Utredning av grensejustering mellom kommunene Nes og Sørum (fremtidige Lillestrøm) ved Auli/Rånåsfoss

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av grensejustering mellom kommunene Nes og Sørum (fremtidige Lillestrøm) ved Auli/Rånåsfoss"

Transkript

1 Utredning av grensejustering mellom kommunene Nes og Sørum (fremtidige Lillestrøm) ved Auli/Rånåsfoss Mars 2018

2 PROSJEKTGRUPPEN SOM HAR ARBEIDET MED UTREDNINGEN HAR BESTÅTT AV: Leder: Anne-Marie Vikla, fylkesmiljøvernsjef Fakra Butt, rådgiver økonomi Linda Eide, seniorrådgiver kommunikasjon Anders Hilt, rådgiver juridisk avdeling Alexander Karlsson, rådgiver plan Marit Lindholm, rådgiver plan Innhold 1. Innledning Bakgrunn Prosessen Inndelingslov, rundskriv, kommunereform og Fylkesmannens føringer for arbeidet Medvirkning Innbyggerundersøkelsen Høringen Fylkesmannens vurdering av medvirkningen Tematisk gjennomgang med Fylkesmannens kommentarer Beliggenhet, størrelse og folketall Kommunikasjonsforbindelser...6 Tog...6 Buss...6 Veger...6 Gang- og sykkelvegforbindelser Utbyggingsmønster på Auli/Rånåsfoss...7 Regional plan for areal og transport...7 Kommuneplan Sysselsetting og arbeidspendling...8 Sysselsetting...8 Pendling Kommunalt tjenestetilbud...8 Tjenesteområde: Barnehage...8 Tjenesteområde: Grunnskole...9 Tjenesteområde: Teknisk...9 Tjenesteområde: Helse og velferd...9 Idrett, kultur og frivillighet Kommuneøkonomiske konsekvenser...10 Kommuneøkonomiske konsekvenser for Sørum...11 Kommuneøkonomiske konsekvenser for Nes...11 Fylkesmannens vurdering av kommuneøkonomi Alternative forslag til ny kommunegrense...11 Forslag til grense dersom tettstedet overføres i sin helhet til Nes (1B)...12 Forslag til grense dersom tettstedet overføres i sin helhet til Lillestrøm(2A)...12 Andre innspill til nye grenser Fylkesmannens samlede vurdering...13 Ett tettsted...13 Hvilken kommune? Fylkesmannens konklusjon Vedleggsliste

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn I brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) datert 4.juli 2017 fikk Fylkesmannen i Oslo og Akershus i oppdrag om så raskt som mulig å utrede konsekvensene av en grensejustering som omfatter Auli/Rånåsfoss i Nes og Sørum kommuner. Begge kommuner har uttrykt ønske om å utvikle Auli/Rånåsfoss som ett tettsted, og Fylkesmannen støttet dette i vår faglige tilrådning til kommunereform i Dette er bakgrunnen for at departementet har bedt oss utrede en eventuell grensejustering. Oppdraget sier at denne utredningen skal gi opplysninger om relevante forhold som folketall, areal, geografi, kommunikasjonsforhold, pendling, utbyggingsmønster og det kommunale tjenestetilbudet. Dersom Fylkesmannen anbefaler en grensejustering, skal et klart og entydig forslag til ny kommunegrense foreslås ovenfor departementet. I oppdragsbrevet forutsettes det videre at Sørum og Nes kommuner skal få uttale seg om saken før endelig avgjørelse, og at departementet ser det som hensiktsmessig at gjennomføring av en eventuell grensejustering skjer samtidig med sammenslåing av Sørum, Fet og Skedsmo, som skal bli Lillestrøm kommune fra 1. januar Denne utredningen er ikke ment å gi en fullstendig analyse av alle konsekvenser en eventuell grensejustering kan medføre, men den gir en oversikt over forhold av betydning som taler for eller mot en justering av grensen. Vedleggene utfyller og underbygger utredningen Prosessen Fylkesmannen har arbeidet tett med Nes og Sørum kommuner. Det ble i august 2017 holdt et prosessmøte med ordførere, rådmenn og rådgivere fra Nes og Sørum, der forslag til fremdrift, oppgavefordeling og innbyggerinvolvering ble presentert og diskutert. Kommunene har innhentet informasjon og utarbeidet kunnskapsgrunnlag etter oppdrag og mal fra oss. Et oppfølgende prosessmøte ble holdt i november, før kommunene behandlet kunnskapsgrunnlagene politisk og sendte dem til oss. Etter at innbyggerundersøkelse og høring var avsluttet i februar, ble resultatene fremlagt i et siste møte med ordførere, rådmenn og rådgiver i Nes og Sørum kommuner, samt leder av fellesnemnda for Lillestrøm Inndelingslov, rundskriv, kommunereform og Fylkesmannens føringer for arbeidet Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) fastsetter de prosessuelle rammene for gjennomføringen av grensejusteringer. Det følger imidlertid av lovens forarbeider, Ot. prp. nr. 41 ( ) s. 73, at det er den som er ansvarlig for utredningen «må avgjere kva som er «nødvendig» å greie ut i kvar enkelt sak». I denne prosessen er det Fylkesmannen som er ansvarlig for utredningen. KMD la imidlertid i oppdragsbrevet til Fylkesmannen nevnt ovenfor føringer for at de ønsker redegjørelse for flere konkrete forhold. I tillegg har Fylkesmannen i sitt oppdragsbrev til kommunene datert , supplert med at det vil være nødvendig å belyse følgende forhold: Kommuneøkonomi, arbeid (sysselsetting) og næringsliv, og evt. andre forhold som frivillig arbeid, foreninger og lignende. Loven sier imidlertid ikke noe om hvor stor vekt en skal legge på de ulike momentene i en grensejusteringssak. Dette må etter vårt syn følge av faglige skjønnsvurderinger og innbyggernes ønsker. 3

4 Utredning av grensejustering må også sees i sammenheng med kommunereformen som ble startet i I følge regjeringen er det fire hovedmål med kommunereformen: Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. En grensejustering er av mye mindre karakter enn en kommunesammenslåing, slik at alle målene ikke er like relevante for utredning og vedtak i denne saken. I denne utredningen mener vi at målene om at kommunegrensene i større grad skal tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, samt at det skal sikres bærekraftige og robuste kommuner, er de mest relevante å vektlegge for å anbefale en grensejustering. 2. Medvirkning Bred medvirkning har vært viktig både i gjennomføringen av og for helhetsvurderingen i denne utredningen. Involveringen av kommunene er beskrevet tidligere, men vi understreker også her at dialog har vært prioritert. Det har blitt arrangert to godt besøkte folkemøter i grenseområdene. Der har Fylkesmannen deltatt, gitt informasjon og svart på spørsmål fra innbyggere. De mest omfattende medvirkningsmulighetene er gitt gjennom innbyggerundersøkelsen og høringen. Under hele prosessen har vi også prioritert kontakt med lokalpressen, både gjennom annonsering og redaksjonelle henvendelser Innbyggerundersøkelsen Fylkesmannen har gjennom markedsanalysebyrået Opinion AS fått utført en innbyggerundersøkelse blant direkte berørte i de grunnkretsene Auli og Rånåsfoss. Rapporten fra denne sannsynlighetsundersøkelsen med alle resultater er vedlagt. Om undersøkelsen I lands- og fylkesrepresentative sannsynlighetsundersøkelser er det ifølge Opinion ikke uvanlig at svarprosenten ligger mellom prosent. Svarprosenten i denne undersøkelsen er på hele 63 prosent. Den uvanlig høye svarprosenten gir små feilmarginer, og vitner om stort engasjement for saken. Noen innbyggere som ønsket å si sin mening i innbyggerundersøkelsen, fikk ikke telefon. Fylkesmannen har fått gode svar fra Opinion på dette, og mer inngående redegjørelser kan leses i rapporten. Om kvaliteten på sannsynlighetsundersøkelsen skriver Opinion følgende: «Vår vurdering av datainnsamlings- og rapporteringsprosessen er at den er gjennomført på korrekt måte i henhold til oppdragsbeskrivelsen, våre retningslinjer og kontrollrutiner, og at datakvaliteten er god. Vi har ikke funnet avvik i de kvalitetskontrollene vi har gjort.» 4

5 Resultater Etter veiledning fra selskapet og dialog med kommunene, ble følgende spørsmål stilt: - Dersom kommunegrensen skal endres mellom Nes og Sørum, hvilken kommune mener du da at nærmiljøet du bor i bør tilhøre? - Mener du at Auli og Rånåsfoss bør tilhøre samme kommune? Undersøkelsen gir relativt klare svar. Hele 59 prosent av de spurte innbyggerne mener at Auli og Rånåsfoss bør tilhøre samme kommune. Vet ikke-andelen er høy, med 24 prosent. Totalt er det 70 prosent som ved en grensejustering ønsker å tilhøre Nes kommune. Ser vi på kretsene hver for seg, er det stor enighet blant de spurte i Auli om at de også i fremtiden ønsker å tilhøre Nes - hele 78 prosent av de spurte svarer dette. De spurte i Rånåsfoss er delt i sin oppfatning av hvilken kommune tettstedet bør tilhøre. 39 prosent ønsker at deres nærmiljø skal tilhøre Nes, mens 46 prosent ønsker seg til Lillestrøm Høringen Kunnskapsgrunnlagene ble lagt ut på høring slik at innbyggere, lag, organisasjoner og offentlige instanser fikk muligheten til å gi sine innspill. Vi mottok rundt 150 innspill. De fleste innspillene kom fra innbyggere i de berørte grunnkretsene. De aller fleste benyttet anledningen til å si sin mening om de ønsket en grensejustering eller ikke. Vi ser de samme tendensene i høringsinnspillene som i resultatet fra innbyggerundersøkelsen. I omtrent 1/3 av innspillene blir det påpekt at forhold knyttet til skole, barnehage og idrett, kultur og frivillighet er viktige faktorer å ta hensyn til. Flere påpeker at det er naturlig å se Auli/Rånåsfoss samlet som ett tettsted og at det er ønske om at Auli/Rånåsfoss fortsatt skal kunne utvikle seg og vokse Fylkesmannens vurdering av medvirkningen Fylkesmannen vurderer at både kommuner, innbyggere, bedrifter og andre interesserte har hatt god anledning til å si sin mening i denne saken og benyttet seg av muligheten i stor grad. Innbyggerundersøkelsen har særdeles høy svarprosent og gir tydelige svar. Deltakelsen i høringen har også vært svært god. Innspillene er gitt fra varierende hold privatpersoner, organisasjoner og lag, offentlige aktører, privat næringsliv med flere noe som gir oss en bredde i tilbakemeldingene. 3. Tematisk gjennomgang med Fylkesmannens kommentarer I det følgende presenterer og kommenterer vi utvalgte opplysninger fra kommunenes kunnskapsgrunnlag. For mer utdypende informasjon viser vi til vedleggene Beliggenhet, størrelse og folketall Tettstedet Auli/Rånåsfoss ligger på Glommas østside, delt mellom Sørum og Nes kommuner. Fra tettstedet er det 14 kilometer til kommunesenteret i Nes kommune, som er Årnes, og 25 kilometer til Lillestrøm sentrum, som blir kommunesenter for nye Lillestrøm kommune. Alle kilometeranslag gjelder korteste veistrekning. At tettstedet ligger nærmere kommunesenteret Årnes enn det fremtidige kommunesenteret Lillestrøm, kan være av betydning, men tjenester i Lillestrøm vil også kunne tilbys nærmere Auli/Rånåsfoss, som på Sørumsand og Blaker. 5

6 Vi har i denne utredningen tatt utgangspunkt i grunnkretser. Grunnkretser består av et geografisk sammenhengende område som er mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur (SSB). Grunnkretser er små, stabile, geografiske enheter som gir et fleksibelt grunnlag for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Auli grunnkrets er på 2,1 km 2, og utgjør 0,33 prosent av arealet i Nes kommune. Rånåsfoss grunnkrets er på 2,2 km 2 og utgjør 0,48 prosent av nye Lillestrøm. Per bodde det henholdsvis 2194 og 617 innbyggere innenfor Auli og Rånåsfoss grunnkretser. Nes hadde totalt innbyggere mens Sørum, Fet og Skedsmo til sammen hadde innbyggere. Innbyggerne i Auli utgjør omtrent 10 prosent av Nes kommunes befolkning, mens Rånåsfoss har 0,7 prosent av befolkningen i fremtidige Lillestrøm kommune. Innbyggerne i Auli utgjør dermed en vesentlig større andel av Nes kommunes befolkning enn det innbyggerne i Rånåsfoss utgjør for fremtidige Lillestrøm kommune Kommunikasjonsforbindelser Tog I dag er det to togstasjoner tilknyttet Auli/Rånåsfoss, henholdsvis Auli og Rånåsfoss stasjoner, begge på Kongsvingerbanen. NSBs Linje L 14 stopper på stasjonene omtrent hver halvtime i morgenrushet på avganger til Asker, og hver halvtime tilbake til Kongsvinger i ettermiddagsrushet. Ellers går avgangene hver time. Det er bestemt at Auli stasjon skal legges ned og at Rånåsfoss stasjon skal opprettholdes og oppgraderes. Bane Nor forutsetter i sin høringsuttalelse til denne utredningen at det kommende plan- og byggearbeidet for stasjonene blir håndtert på en god måte. Fylkesmannen er av den oppfatning at en grensejustering vil være fordelaktig, ettersom Bane Nor vil kunne forholde seg til én kommune i videre planarbeid. Buss Det kjøres to bussruter fra de aktuelle bussholdeplassene Rånåsfoss, Aulifeltet og Sandnesvegen. Begge linjene går til Årnes, på hver sin side av Glomma. Linje 455 Årnes - Rånåsfoss og 453 Rånåsfoss - Årnes. Linje 453 har et svært begrenset tilbud, med tre avganger på skoledager og én avgang på ettermiddag på skolefridager. Det går ikke direktebuss til Lillestrøm. Veger I Sørum kommune går Fylkesveg 253, Eidsvegen, fra Blaker til Rånåsfoss. Vegen går gjennom tettstedet og fortsetter som Borgenvegen over Glomma, og deretter som fylkesveg 173 mot Sørum. Broa over Glomma er en viktig del av forbindelsen mot Sørumsand og Lørenfallet/Frogner og videre til E6. Fra eksisterende kommunegrense i Auli/Rånåsfoss fortsetter fylkesveg 476 Aulivegen, til Auli og videre mot Årnes og er en hovedferdselsåre i begge retninger. Resten av vegene innenfor tettstedet er kommunale. Statens vegvesen mener i sin høringsuttalelse at en grensejustering ikke vil ha noe å si for dem, men ser at det kan være positivt for utviklingen av området. En grensejustering medfører at ansvaret for kommunale veger i området vil samles i én kommune. 6

7 Gang- og sykkelvegforbindelser Det er gode interne gang- og sykkelvegforbindelser på Aulifeltet til Auli skole og Auli senter. Rånåsfoss mangler gang- og sykkelveg både til togstasjon og til forretningene på Auli. Det påpekes fra kommunene at det vil bli viktig å få på plass gang- og sykkelveg fra Rånåsfoss til skolen på Auli, slik at barneskoleelever kan gå til skolen. At elever slipper bussing ses på som en av de store fordelene ved å flytte kommunegrensen fra kommunenes side. Dersom tettstedet legges i én kommune vil kommunene kunne planlegge mer helhetlig og gjøre gode prioriteringer både for tog, buss, gang- og sykkelveger og veger Utbyggingsmønster på Auli/Rånåsfoss Regional plan for areal og transport I Oslo og Akershus ble det i desember 2015 vedtatt en regional plan for areal og transport som fastsetter overordnede regionale føringer for arealplanleggingen i kommunene. I planen er det utpekt flere prioriterte vekstområder. Alle kommuner har fått minst ett prioritert vekstområde. For kommuner med prioriterte tettsteder skal 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten tas i disse områdene, mens 20 prosent kan tas utenfor. Hverken Rånåsfoss eller Auli er i regional plan for areal og transport utpekt som prioriterte vekstområder. I Nes kommune er det Årnes som er utpekt som prioritert vekstområde, mens Frogner og Sørumsand er utpekt i Sørum. Det innebærer at Auli og Rånåsfoss kun bør få en vekst som er i tråd med prinsippet om vedlikeholdsvekst, jf. den regionale planens retningslinje R4. Dette tilsier at veksten på Rånåsfoss og Auli skal være begrenset. Om tettstedet samles i én kommune vil ikke det innebære at området får endret status i den gjeldende regionale planen. Kommuneplan Auli er vesentlig mer bygget ut enn Rånåsfoss. Rånåsfoss ligger nær Glomma og har fremtidig togstasjon for tettstedet. Auli ligger mer tilbaketrukket fra elva, og lengre unna stasjonen. I både Nes og Sørums kommuneplaner er det satt av områder for fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Området B15 i kommuneplanens arealdel for Nes ligger akkurat utenfor Auli grunnkrets sin avgrensning, men innebærer en videre utvidelse av Aulifeltet. I Sørums kommuneplan er det avsatt flere store fremtidige boligområder i kommuneplanen (blant annet Olberg 1 og 2, samt Kroken), og de fleste områdene er ikke regulert. I følge Sørum kommune er det potensial for utvikling av 700 boliger på Rånåsfoss. Det er blitt varslet oppstart av boligområdene Olberg 1 og 2, samt Kroken datert Fylkeskommunen og Fylkesmannen har ved varsel om oppstart ved Rånåsfoss uttalt at planarbeidet som skissert vil være i strid med den regionale planen, og har frarådet kommunen gå videre med arbeidet. Dette planarbeidet som er varslet tar sikte på å regulere mesteparten av potensialet på Rånåsfoss i kommuneplanens arealdel. Planen har ikke blitt fremmet for offentlig ettersyn, og det er dermed ikke avklart hvorvidt kommunen vil gå videre med disse arealplanene. Vi vil også presisere at Fylkesmannen ved varsel om oppstart av kommuneplanen for Sørum har bedt kommunen vurdere å ta området ut av kommuneplanen. Vi viser her til retningslinje R5 i den regionale planen, som sier at kommunene skal vurdere å ta ut områder som er i strid med mål, retningslinjer og strategier 7

8 i den regionale planen. Gjeldende kommuneplan for Sørum er ikke oppdatert i henhold til regional plan. Fylkesmannen mener en samling av tettstedet til én kommune vil være positivt. Vedlikeholdsveksten vil da kunne prioriteres riktig i henhold til de regionale føringer, bygge opp om togstasjonen og hindre tettstedsspredning Sysselsetting og arbeidspendling Sysselsetting På Rånåsfoss er det 102 arbeidsplasser, der den største arbeidsgiveren er Akershus Energi Vannkraft AS. I tillegg finnes det andre mindre foretak. På Auli er det 198 arbeidsplasser, fordelt på blant annet et mindre kjøpesenter, bensinstasjon, dagligvarebutikk, én barneskole, to barnehager og 33 foretak, herunder 23 aksjeselskap. Det er 317 sysselsatte med bosted på Rånåsfoss og 1139 sysselsatte med bosted på Auli. Tettstedet er derfor hovedsakelig et boområde og i henhold til den overnevnte regionale planen skal det være en begrenset utvikling av arbeidsplasser i området. Begge kommuner vurderer det slik at arbeidsplassdekningen i kommunen ikke vil påvirkes vesentlig ved en grensejustering. Fylkesmannen vil dermed heller ikke tillegge arbeidsplassdekningen vesentlig vekt i vår anbefaling. Pendling Sørum kommune har fremskaffet statistikk på grunnkretsnivå som viser hvilke kommuner sysselsatte på Auli og Rånåsfoss pendler til. Denne statistikken er utarbeidet av SSB, men de har valgt å ikke publisere den på grunn av usikkerhet rundt tallene. Grunnkretsstatistikken støtter opp om at hovedpendlingsmønsteret er rettet sørover og innover mot Oslo. Ut i fra kommunereformens mål om å samle felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, taler statistikken for at tettstedet ved en grensejustering tilfaller nye Lillestrøm kommune. Samtidig vil Fylkesmannen presisere at det er vesentlig innpendling fra omtrent samtlige kommuner i Akershus til Oslo, slik at pendlingsmønstrene må vektes opp mot andre viktige hensyn i vurdering av behovet for grensejustering og hvilken kommune tettstedet eventuelt skal tilhøre. Det er ikke utredet transportmønster for handel Kommunalt tjenestetilbud Det kommunale tjenestetilbudet Nes tilbyr i Auli er mer omfattende enn det Sørum tilbyr i Rånåsfoss. En grensejustering kan få konsekvenser for tjenestene kommunene tilbyr i området på flere måter. I det følgende oppsummerer vi kommunenes innspill og vurderer disse. Vi vil påpeke at vi i det videre kommenterer hvilke kommunale tjenester Sørum kommune tilbyr i kretsen i dag, men samtidig forholder oss til at Sørum blir en del av nye Lillestrøm kommune. Tjenesteområde: Barnehage Sørum: Det er ingen barnehage innenfor grunnkretsen. Nes: Auli barnehage (kommunal) og Korsdalen barnehage (privat) ligger i Auli grunnkrets. 8

9 Fylkesmannen vurderer at de samlede konsekvensene av en grensejustering på kort sikt vil være større for Nes kommune enn for Lillestrøm kommune på barnehageområdet. Dette henger sammen med at Nes har et etablert barnehagetilbud i det området som er vurdert grensejustert, noe Sørum ikke har. Nes kommune har 18 barnehager totalt, hvorav tre er kommunale og resten er ikke-kommunale. Det å miste én kommunal barnehage blant få i Nes kommune vil merkes både økonomisk og pedagogisk. Tjenesteområde: Grunnskole Sørum: Ingen barne- eller ungdomsskole på Rånåsfoss. Nes: Auli barneskole ligger i Aulifeltet. Grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Dersom det som er den nærmeste skolen blir liggende i nabokommunen som følge av en grensejustering, må kommunen etablere ny skole eller ta i bruk andre skoler som ligger lenger unna for å oppfylle deres rettigheter. Videre vil den kommunen som eventuelt overtar et samlet tettsted, møte kapasitetsutfordringer. Hverken Nes eller Sørum har skoler i nærområdet som har ledig kapasitet til å ta veksten som følge av en grensejustering. Tilpasninger og utbygging må til for å øke kapasiteten. På grunn av befolkningsvekst med mer er det allerede planer om utvidelse av nærskoler i Sørum og Nes. Planene er imidlertid ikke igangsatt. Det er Fylkesmannens vurdering at utfordringene på tjenesteområdet er håndterbare og ikke avgjørende i vurderingen av om det bør foretas en grensejustering. Tjenesteområde: Teknisk Sørum og Nes: Begge kommuner viser til utfordringer først og fremst knyttet til vann og avløp, og noe mindre på vei og renovasjon. Kommunene får inntekter fra blant annet gebyrer og avgifter knyttet til tjenestene. Disse kommunale avgiftene skal dekke kostnader innen vann-, avløp- og renovasjonsområdet etter selvkostprinsippet. Det innebærer at inntektene fra de kommunale avgiftene ikke kan overstige utgiftene over tid. Kommuner som har nedskrevne anlegg vil ha lavere avgifter enn kommuner som nylig har investert i anlegg. Forskjellene mellom kommunenes avgifter vil derfor endre seg over tid. En grensejustering kan derfor bety at noen innbyggere vil få økte kommunale avgifter mens andre vil få reduserte avgifter, litt avhengig av om investeringene er gjort eller kun planlagt, og antall husstander som skal betale for dette. Tjenesteområde: Helse og velferd Helse- og omsorgstjenesten Sørum: Det ytes et utvalg helse- og omsorgstjenester i dette området, for det meste oppfølging fra kommunens hjemmebaserte tjenester. Nes: Ingen oppgitte etablerte helse- og velferdstjenester innenfor berørt grunnkrets, utenom fastlegeordning. 9

10 Sosialtjenesten Sørum: Kommunen har under 10 brukere som er mottakere av sosial stønad i Rånåsfossområdet. Nes: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp utgjør ca. 30 husstander. Rundt 15 husstander har økonomisk sosialhjelp som eneste kilde til inntekt. Antall mennesker i en husstand varierer fra enkeltpersoner til familier. Barneverntjenesten/ familiehelsetjenesten/ pedagogisk støttetjeneste Sørum og Nes: Ingen vesentlige konsekvenser ved grensejustering. Fylkesmannens samlede vurdering av konsekvenser for helse og velferdstjenester Alle brukere er i utgangspunktet sikret like rettigheter gjennom flere lovverk, slik at alle skal ha lik tilgang til tjenester av god kvalitet uavhengig av hvordan grensen eventuelt justeres. De grunnleggende tjenestene vil derfor være tilnærmet like i begge kommuner, men på grunn av individuelle behov hos brukere vil det kunne bli en endring i tilbudet på kort sikt. Idrett, kultur og frivillighet Sørum: Kultur og idrett er i dagens Sørum kommune privat organisert og drevet i all hovedsak på frivillig basis. Kommunen er kjent med at det innenfor Rånåsfoss er innbyggere som er tilknyttet idrettslag, menighet, skytterlag, korps og flere andre foreninger, og mener en grensejustering vil kunne påvirke tilbudet negativt. Nes: Et nytt svømmeanlegg ble åpnet i Nes i Anlegget brukes av skoler, helsefremmende tiltak, lag og foreninger. Auli skole er blant brukerne av svømmehallen. En rekke foreninger og lag har tilholdssted i Auli. Dersom Auli innlemmes i Sørum, vil nye Lillestrøm kommunes satsing på frivillighet kunne påvirke lagenes virke. Fylkesmannen ser at frivillig sektors innsats i nærmiljøet er av stor betydning og et viktig supplement til offentlige tjenester. Det frivillige arbeidet kan bli berørt på kort sikt, men det er vår vurdering at gode løsninger for frivilligheten også kan finnes med ny kommunetilhørighet Kommuneøkonomiske konsekvenser Økonomisk solide kommuner som har god kontroll på økonomien og kompetanse på økonomistyring er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester og kunne håndtere uforutsette hendelser. Både Sørum og Nes kommuner er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter, jf. KOSTRA-gruppe 7. Indeks for beregnet utgiftsbehov for 2018 viser at begge kommuner er lettdrevne, da de ligger under landsgjennomsnittet, men Nes er mer lettdreven enn Sørum. Kommunenes beregninger av konsekvenser på inntekts- og utgiftssiden er anslagsvise beregninger. Anslagene som her beregnes er kun basert på antall innbyggere i det aktuelle området og med en forutsetning om at det ikke er innbyggere med svært høy/lav inntekt og utgift ut over normalen. Vi presiserer at beregninger som angår Sørum, ikke inkluderer Fet og Skedsmo kommune. 10

11 Kommuneøkonomiske konsekvenser for Sørum Kommunen har konkludert med at «for kommuneøkonomien i Lillestrøm kommune vil en evt. grensejustering ikke gi vesentlige konsekvenser om grunnkretsen Rånåsfoss blir overført til Nes. Overføring av Auli til Lillestrøm vil heller ikke gi store konsekvenser totalt sett ( ) I det store bildet mener likevel rådmannen at det vil styrke Lillestrøm kommune å få Auli inn i den nye kommunen». Dersom Sørum får Aulifeltet vil kommunens inntekter og utgifter øke henholdsvis i størrelsesorden 110 og 148 millioner kroner. Dersom Sørum må gi fra seg Rånåsfoss vil kommunens inntekter og utgifter reduseres henholdsvis i størrelsesorden 30 og 40 millioner kroner. Når det gjelder reduksjon av inntekt ved å gi fra seg Rånåsfoss, inngår ikke naturressursskatt og konsesjonskraft i dette regnestykket. Kommuneøkonomiske konsekvenser for Nes Dersom Nes får Rånåsfoss vil kommunens inntekter øke med 31 millioner kroner og utgifter henholdsvis i størrelsesorden 30 millioner kroner. Det er omtrent 270 husstander på Rånåsfoss og i gjennomsnitt kreves det kroner i eiendomsskatt. Disse vil gi om lag kr i eiendomsskatt for Nes. Dette inngår i inntektsoverslaget over. Dersom Nes må gi fra seg Aulifeltet vil kommunen miste om lag 110 millioner kroner i inntekt og utgiftsreduksjonen vil være om lag 120 millioner kroner. Inntektssiden består både av skatt og rammetilskudd, samt eiendomsskatt. Nes kommune krever per dags dato eiendomsskatt for 735 eiendommer på Aulifeltet. Utskrevet eiendomsskatt for Aulifeltet er estimert til ca. 2 millioner kroner. Fylkesmannens vurdering av kommuneøkonomi Fylkesmannen er enig i mange av kommunenes vurderinger og støtter det som fremkommer i ovenstående avsnitt. En grensejustering vil i det store bildet ikke medføre store økonomiske konsekvenser for Sørum og Lillestrøm kommune. Derimot ville en overføring av Auli til Lillestrøm kunne medføre betydelige ringvirkninger for Nes. Ut fra beregningene som er gjort er det minst konsekvenser for kommuneøkonomien at Nes kommune overtar Rånåsfoss. 4. Alternative forslag til ny kommunegrense Kommunene og Statens kartverk har blitt forelagt fire alternative grenseganger med utgangspunkt i grunnkretsene Auli og Rånåsfoss (1A, 1B, 2A og 2B, se vedlegg). Statens kartverk har uttalt at alle forslagene fra Fylkesmannen kan gjennomføres. Slik vi leser deres tilbakemeldinger mener kartverket at kartforslag 1B er det foretrukne alternativ dersom tettstedet skal overføres til Nes. Kartverket anser 1A som uheldig fordi kommunegrenser ikke bør følge vannkanter. Kartverket anser 2A for å være den beste løsningen dersom tettstedet skal overføres til Lillestrøm. 2B anses som lite hensiktsmessig ettersom byggeområde B15 i kommuneplanen er utelatt. Nes kommune uttaler også dette. Fylkesmannen vurderer at kartforslagene 1B og 2A er de mest aktuelle alternativer. 11

12 Fylkesmannens utredning: Grensejustering Auli/Rånåsfoss Forslag til grense dersom tettstedet overføres i sin helhet til Nes (1B) Rød: Eksisterende grense som oppheves Blå: Ny grense Grønn: Eksisterende grense som opprettholdes Dette kartforslaget følger grunnkretsen Rånåsfoss, utenom den delen som følger eksisterende kommunegrense, som da oppheves. Grensen tar hensyn til eiendomsgrenser på land, men grensen vil gå midt i Glomma, noe som innebærer at Akershus energis eiendommer i området blir delt mellom to kommuner. Flere matrikkelenheter vil også bli delt. Forslag til grense dersom tettstedet overføres i sin helhet til Lillestrøm(2A) Rød: Eksisterende grense som oppheves Blå: Ny grense Grønn: Eksisterende grense som opprettholdes 12

13 Vårt forslag, dersom vi anbefaler en grensejustering der tettstedet tilfaller Lillestrøm, er å følge avgrensning for grunnkretsen Auli, utenom eksisterende kommunegrense som skal oppheves, og det området hvor det er avsatt et boligområde i kommuneplanen. Det vil være svært lite hensiktsmessig å utelate det fremtidige boligområdet hvis det foretas en grensejustering som innebærer at hele tettstedet går til Lillestrøm kommune. Andre innspill til nye grenser I høringen kom det innspill fra innbyggere på vestsiden av Glomma ved Fossekroken, der de uttrykker at de har sterk tilknytning til Rånåsfoss og ber om at deres eiendommer blir sett i sammenheng med denne grensejusteringen. Nes kommune har uttalt at områdene Neslerud og Simarud også bør innlemmes i Nes. Disse områdene har ikke vært en del av utredningen og er derfor ikke aktuelle. Grensen i området kan justeres senere, etter et innbyggerinitiativ eller ved at kommunene selv tar initiativ til dette, jf. inndelingslova. 5. Fylkesmannens samlede vurdering Ett tettsted Både Nes og Sørum kommuner har uttalt at det vil være fordelaktig å samle tettstedet Auli/Rånåsfoss i én kommune. Innbyggerundersøkelsen viser også at et flertall av innbyggerne i de berørte grunnkretsene mener at tettstedet bør samles. Auli/Rånåsfoss er ett felles tettsted og det vil etter Fylkesmannens syn være vesentlige fordeler ved å samle området i én kommune. Den helhetlige samfunnsutviklingen i området vil kunne styrkes dersom én kommune har ansvar for å planlegge boligbygging og infrastruktur i området. Veksten vil da kunne prioriteres riktig i henhold til overordnede føringer, bygge opp om togstasjonen og hindre tettstedsspredning. Én kommune kan i større grad enn to sikre en helhetlig og enhetlig innsats for området. Grunnlaget for etablering av kommunale tjenester i området blir styrket ved en samling av tettstedet som følge av et større befolkningsgrunnlag, og innbyggere på Rånåsfoss vil kunne få tilgang til kommunale tjenester etablert på Auli. Nes kommunestyre vedtok 1. mars 2018 at «Rånåsfoss og Auli videreutvikles under ett som en del av Nes kommune». Sørum kommune og fellesnemnda for Lillestrøm har vedtatt at de ønsker dagens kommunegrenser videreført inntil videre. Sørum kommunestyre vedtok enstemmig i møte 13. desember 2017 at «kommunegrensen mellom Sørum og Nes er uhensiktsmessig. Rånåsfoss/Auli er ett lokalsamfunn som i dag er delt mellom to kommuner. Sørum kommune ber Fylkesmannen vurdere om Auli burde blitt en del av Sørum». I nytt vedtak fra møte 24. februar 2018 holder kommunestyret fast ved at tettstedet bør være samlet i én kommune, men ber likevel om at grensen forblir uendret inntil videre. Vedtaket begrunnes med at kommunesammenslåing nå må være hovedprioritet for kommunen, og videre med at innbyggerundersøkelsen slår fast at innbyggerne i Auli ikke ønsker seg til Sørum og at flertallet i Rånåsfoss ønsker å være en del av Lillestrøm. Den brede enigheten om at tettstedet bør samles, de faglige argumenter og de klare svarene i innbyggerundersøkelsen, tilsier at en grensejustering ikke bør utsettes. At Lillestrøm kommune har behov for å prioritere sammenslåing og ny kommune frem mot opprettelsen 13

14 1. januar 2020 er forståelig, men oppdraget om å utrede har kommet nettopp fordi det er ønskelig at området eventuelt grensejusteres samtidig med opprettelsen av nye Lillestrøm kommune. Hvilken kommune? Utredningen har vist at det er argumenter som taler for at tettstedet kan samles i både Lillestrøm og Nes. De fleste arbeidsreiser fra tettstedet går mot Oslo. Ut i fra arbeidspendling er tilknytningen i området større til den nye kommunen Lillestrøm. Det er færre fra området som jobber i Nes kommune. Ut i fra målet om at kommunestrukturen skal tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarked alene, vil en grensejustering til Lillestrøm være det mest naturlige. En grensejustering vil i det store bildet ikke gi store økonomiske konsekvenser for Lillestrøm kommune, men vil kunne gi betydelige ringvirkninger for Nes på kort sikt, dersom Auli ble overført til Lillestrøm kommune. Fordelene på lang sikt ved å samle tettstedet mener vi er større enn de ulempene kommunene og innbyggerne vil kunne oppleve på kort sikt. Selv om en grensejustering til Lillestrøm kommune i større grad vil bygge opp om en kommunegrense med et naturlig felles bo- og arbeidsmarked, vil positive konsekvenser for helhetlig samfunnsutvikling bli hentet ut ved at man samler tettstedet uavhengig av hvilken kommune området legges til. Vi har gjennom medvirkning fått god innsikt i hvordan kommunene, innbyggere, lag, organisasjoner, næringsliv og andre forholder seg til både det å samle tettstedet i én kommune, og hvilken kommune tettstedet da burde tilhøre. Fylkesmannen vektlegger at innbyggerundersøkelsen viser tydelig at innbyggerne i Auli ønsker å tilhøre Nes, og at innbyggerne i Rånåsfoss er delt. Samtidig ønsker flertallet i området at tettstedet skal tilhøre én kommune. På kort sikt vil en grensejustering få større negative økonomiske konsekvenser for Nes om de mister Auli enn for Lillestrøm om de mister Rånåsfoss. Nes har også et større etablert kommunalt tjenestetilbud i området. Ut fra dette konkluderer vi med at tettstedet bør tilhøre Nes kommune. 6. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen anbefaler at det gjennomføres en grensejustering der tettstedet Rånåsfoss og Auli samles i én kommune fra 1. januar Fylkesmannen anbefaler at tettstedet tilhører Nes kommune og at kommunegrensen følger kartforslag 1B, se side

15 7. Vedleggsliste 1. Sørum kommune: Utredning av grensejustering (kunnskapsgrunnlag) 2. Nes kommune: Utredning av grensejustering (kunnskapsgrunnlag) 3. Innbyggerundersøkelsen ifm grensejustering Nes og Sørum- Gjennomført for Fylkesmannen i Oslo og Akershus 4. Innbyggerundersøkelsen_resultatabeller_grensejustering_Nes og Sørum 5. Sørum kommune- Saksprotokoll- Utredning av grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner- vedtak i sak 203/17 om grensejustering. Datert Fellesnemda Lillestrøm- Møteprotokoll- Prosjekt Lillestrøm kommune- med vedtak om grensejustering- datert Sørum kommune_saksfremlegg til vedtak i sak 35/18- grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner- datert Sørum kommune- Saksprotokoll- vedtak i sak 35/18- Grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner- datert Nes kommune- Saksfremlegg- Grensejustering Nes_Sørum_Nes kommunestyrets anbefaling- Sak 18/27 datert Nes kommune- Saksprotokoll med vedtak om grensejustering Nes sørum- Nes kommunestyrets anbefaling- sak 18/27. datert Fylkesmannens oversendelse til kartverket_oversendelsesbrev- datert Fylkesmannens oversendelse til kartverket_forslag_vedlegg til oversendelsesbrevet 13. Statens kartverk- Vedrørende eventuell grensejustering mellom Nes og Sørum_datert Sørum kommune_grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner_vurdering av forslag til grenser. Datert Nes kommune- oversendelse- vurdering av forslag til grenser 16. Nes kommune_vurdering av forslag til grenser 17. Statens vegvesen_uttalelse til høringsbrev-nes og Sørum kommuners kunnskapsgrunnlag om grensejustering ved Auli/Rånåsfoss. Datert Bane nor_høringsbrev_nes og Sørum kommuner- innspill til kommunenes kunnskapsgrunnlag om utredning av grensejustering for Auli-Rånåsfoss. Datert Akershus fylkeskommune_svar på høringsbrev_utredning av grensejustering for Auli- Rånåsfoss i Nes og Sørum kommuner 20. Høringsuttalelser fra nettskjema_nes og Sørum kommune grensejustering 21. Sørum kommune_grensejustering mellom Nes og Sørum kommuner_supplerende informasjon om pendling fra Auli 22. Sørum kommune_oversendelse av grunnkretsstatistikk utarbeidet av SSB_pendling_Auli_Rånåsfoss_råtabell 23. Støtteerklæringer fra ordførerne i a) Gjerdrum, b) Eidsvoll, c) Hurdal og d) Nannestad Lenker: Fylkesmannen.no: Høring av kunnskapsgrunnlagene: Kunnskapsgrunnlag og vedlegg fra Nes og Sørum kommuner. Her er alle vedlegg som underbygger kommunenes kunnskapsgrunnlag lenket opp 15