Ytringsfrihet i skole og barnehage I lys av demokrati og medborgerskap

Transkript

1 Ytringsfrihet i skole og barnehage I lys av demokrati og medborgerskap Utdanningsforbundet, november 2018 Jon Wessel-Aas advokat med møterett for Høyesterett

2 Lojal - til hvem og hva?

3 Rolleforståelse

4 Grunnloven utgangspunktet og «malen» Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

5 Lojalitetsplikten Sikker rett at det eksisterer en alminnelig lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver også når det gjelder ytringer som privatperson Kjernen: Kan ikke ytre seg på måter som skader arbeidsgivers legitime interesser Justisdepartementet i forarbeidene til Grunnloven 100 (St meld nr 26 ( ) pkt ) - generelt: Bare ytringer som påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan anses som illojale 5

6 Sivilombudsmannen: Prinsipputtalelser i SOMB og i SOMB bekrefter nevnte utgangspunkter + følgende utdypninger Hovedregel: Ikke adgang til reaksjon med mindre åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers legitime og saklige interesser Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som hovedsakelig er uttrykk for ansattes egne oppfatninger, vil normalt være beskyttet av ytringsfrihet Gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige Offentlig ansatte har vidt spillerom (i form og innhold) for å ytre seg offentlig om sin mening - også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass 6

7 Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som hovedsakelig er uttrykk for ansattes egne oppfatninger, vil normalt være beskyttet av ytringsfrihet Gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige

8 Borgarting lagmannsrett i sak om politimanns politiske ytringer på Facebook (LB ) «Den aktiviteten på Facebook som er grunnlag for vedtaket om avskjed, varierer noe når det gjelder graden av krenkende og respektløst innhold og form, men når den sees samlet, er hovedinntrykket at A formidler en fiendtlighet overfor grupper av personer, særlig grupper med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og muslimer. Fordi han er politimann ser lagmannsretten særlig alvorlig på hans kommentarer som knytter personer med slik bakgrunn til kriminalitet. As ytringer har samlet slik form, omfang, rekkevidde og innhold at de må anses som utilbørlige etter tjenestemannsloven 15 og at de bryter ned den tilliten som er nødvendig for stillingen som polititjenestemann. Tillitsbruddet forsterkes av at det dreier seg om ytringer av samme karakter som foranlediget den advarselen han hadde fått. At A i denne perioden har arbeidet som etterforsker og ikke i operativ tjeneste ute, har etter lagmannsrettens syn ingen betydning. Som etterforsker behandler han et bredt spekter av sakstyper og kommer i kontakt med personer fra mange forskjellige miljøer og med ulik bakgrunn med hensyn til etnisitet og religion. I den samlede avveiningen skal ytringsfriheten tillegges stor vekt, jf. foran. Også som polititjenestemann har A rett til å gi uttrykk for kritiske holdninger til religion, innvandring og andre samfunnsspørsmål. Som ansatt i politiet må det imidlertid gjøres på en måte som ikke er krenkende, harselerende eller fiendtlig overfor grupper av personer. I den samlede, konkrete avveiningen er lagmannsrettens konklusjon at hensynet til tilliten til politiet er et «særlig tungtveiende hensyn» som gjør avskjeden av A forsvarlig holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelse, jf. Grunnloven 100 tredje ledd. Det inngrepet i ytringsfriheten som avskjeden innebærer, anses derfor også nødvendig i et demokratisk samfunn, jf. EMK artikkel 10. De lovbestemte vilkårene for avskjed etter tjenestemannsloven 15 første ledd bokstav b er da oppfylt» 8

9 Egen arbeidsplass/etat

10 Høyesterett i sak om avskjed i privat bedrift (Rt ) «Begge parter har i prosedyren for Høyesterett tatt opp spørsmålet om i hvilken grad lojalitetsplikten i et ansettelsesforhold vil kunne innebære en begrensning i arbeidstakerens ytringsfrihet. A har fremhevet at en «whistleblower» - en våken medarbeider med en kritisk holdning som tør si ifra - representerer en verdi både for bedriften og for samfunnet. Dette er jeg ikke uenig i. Derfor må man innen rommelige grenser akseptere kritiske ytringer både innad i en bedrift og utad av den karakter som omfattes av det første og til dels også av det annet forhold som jeg har nevnt i det foregående. Men ytringsfriheten kan ikke i denne saken etablere noe vern mot reaksjoner fra en arbeidsgiver når ytringene rettet mot ledende medarbeidere om alvorlige straffbare forhold helt savner grunnlag i reelle forhold. Jeg finner det derfor ikke nødvendig å foreta noen nærmere grensegang på dette punkt.» 10

11 EMD om tillitsvalgtes ytringsfrihet (Szima mot Ungarn) Generelt: Furthermore, the members of a trade union must be able to express to their employer their demands by which they seek to improve the situation of workers in their company. A trade union that does not have the possibility of expressing its ideas freely in this connection would indeed be deprived of an essential means of action. Consequently, for the purpose of guaranteeing the meaningful and effective nature of trade union rights, the national authorities must ensure that disproportionate penalties do not dissuade trade union representatives from seeking to express and defend their members interests (see Palomo Sánchez and Others, cited above, 56). Furthermore, there is little scope for restrictions on debates on matters of public interest[ ] Om skillet mellom det som angår fagforening og det som faller utenfor: The Court notes that, in some statements published on the website under her effective editorial control, the applicant brought up labour issues, such as outstanding remunerations, which concerned servicemen including trade union members (see paragraph 8 above, quotation 1). However, she also uttered, repeatedly, critical views about the manner in which police leaders managed the force, and accused them of disrespect of citizens and of serving political interests in general (see paragraph 8 above). For the Court, these latter views overstepped the mandate of a trade union leader, because they are not at all related to the protection of labour-related interests of trade union members. Therefore, those statements, being made outside the legitimate scope of trade union-related activities, must be considered from the general perspective of freedom of expression rather than from the particular aspect of trade union-related expressions. 11

12 «Når du ytrer deg i sosiale medier om egen arbeidsplass, ytrer du deg alltid på vegne av arbeidsgiver» (Fra en tidligere fylkeskommunes tidligere retningslinjer - endret etter klagesak for Sivilombudsmannen)

13 adressa.no 20/4 2018

14 Sivilombudsmannen - SOMB : «Bruk av sosiale medier gjør det lett for den enkelte å få kringkastet opplysninger og meninger til et større publikum. Kommunikasjonen skjer ofte forholdsvis spontant og uten noen form for redaksjonell kontroll, og informasjonen kan spres hurtig. Det er mulig at det derfor kan oppfattes som en større risiko for at ansatte ytrer seg i strid med lojalitetsplikten ved bruk av sosiale medier enn andre «kanaler». Grensene for ansattes ytringsfrihet er imidlertid de samme uavhengig av om de ytrer seg i en avis, på TV, et debattmøte, eller i sosiale medier. I utgangspunktet vil det ikke ha betydning hvilket medium som benyttes. Det kan derfor ikke oppstilles særskilte grenser for hva ansatte kan ytre seg om på egne vegne i sosiale medier.» 14

15 «Ombudsmannen mener det er behov for konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes ytringsfrihet, og at dette mest hensiktsmessig kan skje gjennom en mer aktiv veiledning fra departementets side. Anbefalte tiltak er å revidere/opprette rundskriv til kommunene om de ansattes ytringsfrihet, samt revidere Etiske retningslinjer for statstjenesten.» Side #

16 Litt mer om offentlig ansattes ytringsfrihet finner du blant annet på min blogg: Side #