Utredning av grensejustering

Transkript

1 Utredning av grensejustering

2 Innholdsfortegnelse Kontaktinformasjon... 3 Areal, geografi og utbyggingsmønster... 4 Befolkning... 6 Kommunikasjonsforhold... 8 Arbeidsplassdekning og pendlingsmønster Kommunalt tjenestetilbud Kommuneøkonomi Kommunens samlede vurdering Øvrig informasjon... 23

3 Kontaktinformasjon 1) Ved mangler eller spørsmål til innleveringen, bruker vi kontaktopplysningene dere oppgir her. Kommune Sørum kommune Navn Rolle E-postadresse Mona Helene Balterud Enhetsleder plan og regulering Telefonnummer

4 Areal, geografi og utbyggingsmønster 2) Ta utgangspunkt i områder omtalt i oppdragsbrevet, og oppgi hvor store arealer grensejusteringen vil omfatte. Rånåsfoss grunnkrets 2,2 km 2 Hvor mange prosent av Sørum utgjør grunnkretsen 0,48 % av ny storkommune Aulifeltet grunnkrets 2,1 km 2 Hvor mange prosent av Nes utgjør grunnkretsen 0,33 % 3) Beskriv arealene og hvilken konsekvens det vil ha for kommunen å miste denne type arealer i en grensejustering Grunnkretsen Rånåsfoss ligger nordøst i kommunen. Området ligger øst for Glomma og terrenget faller ned mot elva. Grunnkretsen består av tettstedet Rånåsfoss, skog og dyrket mark. Tettstedet har en idyllisk beliggenhet mellom skogen og Glomma. Bebyggelsen består i all hovedsak av åpen småhusbebyggelse. Boligmassen fordeler seg slik: 231 eneboliger, 11 våningshus, 31 tomannsboliger, 1 rekkehus, og 7 fritidsbygg. Rånåsfoss er et lite, men viktig tettsted for Sørum kommune. Stedet har mange særegne kvaliteter. Kulturminner Rånåsfoss har et unikt miljø med kraftverk, bru, jernbanestasjon, direktørbolig, funksjonærboliger, skole (senere forsamlingshus), og friluftsbad. Anlegget danner et svært verdifullt kulturmiljø. Kraftverket og gangbrua over Glomma er kulturminner med nasjonal verdi. Les mer under punkt 19. Dersom den nye storkommunen mister dette arealet vil kommunen foruten å miste et tettsted, miste en svært viktig identitetsmarkør. Friluft/Idrett Det er gode muligheter for friluftsliv på Rånåsfoss. Sørøst for tettstedet ligger et skogsområde med turstier. Midt i bebyggelsen ligger et stort friluftsområde med blant annet grusbane og familiebad. Badeanlegget er et utendørsanlegg som eies og drives av Akershus Energi. Anlegget har eget barnebasseng, toalett og dusj. Badeanlegget er inngjerdet, og i åpningstiden er det badevakt til stede. Badevannet er delvis oppvarmet. Allmennheten kan fiske gratis ved kraftverket Rånåsfoss. Foruten å være Norges lengste elv, er også Glomma den elven i landet med flest fiskearter. Rånåsfoss har ikke eget idrettslag, men er en del av Blaker idrettslag. En grensejustering vil kunne medføre at Blaker idrettslag på sikt vil miste medlemsgrunnlag.

5 Natur/landbruk Grunnkretsen har ca dekar landbruksareal. Dette er både jord- og skogarealer. Det er 14 landbrukseiendommer innenfor kretsen, og jordbruksarealene brukes i all hovedsak til kornproduksjon. Skogen drifts med normal skjøtsel. Den har en verdi som friluftsområder for innbyggerne i området. Det er fire foretak innenfor området, som driver eiendommene selv. Øvrige eiere leier bort jorda, slik at arealene er i drift. Det er ikke husdyrprodusenter innenfor området. To eiendommer vil ved flytting av kommunegrensa få eiendom i to kommuner. Det kan være utfordrende for eier å forholde seg til to kommuner, men det bør ikke få konsekvenser for driften. Innenfor området er det identifisert en viktig naturtype, parklandskap. Lokaliteten får verdien «viktig» pga sin funksjon som hekkeplass for dvergspett, en rødlisteart. Næringsliv: Det er 120 foretak registrert i Rånåsfoss, 26 aksjeselskap, innenfor området som har postnummer 2027 Rånåsfoss. Av de større selskapene er det mange som er knyttet til kraftverket. Det er en del firma innen byggebransjen. Ellers er Bokforlaget Svein Sandnes og firmaet bak stolen Back app, også registrert her. Akershus Energi as har i dag hovedkontor på Rånåsfoss med ca. 30 ansatte. Dette er en kjerneaktivitet på Rånåsfoss. Akershus Energi er en viktig del av kompetansemiljøet på energi i Sørum, sammen med miljøene ved Sørumsand verksted. Samtidig er det kjent at Akershus Energi vurderer å flytte sitt hovedkontor. Administrasjonslokalene vil da bli leid ut. Her er det potensial for å skape ny næringsvirksomhet. Akershus Energi har vært viktig for lokalsamfunnet, blant annet ved å etablere friluftstilbud som idrettslag, friluftsbad, lysløype og forsamlingslokalet i den gamle skolen. Energiverket driver også Energiforum: Hvert år inviteres tiendeklasser i Akershus til et informasjonssenter for elever. Kraftstasjonen kan bli liggende i to kommuner, da anlegget strekker seg over elva. Det kan gi en positiv verdi å kunne se Auli og Rånåsfoss sammen for å skape mer næringsaktivitet. En motor som Akershus Energi as vil være viktig for å skape en god utvikling.

6 Befolkning 4) Fyll ut tabellen Befolkning Spesifiser etter: Berørt grunnkrets Antall inbyggere 0-1 år 2-5 år 6-15 år år år år år Over 89 år Rånåsfoss Aulifeltet <10 Sum Særtegn ved innbyggere som er berørt av grensejusteringen (for eksempel om det er mange flyktninger, uføre m.m.): Sørum kommune har innbyggere per , og innbyggertallet forventes å vokse i årene fremover. Kommunen består av en relativt ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre over 80 år. Andelen i begge gruppene har økt noe de to siste årene. Befolkningen på Rånåsfoss består prosentvis av noe lavere andel barn og unge enn Sørums befolkning totaltsett. Innenfor Rånåsfoss er 26,7 % av befolkningen i aldersgruppen fra 0-22, mens det for kommunen er 30,7. Tilsvarende for unge eldre og eldre. Her er 10,4 prosent av befolkningen i denne gruppen på Rånåsfoss mot 11,5 i kommunen. Sørum kommune har lavere andel personer med lavinntekt enn i landet og fylket som helhet. Det er færre barn og unge (0-17) som lever i familier med lavinntekt sammenlignet med resten av landet. Det er en høyere andel personer med middels eller høy utdanning i kommunen enn gjennomsnittet i landet. Arbeidsledigheten i Sørum er tilnærmet lik fylket og landet i for øvrig. Kommunen har færre personerpå uføretrygd enn i landet som helhet. I 2015 og 2016 har det vært en økning av unge sosialhjelpsmottakere hos NAV, og det jobbes systematisk meddette. I Rånåsfoss grunnkrets er det færre enn 10 aktive klienter hos NAV.48 brukere mottar helse og omsorgstjenester. Innenfor området som har Rånåsfoss som postnummer er det 6,5 % som er uføretrygdede. For Sørum kommune som helhet er dette tallet 4,3 %. 5) Kommunens kommentarer til befolkningstallene (blant annet prognoser for fremtidig utvikling, kommunesammenslåing m.m.). Generelt Sørum kommune består av innbyggere per Sørum, Fet og Skedsmo har samlet innbyggere per I henhold til SSB sitt hovedalternativ i befolkningsframskrivingen vil den samlede befolkningen i dagens tre kommuner vokse til i Det vil si en vekst på innbyggere på drøyt 20 år. I henhold til framskrivningene vil Sørum kommune alene få en sterk vekst. Mens SSB mener Sørum kommune i 2040 vil ha innbyggere, sier kommunens egen prognose at kommunen i 2040 vil få innbyggere. Begge beregningen er prognoser med den usikkerheten det innebærer. Veksten i Sørum skyldes i både en relativt ung befolkning og spesielt på grunn av en høy reserve av boligområder som kan bygges ut. Sørum er attraktiv som bosted og med den veksten som forventes i regionen er det sannsynlig at flere av boligområdene kan realiseres i årene fremover. Feltene som i kommuneplanen ligger som fremtidig boligbebyggelse på Rånåsfoss er en vesentlig del av denne reserven.

7 Sørum Sørum kommune utarbeider en årlig oversikt over folkehelsen (vedlagt). Observasjonen her skiller seg ut fra Fet og Skedsmo. Derfor beskrives Sørum kommune i vedlagt fil og i det følgende. Sørum består av en relativt ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre over 80 år. Andelen i begge gruppene har økt noe de to siste årene. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder er omtrent lik som resten av landet. I 2016 bosatte kommunen 33 flyktninger, i tillegg til 8 på familiegjenforeninger. Det er en økende andel europeiske innvandrere til kommunen. Innvandrerandelen i kommunen er allikevel lav, sammenlignet med fylket og nærliggende kommuner. Rånåsfoss Befolkningen på Rånåsfoss skiller seg ikke vesentlig fra kommunens øvrige befolkning, men har noe høyere andel i yrkesaktiv alder en øvrige deler av kommunen. Rånåsfoss er per i dag et lite tettsted, men her er det muligheter for en stor vekst i årene fremover. I kommuneplanen er det lagt inn fremtidig boligfelt på tilsammen 550 daa. Feltene er, med to unntak, ikke regulert. Antall boliger er derfor ikke vurdert på en tilstrekkelig god måte. Men kommunen har beregnet at det her er plass til 700 boliger på Rånåsfoss. Tallet kan bli høyere om det bygges tettere mot aksen mellom Rånåsfoss togstasjon og Auli senter. Dette peker seg ut som et område som har mulighet til å bli et mer sentralt område og boligområder som ligger tett på denne aksen kan utvikles med en høyere tetthet. Uansett hvordan utviklingen blir, er det lagt opp til en formidabel vekst for Rånåsfoss som i dag har færre en 300 boliger. Kommunen har utarbeidet befolkningsprognose som viser sterk vekst i skolekretsen Haugtun hvor Rånåsfoss inngår. Denne veksten skyldes de nye feltene på Rånåsfoss. Veksten viser en moderat takt. Dette skyldes at det er lagt opp til lav utbyggingstakt i kommunens boligbyggeprogram. Den lave utbyggingstakten er satt med bakgrunn i at dette er utenfor satsningsområdene fastsatt i Regional plan for areal og transport i Akershus. Nes og Sørum kommune utarbeidet i 2016 en befolkningsprognose for tettstedene Auli og Rånåsfoss samlet. Denne viste da en befolkning på i Denne planlagte veksten vil gi mulighet til et bedre tilbud innenfor grunnkretsen og også innenfor Rånåsfoss og Auli samlet. Det vil gi grunnlag for ny barnehage og kan gi et styrket fritidstilbud og flere sentrumsfunksjoner. På et av de fremtidige boligområdene, Sauejordet, er det planer om å utvikle en økogrend. En økogrend vil gi tettstedet større mangfold og ytterligere en identitetsmarkør. Rånåsfoss vil befolkningsmessig utgjøre en liten del av en ny storkommune med Fet, Skedsmo og Sørum. Mens Auli og Rånåsfoss samlet, med den potensielle veksten på begge sider av dagens kommunegrense, vil dette bli et betydelig tettsted også i en ny storkommune. Det at det «nye» tettstedet har egen togstasjon og kulturminner av nasjonal verdi, styrker tettstedets betydning ytterligere i en storkommune.

8 Kommunikasjonsforhold Ettersom begge kommunene er klare på at Rånåsfoss/Auli bør være ett tettsted som tilhører én kommune, ber vi kommunen vurdere fordeler og ulemper for kommunikasjonsforhold dersom dere enten skulle 1) beholde eller 2) miste en grunnkrets. Kommunen vet best hvilke forhold som bør kommenteres her, men som eksempel nevnes frafall av eventuelle møteplasser, bussruter, skoleskyss og gang- og sykkelveger. 6) Kommunens vurdering: Kollektivtrafikk Rånåsfoss sitt største fortrinn når det gjelder kommunikasjon, er togstasjonen. Stasjonen er vært viktig for områdets attraktivitet som bo-område. Togforbindelsen gjør det enkelt å ta seg til Sørumsand, Årnes, Lillestrøm og Oslo, om det er for arbeid og skole, eller rene fornøyelser. Også for næringslivet er jernbanen sentral. Toget går mellom Asker og Kongsvinger og har timesavganger, med to ekstra avganger i rushtrafikken. Rånåsfoss vil dermed, uavhengig av hvilken kommune stedet vil tilhøre, ha god tilgjengelighet til et fremtidig kommunesenter. Jernbaneverket besluttet at Rånåsfoss og Auli kun skal ha en felles togstasjon. Etter flere runder med utredninger er det besluttet at denne skal ligge på Rånåsfoss. Rånåsfoss stasjon skal derfor oppgraderes med lengere plattformer, bedre kryssing av jernbanesporet og flere parkeringsplasser. Planarbeidet skal starte i Skoleelever har skolebuss til Haugtun barneskole i Blaker. Ungdomsskolen ligger på Sørumsand. Elevene på ungdomsskolen tar buss til Sørumsand. Det går to bussruter fra bussholdeplassene Rånåsfoss og Sandnesvegen. Begge linjene går til Årnes, på hver sin side av Glomma. Linje 455 Årnes - Rånåsfoss og 453 Rånåsfoss - Årnes. Linje 453 har et svært begrenset tilbud, med tre avganger på skoledager og en avgang på ettermiddag på skolefridager. Vei Fylkesvei 253, Eidsvegen, går fra Blaker til Rånåsfoss, Veien går gjennom tettstedet og fortsetter som Borgenvegen over Glomma mot Sørum. Broa over Glomma er viktig del av forbindelse mot Sørumsand og Lørenfallet/Frogner og videre til E6. Fra eksisterende kommunegrense fortsetter fylkesveg 476 Aulivegen, til Auli og videre mot Årnes. Resten av veiene innenfor tettstedet er kommunale. Gang- og sykkelveg Rånåsfoss mangler mye gang- og sykkelveg både til togstasjon og til forretningene på Auli. Det vil bli viktig å få på plass gang og sykkelveg fra boliger på Rånåsfoss til skolen på Auli, slik at elever kan gå til skolen. At skoleelever slipper bussing anses som en av de store fordelene ved å flytte kommunegrensen. Kart som viser strekninger som mangler gang- og sykkelveg ligger vedlagt. Ved utbygging av nye felt på Rånåsfoss vil det være naturlig å se på forbindelser over til Aulifeltet. Det «nye» tettstedet bør bindes tettere sammen. Både gang og sykkelveger og beredskapsveg vil være viktig å få på plass. Dette vil styrke stedet som et felles tettsted.

9 Det er avsatt planmidler i 2018 og 2019 til regulering av ny gang- og sykkelveg fra Rånåsfoss stasjon til Borgenvegen. Sti/turveg/skiløyper Det går tursti fra Tårnvegen til Svarstadtjernet, med flere forgreninger mot bebyggelsen og omkringliggende landbruksområder. Dette er den mest brukte turstien, og den brukes av «alle» i området, uavhengig av kommunetilhørighet. Det er også lysløype fra Krokskogen østover i skogen i retning Blaker skytebane. Den går over i preparert skiløype som møter lysløypa som kommer fra Fjuk skole. Det er tilrettelagt friområde på vestsiden av brua over Glomma, med tursti videre langs elva til Sørumsand. Dette blir utenfor grunnkretsen, men er viktig for nærmiljøet.

10 Arbeidsplassdekning og pendlingsmønster Oppgi tall for pendlerstatistikk. Dersom kommunen selv ikke har disse tallene tilgjengelig, vil SSB ha penderstatistikk på grunnkretsnivå - eller lavere. 7) Utpendling: Oppgi antall sysselsatte med adresse innenfor grunnkretsen som har arbeidsplass utenfor eksisterende kommunegrense. Det er 317 sysselsatte bosatt på Rånåsfoss. Det er 240 sysselsatte innenfor grunnkretsen Rånåsfoss som har arbeidsplass utenfor Sørum kommune, og 194 som har arbeidsplass utenfor Sørum/Fet/Skedsmo kommuner. 8) Innpendling: Oppgi antall sysselsatte med arbeidsplass innenfor grunnkretsen som har adresse utenfor eksisterende kommunegrense. Det er 102 sysselsatte med arbeidssted på Rånåsfoss. Det er 69 sysselsatte med arbeidsplass innenfor grunnkretsen som har adresse utenfor eksisterende Sørum kommune, og det er 61 sysselsatte med arbeidsplass innenfor grunnkretsen som har adresse utenfor Sørum/Fet/Skedsmo kommuner. 9) Arbeidsplassdekning: Oppgi i prosent arbeidsplassdekningen i kommunen. Hvordan vil en grensejustering påvirke kommunens arbeidsplassdekning? Det er ifølge SSB 317 sysselsatte innenfor grunnkretsen Rånåsfoss, og det er 102 arbeidsplasser. Arbeidsplassdekning på 32 %. Lavere enn gjennomsnittet for både Sørum og den nye storkommunen. Dagens Sørum kommune har en arbeidsplassdekning på 50 %, mens Sørum/Fet/Skedsmo har en dekning på 84 % En grensejustering vil ha liten betydning for den nye storkommunens arbeidsplassdekning, da tallene er så lave. Det er totalt sysselsatte bosatt i den nye storkommunen og lønnstakere. Dagens Sørum kommune har en forholdsvis lav arbeidsplassdekning på 50 prosent (tall fra 2016), og hver tredje arbeidsplass i kommunen er innen offentlig forvaltning. Seks av ti arbeidsplasser i Sørum er innen helse- og sosialtjenester, varehandel, bygg- og anleggsvirksomhet og undervisning. 73 prosent (tall fra 2015) av alle sysselsatte som er bosatt i Sørum, har arbeidssted i andre kommuner. Nær halvparten av utpendlerne jobber i Oslo. Ytterligere en tredel jobber i Skedsmo, Lørenskog og Ullensaker. Halvparten av jobbene i Sørum dekkes av innpendlere. Hovedandelen av innpendlerne kommer fra Nes, Oslo, Skedsmo, Ullensaker og Aurskog-Høland.

11 Dersom Rånåsfoss overføres til Nes kommune vil det få liten betydning. Kommunen vil miste 102 arbeidsplasser, men også 317 i sysselsatte. Dersom Auli innlemmes i den nye storkommunen vil det totalt sett bli flere sysselsatte. Det er 1139 sysselsatte med bosted på Auli, og det er 198 personer som har arbeidssted på Auli. Arbeidsplassdekningen i kommune vil påvirkes negativt, men i svært liten grad.

12 Kommunalt tjenestetilbud Beskriv konsekvenser for tjenestetilbudet grensejusteringen medfører. På kort sikt og på lang sikt, samt for tjenestetilbudet totalt og avgrenset til berørte grunnkretser. Kommunene vil måtte vurdere konsekvenser for tjenestetilbudet dersom områder innlemmes i kommunen versus dersom områder tas ut av kommunen. I vurderingen må kommunene se på fordeler og ulemper for kommunen som helhet, men også for de direkte involverte innbyggerne. Dersom kommunene har samlet opplysningene i en tabell eller lignende, kan dere laste opp dokumentasjonen i denne bolkens siste felt. 10) Kommunens generelle oppsummering av tema: Kommunen yter mange tjenester innenfor grunnkretsen, men det er ikke lokalisert institusjoner eller kontor for tjenestetilbudet på Rånåsfoss. Det et renseanlegg innenfor grunnkretsen, hvor all kapasitet benyttes. Dersom Sørum/storkommunen mister Rånåsfoss vil det bety at kommunen må levere noe færre tjenester. Dersom Auli overføres til Sørum komme vil dette medføre at tjenestetilbudet i denne delen av den nye storkommunen må utvides. Det får særlig konsekvenser for hjemmebaserte tjenester, hvor det kan bli behov for høyere bemanning. Det er behov for ny overføringsledning for avløp før det bygges ut mer på Rånåsfoss. Dette vil bli en betydelig kostnad for den kommunen Rånåsfoss skal være en del av etter ) Hvilke kommunale tjenestetilbud er etablert i grunnkretser som berøres av grensejusteringen? Helse og omsorgstjenester Det er mange helse og omsorgstjenester som ytes i dette området. Helt spesifikt dreier disse seg om korttidsopphold, dagopphold, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, palliasjon, matombringing, trygghetsalarmer, fysioterapi, individuell plan, ledsagerbevis, psykisk helsesamtale og psykisk helse og rusoppfølging. Det er mest oppfølging fra kommunens hjemmebaserte tjenester i området. Kulturskolen Det er ikke etablert tjeneste i grunnkretsen, men innbyggere benytter seg av tjenesten som tilbys annet sted i kommunen. Kulturskoletilbud gis på Sørumsand, Blaker Skanse, Frogner. Ulikt tilbud på disse stedene, men det tilbys for eksempel timer i ulike instrumenter, Kunst, Teater, Dans, skapende skriving, sirkus. Barneverntjenesten/ familiehelsetjenesten / pedagogisk støttetjeneste Dette er ikke tjenester etablert i grunnkretsen, men innbyggerne får tjenester fra kontorer på Sørumsand.

13 Barnehage Det er ingen barnehage innenfor grunnkretsen. Tre barnehager er per i dag knyttet til Haugtun krets og Rånåsfoss, hvor det gis tilbud om plass til ca. 143 barn. Camembert n Kanvas barnehage ligger i nær tilknytting til Haugtun skole som er nåværende nærskole til Rånåsfoss. Fjuk oppvekstsenter og Jensrud gårdsbarnehage rekrutterer også barn fra Rånåsfoss, men plasserte barn per oktober 2017, viser at det er flest barn med adresse Rånåsfoss i Camembert n barnehage. Det er kjent at barn med bostedsadresse i Sørum og Rånåsfoss benytter seg av barnehageplass i Nes kommune. Det er ingen rapportering eller kartlegging på antall barn som har plass i annen kommune, antallet er derfor ukjent. Skole: Haugtun skole og Bingsfoss ungdomsskole er nærskole til elever bosatt på Rånåsfoss. Kommunaltekniske tjenester: Avløp: Sørum kommune Vann: Blaker vannverk (Privat vannverk) og Sørum kommune Renovasjon: Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Interkommunalt avfallsselskap Feiing/tilsyn: Nedre Romerike brann- og redning IKS Vei/gang- og sykkelveier: Nes kommune og Akershus fylkeskommune 12) Beskriv omfanget av kommunale tjenester som brukes av innbyggerne i de berørte grunnkretser. Oppgi andel brukere inne n barnehage, barnevern, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse og sosialhjelp. Helse og omsorgstjenester; Korttidsopphold institusjon Dagopphold Hjemmesykepleie Palliasjon Hjemmehjelp Matombringing Trygghetsalarmer Fysioterapi Ip-plan Ledsagerbevis Psykisk helse Samtale Psykisk helse Rusoppfølging

14 Av disse 48 brukerne er det 34 som er registrert med tekniske hjelpemidler NAV; Nav har 8 aktive klienter (mottakere av sosial stønad) i området. Barneverntjenesten/ familiehelsetjenesten / pedagogisk støttetjeneste; Vedtak spesialpedagogisk hjelp førskolebarn, iht. barnehageloven: Under 10 barn Vedtak spesialpedagogisk hjelp skole, iht. opplæringsloven: Under 10 elever Vedtak iht. barnevernloven: Under 10 klienter Helsestasjon og skolehelsetjeneste: Er likt antall barn/unge som bor i grunnkretsen. Barnehage: Antall barn i alderen 0-5 år i grunnkrets Rånåsfoss per oktober 2017: 43 barn. Antall barn i alderen 0-5 år i grunnkrets Rånåsfoss som har barnehageplass i Sørum per oktober 2017: 25 barn Barna er fordelt som følger: - Camembert n barnehage: 12 barn - Jensrud gårdsbarnehage: 3 barn - Norlandia Sørumsand barnehage: 3 barn - Idrettsparken barnehage: 2 barn - Fjuk oppvekstsenter: 1 barn - Nordli barnehage: 1 barn - Skarstubben: 1 barn - Hundremeterskogen familiebarnehage: 1 barn - Hoppensprett barnehage: 1 barn Antall barn som ikke benytter seg av barnehageplass / som har barnehageplass i annen kommune er ikke kjent. Skole: Antall elever Haugtun skole totalt (1-7 skole): ca. 136 elever. Antall elever Haugtun skole (1-7 skole) med elever fra Rånåsfoss grunnkrets: 40 barn. Antall elever på Haugtun skole som benytter SFO-tilbud totalt: ca. 52 elever. Antall elever på Haugtun skole som benytter SFO-tilbud med elever fra Rånåsfoss grunnkrets: 16 elever. Antall elever Bingsfoss ungdomsskole (8-10 skole totalt): ca. 410 elever. Antall elever Bingsfoss ungdomsskole (8-10 skole) fra Rånåsfoss grunnkrets: 21 elever. Avløp: Sørum kommune har per dags dato ca. 270 avløpsabonnenter i Rånåsfoss grunnkrets. Dette antallet tilsvarer totalt mindre enn 1% av kommunens avløpsabonnenter som vil bli i den nye storkommunen. I tillegg er det i dag 8 private avløpsabonnenter på Sørums siden av kommunegrensen som er tilkoblet avløpsnettet i Nes. Abonnentene innenfor Rånåsfoss

15 grunnkrets betaler om lag 1,3 millioner kr/år (eks. mva.) i kommunale avløpsavgifter til Sørum kommune. Renovasjon: Innenfor Rånåsfoss grunnkrets har Sørum kommune registrert ca. 270 grunngebyrer for privat renovasjon. Dette tilsvarer mindre enn 1% av totale renovasjonsgebyr innenfor den nye storkommunen. Dette tilsvarer også en årlig gebyrinntekt på ca kr/år (eks. mva.) I tillegg kommer gebyrene for de ulike avfallstypene, som varierer med hvilken størrelse på beholderen abonnenten har. Vei: Veinettet i tettbygd strøk på Rånåsfoss består hovedsakelig av kommunale og private veier. De kommunale veiene er totalt ca meter. Det går 2 fylkeskommunale veier gjennom Rånåsfoss. Hellesjøvegen er ca. 210 meter fra kommunegrensen til Fosserud, og Eidsvegen er ca. 430m i det aktuelle området. Vann: NRV leverer vann til Rånåsfoss Kraftstasjon og husstander på sydøstsiden av Glomma. NRV leverer også vann til abonnentene på nordvestsiden av Glomma. Øvrige abonnenter, i overkant av 200 husstander, mottar vann fra Blaker vannverk. Abonnentene innenfor Rånåsfoss grunnkrets betaler om lag kr/år (eks. mva.) i kommunale vannavgifter til Sørum kommune. 13) Barnehage Det er ingen barnehage innenfor grunnkretsen. Barn fra Rånåsfoss benytter hovedsakelig barnehager knyttet til Blaker. Etter åpning av Fjuk oppvekstsenter og nedleggelse av Blaker barnehage, har de aller fleste med bostedsadresse Rånåsfoss ønske om barnehageplass i Camembert n barnehage som ligger ved Haugtun skole. Foresatte opplever at det er langt å kjøre fra Rånåsfoss til Fjuk og få har dette som den naturlige vei å kjøre til sitt arbeidssted. Noen foretrekker også å benytte barnehageplasser som ligger i nær tilknytning til reisevei, som for eksempel Rånåsfoss Frogner. Ved sammenslåing av tettstedene Rånåsfoss-Auli og med antatt økning av befolkingen vil det være grunnlag for å øke antall barnehageplasser i området, noe som vil frigjøre kapasiteten på barnehageplasser i Haugtun - Fjuk området. Dette har betydning for antall barn som søker seg til Camembert n Kanvas barnehage, da befolkningsprognosen viser lav befolkningsvekst i Haugtun - området. Et nytt barnehagetilbud på Rånåsfoss vil redusere reiseveg til og fra barnehage og vil kunne medføre at småbarnsforeldre i større grad kan benytte tog til og fra jobb. 14) Grunnskole Økningen som ligger i befolkningsprognosen for Haugtun skole kommer av den planlagte utbyggingen på Rånåsfoss og vil derfor eventuelt tilfalle Auli skole/ny skole Rånåsfoss. Elever fra 1. til 7. klasse fra Rånåsfoss kjører i dag buss til Haugtun skole mens barna på Auli går til Auli skole. Ved en flytting av kommunegrensen vil elevene på Rånåsfoss få Auli som nærskole. Dette vil medføre at Haugtun skole vil komme under 100 elever. Færre elever vil ha krav på/behov for skoleskyss om Auli skole blir nærskolen for barna på Rånåsfoss.

16 Bingsfoss ungdomsskole blir drevet opp mot maksimalkapasitet noen år fremover. Skolen kan få utfordringer med delingsproblematikk rundt år Auli skole har i dag i overkant av 200 elever, det tilsvarer en full klasse på ungdomstrinnet. Sørum kommune har i dag ikke kapasitet til å ta imot disse elevene. Dersom Rånåsfoss blir i Nes kommune reduseres elevtallet på Bingsfoss minimalt, mens om Auli innlemmes i samme kommune som Sørum, vil kommune ha kapasitetsproblemer på Bingsfoss. Med en framtidig befolking på 5000 innbyggere vil en ny ungdomsskole i denne delen av kommunen være et naturlig valg. En slik skole vil avlaste Bingsfoss ungdomsskole. En grensejustering medfører at elever må bytte skole, hvor barn skilles fra venner og lærere man har knyttet bånd til. 15) Helse og velferd Helse og omsorgstjenester Dersom Auli legges til den nye storkommunen, vil dette i hovedsak få konsekvenser for kommunens hjemmebaserte tjeneste. Det vil utgjøre tjenester til nye 114 brukere. Fysioterapitjenesten og ergotjenesten vil også få en stor økning i sine brukere. Flytting av kommunegrensen vil uavhengig av hvor grensen flyttes, påvirke innbyggerne som nå mottar helsehjelp fra sin respektive kommune. Kulturskolen Elever ved kulturskolen kan ved justering av grensen måtte benytte tilbud i annen kommune. Det kan medføre at elevene kan få et annet tilbud. Barneverntjenesten/ familiehelsetjenesten / pedagogisk støttetjeneste: Dersom Rånåsfoss overføres til Nes kommune vil tjenestetilbudet blir redusert i antall brukere og brukerne må eventuelt overføres til ny kommune. I motsatt fall vil tjenestetilbudet få flere brukere. For brukere innen en av grunnkretsene vil en grensejustering medfører at innbyggere må bytte saksbehandlere, noe som kan oppleves som belastende. 16) Kultur, idrett, foreninger Kultur og idrett er i dagens Sørum kommune privat organisert og drevet i all hovedsak på frivillig basis. Kultur og idrett er aktiviteter som binder innbyggerne sammen og som gir mulighet til å involvere seg. Deltakelse, aktiviteter og frivillig arbeid i lag og foreninger er døråpnere inn i lokalsamfunnet, på tvers av alder og etnisitet. Kommunen ønsker å støtte opp om et mangfoldig og rikt organisasjonsliv som skaper deltakelse og inkludering. En grensejustering kan få særlig negative konsekvenser for det eksisterende tilbudet i form av lag og foreninger. På sikt kan en anta at grensejusteringen vil få stor betydning for medlemsmassen. Kommunen er kjent med at det innenfor Rånåsfoss er innbyggere som er tilknyttet Idrettslag, menighet, skytterlag, korps, Blaker pensjonistforening, Blaker jeger og fiskeforening, Blaker sanitetsforening, Blaker bygdekvinnelag, Blaker bondelag, Blaker og Sørum historielag, Blaker og Sørum skogeierlag, Blaker og Sørumsand utmarkslag, Blakerværingen 4H, Blaker skanses venner. I tillegg kommer noen foreninger som er felles for hele Sørum kommune, og som også kan miste medlemsområde dersom Rånåsfoss overføres til Nes kommune. Noen foreninger rekrutterer over kommunegrensene, slik som Blaker ungdomslags teatergruppe, de påvirkes ikke i særlig grad av om Rånåsfoss tilføres i Nes. Rånåsfoss har en aktivt velforening. Denne kan selvsagt bestå,

17 uavhengig av hvilken kommune Rånåsfoss hører til. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å lage et storvel for Rånåsfoss og Auli. 17) Kommunaltekniske tjenester Avløp Boliger på Rånåsfoss er tilknyttet Rånåsfoss renseanlegg. Renseanlegget på Rånåsfoss har begrenset levetid og det er forutsatt at avløpet fra Rånåsfoss på noe sikt skal over med egen overføringsledning til MIRA (Midtre Romerike Avløpsselskap) ved Sørumsand. Det er ikke kapasitet til å føre nye utbyggingsfelt til Rånåsfoss renseanlegg. For Rånåsfoss er det flere alternative løsninger for avløpshåndteringen. Løsningen vil sannsynligvis bli påvirket av konklusjonen i grensejusteringssaken. Det er avsatt ca. kr 40 mill. til ny overføringsledning, men traseen byr på en del utfordringer. Alle forholdene er ikke avklart, men det er usikkerhet knyttet til om avsatt beløp er tilstrekkelig til formålet. Alternativ løsning for tilknytning til MIRA er en overføringsledning fra Rånåsfoss til Blaker, for deretter videre kobling til MIRA. Da må renseanlegget på Rånåsfoss omgjøres til pumpestasjon. Det må og etableres to pumpestasjoner på strekningen mellom Rånåsfoss og Blaker. I tillegg må pumpestasjonen på Blaker utbedres og det må legges til rette for en fordrøyningstank. Denne løsningen antas å kunne gjennomføres innenfor den økonomiske rammen. Sørum kommune har vært i kontakt med MIRA for å undersøke om det på lang sikt er kapasitet til å legge om avløpet fra både Rånåsfoss og Auli, inkludert planlagt utbygging på Rånåsfoss/Auli. Kapasiteten må i tillegg håndtere planlagt utbygging i eierkommunene Fet og Gjerdrum i tillegg til Sørum. MIRA har, med en utvidelse, kapasitet til å håndtere avløpet for Gjerdrum, Fet, Sørum og Auli/Nes. Det kan vurderes å legge om avløpet fra både Rånåsfoss og Auli til MIRA. Det kan vurderes om avløpet fra bebyggelsen i Rånåsfoss i en overgangsperiode bør legges om til Fjellfoten renseanlegg mens ny overføringsledning til MIRA etableres. Avklaringene knyttet til avløpet fra Rånåsfoss og Auli er relativt sammensatt og bør ses på som en konkret sak som bør finne sin løsning når konklusjoner i forbindelse med grensejusteringen er på plass. Vann Blaker vannverk leverer vann til i overkant av 200 av totalt ca. 270 husstander på Rånåsfoss. NRV har en hovedvannledning forbi Rånåsfoss som leverer vann til husstander. Dersom Blaker vannverk skal levere vann til nye boligfelt fordrer det en del investeringer. For å bedre forsyningssikkerheten ifm. fremtidig utbygging på Rånåsfoss med tiltak som krever 50 l/s, er det også ved offentlig vannforsyning, nødvendig å etablere et drikkevannsbasseng ved Rånåsfoss. Totalkostnad for etablering av vannforsyning på Rånåsfoss er stipulert til å bli i størrelsesorden 13,2 mnok. Høydebasseng vurderes som et tiltak for å sikre jevnt vanntrykk. Vannforbruket på Rånåsfoss kraftstasjon er stort og påvirker vanntrykket. Det er derfor nødvendig å bygge ut kapasiteten for å sikre at vanntrykket til slukkevann er tilstrekkelig for brannvesenet. Vei En grensejustering i området vil ikke ha noen større konsekvenser for veidriften til den nye storkommunen. Dette gjelder både dersom Auli legges til den nye storkommunen, eller at Rånåsfoss legges til Nes. En grensejustering vil medføre at det vil bli mer/mindre antall meter

18 med kommunale veier i dette området som må driftes og vedlikeholdes, og at eksiterende veier må overføres til ny kommune. Sørum kommune er ikke kjent med at det ligger større investeringsbehov på veinettet, med unntak av behov for mer g/s-veg. Det vil i forbindelse med utbygging av nye boligfelt og eventuell andre funksjoner som barnehage, være behov for nye veier og andre løsninger enn det som finnes i dag. Dette må besørges av utbygger og vil derfor ikke vær en belastning for kommunen. Renovasjon Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) er et interkommunalt avfallsselskap for om lag innbyggere, fordelt på ti kommuner på Nedre Romerike. Beboerne på Rånåsfoss vil ikke bli direkte berørt om renovasjonsløsningen er levert fra ROAF eller Nes sin avtalepart Esvald Miljøpark KF. En grensejustering vil imidlertid endre kundegrunnlaget og inntjeningen hos ROAF. 18) Dersom dere har laget tabeller eller ønsker å sende inn annen dokumentasjon knyttet til kommunalt tjenestetilbud, kan dette lastes opp her:

19 Kommuneøkonomi Dersom kommunene har samlet opplysningene i en tabell eller lignende, kan dere laste opp dokumentasjonen under denne bolkens siste felt. 19) Beskriv de inntektsmessige konsekvensene en grensejustering vil medføre. Her nevner vi rammetilskudd, skatt på formue og inntekt, eiendomsskatt med mer. De økonomiske konsekvensene av en grensejustering kan beregnes på flere forskjellige måter, se vedlegg. Selv om alle beregningsmåter har noen svakheter gir de allikevel et utgiftsbilde, som med forsiktighet kan tolkes. Fylkesmannen vil se nærmere på dette når de skal gjøre sin vurdering. Antatte endringer i kommunens inntekter og utgifter kan framstilles slik: Auli til Sørum Sørums kommunes inntekter øker i størrelsesorden mill Sørum kommunes utgifter øker i størrelsesorden 148 mill Nes kommunes inntekter reduseres i størrelsesorden mill Nes kommunes utgifter reduseres i størrelsesorden 134 mill Rånåsfoss til Nes Nes kommunes inntekter øker i størrelsesorden mill Nes kommunes utgifter øker i størrelsesorden 32 mill Sørum kommunes inntekter reduseres i størrelsesorden mill Sørum kommunes utgifter reduseres i størrelsesorden 41 mill Sørum kommune mottar naturressursskatt fra Bingsfoss og Rånåsfoss kraftverk, ca. 7,5 mill pr år. Det er ikke mulig å få splittet denne summen på hver av kraftverkene, men i gjennomsnittlig årlig produksjon, utgjør Rånåsfoss kraftverk ca. 75% av de to kraftverkenes samlede produksjon. I tillegg selger Sørum kommune konsesjonskraft, knapt 8 mill kwh, hvorav 5,7 mill fra Rånåsfoss, dvs ca. 70 %. Nettoinntekt av dette salget varierer med kraftprisene. Siste året kommunen tjente noe av betydning var i 2013 med en knapp million. 20) Beskriv de kostnadsmessige konsekvenser grensejusteringen medfører, eksempelvis administrative kostnader m.m. Det vil bli kostnader i form av ressurser til administrasjon når tjenesteleveransen skal overføres fra en kommune til en annen kommune. Kommunens kartverk må endres, inkludert gårds og bruksnummer, eventuelt veinavn, ny skilting. Dersom grensen mot Nes skal måles opp vil det bli kostnader tilsvarende ca. et drøyt ukesverk.

20 Det må gjøres noen tilpasninger for eiendommer som ligger på begge sider av ny kommunegrense. Det vil trolig være en stor fordel for Sørum om grensejusteringen skjer på samme tidspunkt som sammenslåingen av Sørum, Fet og Skedsmo kommuner. Da vil merkostnaden ved også å endre mot Nes bli lavest mulig. 21) Dersom dere har laget tabeller eller ønsker å sende inn annen dokumentasjon knyttet til kommuneøkonomi, kan dette lastes opp her:

21 Kommunens samlede vurdering Vi ber kommunen skrive et punktvis sammendrag for hvert utredet forhold, hvor de viktigste punktene kommer tydelig frem. Det skal i sammendraget henvises til relevant underliggende materiale som er lagt ved. 22) Dersom vurderingen er på færre enn 4000 tegn, kan den limes inn i åpent tekstfelt. Dersom ikke, lastes den opp som eget dokument med tittelen "[navn på kommunen] samlet vurdering" Kultur og identitet Sørum er i dag en tilflyttingskommune i et regionalt bo- og arbeidsmarked, med økt mangfold og mange nye innbyggere. Dette er i stor grad gjeldene for Fet og Skedsmo også. Sørums særpreg og identitet er knyttet opp mot en lang kulturhistorie, kulturminner og industritradisjoner. Rånåsfoss med sitt unike kulturmiljø og mange kulturminner (Se vedlagt utsnitt av kulturminnevernplanen), spiller en viktig identitetsskapende rolle for hele Sørum kommune og ikke kun tettstedet. En rolle som blir stadig viktigere i en kommune med sterk vekst og som stadig har et høyt utbyggingspress. For den nye storkommunen vil det bli viktig å styrke identiteten for den nye kommunen og tettstedene. Et viktig satsningsområde for Sørum er kultur og identitet. Kommunen ønsker å bidra til sterkere tilhørighet og identitet i lokalmiljøene. Kommunens mål er at innbyggerne i Sørum opplever tilhørighet og er aktive bidragsytere i lokalmiljøene. Lokalmiljø, organisasjonsliv, natur og friluftsliv, møteplasser og kulturminner er elementer for å få dette til. Grensejusteringen vil også få betydning for frivillige organisasjoner i kommunen, som kan miste en stor del av sitt medlemsgrunnlag. Dette kan være svært negativt for enkelte av organisasjonen. Fremtidens Rånåsfoss og Auli Dersom Rånåsfoss overføres til Nes mister Sørum kommune/den nye storkommunen ikke bare dagens tettsted og dagens innbyggere, men også en potensiell utvikling og vekst. På begge sider av dagens kommunegrense ligger det flere utbyggingsområder. Som beskrevet tidligere ligger det på sørsiden av dagens grense et formidabelt utbyggingspotensiale. Tettstedene er allerede gode boområder, den videre utviklingen og byggingen av et «nytt» felles tettsted kan gjøre Rånåsfoss og Auli til enda mer attraktive steder både som boområde og for næringslivet. Sørum kommune mener det vil være positivt om Rånåsfoss/Auli blir med i den nye storkommunen med tanke på at området i stor grad er del av det samme felles arbeidsmarkedet. (Se vedlagt utsnitt av Sørum kommunes kommuneplan for områder avsatt til utbygging.) Kommunikasjonsforhold En grensejustering forsterker behovet for bygging av gang og sykkelveg, især fra boliger på Rånåsfoss til Auli skole (Se vedlagt kart som viser hvor det er gang- og sykkelveger eller fortau, og hvor det). Kommunalt tjenestetilbud En grensejustering vil få konsekvenser for kommunen som tjenesteleverandør. Størst endring vil

22 det være om Auli overføres til den nye storkommunen. Da må kommunen utvide sitt tjenestetilbud i dette området. Dersom Rånåsfoss og Auli slås sammen er den største fordelen for befolkningen, så langt kommunen kan bedømme, at barna som vokser opp på Rånåsfoss kan gå på Auli skole. Det vil bety at skolen vil være i nærområdet og at det kan være mulig å gå til skolen. Men det vil få negative konsekvenser for Haugtun skole som mister en andel av sine elever. Av negative konsekvenser for innbyggere på Rånåsfoss, vil kommunen trekke frem belastningen på innbyggere som kan få et endret tjenestetilbud. For barn kan grensejusteringen resultere i bytte av barnehage eller skole midt i skoleåret 2019/2020. For brukere av kommunens tjenester kan det bety bytte av hjemmetjeneste, helsepersonell og saksbehandlere, noe som kan oppleves som belastende. Kommunen har ikke gått inn på konsekvenser for berørte innbyggere eller lag og organisasjoner, men ber fylkesmannen i det videre arbeidet legge opp til dette. Kommuneøkonomi For kommuneøkonomien vil det ikke få store konsekvenser dersom den nye storkommunen må avgi grunnkretsen Rånåsfoss. Befolkningen på Rånåsfoss utgjør i dag 3,5 % av befolkningen i Sørum kommune og 0,75 % av befolkningen i den nye storkommunen. Det største økonomiske tapet vil være tap av inntekter forbunnet med Rånåsfoss kraftverk. Det er nødvendig med investeringer i forhold til vann og avløp på Rånåsfoss. Dette vil bli en kostnad for fremtidig eierkommune. 23) Kommunens samlede vurdering kan lastes opp her.

23 Øvrig informasjon Dersom kommunen ønsker å kommentere forhold som ikke er nevnt, kan det gjøres her (4000 tegn), eller dere kan laste opp et dokument under neste punkt. 24) Øvrig: Nærmere beskrivelse av kulturminnene Kraftverket og miljøet rundt viser deler av en lang historie med å utnytte vannet som energikilde og transportvei. Rånåsfoss kraftverk er et meget godt bevart anlegg fra en viktig periode i oppbyggingen av det moderne Norge. Kraftverket har verneklasse VK1. Det vil si at det er et kulturminne/-miljø med nasjonal, eventuelt stor regional, verdi. Det kan være fredningsverdig og er foreslått regulert til bevaring i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum. Kraftstasjonen med tilhørende anlegg representerer en måte å organisere og bygge nye industrisamfunn på som var typisk for de første tiårene av tallet. Det ble lagt vekt på å bruke arkitekter og anleggene ble en slags templer for fremskrittet. I pakt med de rådende ideer ble gode boliger til de ansatte en viktig del av bedriftenes samfunnsansvar. På 1600-tallet lå det vassager her og på slutten av 1800-tallet ble det lagt planer for utnyttelse av vannkraften. Rettighetene til fossen ble på slutten av 1800-tallet kjøpt opp av grosserer A.O. Haneborg og solgt til Akershus amt i Området som kraftverk og boliger ligger på ble solgt fra Eid Søndre i Akershus amt satte i gang bygging av Rånåsfoss kraftstasjon i årene og i denne perioden skjedde det store omveltninger i området. Det ble bygget en midlertidig anleggsby og etter hvert en rekke permanente bygninger knyttet til kraftverket. Funksjonærboliger (arkitektene Thorvald Astrup og Otto Juell) bestående av 6 eneboliger og 7 tomannsboliger, ligger i dag ovenfor kraftstasjonen. Boligene ble bygget til ansatte ved Rånåsfoss kraftverk i samme periode som kraftverket ble bygget. I mange år var kraftstasjonsområdet med boligene inngjerdet med et høyt nettinggjerde. Dette var med på å fremheve skillet mellom det moderne høyteknologiske kraftverkssamfunnet Rånåsfoss og de omkringliggende jordbruksområdene. I dag er området, foruten selve kraftstasjonen, åpent og en del av Rånåsfoss tettsted. Funksjonærboligene og skolen er regulert til bevaring. VK1- Rånåsfoss har en av Norges første "mjuke" hengebruer som på denne tiden representerte en ny og dristig arkitektur og disse bruene ble etter hvert en norsk spesialitet. Brua over Glomma inngår i Statens vegvesens landsverneplan, men er ikke formelt vernet. Hengebrua har ett spenn på 183 meter med bjelkeavstivningsbærer, og en totallengde på 260 meter. Bruas to betongtårn er 19 meter høye. Stålkabler er festet til brua med hengestrenger via hvert tårn. Kulturminne av nasjonal verdi. Registrerte kulturminner i området omtalt i Sørum kommunes kulturminneplan: Friluftsbad (ca 1960), VK3 øvre Våningshus, låve og stabbur fra ca 1917 på bureisingsbruket Skovly. Låven er godt bevart med tømmer i fjøset, VK3 nedre Våningshus, låve og stabbur på bureisingsbruket Grønvold, VK4 Rød telefonkiosk. Tegnet i 1933 av arkitekt Georg Fasting. Oppført i Telenor sin landsverneplan, VK1

24 Rånåsfoss stasjon åpnet i original bygning fra dette år revet, nytt bygg fra 1927, VK3 øvre Granli - Eidsvegen 179. Gårdstun med teglsteinslåve og en annen, liten driftsbygning i tegl, et lite, lafta stabbur, samt hovedbygning, VK3 nedre Kulturminnene utgjør en ressurs og et potensiale med tanke på utvikling av besøkssteder for nærturisme, som opplevelsessenter, kunnskapssenter, kulturarena o.l. Statlige og interkommunale tjenester En grensejustering vil få betydning for befolkningen innenfor grunnkretsene Rånåsfoss og Auli også når det gjelder statlige og interkommunale tjenester som sykehus, brann/redning og politi. Sørum kommune forutsetter at Fylkesmannen har oversikt over disse konsekvensene. 25) Last opp eventuell øvrig dokumentasjon her. Ortofoto som viser grunnkretsen Rånåsfoss Befolkningsprognose for Sørum kommune Årlig oversikt over folkehelsen 2017 Kart som viser gangveger/fortau Utsnitt av kommuneplan for Sørum kommune Utsnitt av kart kulturminneplan Forklaring til de ulike alternativene i beregninger av inntekter og utgifter Oppsummering av inntekter og utgifter ved grensejustering