa Maianthemum bifolium Filipendula ulmaria Sorbus aucuparia Scirpus sylvaticus Geranium sylvaticum Acer platanoides Melampyrum pratense Matteuccia struthiopteris Alnus glutinosa Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 3 registreringer): Cordulegaster boltoni Onychogomphus forcipatus Inonotus radiatus Kongeøyenstikker Tangelveøyenstikker Orekjuke Sjelden (R) Sårbar (V)

33 Åstjønnkollen SØ UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 424, N: 725 Hovednaturtype: Skog Urskog/gammelskog Viktig Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble feltbefart av Arne Heggland. Lokaliteten ligger langs bekken fra Lystjern/Sørbøsetertjern. Lokaliteten er i sør avgrenset av yngre skog (ca meter nord for bebyggelse) og er i nord avgrenset av et avflatende parti langs bekken. Mot vest dekker biotopen en bratt liside. I øst er grensa trukket slik at et parti med flatere terreng samt en ny, liten kløft kommer med. Sentralt i biotopen ligger en bratt kløft, hvor bekken løper. Øverst i NØ er det en bratt skrent. Lågurtskog dominerer. På fuktige partier langs bekken finnes storbregneskog og høgstaudeskog. Under skrenten i NØ finnes tendenser til alm-lindeskog. Gran er dominerende treslag (ca 60 % av volum). For øvrig er treslagsblandingen stor med ca 10 % osp, ca 20 % bjørk, en god del lønn og selje samt innslag av hassel, rogn, lind, alm, ask, hegg og svartor. På kantene av biotopen (øverst, i tørre deler), kommer furu inn. Treslagsblandingen er m.a.o. meget stor. Lokaliteten kan beskrives som en boreonemoral blandingsskog, men etter DN-håndbok 13 faller den inn under urskog/gammelskog. Skogen er gammel og flersjiktet med en god del grove trær. Maksimal målt brysthøydediameter (cm) for noen treslag er: Gran (61), osp (54 cm), selje (46 cm), lind (41), bjørk (60) og ask (43). Skogen kan ha vært benyttet som beite før, i det noen vidkronede, gamle seljer gir inntrykk av at skogen kan ha vært åpnere før. Det finnes mye dødt trevirke på lokaliteten: > 100 granlæger, > 20 ospelæger (flere grove), >10 ospegadd, > 15 bjørkegadd og >20 bjørkelæger. I tillegg finnes en del død ved av edelløvtrær (kun små dimensjoner). Noen signalarter blant moser og lav er registrert på stammen av edelløvtrær. Rødlistearten grønnsko ble funnet på ett granlæger. Med tanke på spurvefugler, er området rikt. Inngår som del av større viltområde. Totalt sett må lokaliteten betegnes som et viktig område for bevaring av biologisk mangfold (verdi B). Lokaliteten er godt arrondert, av middels størrelse og med mange elementer som er av betydning for et rikt artsmangfold (både floristisk og faunistisk). Lokaliteten er avgrenset på kart uten bestandsinformasjon og avgrensningen er ikke eksakt. Skjøtsel og hensyn: Området foreslås forvaltet uten menneskelige inngrep ( fri utvikling )

34 Åstjønnkollen SØ Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 21 registreringer): Alm Ulmus glabra Ask Fraxinus excelsior Bjørk Betula pubescens Blåveis Hepatica nobilis Furu Pinus sylvestris Gran Picea abies Hassel Corylus avellana Hegg Prunus padus Hvitveis Anemone nemorosa Liljekonvall Convallaria majalis Lind Tilia cordata Osp Populus tremula Rogn Sorbus aucuparia Selje Salix caprea Skogsalat Mycelis muralis Skogsvingel Festuca altissima Spisslønn Acer platanoides Svartburkne Asplenium trichomanes Svartor Alnus glutinosa Trollbær Actaea spicata Turt Cicerbita alpina Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 4 registreringer): Buxbaumia viridis Neckera complanata Porella platyphylla Lobaria pulmonaria Grønsko Flatfellmose Almeteppemose Lungenever Bør overvåkes (DM)

35 Melakollen UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 429, N: 728 Hovednaturtype: Skog Gammel lauvskog Viktig Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland. Naturtypen gammel lauvskog er benyttet fordi viktige naturkvaliteter på lokaliteten er knyttet til forekomsten av osp, bjørk og selje. Lokaliteten er heterogen og delområder hører hjemme inn under urskog/gammelskog (gran- og furudominert område i sør), gammel edelløvskog (åpen eike/lønnedominert skog oppå ryggen) og rik edelløvskog (nederst i lia, mot vest). Melakollen er en markert kolle ca 2 km NØ for Siljan sentrum. Lokaliteten som her beskrives omfatter et større område med eldre blandingsskog på SV-sida av kollen. Øverst, på ryggen, finnes en åpen lågurtskog med meget glissen tresetting (eik, bjørk, lønn, osp, m.fl.). Denne skogtypen erstattes av mer ospedominert skog mot sør, før furu og gran overtar dominansen i søndre del. I den bratte, SV-vendte skrenten finnes partier med edelløvskog (alm-lindeskog) og partier med blandingsskog dominert av boreale løvtrær. Totalt sett dominerer furu, osp og bjørk i tresjiktet. I tillegg forekommer lønn (mye), selje (mye), eik, alm, gran, hassel, lind og barlind (ett eksemplar). Feltsjiktet er gjennomgående temmelig rikt, men uten spesielt sjeldne arter (se karplanteliste). Skogen er gammel og preget av sammenbrudd med temmelig stor produksjon av død ved. I hele området finnes partier med mye død ved av osp og bjørk (gadd og læger). I sør finnes et sammenbruddsbestand med >130 granlæger og >60 furulæger. Andre nøkkelelementer som ble notert er hule løvtrær og høystubber av boreale løvtrær. I tresjiktet finnes noen grove trær (eks. max brysthøydediameter for noen treslag: Eik (40 cm), lønn (48 cm), furu (56 cm)), men i størsteparten av området (det løvdominerte området) er ikke skogen veldig grovvokst. På et par trær ble det funnet lungenever. Trolig er lokaliteten interessant med tanke på diversitet av vedboende insekter samt pore-, pigg- og fingersopper knyttet til sene løvsuksesjoner (undersøkes helst om høsten). Lokaliteten har stor verdi som leveområde for hakkespetter. Gamle hakkemerker etter hvitryggspett ble funnet, men da det er uvisst om arten har gjort hekkeforsøk i området tillegges ikke denne opplysningen vekt. Skjøtsel og hensyn: Området foreslås forvaltet uten menneskelige inngrep ("fri utvikling")

36 Melakollen Registreringer av viltarter på lokaliteteten (totalt 17 registreringer): Vendehals Hekke- /yngleområde? Flaggspett Hekke- /yngleområde? 3 Gransanger Hekke- /yngleområde? 3 Grønnspett Hekke- /yngleområde? 3 Løvmeis Hekke- /yngleområde? 3 Munk Hekke- /yngleområde? 3 Musvåk Hekke- /yngleområde? 3 Spettmeis Hekke- /yngleområde? 3 Svartmeis Hekke- /yngleområde? 3 Bokfink Hekke- /yngleområde? Grønnsisik Hekke- /yngleområde? Kjøttmeis Hekke- /yngleområde? Løvsanger Hekke- /yngleområde? Rødstrupe Hekke- /yngleområde? Rødvingetrost Hekke- /yngleområde? Svarthvit fluesnapper Hekke- /yngleområde? Trepiplerke Hekke- /yngleområde? Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 27 registreringer): 4 Sårbar (V) Alm Ulmus glabra Barlind Taxus baccata Bjørk Betula pubescens Blodstorkenebb Geranium sanguineum Blåveis Hepatica nobilis Bringebær Rubus idaeus Fingerstarr Carex digitata Furu Pinus sylvestris Geitrams Epilobium angustifolium Gran Picea abies Hassel Corylus avellana Knollerteknapp Lathyrus linifolius Liljekonvall Convallaria majalis Lind Tilia cordata Markjordbær Fragaria vesca Myske Galium odoratum Osp Populus tremula Selje Salix caprea Skogfiol Viola riviniana Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Smørbukk Sedum telephium Sommereik Quercus robur Spisslønn Acer platanoides Stankstorkenebb Geranium robertianum Tannrot Cardamine bulbifera Trollbær Actaea spicata Vårerteknapp Lathyrus vernus Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 2 registreringer): Lobaria pulmonaria Lungenever

37 Bjortjern ved Austad UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 434, N: 670 Hovednaturtype: Myr Intakt lavlandsmyr Viktig 159 Drenering/gjenfylling innlagt av AHE den : Lokaliteten er beskrevet i Viktige botaniske lokaliteter i Telemark (Halvorsen 1999) og avgrensning av området og beskrivelse under er hentet direkte fra denne kilden. Området er tatt med under hovednaturtypen myr fordi den sjeldne floraen er knyttet til myrområdene på lokaliteten. Bjortjern ligger sørvest for Gorningen, ca 1,5 km rett vest for Austad. Området består av et lite tjern med myrer rundt. Store deler av myrområdene rundt tjernet er bevokst med torvmose og på torvene finnes den sedvanlige floraen med pors, bukkeblad, sivblomst, torvull, trådstarr og frynsestarr. På de bløtere partiene vokser rund- og smalsoldogg, småpiggknopp og hvitmyrak. I kanten av tjernet og flytetorvene finnes gode bestander av selsnepe. På myrene langs bekken ut av Bjortjern finnes fine bestander av småull som er kjent fra få steder i Telemark, og smalmarihånd. Den rødlistede bregnearten vasstelg vokser også her. Ved siden av at Bjortjernområdet oppviser et stort mangfold til en slik torvmyr å være, er også utformingen av vegetasjonsbildet meget fint og vekslende. Berggrunnen består av permiske bergarter, i hovedsak syenitter. Skjøtsel og hensyn: Området bør bevares urørt. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 14 registreringer): Vasstelg Dryopteris cristata Bukkeblad Menyanthes trifoliata Frynsestarr Carex paupercula Hvitmyrak Rhynchospora alba Pors Myrica gale Rundsoldogg Drosera rotundifolia Selsnepe Cicuta virosa Sivblom Scheuchzeria palustris Smalmarihand Dactylorhiza traunsteineri Smalsoldogg Drosera anglica Småmyrull Eriophorum gracile Småpiggknopp Sparganium natans Torvmyrull Eriophorum vaginatum Trådstarr Carex lasiocarpa Hensynskrevende (DC)

38 Holte UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 403, N: 714 Hovednaturtype: Kulturlandskap Hagemark Viktig 180 Gjengroing Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart i felt av AHE Lokaliteten består av gjenvokst hagemarkslandskap ved Holte. Flekkvis er det naturbeitemarkspreg, ellers mest hagemark som nærmer seg skog. Det er mange nokså grove edelløvtrær på lokaliteten (mest ask, flere trær med brysthøydediameter (dbh)>60 cm). En av askene er svært grov (>90 cm i diameter) og flere har større eller mindre stammehulrom. Det finnes også grove osper (max dbh 60 cm), bjørker (max dbh 70 cm) og eiker (max dbh 60 cm). På sørsida av den åpne dyrka marka ligge omfatter biotopen et lite bekkedrag med gråor og ask. Gråorskogen i denne delen er i oppløsningsfase med >30 læger og >20 gadd på et lite areal. I tillegg står det noen grove asker her. For denne bekkedalen foreslås fri utvikling. For det resterende arealet (d.v.s. hovedarealet; vest og nord for dyrka mark) foreslås det å gjenskape hagemarkspreg, d.v.s. få inn beitedyr og framelske grove løvtrær. Fuglelivet i området er rikt, men området inngår ikke som del av et viltobjekt i kommunens viltkartlegging. Totalt sett er dette et område med spesielt mange grove edelløvtrær. Floristisk finnes noen litt rikere områdene i kantene av området, men floraen vil forbedres dersom skjøtsel gjenopptas. Et lite delområde foreslås satt av til fri utvikling. Skjøtsel og hensyn: Den søndre delen (gråor-heggeskog langs bekk) foreslås satt av til fri utvikling. I den nordlige og vestlige delen kan et halvåpent hagemarkslandskap med fordel gjenskapes. D.v.s. at grove løvtrær gjensettes, mens beite og forsiktig rydding gjennomføres. Registreringer av viltarter på lokaliteteten (totalt 14 registreringer): Flaggspett Hekke- /yngleområde? 3 Hagesanger Hekke- /yngleområde? 3 Munk Hekke- /yngleområde? 3 Spettmeis Hekke- /yngleområde? 3 Trekryper Hekke- /yngleområde 3 Bokfink Hekke- /yngleområde? Gransanger Hekke- /yngleområde? Gråtrost Hekke- /yngleområde? Kjøttmeis Hekke- /yngleområde

39 Holte Kjøttmeis Hekke- /yngleområde Måltrost Hekke- /yngleområde? Rødvingetrost Hekke- /yngleområde? Stær Hekke- /yngleområde Svarttrost Hekke- /yngleområde? Tornsanger Hekke- /yngleområde? Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 18 registreringer): Ask Bekkeblom Bjørk Firblad Furu Gjøksyre Gran Hegg Hengeving Hvitveis Maigull Mjødurt Osp Rogn Selje Skogsnelle Sommereik Strutseving Fraxinus excelsior Caltha palustris Betula pubescens Paris quadrifolia Pinus sylvestris Oxalis acetosella Picea abies Prunus padus Phegopteris connectilis Anemone nemorosa Chrysosplenium alternifolium Filipendula ulmaria Populus tremula Sorbus aucuparia Salix caprea Equisetum sylvaticum Quercus robur Matteuccia struthiopteris Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 4 registreringer): Leptogium saturninum Inonotus radiatus Oxyporus corticola Skeletocutis nivea Filthinnelav Orekjuke Storporet ospekjuke Småporekjuke

40 Østgard S UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 3775, N: 7460 Hovednaturtype: Kulturlandskap Store gamle trær Viktig 110 innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland Lokaliteten består av to meget grove asketrær, samt ett læger av ask. Det ene treet står rett i veikanten (bak postkasser, like vest for veikryss) og dette er det groveste, med en brysthøydediameter ca 120 cm. Den andre treet står ca 30 meter lengre vest og har brysthøydediameter ca 90 cm. Ved det siste treet ligger det et temmelig grovt askelæger. Det største treet har i partier grov, stabil bark. Treet har ikke synlige stammehulrom, men i forbindelse med mindre skader i barken finnes spredte råteangrep (vil neppe true treet i overskuelig framtid). På barken vokser mye ekornmose. I tillegg ble det funnet en liten forekomst av blådoggnål, en lavart som er knyttet til gamle edelløvtrær og er sjelden i Telemark. Den mer hyppige arten bleikdoggnål ble også funnet på stammen (liten forekomst). Begge disse artene er signalarter for artsrike naturmiljøer. De tilhører en gruppe lavarter som ikke er behandlet m.h.p. rødlista, men ved en eventuell senere behandling er blådoggnål en klar kandidat for rødlista. Det vestligste (minst grove) treet har foreløpig ikke barkkvaliteter som tilsier at de to lavartene finner livsrom her. På sikt vil også dette treet være et mulig substrat for disse artene. Det kan muligens være sjeldne insektarter knyttet til trærne, men dette er ikke undersøkt. Lokaliteten består av noen få enkeltelementer og disse er del av en kantsone mellom dyrka mark og ruderatmark/skog mot Siljanelva. For å bevare kvalitetene knytta til trærne, er det en fordel at de bevares i et halvåpent miljø der utvikling mot tett skog forhindres, men hvor trærne heller ikke fristilles 100 %. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør skjøttes som i dag, d.v.s. at trærne bevares som en del av et halvåpent skogbryn. Døde greiner og stammer bør ikke fjernes. Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 2 registreringer): Sclerophora farinacea Sclerophora nivea Blådoggnål Bleikdoggnål

41 Sørtveit UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 378, N: 742 Hovednaturtype: Skog Gråor-heggeskog Lokalt viktig 110 Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland Lokaliteten består av en gråor-heggeskog som ligger i en dalsenkning mot Opdalselva, samt en smal streng med skog langs elva. Lokaliteten grenser til beitemark på vestsida. Tresjiktet inneholder gråor (dominerende), ask, svartor, hegg, rogn, gran og osp. Skogen inneholder få trær med brysthøydediameter (dbh) >40 cm, og er altså ikke særlig grovvokst. Bare noen få grove løvtrær (svartor med dbh 50 cm og bjørk med dbh 55 cm) ble notert. En del gadd av gråor (>20), spredte ospelæger samt noen bjørkegadd ble notert. Karplantefloraen er karakteristisk for gråor-heggeskoger med arter som strutseving, springfrø, skogstjerneblom og firblad. Gråor-heggeskog er en svært artsrik skogtype og diversiteten øker når skogen begynner å utvikle gammelskogsstrukturer, som på lokaliteten Sørtveit. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig, men videre undersøkelser kan tilføre observasjoner som tilsier høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten foreslås forvaltet som et ikke-hogst område Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 13 registreringer): Ask Fraxinus excelsior Bjørk Betula pubescens Firblad Paris quadrifolia Gran Picea abies Gråor Alnus incana Hegg Prunus padus Hvitveis Anemone nemorosa Osp Populus tremula Rogn Sorbus aucuparia Skogstjerneblom Stellaria nemorum Springfrø Impatiens noli-tangere Strutseving Matteuccia struthiopteris Svartor Alnus glutinosa

42 Askedalen UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 411, N: 740 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Viktig Skogbruksdrif innlagt av Arne Heggland den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland og Rune Sølland. Lokaliteten er tidligere oppsøkt av Odd Frydenlund Steen. Lokaliteten består av en sørøstvendt liside som nordover går over i et sørvendt søkk. Internt i området er det en del topografisk variasjon på liten skala. Skogtypemessig er lokaliteten todelt, med rik edelløvskog (alm-lindeskog og rik lågurtskog) i den søndre delen (den sørøstvendte lia) og grandominert høystaude og storbregneskog i den øvre delen. I høystaudeskogen finnes nokså mye alm. Edelløvskogen har en variert treslagssammensetting, der lønn er vanligste treslag. For øvrig forekommer i større eller mindre grad ask, hassel, lind, gran, bjørk osp, alm, selje, rogn og barlind (noen få trær). Furu kommer inn øverst i naturtypen. Området har en rik karplanteflora, men uten innslag av spesielt sjeldne plantearter (se liste). Skogen er jevnt over gammel, flersjiktet og med mye dødt trevirke. I edelløvskogen finnes mange tynne læger fra selvtynning, mens de øverste delene (granskogen) inneholder mange nokså grove læger (>40 cm basisdiameter). I hele området finnes gamle og til dels grove edelløvtrær (lønn, alm, ask). Mange av disse er sterkt mosekledte og på mange stammer vokser én eller flere signalarter i lobarion-samfunnet. Lokaliteten framviser en regionalt stor forekomst av lobarion-arter, bl.a. >20 trær med sølvnever og funn av vanlig blåfiltlav og almelav. Det rikeste delområdet finnes sentralt i området, der flere små kløfter fra granskogspartier møter edelløvskogen. Området har et rikt fugleliv, bl.a. ble bøksanger notert her. Totalt sett er dette et nokså stort og rikt område med stor dokumentert verdi for biologisk mangfold. Videre dokumentasjon vil trolig gi adskillig flere interessante artsfunn. Den nordlige delen av området ble befart uten kart, og er derfor ikke nøyaktig avgrenset. Skjøtsel og hensyn: Området foreslås forvaltet uten menneskelige inngrep ( ikke-hogst ) Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 31 registreringer): Alm Ulmus glabra Ask Fraxinus excelsior Barlind Taxus baccata Betula pubescens

43 Askedalen Bjørk Betula pubescens Blåveis Hepatica nobilis Bringebær Rubus idaeus Fugletelg Gymnocarpium dryopteris Gran Picea abies Hassel Corylus avellana Hvitveis Anemone nemorosa Kranskonvall Polygonatum verticillatum Liljekonvall Convallaria majalis Lind Tilia cordata Markrapp Poa trivialis Mjødurt Filipendula ulmaria Myske Galium odoratum Ormetelg Dryopteris filix-mas Osp Populus tremula Rogn Sorbus aucuparia Rød jonsokblom Silene dioica Selje Salix caprea Skogsalat Mycelis muralis Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Skogsvingel Festuca altissima Spisslønn Acer platanoides Springfrø Impatiens noli-tangere Stankstorkenebb Geranium robertianum Storarve Cerastium arvense Stornesle Urtica dioica Tannrot Cardamine bulbifera Turt Cicerbita alpina Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 8 registreringer): Neckera complanata Porella platyphylla Degelia plumbea Leptogium saturninum Lobaria amplissima Lobaria pulmonaria Lobaria virens Flatfellmose Almeteppemose Vanlig blåfiltlav Filthinnelav Sølvnever Lungenever Kystnever Gyalecta ulmi

44 Åstjern S UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 421, N: 722 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Viktig 200 Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland. Lokaliteten er eksponert mot sør, med en del intern topografisk variasjon, bl.a. en liten Ø-V-gående kløft midt i biotopen og en svakt avsatt kløft helt øst i biotopen. Området er dominert av rike skogtyper (rik lågurtskog og alm-lindeskog). Edelløvskogsvegetasjon er særlig godt utviklet øst i biotopen og oppunder skrenten midt i biotopen. Gran og lind er dominerende treslag og i tillegg finnes bjørk, rogn, selje, osp, lønn, hassel og furu. Innen området finnes en del bergvegger, store steinblokker og små områder med rasmark. I vest grenser området til en skogsbilvei i nedkant. I øst er den nedre avgrensningen mer diffus, i det området her gradvis endrer karakter til ungskog. Området inneholder forbausende mye grov lind (brysthøydediameter ca 50 cm), ofte høyreist. F.ø. er det spredte, grove trær i biotopen (f.eks. bjørk med brysthøydediameter ca 60 cm). Skogen er tydelig hogstpåvirket, men ikke i nyere tid. Det er temmelig mye liggende (gran, edelløvtrær, osp og bjørk) og stående (gran, bjørk) død ved og flere læger (osp, rogn, gran) er spesielt grove. Skogen kan beskrives som en flersjiktet naturskog. To rødlistearter ble funnet på lokaliteten (duftskinn og svartsonekjuke) og begge er knyttet til gran. Fuglelivet på lokaliteten og i et større område rundt er rikt. Bl.a. ble 3 forskjellige syngende bøksangere notert i området 4. juni Området vurderes som en godt utformet naturtype innen rik edelløvskog og urskog-gammelskog og verdisettes som regionalt viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten foreslås forvaltet uten menneskelige inngrep ( fri utvikling ) Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 31 registreringer): Bjørk Betula pubescens Blåbær Vaccinium myrtillus Blåveis Hepatica nobilis Bringebær Rubus idaeus Fingerstarr Carex digitata Firblad Paris quadrifolia Fugletelg Gymnocarpium dryopteris Pinus sylvestris

45 Åstjern S Furu Gran Gullris Hassel Hengeaks Knollerteknapp Korsved Kranskonvall Krattfiol Liljekonvall Lind Markjordbær Myske Osp Rogn Selje Skogfiol Skogsalat Skogsvingel Spisslønn Stankstorkenebb Storkonvall Teiebær Trollbær Pinus sylvestris Picea abies Solidago virgaurea Corylus avellana Melica nutans Lathyrus linifolius Viburnum opulus Polygonatum verticillatum Viola mirabilis Convallaria majalis Tilia cordata Fragaria vesca Galium odoratum Populus tremula Sorbus aucuparia Salix caprea Viola riviniana Mycelis muralis Festuca altissima Acer platanoides Geranium robertianum Polygonatum multiflorum Rubus saxatilis Actaea spicata Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 2 registreringer): Cystostereum murraii Phellinus nigrolimitatus Duftskinn Svartsonekjuke Hensynskrevende (DC) Hensynskrevende (DC)

46 Oredalen Vest UTM: ED50 32VNL, Ø: 382, N: 740 Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturbeitemark Lokalt viktig 110 Gjengroing Gjødslin innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart i felt av Arne Heggland. Lokaliteten omfatter en veikant og et lite engstykke rett nord for veien og rett vest for plassen Oredalen. Området har lavvokst natureng med svake indikatorer for lite gjødsla beitemarksflora (se karplantebasen for en artsliste). Lokaliteten er liten av utstrekning og har kun vanlige arter. I nedkant går lokaliteten over i veikant, mens den på oversida grenser til skogbryn. Skogbrynet viser tegn til ekspansjon ut i beitemarka. Artsmangfoldet og dermed lokaliteten kan knapt nok sies å være sjeldent og lokaliteten vurderes foreløpig, under tvil, som lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Området bør slås eller beites. Beitetrykk kan med fordel økes noe. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 35 registreringer): Arve ssp. vulgare Cerastium fontanum Beitesveve Hieracium vulgatum Bleikstarr Carex pallescens Blåklokke Campanula rotundifolia Einstape Pteridium aquilinum Engfrytle Luzula multiflora Engsoleie Ranunculus acris Engsyre Rumex acetosa Engtjæreblom Lychnis viscaria Firkantperikum Hypericum maculatum Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Fuglevikke Vicia cracca Gjeldkarve Pimpinella saxifraga Grasstjerneblom Stellaria graminea Gulaks Anthoxanthum odoratum Harestarr Carex ovalis Hengeaks Melica nutans Hundegras Dactylis glomerata Hvitkløver Trifolium repens Hårsveve Hieracium pilosella Jonsokkoll Ajuga pyramidalis

47 Oredalen Vest Jonsokkoll Ajuga pyramidalis Knollerteknapp Lathyrus linifolius Legeveronika Veronica officinalis Markjordbær Fragaria vesca Prestekrage Leucanthemum vulgare Reinfann Tanacetum vulgare Ryllik Achillea millefolium Rødknapp Knautia arvensis Skjermsveve Hieracium umbellatum Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Skvallerkål Aegopodium podagraria Tepperot Potentilla erecta Tiriltunge Lotus corniculatus Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Vårpengeurt Thlaspi caerulescens

48 Bjørndalen UTM: EUREF89 32, Ø: 5, N: 65 Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturbeitemark Lokalt viktig Gjengroing Gjødslin innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland 7. juli Ganske stort åpent og halvåpent kulturlandskap rundt plassen Bjørndalen. Størstedelen av området er åpent med enkelte grupper av trær og busker (furu, selje, bjørk, osp, rogn og einer). I kantene mot skogen er området i ferd med å gro kraftig igjen. For øvrig er området beitet ekstensivt av husdyr, men beitetrykket er variabelt og trolig nokså lavt. Området som helhet viser derfor tegn til gjenvoksning, noe som er spesielt tydelig i fuktige og næringsrike partier. Vegetasjonstypen frisk fattigeng dominerer. I skogkanten er det lågurtskog/hagemarksskog. Området viser stor variasjon i fuktighet og næringsforhold. Det er størst areal med nokså tørre engtyper. Øverst (f.eks. mellom huset og låven) finnes partier med tørrbakkepreg, med tynt jordsmonn og naturlig svært kortvokst vegetasjon. Langs fuktdraget ned fra låven (sørover) finnes et parti med fukteng og konstant friske markforhold. Ved huset finnes et lite areal med plen. Området domineres av naturengplanter. Selv om ingen sjeldne eller trua arter ble funnet, er artslista over natureng / slåtteeng-indikatorer nokså lang (se karplanteliste). Floraen viser at områder ikke har vært utsatt for særlig sterk gjødsling (usikkert hvor mye det er gjødslet her), og floraen må betegnes som temmelig variert. Ved siden av flora, har slike områder stor betydning for insekter (sommerfugler, biller, m.fl.), som søker næring på og i plantene. Insektfaunaen er ikke undersøkt. Hvor vidt området har vært slått eller beitet, vites ikke. Per 2003 er området ikke tilfredsstillende skjøttet m.h.p. å bevare biologisk mangfold. Mer intensivt beite eller helst slått 1 gang per år (slåttemateriale må fjernes) foreslås. I skogkantene bør oppslag av trær fjernes. Området har betydning for bevaring av biolgisk mangfold i en lokal sammenheng (lokalt viktig naturtype). De små plassene på skauen som ennå har betydelige arealer med åpen engvegetasjon har blitt færre. De er små oaser m.h.p. biologisk mangfold og har dessuten betydning i forhold til estetikk og kulturhistorie. Skjøtsel og hensyn: Området bør holdes åpent ved beiting og/eller slått. Dersom slått benyttes må plantemateriale fjernes dersom den ønskede virkningen på floraen skal oppnås. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 49 registreringer): Beitemarikåpe Alchemilla monticola Bitterbergknapp Sedum acre

49 Bjørndalen Bitterbergknapp Bjørk Blåklokke Einer Engfrytle Engsoleie Engsyre Engtjæreblom Firkantperikum Flekkgrisøre Flerårsknavel Fuglevikke Furu Geitrams Gjeldkarve Grasstjerneblom Gulaks Gulflatbelg Gullris Harerug Hengeaks Hvitbladtistel Hårsveve Jonsokkoll Kattefot Knollerteknapp Legeveronika Liljekonvall Markjordbær Osp Prestekrage Rogn Ryllik Rød jonsokblom Rødkløver Rødknapp Selje Skjermsveve Skogstorkenebb Smalkjempe Smørbukk Småsmelle Sneglebelg Stemorsblom Stormarimjelle Tepperot Tiriltunge Vårpengeurt Sedum acre Betula pubescens Campanula rotundifolia Juniperus communis Luzula multiflora Ranunculus acris Rumex acetosa Lychnis viscaria Hypericum maculatum Hypochoeris maculata Scleranthus perennis Vicia cracca Pinus sylvestris Epilobium angustifolium Pimpinella saxifraga Stellaria graminea Anthoxanthum odoratum Lathyrus pratensis Solidago virgaurea Bistorta vivipara Melica nutans Cirsium helenioides Hieracium pilosella Ajuga pyramidalis Antennaria dioica Lathyrus linifolius Veronica officinalis Convallaria majalis Fragaria vesca Populus tremula Leucanthemum vulgare Sorbus aucuparia Achillea millefolium Silene dioica Trifolium pratense Knautia arvensis Salix caprea Hieracium umbellatum Geranium sylvaticum Plantago lanceolata Sedum telephium Silene rupestris Medicago lupulina Viola tricolor Melampyrum pratense Potentilla erecta Lotus corniculatus Thlaspi caerulescens

50 Kollen UTM: EUREF89 32, Ø: 5, N: 65 Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturbeitemark Lokalt viktig Gjengroing Gjødslin Lokalitetskrivelse innlagt av AHE den : Lokaliteten ble befart av Arne Heggland og Rune Sølland Lokaliteten omfatter de åpne områdene med eng rundt den lille plassen Kollen. Øverst er området preget av magre, grunnlendte partier med mange store steiner. I tilknytning til huset og låven finnes noen litt frodigere partier (særlig nederst mot skogbrynet). Området har en ganske triviell flora, men med godt innslag av svake naturbeitemarksindikatorer blant karplanter. I små partier dominerer høyvokste nitrofile arter, men slik vegetasjon dominerer ikke. Arealet med naturengflora er nokså stort. Ved siden av flora, har slike områder stor betydning for insekter (sommerfugler, biller, m.fl.), som søker næring på og i plantene. Insektfaunaen er ikke undersøkt. Hoggorm ble observert. Det er ennå ikke sterk gjenvoksing, men skjøtsel er påkrevet dersom lokalitetsverdien ikke skal forringes. Området vurderes som lokalt viktig for bevaring av biologisk mangfold. I tillegg har området estetisk og kulturhistorisk verdi. Skjøtsel og hensyn: Området bør holdes åpent ved beiting og/eller slått. Dersom slått benyttes må plantemateriale fjernes dersom den ønskede virkningen på floraen skal oppnås. Registreringer av viltarter på lokaliteteten (totalt 1 registreringer): Hoggorm Leveområde Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 28 registreringer): Beitehøymol Rumex longifolius Beitemarikåpe Alchemilla monticola Bitterbergknapp Sedum acre Bringebær Rubus idaeus Engsoleie Ranunculus acris Engsyre Rumex acetosa Firkantperikum Hypericum maculatum Gjeldkarve Pimpinella saxifraga Gulaks Anthoxanthum odoratum Hundekjeks Anthriscus sylvestris Hvitkløver Trifolium repens

51 Kollen Hårsveve Legeveronika Prikkperikum Russekål Ryllik Rød jonsokblom Rødknapp Rødtvetann Smalkjempe Smørbukk Småsmelle Småsyre Stemorsblom Stormarimjelle Stornesle Tepperot Tveskjeggveronika Hieracium pilosella Veronica officinalis Hypericum perforatum Bunias orientalis Achillea millefolium Silene dioica Knautia arvensis Lamium purpureum Plantago lanceolata Sedum telephium Silene rupestris Rumex acetosella Viola tricolor Melampyrum pratense Urtica dioica Potentilla erecta Veronica chamaedrys

52 Romsdalen UTM: EUREF89 32, Ø: 5, N: 65 Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturbeitemark Lokalt viktig Gjengroing Gjødslin innlagt av AHE den : Lokaliteten ble feltbefart av Arne Heggland og Rune Sølland 8. juli Lokaliteten består av en åpen engbakke ved plassen Romsdalen. Det er noe forbusking i kantene, men området er temmelig åpent. Nederst og langs et sig i bakken som løper nedover bakken, er det temmelig fuktig. Ellers er området tørt og halvtørt. Området har godt innslag av naturengplanter, men kun trivielle arter ble registrert. Botanikken på lokaliteten ble ikke særlig nøye undersøkt og plantelista inneholder derfor bare noen få karakteristiske arter. P.g.a. at sjeldne planter mangler og at naturtypen ikke er svært sjelden, vurderes lokaliteten som lokalt viktig for bevaring av biologisk mangfold. Prioritet settes som lavere enn kulturlandskapene på Kollen og Bjørndalen. Området har en kulturhistorisk og estetisk verdi. Skjøtsel og hensyn: Området bør holdes åpent ved beiting og/eller slått. Dersom slått benyttes må plantemateriale fjernes dersom den ønskede virkningen på floraen skal oppnås. Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 8 registreringer): Blåklokke Campanula rotundifolia Gulaks Anthoxanthum odoratum Hanekam Lychnis flos-cuculi Harestarr Carex ovalis Prestekrage Leucanthemum vulgare Skjermsveve Hieracium umbellatum Smalkjempe Plantago lanceolata Tepperot Potentilla erecta

53 Kløva UTM: EUREF89 32, Ø: 5, N: 65 Hovednaturtype: Skog Rik edellauvskog Lokalt viktig Skogbruksdrif innlagt av AHE den : Lokaliteten ble feltbefart av Arne Heggland 8. juli Området omfatter et lite areal med rik edelløvskog, i en skorte rett under en bratt, sør-øst-vendt skrent. Det finnes store steinblokker i kløfta. Edelløvtrærne ask og lønn dominerer i tresjiktet, ved siden av gran. For øvrig finnes osp, hassel, bjørk, rogn og alm. Skogen er ikke spesielt grovvoskt, med snitt dimensjoner (diameter i brysthøyde) på cm. Allikevel er det god variasjon på tredimensjoner og skogen viser noe variasjon. Det finnes litt død ved, bl.a. bjørkegadd og gadd av edelløvtrær. I området står et par litt grovere edelløvtrær. Området er en lokalitet under naturtypen rik edellauvskog, men p.g.a. liten størrelse og skogtilstand (som ennå ikke viser mange gammelskogselementer) vurderes den kun som lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Området foreslås satt av til fri utvikling Karplanteregistreringer på lokaliteteten (totalt 19 registreringer): Alm Ulmus glabra Ask Fraxinus excelsior Bjørk Betula pubescens Bringebær Rubus idaeus Gran Picea abies Gullris Solidago virgaurea Hassel Corylus avellana Kantkonvall Polygonatum odoratum Korsved Viburnum opulus Liljekonvall Convallaria majalis Lundrapp Poa nemoralis Osp Populus tremula Rogn Sorbus aucuparia Skogfiol Viola riviniana Skogsalat Mycelis muralis Spisslønn Acer platanoides Springfrø Impatiens noli-tangere Stankstorkenebb Geranium robertianum Trollbær Actaea spicata

54 Opdalsvann, sørenden UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 386, N: 726 Hovednaturtype: Ferskvann/ våtmark Deltaområder Lokalt viktig 102 Ingen kjente innlagt av AHE den : Lokaliteten ble undersøkt av Sigve Reiso Næringsfattig innsjø med dominans av botnegras og tjønngras. Lengst sør i vannet renner en liten bekk (Galtetjernsbekken) meandrerende over en større våtmark dominert av flaskestarr og elvesnelle. Starrengen, bekken og de grunne partiene i tilknytning til dette har potensiale som leveområder for sjeldne og sårbare insekter, samt kan også være viktig lokaliteter for amfibier og våtmarksfugl. Det ble observert store mengder av de vanlige øyenstikkerene Coenagrion hastulatum og Lestes sponsa. Utgjør ett av to områder med viktige naturtyper i Opdalsvannet. Det andre ligger i nordenden av vannet. Skjøtsel og hensyn: Området bør beholdes urørt Registreringer av viltarter på lokaliteteten (totalt 1 registreringer): Andefugler Rasteområde

55 Siljanelva ved Auen UTM: EUREF89 32VNL, Ø: 486, N: 659 Hovednaturtype: Ferskvann/ våtmark Dammer Viktig 25 Masseuttak/utfylling Gjengroing Lokalitetskrivelse innlagt av den : Lokaliteten består av et våtmarksområde med to dammer ved Siljanelva, nord for Auen. Det ble befart av Sigve Reiso Dammene er omkranset av våtmark dominert av sennegras, flaskestarr og myrhatt. Dammene har flytebladvegetasjon dominert av vanlig tjønnaks og vannlilje. Den sørligste av dammene har direkte kontakt med elva, imens den nordlige dammen er isolert og trolig kun i kontakt med elva i flomperioder. Slike våtmarksområder og dammer er begge viktige for insekter, amfibier og vilt. Flere nyklekkede individer av den rødlistede øyenstikkeren Sympetrum flaveolum (R) ble observert i starrsumpen, i tillegg til store mengder av de vanlige artene Coenagrion hastulatum og Lestes sponsa. S. flaveolum er knyttet til solvarme lokaliteter med mye våtmarksvegetasjon og kan som larve leve i små dammer. Arten er truet av gjengroing grunnet eutrofiering og gjenfylling av dammer. Arten er ikke tidligere funnet i ytre Telemark (Olsvik 1995). Det finnes få tilsvarende lokaliteter langs Siljanelva. Lokalitetsverdien vurderes som regional. Skjøtsel og hensyn: Området anbefales bevart urørt Registreringer av andre arter på lokaliteteten (totalt 1 registreringer): Sympetrum flaveolum Gulvinget høstlibelle Sjelden (R)

56 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: