Politiets undersøkelse av person og kjøretøy i trafikken.

Transkript

1 Politiets undersøkelse av person og kjøretøy i trafikken. Kandidatnummer: 576 Leveringsfrist: kl Antall ord: i

2 Innholdsfortegnelse INNLEDENDE DEL Oppgavens tema Avgrensing av tema Begrepsavklaring Rettskildebildet Oppgavens videre struktur og innhold RETTSLIGE RAMMEBETINGELSER Nødvendighet, proporsjonalitet og saklighet Krav om lovhjemmel UNDERSØKELSER SOM IKKE KREVER LOVHJEMMEL VEGTRAFIKKLOVEN Materielle vilkår Formelle vilkår Omfanget av undersøkelser med hjemmel i vegtrafikkloven Dokumentkontroll Kjøretøykontroll Ruskontroll POLITILOVEN Materielle vilkår Inngrepets formål Aktualitetskravet Politiloven Formelle vilkår Politiloven 7 ved stans og undersøkelse av kjøretøy Stanstingshjemmel Undersøkelseshjemmel POLITILOVEN Materielle vilkår Sikkerhetsvisitasjon pl. 10 andre ledd Identitetsvisitasjon pl. 10 første ledd Politiloven ii

3 6.2 Formelle vilkår Politiloven 10 ved stans og undersøkelse av kjøretøy Stansingshjemmel Undersøkelseshjemmel OPPSUMMERENDE BETRAKTNINGER LITTERATURLISTE iii

4 Innledende del 1.1 Oppgavens tema Tema for oppgaven er politiets stans og undersøkelse av kjøretøy. Stans av kjøretøy kan foretas i form av planlagte trafikkontroller der politiet eksempelvis undersøker bilistenes bruk av bilbelte eller fart. Politiet kan imidlertid også foreta stans av kjøretøy som ledd i vanlig patruljetjeneste. Beslutningen om å stanse kjøretøyet er da mindre planlagt, og det er gjerne noe tjenestepersonen har observert som begrunner kjøretøystansen. Når kjøretøyet er stanset kan nye observasjoner gjøre at tjenestepersonen ønsker å foreta nærmere undersøkelser. Det er den siste formen for stans og undersøkelse denne oppgaven omhandler. Personer som befinner seg i det stansede kjøretøyet blir derfor også en naturlig del av oppgavens tema. I «Strategiplan for politiets trafikktjeneste» fremgår det at stans av kjøretøy skal være en prioritert oppgave for politiet. 1 Siden politiet bruker så mye som en tredjedel av arbeidstiden i patruljebil, 2 vil en stor del av stansingsvirksomheten foretas ute på veiene. Oppgavens tema skal illustreres med et eksempel. Politibetjentene Ås og Holm jobbet nattevakt ved ordensavnsittet på Lillevik politistasjon. På en riksvei nord for Lillevik blir de liggende bak C sin bil. Politibetjentene mente bilen så gammel og dårlig ut, og bestemte seg for å stanse den. Politibetjent Ås setter på blålysene, og C svinger rolig ut i busslommen like ved. Holm går frem for å snakke med C, og sjekker hans personalia opp mot politiets systemer. Det viser seg at C er kjent i Lilleviks gjengmiljø. Politibetjentene frykter at C er på vei til et gjengoppgjør og starter en undersøkelse av kjøretøyet. 3 Hadde betjentene hjemmel til å stanse føreren av bilen? Hadde de hjemmel til å spørre føreren om personalia? Hvor omfattende undersøkelser kan de gjøre uten hjemmel i lov? Gav observasjonene og informasjonen de hadde grunnlag til å undersøke kjøretøyet innvendig? Hvilke gjenstander kan de i så fall lete etter? Og kan det søkes etter disse gjenstandene i kupeen, eller også i bagasjerommet? 1.2 Avgrensing av tema Oppgavens hovedanliggende er de rettslige problemstillingene som er spesielle når et kjøretøy ønskes stanset og undersøkt av politiet. Eksempelvis vil undersøkelse av en fører som befinner seg utenfor bilen være av liten rettslig interesse for denne oppgaven. En slik undersøkelse vil samsvare med personundersøkelser som politiet foretar utenfor trafikken. Det rettslig interessante blir eksempelvis om politiet kan se etter gjenstander i kupeen som en del av en personundersøkelse fordi føreren oppholder seg der. Dette fordi et slikt spørsmål ikke kan tenkes å oppstå utenfor trafikken. 1 Politidirektoratet (2012) s. 9 2 Holgersen og Knutson (2012) s Eksempel basert på Rt.1993 s

5 Politiet har mange inngrepshjemler som er aktuelle for oppgavens tema. Denne oppgaven vil kun behandle Lov om veitrafikk av 18. juni 1965 nr.4 («veitrafikkloven») 10 og Lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet («politiloven») 7 og 10. Bestemmelsene har regler om trafikkontroll, visitasjon for håndhevelse av ro og orden og etterfølgende visitasjon. Bakgrunnen for valget av disse tre inngrepshjemlene er fordi det antas at noen særlige tolkningsspørsmål oppstår når de brukes av politiet i trafikken. Fordi veitrafikkloven 10 er utformet for å ivareta trafikksikkerhet, oppstår rettslige problemstillinger når politiet bruker den for å løse andre politioppgaver. Fordi politiloven 7 og 10 i hovedsak er utformet med tanke på kontroll av person på gaten, oppstår rettslige problemstillinger når politiet bruker de til undersøkelse av kjøretøy. Denne avgrensningen medfører at mange aktuelle inngrepshjemler faller utenfor oppgavens behandling. Det skal knyttes noen kommentarer til dette. For det første vil jeg avgrense mot de andre visitasjonshjemler i politiloven. Politilovens 7a er direkte anvendelig til undersøkelse av kjøretøy, men jeg vil ikke behandle den fordi det er en spesialbestemmelse som aktualiseres ved politimesters beslutning, jfr. 7 a siste ledd. Visitasjon av syke personer etter politiloven 12 utelates fordi den faller utenfor oppgavens tema. For det andre vil jeg ikke foreta en særskilt behandling av ransaking etter Lov av 22. mai 1981 nr. 25 Lov om rettergangsmåten i straffesaker («straffeprosessloven») 192, 195. Den viktigste grunnen er at rettstilstanden er mer avklart med tanke på inngrepssituasjon og omfang. Fordi fører og bil kan undersøkes svært grundig når vilkårene for ransaking er oppfylt, vil ikke anvendelsen av bestemmelsen i trafikken reise noen spesielle rettslige problemer. Det er videre slik at straffeprosessuell ransaking forutsetter at et lovbrudd er begått, jfr Hvis politiet under patruljering må gripe inn i forkant av at et lovbrudd oppstår, vil ikke straffeprosessloven alltid kunne hjemle et inngrep. En total utelatelse av ransakingsbestemmelsene ville imidlertid ført til en mangelfull behandling av oppgavens problemstilling. I mange situasjoner vil inngrep etter straffeprosessloven og inngrep etter lovbestemmelsene denne oppgaven omhandler være aktuelle samtidig. Skal forholdet følges opp med etterforskning må tjenestemannen gi de straffeprosessuelle reglene forrang. 4 De andre inngrepshjemlenes forhold til straffeprosessuell ransaking blir derfor berørt flere steder. 1.3 Begrepsavklaring Oppgaven omhandler altså stans og undersøkelse av kjøretøy, foretatt av politiet. Siden disse begrepene blir sentrale skal de forklares helt kort. Begrepet «stans» blir brukt om politiets 4 Ot.prp. nr.22 ( ) s. 20 2

6 pålegg til fører om å parkere bilen og bli værende på stedet. Et kjøretøy kan eksempelvis stanses ved at politiet gir tegn til fører ved bruk av blålys. Dette er en nødvendig forutsetning for politiets videre undersøkelser, og henger tett sammen med undersøkelsesadgangen. Begrepet «undersøkelse» er ikke et rettslig begrep, og kan forstås på ulike måter. Innenfor politiets regelverk er det åpnet for mange undersøkelser, som også betegnes på ulik måte. 5 Undersøkelsen betegnes som «visitasjon» i politiloven, «kontroll» i vegtrafikkloven og «ransaking» i straffeprosessloven. Det vil derfor ikke være mulig med en presis definisjon av begrepet. I denne oppgaven brukes ordet «undersøkelse» mer generelt om politiets adgang til søk etter gjenstander eller dokumenter når en bil er stanset. Under behandlingen av inngrepshjemlene vil imidlertid undersøkelsen omtales slik den er brukt i lovverket. For eksempel vil begrepet visitasjon brukes når undersøkelse etter politiloven omtales. Begrepet «kjøretøy» brukes i denne oppgaven kun om personbiler (se punkt ), selv om veitrafikkloven har en videre forståelse av samme begrep, jfr. 2 andre ledd første punkt. Begrepet «politiet» eller «polititjenesteperson» brukes om den som gjennomfører stans og undersøkelse. Nærmere bestemt siktes det til tjenestemann med politigrad som er gitt politimyndighet i henhold til politiloven Rettskildebildet Inngrepshjemlene i vegtrafikkloven 10 og politiloven 7 og 10 blir oppgavens sentrale lovhjemler. Lovens ordlyd skal i henhold til alminnelig rettskildelære gis stor vekt. Fordi politilovens inngrepshjemler ofte inneholder begreper med et uklart språklig innhold gir ikke alltid ordlyden god veiledning når regelens innhold skal fastsettes. 6 7 Lovgiver har utformet regler med hovedkategorier av tilfeller slik at politiet ikke skal bli stående handlingslammet på grunn av manglende lovhjemmel. 8 Bestemmelsenes forarbeider er viktig for å forstå lovgivers vilje, og et tolkningsmoment ved uklar lovtekst. I politiloven og veitrafikklovens forarbeider er imidlertid inngrepshjemlene behandlet så kortfattet at de ofte gir begrenset bidrag når regelens innhold skal fastlegges. For veitrafikkloven 10 foreligger det Høyesterettspraksis som blir helt sentral ved forståelsen av bestemmelsen. Situasjonen er en annen for politilovens inngrepshjemler. Knyttet til oppgavens problemstilling er det kun en dom som har direkte betydning. Fordi de andre rettskildene 5 NOU 2004: 6 s Ot.prp. nr.22 ( ) s Fredriksen (2014) s Ot.prp. nr.22 ( ) s. 19 3

7 i mange tilfeller gir begrenset veiledning vil reelle hensyn være et relevant tolkningsmoment. 9 Også juridisk teori vil kunne ha noe større betydning ved tolkningen i kraft av sin argumentasjonsverdi når lovteksten gir liten veiledning. Mange av undersøkelsene som gjennomføres av politiet vil berøre retten til privatliv som er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 («EMK»). For eksempel er visitasjon av person antatt å være et inngrep i denne rettigheten. 10 Ved motstrid skal regelen som følger av denne konvensjonsbestemmelsen gå foran norsk lov, jfr. Lov av 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett («menneskerettsloven») 3. Dommer fra den Europeiske menneskerettsdomstol («EMD») som gjelder tolkningen av EMK vil derfor kunne få betydning når innholdet av inngrepshjemlene i politiloven og veitrafikkloven skal fastlegges. 11 Når de nokså beskjedne inngrepene denne oppgaven tar for seg gjennomføres i samsvar med prinsippene i politiloven 6 (se punkt 2.1), er det imidlertid an tatt at de «neppe representerer noe problem når det gjelder konvensjonsbestemmelsene». Praksis fra EMD blir derfor en mindre sentral del av denne oppgaven. 9 Fredriksen (2015) s Ot.prp. nr.79 ( ) s Fredriksen (2014) s Auglend (2016) s Se og Ot.prp nr.79 ( ) s. 16 Fredriksen (2014) s

8 1.5 Oppgavens videre struktur og innhold Punkt 2 omhandler rettslige rammebetingelser som er sentrale for de fleste av oppgavens problemstillinger. Det anses derfor som mest hensiktsmessig at disse behandles i en egen del. I punkt 3 skal det kort vurderes om enkelte undersøkelser kan gjøres uten lovhjemmel når en bil er stanset. Undersøkelser utover det som gjennomgås i punkt 3 krever lovhjemmel. De ulike lovhjemlene vil gjennomgås enkeltvis i punkt 4 til punkt 6. I punkt 4 vil stans og undersøkelse hjemlet i veitrafikkloven 10 gjennomgås. I veitrafikkloven 10 er vilkårene for stans og undersøkelse de samme. Et kjøretøy kan undersøkes som en følge av at kjøretøyet er stanset. I motsetning til inngrepshjemlene i punkt 5 og 6 oppstilles derfor ikke et tydelig skille mellom stans og undersøkelse av kjøretøyet. I punkt 5 og punkt 6 skal stans og undersøkelse hjemlet henholdsvis politiloven 7 og politiloven 10 gjennomgås. Fordi begge bestemmelsene har et vidt anvendelsesområde, vil det først gis en generell fremstilling av hvordan bestemmelsen skal forstås uavhengig av trafikksituasjoner. Etter den generelle gjennomgangen ser oppgaven på inngrepshjemmelen anvendt i en trafikksituasjon. Det blir derfor først et spørsmål om hjemmelen kan anvendes til å stanse et kjøretøy. Det blir deretter et spørsmål i hvilken grad hjemmelen kan anvendes til å undersøke kjøretøyet. Punkt 7 inneholder enkelte oppsummerende betraktninger. 5

9 2 Rettslige rammebetingelser I denne delen skal det redegjøres for rettslige rammebetingelser som er sentrale for de fleste av oppgavens problemstillinger. Politiloven 6 er sentral fordi den fastsetter «grunnprinsippene for all politimyndighetsutøvelse», 14 og derfor gjelder som en overordnet begrensning for alle inngrep i denne oppgaven. Lov av 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov («Grunnloven») 113 er sentral fordi den fastslår at politiet må ha grunnlag i lov for å gjøre «inngrep overfor den enkelte». Dette er en grunnforutsetning og en rettslig skranke for alle inngrep denne oppgaven omhandler. 15 Det anses derfor som mest hensiktsmessig at behandlingen av disse løftes ut i et eget punkt. 2.1 Nødvendighet, proporsjonalitet og saklighet For at tiltaket politiet iverksetter skal være lovlig må det være i overenstemmelse med de prinsippene politiloven 6 oppstiller. 16 Helt overordnet kan en si at bestemmelsen gir uttrykk for nødvendighetsprinsippet, proporsjonalitetsprinsippet og saklighetsprinsippet. 17 Disse prinsippene er universelle og kan gjenfinnes blant annet i forvaltningsretten, straffeprosessen og konvensjonsbestemmelsene i EMK. 18 Denne fremstillingen bygger på måten prinsippene er formulert i politiloven. Nødvendighetsprinsippet innebærer at tiltaket politiet anvender «må være nødvendig», jfr. politiloven 6 andre ledd andre punktum. Det må være behov for tiltaket. 19 Det er vanlig å inndele prinsippet i tre krav. For det første skal politiet etter politiloven 6 andre ledd første punktum velge det minst inngripende middel i enhver situasjon, men slik at sterkere midler kan benyttes når svakere midler er forsøkt «uten resultat» eller fremstår som «hensiktsløs». 20 For det andre skal virkemiddelet som tas i bruk ikke være sterkere enn det som er påkrevd i den bestemte situasjon. 21 For det tredje må virkemiddelet være egnet eller adekvat. Dette innebærer at tiltaket må være egnet til å fremme målet med tjenestehandlingen som utføres. 22 Proporsjonalitetsprinsippet fremgår av politiloven 6 andre ledd andre punktum ved at midlene som anvendes må «stå i et forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og 14 Ot.prp. nr.22 ( ) s Auglend (2016) s Fredriksen (2015) s Fredriksen (2015) s Se for eksempel utlendingsloven 99, straffeprosessloven 178 og EMK art. 8 nr Auglend (2016) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Auglend (2016) s Auglend (2016) s

10 omstendighetene for øvrig.» Dette medfører at tiltaket politiet iverksetter må stå i et rimelig forhold til ulempene den enkelte borger påføres. 23 Saklighetsprinsippet følger av 6 tredje ledd, der det fremgår at politiet skal opptre «saklig og upartisk». Saklighetskravets innhold suppleres ifølge forarbeidene av den alminnelige forvaltningsretten. 24 Dette gjelder særlig de forvaltningsrettslige reglene om forbudet mot å ta utenforliggende hensyn og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling 25 I politiloven gir inngrepshjemlene en ramme for hva hjemmelen kan anvendes til. For eksempel kan politiet etter 7 første ledd nr.3 gripe inn for å stanse et lovbrudd. Hvis inngrepet motiveres av andre hensyn enn å stanse lovbruddet er det utenforliggende og dermed usaklig. 26 Et krav om nødvendighet og forholdsmessighet følger og av de enkelte konvensjonsbestemmelsene i EMK. 27 Selv om det ikke fremgår direkte av ordlyden rommes prinsippene i EMKs krav om at et inngrep må være «nødvendig i et demokratisk samfunn» Det er i teorien antatt at det er godt samsvar mellom prinsippene som følger av EMK-retten og prinsippene som følger av politiloven Dersom politiet forholder seg til prinsippene som følger av politiloven 6 vil også menneskerettsvernet langt på vei være ivaretatt. 2.2 Krav om lovhjemmel Politiet må som klar hovedregel ha hjemmel i lov for å gripe inn ovenfor borgerne. I Norge er dette prinsippet omtalt som «legalitetsprinsippet». 32 Legalitetsprinsippet ble kodifisert i Grunnloven 113 ved grunnlovsrevisjonen våren Krav om lovhjemmel for myndighetens inngrep følger også av Den europeiske menneskerettskonvensjon som ved menneskerettsloven av 21.mai 1999 nr.30 gjelder som «norsk lov» jfr. 2. Konvensjonen oppstiller ikke et generelt legalitetsprinsipp, men lovkravet fremgår i mange av konvensjonsbestemmelsene. 34 Lovkravet som følger av EMK er «ikke er like strengt utformet som det norske legalitetsprinsippet». 35 Her godtas også inngrep med grunnlag i sedvane og administrativ praksis Fredriksen (2015) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Fredriksen (2015) s Fredriksen (2014) s Fredriksen (2014) s Fredriksen (2015) s Se for eksempel EMK art.8 nr.2 30 Auglend (2016) s Fredriksen (2014) s Auglend (2016) s Auglend (2016) s Dokument 16 ( ) s Dokument 16 ( ) s

11 Legalitetsprinsippet er forsøkt formulert med to ulike innfallsvinkler. Dette medfører nødvendigvis ikke ulike resultater, men er bare tale om ulike tilnærmingsmåter. Den tradisjonelle formulering av prinsippet innebærer et krav om at myndighetenes inngrep i borgerens rettsfære har hjemmel i formell lov Lovkravet gjelder ikke bare for myndigheters beslutninger, men også for faktiske handlinger som virker inngripende for borgeren Prinsippet er og reformulert som et krav om hjemmel i lov dersom det ikke finnes annet kompetansegrunnlag. 41 Denne negative formulering favner videre og kan synliggjøre at for eksempel samtykke kan være et alternativt grunnlag for inngrep. Ulempen er at den kun regulerer normeringer og ikke faktiske handlinger 42 som mange inngrep i denne oppgaven vil være. Den tradisjonelle formuleringen velges i denne oppgaven fordi denne er kodifisert i Grunnloven 43 og gitt sin tilslutning Høyesteretts praksis. 44 Legalitetsprinsippet stiller bestemte krav til lovhjemmelens presisjon eller klarhet. 45 I kjennelsen Rt.2014 s fastlegger Høyesterett at loven må være «så presis som forholdene tillater.». For å fastlegge innholdet i dette presisjonskravet nærmere viser Høyesterett i HR 2016 s 1833 til Marper mot Storbritannia EMD dom I premiss 95 uttaler EMD at kravene til presisjon i loven i betydelig grad avhenger av «the content of the instrument in question, the field it is designed to cover and the number and status of those to whom it is addressed». Høyesterett viser videre til Kjølbro som uttaler at «lovkravets innhold avhenger av karakteren og intensiteten av inngrepet» og at kravene til klarhet skjerpes ved «alvorlige indgreb så som ransagning og beslaglæggelse». Dommene og uttalelsene over gjelder på straffeprosessens område, og er ikke direkte anvendelig for denne oppgaven. Det må antas at kravene er mindre strenge ved inngrep etter politiloven eller veitrafikkloven, blant annet fordi siktemålet inngrep oftest ikke er straffeforfølgelse. 47 Det ovennevnte viser imidlertid at klarhetskravet kan sees på som en glideskala der lovhjemmelen må være mer presis når intensiteten i inngrepet øker. Legalitetsprinsippets klarhetskrav blir et viktig tolkningsmoment i denne oppgaven. 36 NOU 2004:6 s Dokument 16 ( ) s Lov gitt etter prosedyre i Grl. 76flg, eller forskrift utledet av slik lov. 39 Dokument 16 ( ) s Rt s. 610 avsnitt Dokument 16 ( ) s Dokument 16 ( ) s Dokument 16 ( ) s. 247, Se blant annet Rt.1984 s. 1076, Rt s. 20, Rt s Se blant annet Rt s.1350, Rt s. 1409, Rt s Premiss Ot.prp. nr.22 ( ) s. 18 8

12 3 Undersøkelser som ikke krever lovhjemmel Hovedtema i oppgaven er de undersøkelser av fører og kjøretøy som krever lovhjemmel. Før de ulike inngrepshjemlene gjennomgås i punkt 4-8, skal jeg kort se på om enkelte undersøkelser kan gjøres uten lovhjemmel når et kjøretøy er stanset. Som nevnt i punkt 2.2 er det et krav om hjemmel i lov når politiet gjør «inngrep overfor den enkelte» jfr. grunnloven 113. Vurderingen av når lov er nødvendig avhenger av den interesse politiet griper inn i. 48 Ved inngrep i den fysiske integritet følger det av legalitetsprinsippet at det ikke skal mye til før hjemmel i lov kreves. Dette er også lagt til grunn av metodeutvalget 49, som fremhever at visitasjon «klart» vil kreve hjemmel i lov, men også mindre inngripende tiltak som begrensninger i bevegelsesfriheten krever hjemmel i lov. 50 Et eksempel på dette vil være en kjøretøystans. Ved inngrep i den psykiske integritet legger metodeutvalget til grunn at den enkelte ikke har et like godt vern mot at inngrep foretatt av politiet. 51 Utvalget uttaler at dersom politiets fremgangsmåte ikke er forbudt i lov, vil den alminnelige handlefrihet kunne hjemle krenkelser i den psykiske integritet. 52 Denne uttalelsen kan tas til inntekt for det kreves nokså mye for at en krenkelse av den psykiske integritet krever hjemmel i lov. Passiv observasjon av fører for å danne seg et bilde av om han er ruset vil være et eksempel på et beskjedent inngrep i den psykiske integritet. Slike undersøkelser kan politiet gjøre under en kjøretøystans uten lovhjemmel. 53 Spørsmålet blir hvilke undersøkelser politiet kan gjøre uten hjemmel i lov når en bil er stanset etter vegtrafikkloven 10. (Se punkt 4.) Jeg skal forsøke å besvare spørsmålet ved å se på et typetilfelle. En kan se for seg at polititjenestepersonen lyser gjennom bilens vinduer for å undersøke et kjøretøy innvendig under en kontroll. Undersøkelser av denne karakter er et inngrep i den psykiske integritet. Det avgjørende er om inngrepet kan anses som så stort at hjemmelskravet utløses. Metodeutvalget har enkelte uttalelser knyttet til hus med fritt innsyn. Dette har en viss overføringsverdi fordi et kjøretøy også er et privat rom med fritt innsyn. Utvalgets oppfatning er at politiet kun kan «kaste et blikk» gjennom et husvindu, og at nærmere undersøkelse fort vil utløse hjemmelskravet. 54 Det bemerkes i denne sammenheng at det private hjem anses å ha det sterkeste vernet etter EMK art 8 (1). 55 Når det gjelder det private rommet kjøretøy, vil ransaking og andre 48 NOU 2004:6 s Metodeutvalget ble utnevnt for å fremme forslag til regler om politiets metodebruk i forebyggende øyemed, se NOU 2004:6. 50 NOU 2004:6 s NOU 2004:6 s NOU 2004:6 s Riksadvokaten (1999) 54 NOU 2004:6 s NOU 2004:6 s. 36 9

13 undersøkelser av disse bare i noen grad omfattes av vernet. 56 Videre har EMD lagt til grunn at vernet avtar når en person «opptrer i det offentlige rom på en måte som må forventes å kunne observeres av andre» Fra en mer til det mindre tankegang må derfor en bilfører som opptrer i det offentlige rom godta grundigere undersøkelser enn hva som er lagt til grunn for det private hjem. Det private hjem har gjennom konvensjonen et langt sterkere vern en et kjøretøy. Hvor den nærmere grense skal fastsettes er vanskelig å avgjøre. Hvis formålet med undersøkelsen er å ivareta tjenestemannens sikkerhet er det grunn til å anta at undersøkelsene med lykt kan strekkes forholdsvis langt uten lovhjemmel. I det undersøkelsens går over i et mer grundig søk der formålet er å finne narkotika må en anta at kravet om lovhjemmel utløses. Det kan konkluderes med at enkelte undersøkelser kan gjøres uten lovhjemmel under en kjøretøystans. Gjennomgangen viser også at selve kjøretøystansen og en grundigere undersøkelse enn det ovennevnte krever lovhjemmel. Under vil tre viktige inngrepshjemler for stans og undersøkelser gjennomgås enkeltvis, se punkt Niemetz mot Tyskland avsnitt NOU 2004:6 s Se J.H mot Storbritannia 10

14 4 Vegtrafikkloven 10 Vegtrafikkloven 10 første ledd 59 lyder: «Fører av kjøretøy skal straks stanse for kontroll når det kreves av politiet eller kontrollpersonell fra regionvegkontoret. Føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og straks etterkomme påbud gitt med hjemmel i denne lov.» Hovedproblemstillingen som behandles i dette punktet er om politiloven 10 kan brukes til stans og undersøkelse av et kjøretøy. I drøftelsen av de andre inngrepshjemlene i denne oppgaven vil jeg gjennomgående skille mellom stans og undersøkelse. For vegtrafikkloven 10 oppstilles ikke et slikt skille fordi vilkårene for stans og undersøkelse er de samme. Når bilen er stanset kan det også foretas undersøkelser som «kjøretøykontroll» og «dokumentkontroll». Ved gjennomgangen av bestemmelsen skal to spørsmål besvares. Det første spørsmålet blir når politiet kan stanse og dermed undersøke et kjøretøy, altså de materielle og formelle vilkår, se punkt 4.1 og 4.2 nedenfor. Det andre spørsmålet blir omfanget av de undersøkelsene politiet kan foreta, se punkt Materielle vilkår Bestemmelsens ordlyd formulerer en generell stansingsplikt for fører, men klarlegger ikke når politiet kan stanse et kjøretøy, jfr. 10 første ledd første punktum. Politiets stansingsadgang er ikke diskutert i lovproposisjonen, men det uttales at bestemmelsen gir politiet adgang til å «kontrollere trafikken». 60 Denne formuleringen kan vektes i retning av at politiet har en vid adgang til å stanse kjøretøy. Vegtrafikklovutvalgets innstilling gir imidlertid uttrykk for en mer innskrenket forståelse av bestemmelsen. Her uttales det at vegtrafikkloven 10 kun hjemler kjøretøystans for å ivareta vegtrafikklovens, veglovens, motorvognlovens og samferdsellovens «interesseområder». 61 Spørsmålet blir etter dette om politiet kun kan stanse kjøretøy for å forfølge trafikale formål, eller om politiet også kan stanse kjøretøy for å kontrollere andre lovbrudd. For eksempel stanse et kjøretøy når politiet har mistanke om at fører har narkotika i bilen. Siden lovteksten og forarbeidene ikke omtaler spørsmålet nærmere, må fastleggelsen av regelens innhold søkes i rettspraksis. I Rt s ble det tatt ut tiltale fordi bilfører ikke hadde stanset for politikontroll. Bilfører gjorde i ankeerklæringen gjeldende at kjøretøystan- 59 Vegtrafikkloven 10 suppleres av bruksforskriften Ot.prp. nr.23 ( ) s NUT 1959:5 s

15 sen var ulovlig fordi politiets formål med kontrollen var politietterforskning og ikke trafikkformål. Høyesterett fastslår i dommen at politiet etter veitrafikkloven 10 har en «alminnelig adgang» til å stanse kjøretøy uten hensyn til hva som er formålet. 62 Etter nevnte dom kunne en tenke seg at rettstilstanden var fastlagt. I NOU 2004:6 s uttaler imidlertid politimetodeutvalget at vegtrafikkloven 10 kun hjemler stans av kjøretøy når formålet er å «kontrollere hvorvidt plikter vegloven, motorvognloven og yrkestransportloven er oppfylt.». Dersom politiet stanser en bil for å kontrollere andre lovbrudd mener metodeutvalget at kjøretøystansen vil stride mot saklighetsprinsippet i politiloven 6. Som grunnlag for sitt standpunkt viser utvalget til veitrafikklovutvalgets innstilling som ble omtalt ovenfor. At metodeutvalget kun støtter seg til nevnte forarbeider og ikke omtaler Rt s taler i seg selv for at uttalelsene ikke kan ilegges så stor rettskildemessig vekt. I Rt s. 582 er spørsmålet igjen oppe i Høyesterett. 64 I saken ble et kjøretøy stanset kun fordi «personer med angivelig tilknytning til ransmiljøet, hadde tilknytning til X Farvehandel hvis logo bilen hadde.» Det fremstår som klart at formålet med kjøretøystansen ikke var ivaretakelse av trafikale formål. Høyesterett siterer dommen fra Rt s. 1373, og uttaler at de ikke finner grunn til å fravike forståelsen dommen gir uttrykk for. Høyesterett fastsetter igjen at politiet har en generell stansingsadgang uten hensyn til hva som er formålet. Praksis fra Spesialenheten for politisaker harmonerer også med praksis fra Høyesterett. I sak nummer / var en tjenestemann anmeldt for ulovlig ransaking under en kjøretøykontroll. I et obiter dictum uttales det at politiet har «en adgang til å gjennomføre kontroll av kjøretøy uavhengig av om det foreligger noen form for mistanke om feil eller straffbare forhold.». I sak nummer / ble et kjøretøy stanset til kontroll kun fordi personen som eide kjøretøyet tidligere hadde vært i politiets søkelys for straffbare forhold. En rekke andre avgjørelser tar også klar avstand fra politirolleutvalgets uttalelse om at formålet med kjøretøykontrollen må være å ivareta trafikale formål. 65 Selv om det kan vises til en etablert forvaltningspraksis er det imidlertid usikkert om denne kan ilegges rettskildemessig vekt. Høyesterett gir i HR A uttrykk for at de ikke legger noe særlig vekt på forvaltningspraksis hvis de mener at forvaltningen har tolket loven feil. 66 Dommen gjelder praksis fra Tvistemålsnemda og i premiss 92 uttales følgende: «Det dreier seg riktignok om et 62 Engstrøm (2012) s NOU 2004:6 s Politimetodeutvalgets NOU 2004:6 s 51 uttalelser er ikke anført. Se også LE Se blant annet SEPO sak nummer /17-123, /14-123, /14-123, / og / Premiss 92 12

16 syn nemnda har hatt i om lag ti år, men jeg finner for min del ikke spørsmålet så tvilsomt at jeg av den grunn vil la nemndas praksis være avgjørende.» Selv om dommen gjelder et annet rettsområde illustrerer den hvordan Høyesterett forholder seg til forvaltningspraksis. Gjennomgangen av rettskildene viser at politimetodeutvalgets uttalelse ikke lenger gir uttrykk for gjeldende rett. Politiet kan stanse kjøretøy for å kontrollere kjøretøy uten hensyn til hva som er formålet. I Rt s. 582 stiller imidlertid Høyesterett et krav om at stansen må være «saklig begrunnet». 67 Høyesterett presiserer ikke dette kravet, men ovennevnte dommer gir anvisning på at de fleste politioppgaver vil anses som saklige. Eksempelvis godtok høyesterett i Rt s at politiet stanset kjøretøyet fordi de ønsket å finne ut «hva som foregikk i bilen». Den viktigste begrensningen for politiets stansingsadgang vil derfor følge av saklighetsprinsippet som kommer til uttrykk i politiloven 6. En kjøretøystans begrunnet i at politiet skal plage en person vil være et utenforliggende hensyn som strider med nevnte prinsipp. Også bruk av bestemmelse for å uroe bestemte miljøer eller personer vil kunne ha et tvilsomt forhold saklighetsprinsippet i politiloven 6. Konklusjonen blir at politiet har en alminnelig adgang til å stanse kjøretøy etter veitrafikkloven Formelle vilkår Det fremgår direkte av ordlyden i vegtrafikkloven 10 at kompetanse til å treffe beslutning ligger hos «politiet». Det er ikke tvilsomt at dette gjelder den enkelte tjenestemann med politigrad som er gitt politimyndighet i henhold til politiloven Premiss Se for eksempel Rt s og Rt s. 451 som gjelder tilfeller der fører ikke har stoppet for kontroll gjennomført av polititjenestemann. 13

17 4.3 Omfanget av undersøkelser med hjemmel i vegtrafikkloven 10 I denne delen vil de kontrolltypene som kan foretas som en følge av at fører er stanset i trafikkontroll etter vegtrafikkloven 10 behandles. Bestemmelsen hjemler en rekke kontrolltyper. 69 Her avgrenses det til «dokumentkontroll», «kjøretøykontroll» og «ruskontroll». Problemstillingen blir hvor grundig undersøkelse politiet kan gjennomføre for hver enkelt kontrolltype Dokumentkontroll Når en bilfører stanses plikter han å «vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen» jfr. 10 første ledd andre punktum. Vognkort og førerkort er de praktisk viktigste dokumenter som er gjort påbudt å ha med seg under kjøring Andre dokumenter kan eksempelvis være kompetansebevis, løyvedokumenter, eller bevis for yrkessjåførutdanning Politiet kan gi fører et gebyr hvis han nekter å fremvise slike dokumenter Spørsmålet blir om politiet må nøye seg med å be om fremvisning av dokumenter, eller om bestemmelsen også hjemler en aktiv undersøkelse av fører og bilen hvis han nekter å fremvise dokumentene. For et fullstendig svar må det skilles mellom de ulike dokumentene som er pålagt å ha med under kjøring. Når det gjelder førerkort har politiet en snever adgang til visitasjon hvis fører ikke oppgir personalia straffeloven 162, jfr. Politiloven 10 andre ledd, se punkt Dette fordi det er et legitimasjonsdokument. Visitasjon er imidlertid ikke aktuell for andre dokumenter fører er pliktig til å ha med. Heller ikke ransaking etter straffeprosessloven er aktuelt fordi det kreves skjellig grunn om et straffbart forhold som medfører frihetsstraff, jfr. straffeprosessloven 192. Nektelse eller forglemmelse av de dokumenter som fører er pålagt å ha med under kjøringen er belagt med gebyr eller bot, jfr. Gebyrforskriften 1 og yrkestransportloven 41, 40a. I mange tilfeller har derfor ikke politiet noen lovhjemmel til å undersøke bilen etter et dokument som han nekter å fremvise. Det avgjørende blir om vegtrafikkloven 10 gir grunnlag for slik undersøkelse. 69 Olsen (2015) s Vtrl. 17 første ledd andre punktum (Vognkort) og 24 første ledd andre punktum. (Førerkort) 71 Engstrøm (2012) s Vegtrafikkloven 24 (kompetansebevis), Vegtrafikkloven 29 (bevis for yrkessjåførutdanning) Yrkestransportloven 38 (løyvedokumenter etter yrkestransportloven) 73 For manglende førerkort, vognkort eller kompetansebevis, se gebyrforskrift 1 bokstav a, b eller j. 74 For manglende bevis etter yrkestransportloven kan det gis straff i form av bot etter 41 eller overtredelsesgebyr som alternativ til straff etter 40 a. 14

18 Bestemmelsen er utformet som et påbud til fører om å «vise fram dokumenter» Det samme fremgår av forarbeidene. 77 En naturlig språklig forståelse tilser at bestemmelse ikke hjemler en undersøkelsesadgang for politiet når fører nekter å fremvise. I samme retning trekker det klarhetskrav som følger av legalitetsprinsippet. Undersøkelse av fører og hans kjøretøy for å lete etter legitimasjonsdokumenter er et inngrep av høy intensitet, som av hensyn til borgerens forutberegnelighet burde ha vært formulert mer presist i lovteksten. Tunge hensyn vekter i retning av at bestemmelsen kun gir politiet adgang til å be fører om vise frem dokumentene. På den annen side taler formålsbetraktninger for en mer utvidet undersøkelsesadgang. Formålet med en dokumentkontroll er å «stanse ulovlig kjøring». 78 For eksempel stanse en taxisjåfør som har mistet løyvet fordi han ikke oppfyller helsekravene. Dersom fører nekter å fremvise dokumentene vil politiet i praksis bli stående helt uten mulighet til å kunne avdekke det ulovlige forholdet. Dette kan føre til en omgåelsesproblematikk, der fører kan unndra seg politiets kontroll ved å godta et gebyr. Riktignok kan tilbakekall av løyvet gjøres etter yrkestransportloven 37 bokstav f, men dette vil i liten grad hjelpe politiet under en utekontroll når den ulovlige kjøringen ønskes stanset. Slike formålsbetraktninger må imidlertid avdempes noe, fordi politiet i mange tilfeller kan finne den underliggende retten i sine systemer. Undersøkelser med det formål å finne dokumenter som politiet vet finnes vil kunne stå i et tvilsomt forhold til saklighetsprinsippet som fremgår av politiloven 6. Endelig så vil vekten av dette argumentet svekkes ved at fører kan ilegges bruksforbud for å hindre videre ulovlig kjøring, jfr. yrkestransportloven 40 andre ledd. Konklusjonen blir at politiet må nøye seg med et pålegg om å fremvise dokumenter Kjøretøykontroll Når en bil stanses med hjemmel i 10 kan det gjennomføres teknisk kontroll av kjøretøyet. 79 Bestemmelsen gir ingen begrensning for politiets adgang til kontroll, og etter ordlyden stilles politiet på linje med annet kontrollpersonell fra Statens Vegvesen. 80 En omfattende undersøkelse av kjøretøyet kan dermed foretas uten mistanke om at fører har gjort noe straffbart. Dette kan reise noen rettslige problemer. 75 Yrkestransportloven 38 fremgår det at person plikter å «syne frem» slike dokumenter for blant annet politiet. 76 Plikten er derfor noe videre enn straffeloven 162 som bare krever at den enkelte må «opplyse» personalia. 77 Ot.prp. nr.23 ( ) s Olsen (2015) s Engstrøm (2012) s Engstrøm (2012) s

19 I praksis kommer imidlertid ikke denne problemstillingen på spissen fordi kontrolladgangen er begrenset i politiets egne instrukser. I instruks GP4027 fremgår følgende; «Tekniske kontroller bør i hovedsak rettes mot feil eller mangler ved dekk- og hjulutrustning, lysanlegg og dårlig sikt.». På bakgrunn instruksens begrensninger vil politiet i praksis bare kunne foreta helt «enkle tekniske kontroller» 81 som undersøkelse av lys og dekk. Slike undersøkelser er svært lite inngripende, og gir begrenset mulighet til undersøkelse kjøretøyet. De behandles derfor ikke nærmere Ruskontroll Politiet kan pålegge fører en midlertidig blåseprøve når han er «stanset i trafikkontroll» etter vegtrafikkloven 10, jfr. vegtrafikkloven 22 a nr.4. Forarbeidene fastlegger at blåseprøve skal kunne tas «rutinemessig ved alle trafikkontroller». 82 Slik bestemmelsen er utformet kan politiet stanse en fører helt vilkårlig, og pålegge han en blåseprøve uten mistanke om alkoholpåvirkning. Det er den enkelte tjenestemann som er delegert myndighet for å avgjøre behovet for slik kontroll. 83 Midlertidig blåseprøve er en undersøkelse av straffeprosessuell karakter, som ikke vil gjennomgås nærmere. Bestemmelsen ble tatt med for å vise bredden i de undersøkelser det åpnes opp for som en følge av at et kjøretøy er stanset med hjemmel i vegtrafikkloven Gjennomgangen viser at politiet har en vid stansingsadgang etter vegtrafikkloven 10. De undersøkelser som følger av at bilen er stanset er imidlertid av et nokså begrenset omfang. Det kan i denne sammenheng også vises til at Høyesterett i Rt.2006 s 582 godtok en vid stansingsadgang nettopp fordi «pliktene som følger av 10 er beskjedne ved at det normalt er tale om dokumentkontroll eller teknisk kontroll.» 85 Hvis tjenestemannen ønsker en mer grundig undersøkelse må han derfor benytte seg av politilovens inngrepshjemler, som behandles i punkt Olsen (2015) s Ot.prp. nr.65 ( ) s Engstrøm (2012) s Under trafikkontroll etter veitrafikkloven 10 kan politiet også foreta arbeidsteknikken tegn og symptom når det er «grunn til å tro» at fører er påvirket av andre berusende og bedøvende midler enn alkohol, jfr. Veitrafikkloven 22 a andre ledd. Arbeidsteknikken innebærer at personen som undersøkes vil bli utsatt for ubehag i form av lys i øynene, kroppskontakt, bevegelsesbegrensinger som er ansett å være direkte inngrep i den personlige integritet. Utenfor trafikken krever bruk av denne metoden at det foreligger «skjellig grunn til mistanke» om et begått straffbart forhold, se Brev fra Riksadvokaten til Politihøgskolen av Se premiss 15 16

20 5 Politiloven 7 Politiloven 7 første og andre ledd lyder: «7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v. Politiet kan gripe inn 1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser 2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet 3 for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert» Politiloven 7 er bygget opp slik at første ledd nevner tre «formål eller situasjoner som kan berettige et inngrep». 86 Andre ledd gir anvisning på hvordan politiet kan gripe inn, ved å liste opp de viktigste typer av virkemidler politiet kan anvende for å fremme formålene i første ledd. Alle virkemidler som er nevnt i andre ledd, kan som et utgangspunkt brukes i kombinasjon med alle inngrepssituasjonene i første ledd. 87 Hovedproblemstillingen som behandles i dette punktet er om politiloven 7 kan brukes til stans og undersøkelse av et kjøretøy. Politiloven 7 har ett vidt anvendelsesområde, og er ikke en bestemmelse som er formulert spesielt for trafikksituasjoner. Jeg skal derfor først si noe helt generelt om bestemmelsens materielle og formelle vilkår i punkt 5.1 og 5.2. Deretter skal jeg se på bestemmelsen spesifikt anvendt til stans og undersøkelse av kjøretøy, se punkt 5.3. I motsetning til veitrafikkloven 10 vil jeg i den spesielle delen skille mellom stans og undersøkelse fordi vilkårene ikke nødvendigvis er de samme. 5.1 Materielle vilkår Inngrepets formål Politiloven 7 første ledd oppstiller tre formål som kan berettige inngrep. De tre inngrepssituasjonene kan sees på som alternative grunnvilkår. 86 Ot.prp. nr.22 ( ) s Fredriksen (2014) s

21 Etter første ledd nr.1 kan det gripes inn i situasjoner der «forstyrrelse av offentlig ro og orden» er oppstått, eller situasjoner der en frykter at slik skal oppstå i fremtiden. Det er den ro og orden som skal være på offentlig sted som beskyttes. 88 Bestemmelsen gir anvisning på en objektiv norm der gjennomsnittsborgerens toleransegrense skal legges til grunn. Det den enkelte tjenestemann subjektivt eller privat opplever som forstyrrende skal derfor ikke være avgjørende. 89 Når politiet griper inn stansende ovenfor en pågående ordensforstyrrelse etter 7 nr.1, er ordensforstyrrelsen «i seg selv tilstrekkelig som inngangskriterium». 90 For forebyggende inngrep ovenfor en forstyrrelse som enda ikke er oppstått oppstilles et noe strengere krav. For slike inngrep må ordensforstyrrelsen være «vesentlig», og ikke ligge for langt frem i tid. 93 Etter første ledd nr.2 kan det gripes inn for å ivareta enkeltpersoner eller allmenhetens sikkerhet. Forarbeidene fastsetter at det må foreligge «kvalifisert risiko for at noen skal kunne blir skadet». 94 Sikkerhetstrusler fra personer kan handle om atferden til personen eller at han er i besittelse av farlige gjenstander. 95 En ruset person med pistol på et offentlig sted vil være et eksempel på en alvorlig sikkerhetstrussel. Etter første ledd nr.3 kan det gripes inn i situasjoner der et lovbrudd er oppstått, eller situasjoner der en frykter at slik skal oppstå i fremtiden. Med «lovbrudd» sikter bestemmelsen til straffbare handlinger objektivt sett. 96 Om noen har utvist subjektiv skyld er altså ikke relevant. For stansende inngrep overfor et pågående lovbrudd kreves det ikke mer enn at et lovbrudd foreligger. 97 For avvergende inngrep mot et lovbrudd som enda ikke er oppstått kreves i tillegg at lovbruddet være av en hvis grovhet. 98 Videre må lovbruddet være «nært forestående». Bruken av ordet avvergende istedenfor forebyggende skal ifølge motivene vise dette. 99 Inngrep etter første ledd nr.3 er ikke geografisk begrenset til offentlig sted, slik som inngrep for å opprettholde alminnelig ro og orden etter første ledd nr Fredriksen (2016) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Ot.prp. nr.79 ( ) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Ot.prp. nr.79 ( ) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Fredriksen (2015) s Auglend (2016) s Ot.prp. nr.22 ( ) s Auglend (2016) s

22 Politiet kan altså iverksette et virkemiddel etter 7 andre ledd når ett av de tre inngrepssituasjonene gjennomgått ovenfor foreligger. For eksempel «anholde» en person for å stanse en ordensforstyrrelse etter 7 første ledd nr.1. Det oppstilles ingen andre formålsbegrensninger etter bestemmelsens ordlyd. Når det gjelder virkemiddelet «visitasjon» har det i teorien vært diskutert om det må innfortolkes en formålsbegrensning. Diskusjonen går ut på om det kan letes etter alle gjenstander som kan krenke interessene i 7 første ledd, eller om visitasjonsadgangen kun omfatter søk etter kniv og skytevåpen. 101 Dette er ikke en særskilt problemstilling for trafikk, men spørsmålet kan ha stor betydning også når en bil stanses i trafikken. Et eksempel på problemstillingens relevans i en trafikksituasjon er følgende: Før en Champions League kamp i Drammen ble 10 kroatiske fotballsupportere stanset med pyroteknisk utstyr i et kjøretøy. 102 Dersom visitasjonsadgangen må avgrenses til søk etter kniv og skytevåpen kan ikke fotballsupporternes bil visiteres av politiet. Spørsmålet om visitasjonsadgangen etter 7 er begrenset til søk etter våpen har jeg derfor valgt å behandle under punkt Aktualitetskravet I tillegg til at en bestemt situasjon må foreligge, stilles det krav til denne situasjonens aktualitet. Aktualitetskravet kan deles inn i et beviskrav og et konkretiseringskrav. Beviskravet gir anvisning på hvor stor sannsynlighetsgrad som må foreligge for at et faktum anses som bevist. 103 Det vil sjelden være tvil for en politimann om en ordensforstyrrelse eller et lovbrudd faktisk pågår, 104 men skulle det være tvil gjelder samme beviskrav også i slike situasjoner. 105 Beviskravet gjør seg imidlertid først og fremst gjeldende når politiet skal gripe inn forebyggende og må vurdere sannsynligheten for at en ordensforstyrrelse, sikkerhetstrussel eller et lovbrudd vil oppstå. Beviskravet kommer i ordlyden bare til uttrykk i 7 første ledd nr.3 ved at inngrep forutsetter at omstendighetene må gi «grunn til frykt» for en ordensforstyrrelse. Det er i juridisk teori lagt til grunn at et lignende krav gjelder for alle inngrep i politiretten med mindre annet er uttrykkelig angitt. 106 Det legges derfor til grunn at det samme kravet gjelder alle inngrep etter 7. Språklig gir beviskravet «grunn til frykt» anvisning på en lavere sannsynlighetsgrad enn det straffeprosessuelle beviskravet «skjellig grunn til mistanke» der sannsynlighetsovervekt er lagt til grunn, jfr. Rt s Verken forarbeidene eller rettspraksis angir sannsynlig- 101 Auglend (2016) s Norsk Rikskringkasting (2015) 103 Fredriksen (2014) s Fredriksen (2015) s Fredriksen (2015) s Fredriksen (2014) s

23 hetsgraden nærmere. I juridisk teori er det antatt at handlingen på bakgrunn av objektive omstendigheter 107 må «fremstå som en «rimelig mulighet» Fredriksen uttaler at dette kravet ligger en «god del lavere enn 50%». 110 Det er trolig ikke mulig med en nærmere presisering fordi terskelen for inngrep vil variere etter situasjonens alvorlighetsgrad og inngrepets tyngde. 111 For eksempel vil det kreves en lavere grad av sannsynlighet der en anholdelse brukes mot en person som politiet frykter skal begå en terrorhandling. Konkretiseringskravet innebærer at mistanken må forankres i «konkrete holdepunkter» i den enkelte situasjon. 112 Politiet kan derfor ikke foreta et forebyggende inngrep fordi en person har gjengtilhørighet eller et langt rulleblad. Det må være konkrete holdepunkter i den enkelte situasjon, som kan skape risiko for en ordensforstyrrelse, sikkerhetstrussel eller et lovbrudd. 113 De konkrete holdepunktene kan imidlertid sammenholdes med hvordan personen har forholdt seg i lignende situasjoner tidligere. 114 Et eksempel kan være illustrerende. En kan se for seg at politiet observerer Peder på vei til et av byens utesteder. Peder har et langt rulleblad, og er kjent for å lage bråk på byen. Politiet kan ikke bortvise Peder kun fordi de frykter at han vil begå et lovbrudd på bakgrunn av tidligere hendelser, jfr. 7 nr.3. Det må være konkrete holdepunkter i situasjonen som begrunner bortvisningen. For eksempel at han er full og krangler med vaktene på utestedet Politiloven 6 De generelle prinsippene som følger av politiloven 6 representerer også materielle vilkår, se punkt 2.1. Selv om politiet er i en situasjon der de andre vilkårene er oppfylt vil ikke tiltaket kunne gjennomføres hvis inngrepet ikke anses som nødvendig, forholdsmessig og saklig. 5.2 Formelle vilkår Kompetanse til å treffe beslutning om visitasjon som er hjemlet i politiloven kapittel 2, ligger hos den enkelte tjenesteperson, jfr. politiloven Auglend (2016) s Spurkland (2014) s Auglend (2016) s. 746 og Fredriksen (2014) s Fredriksen (2014) s Fredriksen (2014) s Auglend (2016) s Auglend (2016) s Auglend (2016) s Fredriksen (2014) s

24 5.3 Politiloven 7 ved stans og undersøkelse av kjøretøy Problemstillingen er om politiet kan anvende politiloven 7 som lovhjemmel for stans og undersøkelse av kjøretøy. Punkt omhandler 7 som lovhjemmel for kjøretøystans. Punkt omhandler 7 som lovhjemmel til undersøkelse. En forutsetning for videre gjennomgang er at en av inngrepssituasjonene i politiloven 7 første ledd foreligger Stanstingshjemmel Spørsmålet er om politiet kan stanse et kjøretøy med hjemmel i politiloven 7. Stans av kjøretøy er ikke et av tiltakene som fremgår av ordlyden i 7 andre ledd. Det er imidlertid alminnelig antatt at tiltakene «anholdelse» og «visitasjon» inneholder en fullmakt til å stanse et kjøretøyet hvis personen tiltaket skal rettes mot befinner der. 116 Det er nødvendig forutsetning for å gjennomføre disse tiltakene at bilen ikke er i bevegelse. Eksempelvis kan politiet «anholde» en person de frykter skal begå en ordensforstyrrelse, jfr. 7 første ledd nr.1. Dersom personen blir observert i en bil inneholder anholdelsesbeføyelsen også en mulighet til å stanse kjøretøyet der fører befinner seg. Konklusjonen blir at politiet kan stanse et kjøretøy med hjemmel i 7. For sammenhengens skyld kan det tenkes situasjoner der politiet ønsker å stanse et kjøretøy uten at fører er i politiets interesse. For eksempel stanse et kjøretøy politiet ønsker å holde unna en trafikkulykke. En slik kjøretøystans er mer naturlig å betrakte som «regulering av ferdsel» som også er et tiltak hjemlet etter 7 første jfr. andre ledd Konkretiseringskravet ved kjøretøystans Når fører befinner seg i et kjøretøy kan konkretiseringskravet utfordres, se punkt om konkretiseringskravet. Dette skal illustreres med et eksempel. Gjennom etterretningsarbeid har politiet fått mistanke om at en fotballsupporter ønsker å bringe store mengder gassbluss og lydhorn til en landskamp på Ullevål. Politiet frykter en ordensforstyrrelse og har et ønske om å anholde og visitere personen før kampen etter politiloven 7 første ledd nr.1. Dersom politiet observerer fotballsupporteren støyende på utsiden av stadion, vil både oppførsel og det faktum at han er rett ved stadion være konkrete holdepunkter som bekrefter mistanken om en ordensforstyrrelse. Hvis fotballsupporteren befinner seg i et kjøretøy utfordres 116 Auglend (2016) s