NÆRØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN

Transkript

1 NÆRØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag 21. november 2018 Formannskapets innstilling 27. november 2018 sak nr.: Kommunestyrets vedtak 18. desember 2018 sak nr.:

2 Økonomiplan Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Forutsetninger Driftsnivå Regjeringens forslag til Statsbudsjett for Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt Andre forhold Andre statlige tilskudd - kompensasjonsordninger Befolkningsutvikling Lønns- og prisvekst Pensjonsutgifter Gjeldsbelastning i økonomiplanperioden Disposisjonsfond Oversikt over rammer til drift i økonomiplanperioden Avdelingens planer for perioden Oversikt over investeringer i økonomiplanperioden Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter Side 2

3 1 Innledning Økonomiplanen er en viktig del av kommunens plan- og økonomisystem. Kommuneplanens kortsiktige del har et perspektiv på 4 år og økonomiplanen er en del av dette. Økonomiplanen er utarbeidet i samsvar med kommunelovens bestemmelser og skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen for har tatt utgangspunkt i rådmannens forslag til budsjett for 2019, som baseres på regjeringens forslag til Statsbudsjett for Det er lagt vekt på at plandokumentet skal være bygd opp på en oversiktlig måte for å gi et best mulig beslutningsgrunnlag for de folkevalgte organer. Rådmannen finner det fortsatt hensiktsmessig å gjennomføre budsjett- og økonomiplanprosessen parallelt, med endelig behandling i kommunestyret i desember. I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. Budsjett og økonomiplan for 2019 er det siste året det vedtas budsjett for Nærøy kommune. Fra vil budsjett og økonomiplan gjelde for Nærøysund kommune. Den fremlagte økonomiplan for perioden griper inn i ny kommune, og viser hvilken driftsramme og investeringsramme Nærøy kommune vil ta med seg inn i nye Nærøysund kommune. 2 Sammendrag Rådmannen har gjennom arbeidet med økonomiplanen gjort en gjennomgang/analyse av kommunens økonomiske situasjon basert på noen forutsetninger. Sett fremover er det flere parameter både på inntektssiden og utgiftssiden som er vanskelig å anslå. Med den kunnskap som har vært tilgjengelig mener imidlertid rådmannen at de forutsetninger som er lagt til grunn er nøkternt vurdert. Som det fremgår av hovedoversikten, som gir en tallmessig oppstilling over inntekter og utgifter i planperioden, vil det være behov for nøktern drift i 2019 og for resten av økonomiplanperioden. Stramme rammer fremover skyldes i første rekke økte finanskostnader som følge av investeringsplaner som er lagt for planperioden. Det er under forutsetning av at investeringsplanen som er lagt blir gjennomført, noe som vil medføre en vesentlig økning i kommunens lånegjeld og finanskostnader. For å kunne følge investeringsplanen er kommunen avhengig av tilførsel av midler fra havbruksfond videre utover i økonomiplanperioden. Det ligger en forventning til at kommunene vil motta penger fra havbruksfondet som følge av økt vekst også i Stramme budsjetter og behov for effektivisering og rasjonell drift er en bekreftelse på tidligere års økonomiplaner, og har en klar sammenheng med kommunens høye lånegjeld sammenholdt med behov for ytterligere låneopptak. Samtidig ligger det en forventning om Side 3

4 økning av rentenivået utover i planperioden. Premieavvik på pensjon bygger i planperioden på estimert premieavvik fra KLP. Netto pensjonsavregning hva gjelder premieavvik forutsettes i sin helhet avsatt til disp.fond. Den økonomiske situasjonen vil være krevende i økonomiplanperioden. Rådmannen og kommunalsjefene i nye Nærøysund kommune vil også måtte se på organiseringen av tjenestene i kommunen for om mulig å kunne hente ut effektiviseringsgevinster, samtidig som man også kontinuerlig må vurdere optimal organisering og drift. Det foreligger pr i dag stor usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av kommunesammenslåingen fra , og hvordan alle kommunesammenslåingene fra 2020 vil slå ut på inntektssystemet. KS har i en ny prognose vist at Nærøysund vil få redusert rammetilskuddet med ca 1,8 mill. kroner fra 2020 etter sammenslåingen av Vikna og Nærøy. Forutsigbarhet Rådmannen vurderer at kommunen gjennom sitt arbeid med økonomiplanleggingen og annen overordnet planlegging må vektlegge og gi våre innbyggere forutsigbare tjenestetilbud. Det er i denne sammenheng viktig at våre vurderinger/planer er helhetlige og langsiktige. Kommuneplanens samfunnsdel er et godt grunnlag for kommunens langsiktige politikk. Forutsigbarhet er med på å skape et godt omdømme og grunnlag for at våre ungdommer skal motiveres til bosetting og næringsutvikling. Kommunen er avhengig av de rammer som gis av staten og må tilby sine tjenester i forhold til dette. Organisering av tjenestene må tilpasses den demografiske utvikling og andre endringer som skjer i samfunnet, noe som kan gi behov for omstilling. Rådmannen vurderer at det er mye positivt som skjer rundt om i både Nærøy og Vikna, både i forhold til næringsutvikling, sysselsetting og bosetting. Det er flere gode eksempler på utviklingstrekk som er positive og rådmannen vurderer at kommunens rolle som tilrettelegger med infrastruktur og tjenestetilbud i forhold til folks behov, er avgjørende for å skape denne utviklingen. 3 Forutsetninger 3.1 Driftsnivå Økonomiplanen tar utgangspunkt i det driftsnivået som fremkommer av budsjettet for Struktur og økonomi henger nøye sammen, og fremtidig debatt om strategier og prioriteringer. Samfunnsdelen i kommuneplanen vil gi grunnlaget for kommunens økonomiplanlegging. Rådmannen har over tid hatt fokus på ulike sider ved kommunes drift og vurderer løpende endringer i organisering av tjenesteproduksjon der dette er mulig. Rådmannen ser at kommunens drift fremover ikke gir rom for å opparbeide ønskelige reserver og handlefrihet. Ut fra den økonomiske situasjonen kommunen er i må det utvises nøkternhet med hensyn på å etablere nye driftstiltak, med mindre disse er selvfinansierende. Rådmannen vil samtidig anføre viktigheten av god budsjettdisiplin i og med de stramme rammene som foreligger utover i perioden. Nærøy kommune har de siste 3-4 årene bevisst hatt en nøktern drift for å kunne bygge opp reserver til å møte økte finanskostnader som følge av planlagte investeringer. Side 4

5 Økte finanskostnader i perioden gjør det nødvendig å dekke deler av økte finanskostnader som påvirker driften med bruk av disposisjonsfond. 3.2 Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2019 Regjeringen legger i forslag til Statsbudsjett for 2019 opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter. Dersom man i tillegg tar hensyn vekst i diverse kostnadstunge tjenester som f.eks. økt innslagspunkt, ressurskrevende tjeneste og underfinansiert pedagognorm i barnehagene er det ingen økning i handlingsrommet uten at det legges til grunn en effektiviseringsgevinst. Regjeringens beregnede økte handlingsrom legger til grunn at man har en befolkningsvekst på nivå med landsgjennomsnittet. Nærøy har de siste årene hatt en lavere befolkningsvekst enn landet forøvrig, som betyr lavere rammetilskudd for kommunen i 2019 enn for landsgjennomsnittet. For Nærøy utgjør den nominelle veksten i frie inntekter 8,6 mill. kr som tilsvarer en vekst på 2,7 % fra Når man tar hensyn til deflatoren på 2,8 % i 2019 gir det en negativ realvekst på 0,1 %. Man får da ikke lagt opp til de satsinger som regjeringen legger opp til i forslag til statsbudsjett. Med en negativ realvekst må kommunens drift tilpasses til et noe lavere driftsnivå enn hva lønns- og prisveksten skulle tilsi Rammetilskudd Rådmannen legger regjeringen Solberg sitt forslag til Statsbudsjett til grunn ved beregning av rammetilskuddet. For økonomiplanperioden er det lagt til grunn en årlig vekst i rammetilskudd på 3 %. Merinntekten i rammetilskudd skal være med å kompensere for lønnsog prisveksten. Kompensasjon for lønns- og prisvekst fastsettes i Statsbudsjettet gjennom deflatoren. Side 5

6 I planperioden er det lagt til grunn en årlig økning i rammetilskuddet på 3 %. Dette er høyst usikkert, og resultatet vil avhenge av den politikk som regjeringen vil føre overfor kommunene Skatt Rådmannen har lagt regjeringens forslag til Statsbudsjett til grunn for beregning av skatteanslaget for Som varslet i kommuneproposisjonen legges det opp til at skatteinntektene (inkl. eiendomsskatt) skal utgjøre omlag 40 pst av kommunens samlede inntekter. For å oppnå denne målsettingen må den kommunale skattøren reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 pst. Regjeringen har tidligere foreslått en endring av skatteinntektene ved at kommunene skal få beholde en andel av selskapsskatten. Innføring av lokal selskapsskatt er ikke tatt inn i statsbudsjettet for Effekten av lokal selskapsskatt etter en ny modell er usikker. Forrige gang ga skatten mindre inntekter til kommunene i Nord-Trøndelag. Det er store endringer i selskapsskattenivå fra år til år, slik at forutsigbarhet svekkes. Effekten av lav selskapsskatt vil dempes dersom selskapsskatt inngår i inntektsutjevningen. Forslaget er foreløpig utsatt. I planperioden er det lagt til grunn at skatteinntektene vil øke med 3 % for hvert av årene Det er nødvendig å se inntektene fra skatt og rammetilskudd i sammenheng. Rådmannen har i budsjettet for 2019 lagt til grunn at de samlede frie inntektene for 2019 blir på 337 mill. kroner (inkl eiendomsskatt 16 mill). Oversikt skatter og rammetilskudd Økonomiplan Skatt Eiendomsskatt - verker og bruk Eiendomsskatt boliger Eiendomsskatt sjø Kraftproduksjon - falleie Rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Tabellen over viser forventet utvikling av de frie inntektene gjennom planperioden. Det er lagt til grunn en årlig økning på 3,0 % i forhold til skatt og rammetilskudd for Eiendomsskatt Det er gjennomført ny alminnelig taksering av hele eiendomsskattemassen i Nærøy i løpet av 2017 med virkning f.o.m Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer er foreslått til 7 promille. Det forventes at det vil komme nye skattepliktige objekter utover i perioden. En Side 6

7 eventuell reetablering av vindmølleparken på Hundhammerfjellet vil få stor betydning hvis det skulle skje i planperioden. Dette er foreløpig ikke avklart. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal har vært gjeldende for boliger og fritidseiendommer har vært på 2,7 promille i Inntektene fra eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer foreslås uendret i 2019, men det kan bli nødvendig med en økning utover i økonomiplanperioden. Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak for vannkraftanlegg, vindkraftverk mv. Forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett og så videre) i all hovedsak fritas for eiendomsskatt, og at størsteparten av skattegrunnlaget i industrielle anlegg vil bli borte. Kommunene vil få kompensert nedtrappingen over en 7 års perioden med 1/7-del årlig. 3.4 Andre forhold Havbruksfond Oppdrettskommunene arbeider fortsatt med å få til en mer rettferdig beskatning av oppdrettsanleggene. Det foreligger vedtak på at vertskommuner til oppdrettsanlegg skal bli tilgodesett ved at kommunene vil få andel av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner. Nærøy kommune fikk i 2018 utbetalt ca 67 mill. kroner fra havbruksfondet. Rådmannen mener det er sannsynlig at Nærøysund kommune vil bli tilgodesett med en andel fra havbruksfondet også i 2020, noe som vil slå positivt ut ved at kommunen kan legge inn en større andel egenfinansiering ved fremtidige investeringer. Det er i økonomiplanperioden ikke tatt hensyn til utbetaling fra havbruksfondet i Reetablering vindmølleparken Hundhammerfjellet NTE Energi AS har opplyst at det planlegges reetablering av de 17 vindturbinene på Hundhammerfjellet om to-tre år. Et endelig utbyggingsvedtak avhenger av lønnsomheten fremover. Dette vil gi økte inntekter for kommunen i form av økt eiendomsskatt. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til om utbyggingen vil skje i økonomiplanperioden, men rådmannen vil allikevel bemerke dette som et positivt utslag for en mulig fremtidig merinntekt for kommunen. NTE-utbytte I forbindelse med kommunenes overtakelse av NTE bemerker rådmannen at det vil være stor sannsynlighet for at kommunene vil motta årlig utbytte fra NTE fra og med Dette vil i stor grad avhenge av selskapets investeringsplaner og lønnsomhet i årene fremover. Disse midlene vil være «øremerket» næringsutvikling. Rådmannen har valgt å ta inn 2 mill. kr årlig i fremtidige inntekter fra NTE for perioden Fremtidig skolestruktur Kommunestyret har tidligere uttalt at dagens skolestruktur ikke vil bli vurdert endret før etter at ny Kolvereid skole står ferdig. På bakgrunn av det har rådmannen ikke tatt inn evt. besparelse ved en fremtidig endring av dagens skolestruktur. Ferdigstillelse av ny skole er planlagt tidlig i Det vil derfor være naturlig at prosessen med fremtidig skolestruktur starter opp i løpet av Side 7

8 3.5 Andre statlige tilskudd - kompensasjonsordninger Eksisterende kompensasjonsordninger skole og helse Staten yter kompensasjon for betalte renter og avdrag i forhold til kommunale investeringer i skolebygg og helseinstitusjoner. Rådmannen legger til grunn kompensasjon som fremgår av oppstilling mottatt fra Husbanken for økonomiplanperioden. Når det gjelder investeringsrammen for skole- og svømmeanlegg ble den i sin tid fastsatt av Kunnskapsdepartementet for en investeringsperiode på 8 år. Kommunen har ved tidligere utbyggingsprosjekter innen skole benyttet hele den tildelte investeringsrammen på til sammen 34,3 mill. kr som ble gitt med hensyn til rentekompensasjon. Det er ikke gitt noen signaler i forslag til statsbudsjett for 2019 at man ønsker å utvide rammen eller igangsatte en ny 8 års periode med friske penger. 3.6 Befolkningsutvikling Den 1.juli 2018 var det 5108 innbyggere i kommunen, en reduksjon på 21 innbyggere sammenlignet med samme periode i Selv om kommunen de siste årene har hatt en positiv befolkningsutvikling, har innbyggertallet det siste året utviklet seg negativt. Dette skyldes både fødselsunderskudd og netto utflytting fra kommunen. Nærøy har i en lengre periode frem til og med 2010 hatt en negativ befolkningsutvikling. Trenden har snudd fra 2010 og frem til begynnelsen av 2017 har det vært en positiv utvikling, dog under veksten i landet for øvrig. Utviklingen fra 2017 viser en reduksjon i folketallet i kommunen. Vi har sett denne utviklingen også i 2018, blant annet som følge av økt utflytting kombinert med redusert innvandring. Samtidig vet man at innbyggerne bosatt overføres Namsos kommune fra når Lund blir en del av Namsos kommune. Det vil for Nærøysund bety en reduksjon på ca 60 innbyggere. Man må søke at økt boligbygging og positivitet i næringslivet vil være med å snu trenden i årene fremover. Side 8

9 3.7 Lønns- og prisvekst For kommunen som driver med tjenesteproduksjon vil personalkostnadene utgjøre en betydelig del av de samlede driftskostnadene. I årets budsjett er lønn inklusive pensjon og arbeidsgiveravgift, beregnet til 307,3 mill.kr. Personalkostnadene utgjør da i underkant 2/3 av de samlede driftsutgiftene. Regjeringen har i forslag til Statsbudsjett for 2019 lagt opp til en forventet lønns- og prisvekst på 2,8 %. For har rådmannen lagt til grunn en årlig deflator (lønns- og prisvekst) på 3,0 %. 3.8 Pensjonsutgifter Pensjonsutgiftene til Nærøy kommune har de senere årene økt. Kommunen har gode pensjonsordninger i KLP og SPK og utviklingen fremover viser en økning i forventet premie utover i perioden. Hva gjelder nivået på pensjonspremien har i sitt budsjettforslag for 2019 lagt følgende premisser til grunn for beregning av pensjon (arbeidsgivers andel av pensjonspremien): KLP: Innbetalt premie i prosent av pensjonsgrunnlaget er beregnet til 22,13 % inkludert ansattes andel på 2 %. Statens pensjonskasse: Innbetalt premie av beregnet til 13,5 % inkludert ansattes andel på 2 %. Beregnet premieavvik, som kommer til inntektsføring i driftsbudsjettet, gir ingen økning i likvide midler (så lenge betalt pensjonspremie er høyere enn bokført pensjonskostnad). Resultatet av det økende/høye premieavviket vil imidlertid bety en forverring av kommunens likviditet, ved at betalt pensjonspremie ikke kommer til fradrag i regnskapet det år premien er betalt. Det er derfor viktig at premieavviket ikke legges inn i driften, men i sin helhet avsettes Side 9

10 til disposisjonsfond for å kunne møte de fremtidige amortiseringskostnadene. Rådmannen har tatt høyde for det i økonomiplanperioden. 3.9 Gjeldsbelastning i økonomiplanperioden Det må gjøres fortløpende avveininger med hensyn på å inngå renteavtaler som binder renten, og det vises i den forbindelse til kommunens finansreglement. Størrelsen på låneporteføljen som bindes, bindingstid og hvilket tidspunkt beslutningen tas på, er noen elementer i dette. En binding av renta vil kunne bidra til å øke forutsigbarheten i kommunens økonomiplanlegging. Ved inngangen til budsjettåret har Nærøy kommune 60 % av ekstern lånegjeld bundet opp i rentebindingsavtaler. Våre rentebindingsavtaler har en horisont på 1 10 år. Gjennom rentebindingsavtaler sikrer kommunen forutsigbarheten i forhold til fremtidige rentereguleringer. Med de investeringer man står overfor i planperioden vil den totale lånegjelden øke fra 608 mill. kr ved inngangen av 2019 til i overkant av 800 mill. kroner i Nærøy har de siste årene hatt en netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter som har vært høyere enn både gjennomsnittet for landet og Kostragruppe 11. Netto lånegjeld har for Nærøy de siste årene vært stabil på ca 80 %. Nivået på netto lånegjeld i kroner har økt i takt med økningen i driftsinntektene. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Riksrevisjonen har uttalt at netto lånegjeld ikke bør overstige 75 % over lengre tidsrom. Det forventes en vesentlig økning i netto lånegjeld i kommende planperiode, hvor kommunen havner langt utenfor handlingsregelen. Dette skyldes i 2018/2019 i første omgang låneopptak ved investering i ny barneskole. Kommunen vil ved inngangen til ny økonomiplanperiode ha en netto lånegjeld på over 100 %, som vil stige ytterligere utover i økonomiplanperioden. Det er viktig at kommunen igjen kommer i posisjon for å kunne redusere netto lånegjeld til under 75 % og sikre nødvendig handlingsrom fremover, ved at fremtidige investeringstiltak som medfører økte driftsutgifter holdes på et absolutt minimum. Dette til tross for at man de siste årene har bygd opp reserver for å være bedre rustet til å møte utfordringene med økte finanskostnader i årene fremover. Fremtidige midler fra havbruksfondet bør brukes til å bringe lånegjelden ned mot anbefalt nivå. Til tross for et solid disposisjonsfond må det vurderes om dette er tilstrekkelig for å møte den offensive investeringstakten som er fremlagt i økonomiplanperioden. Side 10

11 Renteutvikling Det er i økonomiplanen lagt til grunn en rentesats på 2,05 % i 2019 med en økning til 2,6 % i slutten av økonomiplanperioden. Rentenivået er knyttet opp til Norges Bank rentebane, markedsforventningene fra Kommunalbanken og vurderingene av kommunens gjeldsportefølje. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet i perioden. Utvikling av renter og avdrag i planperioden Side 11

12 De totale finanskostnadene til renter og avdrag øker med totalt 24 mill. kroner i planperioden. Ca 43 % av økningen i finanskostnadene vil påvirke driften direkte Disposisjonsfond Rådmannen foreslår å avsette 13,1 mill. kr til disposisjonsfond i 2019, som tilsvarer økning i budsjettert balanseført premieavvik 2019 med en tilleggsavsetning på 2 mill. kroner fra NTEutbytte. Samtidig foreslår rådmannen å bruke 67,8 mill. kr av disposisjonsfondet i 2019, hvorav 60 mill. kroner er midler avsatt fra havbruksfond i 2018 som foreslås overført til investeringsregnskapet i Budsjettet har ikke gitt rom for ytterligere styrking av handlingsrommet. Oversikten nedenfor viser de senere års utvikling av disposisjonsfondet. Mindreforbruk og avsetning til disposisjonsfond i perioden har hevet nivået på disposisjonsfondet, slik at man ligger over anbefalt nivå. En styrking av fondet fremover vil gi kommunen muligheter for å bruke fondet til å egenfinansiere deler av investeringene samt å møte utfordringene med økte finanskostnader i årene fremover. Pr 2. tertial 2018 har kommunen et disposisjonsfond på 69,5 mill. kr (inkl mindreforbruk 2017), og et balanseført premieavvik på pensjon på kr 19,2 mill. kr. Som rådmannen påpekte også ved forrige års budsjett, må det foretas en nøye gjennomgang /prioritering av de tiltak som i dag blir stimulert/ finansiert med bruk av disposisjonsfondet. Alternativt må en videreføring av slike tiltak innarbeides over løpende drift. Den stramme driften de siste 3-4 årene har gitt rom for å øke handlingsrommet slik at man er bedre rustet til å møte de utfordringene som vil komme som følge av fremtidige investeringer og økte finanskostnader. Rådmannen har ut over avsetning av premieavvik til disposisjonsfond ikke klart å finne rom for å øke handlingsrommet ytterligere i resterende del av økonomiplanperioden. Disposisjonsfond Beholdning ( i hele tusen) Side 12

13 4 Oversikt over rammer til drift i økonomiplanperioden Økonomiplan Skatt Eiendomsskatt - verker og bruk Eiendomsskatt boliger Eiendomsskatt sjø Kraftproduksjon - falleie Rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Investeringskomp SUM EKSTERNE INNTEKTER Fra havbruksfond Utbytte NTE Motpost avskrivning. ekskl. kalkulat. kostnader Kalkulatoriske renter og avskr SUM INNTEKT FØR FINANSPOSTER Renteutgifter Renteinntekter og refunderte rentekostnader Rentinntekter Startlån Netto renteutgifter Avdrag Mottatte avdrag Netto avdrag SUM FINANSUTGIFTER Årets premieavvik Amortisert premieavvik Avsetning disp.fond SUM PENSJONSAVREGNINGER Mindreforbruk VAR (avløp/renovasjon) -362 Konsesjonsavg 0 Avsetning disp.fond SUM INNTEKT TIL TJENESTEPROD Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan TEKST Rådmannen med stab og OSK Skole og oppvekst Helse og sosial Drift- og utviklingsavdeling. eks VAR Sum avd Avskrivning ekskl. kalkulatoriske kostnader Tilleggsavsetninger inkl. lønns og prisstigni SUM TJENESTEPRODUKSJON Side 13

14 4.1 Avdelingens planer for perioden Det er i økonomiplanens fremstilling innarbeidet nødvendige omstillinger (reduksjon i ramme) med i overkant av 23 mill. kr for perioden Da med utgangspunkt i 2019-nivå, uten at det er lagt til grunn uttak av effektiviseringsgevinst for perioden. Det er ikke funnet rom for avsetning til disp.fond som vil øke kommunens handlingsrom i perioden utover avsatt premieavvik på pensjon. Dersom man klarer å ta ut en effektiviseringsgevinst på 0,5 % pr år, vil det gi en effektiviseringsgevinst på ca 1,2 mill. kr. årlig. Oppvekst og kultur: Oppvekst og kulturavdelingen har følgende satsninger for perioden: Nybygg for tre småbarnsavdelinger i Kolvereid barnehage som erstatter avdelinger som har tilhold i midlertidig brakkemodul, i leiligheter og i ombygde avdelinger inne i fellesarealet i det eksisterende barnehagebygget. Nybygg vil også avhjelpe på situasjonen angående garderober og arbeidsplasser til ansatte. Nybygde lokaler vil ikke medføre noen økning i antall barnehageplasser i forhold til dagens drift. Bygging av svømmehall og ny idrettshall på Kolvereid for å imøtekomme behov for lokaler til kroppsøving for elevene på begge skolene, og svømmeopplæring til skolelever og andre. Riving av eksisterende Kolvereid skole etter at nybygget er ferdig, slik at arealet frigjøres til uteareal for elevene på Kolvereid skole, i henhold til planen. Ombygging og utvidelse av Nærøysundet skole slik at skolen får klasserom som har plass til gjeldende klassestørrelser, og rommer arbeidsplasser til ansatte. Utvidelsen omfatter også spesialrom og SFO-rom som er nesten fraværende i dag. Oppgradering av kulturhuset, fra «Samfunnshus» til «Kulturhus». Dette omfatter innkjøp av lydanlegg og oppgradering av konsertsalen slik at den tilfredsstiller krav fra brukere. I 2018 er det gjennomført en organisasjonsendring i forhold til ledelsessammensetningen på Kolvereid skole og Nærøy ungdomsskole. Enhetene har fått felles rektor, og ansvar- og oppgavefordeling mellom assisterende rektorer og rektor er endret. I sammenslåingsprosessen er det budsjettert med fire ledere, men det etter sammenslåing i løpet av 2019, skal være en ledergruppe på tre personer. Fra 2019 er det innført en pedagognorm i barnehagen, noe som medfører en økning på en pedagog i Kolvereid barnehage. Ny bemanningsnorm innføres fra barnehageåret 2019/20. Levekår og barn i familier som lever under fattigdomsgrensen er en utfordring for Nærøy kommune, ettersom dette statistisk vil ha innvirkning på barnas utvikling og måloppnåelse i barnehage og skole. Fokuset på tverrfaglig innsats for å forebygge og hjelpe barn og familier til bolig, inntekt og bedre levekår er derfor sterkt, og BTI-prosjektet er en del av dette. I tillegg vil en gjennom å styrke lærerressursen i kulturskolen, forsøke å gi et gratis kulturskoletilbud til elevene på trinn i kommunen. Det er også budsjettert med en omorganisering av skoledagen for elevene på trinn, fra firedagers skoleuke til å gå på skolen fem dager i uka. Dette medfører at budsjettet til skoleskyss en ekstra dag, er økt, i tillegg til at noen ressurser avsettes til lærere som gir et kulturskoletilbud og et tilbud om idrettsskole. Målet er at tilbudene skal bidra til å utligne forskjeller mellom barn, og for at barn skal få mulighet til å prøve ut ulike aktiviteter og opplevelser. Side 14

15 Det er også lagt inn i budsjett at leie av kommunale bygg til inntektsfrie aktiviteter for barnog unge under 19 år skal være gratis. Dette gjennomføres i et samarbeid med lag- og foreninger, der hensikten er at det skal bidra til at det blir billigere å delta på aktiviteter som svømming, barnekor og lignende Sentrale satsingsområder for fagområdet i planperioden vil blant annet være: Implementering av ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, digitalisering i barnehagen, øke andelen elever som fullfører videregående skole, tverrfaglig samarbeid om barn og familier med behov for koordinerte tjenester og gjennom BTI- bedre tverrfaglig innsats. Samt øke barn og unges deltakelse i kulturliv, gjennom styrket samarbeid mellom kulturskole og skole, gratis kulturskoletilbud til alle elever på trinn, og gratis leie av kommunale lokaler for barnog unge under 19 år. Helse og sosial: En av utfordringer de neste årene er sosial ulikhet. Det fordrer større fokus på bakenforliggende årsaker som sosioøkonomisk status; deltagelse i arbeid og aktivitet, inntekt, boligforhold, deltagelse i samfunnet og nærmiljøet, interesser, mv. Fokus på arbeid og aktivitet, bolig og samfunn blir derfor viktige satsingsområdet. Arbeidet i helse og sosialsektoren blir å ha fokus på å forbygge sykdom og utenforskap, overvekt og muskel/skjelettrelaterte sykdommer har høy forekomst i Nærøy. For å møte denne utfordringen er frisklivssentralen, hverdagsmestring, og en sammenhengende fysioterapi -/ergoterapi- og legetjeneste et satsingsområde fremover. Videre er kompetanserettede tiltak i henhold til nye faglige utfordringer viktig i alle områdene i helse - og sosialavdelingen. Velferdsteknologi blir et viktig satsingsområde for å øke befolkningen sin selvstendighet og medbestemmelse når behovet for hjelp og bistand opptrer. Det vil samtidig frigjøre allerede marginal personalressurser i helsesektoren. Innføring av velferdsteknologi vil fordre en annen organisering av tjenestene og et behov for bistand av andre yrkesgrupper, eksempelvis IT og teknisk kompetanse. Drift og utvikling: Kommunen har store etterslep på vedlikeholdet av bygninger, anlegg og veger. Med dagens driftsbudsjett byr det på store utfordringer fremover å kunne tette etterslepet. Kommunen har stor og til dels gammel boligmasse som både bør reduseres og fornyes. Det vil bli utarbeidet en plan for avhending for deler av boligmassen. Man har startet en prosess hvor konseptet «leie for eie» kommer inn, som også er en del av boligsosialt arbeid. I den forbindelse vil oppbygging/organisering av boligkontoret bli viktig. Avdelingen vil i større grad vurdere mulighetene til å få tilpasset tjenestene til den digitale hverdagen og utnyttet ny teknologi. Det er mange investeringsprosjekter og det vil være fokus på å klare og planlegge og gjennomføre prosjektet på en kvalitetsmessig, og økonomisk, god måte. Reguleringsplanarbeid i forbindelse med kommunedelplan Kolvereid planlegges og prioritert areal planlegges gjennomført. Det jobbes med å få gjennomført prosjekter innenfor temaet «Kystlandbruk». Arbeid i forbindelse med kommunesammenslåing vil bli en del av det daglige fokus og arbeid. Side 15

16 5 Oversikt over investeringer i økonomiplanperioden Side 16

17 Det er en offensiv investeringsplan som legges frem for økonomiplanperioden som gjenspeiler seg i kraftig økning av kommunens lånegjeld og finanskostnader. Det betyr reduksjon i rammene til avdelingene som krever at man må optimalisere organiseringen og driften til enhver tid. Det er i økonomiplanperioden ikke lagt inn virkningen av eventuelle midler fra havbruksfondet. Avhengig av blant annet størrelsen på midlene fra havbruksfondet, vil det kunne bli nødvendig med en nedskaleringer og forskyvninger av investeringsprosjektene i økonomiplanperioden. Investeringene som er foreslått i planperioden er basert på økonomiplanen , konkrete vedtak i kommunestyret og nye behov. Tilsvarende er situasjonen i Vikna kommune. Det vil etter rådmannens syn ikke være mulig å gjennomføre alle prosjektene i Vikna og Nærøy kommuner i perioden som ligger inne i gjeldende økonomiplaner. Her må det bli en samordning og forskyvning av prosjektene som fellesnemnda må ta stilling til i behandling av budsjettet 2020/økonomiplanen Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter Prosjekt 6410 Traktor (kr ,-) I 2014 ble det innkjøp ny traktor. Denne har nå gått ca 4000 timer og det vil være fornuftig å få byttet den inn til en ny. Traktoren er et viktig redskap i kommunens totale drift. Prosjekt 6413 Veghøvel (Kr ,-) Det er i budsjettet for 2019 lagt inn innkjøp av veghøvel. Den gamle er en 2000 modell og har gått ca timer. Det er behov for en ny, da det har vært en del feil og mangler som har vært kostnadskrevende. Veghøvelen er et viktig redskap for å holde et godt vedlikehold på grusvegene, og i forhold til vintervedlikehold. Nærøy og Vikna samarbeider om bruken av høvelen. Prosjekt 8214 Kolvereid barnehage (kr ,-) Det ble i 2018 utredet et prosjekt som skal erstatte midlertidig lokaler og en forbedring av personalarealer. Dette prosjektet er planlagt gjennomført i Prosjekt 8216 Nærøysundet skole (kr ,-) Det er et økende elevtall ved Nærøysundet skole. Dette medfører behov for endring av arealer, mer areal for å kunne ivareta de funksjoner og krav som stilles. I tillegg er eksisterende bygning, gymsal, i en dårlig forfatning. Det er i 2018 gjennomført en behovsanalyse. Denne skal legges frem for behandling og den vil også gjenspeile endelige kostnader for prosjektet. Hovedprosjektet blir gjennomført i Prosjekt 8261 Nytt basseng (kr ,-) Det planlegges bygging av nytt basseng i Prosjektet vil mest sannsynlig bli ferdigstilt i Totale prosjektkostnaden er estimert til kr ,- Dette skal erstatte bassenget i den gamle ungdomsskolen, som skal rives, for å få tilstrekkelig og godt areal for den nye barneskolen og ungdomsskole. Endelig størrelse og utforming er ikke avklart. Dette vil komme som egen sak. Side 17

18 Prosjekt 8262 Kolvereid skole (kr ,-) Prosjektet nye Kolvereid skole er i gang. Prosjektet ferdigstilles feb Prosjekt 8271 Idrettshall (kr ,-) Dagens hall er i dårlig forfatning. Det er behov for en fornying eventuelt ny hall. Det er også kommet fem et behov som tilsier større hallflater og bedre og større garderober. Prosjektet er planlagt oppstart i 2019 med en sluttdato i Den totale prosjektrammen er estimert til kr ,- Endelig størrelse og utforming er ikke avklart og ses i sammenheng med nytt bassengbygg. Dette vil komme som egen sak. Prosjekt 8417 Oppgradering av kommunale bygg (kr ,-) Det er et stort behov for oppgradering av deler av den kommunale bygningsmassen. I denne summen ligger etablering av ventilasjonsanlegg på Foldereid skole. Prosjekt 8422 Rus/Psykiatri 6 enheter (kr ,-) Prosjektet er et tiltak i kommunen plan for Rus og psykiatri. Det er planlagt utarbeidelse av prosjektgrunnlag i 2019, men gjennomføring Prosjekt Samlokalisering PU (kr ,-) Det er nå avklart at det skal foretas sanering av deler av bygningsmassen ved Tverrveien, og bygges 7 nye leiligheter. Prosjektet har vært ute på anbud og gjennomføres i 2018/2019. Prosjekt 8430 Kjøp av leiligheter (kr ,-) Det vises til KS-sak 42/17, kjøp av leiligheter. Prosjektet er finansiering av kjøp av de 7 enhetene som det er inngått kontrakt på. Prosjektet finansieres gjennom tilskuddsmidler fra Husbankene og leieinntekter. Prosjektet vil også være en del av arbeidet med «leie til eie», som det er satt fokus på, som et ledd i det boligsosiale arbeidet. 5 av enhetene ble kjøpt i 2018, resterende forventes å bli ferdigstilt i Prosjekt 8703 Opprusting kommunale veger (kr ,-) Hovedplan veg er vedtatt og der fremkommer et behov for opprusting tilsvarende ca. kr ,-. Opprustingsprogrammet foreslås å gå over hele planperioden. Hovedplanen gir føringer for hvilke veger som skal prioriteres. Prosjekt 8500 Fordelingsnett vannforsyning (kr ,-) Prosjektet skal ivareta enkeltsøknader om tilknytting til vannverket. Dette arbeidet pågår fortløpende. I tillegg vil det jobbes videre med digitalisering av ledningskartverket og verktøy for effektiv drift og planlegging. Prosjekt 8504 Investering fellesvassverket (kr ,-) Følgende prosjekt er planlagt i 2019: - Prosjektering av høydebasseng og tilhørende infrastruktur, overføringsledning til Vikna ved Nærøysundet. - Prosjekt lekkasjesøk. Det vil bli igangsatt arbeid med et oppfattende arbeid med å finne lekkasjer på nettet. En grov vurdering tilsier at det ca 20 % lekkasjer på nettet, noe som tilsvarer ca m 3 vann. - Fornying og økt kapasitet på renseanlegg Finne - Etablere punkter for driftsovervåking og digitalisering Side 18

19 Kostnadene fordeles 50/50 Nærøy og Vikna. Prosjekt 8512 Høydebasseng Marøya (kr ,-) Prosjektet er med tanke på den utviklingen som foregår på Marøya. Det er behov for å tilpasse eksisterende vannledning inkl kummer med tanke på dimensjon og traseer. I tillegg er det planlagt nytt høydebasseng, som skal forsyne Marøya og i tillegg gi ekstra sikkerhet i forsyningen på nettet. Deler er allerede planlagt, men før igangsetting vil flere detaljer bli avklart. Anleggsstart planlegges høsten Prosjekt 8524/8615 Sanering av Vannledning/avløpsledning Nedre Kirkåsen ( kr ,-) Dette er del 2 av dette prosjektet. Arbeidene er i gang og vil bli sluttført i Prosjektet vil sikre vannforsyningen og redusere lekkasjer. Prosjekt 8528/8616 Sanering av vann-/avløpsledning Nordre (kr ,-) Prosjektet er ihht hovedplan vann og er en utskifting av gamle anlegg. Prosjektet vil sikre vannforsyningen og redusere lekkasjer. Det vil også gi en bedre og sikrere avløp/overvannshåndtering. Prosjektet vil også tilrettelegge for en videre utvikling av Nordre som boligområde. Det vil i 2018 bli foretatt prosjektering. Gjennomføring planlegges i Prosjekt 8530/8618 Sanering av vann-/avløpsledning Idrettsvegen (kr ,-) Prosjektet er en forlengelse av saneringen som gjennomføres i Nedre Kirkåsen. Prosjektet skal sikre tilførsel til boligområdene og sørge for «rundkjøring» av vanntilførselen. Det vil samtidig få utbedret feil på veglysanlegget langs Idrettsvegen. Prosjekt 8526 Overvåkning/spylekummer (kr ,-) Midlene er avsatt hvert år i hele planperioden. Dette for å utvikle bedre overvåkning i forhold til drift og lekkasjer, samt tiltak for å muliggjøre spyling av ledningsnettet. Prosjekt 8605 Oppgradering renseanlegg (kr ,-) Det er blitt utarbeid forprosjekt på nytt renseanlegget for Kolvereid. Det jobbes nå med plassering av anlegget, noe som også har med den totale kostnaden å gjøre. Endelig forprosjekt legges frem som egen sak. Det er planlagt oppstart i Prosjekt 8614 Fordelingsnett avløp (kr ,-) Prosjektet skal ivareta enkeltsøknader om tilknytting til avløpsnettet. Dette arbeidet pågår fortløpende. Side 19