Fylkesrådmannens grunnlagsnotat FYLKESTINGET 25. OG ROSKA, TINE MAGGI

Transkript

1 2017 Fylkesrådmannens grunnlagsnotat FYLKESTINGET 25. OG ROSKA, TINE MAGGI 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning Forslag til navn på det nye fylket... 3 Beskrivelse... 3 Vurdering Antall medlemmer i det nye fylkestinget... 5 Bakgrunn... 5 Representasjon i fylkestinget... 5 Vurdering... 8 Konklusjon Kriterier for sammensetning av- og funksjoner til fellesnemnd og andre organer... 9 Vurdering Oppsummering/Konklusjon Valg av revisor for fellesnemndens virksomhet Det nye fylkets styringsform Bakgrunn Beskrivelse Vurdering Konklusjon Det nye fylkets hovedsete Fortrinn med Finnmark og Vadsø

3 Innledning Inndelingsloven 25 beskriver gjennomføring av felles fylkestingsmøte i forbindelse med sammenslåing av fylkeskommuner. Departementet kaller inn til felles fylkesting. Det felles fylkestinget har ingen beslutningsmyndighet, men er et drøftingsmøte hvor man skal søke å komme fram til omforente løsninger som kan vedtas av de respektive fylkestingene i etterkant. Dersom de to fylkestingene ikke gjør likelydende vedtak i etterkant av felles fylkesting, har de respektive fylkestingene mulighet til å be departementet om å fatte endelig beslutning. Spørsmål som krever lovendring skal også behandles av Stortinget. I kommuneproposisjonen som ligger til grunn for Stortingets vedtak om sammenslåing sies det at regjering og departement vil bidra til en god regional balanse i fordelingen av offentlige arbeidsplasser, og vil være særlig opptatt av de særskilte utfordringene knyttet til Finnmark og Vadsø. Dette notatet tar for seg de fem temaene som skal drøftes i felles fylkesting i henhold til inndelingsloven 25, a-e: a) Forslag til navn på det nye fylket b) Antall medlemmer i det nye fylkestinget c) Kriterium for sammensetting av- og funksjoner til fellesnemnd etter 26 i inndelingsloven d) Valg av revisor for virksomheten i fellesnemnden e) Oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen De fem temaene behandles kronologisk foruten avsnitt 3, som omhandler både punkt c) sammensetting/funksjon fellesnemnd, og punkt e) andre fellesorgan. Ut over dette behandles spørsmålet knyttet til styringsform og hovedsete i avsnitt 5 og Forslag til navn på det nye fylket Beskrivelse Det er en felles forståelse i mange fylker at fylkesnavnet skal forankres i tidlig regionhistorie, kultur og identitet. Noen vektlegger også at institusjoner allerede har tatt innover seg tidligere regionhistorie mht. navnevalg eller noe som beskriver regionen nedslagsfelt eller bedriftens nedslagsfelt. Eksempler er Sykehuset Innlandet, Teater Innlandet og NHO Innlandet. (Hedmark). Vardøhus amt oppretta 1668, omfatta hele nåværende Finnmark fylke. Navneendring til Finmarkens amt i 1684/1787, da amtet ble sammenslått med Tromsø og Senjens fogderier av Nordlands amt. I 1866 ny oppdeling i Finmarkens amt (fra 1919 Finnmark fylke) og Tromsø amt (fra 1919 Troms fylke). I boka Finnmark fylkeskommunes historie av Øystein Bottolfsen står flg; «sjøl om vi sporadisk kan støte på betegnelsen Vardøhus amt langt ut på 1700-tallet, ser det imidlertid ut til at den gamle navneskikken fikk avløsning fra omkring , idet de kongelige reskriptene fra da av ble utstedt til amtmannen over Finmarken og ikke over Vardøhus. Så vi kan regne med at fra denne tida var overgangen også i navnet fullbyrdet fra Vardøhus len til Finmarkens amt. 3

4 Finnmark er norrønt, Finnmo rk = finner (dvs. samer) + mark. I gammelnorsk tid brukt uten fast avgrensing om et større område. Hadde sannsynligvis ei mer allmenn betydning som ubebygde fjellog skogstrekninger der samer holder til (referanse: Norsk stadnamnleksikon). Troms: kan bety strøm. Vurdering Fylkesrådmannen anbefaler å argumentere for to navn, i prioritert rekkefølge: - Finnmark (vedtak i Fylkestinget i Finnmark) - Finnmark og Troms Generelle premisser for sammenslåingsprosessen gjelder også i navnespørsmålet: Å samle det nåværende Finnmark, å gå samla inn i den nye sammenslåtte fylket. Å sikre posisjoner, ha en helhetsprofil, beholde funksjoner. Argumentasjonen legger vekt på hvordan navnet på den sammenslåtte enheten fungerer i tre sentrale kontekster: historie framtid identitet. HISTORIE: Hva har navnet på området/områdene faktisk vært i ulike tidsperioder, hva betyr navnet (etymologi), hvilken funksjon har navnet hatt administrasjonshistorisk og i allmenn bruk? Avspeiler navnet fellestrekk ved områdets/områdenes historie? FRAMTID: Navnet skal være et samlende navn for framtida, et symbol og ei merkevare for befolkning, virksomheter, næring, samfunnsliv og kultur i det sammenslåtte fylket. Navnet må enkelt kunne tas i bruk og forstås lokalt, nasjonalt og internasjonalt. IDENTITET: Identiteten til befolkningen i de nåværende Finnmark og Troms fylker skal ivaretas. Begge fylker har en lang, sammenhengende flerkulturell tradisjon, og begge fylker er grensefylker. Begge fylker har samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Særlig i Finnmark utgjør tverrkulturell kunnskap, flerspråklighet og samhandling og slektskap med nabofolk på andre sider av grensa en viktig del av folks selvoppfatning og identitet. I Nord-Norge brukes begrepet nordlending om innbyggere fra Nordland og i noen grad de nordligste fylkene. Finnmarking betyr innbyggere fra/som kommer fra Finnmark. Troms har ikke lignende bruk, dvs. begrepet «tromsing» finnes ikke/brukes ikke. ARGUMENTASJON FOR NAVN: FINNMARK Navnet har lang historisk tradisjon. Formen Finnmo rk ble i norrøn tid brukt uten fast avgrensing om et større område, sannsynligvis med betydningen ubebygde fjell- og skogstrekninger der samer holder til. Nåværende Finnmark og Troms fylker har en tallrik samisk befolkning, samiske kommuner, samiske næringer og samisk kultur, og fylkesnavnet Finnmark er en god fellesnevner. I forlengelse av dette har begge fylker også store innslag av kvensk/norskfinsk befolkning, med tilhørende tradisjoner, språk og kultur. Administrasjonshistorisk har Finnmark også i en tidligere periode omfattet hele det nåværende Troms fylke, under navnet Finmarkens amt ( ). Finnmark som fylkesnavn er enkelt og lettforståelig, og internasjonalt kjent blant annet i reiselivssammenheng. Finnmark må sies å ha en større nasjonal klang enn Troms. Det ivaretar også på en god måte det nye fylkets grenselandsperspektiv, der nåværende Finnmark fylke utgjør den geografiske/arealmessige tyngden. 4

5 Navnet gir også en tydelighet på at fylket er noe annet og mer enn byen Tromsø, mens valg av Troms som fylkesnavn, særlig internasjonalt, kan skape en grobunn for misforståelser der man i ulike sammenhenger kan være usikker på om det er byen eller fylket som omtales. I identitetssammenheng hevdes det at samfunnsstrukturen i Nord-Troms er mer lik strukturen i Finnmark enn i det øvrige Troms. Finnmark og Nord-Troms har også et skjebnefellesskap gjennom hendelsene under andre verdenskrig og tida etter, med brenning, evakuering og gjenreisning. ARGUMENTASJON FOR NAVN: FINNMARK OG TROMS En logisk, godt gjenkjennelig og forståelig kombinasjon som illustrerer sammenslåing av to selvstendige enheter. Begge navn har hver for seg lang historisk tradisjon. I en identitetskontekst kan det være vanskeligere å bygge en felles forståelse rundt et nytt sammensatt navn. VARDØHUS Vardøhus amt ble etablert 1668, omfatta hele nåværende Finnmark fylke. Har navn etter Vardøhus festning, med funksjon som grensemarkør og forsvar mot angrep utenfra. Vurdering: Navnet er gammelt og tradisjonsrikt og betoner områdets karakter av å være plassert ved landets yttergrense mot nord. Navnet har svakere tilknytning til Troms. I internasjonal sammenheng kan bokstaven ø være uhensiktsmessig. HÅLOGALAND/NORD-HÅLOGALAND Hålogaland var nordligste fylke i middelalderen, utstrekning Nordland-Malangen/Lyngstuva. I moderne tid: Lagdømme, omfatter de tre nordligste fylkene med Svalbard og Jan Mayen. Hålogaland bispedømme, i 1952 delt i Nord- og Sør-Hålogaland. Vurdering: Hålogaland har historisk og geografisk tyngdepunkt i Nordland. Navnet har svakere tilknytning til Finnmark. I internasjonal sammenheng kan bokstaven å være uhensiktsmessig. 2. Antall medlemmer i det nye fylkestinget Bakgrunn Valgloven Mandatfordeling og kandidatkåring ved fylkestingsvalg (1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fylkestingsvalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Lagües modifiserte metode etter Representasjon i fylkestinget Vi ser på hvordan representasjonen i et felle fylkesting ville ha vært dersom vi legger valgresultatet fra fylkestingsvalget i 2015 til grunn. Vi tar utgangspunkt i at Finnmark og Troms etter sammenslåingen vil være et valgdistrikt og ut i fra dette vil vi se på forskjellige antall representanter og sammenholde resultatene med dagens fylkesting og andelen stemmer det enkelte parti fikk ved forrige valg. Grunnlaget for å bruke et valgdistrikt i denne sammenligningen er hentet fra Prop.84 S ( ) og Innst. 385 S ( ), som Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommuner bygger på. Her legges det føringer for gjennomføring av kommende valg. Det legges 5

6 til grunn at fylkestingsvalg i 2019 kan gjennomføres med den valgordningen for fylkestingsvalg som gjelder i dag. Dette innebærer at den nye fylkeskommunen vil utgjøre ett valgdistrikt, der velgerne stemmer på lister og kandidater for hele valgdistriktet under ett. Dette har også konsekvenser for organiseringen av partileddene i dagens fylker, utarbeiding av partilister til fylkestingsvalg og partistøtten. Fylkesrådmannen stiller spørsmål ved om valgloven gir grunnlag for å anse det nye fylket som ett valgdistrikt, slik det legges til grunn i nevnte dokumenter. Dette vil derfor utredes nærmere. Det kjøres scenarioanalyser basert på følgende antall representanter i fylkestinget: 72, 69, 63, 57, 51, 45, 35. Desimaltall rundes av til nærmeste heltall. 72 er ikke et mulig antall representanter i fylkestinget ettersom medlemstallet i henhold til kommunelovens 7 nr. 2 skal være et ulike antall representanter, men benyttes som et referansepunkt ettersom dagens fylkesting i Finnmark og Troms til sammen utgjør 72 representanter. 35 representanter er i henhold til kommunelovens 7 nr. 2 det minste antallet representanter som kan utgjøre et nytt fylkesting for Finnmark og Troms. Fordelingen av representanter er gjort ved at antall stemmer i Finnmark og Troms er summert og representantene er videre fordelt etter St. Lagües modifiserte metode. Tabell 1: mandatfordeling ved felles valg for Finnmark og Troms fylkesting gitt valgresultat Fylkesting Ap H FrP Sp SV V R MDG KrF Kystpartiet 72 repr repr repr repr repr repr repr

7 Tabell 2: mandatfordeling og relativ representasjon ved felles valg for Finnmark og Troms fylkesting gitt valgresultat Resultater valg 2015 Dagens fylkesting 72 representanter 69 representanter 63 representanter Stemmer i Andel Represent % av Antall % av nytt Avvik Antall % av nytt Avvik Antall % av nytt Avvik Finnmark og Troms stemmer anter begge FT fylkestin gene repr. FT valgres repr. FT valgres repr. FT valgres 57 representanter 51 representanter 45 representanter 35 representanter Antall % av nytt Avvik Antall % av nytt Avvik Antall % av nytt Avvik Antall % av nytt Avvik repr. FT valgres repr. FT valgres repr. FT valgres repr. FT valgres Ap ,9 % 29 40,3 % 26 36,1 % -0,8 % 25 36,2 % -0,7 % 23 36,5 % -0,4 % 21 36,8 % 0,0 % 19 37,3 % 0,4 % 17 37,8 % 0,9 % 14 40,0 % 3,1 % H ,3 % 11 15,3 % 12 16,7 % 0,4 % 11 15,9 % -0,4 % 10 15,9 % -0,4 % 9 15,8 % -0,5 % 8 15,7 % -0,6 % 7 15,6 % -0,7 % 6 17,1 % 0,8 % FrP ,1 % 10 13,9 % 9 12,5 % 0,4 % 9 13,0 % 1,0 % 8 12,7 % 0,6 % 7 12,3 % 0,2 % 6 11,8 % -0,3 % 5 11,1 % -1,0 % 4 11,4 % -0,6 % Sp ,7 % 6 8,3 % 6 8,3 % -0,4 % 6 8,7 % 0,0 % 6 9,5 % 0,8 % 5 8,8 % 0,1 % 5 9,8 % 1,1 % 4 8,9 % 0,2 % 3 8,6 % -0,1 % SV ,1 % 4 5,6 % 5 6,9 % 0,8 % 4 5,8 % -0,3 % 4 6,3 % 0,2 % 4 7,0 % 0,9 % 3 5,9 % -0,3 % 3 6,7 % 0,5 % 2 5,7 % -0,4 % V ,4 % 3 4,2 % 4 5,6 % 0,2 % 4 5,8 % 0,4 % 3 4,8 % -0,6 % 3 5,3 % -0,1 % 3 5,9 % 0,5 % 2 4,4 % -0,9 % 2 5,7 % 0,3 % R ,6 % 2 2,8 % 3 4,2 % -0,4 % 3 4,3 % -0,2 % 3 4,8 % 0,2 % 3 5,3 % 0,7 % 2 3,9 % -0,6 % 2 4,4 % -0,1 % 2 5,7 % 1,2 % MDG ,9 % 3 4,2 % 3 4,2 % 0,2 % 3 4,3 % 0,4 % 3 4,8 % 0,8 % 2 3,5 % -0,4 % 2 3,9 % 0,0 % 2 4,4 % 0,5 % 1 2,9 % -1,1 % KrF ,6 % 3 4,2 % 3 4,2 % 0,6 % 3 4,3 % 0,7 % 2 3,2 % -0,4 % 2 3,5 % -0,1 % 2 3,9 % 0,3 % 2 4,4 % 0,8 % 1 2,9 % -0,8 % Kystpartiet ,9 % 0 0,0 % 1 1,4 % -0,5 % 1 1,4 % -0,4 % 1 1,6 % -0,3 % 1 1,8 % -0,1 % 1 2,0 % 0,1 % 1 2,2 % 0,3 % 0 0,0 % -1,9 % Partiet De Kristne 368 0,4 % 0 0,0 % 0 0,0 % -0,4 % 0 0,0 % -0,4 % 0 0,0 % -0,4 % 0 0,0 % -0,4 % 0 0,0 % -0,4 % 0 0,0 % -0,4 % 0 0,0 % -0,4 % Norges Kommunistiske Parti 128 0,1 % 0 0,0 % 0 0,0 % -0,1 % 0 0,0 % -0,1 % 0 0,0 % -0,1 % 0 0,0 % -0,1 % 0 0,0 % -0,1 % 0 0,0 % -0,1 % 0 0,0 % -0,1 % Uavhengig 1 1,4 % 0 0,0 % 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 7

8 Vurdering I denne gjennomgangen vil vi se på hvordan representasjonen i et nytt felles fylkesting for Finnmark og Troms kan bli, gitt valgresultatet fra Denne vurderingen er basert på at forutsetningene som settes i Prop.84 S ( ) og Innst. 385 S ( ) om at fylkestingsvalget kan avholdes med Finnmark og Troms som et felles valgdistrikt. Det forholdet som dette har til valgloven 11-1 og Grunnloven 57 som sier at «Riket inndeles i 19 valgdistrikter.» må videre utredes og eventuell valgordning dersom fylket skal utgjøre to valgdistrikt må i så fall vurderes. Ved en valgordning hvor Finnmark og Troms blir et valgdistrikt vil nominasjonsmøtene til de enkelte partiene være det organet som eventuelt kan sikre en god distribusjon av representanter til det nye fylkestinget, både med tanke på demografi, kjønn og geografi, samtidig som valgresultatet vil avgjøre hvordan den faktiske representasjonen blir. Sett i forhold til andelen av stemmer som er avgitt så er det flere større avvik mellom stemmetall og representasjon ved alternativene som innebærer færre enn 57 representanter. Et representanttall på 57 eller høyere innebærer at størst avvik fra valgresultat ved siste valg er på 1,0 prosentpoeng (se tabell 2). Som en hovedregel så treffer man bedre på representasjon i forhold til valgresultat dersom man har et fylkesting på mellom 57 og 69 representanter, dette er et viktig tankekors i forhold til valg av antall representanter. Dersom målsetningen er vurdere fylkestingets sammensetting også på andre kriterier enn partitilhørighet eksempelvis; - forsvarlig distriktsmessig deltagelse i fylkets øverste styringsorgan - sosial representativitet (kjønn, alder, yrkesbakgrunn, etnisitet) - hvilken funksjon fylkestinget skal ha, ut over lovpålagte oppgaver - hensyn til kostander og effektivitet så vil det være nødvendig å vurdere representasjonen videre. Finnmark og Troms vil være Norges i særdeleshet største fylke, med en utstrekning på 23 % av Norges landareal, for å sikre representasjon fra hele fylket er det også vesentlig at det er et antall representanter i fylkestinget som overstiger lovens minimum. Dersom man skal sikre samtidighet mellom distriktsmessig deltakelse og sosial representasjon vil det være nødvendig å sikre at antallet representanter i et felles fylkesting for Finnmark og Troms holdes høyt. Dette vil gå ut over hensynet til kostnader og effektivitet, men sannsynligvis vil samlet beløp for politisk virksomhet for Finnmark og Troms som sammenslått enhet uansett ikke overstige tilsvarende beløp for fylkeskommunene som separate enheter. 8

9 Konklusjon En representasjon på fylkestinget på 57 representanter eller høyere vil sikre at den demokratiske legitimiteten til fylkestinget blir vesentlig høyere ettersom dette best gjenspeiler valgresultatet fra fylkestingsvalget. En representasjon på 57 bør også ansees som et minimum for å ivareta behovet for tilstrekkelig distriktsmessig og sosial representativitet, antallet representanter kan med fordel også være høyere. 3. Kriterier for sammensetning av- og funksjoner til fellesnemnd og andre organer I henhold til inndelingsloven skal det felles fylkestinget i en sammenslåingsprosess opprette en fellesnemnd som skal håndtere arbeidet med forberedelser, koordinering og gjennomføring av sammenslåingsprosessen. Nemnden skal bestå av minimum 3 representanter fra hver fylkeskommune og skal utgå fra de respektive fylkestingene. Nemnden velger selv leder og nestleder. Sammensettingen av nemnden bør bestemmes med utgangspunkt i hvilket mandat og myndighet nemnden skal ha. Dette vil særlig avhenge av resultatet av forhandlinger mellom Finnmark og Troms. Vedtak om opprettelse av nemnd, samt mandat, delegering av fullmakter, sammensetting og eventuelle andre funksjoner, gjøres av de respektive fylkesting etter felles fylkesting. Hver av fylkeskommunene kan be departementet om å ta avgjørelser i spørsmål der fylkeskommunene ikke kommer til enighet. I kommuneproposisjonen som ligger til grunn for Stortingets vedtak om sammenslåing sies det at regjering og departement vil bidra til en god regional balanse i fordelingen av offentlige arbeidsplasser, og vil være særlig opptatt av de særskilte utfordringene knyttet til Finnmark og Vadsø. Mandat og fullmakter Arbeidsoppgaver og fullmakter for fellesnemnda skal fastsettes i et reglement som må vedtas i begge fylkestingene. Vedlagt følger reglementet til fellesnemnda i Trøndelag (vedlegg 1). I hovedsak skal fellesnemnden ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplanen og budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåingen har trådt i kraft. Utover dette er det opp til fylkestingene å avgjøre hvilke oppgaver og hvor store fullmakter de ønsker å gi nemnda. Fellesnemnda kan gis fullmakt til å tilsette personale, noe som også inkluderer ny fylkesrådmann og revisor. Tilsetting av revisor skjer på bakgrunn av innstilling fra kontrollutvalgene i den enkelte fylkeskommune. Finnmark fylkeskommune har sagt seg villig til å påta seg arbeidet med prosjektregnskapet. Det kan derfor være hensiktsmessig at revisoren (Vest-Finnmark kommunerevisjon) til Finnmark fylkeskommune velges som revisor. Nemnda skal også rapportere til departementet om årsbudsjett og økonomiplan. Fellesnemnda har ikke beslutningsmyndighet over driften i de eksisterende fylkeskommunene. Det er fylkestingene i de enkelte fylkeskommunene som er ansvarlige for den løpende driften inntil sammenslåingen trer i kraft. Fellesnemnda vil ha behov for å delegere myndighet til underliggende organer. 9

10 Arbeidsutvalg: Fellesnemnda kan gi et arbeidsutvalg myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Arbeidsutvalget har som oppgave å behandle saker før de legges fram for fellesnemnda. Utvalget kan videre ha ansvar for mer løpende koordinering av politiske og administrative prosesser og for å fatte vedtak som sikrer nødvendig framdrift i etableringen av det nye fylket. Fellesnemnda avgjør hvor store fullmakter arbeidsutvalget skal ha. Partssammensatt utvalg (PSU): Inndelingsloven åpner for at fylkeskommunene kan opprette et felles partssammensatt utvalg etter kommuneloven 25 for behandling av saker som gjelder forholdet mellom det nye fylket som arbeidsgiver og de ansatte. Ved andre sammenslåinger har man i tillegg opprettet administrativ styringsgruppe og delprosjektgrupper. Imidlertid bør ikke organisasjonen være for kompleks, og erfaringer viser at det bør være tydelige beslutningslinjer. Temakomiteer: Fellesnemnda kan utnevne ulike temakomiteer som skal drøfte og forberede saker innenfor spesielle områder, f.eks. valg av fylkesvåpen, reglement for folkevalgte og bli bedre kjent på tvers av fylkesgrensene. Sammensetting av fellesnemnd Inndelingslovens 26 definerer rammene for fellesnemnden. Loven sier at nemnden skal bestå av minimum 3 representanter fra hvert fylkesting, og at sammensettingen bør gjenspeile befolkningen. Størrelsen på nemnden bør gjenspeile de fullmakter nemnden skal få. En fellesnemnd med vide fullmakter bør ha et høyere antall representanter for å sikre en sammensetting som i størst mulig grad gjenspeiler fylkestingenes sammensetting. Flere tidligere sammenslåingsprosesser, eksempelvis nye Stavanger kommune, viser til en kombinasjonsmodell hvor man tar høyde for ulike faktorer, som befolkning og geografi. Finnmark fylkeskommune vedtok 14. juni en sammensetning av fellesnemnden med lik representasjon fra de to fylkestingene. Fylkesrådet i Troms sier i sin innstilling til fylkestinget at fellesnemnda skal sammensettes etter en kombinasjonsmodell. Basert på dette kan man si at man har fire ulike modeller som utgangspunkt for sammensetting av nemnden: - Minimumsmodellen: 3 representanter fra hvert fylkesting - Liketallsmodellen: Likt antall representanter fra hvert fylkesting, men med et større antall enn minimumstallet - Innbyggertallsmodellen: Sammensettingen gjenspeiler befolkningen i de respektive fylkene - Kombinasjonsmodellen: En sammensetting der man tar høyde for flere faktorer, som befolkning, geografi og partisammensetning i de respektive fylkestingene. Minimumsmodellen Sammensetning ut fra minstekravet og «skal-regelen» i Inndelingsloven 26, dvs. tre medlemmer fra hvert fylke. Dette gir en liten nemnd som kan kalles inn på kort varsel og være svært operativt. Imidlertid mangler den en gjenspeiling av innbyggertallet i fylkene. 10

11 Liketallsmodellen Sammensetningen følger likhetsprinsippet og er likelydende med fylkestingets vedtak. Antallet kan bestemmes ut fra hva som er hensiktsmessig, og man kan også søke en partimessig representasjon som gjenspeiler fylkestingene. Innbyggertallsmodellen Sammensetning ut fra innbyggerantall. Troms har innbyggere, mens Finnmark har Det betyr at for hver person Finnmark har med i fellesnemnda, skal Troms ha to personer. Dette skal gi en sammensetning hvor innbyggertallet speiles. Fylkesrådmannen har ikke funnet eksempler på noen fellesnemnder som har valgt en slik sammensetning. Kombinasjonsmodellen Kombinasjonsmodellen er ikke klart definert, men kan ta ulike hensyn som innbyggertall, hensiktsmessighet, geografi og partipolitisk sammensetting. Denne modellen kan ikke beregnes matematisk, men ut fra skjønnsmessig vurderte kriterier. Valg av en slik modell vil derfor kunne bygge på en kombinasjon av ulike hensyn, som vil kunne gi ulike sammensetninger av fellesnemnden. Vurdering Mandat og delegasjon Ved tidligere sammenslåinger har de aller fleste valgt å opprette et arbeidsutvalg, deriblant sammenslåingen av Trøndelagsfylkene. Fellesnemnda valgte et arbeidsutvalg etter kommunelovens bestemmelser om valg av fylkesutvalg. Videre fikk arbeidsutvalget fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Saksforberedelse: Arbeidsutvalget innstiller i saker til fellesnemnda Prosjektleder forbereder saker til arbeidsutvalget Prosjektleder har møte- og talerett i fellesnemnda I Sandefjord-prosessen hadde arbeidsutvalget som hovedoppgave å fastsette agendaen for fellesnemndas møter. I Mosvik/Inderøy behandlet arbeidsutvalget saker før de ble lagt fram for fellesnemnda og hadde videre ansvar for mer løpende koordinering av politiske og administrative prosesser for å sikre framdrift i prosessen. De fleste kommuner som har slått seg sammen, har etablert et partssammensatt utvalg (PSU) bestående av representanter fra fellesnemnda og tillitsvalgte. Dette gjelder også ved sammenslåingen av Trøndelagsfylkene. I Sandefjord-prosessen behandlet PSU prosessen for ansettelse av prosjektleder/ny rådmann og øverste administrative ledelse, og hvordan tillitsvalgte skal inkluderes på en god måte. Utvalget behandlet saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, noe som støtter anbefalingene i veilederen til departementet. Utvalget ga også uttalelse i saker som vedrører overordnede personalpolitiske spørsmål, retningslinjer og planer i forbindelse med kommunesammenslåingen. 11

12 Partssammensatt utvalg er også regulert i Hovedavtalen (HA) del B 4. Det kan også bestemmes at det kun er arbeidsgiverrepresentantene som skal håndtere selve arbeidet med personaloverføringer mv., evt at arbeidet skal organiseres på en annen måte enn ved partssammensatt utvalg. Ved vurdering av modell er det viktig å sikre god forankring hos de tillitsvalgte og arbeidstakerne. Uansett modell skal drøftingspliktbestemmelsene i HA følges. Fullmakter og sammensetting Fellesnemnda bør få delegert tilstrekkelige fullmakter fra fylkestingene til å håndtere de arbeidsrettslige avgjørelsene, og bør selv delegere myndighet videre til underliggende organer og administrativt nivå. Dette omfatter også tilsetting av administrasjonssjef (ny rådmann) og revisor. Inndelingslovens 26 stiller bare ett krav til sammensetting av fellesnemnd. Nemnden skal bestå av minimum 3 representanter fra hvert fylkesting. Loven sier også at nemnden bør gjenspeile innbyggertallet i de enkelte fylkeskommunene. Fylkesrådmannen mener imidlertid at argumentasjonen for å følge denne anmodningen svekkes av det faktum at denne sammenslåingsprosessen ikke er frivillig. Det at Finnmark fylkeskommune skal slås sammen med Troms mot fylkestingets vilje, gir en forventning om at Finnmark fylkeskommune bør få en stor innflytelse i den kommende prosessen. Dersom Finnmark og Troms hadde vært enig om sammenslåingen, og jobbet sammen mot en grunnlagsavtale ville argumentasjonen for proporsjonal representativitet i større grad blitt hensyntatt. Når Finnmark fylkeskommune er fratatt muligheten til å ta beslutning om fylkets framtid som en selvstendig politisk enhet, står kravet om en reell innflytelse i prosessen sterkt. Dersom fellesnemndens sammensetting skulle ta utgangspunkt i innbyggertallsmodellen ville Troms fylke ha 2/3 flertall i nemnden. Dersom man i denne sammenheng legger til grunn en fordelingsmodell lik den som brukes for å fordele stortingsmandater, ville nemnden bestå av 6 representanter fra Troms og 5 fra Finnmark. En slik sammensetting er et eksempel på en kombinasjonsmodell hvor man tar høyde for befolkningstall og areal. En slik sammensetting vil likevel kunne bidra til at uenighet i viktige prinsipielle saker finner sin løsning langs geografiske skillelinjer heller enn politiske. Ved fellesnemnd hvor Finnmark er underrepresentert, vil dette måtte avveies mot hvilke fullmakter og myndighet fellesnemnden tilstås for å unngå at Finnmark taper i viktige prinsipielle saker. I en sammenslåingsprosess mellom to fylker vil det være av stor viktighet at man oppnår enstemmighet i flest mulig av de viktige prinsipielle spørsmålene. Dette vil gi det nye fylket en styrket legitimitet og en bredest mulig forankring i viktige saker. Liketallsmodellen for sammensetting av fellesnemnden vil bidra til å fremme konsensusprinsippet på tvers av fylkesgrensen fordi ingen av fylkeskommunene har flertall i nemnden. Departementets veileder om Etablering av nye kommuner og fylkeskommuner (veiledningen) har en målsetting om at uenigheter skal følge politiske skillelinjer heller enn geografiske. Dette er et viktig prinsipp i en sammenslåingsprosess der man skal etablere et nytt geografisk fellesskap. Liketallsmodellen følger opp dette prinsippet. En fellesnemnd med lik representasjon fra de to 12

13 fylkene og en balansert gjenspeiling av den politiske sammensettingen av de to fylkestingene, vil styrke de politiske skillelinjene til fordel for de geografiske. Et annet viktig demokratisk prinsipp som har stått fast gjennom mange endringer av valgloven, er prinsippet om distriktspolitiske hensyn ved mandatfordeling. Ved stortingsvalg går dette prinsippet helt tilbake til innføringen av «Bondeparagrafen» i Valgloven har vært gjenstand for mange endringer hvor man har forsøkt å få til en valgmodell som gir en god proporsjonal representasjon basert på antall stemmer, i kombinasjon med en villet distriktsmessig overrepresentasjon. Dette er et prinsipp som fylkesrådmannen mener er viktig i en eventuell kombinasjonsmodell for sammensetting av fellesnemnden. Et viktig premiss for sammensetting av nemnden er at uenighet om antall og balanse vil påvirke hvilke fullmakter de respektive fylkestingene er villig til å gi nemnden. Dersom Finnmark er i mindretall i nemnden, vil ikke fylkestinget i Finnmark kunne gi nemnden fullmakt til å ta beslutning i viktige prinsipielle spørsmål. Disse spørsmålene vil således bli behandlet av de to fylkestingene. Dersom de to fylkestingene ikke er enig, vil endelig beslutning bli tatt av departementet. Dersom man slår sammen de to fylkestingene og deler de ulike partienes representanter på to, vil man få en nemnd med 18 representanter fra hvert fylkesting. Denne modellen krever imidlertid en justering for å sikre småpartienes representasjon, noe som vil gå på bekostning av de store partienes relative andel (se tabell nedenfor). Ap H FrP V Sp SV MDG KrF R Kystp. SUM Representasjon Delt på to 14,5 5,5 4, ,5 1,5 1 0,5 36 Avrundet Finnmark Troms Ved sammenslåingen av Tønsberg og Re kommuner ønsket de at alle partiene i de to kommunene skulle ha én representant i fellesnemnda uavhengig av hvor stor partiet var. De ønsket å bygge god felles kultur og satte sammen fellesnemnda ut i fra parti og likeverdsprinsippet. Denne tilnærmingen er også i tråd med prinsippet om distriktsmessig overrepresentasjon. Med utgangspunkt i partisammensetningen i fylkestingene ville nemnden ut fra denne tilnærmingen bestå av 18 representanter med 9 fra hvert fylke. Oppsummering/Konklusjon - Det er flere grunnleggende prinsipper som bør vurderes ved sammensetting av fellesnemnden: o Flertallsprinsippet med proporsjonal representasjon o Prinsippet om distriktsmessig overrepresentasjon o Prinsippet om vektlegging av partipolitiske skillelinjer heller enn geografiske o Likeverdsprinsippet hvor alle politiske partier får en stemme 13

14 o Konsensusprinsippet og søken etter enstemmighet for å sikre forankring og legitimitet - Fellesnemndens størrelse bør tilpasses den myndighet nemnden skal ha, i hvor stor grad myndighet skal delegeres og hvilket prinsipp som legges til grunn for sammensettingen - En fellesnemnd i samsvar med fylkestingets vedtak av 14. juni 2017, vil være sammensatt basert på liketallsprinsippet med en partipolitisk representasjon som gjenspeiler de to fylkestingene. - Ubalanse i de to fylkenes representasjon i nemnden vil gi nemnden begrensede fullmakter, noe som vil gjøre at viktige spørsmål må avgjøres av fylkestingene, eller oversendes til departementet ved uenighet. - Sammensettingen bør bestemmes med utgangspunkt i hvilket mandat og myndighet nemnden skal ha o Ved bredt mandat og vide fullmakter, anbefaler fylkesrådmannen liketallsmodellen. o Ved et smalere mandat og snevrere fullmakter, kan andre modeller velges. - Størrelsen på nemnden avhenger av hvilken modell som velges. o Ved en innbyggertallsmodell eller kombinasjonsmodell foreslås begge fylkestingene i sin helhet o Ved en liketallsmodell foreslås 36 medlemmer for å sikre småpartienes representasjon. Man kan her ha færre, med proporsjonal representasjon av partiene, men det vil gå på bekostning av de store partiene. o Dersom likeverdsprinsippet legges til grunn, foreslås 9 representanter fra hvert fylkesting Finnmark fylkeskommune bør forsøke å fremforhandle en nemnd som nedsettes med 18 medlemmer fra hvert fylkesting, med en partimessig representasjon som gjenspeiler fylkestingene. I dette tilfellet kan nemnden gis vide fullmakter. 4. Valg av revisor for fellesnemndens virksomhet I forbindelse med gjennomføringen av sammenslåingen skal en av de to fylkeskommunene ha ansvaret for prosjektregnskapet. Finnmark har sagt seg villig til å ta på seg arbeidet med dette. Det kan derfor være hensiktsmessig at revisoren til Finnmark fylkeskommune velges som revisor for fellesnemnda. 5. Det nye fylkets styringsform Bakgrunn Når Finnmark og Troms fylkeskommuner skal slås sammen må det tas stilling til politisk styringsmodell for den nye fylkeskommunen. Kommuneloven gir to alternativer: Formannskapsmodellen, som er lovens normalordning. Den parlamentariske modellen iht. kapittel 3 i Kommuneloven. 14

15 Allerede i 1993 var det en politisk arbeidsgruppe som utredet politisk organisering i Finnmark fylkeskommune. Siden den gang har det vært gjennomført flere utredninger. Det har vært gjort tilpasninger og endringer. Alle fylkestingsvedtakene har landet på formannskapsmodellen. Finnmark fylkeskommune har formannskapsmodell. Troms fylkeskommune har hatt parlamentarisme siden Ved sammenslåing av de to fylkene må et av fylkene endre politiske styreform. Det følger av kommunelovens 18 nr. 2 at forslag om parlamentarisk styreform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i det nest siste året av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte fylkestingets konstituerende møte. Troms fylkeskommune vil måtte følge samme prosessen for å oppheve parlamentarismemodellen. Endelig vedtak om innføring av politisk styreform kan tidligst gjøres på konstituerende fylkestingsmøte for det nye fylket etter Det er foreløpig ikke enighet om politisk styreform for det nye fylket. Finnmark fylkesting vedtok i juni 2017 at formannskapsmodellen skal være styringsformen, mens Troms fylkesting ikke har fattet vedtak om styringsform. For å skape forutsigbarhet og stabilitet for den nye organisasjonen er det viktig at de to fylkeskommunene på politisk nivå blir enig om styringsform i en overgangsfase, dvs. første valgperiode for nytt fylkesting ( ). Beskrivelse Formannskapsmodellen innebærer at fylkestinget selv velger et fylkesutvalg med minimum fem medlemmer. Disse velges blant fylkestingets medlemmer for fire år. Fylkesutvalget velges etter forholdsvalg eller avtalevalg. Fylkestinget velger videre fylkesordfører og fylkesvaraordføreren blant medlemmene i fylkesutvalget. Fylkesordføreren leder møtene i fylkestinget og fylkesutvalget. Valgene foretas for hele valgperioden. I henhold til kommuneloven skal fylkesutvalget behandle forslag til økonomiplan og budsjett. Forøvrig fastsetter fylkestinget selv området for fylkesutvalget sin virksomhet. Fylkesutvalget kan tildeles beslutningsmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Formannskapsmodellen innebærer at fylkesrådmannen er øverste leder for administrasjonen, med ansvar for: Forsvarlig utredning av sakene som legges fram for politisk behandling Iverksettelse av vedtak At administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser At administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll 15

16 Fylkesrådmannen har møte og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. Fylkestinget kan gi fylkesrådmannen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Grensen for hva som kan avgjøres administrativt av rådmannen eller den han bemyndiger og hva som kan avgjøres i et politisk organ er ikke knivskarp. Prinsippene i kommuneloven er bygget rundt kravet om at avgjørelser av prinsipiell betydning bør tas politisk. Hva som defineres som «av prinsipiell betydning» kan selvsagt variere. Det bør i hvert enkelt tilfelle gjøres en vurdering av om de skjønnsmessige sidene ved en avgjørelse eller sak tidligere er klarlagt gjennom tidligere politiske vedtak, instrukser eller praksis. Fylkestinget har et vidt spillerom til å vurdere hva som er hensiktsmessig og forsvarlig å delegere til administrasjonen. Kort om parlamentarismemodellen I en parlamentarisk modell oppretter fylkestinget et fylkesråd som øverste ledelse av fylkeskommunens administrasjon. Dette kan sammenlignes med forholdet mellom Stortinget og regjeringen. I en parlamentarisk modell bortfaller ordningen med fylkesrådmann. I fylkeskommuner som har innført parlamentarisme bortfaller også fylkesutvalget. Fylkesordfører og fylkesvaraordfører velges blant medlemmer av fylkestinget. Dersom fylkesrådet ikke har tillit i fylkestinget, må fylkesrådet fratre. Forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i et fylkestinget. Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. I fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er det fylkesrådet som legger frem økonomiplan og budsjett for fylkestinget. Videre har fylkesrådet ansvar for oppgavene som fylkesrådmannen har ansvar for i formannskapsmodellen. Fylkestingets møter ledes av fylkesordføreren, mens fylkesrådets møter ledes av fylkesrådslederen. I henhold til kommuneloven kan det parlamentariske systemet praktiseres på to forskjellige måter: Etter 19 velges fylkesrådet av fylkestinget i det konstituerende møtet etter et fylkestingsvalg. Når fylkesrådet fratrer, enten av eget initiativ eller etter vedtak i fylkestinget, skal valg av nytt fylkesråd foretas senest i neste fylkestingsmøte. Forslag til fylkesråd skal inneholde det antallet navn som ønskes i rådet og må angi hvem som skal være rådets leder og nestleder. Etter 19a skal fylkesordføreren på vegne av fylkestinget, når den parlamentariske situasjonen i fylkestinget tilsier det, gi en fylkesrådslederkandidat i oppdrag å danne nytt fylkesråd. Den utpekte kandidaten utnevner kollegiet selv, og det nye fylkesrådet konstituerer seg selv. Fylkesrådets funksjonstid er uavhengig av valgperioden til fylkestinget. Ettersom den første ordningen innebærer en ordning med tillitsvotum, vil denne sannsynligvis øke sjansene for å få et fylkesråd støttet av et flertall i fylkestinget. I en slik votering er det imidlertid anledning til å stemme blankt. Det er dermed ikke gitt at man får et flertallsråd. 16

17 Vurdering Parlamentarismemodellen vs. formannskapsmodellen I formannskapsmodellen velges fylkesutvalget for fire år av gangen. I en parlamentarisk modell må fylkesrådet fratre hvis fylkestinget uttrykker mistillit. I formannskapsmodellen velges fylkesutvalget ved forholdsvalg, slik at partisammensetningen i fylkestinget gjenspeiles i fylkesutvalget. I et parlamentarisk system velges fylkesrådet med flertallsvalg, slik at flertallet i fylkestinget avgjør partisammensetningen i rådet. I formannskapsmodellen må medlemmer av fylkesutvalget velges blant medlemmer av fylkestinget. Dette sikrer at fylkeskommunens politiske ledelse består av folkevalgte politikere. I en parlamentarisk modell trenger ikke fylkesrådets medlemmer å være folkevalgte. I formannskapsmodellen leder fylkesrådmannen administrasjonen og iverksetter politiske vedtak. I et parlamentarisk system er det fylkesrådet som har ansvar for iverksetting av politiske vedtak og som leder administrasjonen. I et parlamentarisk system får fylkesordføreren en mer tilbaketrukket rolle og er uten daglig politisk makt. Samtidig overtar fylkesrådslederen funksjoner som fylkesordføreren og fylkesrådmannen har i formannskapsmodellen. Innføring av parlamentarisme påvirker opposisjonens rolle. I formannskapsmodellen er opposisjonspartiene representert i fylkesutvalget. I en parlamentarisk modell består opposisjonen av de partiene som ikke deltar i fylkesrådet. Erfaringer med parlamentarisme i fylkeskommuner Følgende fylkeskommuner har parlamentarisk styringsmodell etter at det sammenslåtte Trøndelag går over til formannskapsmodell fra Nordland Troms Hedmark I tillegg har Oslo, som er både kommune og fylkeskommune parlamentarisme. I henhold til vedtak og intensjonsplaner mellom fylkeskommunene som skal slås sammen legges det opp til følgende politiske styringsmodeller i de nye fylkene: Trøndelag: vedtatt formannskapsmodellen Agder: vedtatt formannskapsmodellen Viken: ikke tatt stilling til, verken i vedtak eller intensjonsplanen Skagerak: foreslått formannskapsmodellen i intensjonsavtale Vestlandet: foreslått formannskapsmodellen i intensjonsavtale 17

18 Innlandet: ikke tatt stilling til, verken i vedtak eller intensjonsplan Hans Petter Saxi ved Nord universitet undersøker bl.a. erfaringer med parlamentarisme i artikkelen «Formannskap eller kommuneråd? Passer parlamentarisme i vår kommune?» (2015). I hovedsak har den parlamentariske modellen virket etter formålet. Flertallet av folkevalgte mener at målsetningene om å klargjøre det politiske ansvaret og om å tydeliggjøre politiske skillelinjer i stor grad er realisert. Samtidig viser erfaringer følgende ulemper med den parlamentariske modellen: En høy andel av opposisjonspolitikerne opplever å ha manglende påvirkning på politikkutformingen Representanter for flertallspartiene må i større grad stemme på tvers av egen overbevisning for å sikre flertallet bak rådet Modellen er mindre åpen enn formannskapsmodellen ved at fylkesrådet selv avgjør om møtene i rådet er åpne eller ikke Kostnadene til politisk styring øker Å innføre en parlamentarisk modell vil påvirke forholdet mellom politikerne og administrasjonen, og forholdet mellom representantene for posisjonen og opposisjonen. I henhold til kommuneloven skal opposisjonen sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse. Ifølge Saxi følges dette opp i varierende grad. Videre nevner han fire forhold som taler for at den parlamentariske modellen bare bør innføres i forholdsvis store kommuner og fylkeskommuner: Kompetanse: Fylkesrådsmedlemmer får lederansvar over større administrative systemer. Dette lederansvaret krever administrativ kapasitet. I større kommuner og fylkeskommuner er det flere politiske ledere å velge blant Politisering: I store kommuner og fylkeskommuner er det større grad av politisk polarisering langs nasjonale politiske skillelinjer Autonomi: Større kommuner og fylkeskommuner har større grad av selvstyre i den forstand at disse enhetene har flere stordriftsfordeler, større budsjetter og større administrasjon. Større kommuner og fylkeskommuner er dermed mindre avhengige av andre Kostnader: I større kommuner og fylkeskommuner vil kostnadene ved den parlamentariske modellen - per innbygger - bli lavere enn i mindre kommuner og fylkeskommuner I en doktorgradsavhandling 1 undersøker Saxi også hvordan overgangen fra formannskapsmodellen til den parlamentariske modellen påvirker utformingen av politikk, maktfordelingen og den offentlige debatten. Avhandlingen viser at valgdeltagelsen ikke økte i fylkeskommunene med parlamentarisme sammenlignet med fylkeskommunene med formannskapsmodell. Avisenes omtale av Nordland fylkeskommune viser at innføring av parlamentarisme ikke har ført til større omtale av fylkeskommunen eller fylkespolitikken. Kostnader ved innføring av parlamentarisme Erfaringer med den parlamentariske modellen viser at kostnadene til politisk styring øker. Nivået på kostnadsøkningen avhenger av flere forhold: 1 «Fra konsensus til majoritetsstyre? Fylkesparlamentarisme i Nordland i komparativt perspektiv» 18

19 Antall medlemmer i fylkesrådet Antallet politiske rådgivere Hvordan man sikrer kommunelovens krav om at opposisjonen skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse Tall fra KOSTRA viser at Finnmark fylkeskommune bruker mer pr innbygger til politisk styring enn andre fylkeskommuner. En selvsagt årsak til at det er dyrere å drive politikk i Finnmark enn i resten av landet er avstandene i fylket. Politisk virksomhet krever blant annet reisevirksomhet i forbindelse med avvikling av møter, noe som er betydelig dyrere i Finnmark enn i andre deler av landet. I tillegg skal innbyggerne ha samme servicenivå som i fylker med høyere innbyggertall og kortere avstander. I en tidligere utredning om parlamentarisme fra Finnmark fylkeskommune ble det anslått at en parlamentarisk styringsmodell koster ca. 30 prosent mer enn formannskapsmodellen. Forhold som taler for formannskapsmodellen i det nye fylket: Finnmark fylkeskommune har vedtatt at formannskapsmodellen bør være styringsform i den nye sammenslåtte fylkeskommunen. Det er flere forhold som taler for at formannskapsmodellen er riktig å innføre, spesielt i en overgangsfase. Formannskapsmodellen bidrar i større grad til konsensusorienterte forhandlinger mellom partiene. Parlamentarismen forsterker skillet mellom posisjons- og opposisjonspartiene. I prosessen med å etablere en ny fylkeskommune på tvers av to eksisterende, der Finnmark ikke går inn i dette frivillig, er det viktig å etablere en konsensuskultur på tvers av de to fylkeskommunene og partigrensene. I formannskapsmodellen består fylkeskommunens politiske ledelse av folkevalgte politikere. Dette skaper nærhet mellom velgere og valgte. Fylkesrådets medlemmer i en parlamentarisk modell behøver ikke å være folkevalgte. Dette øker tilfanget av potensielle medlemmer, men kan samtidig svekke velgernes bånd til fylkeskommunens politiske ledelse. I et fylke med så stor geografisk utstrekning som Finnmark og Troms er det viktig at den politiske ledelsen har sterke bånd til de ulike delene av det nye fylket. Dette er lettere å ivareta ved formannskapsmodell enn parlamentarisme. I en overgangsfase vil det være en stor fordel med stabilitet som bidrar til forutsigbarhet i etableringen av et nytt fylke. Dette kan bidra til å styrke legitimiteten og omdømmet i befolkningen. Formannskapsmodellen er mer åpen enn den parlamentariske modellen. Mens møtene i fylkesutvalget er åpne, avgjør fylkesrådet selv om møtene i rådet er åpne eller ikke. I prosessen med å etablere et nytt fylke er det viktig med åpne møter for å sikre god informasjonsflyt og bidra til etablering av en felles politisk og administrativ kultur. 19

20 Formannskapsmodellen gir også opposisjonen bedre muligheter til å påvirke politikkutformingen, og sikrer et balansert forhold mellom antallet posisjons- og opposisjonspolitikere i fylkeskommunens politiske ledelse. I formannskapsmodellen er det et tydelig skille mellom politikk og administrasjon. Dette kan være viktig i en fase hvor to administrasjoner og politiske miljøer skal slås sammen. I parlamentarismemodellen er det politikerne i fylkesrådet som leder administrasjonen og det vil være et behov for at politikere og administrasjon har samme geografiske lokalisering. Formannskapsmodellen gjør det også lettere å opprettholde en desentralisert administrasjon.. Ved innføring av parlamentarisme vil de økonomiske kostnadene til politisk styring øke med anslagsvis 30 %. I en omorganiseringsfase med store omstillingskostnader som vil måtte dekkes over ordinært budsjett vil det være uheldig å øke kostnadene til politisk styringsform. Trøndelagsutredningen påpeker blant annet følgende: «Velger man parlamentarisk modell i den nye fylkeskommunen, og den politiske delen av det administrative systemet medfører en del økte kostnader, kan det gå ut over rammene for å handtere de administrative overgangskostnadene som av ulike grunner følger med en sammenslåing. Den kostnadsmessige overgangspukkelen vil med andre ord gi ekstra press på den samlede økonomien». Både kostnader knyttet til sammenslåingen, ønske om konsensusorientering i politikken, stabilitet og forutsigbarhet i organisasjonene og legitimitet i befolkningen gjør at det er mest hensiktsmessig å velge formannskapsmodellen som politisk styringsform i de nye fylkeskommunen. Konklusjon I en sammenslåingsfase er det fylkesrådmannens oppfatning at både sammenslåingskostnader, konsensusorientert politikk, stabilitet, forutsigbarhet og legitimitet er forhold som gjør det viktig å velge formannskapsmodellen i det nye fylket. Det er også viktig å anføre at ingen andre nye fylker har vedtatt parlamentarisme som modell. Nord-Trøndelag har f.eks. valgt å gå bort fra parlamentarisme og støtter innføringen av formannskapsmodellen i det nye trøndelagsfylket. En annen begrunnelse fra trøndelagsfylket var at formannskapsmodellen gir anledning til to reelle hovedseter ett politisk og ett administrativt. Etter kommuneloven kan styringsform vurderes på nytt i første fylkestingsperiode for det nye fylket. 6. Det nye fylkets hovedsete Fortrinn med Finnmark og Vadsø Bakgrunn Finnmark og Troms fylkeskommuner skal med bakgrunn i sine fylkeshovedsteder etablere ett nytt hovedsete for det nye fylket. Hovedsete for administrasjon og politikere kan felles lokaliseres til Vadsø, Tromsø, eller som en delt løsning mellom de nåværende fylkeshovedstedene. Vurdering/argumentasjon Strategisk fortrinn Suverenitet: Hovedsete i Vadsø vil styrke det nye fylkets tilstedeværelsesmyndighet mot øst og beholde et tydelig sikkerhetspolitisk signal. Den unike geopolitiske og strategiske plasseringen Finnmark besitter, med nærheten til Russland, er viktig for å opprettholde suvereniteten. Det har 20

21 historisk vært viktig å sikre yttergrensene til nasjonen gjennom formell tilstedeværelse av offentlige myndigheter, noe som må vektlegges. Sikkerhetspolitisk. Nabosamarbeidet i nord vil bli viktigere for Norge fremover både med hensyn til sikkerhet, logistikk og naturressurser. Derfor må ikke vårt strategiske fortrinn med et hovedsete i Vadsø svekkes. Finnmark er NATOS yttergrense i nord mot Russland. Vår nærhet til Russland er også et sikkerhetspolitisk anliggende. Hvilket signal vil en flytting av dagens fylkeshovedstad 100 mil lengere bort fra grensen gi? Naboskapet. Nært og fredelig naboskap er viktig når eventyrlige globale visjoner setter fokuset på vår del av verden. Hovedsete i Vadsø har bare seks mil til finsk grense og 18 mil til russisk grense. Det gir en strategisk nærhet til de viktige regionale sentrene Murmansk og Rovaniemi. Tradisjonen er å leve i nærhet og harmoni med nabolandene. Naboskap er testet gjennom krig og har vist evne til å reise seg fra ekstreme menneskelige og materielle ødeleggelser. Samtidig har man tilrettelagt for framtidens muligheter og næringsmessige fortrinn på begge sider av grensene. Der man har utviklet moderne veginfrastruktur Kirkenes-Murmansk og muliggjort et enda nærmere grensesamarbeid gjennom ordninga med grenseboerbevis, som styrker handel og kulturutveksling. Naturressurser. Den strategiske effekten av hovedsete i Vadsø kan utnyttes gjennom en sterkere nærhet til attraktive naturressurser. Et viktig næringsmessig fundament for fremtiden, er felles forvaltning av fiskeri og havbruk langs hele kysten og i Barentshavet. En bærekraftig og miljøvennlig petroleumsvirksomhet på norsk og russisk side av delelinja, må utnyttes optimalt. Det gir området global betydning, der nærhet og samarbeid med Russland gir oss et fortrinn når aktiviteten øker. Logistikksentrum i Arktis. Med Vadsø som hovedsete gir det nærhet for det nye fylket til sentrum for logistikken i framtidas Arktis. Kinas ambisjon om en «Arktisk silkerute» gjennom den Nordlige sjørute til havn i Kirkenes, og gjennom realisering av finske jernbaneplaner, vil gi nye fremtidige transportmuligheter for logistikken videre til Finland, Skandinavia, Baltikum og sentral Europa. «Effektfordeling med Vadsø som hovedsete» Maktfordeling. Et argument for å sikre maktbalansen er at Troms har vedtatt sammenslåing, mens Finnmark har sagt nei. Dette gir utfordringer for det videre samarbeidet om valg av hovedsete. Kan et hovedsete i tidligere Finnmark bidra til å redusere motviljen og dermed sikre et bærekraftig fylkespolitisk samarbeid? Kan vi forvente at Troms evner å se denne dimensjonen og bidra til at Vadsø velges framfor Tromsø? Begrunnelsen er at de største truslene mot fremtidig eksistens og samarbeid vil ligge til den minste fylkeshovedstaden. I kommuneproposisjonen som ligger til grunn for Stortingets vedtak om sammenslåing sies det at regjering og departement vil bidra til en god regional balanse i fordelingen av offentlige arbeidsplasser, og vil være særlig opptatt av de særskilte utfordringene knyttet til Finnmark og Vadsø. Balansen. Hovedsete i Tromsø vil gi størst nærhet til flest innbyggere, men vil ikke gi god nok balanse til at begge fylkene skal få optimal administrativ og politisk effekt av sammenslåingen. Det blir også et spørsmål om fylkenes holdning og evne til å se hele befolkningen, både i by og land, og viljen til å utnytte organiseringen som gir størst administrativ og politisk kraft i det nye fylket. Storbyproblematikk og distriktene. Finnmark og Troms består stort sett av små kommuner og distriktsperspektivet for hovedsetet i det nye fylket vil bli viktig. Tromsø og resten av det nye fylket har forskjellige utgangspunkt og utfordringer. Tromsø vil stå sterkt som senteret i fylket uansett formell status. Det er viktig at fylket er tett på sentrale myndigheter. Gjennom å legge hovedsetet til Vadsø unngår man et ensidig fokus på storbyproblematikk, og det nye fylket kan holde et større formelt fokus på distriktene. Fylkeshovedstaden i Vadsø har erfaring som distrikt mot hovedstaden. Det vil være en styrke når hovedsetet skal se og forstå hele fylket. 21