Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Gjuvet utv. II *** Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Gjuvet utv. II, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Tinn Inventør: SRE, Kartblad: Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 538 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Avgrenset område er en utvidelse sør for Gjuvet NR i Tinn kommune og omfatter de bratte sørvestvendte Digernesbergo langs Tinnsjøen mellom Digernes og Luggen i Hovin. Avgrenset område omfatter i hovedsak lange bratte sørvestvendte lisider, med hyller og bratte heng i øvre deler og noe slakere løsmasselier (hovedsakelig tresatt blokkmark) med utstikkende berghammere under disse mot Tinnsjøen. Viktige treslag er furu, gran, bjørk, osp, alm og lind. Forøvrig finnes gråor, hegg, hassel, rogn og selje. I busksjiktet bl.a. einer, rosebusker og krossved. Partier rundt Digernes på finere morene huser små areal sandfuruskog blandet med gran og borealt løv (mest bjørk), og den varmeste blokkmarka mot Tinnsjøen har innslag av renere edelløvskog. I berghengene øverst antagelig hyller med noe fattigere furuskog (utilgjengelig) og øverst over brekket blåbær-barblandingsskog. Sistnevnte er enten i form av lind, hassel og alm i blanding, eller som osp, hassel og lind i blanding. Vegetasjonen er rik lågurt til svak lågurt med overganger mot alm-lindeskog. På åpne bergknauser finnes urterik tørrbergvegetasjon. Skogen er jevnt over gammel og i nedre del av lisiden godt sjiktet som følge av den store treslagsblandingen. Rundt Luggen finnes rester av gamle styvingsalmer, forøvrig er naturtypen preget av mye grov lind, osp og furu. I berghengen øverst i lia står en del gammel furuskog, og øverst eldre sjiktet barblandingsskog. Død ved er vanlig og representert av alle forekommende treslag, mest av osp, gran, furu og bjørk, men også flere grove læger av lind. Ferske til midlere stadier dominerer, men også sterkt nedbrutte forekommer som gir kontinuitet. En del stående død ved er også notert, spesielt av bjørk og gran. Det er notert enkelte rødlistede arter i området, men vanskelig terreng gjør at området må regnes som dårlig undersøkt. Potensialet regnes som mye større enn funnene tilsier, spesielt av insekter og sopp knyttet til både død ved og rik berggrunn. På død furu i sanfuruskog ble gul strøkjuke funnet, på død ved av løv ble hårkjuke, ospekjuke, rustkjuke, ospehvitkjuke og begerfingersopp notert. I barskogen over brekket også rosenkjuke og granrustkjuke på død gran. Av krevende insekter er det sett gnag som antyder reliktbukk på furu, samt gnagehull etter knuskkjukemøll på knuskkjuke på gadd av bjørk. Eierne av Digernes opplyste også om mye apollosommerfugl i området. Stiftfiltlav, muslinglav og grynfiltlav ble funnet på små bergvegger. Hekkehull etter noe som trolig er hvitryggspett ble også sett. Isolert sett utgjør Gjuvets utvidelse et middels stort og godt arrondert areal skogområde for høydelaget og fanger opp betydelige areal med eldre lavlandsblandingsskog bl.a. inkludert mye grov lind. Området som helhet har stor treslagsvariasjon og mye død ved. Området har også innslag av den rødlistede naturtypen lågurt-furuskog (NT). Området scorer høyt på de fleste verdiparameterne og er vurdert til nasjonalt verneverdig (***), spesielt sett i sammenheng med Gjuvet naturreservat for øvrig. Området vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst på lavlandsskog (sørboreal sone) og rike skogtyper (rike blandingsskoger, lågurtskog). skogtyper inngår først og fremst, edelløvskog, rik lågurtskog og boreal løvskog (ospeskog). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av to dager hhv og En dag ble brukt langs de nedre liene fra Luggen til Digernes og en halv dag langs toppen. De bratteste partiene høyt i lia var for vanskelig tilgjengelig for befaring og ble kun avstandsvurdert. Reiso har vært flere turer i området tidligere og er relativt godt kjent og kunne derfor gå målrettet på mindre kjente areal. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning og omfatter to eiendommer tilgrensende Gjuvet NR langs Tinnsjøen i Tinn kommune. Tidligere undersøkelser Området er tidligere besøkt av BioFokus i flere omganger. Sigve Reiso har kartlagt en naturtype som ligger i Naturbase med alm-lindeskog i området fra 2007 (Reiso upublisert) og har flere år utført kartlegging av hvitryggspett i området (bl.a. Reiso 2009, 2013) og er godt kjent.

2 Beliggenhet Avgrenset område er en utvidelse sør for Gjuvet NR i Tinn kommune og omfatter de bratte sørvestvendte Digernesbergo langs Tinnsjøen mellom Digernes og Luggen i Hovin. Naturgrunnlag Topografi Avgrenset område omfatter i hovedsak lange bratte sørvestvendte lisider, med hyller og bratte heng i øvre deler og noe slakere løsmasselier (hovedsakelig tresatt blokkmark) med utstikkende berghammere under disse mot Tinnsjøen. Over bratthengene er det også inkludert en smal stripe med slakere lisideterreng. Geologi Berggrunnen er ifølge bergrunnskart hovedsakelig metarhyolitt og metamorf tuff med åprer av amfibolitt (NGU 2015b). Lia under brekket er preget av mye grov blokkmark og stedvis finere morene. Morenen virker av størst betydning rundt Digernes. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Undersøkt areal ligger i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Klima De vestvendte lisidene av Tinnjøen har et svært gunstig klima, med flere varmekrevende arter sjelden så lang inn i landet. Økologisk variasjon Området som helhet er topografisk nokså ensartet med dominans av sørvendte lisider. Også tørre og rike vegetasjonstyper dominerer. Men har en del småskala topografi og stor treslagsvariasjon som gir middels variasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Viktige treslag er furu, gran, bjørk, osp, alm og lind. Forøvrig finnes gråor, hegg, hassel, rogn og selje. I busksjiktet bl.a. einer, rosebusker og krossved. Partier rundt Digernes på finere morene huser små areal sandfuruskog blandet med gran og borealt løv (mest bjørk), og den varmeste blokkmarka mot Tinnsjøen har innslag av renere edelløvskog. I berghengene øverst antagelig hyller med noe fattigere furuskog (utilgjengelig) og øverst over brekket blåbær-barblandingsskog. Sistnevnte er enten i form av lind, hassel og alm i blanding, eller som osp, hassel og lind i blanding. Vegetasjonen er rik lågurt til svak lågurt med overganger mot alm-lindeskog. Noterte karplanter er myske, jordbær, skogfiol, gullris, filtkongslys, vendelrot, ormetelg, skogstorkenebb, kransmynte, hengeaks, vårerteknapp, lundgrønaks, lakrismjelt og skogsvingel. På åpne bergknauser finnes urterik tørrbergvegetasjon med bl.a. kankonvall, bergfrue, smørbukk, hestespreng, lodnebregne, svartburkne, bergmynte, prikkperikum og dvergmispel. Den rødlistede naturtypene lågurt-furuskog (NT) er representert på betydelig areal totalt sett, men på små enheter hver for seg i sterkt mosikk med andre vegetasjonstyper. Denne er derfor ikke avgrenset som egne polygon. Skogstruktur og påvirkning Skogen er jevnt over gammel og i nedre del av lisiden godt sjiktet som følge av den store treslagsblandingen. Rundt Luggen finnes rester av gamle styvingsalmer, forøvrig er naturtypen preget av mye grov lind, osp og furu. Lind på opp mot 60 cm dbh er notert også en med hulhet. Også høyreist lind på over 40 cm dbh forekommer flere steder. I berghengen øverst i lia står en del gammel furuskog, og øverst eldre sjiktet barblandingsskog. Død ved er vanlig og representert av alle forekommende treslag, mest av osp, gran, furu og bjørk, men også flere grove læger av lind. Ferske til midlere stadier dominerer, men også sterkt nedbrutte forekommer som gir kontinuitet. En del stående død ved er også notert, spesielt av bjørk og gran. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gjuvet utv. II. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Luggen-DigeNaturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog Areal: 226daa BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er registrert av Sigve Reiso, BioFokus, , i forbindelse med kartlegging av området for frivillig vern. Sigve Reiso har kartlagt en naturtype som ligger i Naturbase med alm-lindeskog i området fra 2007 (Reiso upublisert) og har flere år utført kartlegging av hvitryggspett i området (bl.a. Reiso 2009, 2013) og er godt kjent. Gammel avgrensing og beskrivelse er oppdatert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter nedre halvdel av de bratte sørvestvendte lisidene mot Tinnsjøen mellom Digernes og Luggen i Tinn kommune. Berggrunnen er ifølge bergrunnskart hovedsakelig metarhyolitt og metamorf tuff med åprer av amfibolitt. Lia er preget av mye grov blokkmark og stedvis finere morene. Morenen virker av størst betydning rundt Digernes. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har stor treslagsblanding og mosaikk og er derfor vurdert som gammel lavlands-

3 blandingsskog. Viktige treslag er furu, gran, bjørk, osp, alm og lind. Forøvrig finnes gråor, hegg, hassel, rogn og selje. I busksjiktet bl.a. einer, rosebusker og krossved. Partier rundt Digernes på finere morene huser små areal sandfuruskog iblandet gran og borealt løv (mest bjørk), og den varmeste blokkmarka mot Tinnsjøen har innslag av renere edelløvskog. Sistnevnte er enten i form av lind og alm i blanding, eller som osp og lind i blanding. Vegetasjonen er rik lågurt til svak lågurt med overganger mot alm-lindeskog. Noterte karplanter er myske, jordbær, skogfiol, gullris, filtkongslys, vendelrot, ormetelg, skogstorkenebb, kransmynte, hengeaks, vårerteknapp, lundgrønaks, lakrismelt og skogsvingel. På åpne bergknauser finnes urterik tørrbergvegetasjon med bl.a. kankonvall, bergfrue, smørbukk, hestespreng, lodnebregne, svartburkne, bergmynte, prikkperikum og dvergmispel. Skogen er jevnt over gammel og godt sjiktet som følge av den store treslagsblandingen. Rundt Luggen finnes rester av gamle styvingsalmer, forøvrig er naturtypen preget av mye grov lind, osp og furu. Lind på opp mot 60 cm dbh er notert også en med hulhet. Også høyreist lind på over 40 cm dbh forekommer flere steder. Død ved er vanlig og representert av alle forekommende treslag, mest av osp, gran, furu og bjørk, men også flere grove læger av lind. Ferske til midlere stadier dominerer, men også sterkt nedbrutte forekommer som gir kontinuitet. En del stående død ved er også notert, spesielt av bjørk Artsmangfold: Det er notert enkelte rødlistede arter i området, men vanskelig terreng gjør at området må regnes som dårlig undersøkt. Potensialet regnes som mye større enn funnene tilsier, spesielt av insekter og sopp knyttet til både død ved og rik berggrunn. På død furu i sanfuruskog ble gul strøkjuke funnet, på død ved av løv hårkjuke, ospekjuke, rustkjuke, ospehvitkjuke og begerfingersopp. Av krevende insekter er det sett gnag som antyder reliktbukk på furu, samt gnagehull etter knuskkjukemøll på knuskkjuke på gadd av bjørk. Eierne av Digernes opplyste også om mye apollosommerfugl i området. Stiftfiltlav, muslinglav og grynfiltlav ble funnet på små bergvegger. Hekkehull etter noe som trolig er hvitryggspett ble også sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Foruten hytta på Luggen, ble det ikke sett andre nyere inngrep i området. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Del av store skogkvaliteter langs hele den vestvendte siden av Tinnsjøen. Verdivurdering: Rik blandingsskog med mye død ved og forekomst av krevende arter og med stort potensial for flere. Området scorer høyt på mange verdikriterier og er vurdert som svært viktig A. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling. Artsmangfold Det er notert enkelte rødlistede arter i området, men vanskelig terreng gjør at området må regnes som dårlig undersøkt. Potensialet regnes som mye større enn funnene tilsier, spesielt av insekter og sopp knyttet til både død ved og rik berggrunn. På død furu i sanfuruskog ble gul strøkjuke funnet, på død ved av løv ble hårkjuke, ospekjuke, rustkjuke, ospehvitkjuke og begerfingersopp notert. I barskogen over brekket også rosenkjuke og granrustkjuke på død gran. Av krevende insekter er det sett gnag som antyder reliktbukk på furu, samt gnagehull etter knuskkjukemøll på knuskkjuke på gadd av bjørk. Eierne av Digernes opplyste også om mye apollosommerfugl i området. Stiftfiltlav, muslinglav og grynfiltlav ble funnet på små bergvegger. Hekkehull etter noe som trolig er hvitryggspett ble også sett. Bratthengene innenfor det undersøkte området tilbyr trolig attraktive hekkeplasser for klippehekkende rovfugl. Tabell: Artsfunn i Gjuvet utv. II. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Ulmus glabra alm NT 1 Tilia cordata lind 1 Galium odoratum myske 1 Sopper Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 1 Artomyces pyxidatus begerfingersopp 1 Ceriporiopsis aneirina ospekjuke 1 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Funalia trogii hårkjuke VU 1 Phellinus ferruginosus rustkjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Sistotrema alboluteum gul strøkjuke 1 Lav Normandina pulchella muslinglav 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Biller Nothorhina muricata NT 1 Sommerfugler Parnassius apollo apollosommerfugl NT 1 Scardia boletella knuskkjukemøll EN 1

4 Avgrensing og arrondering Verneforslaget er isolert sett av middels areal og omfatter en noe mindre høydespenn og andel av lisiden enn eksisterende naturreservat videre nordover. Men fanger samtidig opp et høydespenn på 400 m der den varmeste og minst påvirkede skogen i de bratteste hengene og som har størst verneverdi er inkludert. Ved Digernes i nord er partier med gammel kulturmark og hytte utelatt fra avgrensingen. Her finnes flere urterike tørrberg og små enger i gjengroing som har en viss verdi, spesielt for insekter. Men skogkvalitetene her er pr. i dag små som følge av påvirkningshistorikken. Arronderingen vurderes derfor som god. Lignende skog fortsetter videre langs Tinnsjøen mot sør, og avgrensingen er i så måte betinget av eiendomsgrensene av tilbudt areal. Andre inngrep Det ligger en liten fiskehytte ved Luggen, men området rundt er ikke påvirket i nevneverdig grad. Vurdering og verdisetting Isolert sett utgjør Gjuvets utvidelse et middels stort og godt arrondert areal skogområde for høydelaget og fanger opp betydelige areal med eldre lavlandsblandingsskog bl.a. inkludert mye grov lind. Området som helhet har stor treslagsvariasjon og mye død ved. Området har også innslag av den rødlistede naturtypen lågurt-furuskog (NT). Området scorer høyt på de fleste verdiparameterne og er vurdert til nasjonalt verneverdig (***), spesielt sett i sammenheng med Gjuvet naturreservat for øvrig. Området vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst på lavlandsskog (sørboreal sone) og rike skogtyper (rike blandingsskoger, lågurtskog). skogtyper inngår først og fremst, edelløvskog, rik lågurtskog og boreal løvskog (ospeskog). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gjuvet utv. II. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Luggen- Digernes Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** *** ** *** *** *** *** ** ** *** *** *** Samlet verdi Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Reiso, S Hvitryggspett i Tinn og Notodden. Viktige leveområder og nye observasjoner i perioden BioFokus-rapport Reiso, S Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjø-området, Telemark, BioFokus-notat

5 Gjuvet utv. II (Tinn, Telemark). Areal 538daa, verdi *** 796 Elgs 45 Ringberg Vedås Digernesbergo 1 Digernes øvre Svimbil nedre 44 H Fagerberg Luggen Sko Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

6 Bilder fra området Gjuvet utv. II Eldre furuskog blandet med borealt- og edelløv. Foto: IMG_1595 [1600x1200].jpg Parti med mer ren edelløvskog av hassel og alm. Foto: Sigve Reiso Luggen og registrert liside videre nordover. Foto: IMG_1559 [1600x1200].jpg Grov, innhul lind. Foto: Sigve Reiso