Tonje Mork Brautaset er på kontroll med vesle Thea Mork Haugen, som blei født på Volda sjukehus i fjor.

Transkript

1 NA Næravisa Slik Næravisa ser det, har argumenta for sommarstenging falma. Leiar, side 2 Pyntar til påske Jonas (3) var ein av dei som laga gul og kul påskepynt i Engeset barnehage tysdag. Side 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 5 Torsdag 29. mars 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Kan tape på Frp og H vil selje Fjord1 Privatisering av fjordbåtane seglar opp som kampsak til fylkesvalet. Side 6 å stenge føden Ønsker bedre barnevern Barnevernsavdelinga i Volda etterlyser flere institusjonsplasser for vanskeligstilte barn. Side 3 Hytteboom på Bondalseidet Rundt 50 hytter bygges nå på Bondalseidet. Side Tonje Mork Brautaset er på kontroll med vesle Thea Mork Haugen, som blei født på Volda sjukehus i fjor. For Helse Sunnmøre kostar det kroner for kvar kvinne som vel å føde på Nordfjord sjukehus i sommar. Minst 13 kvinner i Volda har termin i juli, nett då fødeavdelinga i Volda skal Vi er òg på nett: halde lukka dører. Om alle vel kortaste reiseveg til Nordfjoreid, vil Helse Sunnmøre tape pengar på sommarstenginga si. Side 4 og 5

2 2 NA Næravisa meiner Bør sleppe å føde i fart Vi vil ikkje føde i fart! lydde slagorda då fødeavdelinga i Lærdal vart stengd i No har nedskjeringane komme til Volda, i form av sommarstengde barselstover ved sjukehuset. Alternative avdelingar finn ein i Ålesund og på Nordfjordeid. Jordmor Anne Skrede i Volda stadfestar at fleire med termin i juli seier dei vil nytte Helse Førde sitt tilbod. Det vil gå hardt utover innsparingane til Helse Sunnmøre. Om Helse Midt skal sleppe å dele ut frå sparepungen, må mødrene halde seg til sin eigen helseregion. Som det kjem fram i denne utgåva av Næravisa, vil regionen tape kroner på kvar einaste fødande som vel Nordfjordeid og Helse Vest. 13 voldingar ventar born i juli. Om alle dreg til Nordfjord, vil Helse Sunnmøre spare så godt som ingenting på å stengje avdelinga. Slik Næravisa ser det, har argumenta for sommarstenging falma. Vil det i det heile lønne seg å stenge fødeavdelinga i Volda? Om dei fødande vel Nordfjordeid og Helse Førde, må budsjettansvarlege i Helse Midt finne nye postar for innsparing. Ambisjonane om folkeauke og tilvekst er livsviktige for Sunnmøre, og ei sommarstengd barselavdeling vil ikkje bidra positivt. For mødrene er det truleg fullstendig likegyldig om barnet kjem ut på strekninga Volda-Ålesund, eller Volda-Eid. Uroa ligg hjå barnet, at det kjem til verda utan komplikasjonar. Ein får berre håpe at den komande generasjonen trollungar slepp å komme ut i baksetet på veg opp Stigedalen. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa torsdag 29. mars 2007 Festspel for dei etablerte S unnmørsposten, Møre og Mørenytt har ikkje ein einaste negativ merknad til Dei Nynorske Festspela Kanskje kjem denne ukritisk positive mottakkinga av at avisene ikkje tør tråkke arrangørane på tærne, eller så har journalistane ikkje vore merksame nok. Både breidda og høgda er sikra, og då verker det som alt er i orden. Men kvar er eigentleg innslaga for ungdomen? Temaet for festivalen i år er Sjølvtillit. Til avisa Møre forklarar Aasen-direktøren Ottar Grepstad at det handlar om å gje barn og unge språkleg mot. - Å styrkje sjølvtilliten og eigenidentiteten til nynorskbrukarane er eit av måla våre, fortel han. Tvert imot verker det som om tenåringar, ungdommar og unge vaksne har blitt fullstendig gløymt i planlegginga av programmet. O dd Nordstoga er det einaste trekkplasteret som ikkje berre er retta mot anten godt vaksne eller barn. Difor får ein eigentleg eit inntrykk av at nynorsk er noko som tilhøyrer dei gamle og grå, og noko dei kan prakke på nye generasjonar når dei er mest mottakelege. Dei som i dag faktisk kan og må ta eit reelt val, om dei vil skrive nynorsk, er ikkje prioritert. Folkemusikaren Nordstoga er òg eit ufarleg val. Ein veit kva ein får av den joviale karen som forsvarer bygdelivet og tradisjonen. Om ein liker musikken eller ikkje er ei heilt anna sak. Det er lite truleg at han vil appelere til den rebelske naturen til ungdomen. F olkemusikkgruppa Tindra held to konsertar for barn, og blir heilt sikkert ein stor suksess. Festspeldiktaren er Erna Osland, som skriv bøker for barn og unge. Det er òg førpremiere på teaterstykket Rekneprinsen. I tillegg har Runar Gudnason frå Side Brok musikk- og skriveverkstad saman med Øyvind Lied og Jostein Bjørdal frå Merkesteinane. Fokuset på barn og unge er tilsynelatande sterkt, men desse tiltaka er stort sett retta mest mot dei aller yngste. Dermed kan vilja til å skrive nynorsk lett forsvinne i ungdomsåra, sidan ungdom får eit inntrykk av at målforma er utdatert, gammalmodig og traust. D en nye kringkastingssjefen i NRK, Hans-Tore Bjerkaas, skal holde foredrag. Nobelkomitéleiar Ole Danbolt Mjøs skal halde preike. Alt dette er vel og bra, men vil dette gje ungdommar lyst til å skrive ei anna målform enn den dei får inn gjennom populærkulturen på TV og internett? På same måte tvilar eg på at ungdommen vil høyre Sting-låtar på Illustrasjon: Haakon Gaarder nynorsk. Ein artist som helst middelaldrande menn og kvinner i førtiårskrise høyrer på er ukult, òg når det kjem på di eiga målform. Unge kjem neppe til å strøyme til konserten med Cohen-sviske heller. Det hadde vore ein idé å i alle fall tilby ein konsert med musikk for ungdommar. Eller er det verkeleg ingen pønkarar som syng på nynorsk eller dialekt? ynorsk har vore ein viktig del av motrørslene i Noreg. Målforma har hatt revolusjonær sprengkraft, og var mellom anna viktig i utviklinga mot ei demokratisk samfunnstyring i landet. Aasen-tunet med Festspela verker meir opptatt av museal konservering enn nyskaping og videreformidling av språket. ANDREAS ERVIK Ansvarleg redaktør: Mariann Deila Redaktør: Iris Engen Skadal Redaksjonen: Peder Ottosen Marthe Berge, Frank Hilmar Brovold, Line Brustad, Andreas Nilsen Ervik, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Janne Helen Ingstad Juliussen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Linn Christin Nilsson, Iris Engen Skadal, Rune Skogheim, Sverre Øvrelid Steen, Monica Sæbø, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: N

3 Næravisa torsdag 29. mars Bekymret for barna Staten kutter i barnevernstilbudet og vanskeligstilte barn må sendes ut av fylket. Nå krever Volda kommune handling. PEDER OTTOSEN ottosen@hivolda.no Antall barn med alvorlige atferdsvansker steg med 80% i Møre og Romsdal i fjor, men staten kutter likevel institusjonsplasser i fylket. Leder for barnevernsavdelinga i Volda, Kjellfrid Hovdenakk, er bekymret. Vi har ikke fått det tilbudet vi trenger i kommunen. Vi ønsker i så stor grad som mulig å plassere barna i lokalmiljøet. På denne måten kan barna ivareta kontakten med familien, sier Hovdenakk. VENTER PÅ SVAR: Kjellfrid Hovdenakk ved barnevernsavdelinga i Volda har ikke fått svar på brevet hun sendte til staten for to måneder siden. Tilbudet i dag er ikke godt nok, sier hun. Foto: Andreas Ervik Ut av fylket For kort tid siden ble Trastalia i Molde lagt ned på grunn av råte. Trastalia var det eneste barnehjemmet i fylket for barn under 13 år, og den eneste institusjonen med en avdeling der foreldre og barn kan bo sammen. I Volda ser det ikke lysere ut. På to år har Sunnmørsheimen mistet tre langtids hybelplasser. Disse har blitt omgjort til akuttplasser. Staten har ingen planer om å gjenopprette hybelplassene. Hybeltilbudet var ment som en overgangsordning etter institusjonsopphold, og ble ansett som en viktig del av behandlingstilbudet. Hovdenakk frykter nå at nye institusjonssøkere må sendes ut av fylket. De kan ende opp i Orkdal, i Trondheim, eller på Østlandet. Dette er hverken bra for familien eller for kommunen. Familien mister viktig kontakt med barnet, og vi må betale private institusjoner for plassen. Dette blir mye dyrere enn om vi hadde disponert våre egne plasser i fylket, poengterer Hovdenakk. Ikke svar fra staten Hovdenakk sendte et brev til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i februar, men har fortsatt ikke fått svar. Jeg kunne tenkt meg et svar på hvordan de har tenkt til å dekke etterspørselen som kommer i kjølvannet av de nedlagte institusjonsplassene på Trastalia. Det må bygges alternative plasser før slike institusjoner blir nedlagt. Vi hadde midlertidige lokaler tilgjengelig, men Bufetat valgte likevel å legge ned. Hovdenakk mener nedleggelsen av Trastalia er et steg i feil retning, for det er nettopp institusjonsplasser kommunen har behov for nå. Det er ikke alle ungdommer som kan plasseres rett i fosterhjem. Ofte er det behov for en overgangsperiode med institusjonsplass. Når det gjelder korttidsbehandling kan det ofte være lettere for barna å komme tilbake til sin biologiske familie når de har vært på institusjon enn når de har vært i fosterfamilie. Ønsker dialog Direktør Aud Bjørkås i Bufetat har ingen god unnskyldning for hvorfor brevet ikke har blitt besvart. Det må jeg bare beklage, sier Bjørkås. Direktøren forteller at det er planlagt utbygging av barnevernstilbudet både i Ålesund og på Nordmøre, men noen flere institusjonsplasser kan hun foreløpig ikke love. Departementet setter krav om å bygge ned eller omstille institusjonsplassene. De ønsker flere differensierte plasser som er bedre tilpasset den enkelte, sier Bjørkås. Hun ønsker å komme i dialog med Hovdenakk snarest mulig for å vurdere de kommunale behovene. Vil bygge ned institusjonene Det er et politisk og faglig ønske å begrense antallet institusjonsplasser, sier statssekretær Kjell Erik Øye i Barne- og likestillingsdepartementet. Statssekretæren mener det er en riktig vurdering å nedprioritere institusjonsplasser. Vi mener det er vanskeligere for barna å komme tilbake fra en institusjon enn fra et fosterhjem. Derfor ønsker vi å legge til rette for oppfølging i hjemmet og fosterhjem. Vi skal ikke legge ned institusjonsplasser, men organiseringen vil se annerledes ut nå enn for fem år siden. Ikke klar over problemer Statssekretæren kjenner til nedleggelsen av Trastalia, men er ikke klar over det manglende tilbudet for barn opp til 12 år. Departementet har ingen informasjon om at barn i Møre og Romsdal ikke får det nødvendige tilbudet. Vi forutsetter at Bufetat Midt-Norge har et tilbud som tilfredsstiller behovet, og som er innenfor lovverket. Øye ser at det å flytte barn ut av fylket kan være problematisk, men sender ballen over til Bufetat. Den nye regionsinndelingen visker ut de tidligere fylkesgrensene, og kommunene må nå forholde seg til de nye grensene. Men vi regner med at Bufetat tar hensyn til dette. Statssekretæren mener dessuten at situasjonen ikke er så ille. Når staten tok over ansvaret for organisering av institusjonsog fosterhjemstilbudet, så var målet å gi et likeverdig tilbud til barn over hele landet. Det har vi langt på vei klart, hevder Øye. SENDER BALLEN VIDERE: Statssekretær Kjell Erik Øye

4 4 Volda-student i Gullrutejuryen Dokumentarfilmstudenten Linn Camilla Kirkenes Wien (27) skal denne våren sitte i juryen til Gullruten. Der skal hun være med på å plukke ut årets beste mannlige programleder på fjernsyn. Gullrute-showet blir arrangert i Bergen den 11.mai. Verdenskjent voldastudent Lasse Gjertsen gikk i fjor på animasjonslinja på Høgskulen i Volda. Under YouTubes kåring av Mest kreative video havnet han på tredjeplass, melder nærnett. Filmen Hyperactive med Gjertsens rytmeutskeielser er nå verdenskjent og kan søkes opp på nettet. Hovedpersonen selv eklærer seg som antikommersiell og har takket høflig nei til reklametilbud fra både MTV og Chevrolet. Kjempeår for byggebransjen Omsetningen i byggebransjen økte med 18,2 prosent i Møre og Romsdal i Magnar Enerhaug ved Enerbygg bekrefter at tendensen også gjelder i Volda. Siden 2002 har bedriften økt omsetningen med over 30 millioner kroner, noe han forklarer med vekst i befolkningen og at folk bygger dyrere enn før. Rolf Høyvik i Boligbygg Vest kan også bekrefte en jevn vekst i omsetningen siden LINE BRUSTAD brustad@hivolda.no Overgangen fra papir til data vil gi flere fordeler. Blant annet vil en slik felles elektronisk pasientjournal gi alle sykehus i hele helseregionen tilgang til pasientopplysninger. Jobben med å oppdatere journaler vil bli mye mer effektiv, samtidig som papirkostnader blir redusert, forteller konsulent i fagavdelingen til Helse Sunnmøre, Geir Vikestrand. Han er en av flere som jobber med omstillingen og kan fortelle at arbeidet er godt i gang. Elektronisk i fem år Ved Volda sjukehus har pasientjournalene blitt registrert på data i flere år. Overgangen til elektronisk journalføring er med andre ord godt i gang. PÅ KRIGSSTIEN: Talsmann Svein Sunde i innsamlingsaksjonen for fødeavdelinga i Volda føreslår alternative sparetiltak for Helse Sunnmøre. Ber Brustad halvere honorara til styret Samla styrehonorar på 1,2 millionar kroner er for mykje i Helse Sunnmøre, meiner lokalpolitikar Svein Sunde. Vi begynte å journalføre elektronisk i Siden den gang har sykehuset arkivert pasientopplysninger både på papir og data. Fra 1.juli vil sykehuset imidlertid slutte å oppdatere pasientjournaler på papir, sier Vikestrand Kravet om omstillingen fra papir til data kom etter et vedtak i administrasjonen til Helse Midt- Norge. Vedtaket går ut på at samtlige sykehus i helseregionen skal journalføre pasientinformasjon elektronisk. Når hele helseregionen benytter samme datasystem, vil oppdateringer gå raskere, samtidig som oversendelser av pasientopplysninger vil effektiviseres, sier Vikestrand. Utfordringer Overgangen fra papir til data vil imidlertid også by på enkelt Nylig fekk styret i Helse Sunnmøre oppjustert styrehonoraret sitt. Leiaren får frå og med i år kroner, nestleiaren og dei ni vanlege styremedlemene kroner kvar i årleg godtgjersle. Med ni møter på planen for 2007 blir det ein god slump pengar per møte, seier Svein Sunde, talsmann for innsamlingsaksjonen for sommaropen fødeavdeling i Volda. Saman med dei hine i innsamlingsaksgruppa vurderer Sunde å sende eit brev til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Me vil at ho halverer styrehonoraret. Då får Helse Sunnmøre akkurat nok pengar til å halde sommarope fødeavdeling i Volda likevel. I helga var Sunde på landssamling for Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Der fekk han ny ammunisjon i kampen mot dårligare sjukehustilbod i Volda. Krever elektronisk journalføring Innen 1. juli skal samtlige sykehus i Helse Midt-Norge journalføre all pasientinformasjon på data. Volda sjukehus er godt i gang med arbeidet. utfordringer, og særlig er det store sykehus som vil få den mest omfattende jobben med å organisere all pasientinformasjon inn i et datasystem.sverre Engeskar er IT-bestiller og prosjektleder for en gruppe som i lengre tid har arbeidet med omstillingen. Det vil alltid by på utfordringer å arbeide med teknologi, sier han. Også Geir Vikestrand er oppmerksom på eventuelle ulemper det nye systemet kan gi. Vi må forsikre oss om at vi har et nettverk som fungerer til enhver tid. Dessuten må informasjonen i journalene være tilgjengelig for alle som skal ha tilgang. Vi arbeider med risikoanalyser i forhold til dette og andre mulige problemer, forsikrer han. SIGBJØRN HØIDALEN sigb-ho@online.no Helse Sunnmøre tapar minst kroner for kvar fødande som vel Nordfjord sjukehus medan barselavdelinga i Volda held stengt i sommar. Sidan Ålesund og Nordfjoreid høyrer til to ulike helseregionar, vil Helse Sunnmøre for det første få ei gjestepasientrekninga på kring kroner. I tillegg går helseføretaket glipp av inntekter, den så kalla innsatsstyrte finansieringa frå staten. For kvar fødande utgjer det i gjennomsnitt kring kroner. På toppen av det heile kjem transport, eventuelt med ambulanse og følgjeteneste. Risikerer tap Helsestasjonen i Volda har for tida 13 kvinner inne til kontroll med termin i juli, den månaden då Helse Sunnmøre har vedteke å lukke dørene til fødeavdelinga i Volda. Jordmor Anne Skrede kan ikkje huske å ha hatt så mange med termin på denne tida før. Reknar du heile juli pluss minus ti dagar, blir 18 kvinner i Volda råka av sommarstenginga. I tillegg kjem Ørsta og dei i kommunen min eg ikkje har kontroll med, seier Skrede. Fleire av mødrene i Volda og Ørsta har uttalt at dei heller vil til Nordfjordeid enn Ålesund for å føde, om Volda fell vekk. Då står Helse Sunnmøre i fare for å bruke meir penger enn dei tenkte å spare på stenginga. Dei fødande kan fritt velje sjukehus. Til Nordfjordeid er det mykje kortare reisetid enn til Ålesund, medan kvalitetane på tenestene er dei same. Nokre legg òg vekt på at eit lite lokalsjukehus er koselegare enn eit sjukehus i byen, fortel jordmora. Håpar på lojalitet Om 15 mødrer reiser til Nordfjord sjukehus, eit ikkje urealistisk tal, blir gjesterekninga til Helse Sunnmøre på nær kroner. I tillegg mistar føretaket kroner i inntekter. Lagt i hop blir dette nøyaktig den same summen som helseføretaket håpar å spare gjennom den omstridde sommardvalen i Volda. Næravisa torsdag 29. mars 2007 Helse Sunnmøre kan få e Fødevinn Fleire mødrer i Volda og Ørsta seier dei vil til Nordfjordeid for å føde i sommar. Det kan bli dyrt for Helse Sunnmøre. Kva kommentar har du til dette, styreleiar i Helse Sunnmøre, Elbjørg Gui Standal? Me er pålagt store innsparingar, og me har vurdert risikoen kring dei ulike tiltaka. Når det gjeld dei fødande, håpar eg dei er lojale og nyttar tilbodet innanfor sin eigen helseregion. Men dei står fritt til å velje, strekar Standal under. Måndag denne veka tok styret i Helse Sunnmøre stilling til nye harde innsparingskrav. Saksutgreiinga fortalde at det einaste tilbodet Ålesund sjukehus kan overta frå Volda utan å trenge meir plass og personell, er nett føde og barsel. Men eit slikt tiltak, på heilårsbasis, har Helse Midt-Noreg sett ein stoppar for. Trur på sommaropent Sist veke blei det kjent at den private aksjonen for å samle inn pengar til sommaropen fødeavdeling likevel held fram. Dette

5 Næravisa torsdag 29. mars in faktura som svir frå Helse Førde inga opp i spinninga MED HJARTE FOR FØDEAVDELINGA: Jordmor Anne Skrede (t.v.) i Volda har nett hatt inne Thea Mork Haugen til eittårs-kontroll. Mor Tonje Mork Brautaset er full av lovord om fødeavdelinga i Volda og forsikrar at ho har skrive under på oppropet mot sommarstenging. Foto: Janne Helen Juliussen sjølv om styret i Helse Sunnmøre allereie har takka nei til pengane. For å leggje slagplanen vidare hadde aksjonsgruppa eit møte i går kveld, etter at Næravisa gikk i trykken. Eg trur ennå me skal få til sommaropen fødeavdeling i Ikkje fått sjukehusbot så langt i år Volda kommune har så langt i år ikkje fått bot frå Helse Sunnmøre for å vere trege med å ta imot utskrivingsklare pasientar. AV SIGBJØRN HØIDALEN sigb-ho@online.no I fjor fekk Volda kroner i slike bøter, opplyser pleie- og omsorgsavdelinga. Dei tilsette ved omsorgssenteret har stått på for å ta imot Volda, seier ein optimistisk talsmann for aksjonen Svein Sunde. Vedtaket til Helse Sunnmøre om ikkje å ta imot innsamla pengar til drift, vil me klage på. Me meiner vedtaket er lovstridig. I neste runde kan det bli aktuelt å hyre inn advokat, held pasientane som blir utskrivne. Dei har måtta plassere to pasientar på kvart rom og til tider folk på badet, forklarar ordførar Ragnhild Aarflot Kalland i Volda. Ho håpar situasjonen betrar seg til hausten når Fjordsyn skal aksjonsleiaren fram. Kostnadene ved å halde fødeavdelinga stengt i juli trur Sunde blir høgare enn det Næravisa har funne ut. Når avstanden til sjukehuset er over ei mil, krev lova følgjeteneste under transporten. Det stå ferdig med 19 nye plassar. Spørsmålet om sjukehusbøter til kommunane dukka opp då Helse Sunnmøre hadde styremøte måndag denne veke. For å spare nye 27 millionar kroner, meiner helseføretaket kommunane må bli flinkare til å ta imot har ikkje Helse Sunnmøre rekna inn, påstår han. Styreleiar Elbjørg Gui Standal er knapp i kommentaren til at innsamlingsaksjonen i Volda har starta opp. I den saka har me alt gjort eit vedtak, viser ho til. folka som sjukehusa har gjort sitt for. I dag får kommunane kroner i bot for kvart døgn når pasientar blir liggjande meir enn ti dagar på sjukehus etter at dei er erklært klare for utskriving. Fødesaka Helse Sunnmøre har avgjort at fødeavdelinga ved Volda sjukehus skal halde stengt i heile juli. Ved at mødrene reiser til Ålesund for å føde, håpar helseføretaket å spare kroner. Lova om fritt sjukehusval gjer at dei som vil kan reise til Nordfjord sjukehus. Sidan Nordfjord sjukehus høyrer til Helse Førde i regionen Helse Vest-Noreg, blir alle som kjem frå Volda rekna som gjestepasientar. Sjukehusa i Volda og Ålesund soknar nordover til Helse Midt-Noreg.

6 6 Næravisa torsdag 29. mars 2007 Vil selje Fjord1 Borgarleg side i Volda vil privatisere fylkesbåtselskapet Fjord1. Me treng pengane for å ruste opp til dømes Volda vidaregåande skule, seier Frp-leiar Jon Georg Dale. SIGBJØRN HØIDALEN sigb-ho@online.no Det er ikkje mykje att av fjordbåtselskapet Fjord1 MRF på søre Sunnmøre. I fjor overtok det sørvestlandske Nor-Ferjer strekninga Volda - Folkestad. Frå 1. januar neste år tek det same selskapet hand om Volda - Lauvstad og fleire andre ruter ute i øyane. Til hausten forsvinn ferjesambandet Eikesund - Sulesund som følgje av at Eikesund-tunnelen opnar. Høgre og Framstegspartiet har i Møre og Romsdal fylkesting fleire gonger slått frampå om å selje fylkesbåtselskapet. Til hausten er dette ei valkampsak, og forslaget om å privatisere får full støtte frå Høgre og Framstegspartiet lokalt i Volda. Ved å selje Fjord1 kan fylket frigjere store midlar. Det trengst for til dømes å ruste opp dei vidaregåande skulane, ikkje minst den i Volda, seier Frpleiar i Volda Jon Georg Dale. Kva med at overskotet frå ferjedrifta kvart år gir ein god slump pengar til fylkeskassa? Eg meiner fylket får meir att ved å selje, svarar Dale. Fjord1 får kritikk for ikkje å vere konkurransedyktige lokalt, samstundes som styreleiaren i selskapet er din eigen partifelle Oskar Grimstad frå Hareid. Er det ein samanheng her? Nei. Det er ikkje noko gale med arbeidet som styret gjer. Poenget er at eit offentleg eigd selskap ikkje står like fritt til å omstille seg, no som Stortinget har sagt at all ferjedrift skal ut på anbod. Ikkje ei fylkesoppgåve Gruppeleiar for Høgre i Volda kommunestyre, Jan Heltne, er heller ikkje i tvil. Fjord1 tapar fleire anbod lokalt, men vinn oppdrag i Finnmark og i Hordaland. Då er det ikkje lenger ei fylkeskommunal oppgåve å drive eit slikt selskap, meiner Heltne. Han dreg særlig fram utbetring av vegar som eit felt der fylket treng pengar. Kva med trusselen om monopoldanning i fjordbåtmarknaden. Kan ikkje offentleg eigarskap hindre dette? Nå ser me at mange rederi konkurrerer om ferjeoppdraga. Eg ser ingen fare i at fylket sel seg ut, svarar Heltne. Opne for privatisering Kristeleg Folkeparti har enno ikkje flagga eit klart standpunkt i denne saka. Ordførarkandidat for KrF i Volda, Arild Iversen, er likevel open for at noko må gjerast. Tapar Fjord1 eitt eller to nye andbod lokalt, er det svært alvorleg. Då kan nok me òg vere innstilte på privatisering, utan at me har drøfta dette i partiet, fortel Iversen. FRANK BROVOLD brovold@hivolda.no Vegen må bli utbetra. Det er berre eit spørsmål om tid. Ordføraren i Ørsta, Hans Olav Myklebust, er sikker i sin sak. Han seier at kravet om å gjere noko med stamvegen har blitt ei tverrpolitisk kampsak, og at kommunen håper på ekstraløyve frå Stortinget. Ordføraren vil i løpet av dei neste dagane sende brev til både fylkeskommunen og Statens vegvesen og be om at ulukkesvegen vert utbetra. Seinast i forrige veke var det ei stygg møteulukke mellom to lastebilar på vegstrekningen. Vegsituasjonen no er heilt håplaus. Han er ein flaskehals og skaper farlege situasjonar, kommmenterer Myklebust. Fakta om Fjord1 MRF Er eit dotterselskap til Fjord1 Nordvestlandske AS, som er eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune (59 prosent) og Møre og Romsdal fylkeskommune (41 prosent). Driv ferjedrift på kontrakt med Statens vegvesen. Hadde i 2005 eit overskot før skatt på 82,7 millionar kroner. Stortinget har sagt at all statlig ferjedrift skal konkurranseutsetjast innan Vegsituasjonen heilt håplaus Politikarane i Ørsta samlar seg no for å få utbetra ulukkesvegen mellom Håvoll og Lianeset. MOT REISAS SLUTT: Fjord1-ferja Geiranger på strekninga Volda - Lauvstad blir frå 1. januar neste år avløyst av materiell frå det sørvestlandske selskapet Nor-Ferjer. Foto: Janne Helen Juliussen ULUKKESVEG: Møteulukka mellom Håvoll og Lianeset forrige veke. Foto: Janne Helen Juliussen Ikkje utbetring Svein Solbjørg, sakshandsamar i Vegvesenet region midt, seier at Vegvesenet er fullt klar over at vegstrekninga er vanskeleg og at dette har vore kjent over fleire tiår. Trass dette avviser han at vegen vil verte utbetra med det fyrste. Vi har ikkje pengar til anna enn heilt små tiltak, det vil seie vanleg driftsvedlikehald, seier Solbjørg. Han legg til at det som må gjerast med denne vegen ikkje går under den definisjonen. Noverande handlingsplan er laga etter rammer frå Stortinget og gjeld fram til Der er det ikkje pengar igjen til nye prosjekt, seier Solbjørg. Dette vil igjen seie at om det skal gjerast noko med vegen må han koma med i handlingsplanen som gjeld frå og som handsamast i Stortinget våren Tidlegaste høve for utbetring vil då bli i Opprådd over staten Ørsta-ordføraren vil i alle høve ha ei løysing på problemet. Han er opprådd over at staten svelteforar kommunane på vegpengar og ville helst løyst problemet sjølv. Staten rår over svimlande beløp. Hadde dei overført dette til kommunane, kunne vi ordna dette sjølve, seier han. Myklebust utelukkar ikkje at Ørsta kommune kan bidra økonomisk sjølv om det skulle verte naudsynt. Ørsta kommune kan eventuelt forskuttere pengane, og sidan få dei igjen frå staten, meiner ordføraren.

7 Næravisa torsdag 29. mars Maurtua forfaller Det tidligere gymnaset i Volda går i oppløsning og kommunen gjør lite for å hindre det. ANDREAS ERVIK ervika@hivolda.no VERONIKA SØUM soeum@hivolda.no Forrige uke kunne Næravisa fortelle at det tidligere gymnaset myldrer av flittige kunstnere og musikere. Det er et tidsspørsmål før huset forfaller, sier Gunnar Repp. Så ombestemmer grafikkkunstneren seg: Det forfaller allerede. Repp, som er medlem av Gruppe 13, synes det er trist at kommunen ikke har tid til å renovere huset. Romma er brukbare, men de kunne blitt virkelig fine. I dag fungerer romma bare til daglig bruk. Med litt oppussing ville det blitt mulig å holde utstillinger her, tror grafikeren. Ungdommelig iver Linnea Stråbø og Ina Bjørke Dybvik har også atelieret sitt på Maurtua. De trives, men synes rommet er for lite å utfolde seg på. Opprinnelig var de to jentene, og venninnene Gjertrud Langva Skarsvåg og Oda Bjørke Dypvik, lova et noe større værelse. Vi pussa opp ett rom som er omtrent tre ganger så stort som det vi har nå. Men da vi hadde malt veggene fikk vi beskjed om at vi ikke kunne få det, forteller de. Jentene er redde for å bli møtt med represalier hvis de uttaler seg, men forteller villig om de skrøpelige forholdene. Vi veit hvor strømboksen er for å si det sånn. Hvis vi har på både vifta og vannkokeren går strømmen, sier Oda. Før var vannet i springen brunt. Da brukte vi det ikke til å koke te, flirer jentene. FASADEFORFALL: Maurtua trenger utvendig utbedring. Men så sprakk hovedkrana, og kommunen måtte fikse det, og plutselig var det i orden, forteller Ina. Det vi må gjøre for å få det bedre her er altså å ødelegge ting, ler Linnea. Egne initativer Maleren og fiolinisten Jacob Heltne er medlem av både Gruppe 13 og Halkjelsvika spelemannslag. Han synes brukerne selv bør være ansvarlige for å holde Maurtua ved like innvending. Kommunen bør ta ansvar for fasaden utvendig. Det er et vakkert og ærverdig hus, som nå såvidt holdes flytende. I tillegg skulle det ikke være et problem for kommunen å få plenen slått et par ganger i året. Hagen er ustelt og overgrodd. Det er en skandale at kulturbygget ikke holdes ved like, mener Heltne. Gruppe 13 har gjort mye for å kunne være i de to romma de disponerer. For noen år siden investerte vi kroner i strøminstallasjoner, opplyser han. Men noe slikt tror han ikke de unge kunstnerne som holder til i kråkeslottet har råd til. Steinkast Kunstnerforeninga betaler bare for strømmen, og er fornøyd med det, men meddeler at det er mye oppvarming som må til for å holde rommene deres varme nok. SYMBOLSK KADAVER: En fugl har funnet sitt siste hvilested på loftet på Maurtua. Det trekker inn gjennom vinduene. Vi har forsøkt å legge noe framfor dem for å hindre det, men det hjelper lite, sier Foto: Andreas Ervik lederen for Gruppe 13, Kjetil Myskja. Det blir ikke bedre når Gruppe 13 også til stadighet blir utsatt for hærverk. Grafiker Gunnar Repp forteller at det to ganger i fjor blei kasta stein inn gjennom vinduet i det ene rommet deres. Første gang fikk vi heldigvis fiksa det fort, for det er jo absolutt ikke bra i forhold til råte og fuktskader. Ved nyttår blei derimot nok ei rute knust, sier Repp. Øyvind Lied spilte i band som øvde i Maurtua for noen tiår tilbake. Han tror byggets fasade er noe av grunnen til at folk kaster stein. Hus som står tomme lenge blir herpa. Det er ett ordspråk som sier: I husa skal bu folk. Når huset ser ut som det gjør, inviterer det til hærverk. Vil ha Maurtua med i neste budsjett Ingrid Opedal har i flere år kjempa for å få renovert Maurtua. Hun vil få kulturminnet med i det neste budsjettet. Leder Ingrid Opedal for Eigedoms- og forvaltningsstyret i kommunen, synes det er ei stor skam at bygget bare står og forfaller nå. Planene til rehabilitering ligger allerede klare, og hadde vi hatt penger kunne Maurtua vært rusta opp for lenge siden, sier hun. I desember har hun tenkt å ta planene fram igjen, slik at de blir med i det neste budsjettet. Opedal er ikke fornøyd med dagens situasjon. Vi må finne noe fornuftig å bruke Maurtua til, forklarer Opedal. Hun mener kommunen må få inntekter fra de som vil bruke det tidligere gymnasbygget. Jeg vil oppfordre folk i Volda til å komme med ideer til hva bygget kan brukes til. Og dette må kunne gi kommunen inntekter slik at lånet som trengs for å starte forbedringen, blir finansiert, sier hun. Hun har lenge arbeidet for å få Maurtua i stand igjen. For noen år siden var det planlagt å lage ungdomsklubb av huset, men det ble for dyrt. Kjelleren som skulle brukes til diskotek ville koste mange millioner å grave ut, derfor sa kommunestyret nei. Jeg mista litt motet da ungdomshuset gikk i vasken, innrømmer Opedal. Men nå er det muligens nytt håp for det gamle kråkeslottet. Trur meir på cruise- Volda enn cruise-ørsta Avdelingsleiar Bente Saxon i Destinasjon Ålesund og Sunnmøre har nett marknadsført cruise-tilbodet i regioen under ei stor messe i Miami, USA. Kring cruiseplanane i Volda og Ørsta uttalar ho til Nærnett at det ikkje er noko reelt behov for fleire kaier på Sunnmøre. Slik sett er Volda best skikka sidan dei alt har ei kai, seier Saxon til nettavisa. Ei arbeidsgruppe la i fjor fram tal som syner at å byggje djupvasskai for cruiseskip i Ørsta vil koste meir enn 30 millionar kroner. I Volda skal ei arbeidsgruppe i løpet av mai leggje fram ein rapport om Vikenes-kaia som cruiseskip-kai. Saxon seier det ikkje er lett å få cruiseskip inn til nye stader. Ei miljøavgift som blei innført 1. januar i år, har dessutan lagt ein dempar på trafikken. Om miljøavgifta blir ståande, fryktar Saxon at Noreg mistar mellom 60 og 80 prosent av cruise-skipa. Går for bom på Kvivsvegen Fylkesutvalet gikk tysdag inn for at den planlagte Kvivsvegen kan finansierast med bompengar. Målet er å få inn 110 millionar bomkroner. Bompengetaksten skal vere om lag kva det i opningsåret kostar å ta ferje fra Volda til Folkestad, seier fylkesutvalet. I dag vil det sei kring 60 kroner. Kvivsvegen vil korte reisetida mellom Volda og Stryn med 45 minutt. Lavere strømpriser Mye snø i fjellet gjør at strømprisene trolig vil holde seg lave i tiden framover, melder Nærnett. Vannmagasinene er fulle og vil holde seg fulle så lenge det er snø.

8 8 Næravisa torsdag 29. mars 2007 Påskeglede i barn Ungane i Engeset barnehage målar med kunstnarisk presisjon rundt påskebordet. Snart skal dei ut i sola. Dei fleste ungane var allereie på tur ut i finvêret. Nokre kreative sjeler hadde likevel sete seg til med glas maling og egg for å lage noko å ta med heim til påske. Vi lager blomar. Vi skal pynte med dei og henge dei på veggen, seier Håkon (4). Ei av barnehagetantene prøver forgjeves å få han til å seie at glasmaleriet skal henge på glaset, men merksemda til Håkon har allereie vandra tilbake til blomane. Ein kan kanskje kalla det vårpynt og ikkje berre påskepynt, seier tilsett i barnehagen, Elin Dalen. Eg lage til pappa I avdelinga Eplehagen finn vi ein gjeng som målar på egg, og dei fleste planlegg å overraske foreldra med påskepynten. Dette er til pappa, bedyrar Jonas, medan han målar eit ekstra lag med gult på egget sitt. Tålmod er ein dyd, og etter ein halvtimes tid freistar ein tur ut i sola meir enn det å sitje inne. Ungane finn fram solbriller og refleksvest før dei ruslar ut i sola og venter på dei vaksne. Ved den eine benken sit de eldste borna og gøymer seg for fotografen, men barnehagetantene får lokka dei fram. Kvifor feirar vi påske? Forsamlinga ved benken blir stille og tenkjer så det knakar. Det er fordi Jesus døde, seier til slutt Kristine (6), og dei andre jentene nikkar. Like før vi forlèt barnehagen samlast alle ungane ved grinda, klare for tur. Femåringane passar på dei mindre ungane. Knasungane er det vi kallar dei som er fem år og over, fortel barnehagetante Eldrid, og seier høgt: Alle knasungane må ta ein treåring i handa! Ej e treåring! kjem det høgt frå ein i flokken, og snart har alle funne seg ein turkamerat.

9 Næravisa torsdag 29. mars hagen FARGERIK PÅSKEPYNT: - Kvar unge har fått laga sin eigen påskekylling. Det er viktig at dei får lage tinga sjølve, fortel tilsett Elin Dalen. MALEGLEDE: Martinus (3) dekorerer egg som han skal ta med heim til påske. GLASKUNSTNAR: Håkon (4) lager blomar som kan hengast på vindauget. - Eg gledar meg til påske, fortel han. MONICA SÆBØ saeboem@hivolda.no JANNE HELEN JULIUSSEN juliuj@student.hivolda.no Til høgre: Andreas (3) syner stolt fram egget han har laga. Til venstre: Kristin, Fride og Astrid sit og solar seg medan dei ventar på å kome seg ut på tur. Alle foto: Janne Helen Juliussen

10 10 Næravisa torsdag 29. mars 2007 Hyttedrøm Både fjord og fjell lokker folk til å kjøpe seg hyttetomt i Ørsta. Nå står rundt 50 nye tomter klare i Bondalseidet. MARTHE BERGE marthe.berge@hivolda.no VERONIKA SØUM soeum@hivolda.no HYTTELIV: Jan Øystein Aksnes og Runhild Hånes Aksnes valde Dalsfjorden føre Volda. Foto: Sverre Steen Leaving Las Volda I ei tid der dei fleste flyttar frå utkantane og inn til sentrum, selde Jan Øystein Aksnes huset i Volda og reiste attende til Dalsfjorden. SVERRE STEEN steens@hivolda.no Då Jan Øystein og familien tok over familiegarden på Aksneset fyrste januar i år, var framtida spikra. Saman med kona Runhild Hånes Aksnes og eitt år gamle Johannes, skal dei halde fram med hytteutleiga, som faren starta for ti år sidan. I tillegg har dei tjuefem sauar og jobbar ved sidan av. Enn så lenge kan dei ikkje leve av hyttene og sauane åleine, og det er kanskje like greitt. Det ville kanskje blitt for mykje å vere her heile tida, seier både Jan Øystein og Runhild. Men planane om å utvide utleigeverksemda er der. Fyrst ei hytte, og så må dei sjå. Det meste er framleis nytt, og dei må ta litt av gangen. Sleppe storbylivet Det fyrste eg tenkte på var å legge inn internett, fortel Jan Øystein. Då han høyrte med gjestane kva dei syntest om dette, lo dei berre. Det er jo det dei driv med til dagleg. Og nett difor kjem dei hit - for å sleppe storbylivet, seier hytteutleigaren. Dei han refererer til er i all hovudsak tyskarar: familiar og firma, ungdom og pensjonistar. Nokon av dei har liketil vore her kvart år sidan vi starta. Så akkurat det å få fylt opp sommarvekene har ikkje vore noko problem, fortel Jan Øystein. Nøgde tyskarar Har snakkar om det å satse meir på den norske marknaden òg, men dette er han ikkje komen i gang med enno. Jan Øystein forklarer forskjellane mellom tyske og norske turistar er store. Nordmenn bryr seg meir om hyttefasilitetane, medan tyskarane er nøgde så lenge alt er i orden, og dei får stille og ro. Han peiker på at det er svært for dei tyske gjestane at dei har lam og sauer som går i fjellet, og at dei liker at ting er stelt med. Det blir noko heilt anna med ein gard som er i drift, og som er velstelt, enn dei stadane som berre leiger han ut i feriane. God kommunikasjon Grunnen til at det går så bra som det gjer, er at vi høyrer på kva turistane ynskjer. I tillegg har vi god kommunikasjon med kontoret som tar seg av marknadsføringa i Tyskland, slår han fast. Jan Øystein peiker på at dei ikkje berre fokuserer på fiske og natur, men at dei faktisk har gjestar som ikkje gjer anna enn å sitte på terrassen og nyte utsikta i to veker. Slike prosjekt vil jo aldri gå rundt om ein ikkje er villig til å bruke fritida si. Vi kan ikkje akkurat rekne timeløn her, avsluttar han. Gunnvor Bakke er statsautorisert eiendomsmegler i EiendomsMegler 1, og har jobba med hyttefeltet i to år. Det var bare granskog her før, og få trodde dette området kunne brukes til hyttebygging, forteller hun. Nå er imidlertid prosjektet nesten ferdig, og salget av tomter er godt i gang. Vi har hyttetomter til salgs både i Bondalseidet, i det vi kaller Skibakken hyttefelt, og på Eidet, sier Bakke. Etterspørselen har vært stor, og Bakke tror ikke det blir noe problem å få solgt tomtene. På feltet i Bondalseidet er fire av sytten tomter nå solgt, mens på Eidet er ti av rundt tretti tomter lovet bort. Den største gruppa av tomtekjøpere på Eidet kommer fra Ytre Søre Sunnmøre. De har kort avstand hjem og kommer antageligvis til å bruke hytta mest om vinteren og i ferier. Men vi har også en stor gruppe kjøpere fra folk som har lokal tilknytning til Ørsta. Denne kjøpergruppen er interessert i en plass å bo når de er på besøk hos venner eller familie. Jeg tror disse vil bruke hyttene hele året, opplyser Bakke. Bedre enn hos Røkke Gunnvor Bakke er ikke i tvil om at hyttefeltet på Eidet er attraktivt. Dette er et kanonfint hytteterreng, med en fantastisk utsikt mot svære, flotte fjell, ivrer hun. Og hun mener at beliggenheten er bedre enn et svært omdiskutert hyttekompleks i Oppdal. Selv ikke Kjell Inge Røkke har samme mulighet til å spenne på skiene rett utfor hyttedøra, slik hyttefolket vil få her. Hun legger til at det også er planlagt god avstand mellom tomtene, og at kjøperne derfor ikke trenger å bekymre seg for at det blir trangt om plassen. Liv og røre i Ørsta Ørsta kommune er svært positive til de nye hytteprosjektene. Knut Krøvel Velle er teknisk sjef i kommunen, og forteller at de ønsker å bygge ut så mange hyttefelt som mulig. I Bondalseidet er det regulert over 300 nye hyttetomter. I til- legg jobber to store entreprenørfirma med planer om flere utbygginger. Vi vil også arbeide med å få til vann- og kloakksystem i alle områdene, sier Krøvel Velle. Han er svært fornøyd med den store interessen det har vært rundt hytteprosjektene. Vi ønsker at så mange som mulig skal skaffe seg hytter her, og vi vil trekke folk fra andre kommuner. Det store trekkplasteret er kanskje skitrekket i Bondalseidet. Offisiell åpning På mandag skal den første ferdige hytta i Skibakken hyttefelt presenteres for pressen. Da kommer Arill Riise fra God morgen Norge på TV2. Det er hans hytte som skal innvies nå i påsken. Foreløpig er verken kloakk eller strøm på plass, men dette blir fiksa i løpet av våren. Alt skal være klart når de nye hyttene står ferdige, lover Bakke. UTBYGGING: I dette området vil det i tiden framover bygges en rekke hytter. Foto: Veronika Søum

11 Næravisa torsdag 29. mars i Ørsta Planlegger flere hyttetomter GOD UTSIKT: Eiendomsmegler Gunnvor Bakke tror og håper den fine beliggenheten i Bondalseidet vil lokke mange kjøpere. Foto: Veronica Søum I juni starter utbyggingen av flere hyttetomter i Standaleidet. VERONIKA SØUM soeum@hivolda.no På Standaleidet er det både tomter og hytter å få kjøpt. Vi har 49 hytter og 52 tomter til salgs, sier Guro Gjerseth Humberset. Hun er prosjektmegler for Fokus Krogsveen Nylander AS i Ålesund, og sier at det er mange som ønsker seg hytte. Prosjektet starta i desember, men allerede nå har 150 personer henvendt seg til oss, sier hun. Hyttemarkedet har økt de siste åra fordi det er flere som har råd til å kjøpe hytter, forteller Humberset og legger til at prisene også har økt. Attraktive Sunnmørsalper Det er først og fremst de som har tilknytning til Standal som vil ha ei hytte her. Det er ganske mange som bor i Sunnmøre, eller som opprinnelig er fra området som ønsker seg hytte. De sistnevnte vil ha et holdepunkt her oppe, og på den måten passer Standaleidet fint, forteller Humberset. Men det er ikke bare lokalfolk det satses på. Vi har oversatt internettsida vår til tysk og engelsk, og annonserer i utlandet, sier hun. Mye er planlagt rundt de kommende hyttene på Standaleidet. Standal er utgangspunkt for mange flotte turer. Og det er verken langt til sjø eller vann, sier Humberset. Så langt er det lite arrangert aktivitet som er kobla opp mot prosjektet, men det er planer om å få i gang turer både sommer og vinter, der blant annet fisking og hesteridning er aktuelt. Nøkkelferdig Foreløpig er det en stund til hyttene står ferdige. Det første vi gjør, er å starte med infrastrukturen. Det innebærer veibygging, vann og kloakk. Disse punktene må på plass før sjølve tomta kan bygges, forklarer Humberset. Planen er å starte i juli, slik at tomtene kan leveres tidlig i høst til de som skal bygge hytte sjøl. Hyttene som ligger ute til salg, er såkalte nøkkelferdige. Nøkkelferdig vil si at hytta settes opp av entreprenører, da er det bare å flytte rett opp når den er ferdig. Mange synes det er greit å få en slik løsning, siden folk har mye å gjøre, sier Humberset. Ambisiøse parkplaner Etter en vinter med byggestans, skal arbeidet i Uppheimparken nå gjenopptas. MARIANNE MELGAARD melgaard@hivolda.no Uppheimparken i Volda har lenge vært et anleggsområde, og det har vært en stans i arbeidet der en stund. Nå varsler kommunen at utbedringen er på trappene, og at det i tillegg er gjort vedtak om at nok en bygning skal oppføres i parkområdet. Forhandlinger om detaljene rundt byggeprosjektet begynner denne uka. Forsinkelser Einar Ytre-Hauge, ingeniør ved kommunalteknisk avdeling, kan fortelle at det opprinnelige byggeprosjektet har blitt noe forsinket på grunn av sykdom innen etaten. - I kontrakten med entreprenørselskapet Tilseth heter det at parkutbyggingen opprinnelig skal stå ferdig den 1. juni i år, men denne datoen må nå utsettes noe. I første omgang ble kroner budsjettert til arbeidet i Uppheimparken, sier Ytre-Hauge. Overfører fyllmasse Arbeidet som foreløpig er utført, har vært å overføre fyllmasse fra Gartnerveien og over i parken rett ved siden av. Denne løsningen er kostnadsbesparende, da kommunen slipper å frakte inn fyllmasse ved i stedet å bruke overskuddsmassen fra Gartnerveien. Gangvei Byggetegningen viser at det vil bli en gangvei både rundt og gjennom parken, og at det andre byggesteget vil være å opprette et tilleggsbygg til musikkpaviljongen. Omfattende beplantning vil prioriteres, med blant annet flere rhododendron-busker. I tillegg har kommunene mottatt et kunstverk av Astrid Eidseth Rygh som en gave. Verket heter Tellus-egg, og er utformet som et verdensegg. Det vil bli plassert i en glassmonter. Eidseth Rygh har tidligere arbeidet med blant annet åpningsseremonien under OL i Lillehammer. PARKEN: Gravingen i Uppheimparken har pågått en stund, men til tross for ambisiøse planer ser det ikke ut til at parkutbyggingen vil bli ferdig innen den oppsatte fristen, 1. juni.

12 12 Næravisa torsdag 29. mars 2007 Laber hoppinteresse Det er flere tiår siden Volda hadde et oppegående hoppmiljø. John Rotevatn synes det er trist at interessen er forsvunnet. LARS ANDERS VESTAD Når NM i hopp arrangeres for andre gang i Møre og Romsdal siden 1968, er det ingen hoppere fra Søre Sunnmøre på startlistene. John Rotevatn tilhører generasjonen som drev aktivt med sporten på tallet, og han synes det er leit å se at interessen er forsvunnet. En må lete langt tilbake i tid for å finne et aktivt hoppmiljø her i området. Det er rett og slett trist. Jeg husker hvor mye hoppsporten gav meg på den tida og unner ungdom å oppleve dette i dag, sier han. Lite ettervekst Rotevatn synes det er rart at hoppmiljøet skulle forsvinne så sporløst som det har gjort. Det er pussig at det ikke er noen interesse å spore. Vi merket de siste årene at det ikke kom nye folk på trening, men jeg hadde aldri trodd det skulle stagnere helt, sier han. Den tidligere hopperen er derimot klar på hva som må til for at miljøet skal blomstre opp igjen. LEVNINGER: John Rotevatn ved den forfalte hoppbakken på Åsnipa. Det må legges til rette for det, gjennom å preparere bakker og sette opp anlegg. Det skal bygges en plastbakke i Ålesund i nærmeste fremtid, og noe sånt kunne være med å stimulere interessen. Dersom en bygger i plast kan en drive med sporten hele året, sier han. Laber interesse Leder av hoppkomiteen i Møre og Romsdal skikrets, Rolf Ivar Moen, synes det er et trist at hoppmiljøet på Søre Sunnmøre har forsvunnet. Det har vært labert med hoppinteressen i området de siste årene, noe vi selvfølgelig ikke er glade for. Forklaringen på hvorfor det er sånn, er nok først og fremst mangel på nødvendige fasiliteter, sier han. Anlegg viktig Moen understreker at tilgangen på gode anlegg er en helt avgjørende forutsetning for å dyrke frem et godt hoppmiljø. Det at en ikke har noen oppegående anleggsvirksomhet ødelegger nok for hoppinteressen, helt klart. Flotte fasiliteter vil trekke flere folk til idretten, og stimulere det som er av interesse, sier han. Foto: Lars Anders Vestad Mye arbeid Skikretsen sliter med å få nok anlegg i fylket, og Moen tror det ofte er arbeidsmengden som gjør det vanskelig å få til. Det er et enormt arbeid å vedlikeholde et hoppanlegg. En er avhengig av en voldsom dugnadsinnsats, noe det ikke alltid er like lett å mobilisere, sier han. Fotballsmart 15-åring Sivert Heltne Nilsen er bare 15 år, men er klar for 3. divisjonsspill for Volda. Han må bare være smartere enn de andre, sier trener Kim Bjørge. RUNE SKOGHEIM runeskogheim@hotmail.com Treneren er ikke i tvil om at Sivert holder høy klasse på banen, til tross for alderen. Han er veldig lærevillig og det merkes at han hele tiden vil bli bedre. Sivert vet også hvordan han skal gjøre svakhetene sine minst mulig tydelige i kampsituasjoner, forklarer treneren. Selv føler voldagutten at han er flink til å være rolig med ballen, og at han er bra teknisk. Jeg har nok litt å gå på fysisk, med styrke og hurtighet, men det er vel ting som kommer. Bjørge er enig at Sivert er litt spe ennå, men at han klarer seg så lenge han spiller smart. Erik Mykland var ikke den største spilleren han heller, poengterer han. Garantert debut Sivert har gjort sine saker bra i vinterens treningskamper, han har startet tre av dem og kommet innpå i flere. Jeg spiller egentlig sentral midtbane og indreløper. Men i A-lagskampene har jeg stort sett spilt kant, forteller den høyrebeinte nykommeren. Han er egentlig i sitt siste år som guttespiller, samtidig som han spiller på juniorlaget og nå også A-laget. Sivert kommer garantert til å få sin debut som 3.divisjonsspiller denne sesongen, lover trener Kim Bjørge. Han beskriver Sivert som en jordnær og motivert unggutt som har blitt en naturlig del av A-troppen. Møtte veggen Talentet forteller at treningskampene har gått bra, men at èn gikk skikkelig dårlig. Trener Bjørge er enig, men synes Sivert taklet det eksemplarisk. Det var en bortekamp mot Tornado hvor han møtte veggen litt. Men da vi kom tilbake tok han på seg treningstøy og jogget en tur for å få kampen ut av kroppen. Jeg tror nok ikke alle ville taklet det like bra. TEKNIKER: A-lagsdebutanten Sivert Heltne Nilsen fra Volda er godkompis med ballen. Foto: Rune Skogheim Sivert har fått beskjed om å tørre mer, og utfordre motspillere i dueller på banen. Til nå har jeg stort sett spilt ballen fra meg tidlig. Man har mye dårligere tid i 3.divisjon enn på gutt og junior, tempoet er veldig høyt, sier Sivert TRENEREN: Kim Bjørge tror Sivert kan gjøre sine saker bra i 3.divisjon.

13 Næravisa torsdag 29. mars Ørsta IL har tidligere kjempet i nedrykksstriden i tredjedivisjon. Nå satser de på å avansere på tabellen. LARS ANDERS VESTAD vestal@student.hivolda.no Sportslig leder Stein Aam forteller at målet foran årets sesong er å stabilisere laget midt på tabellen. Vi har hatt noen tøffe sesonger tidligere, men nå skal vi heve nivået noen hakk. Vi ønsker å unngå å kjempe i nedrykksstriden, sier han. Samtidig forteller han at fremtiden ser lys ut for fotballmiljøet i Ørsta. Vi har en rekke talenter i alderen 15 til17 år, og disse blir å regne med i sesongene som kommer. Den nye kunstgressbanen har gitt oss mange teknisk gode spillere, og vi har til nå fire juniorspillere som er inne i a-lagstroppen, sier han. Bra oppkjøring Den sportslige lederen forteller videre at Ørsta IL hittil har gjort det sterkt i treningskampene. Vi har vært stabilt gode, med unntak av et par kamper. Tidligere i vinter har vi slått erkerivalen Volda både borte og hjemme, samt at vi greide uavgjort mot topplaget Stryn, sier han. Aam tror lokalderbyene mot Volda blir viktige å vinne for å holde oppe motivasjonen blant spillerne. Naboduellen blir jevn og tøff, og den betyr enormt mye for spillerne. Dersom spillet vårt fungerer, tror jeg vi skal trekke det lengste strået, sier han. Skal heve oss LYS FREMTID FOR ØRSTAFOTBALLEN: - Vi har mange talenter, sier Stein Aam i Ørsta IL. Satser hardt I forkant av sesongen har Ørsta IL brukt kroner på å holde treningsanlegget i topp stand. Aam forteller at laget har hatt gode treningsforhold hele vinteren. Baneforholdene har vært helt fantastiske, noe vi kan takke det nye utstyret vårt for. Vi har investert i en ny traktor, med tilhørende utstyr, slik at laget har kunnet trene under optimale forhold hele vinteren, sier han. Sikter mot toppen Spillende assistenttrener Jan Fredrik Bjørntvedt tror Volda blir vanskelige å slå i årets sesong, dersom de får ut potensialet som bor i laget. Assistenttreneren forteller at laget har forberedt seg meget godt foran årets sesong i tredjedivisjon. Vi ligger helt i toppen av tredje divisjon når det gjelder treningsmengde. Det har gått litt opp og ned i treningskampene, men dersom vi klarer å prestere på toppnivå, blir vi et vanskelig lag å slå, sier han. Bjørntvedt forteller videre at Volda har en begrenset spillerstall, noe som gjør dem sårbare for skader. Foto: Iris Engen Skadal En viktig forutsetning for suksess vil være at vi klarer å holde laget relativt skadefritt. Vi har ennå til gode å spille en kamp hvor laget er fulltallig. Vi er inne i en tøff treningsperiode nå, så mange av spillerne begynner å bli litt tunge i beina. Til tross for dette blir spillet vårt gradvis bedre, så jeg tror vi skal komme sterkt til seriestart, sier han. Fortjeneste til tross for mildværet Mildt vær og snømangel har ført til variabel aktivitet ved mange skisenter denne sesongen. For Volda Skisenter AS har dette derimot vært en av de mest stabile årene, og budsjettet har gått i pluss. LINN CHRISTIN NILSSON nilsson@student.hivolda.no Alt mediestyret rundt de milde værforholdene har avskrekket folk fra å investere i årskort. Dette har resultert i at salget av enkeltbilletter har skutt i været, noe som har ført til en økonomisk gevinst for skisenteret, forteller daglig leder John Gunnar Bjørkedal. Styrelederen informerer om at Skisenteret har gått med rundt i pluss denne sesongen, og at 2007 ligger nært rekordoppslutningsåret de hadde i Men noe av grunnen til overskuddet ligger også i at vi opererer annerledes enn andre skisenter. Vi har lave utgifter på grunn av blant annet dugnadsinnsatsen og lite utgifter til ansatte, forteller Bjørkedal. Så mørkt ut Det så ikke lyst ut i romjula og begynnelsen av januar, med mye regnvær og lite snø. Vi måtte til og med holde stengt en uke på grunn av mye vind. Men alt i alt har vi hatt bedre snøaktivitet enn på mange år denne sesongen, forteller styreformannen, og melder om fantastiske forhold i bakken med snøfall og mye finvær de siste ukene. Det har vært rene påskesteminga og stadig flere skientusiaster har tatt turen opp i bakken. Det var meget bra oppmøte i helgen og søndag var en toppdag, sier han fornøyd. Dårligere år for Ørsta Ørsta Skisenter, har i motsetning til Volda Skisenter opplevd variabel aktivitet på grunn av mildværet. Styrelederen Svein Silseth forteller at det så skummelt ut for senterets økonomi tidligere i år, da de lå i minus sammenliknet med tallene fra i fjor. De siste ukenes finvær har derimot gitt den daglige lederen et positivt syn på budsjettet. Vi har hatt noen meget gode uker i det siste hvor økonomien har tatt seg opp betraktelig. SNØMORO: Oda Brenne (3), Mathea Stranden (3) og Ida Brenne (2), koser seg i snøen ved Volda Skisenter. Foto:Iris Engen Skadal Hvis vi får en veldig god påske, noe de ser ut til at vi får, kommer vi ikke til å gå i underskudd som tidligere antatt. Vi satser på gode besøkstall og godt påskevær, forteller Silseth.

14 14 Næravisa torsdag 29. mars 2007 P O R T R E T T E T Tilbake på barrikadene 80-årige Randi Sandnes nekter å være passivt vitne til at eldreomsorgen ofres for sparebluss og nedskjæringer. Nå tar hun saken i egne hender. MARTHE BERGE marthe.berge@hivolda.no Et par oppvakte, blå øyne smiler mot oss fra kjøkkenvinduet i det vi går opp mot huset til Randi. Før vi rekker å trykke på ringeklokka står den spreke pensjonisten i døråpningen. Jeg kom akkurat inn dørene selv. Alle sier at pensjonister har så god tid, men jeg har aldri et ledig sekund, ler hun og tripper ivrig rundt oss mens vi henger fra oss jakkene. Randi har ikke tid til å somle bort pensjonisttilværelsen. I en alder av 80 år returnerer hun til politikken som andrekandidat på Volda Venstres partiliste. En ny periode i Volda kommunestyre kan dermed være i vente. Selv tar hun utfordringen med stor ro. Jeg var medlem i kommunestyret på 70- og 80- tallet, og trivdes utrolig godt. Selv om jeg har vært borte i noen år har jeg vært aktiv i så mange lag og styrer, så jeg har god oversikt over alt som skjer i Volda. Randi flyttet fra Sogn til Volda sammen med mann og fire barn i Kort tid etter meldte hun seg inn i Volda Venstre, og har siden den gang vært aktiv i lokalpolitikken. Interessen for politikk oppdaget hun tidlig i ungdomsårene. Jeg har vært interessert i politikk siden konfirmasjonsalderen. Jeg synes det var kjempegøy med gode diskusjoner, og likte å følge med på det som skjedde rundt meg. Jeg har jo alltid likt å mene ting, da. Jeg mener stort sett noe om alt, fniser hun. Kjemper for de eldre Det er lett å oppdage det politisk engasjementet hos Randi. Stemmen blir straks lysere, og ordene faller raskere. Når vi kommer inn på eldreomsorg, stiger temperaturen. Jeg vil at alle i Volda skal ha en god alderdom, men de eldre blir ofte nedprioritert. Mange har ikke krefter til å kjempe egne saker, og derfor er det lett for politikere å glemme dem, forklarer hun. Selv er hun klar på hvilke endringer som må til. Vi må ikke kutte flere stillinger i omsorgssektoren. De ansatte jobber seg jo fordervet. Eldre trenger sosial stimulanse, ikke bare mat og stell. Det må vi finne penger til. De eldre må ha en person som kan tale deres sak, og den oppgaven tar jeg gjerne, sier hun bestemt. Så legger hun forsiktig til, Men du må skrive at jeg er opptatt av andre saker også. Jeg vil jo for eksempel at ungdommen skal få det de trenger. Halv seier Det er mange i Volda som får en bit av Randis engasjement. De siste åtte årene har hun vært leder for Volda Eldreråd, hun er med i Eldreuniversitetet og Pensjonistlaget. Det som er igjen av dagen fyller hun med trim, dans og reiser. Jeg trives ikke med å sitte her hjemme uten å gjøre noe. Jeg elsker å danse og reise. I går var jeg til og med på en lang skitur. Når jeg har takket ja til fire nye år i politikken, må jeg passe på at formen holder. Det er viktig å være sosial. Få litt input her, ler hun og peker mot hodet. Hva er du mest stolt av å ha fått til som leder og politiker? Spørsmålet får den lille kvinnen til å vri De eldre må ha en person som kan tale deres sak, og den oppgaven tar jeg gjerne seg i stolen. Hun tenker lenge før hun svarer. Nei, det tror jeg ikke jeg har noe godt svar på. Jeg har gjort så mye, og alt er egentlig et resultat av godt samarbeid med andre, svarer hun beskjedent. Men i fjor foreslo jeg for kommunestyret at de måtte bygge terrasser på de nye leilighetene ved sykehjemmet. Da dette forslaget ble kastet, måtte jeg gå litt hardt ut. Det endte med at de laget grunnmurer som det er mulig å bygge terrasser på senere. Det er en halv seier for meg, smiler hun. Travelt med familie Med familie spredt ut over store deler av Sør-Norge, blir det mye reising og besøk for Randi. På veggene i stuen henger bilder som forteller om stor glede over barn, barnebarn og oldebarn. Heldigvis har jeg stort hus med mange rom. Her kan jeg få plass til alle sammen om det trengs. Jeg gleder meg alltid til å få familien hjem igjen. Har vært vanskelig å kombinere politikk og familie? Da barna var små ble det av og til veldig travelt. Vi hadde ikke barnehager på den tiden, og det var derfor vanskelig å få kabalen til å gå opp. Men ellers tror jeg at jeg har klart begge deler veldig bra. Familien er en viktig støtte. Har du noen gang angret på at du valgte politikken? Jeg kunne aldri tenkt meg noe bedre enn å få jobbe med politikk livet ut. Jeg er jo så glad i å prate, det har du vel merket, smiler hun.

15 Næravisa torsdag 29. mars Den siste swingen? Det skjer i helga DANSEGLEDE: Dei fire frammøtte i dansegruppa hadde god plass å boltre seg på tysdag kveld. Foto: Sverre Steen Dans i varme lokale kan vanskeleg konkurrere med årets fyrste heile veke med solskin. SVERRE STEEN steens@hivolda.no Vi blei tidligare på dagen bedne om å kome til den nye salen i Volda Samfunnshus, men skuvet som møter oss i halv ni-tida denne tysdags kvelden, er alt anna enn imponerande. Det er ikkje meir enn ei veke sidan han John ville sette strek. Klaus Håmyr fortel om at dansegruppa syng på siste verset, og at arrangement-ansvarleg, John Solhaug, nok er klar for å sette strek - i alle fall for denne gongen. Det er ikkje lett å konkurrere med sunnmørske solskinsdagar, for dei er det ikkje mange av. Og det tar på å skulle halde fram når nesten ingen møter til dans. Informasjonsleiar ved Aasentunet, Gaute Øvereng meiner nynorsk fortener meir plass i skulane, slik at borna får brukt målforma si meir. JANNE HELEN JULIUSSEN juliuj@student.hivolda.no Øvereng er initiativtakaren til ei nynorsk songbok som skal leggjast ut på nettet. No etterlyser han songar frå alle skular og barnehagar med nynorsk som målform. Auka sjølvtillit Song er mykje brukt i både barnehagar og skular, men det Sesongavhengig Våren er tradisjonelt den vanskelegaste tida, trur Solhaug oss med. Sola byrjar kike fram, eksamenane står for døra, og lysta til å vere innandørs og danse er ikkje på topp, forklarar han. Vi får vite at haust og spesielt julesesongen, er betre tider for dei danseglade, og at det er godt mogleg dei tar til igjen seinare på året, om det blir slik at dei må gje seg no. Av lasset Vi har ikkje vanskeleg for å tru at lysta deira til å fortsette, forsvinn i takt med det stadig labrare oppmøtet. Men gode forslag til kva som kan gjerast, har dei ikkje. Det einaste må vere fleire kurs, seier både Solhaug og Håmyr. På kursa er der alltid godt med folk, og på det meste har vi vel vore opp mot femti stykkar. meste er på bokmål. Dersom borna får bruke meir nynorsk i song, vil dei få et meir naturleg forhold til sitt eige skriftspråk, meiner Øvereng. Dette vil auke den språklege sjølvtilliten til elevane, og forhåpentlegvis motivere dei til å halde på språket sitt når dei er ferdige på skulen, seier han. Men dei aller fleste fell av lasset etter kurset er ferdig, forklarer dei. Det er difor dei no må vurdere om det i det heile tatt er liv laga for gruppa, å halde fram med salsa og swing på tysdagane. Lange tradisjonar Volda Frilynde Ungdomslag er dei som arrangerar dansekveldane, og det er ikkje fyrste gongen dei har forsøkt seg på swingkveldar i Volda. Det er altså ei tilstelling med lange tradisjonar vi talar om, og vi skjønar kvifor dei ikkje vil gje seg utan kamp. Då dei gav seg for tre år sidan, var det pengane det stod på. No er det liten tvil om at det er folk det skortar på. Så får vi sjå om folk finn turen til samfunnshuset klokka åtte neste tysdag, eller om John Solhaug og Klaus Håmyr har dansa sin siste swing. I alle fall fram til hausten. Vil ha nynorsk song i skulane Alle kan sende inn Øvereng har sendt ut brev til skular og barnehagar med oppfordring om å sende inn songar til den komande songboka, men presiserer at alle kan kome med forslag. Alle som vil kan sende inn forslag til songar. Vi har allereie fått inn ein del, men det har ikkje rast på med forslag, sjølv om vi har fått positive tilbakemeldingar frå nokre skular. Planen er å leggje ut minst femti songar med notar, og ti songar med akkompagnement. Det fine med nettet er at vi ikkje har nokon plassavgrensing, så det er rom for utviding etterkvart, seier Øvereng. LAGAR SONGBOK: Informasjonsleiar Gaute Øvereng Filmen Music and Lyrics blir vist på Ørsta kino fredag og søndag. I dag Ørsta kino: Mars & Venus Jakten på Lykke kl Volda filmteater: Hannibal Rising kl , 15 års grense. Pris: 75 kr Rokken: Jazzkonsert i storsalen med Quest kl Kaihuset i Ørsta: Påskedisko Volda skisenter: Kveldskjøring Pris kveldskort: 150kr (100 kr barn under 16 år) Ørsta skisenter: Kveldskjøring Pris kveldskort: 160 kr (110 kr barn under 16 år) Fredag Ørsta skisenter: Kveldskjøring Pris kveldskort: 160 kr (110 kr barn under 16 år) Volda skisenter: Kveldskjøring Pris kveldskort: 150kr (100 kr barn under 16 år) Ørsta kino: Music and Lyrics kl. 22:00 Volda filmteater: Mars & Venus kl , 11 års grense. Pris: 75 kr Lørdag Ørsta skisenter: Åpent mellom kl Pris: 250 kr (160 kr barn under 16 år) Volda skisenter: Åpent mellom kl Pris: 230 kr (140 kr barn under 16 år) Rust: Disco kl Pris: 50 kr. Søndag Volda filmteater: Arthur og Minimoyene kl , 7 års grense. Pris: 60/75 kr Mars & Venus kl , 11 års grense. Pris: 75 kr Ørsta kino: Music & Lyrics kl Svein og Rotta og UFO-mysteriet, kl Blodsbånd, kl Volda skisenter: Åpent mellom kl Pris: 230 kr (140 kr barn under 16 år) Ørsta skisenter: Åpent mellom kl Pris: 250 kr (160 kr barn under 16 år) På ein snurr Kva er det du ska på i påska då? Eg er iallfall påskenødt til å kome meg opp på fjellet ein tur. For meg står det mellom ski og øl. Det blir ei skikkelig val-nøtt.

16 TIPS OSS! Tlf MMS til 1986, kodeord volda Næravisa Vi er òg på nett Mot helg Traumatisk egg-opplegg Problemet er ikke viet en eneste paragraf i Norges lover, likevel har det vært kilden til mang en bitter frustrasjon og mang en våt barnetåre. Det har blitt diskutert i de tusen hjem med tunge flertallsargument, for tilsynelatende får alle andre barn godterifylte påskeegg hele påskeferien. Men ikke alle. Min rørende historie begynte allerede i barndommen. Det var på den tiden påskens store høydepunkt var ovalt, dekorert og fylt med alskens søtsaker. Jeg og søsteren min fikk et egg hver med et volum som maksimalt kunne romme to hønseegg, kanskje tre på en god dag. Størrelsen var egentlig ikke noe som kvalifiserte direkte til barnevernsinnblanding, men etterhvert kom det frem at flere i vennekretsen vår fikk godteegg hele ferien, mens vi bare fikk fra skjærtorsdag. Det var da alarmklokkene gikk. Det hjalp ikke hvor mye jeg snufset over at påska varer hele ferien, eller hvor forkommen jeg prøvde å se ut da jeg ble servert det sedvanlige miniegget. Mamma og pappa insisterte på at den ekte påsken kun var helligdagene fra torsdag til mandag. For meg var det selvsagt revnende likegyldig hva som var den ekte påsken, så lenge kompisene mine mesket seg i et godterieldorado fra skoleslutt til skolestart. For det gjorde de, alle sammen. Og det passet jeg på å nevne i enhver anledning og argumentrekke, kombinert med et snurt tonefall og et taktisk ansiktsuttrykk gatetiggere bare kunne drømme om. Men i dag har jeg hevet meg over det, selv om jeg synes det var trist at foreldrene mine kunne synde mot meg på den måten, etter det Jesus gjorde for oss mennesker i påsken. For påskebudskapet handler jo først og fremst om synd, tilgivelse og godteri i dekorerte pappegg. Jegg har likevel kommet megg videre i livet, uten videre traumer eller tvangstanker, selv om jeg reggistrerer at andre iblant legger merke til visse avvik ved språkføringen min. Eggentlig mener de jegg trenger leggehjelp. Selv har jeg det strålende og gleder meg til å fylle Voldas nye kulturhus med sjokolade og marsipan. RS BLOMSTRER I BAKKEN: Marte Sandvik, Randi Helen Leikarnes, Monica Andersen, Marie Hestvik Grimelid og Tonje Fjørstad nyter lunsjpausen under Ørsta vidaregåande skule sin årlige skidag. Kvikk brunch med blomsterpiker I vårsola på Bondalseidet ventet jentegjengen fra blomsterdekoratør-linja på Ørsta vidaregåande på ferien. Og favoritt-påskesnacks til lunsjen er en gammel traver fra Freia. RUNE SKOGHEIM runeskogheim@hotmail.com Næravisa møtte blomstergjengen i en utstrekt lunsjpause i bakken. I sekken lå tre kjente påskefavoritter; appelsin, påskemarsipan, og Kvikk lunsj sjokolade. Da jentene fikk valget var smaken og saken klar. Kvikk lunsj er best, vi har allerede spist det tidligere i lunsjen, sier Marie. Randi er i tvil en stund, men slutter seg etter hvert til sjokoladekoret. Appelsin er jo også veldig godt, og sikkert sunnere, men jeg også ville nok helst valgt Kvikk lunsj, kommer hun frem til. Marsipanen derimot får en sviende dom fra en streng jury; Fysj! Appelsin best flytende Når det gjelder hvilken drikke de foretrekker er svarene ulike, og nå kommer appelsinsmaken tilbake på banen. Solo og Fanta er det som smaker best, men ikke bare i påsken. Appelsinbrus er egentlig det beste året rundt, slår Monica fast. Randi kommer fra Molde og sverger til ananasbrus fra Oscar Sylte, eller en spenstig kakaovariant med chili, krem og kanel på toppen. Under lunsjen på den årlige skidagen vitner tomflaskene i snøen om at behovet for kjølige leskedrikker er stort. Påskebutikk I påsken skal de gjøre litt av hvert, først og fremst slappe av og være ute. Men før det skal de arrangere påskebutikk på skolen i dag og i morgen. Da selger vi blomsterdekorasjoner og sammenplantninger på skolen. Det blir påskestemning med mye gult, kan Marie røpe. Lærer ved blomsterdekoratør-linja, Perdis Dankertsen synes hun har en kjekk og positiv gjeng å jobbe med, og hun håper det kommer folk fra lokalmiljøet på blomsterjakt. De har gjort alt selv, alt fra innkjøp og markedsføring til utforming av dekorasjonene, sier hun stolt. PÅ VEI MOT PÅSKE: Helena Mork Rogne og mamma Wenke gleder seg til å ake i påskeferien.??? Hva er det som gjør påskeferien bedre enn andre ferier? Per Olav Grevstad (53) Ja, det er jo først og fremst skikjøring, finvær, og hytteliv. Vi har ei hytte i Aldalen som vi bruker å være på i påska. Anne Humberset (17) Snø, ski og snowboard. Det er ihvertfall godt å få være ute i finværet. Erik Sætre (35) Det beste er jo at det snart er vår. Også er det deilig å sitte og slappe av i solveggen. Wenke Mork Rogne (30) I påska er det best å være ute i snøen og sola og spise appelsiner. I tillegg til å gå på turer og kjøre kjelke.