KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

Transkript

1 KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Innkalling til møte KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Onsdag 21. mai 2014, kl. 14:00 Stad: Fjell Rådhus, Møterom 107 Saker: 10/2014 Innkalling og saksliste 11/2014 Protokoll frå møte 19. mars /2014 Årsrekneskap for Fjell kommune for /2014 Plan for selskapskontroll - Prosjektplan 14/2014 FKT Fagkonferanse 2014, juni i Haugesund 15/2014 Datoar for møter hausten 2014 Forfall må meldast snarast til Yngvil Semb Hartmann tlf , evt på e-post: ysh@advokathartmann.no Kontrollutvalet i Fjell kommune, den 19. mai 2014 Jan Bratland Leiar (sign.) Yngvil Semb Hartmann sekretariat Leiar: Sekretariat: Jan Henrik Ludt Bratland Advokat Yngvil semb Hartmann Hølmavegen 15, 5357 Fjell Postboks 333 Sentrum, 5804 Bergen Telefon: Telefon / E-post: jan.bratland@bluezone.no E-post: ysh@advokathartmann.no

2 12/2014 ÅRSREKNESKAPEN FOR FJELL KOMMUNE 2013 Skriv/dokument: Årsmelding og rekneskap for 2013 SAKSOPPLYSNING: Etter Kommunal- og regionaldepartementet si forskrift om årsbudsjett, årsrekneskap og årsmelding og rapportering frå kommunar og fylkeskommunar er rekneskapssjefen ansvarleg for å utarbeide årsrekneskap, medan administrasjonssjefen er ansvarleg for å lage forslag til årsmelding. Revisor reviderer årsrekneskapen, samt budsjettvedtak og disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen og dessutan opplysingane i årsmeldinga om årsrekneskapen. Revisor gir uttale om resultatet av revisjonen til kommunestyret. Kontrollutvalet og formannskapet skal ha kopi av revisjonsmeldinga. Kontrollutvalet skal gje uttale om årsrekneskapen og årsmeldinga til kommunestyret før årsrekneskapen blir vedteken. Formannskapet skal ha kopi av kontrollutvalet sin uttale slik at det kan bli teken omsyn til den før Formannskapet gjev tilråding til kommunestyret om årsrekneskapen. Årsrekneskap og årsmelding skal handsamast i kommunestyret samstundes og bli vedteke av kommunestyret innan 1. juli. Årsoppgjeret for Fjell kommune for 2013 er revidert. Sekretariatets framlegg til vedtak: Kontrollutvalet vedtek å gi slik uttale til Kommunestyret: Til Kommunestyret i Fjell kommune KONTROLLUTVALET SIN UTTALE OM FJELL KOMMUNE SIN ÅRSREKNESKAP FOR 2013 Kontrollutvalet har i møte den handsama Fjell kommune sin årsrekneskap for Grunnlaget for handsaminga har vore den avlagde årsrekneskapen, Rådmannen si årsmelding og Deloitte sin revisjonsmelding, som er tatt inn i årsmeldinga. Kontrollutvalet meiner at presentasjonen av årsrekneskapen med tilhøyrande spesifikasjonar og noter, tilfredsstiller brukarane sitt informasjonsbehov og gjev uttrykk for tilhøva som er omtalt i Rådmannen si årsmelding. Kontrollutvalet har ikkje merknader til Fjell kommune sin årsrekneskap for Særutskrift: Kopi: Kommunestyret i Fjell kommune Formannskapet i Fjell kommune 2

3 13/2014 Plan for selskapskontroll Kontrollutvalet vedtok i møte den 19. mars 2014 at revisjonselskapet Deloitte skulle lage prosjektplan for selskapskontroll av Sotra Brannvern. Prosjektplanen vil bli lagt fram i møtet og representant for revisjonselskapet vil orientere om denne. Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalet godkjenner prosjektplan for selskapskontroll av Sotra Brannvern 2014/2014 FKT - Fagkonferansen 2014 i Haugesund 3-4 juni 2014 Forum for kontroll og tilsyn sin årlege fagkonferanse finn sted i Haugesund den 3. og 4. juni i år. Det er enda ledige plasser igjen. Programmet og invitasjon er sendt tidlegere til utvalets medlemmer. Saka leggjast fram utan forslag til vedtak. 2015/2014 Møter i Kontrollutvalet hausten 2014 Kontrollutvalet skal sette av tidspunkt for møtene i utvalet for andre halvår Bergen, 19. mai 2014 Yngvil Semb Hartmann sekretariat 3

4 KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Rapport for Kontrollutvalet i Fjell kommune 2012 og 2013 Innleiing: Kontrollutvalet er valt av kommunestyret for å føra tilsyn med forvaltninga i kommunen i samsvar med kommunelova 60 nr2 med forskrift. 1. Samansetjing av Kontrollutvalet Kontrollutvalet har fylgjande medlemmer: Leiar: Jan Bratland AP Nestleiar: Helena Morland Hansen H Medlem: Gro Heidi Skoge KrF Medlem: Eli Bergsvik SV Medlem: Kristian Johannessen FrP Varamedlemmer: Kari Brakstad (H) Arild Algrøy (KrF) Lars Steinar Snekkevik John Aksel Kroken (FrP) Roy Stanes (H) Rolf Harkestad (SL) May Liss Snekkevik (SP) Odd Ivar Ølnes (V) Aase Karin Engeseth (AP) 2. Møter og sakshandsaming I 2012 og Kontrollutvalet hadde 6 møte i 2012 og handsama 36 saker. I 2013 hadde kontrollutvalet 4 møte og handsama 21 saker. Orførar har fått innkalling til alle møtene i kontrollutvalet i perioden, men har ikkje møtt. Kontrollutvalet finn det ynskjeleg at orførar deltar på kontrollutvalsmøtene. I denne perioden har utvalet handsama 2 forvaltningsrevisjoner som ein del av Kontrollutvalet sin plan for forvaltningsrevisjon. Psykisk helsearbeid for vaksne Tilskot til ikkje-kommunale barnehagar Leiar: Sekretariat: Jan Henrik Ludt Bratland Advokat Yngvil semb Hartmann Hølmavegen 15, 5357 Fjell Postboks 333 Sentrum, 5804 Bergen Telefon: Telefon / E-post: jan.bratland@bluezone.no E-post: ysh@advokathartmann.no

5 KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Vidare starta Kontrollutvalet forvaltningsrevisjon av rusomsorg og bustadtilbod i Kontrollutvalet har også gjort selskapskontroll av Gode Sirklar AS FjellVAR AS Kontrollutvalet har også handsama saker om forskjellsbehandling ved handsaming av byggesaker, husleigeauking i omsorgsbustader og varslingssak om arbeidstilhøve. 3. Utdanning/kurs Medlemmene i kontrollutvalet deltok på folkevaldopplæring for kontrollutval i kommunar på Solstrand hotell 23. og 24. januar Leiar og nestleiar deltok på Forum for kontroll og tilsyn sin fagkonferanse 2013 i Trondheim juni 2013 Med dette meiner ein å ha gjort greie for Kontrollutvalet sitt arbeid i høve til dei mest sentrale reglane i kontrollutvalsforskrifta. Det er kontrollutvalet sitt syn at ein har oppfylt forskrifta og dei planane for arbeidet som er godkjent av Kommunestyret. Fjell / 2014 Bergen / 2014 Jan Bratland leiar Yngvil Semb Hartmann sekretariat 2

6 6.0 3x20 3x20 3x20 (A3) (Sa2) 5.0 (Sa2) (H1) Fjell kommune N= Fv daa. f_avg daa. f_kv04 f_lp daa. 30km/t o_kv03 R4.0 o_avg daa. f_ua daa. 6x45 ureg. kryss R9.0 20x45 6x R9.0 o_kv02 R7.5 o_avg daa. o_ft daa R9.0 o_avg daa. N= daa. 10x120 R9.0 f_lp04 f_pp07 f_kta daa. f_bk04 f_kta04 f_pp daa. f_pp daa. f_pp06 R7.5 R daa. f_kv08 f_pp daa. o_avg daa. o_kv01 %-BYA=40% N= TEIKNFORKLARING AREALFØREMÅL (PBL 12-5) Plankart 1 av 1 SOSI ver. 4.5 JURIDISKE TEKSTAR, LINJE- OG PUNKTSYMBOL (JF. REGULERINGSFØRESEGNER) f_bk06 %-BYA=40% daa. f_lp daa. f_kv07 f_pp daa. o_ft o_ft04 R4.0 R o_ft03 R4.0 f_kv05 f_pp daa. %-BYA=40% f_pp daa. f_kv06 f_lp daa. f_kta daa daa. %-BYA=40% o_ft01 BYGNINGAR OG ANLEGG (PBL 12-5 nr.1) Plangrense (RpGrense) BF Bustader-frittliggjande (1111) Føremålsgrense (RpFøremålGrense) BK Bustader-konsentrerte (1112) Regulert tomtegrense (1203) KTA Kommunaltekniske anlegg (1560) Årsmelding 2013 Regulert senterlinje (1221) UA Uteopphald (1600) LP Leikeplass (1610) Frisiktlinje (1222) Regulert kant køyrebane (1223) SAMFERDSELSANLEGG OG Regulert støyskjerm (1227) TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 2) KV Køyreveg (2011) Regulert støttemur (1228) FT Fortau (2012) Måle og avstandslinje (1259) AVG Anna veggrunn - grøntareal (2019) Høgd veg PP Parkeringsplassar (2082) Planeringshøgd bygg o_ Offentleg arealføremål GRØNTSTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 3) f_ N= Felles arealføremål GST Grønstruktur (3001) Steingard OMSYNSSONE (PBL 12-6 JF. 11-8) SIKRINGS-, STØY- OG FARESONER (PBL 11-8a) Styring, engasjement, tillit og service ILLUSTRASJON Sikringsoner Illustrasjonslinje bygg Frisiktsone ved veg (140) Avkøyrsel f_ua daa. f_ua02 R8.5 f_kta daa. Støysoner H210 H220 Raud sone iht.t-1442 (210) Gul sone iht. T-1442 (220) BASISKART Eigedomsgrense (4011) H370_1 Faresoner H370 Høgspenningsanlegg (370) Geodetisk grunnlag: UTM32_Euref 89 Geodetiske høydegrunnlag: NN1954 Uttaksdato basiskart: RpOmråde daa. N= Kartmålestokk: A1 Ekvidistanse : 1m m Reguleringsplan, detaljregulering for: Fv daa. %-BYA=25% Mønehøgd =9.0 PlanID: Sakshandsaming i følgje plan- og bygningslova 1 Saksgang Dato Plankart datert Kunngjering oppstart Offentleg ettersyn, vedtak Offentleg ettersyn, fra - til Føresegner datert Slutthandsamning, vedtak Fjell kommunestyre, vedtak Kunngjering vedtatt reguleringsplan

7 Innhald Oppgåvene til kommunen 2 Viktige hendingar i Utvalde nøkkeltal - kommunenivå 9 Ordførar Organisasjon 12 Politiske utval pr Ungdomens kommunestyre 14 Rådmannen 17 Økonomi Revisjonserklæring 39 Tenestene i kommunen 40 Skulesjefen 44 Omsorgssjefen 48 Helsesjefen 52 NAV Fjell 56 Sosialsjefen 60 Barnehagesjefen 64 Kultursjefen 69 Stab og støtteiningar 70 Servicetorgsjefen 72 Plan- og utbyggingssjefen 74 Eigedomssjefen 76 Økonomisjefen 78 Personalsjefen 80 IKT-sjefen 83 Selskap og stiftingar 84 FjellVAR AS 85 Øvrige kommunale selskap og stiftingar 86 Arbeidstakarorganisasjonane og vernetenesta i Fjell 87 Arbeidsmiljøprisen 88 Likestilling 93 Beredskap og tryggleik 94 Utfordringar i tida som kjem (ordførar) 95 Utfordringar i tida som kjem (rådmann) 96 Sotra Arena Kva skal årsmeldinga fortelja deg: kva vi planla å gjera i 2013 kvifor dette var viktig å gjera kva det kosta korleis vi finansierte dette kva resultat vi har oppnådd

8 Fjell kommune Fjell kommune er eit moderne og pulserande øysamfunn rett vestom Bergen, med innbyggjarar. Etter storleik har kommunen ei av dei yngste befolkningane i landet; over 30% av er under 20 år. Kommunen har stor innflytting, og positiv flytte balanse kvart år i nemnte periode. Men kommunen har også relativt stor utflytting, primært grunna bustadsmassen, som ikkje er godt nok differensiert i høve bustadbehov i ulike livsfasar. Kommunen har ein aktiv bustadpolitikk for å bøta på dette. Arealet på 147 km² er fordelt på nordre delen av Store Sotra, Bildøyna, Litlesotra og meir enn 500 store og små øyar, holmar og skjer. Kommunen har fastlandssamband til Bergen, stor tilflytting og eit ekspansivt næringsliv bygd på olje, teknologi og service. Kystbasen CCB og Ågotnes Industriområde er det viktigaste senteret i Vest-Noreg for service og forsyningstenester til oljeverksemder i Nordsjøen. Naturen i Fjell er forma av vêr og vind. Lyngheiar og svaberg, blenkjande vatn og ope hav byr på gode opplevingar. Purpur og nyansar av grått, raudt og blått er sentralt i dei visuelle inntrykka. Historia fortel om eit strevsamt liv her ute ved havet, prega av handle kraft og religiøs nøysemd. Bergensarane kalla folket for havstrilar. Strilane var dristige, handlekraftige og uthaldande. Den gamle strilekulturen er i dag eit stykke vestlandsk kulturhistorie av stor verdi. Ågotnes Fjell Straume Bergen sentrum Dei kommunale tilboda er der folk bur. Vi har i dag 18 grunnskular, kulturskule, vaksenopplæring og vidaregåande skule. Våre to tusen barn under seks år kan velja mellom 11 kommunale og 25 private heildagsog korttidsbarnehagar. Helse- og omsorgstilbodet omfattar to store legesenter og moderne, lettstelte bustader for den som treng hjelp til det daglege. Eit mangfaldig foreinings- og kulturliv med idrettsanlegg, symjebasseng og fotballbaner, lokale kulturbygg, kystkultursenter og tre kyrkjer, legg til rette for kulturelle møtestader og sosiale nettverk. 4 1

9 Oppgåvene til kommunen 1. For det første skal vi syta for at innbyggjarane i kommunen har det så godt som mogleg innanfor ramma av den norske velferdsstaten. 2. For det andre skal vi syta for at lokaldemokratiske avgjerder blir handsama effektivt og i tråd med intensjonane til kommunestyret. 3. For det tredje skal vi fungera som ein skule for demokratisk leiarskap, der politiske representantar lærer det politiske handverket og kvalifiserer seg vidare for posisjonar i fylkesting og Storting. Hovudoppgåva til kommune styret er å gjera vedtak i alle strate gisk viktige saker Fjell kommunestyre er samansett av ordførar, varaordførar og 43 representantar frå åtte ulike politiske parti. Hovud oppgåva er å vedta alle strategisk viktige saker for kom munen, som overordna planar, budsjett og økonomiske saker, interkommunale samansluttingar o.l. Kommunestyret har 8-10 møte i året. Sakslistene vert lagt ut på internett sidene til kommunen, og møta vert haldne for opne dører. I tillegg har Radio Sotra direktesending og opptak frå kvart møte. Kommunestyret har lagt det daglege politiske ansvaret for drifta av kommunen til tre politiske komitear, kvar med elleve medlemer. Komiteane deler på ansvar og arbeid etter type oppgåver. Dei valde representantane blir støtta i arbeidet av rådmannen og om lag 1500 kommunalt tilsette, som gjev råd og set i verk kommunestyret sine vedtak. Kvart år i desember gjennomgår kommunestyret den kommunale drifta og vedtek årsbudsjett, økonomiplan, handlingsprogram, planprogram og planstrategi for dei komande åra. Alle desse dokumenta har vore ute på offentleg høyring før vedtaket, slik at den einskilde innbyggjar kan koma med innspel. Kvart år vert det utarbeidd ei års melding - som den du no held i handa. Årsmeldinga er rådmannen sin rapport til kommunestyret om korleis han har klart å styra i høve til dei rammene som kommunestyret har vedteke. Mål for organisasjonen Fjell kommune: Engasjement Fjell kommune skal vera ein enga sjerande og motiverande organisasjon å arbeida i, både for politikarar og tilsette. Tillit Fjell kommune skal vera ein organisasjon som er basert på tillit både internt og i høve innbyggjarar, brukarar og andre. Styring Fjell kommune skal vera ein rasjonell og effektiv organisasjon, med klare ansvarstilhøve, tydeleg oppgåve deling og korte kommandoliner. Service Fjell kommune skal vera ein organisasjon som har ord på seg for å yta god service. Viktige hendingar i 2013 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember For å sikra betre trafikkflyt i rushtida, vart det gjennomført manuell trafikkregulering på riksveg 555 ved Valenkrysset i Knarrvika Kommunestyret godkjente reguleringsplan for ny fylkesveg mellom Storskaret og Arefjord. Prosjektet er kostnadsrekna til 135 millionar kroner Arbeidsgruppa som har arbeidd med ny skulestruktur, hadde sitt siste folkemøte på Syltøyna i midten av februar. 750 personar møtte opp på samlingane Kommunestyret vedtok kommuneplan for trafikksikring /2020. Det vert lagt opp til kommunale tiltak på 31 millionar kroner i planperioden Komité for drift vedtok at namnet på den nye fleirbrukshallen i Straume idrettspark skal vera Sotra Arena Kommunestyret gav klarsignal for å starta opp reguleringsarbeid for fylkesveg 555 Kolltveit- Austefjorden og fylkesveg 561 Kolltveit Ågotnes 31 millionar kroner i planperioden Komité for drift gjekk inn for å leggja ned fem barneskular og eín skule mellombels i løpet av dei to neste åra. Kommunestyret gjorde endeleg vedtak i skulestruktursaka i juni I regjeringa sitt framlegg til Nasjonal transportplan vart det sett av to milliardar kroner til nytt sotrasamband. Stortinget slutta seg til framlegget i juni Statens vegvesen varsla oppstart av reguleringsarbeidet for Sotrasambandet (Kolltveit-Storavatnet) Kommunestyret godkjente driftsmodell for Sotra Arena. Fjell kommune er eigar og har det overordna ansvaret for drift, vedlikehald og reinhald Formannskapet vedtok å starta opp arbeidet med områdereguleringsplan for miljølok over riksveg Kommunestyret vedtok å leggja ned fire skular i Fjell. Det vart også vedteke ein innsparingspakke for 2013 på 20 millionar kroner Fjell kommune overtok formelt fleirbrukshallen Sotra Arena Den nye turvegen mellom Foldnes og Hjelteryggen nærma seg slutten. Mange turgåarar hadde allereie teke i bruk den nye vegen Kommunestyret godkjente seks avtalar knytt til drift av Sotra Arena. Idretten/ frivillige lag skal mellom anna ta seg av drift av kafeteria, utleigeverksemd og vakthald/tilsyn Språkåret 2013 vart markert med overrekking av nynorskstafettpinne på Sartor Senter. Ord førar Eli Årdal Berland deltok på vegner av kommunen Høgre vart det klart største partiet i Fjell ved stortingsvalet med ein oppslutnad på 36,3 prosent. Arbeidarpartiet vart det nest største partiet med 21,2 prosent Om lag tusen personar var innom Sotra Arena på open hall den siste sundagen i september Foldnes gravplass var klar til bruk i oktober. Gravplassen er på 10 dekar. I oktober (03.10.) var det også offisiell opning av den utbetra kommunale vegen på Vindenes Den siste sundagen i oktober var det storstilt offisiell opning av Sotra Arena. Opninga vart kombinert med kvinnelandskamp i handball mellom Romania og Noreg Forsvaret gjennomførte ei stor militærøving i bergensområdet i november. I Fjell var det Fjell festning som var det sentrale området i stridsfasen Fire tidlegare deltakarar på Muligheten fekk eit minne for livet då dei fekk ein tre kvarters samtale med statsminister Erna Solberg på Røde Kors-huset. Mulig heten er eit tiltak i regi av NAV Eit kraftig uvér førte til at delar av takbelegget på Øyane distriktspsykiatriske senter løyste seg frå festet og «letta på seg». Eigedomssjefen sine folke viste handle kraft og sikra at takbelegget ikkje vart påført større skader Kommunestyret vedtok budsjettet for Driftsbudsjettet har ei ramme på 1,4 milliardar kroner, medan det skal investerast for 88,6 millionar kroner i

10 Utvalde nøkkeltal - kommunenivå Kostra Alle kommunar er pålagt å føra rekneskapen etter KOSTRA-standard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt datasystem som gjev styringsinformasjon om kommunal verksemd. Data om kommunale tenester og bruk av ressursar på ulike tenesteområde vert registert og samanlikna for å gje relevante opplysningar til brukarar og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og også gje grunnlag for å vurdera om nasjonale mål vert oppfylt. KOSTRA gjev òg kommunen høve til å samanlikna seg med andre kommunar, eller til å samanlikna med seg sjølv over år. Dei aller fleste kommunane fører i dag kostnadene på riktige funksjonar i KOSTRA. Dette gjev gode føresetnader for samanlikningar mellom kommunane. Ein må vere merksam på at ulike måtar å organisera tilbodet på kan vera årsak til avvik mellom kommunane. Til dømes kan ei utskiljing av kommunal verksemd i kommunale føretak og AS føra til slike ulikskapar i datagrunnlaget. Rekneskaps- og tenestedata vert i KOSTRA sett saman til nøkkel tal som mellom anna viser: Prioriteringar viser frie inntekter er fordelt til ulike føremål i kommunen. Dekningsgrad viser tenestetilbodet i høve til mål gruppene for tilbodet. Produktivitet/einingskostnad viser kostnader/bruk av ressursar i høve til tenesteproduksjon. Tenesteindikator viser nøkkeltal som supplerer dei ovannemnde indikatorane. I dei påfølgjande tabellane er Fjell kommune samanlikna med kommune gruppe 13 i KOSTRA-systemet (KG13), kommunar i Hordaland og alle kommunane i landet. I kommunegruppe 13 er det i alt 45 kommunar (2008). Denne Kostra-gruppa vert definert som store kommunar utanom dei fire største byane. Nøkkeldata på tenestenivå følgjer under skildringa av kvar enkelt sektor/sjef. Dekningsgrad Fjell KG 13 Fylke Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,6 93,9 93,9 91,8 94,1 92,4 93,3 91, ,8 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,4 7,3 9,2 8,8 7,6 6,7 6,6 6,7 7,7 8,1 8,3 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 5,9 6,6 6,8 7 7,4 7,5 7,8 8,1 9,3 9,6 10,1 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kom.helsetjenesten 5, ,2 6,1 6,4 6,7 6 8,7 8,6 8,9 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 55, , Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 86,7 86,7 86,7 86,7 88,9 94,8 83,3 83,3 92,5 93,5 93,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon.. 7,4 6,2 6,6 6,7 7,6 7,5 7,8 12,3 14,8 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne 3,6 3,3 3,5 3,3 3,3 3,3 3 3 : : 3, år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2,6 2,8 3,2 3,1 3,9 3,4 3,1 2,5 : : 4,7 Sykkel-,gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar pr innb : Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,5 0,5 0,2 0,2 0,4 0,4 0, Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA Finansielle nøkkeltall Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA Priotitering Fjell KG 13 Fylke Landet Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,2 0,5-2,1-0,6-3,2-0,5 0,1 0,6 1,8 1,4 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,8 2,4-0,4 3-0,7-3,1-1,1-0,1 2,2 2,7 2,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 159,2 169,8 169,2 183,5 204,5 211,4 206, ,9 192,8 196 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 41,3 39,9 21,5 25,5 27,5 22,8 12,1 8,9 15,1 4,6 12,9 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Fjell KG 13 Fylke Landet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Produktivitet/einingskostnader Fjell KG 13 Fylke Landet Korrigerte brutto driftsutg. i kr. per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,6 13,6 12,5 14,6 13,6 12,8 12,4 11,3 15,1 14,9 14,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid, vedtatte reg.planer (kalenderdager) Gjennomsn. saksbeh.tid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA Lovanvendelse Fjell KG 13 Fylke Landet Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA Kjelde: SSB Forklaring:KG 13 er ei forkorting for kommunegruppe 13 i KOSTRA 4 5

11 Demografiske nøkkeltal Uviklinga i folketal utvalte kommunar i Hordaland 1247 Askøy 1246 Fjell 1243 Os (Hord.) Utvikling i tal verksemdar i utvalte kommunar Askøy 1246 Fjell 1243 Os (Hord.) 1221 Stord 1235 Voss 1263 Lindås Stord 1235 Voss 1263 Lindås Tilhøyrande tabell Tilhøyrande tabell Stord Voss Os (Hord.) Fjell Askøy Lindås Stord Voss Os (Hord.) Fjell Askøy Lindås Kjelde: SSB Forklaring:Data per 31.12, alle næringar, alle storleikar Kjelde: SSB Forklaring: Data per Utviklinga av tal verksemder etter storleik Fjell kommune Folketalsutvikling etter funksjonelle aldersgruppar år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Tilhøyrande tabell år år år år år år år år år år eller eldre Kjelde: SSB Forklaring:Data per Tilhøyrande tabell Einmannsføretak tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette og over Kjelde: SSB Forklaring: Data per Omsetning per innbygger i detaljhandel utvalte kommuner i Hordaland Framskriving av folketal etter funksjonelle aldersgruppar Tilhøyrande tabell Askøy 1246 Fjell 1243 Os (Hord.) 1221 Stord 1235 Voss 1263 Lindås Tilhøyrande tabell år år år år år år Stord Voss Os (Hord.) Fjell Askøy Lindås Kjelde: SSB 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år 90 år eller eldre år år år eller eldre Kjelde: SSB Foklaring: Data per Tallene er i kroner og eksklusiv omsetning av motorkjøretøyer og bensin, og eksklusiv merverdiavgift 6 7

12 Ordførar 2013 Ordførar Eli Årdal Berland Året 2013 står fram som ein viktig milepæl i arbeidet med å realisere kommunens fremste politiske målsetnad dei siste åra bygginga av nytt Sotrasamband. Det var ein stor glede å få meldinga då Stortinget vedtok Nasjonal transportplan (NTP) 18 juni. Dette er ein plan som legg opp til bygging i perioden Prosjektet er kostnadsrekna til om lag sju milliardrar kronar. Prosjektet vert delvis finansiert av bompengar. Få å være ein kommune med en av landets yngste folkesetnader, har tida henta oss og vi liknar no meir på ein gjennomsnittskommune i høve til aldersstega. Medan dei eldre blir fleire, og talet aukar raskt, har talet unge flata noko ut. Dette gjer oss særlege utfordringar i høve til organiseringa av tenestene. Eit døme på korleis ein vil møte desse utfordringane er Helsebyen på Straume, som utviklast i stort tempo. Korleis ein skal organisere skulen på ein best mogleg måte for å kunne svara på framtidas pedagogiske utfordringar, var eit viktig politisk tema i Kommunestyret vedtok 20 juni. at ein frå skulestart på hausten skulle overføre elevane ved Algrøy skule og Syltøy skule til Skålevik skule. Kommunestyret vedtok og å leggje ned Ekerhovd skule når Kolltveit skule er ferdig tilrettelagt for forventa elevvekst, tidlegast frå nytt skuleår Misje skule vert nedlagt når Landro skule er ferdig tilrettelagt for forventa elevvekst, tidlegast frå nytt skuleår Den sterke folketalsveksten fortsett i Fjell. Samstundes planleggjast framtidas fjellsamfunn for full maskin. Kommunedelplanane for Ågotnes og Bildøy blei vedtekne i Dette er store planar som mellom anna skal bidra til å stetta etterspurnaden etter mangearta bustader, areal til næringslivet og betre sosial og teknisk infrastruktur, i kommunen. Kommuneplanens arealdel er under revisjon, og planlagt ferdig i Eit stort høgdepunkt i 2013 var opninga av Sotra Arena. Hallen er på om lag kvadratmeter og har tre speleflater, der to speleflater utgjer arenahallen med sitjeplassar i tillegg til om lag 500 ståplassar. Dette er ein av dei største, og den mest moderne fleirbrukshallane i Bergen og omegn. Hallen blei offisielt opna 27. oktober med landskamp i handball for kvinner mellom Romania og Noreg. Hallen eigast i sin heilskap av kommunen. Samanfallande med økonomisk uro i verda dei seinare åra, har den sterke satsinga kommunen har gjennomført på nybygg og moderne infrastruktur, pressa økonomien kraftig. Svekka eigenkapital, likviditet, og disposisjonsfond samt sal av andelar i det langsiktige kapitalfondet vitnar om det. Likevel har kommunen i 2013 klart å snu den negative trenden gjennom kraftig effektivisering av verksemda, og justering av drifta. Til slutt vil eg takka alle våre samarbeidspartnarar, kommunestyret sine representantar og alle tilsette i Fjell kommune for ein flott innsats og eit godt samarbeid i 2013! Hjeltholmen nord for Anglavika Eli Årdal Berland 8 9

13 Organisasjon Kommunestyret Kontrollutval Formannskapet Andre nemnder, råd og utval Kommunale selskap og stiftingar Sotra brannvern IKS Komité for drift Komité for finans og forvaltning Komité for plan og utvikling Rådmannen arbeidstakarorg. Stab- og støttefunskjonar Driftsfunksjonar Fjell VAR AS Plan og utbyggingssjefen Rådgjevargruppe Prosjekt Skulesjefen Gode Sirklar AS Tryggleik og beredskap Verneteneste og arbeidstakarorg. Omsorgssjefen Personalsjefen Barnehagesjefen Fjell kommunale pensjonskasse Økonomisjefen Helsesjefen Andre stiftingar Servicetorgsjefen Sosialsjefen Eigedomssjefen NAV Fjell IKT-sjefen Kultursjefen Kommunestyret Namn Rolle Parti Namn Rolle Parti Namn Rolle Parti Eli Årdal Berland Leiar Høgre Eivind Solsvik Medlem Fremskrittspartiet Johnn Ravnkilde Hardang Medlem Kristeleg Folkeparti Odd Bjarne Skogestad Nestleiar Kristeleg Folkeparti Torgeir Benjamin Nyborg Medlem Fremskrittspartiet Bjarte Dyvik Haugstvedt Medlem Kristeleg Folkeparti Janne Monsen Medlem Fremskrittspartiet Marianne Sandahl Bjorøy Medlem Arbeidarpartiet Jan Utkilen Medlem Sotralista Tonje Tangen Alvsvåg Medlem Arbeidarpartiet Jan Arthur Nilssen Medlem Høgre Kjell Rune Garlid Medlem Sotralista Ranveig Hjørdis Frøiland Medlem Arbeidarpartiet Tom Georg Indrevik Medlem Høgre Tove Iren Vindenes Medlem Sotralista Gunnar Hannisdal Medlem Arbeidarpartiet Kirsten Syljeset Medlem Høgre Jarle Syltøy Medlem Sotralista Jan Arne Karlsen Medlem Arbeidarpartiet Elisabeth E. Sandvik Medlem Høgre Elna Nybakk Medlem Sotralista Sveinung Vethe Medlem Arbeidarpartiet Gunnar Buvik Medlem Høgre Johannes Olav Nordland Medlem Sotralista Eva Vik Medlem Arbeidarpartiet Henning Arve Lundekvam Medlem Høgre Svein Magne Lie Medlem Arbeidarpartiet Anita Vindenes Medlem Høgre Johannes Kobbeltvedt Medlem Senterpartiet Anne Hestnes Medlem Arbeidarpartiet Ernst Morten Einarsen Medlem Høgre Torsetin Haugen Turøy Medlem Arbeidarpartiet Cecilie Rathem Medlem Høgre Berit Erstad Andersen Medlem Sosialistisk Venstreparti Helena Morland Hansen Medlem Høgre Vidar Arnesen Medlem Fremskrittspartiet Bjørn Rathem Medlem Høgre Tore Magne Turøy Medlem Venstre Daniel-Victor Sandvik Medlem Fremskrittspartiet Ronny Ekren Medlem Høgre Hege I Spigseth Hovland Medlem Venstre Ann-May Aase Medlem Fremskrittspartiet Trude Farstad Medlem Fremskrittspartiet Liv Urhaug Medlem Kristeleg Folkeparti Tore Lønøy Medlem Uavhengig M/S Ann Mari på veg mot Hissøyna Tal på møter og saker i kommunestyret, formannskapet og faste utval Namn på utval Tal politiske møte 2012 Tal politiske møte 2013 Tal politiske saker 2012 Tal politiske saker 2013 Kommunestyret 11, inkl. strategi og budsjettseminaseminar 12, inkl. strategi- og budsjett Formannskapet 17, inkl. 1 Tinget i Vest 11, inkl. Tinget i Vest Komite for drift Komite for finans og forvaltning Komite for plan og utvikling 14, inkl. 3 synfaringar 11, inkl. 5 synfaringar

14 Politiske utval pr Ungdomens kommunestyre Eli Årdal Berland Tom Georg Indrevik Vidar Arnesen Tore Lønøy Formannskapet Komité for plan og utvikling Komité for drift Komité for finans og forvaltning Eli Årdal Berland leiar Høgre Tom Georg Indrevik leiar Høgre Vidar Arnesen leiar Fremskrittspartiet Tore Lønøy leiar Uavhengig Odd Bjarne Skogestad nestleiar Kristeleg Folkeparti Daniel-Victor Sandvik nestleiar Fremskrittspartiet Johnn Ravnkilde Hardang nestleiar Kristeleg Folkeparti Jan Arthur Nilssen nestleiar Høgre Marianne Sandahl Bjorøy Arbeidarpartiet Tonje Tangen Alvsvåg Arbeidarpartiet Gunnar Hannisdal Arbeidarpartiet Jan Arne Karlsen Arbeidarpartiet Ranveig Hjørdis Frøiland Arbeidarpartiet Svein Magne Lie Arbeidarpartiet Sveinung Vethe Arbeidarpartiet Anne Hestnes Arbeidarpartiet Gunnar Hannisdal Arbeidarpartiet Janne Monsen Fremskrittspartiet Eva Vik Arbeidarpartiet Britt Hjørdis Svendsen Fremskrittspartiet Vidar Arnesen Fremskrittspartiet Henning Arve Lundekvam Høgre Ann-May Aase Fremskrittspartiet Gunnar Buvik Høgre Trude Farstad Fremskrittspartiet Anita Undal Høgre Kirsten Syljeset Høgre Cecilie Rathem Høgre Tom Georg Indrevik Høgre Kirsten Syljeset Høgre Jan Utkilen Sotralista Tore Magne Turøy Venstre Liv Urhaug Kristeleg Folkeparti Kjell Rune Garlid Sotralista Johannes Kobbeltvedt Senterpartiet Berit Erstad Andersen Sosialistisk Venstreparti Elisabeth E. Sandvik Høgre Ernst Morten Einarsen Høgre Jarle Syltøy Sotralista Elna Nybakk Sotralista Bjarte Dyvik Haugstvedt Kristeleg Folkeparti Tove Iren Vindenes Sotralista Johannes Olav Nordland Sotralista Hege I Spigseth Hovland Venstre Ungdomens kommunestyre Foto: Vigleik Brekke Frå venstre: Markus Haugen, Athina Louise Mikkelsen-Fortun, Harvey Telle, Astrid Rabben, Rebekka Lunde Hansen, Roald Silden Næss, Olav Telle, Preben W. O. Moldøy, Jan Olav Westtrum. Frida Haugro Solsvik var ikkje til stades. Ungdomens kommunestyre, UKS, er interesseorgan for ungdom i kommunen. Kommunale saker vert drøfta og påverka gjennom fast møteverksemd. UKS som høyringsinstans må tidleg inn i prosessar der store saker skal handsamast. Det faste utvalet har ca. 6 møter i året. UKS er sett saman av elleve representantar med vara, i alderen år. Alle er valde frå vidaregåande skule, ungdomsskular og ungdomsklubbar i kommunen. UKS har møta sine på Fjell rådhus, med både politisk kontaktperson og koordinator til stades, og møta er opne for alle. UKS har årleg kr å dela ut i tilskot til aktivitetar, tilbod, arrangement eller andre tiltak retta mot ungdom i kommunen

15 Rådmannen fylkesveg 555/561 mot Austefjorden og Ågotnes. Våren 2013 vart det gjennomført fleire tiltak på riksveg 555 for å betra trafikkflyten. Ei stor hending i Fjell i 2013, var opninga av Sotra Arena. Den offisielle opninga av fleirbrukshallen vart kombinert med landskamp i handball for kvinner mellom Noreg-Romania den 27. oktober. Denne hallen er eit stort løft for både den organiserte idretten og folkehelsa generelt. Eit anna folkehelsetiltak er dei mange turvegane i Fjell, som til dømes området ved Sotra Arena og den nye turvegen mellom Foldnes og Hjelteryggen. Etter ein omfattande prosess med utgreiing, høyring og folkemøte, vedtok kommunestyret i juni ny skulestruktur. På same møte vart ein innsparingspakke på 20 millionar kroner vedteken. Dette var viktige grep i arbeidet med å gjenvinna den økonomiske balansen. kostnadene i fjor vart noko mindre enn budsjettert. Eit negativt rekneskapsmessig resultat har ført til press på likviditeten gjennom heile året. Det var god skatteinngang i 2013 fram til og med oktober. Fjell kommune vart trekt i skatteinntekter for dei to siste månadene i året som følgje av skatteutjamning. Trekket vart om lag 10 millionar kroner for året under eitt. Totalt var dei frie inntektene om lag ein million kroner lågare enn budsjettert. Avkastninga på langsiktig kapitalfond var på 8,9 millionar kroner i 2013 mot budsjettert 10 millionar kroner. Dei totale finansinntektene var 27,9 millionar kroner i fjor, inklusive 15 millionar kroner i utbytte frå BKK. Dette er tre millionar kroner mindre enn budsjettert, men likevel tilfredsstillande når vi ser det i lys av at Fjell kommune har teke låg risiko og ikkje vore i aksjemarknaden. Dei siste åra har det vore avvik mellom faktisk betalte pensjonspremiar og netto pensjonskostnad som skal visast som ei inntekt i rekneskapen. I 2013 var premieavviket på 9,1 millionar kroner. Dette rammar likviditeten utan at det går fram av driftsresultatet. kasse, Gode Sirklar AS (næring, tettstad og kultur samarbeid med Sund og Øygarden kommunar), Fjell festning (historisk), Galleri Haganes og Langøy Kystkultursenter. Selskapa legg fram eigne rekneskap og årsmeldingar. Fjell kommune har dei siste åra bygd opp eit omfattande samarbeid med nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden gjennom Regionrådet Vest. Fjell kommune si drift har i 2013 i stor grad vore gjennomført innanfor budsjett og i tråd med vedtekne handlingsplanar. Tenesteproduksjonen har vore høg og stabil, og det er ikkje meldt om uventa hendingar eller større avvik. Sjukefråværet i 2013 gjekk opp 0,5 prosentpoeng frå 2012 og vart samla for 2013 på 8,4 prosent. Det vart gjennomført medarbeidarkartlegging i heile organisasjonen hausten Svarprosenten kom på 60%. Det er litt lågt, truleg av di det er første gong det er gjennomført ei heilelektronisk undersøking. Samla score for heilskapsvurdering av arbeidsmiljøet vart på 4,6 av 6,0. Dette ligg på nivå med landsgjennomsnittet. Dei einskilde tenestestadene arbeider vidare med dei lokale resultata. I 2013 vart arbeidet med den nye verksemdsplattforma vidareført, mellom anna med oppstart av «pilotar» for å testa ut verktøy som skal nyttast i det vidare arbeidet. Rådmann Steinar Nesse 2013 må kunne seiast å vera eit år der vi fekk avklart viktige vegval for korleis fjellsamfunnet skal utvikla seg. Dei sentrale styresmaktene vedtok å prioritera Sotrasambandet, og lokalt vart det gjort strategiske innsparingsvedtak knytt til økonomi og skulestruktur. På grunnlag av kommunestyret sine budsjett- og planvedtak, har medarbeidarane i Fjell kommune arbeidd med å gjenvinna balansen i økonomien og skapt grunnlag for vidareutvikling av fjellsamfunnet. For andre gong vart det gjennomført strategi- og budsjettseminar andre halvår. Denne samlinga viser seg å vera ein god reiskap i arbeidet med å utvikla Fjell kommune til ein robust og økonomisk berekraftig organisasjon og vidareutvikla eit godt samarbeid mellom politikk og administrasjon. Dette resulterte også i stor semje då kommunestyret i desember vedtok budsjettet for Resultatet for 2013 viser at kommunen langt på veg har oppnådd målet om ein økonomi i balanse. Likevel har vi ikkje heilt oppnådd målet om å koma i ein overskotsposisjon der vi vert i stand til å møta dei framtidige utfordringane som vert stilte til ein moderne og framtidsretta kommune. Det var stor jubel då regjeringa i april presenterte Nasjonal transport plan der det var sett av to milliardar kroner til Sotrasambandet. Seinare vart planen vedteken av Stortinget, og reguleringsplanarbeidet for Sotrasambandet går no for fullt. Det er også gjeve klarsignal for å starta opp reguleringsplanarbeid med I oktober vart Foldnes gravplass klar til bruk. Resultatet vart eit nydeleg anlegg like ved kyrkja. I fjor haust kunne også den utbetra kommunale vegen på Vindenes offisielt opnast. Dette er ein del av trafikksikringsarbeidet i Fjell. I november fekk fem deltakarar på Muligheten eit minne for livet då dei fekk ein tre kvarters lang samtale med statsminister Erna Solberg. Muligheten er eit tiltak i regi av NAV Fjell som har gjeve gode resultat. Regionrådet Vest tok initiativ til å få gjennomført ein moglegheitsstudie om samanslåing av dei fire kommunane i region vest. Etter drøfting i kommunane, vart det konkludert med at det ikkje var grunnlag for å gå vidare med eit slikt studie i denne omgang. Det er likevel venta at den nye regjeringa vil leggja føringar for den framtidige kommunestrukturen i Noreg. Fjell kommune er framleis ein attraktiv kommune å bu i. Folkeveksten i 2013 var på om lag 600 personar, og ved utgangen av året var det knapt innbyggjarar i kommunen. Drift Også i 2013 vart det gjennomført viktige grep for å få økonomien i balanse vart gjort opp med eit brutto driftsresultat på 7,9 millionar kroner. I 2012 vart resultatet på 1 million kroner. Rekneskapen er gjort opp med eit negativt netto driftsresultat (meirforbruk) på 1,7 millionar kroner (2012: minus 14,5 millionar kroner). Det rekneskapsmessige resultatet i fjor viser ein minus på 15,6 millionar kroner. Dette er ei forbetring på om lag 18 millionar kroner i forhold til året før. Også i 2013 har sektorane hatt god budsjettdisiplin og levert gode resultat. Underskotet skuldast i hovudsak meirforbruk hjå Omsorgssjefen og Sosialsjefen. Dette meirforbruket var forventa på grunn av sterkt press på tenestetilbodet. I tillegg slår «utanbygds barn» (barnehage) og avrekning knytt til private barnehagar for 2012 negativt ut på rekneskapen for Pensjons Investering, lån og fond Fjell kommune har gjennomført store investeringsprosjekt dei siste åra. Med store prosjekt som Tranevågen ungdomsskule, Straume terapisenter, Øyane distriktspsykiatriske senter og Sotra Arena har lånegjelda auka kraftig dei siste åra. Investeringsnivået har lege på mellom 120 og 218 millionar kroner dei siste fem åra. I 2013 vart det investert for 144,3 millionar kroner. Gjelda har auka frå 370 millionar kroner i 2004 til vel 1,3 milliardar kroner ved utgangen av Delar av gjelda er knytt opp mot etableringslån og langsiktige leigeavtalar som t.d. Øyane DPS (Helse Bergen). Gjelda per innbyggjar har auka frå kroner i 2004 til om lag kroner ved utgangen av Det rekneskapsmessige meirforbruket i 2013 (netto driftsresultat pluss netto avsetningar) var på minus 15,6 millionar kroner. Dette kan dekkjast av disposisjonsfondet som ved utgangen av 2013 vil vera på 90,1 millionar kroner etter at det er teke omsyn til det rekneskapsmessige meirforbruket i Då er også disposisjonsfondet styrka med 13,5 millionar kroner frå gjeldsavdragsfondet. Disposisjonsfondet er dei siste åra gradvis svekka. Ubunde kapitalfond var ved utgangen av 2013 på 104,1 millionar kroner. Driftsnivået må justerast Rekneskapsresultata dei fire siste åra viser at det ikkje er balanse mellom inntekter og utgifter i Fjell. Fjell kommune sin lang siktige strategi er å spara i gode år og bruka reservane i magre tider. Negativt netto driftsresultat i fire år har tært på reservane. Året 2013 viser at vi har kome eit godt stykkje på veg, men arbeidet med å gjenvinna den økonomiske balansen må halda fram. Målet er å arbeida seg fram til at netto driftsresultat utgjer tre prosent av driftsbudsjettet. For Fjell kommune er dermed målet eit netto driftsresultat opp mot 40 millionar kroner. Dette vil sikra tenester med god og stabil kvalitét. Delar av Fjell kommune si verksemd er lagt til eigne selskap og stiftingar. Dette gjeld FjellVAR AS (vatn, avlaup og renovasjon), Fjell bustadstifting (alle bustader og nye barnehagar), Sotra Brannvern IKS (samarbeid med Sund kommune), Fjell kommunale pensjons KOSTRA-tal, kvalitétskommuneprogrammet og andre rapportar syner at Fjell kommune leverer kostnadseffektive tenester av høg kvalitét. Det same viser brukarundersøkingar. Fjell hamna på femteplass på landsbasis for 2013 i ei undersøking av kor trygg kommunen er å bu i (Sentio Research). Det vert likevel arbeidd med strukturelle endringar og omstilling. Saka om konkurranseutsetjing vert følgd opp med enkeltsaker. Etter vedtak i kommunestyret følgjer rådmannen opp omlegging av skulestrukturen. Kommunen har ikkje vore involvert i store negative samfunnsmessige hendingar som har kravd innsats frå kriseleiinga. Fjell kommune deltok i Øving Hordaland i november. I november gjennomførte også Forsvaret ei stor øving der heile kommunen var øvingsområde. Den mest omfattande militære aktiviteten var konsentrert ved Fjell festning. Elles har Fjell kommune i samarbeid med Askøy, Sund, Øygarden og Austevoll i 2013 arbeidd med felles ROS-analyse. Fjell kommune har halde fram med arbeidet for å betra likestillinga. I 2013 har Fjell kommune gjennomført eit eige prosjekt knytt til arbeidstidsordningar med sikte på å få redusert graden av ufrivillig deltid gjennom alternative turnus- og arbeidstidsordningar. Med dette legg rådmannen fram rekneskapen for 2013 med grunnlag i lovar og forskrifter og i samsvar med retningslinjer for god kommunal rekneskapsskikk

16 Økonomi 2013 Hovudoversikt drift (Tal i heile tusen) Regnskap 2013 Rev. budsjett 2013 Oppr.budsjett 2013 Regnskap 2012 Auke Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Brutto driftsresultat vart positivt med 7,8 mill medan netto driftsresultat vart negativt med 1,7 mill. Samla rekneskapsmessig meirforbruk etter overføring av meirverdiavgiftskompensasjon knytt til investeringar, bruk og avsetjing til fond, vart 15,6 mill. I høve 2012 rekneskapen viser brutto driftsresultat for 2013 ei betring på om lag 6,9 mill. Vidare vart netto driftsresultat betra med om lag 12,8 mill medan rekneskapsmessig meirforbruk vart redusert med 18,3 mill i høve 2012 rekneskapen. Alle resultats torleikane går soleis i riktig retning og er ein konsekvens av at det vart gjort omfattande innsparingstiltak med god effekt i Det må like vel arbeidast aktivt i åra som kjem for å komme i overskotsposisjon og nå målsetjinga om 3% av driftsinntektene i netto driftsresultat

17 Hovudoversikt investeringar (Tal i heile tusen) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter - - Sum utgifter Driftsrekneskapen Oversyn driftsinntekter (Tal i heile tusen) endring Driftsinntekter Driftsutgifter (inkl. avskrivningar) = Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivingar = Netto driftsresultat Brukt slik: + Sum bruk av avsetningar Avsetning til fond/likviditetsreserven Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Tabellen syner at brutto driftsresultat i 2013 er betra med 6,9 mill i høve til 2012 rekneskapen. Netto driftsresultat er betra med 12,8 mill, medan rekneskapsmessig meirforbruk er redusert med 18,3 mill. Fjell kommune er soleis i ferd med å rette opp balansen i driftsrekneskapen. Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Det er ikkje alltid ein naturleg og direkte samanheng mellom budsjett og forbruk på investeringssida, slik ein finn det på driftssida. Investering og utbygging går gjerne over fleire år, og fordelinga dei einskilde åra er vanskeleg å fastslå på førehand. I skjema 2 i rekneskapen kjem samanhengen over tid fram, jfr note xxx Strategien kring investeringar er å redusere investeringstakten og auke eigenfinansieringa (t.d. sal av eigedom) som i sum reduserer låneopptaket. Den største investeringa i 2013 var Sotra Arena som vart opna hausten Total kostnadsramme for hallen er rekna til om lag 165 mill, kor om lag 51 mill vart brukt i Som del av finansieringa av investeringar i 2013 vart det seld eigedom for om lag 20 mill, i tråd med budsjett. Investeringsrekneskapen i 2013 viste netto investeringsutgifter på 161,2 mill og det mellom anna nytta ubundne investeringsfond på 16,4 mill som mellomfinansiering. Fjell kommune har hatt fleire store investeringsprosjekt dei siste åra, mellom anna Sotra Arena, Øyane DPS samt nye og betra skuler. Av store prosjekt som det er avsett midlar til kan nemnast nytt Lokal medisinsk senter. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Driftsinntekter ,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % -2,00 % -3,00 % -4,00 % 5,44 % 5,39 % 4,77 % 2,38 % 3,00 % ,36 % - 0,13 % -1,14 % -1,60 % Netto driftsresultat syner resultatet av kommunen si ordinære drift inklusiv finansinntekter- og utgifter. Det er og korrigert for verknaden av at avskrivingar vert erstatta med avdrag på lån. Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at netto driftsresultat over tid bør vere om lag 3% av driftsinntektene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene var 0,13% i 2013 og 1,14% i Trenden er positiv er positiv dei siste åra, men framleis et stykke unna anbefalinga til TBU. Netto driftsresultat / tilrådd netto driftsresultat (Tal i heile mill.) 50,0 40,0 30,0 20,0 10, ,0-20,0-30,0-40,0-50,0 36,1 37,1 37,4 19,9 20,6 23,5 25,5 20,2 28,0 30,4 30,4-3,14 % ,4-1,7-17,2-14,5 Netto driftsresultat Anbefalt driftsresultat 32,2-36,5 34,9 38,0 39,8 (Tal i heile tusen) Driftsutgifter (Tal i heile tusen) Driftsutgiftene auka med 56,1 mill frå 2012 til 2013 og skuldast i hovudsak auke i lønsutgifter samt utgifter til private barnehagar og utanbys born Tabellen syner faktisk netto driftsresultat sett opp mot TBU sin tilråding. Det er framleis ein stor differanse mellom tilrådd resultat og faktisk resultat men denne er redusert i høve 2011 og

18 Utvikling brutto driftsresultat (Tal i heile tusen) Finansrekneskapen Kursvinstar langsiktig kapitalfond (Tal i heile mill) 20,0 10, ,0-20,0-30,0-40,0 15,9 9,3 7, , , , ,2-6,5-6,0-34,3 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - -5,0 17,0 22,8 16,9 11,1 17, ,3 Avkastninga frå det langsiktige kapitalfondet var positiv med 8,9 mill i 2013, medan den var på 18 mill i Risikoen i kapitalfondet var låg gjennom heile 2013 då porteføljen berre besto av pengemarknadsfond og obligasjonar. Ved utgangen av året besto porteføljen berre av obligasjonar 26,7 24,4 18,0 8,9 Brutto driftsresultat syner resultatet av kommunen si ordinære drift eksklusiv finansinntekter- og utgifter. Brutto driftsresultat var på 7,9 mill, ei betring på 6,8 mill i høve 2012 rekneskapen Utvikling langsiktig kapitalfond (Tal i heile mill) Fordeling av brutto driftsutgifter pr. sektor 2013 PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN 2 % EIGEDOMSSJEFEN 9 % STAB 3 % SERVICETORGSJEFEN 3 % PRIVATE BARNEHAGAR 10 % KULTURSJEFEN 1 % 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 208,5 231,3 248,2 259,3 276,8 283,5 307,9 275,6 236,4 215, OMSORGSSJEFEN 19 % HELSESJEFEN 6 % SKULESJEFEN 30 % Det vart gjort eit sal av obligasjonar i 2013 på 30 mill for å betre likviditeten. Totalt er det gjort sal av finansaktiva på 137,3 mill i perioden 2009 til Avkastninga i same periode var på 75,7 mill. I 2010 var det langsiktige kapitalfondet på sitt høgaste med ein saldo på 307 mill. Ved utgangen av 2013 var fondet redusert til 215,2 mill, ein reduksjon på 92,6 mill i høve 2010 NAV 3 % SOSIALSJEFEN 5 % BARNEHAGESJEFEN 9 % Av figuren går det fram at skule og omsorg er dei største sektorane. Deretter kjem barnehageområdet fordelt på kommunal og privat sektor. Den kommunale delen inneheld og felleskostnader som gjeld både kommunal og privat sektor Driftsutgifter pr. innbyggar ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0-33,3 33,8 37,6 40,1 43, I perioden har driftsutgiftene pr. innbyggar auka med om lag 67%. For same periode har konsumprisindeksen auka med 18,4% og lønsauke i kommunal sektor har vore på 38,5% 46,4 48,2 51,1 54,4 55,7 Netto finans (Tal i heile tusen Netto finans inneheld finansinntekter som utbytte frå BKK, avkastning frå det langsiktige kapitalfondet samt renteinntekter og finansutgifter som renteutgifter og avdrag. Netto finans viste utgifter på 54,8 mill i 2013, noko som er ein reduksjon i høve 2012 på 4,2 mill. Avdraga er betalt etter minimumsmetoden og utgjer 35 mill. Som følgje av store låneopptak i perioden utgjer netto finanskostnader framleis ein vesentleg utgiftspost i driftsrekneskapen Langs turvegen Foldnes - Hjelteryggen

19 Investeringsrekneskapen Investeringsutgifter Investeringsinntekter Sum finansieringstransaksjonar = Sum finansieringsbehov Dekt slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Udekket/udisponert I høve til 2012 er finansieringsbehovet redusert i 2013, noko som skuldast sal av eigedom. Vidare er 80% av meirverdiavgiftskompensasjon knytt til investeringar nytta som finansiering Balanserekneskapen Oversikt - balanse Note Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER Oversikt - balanse Note Regnskap 2013 Regnskap 2012 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker - - AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk - Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - Likviditetsreserve - - Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik Investeringsrekneskapen (Tal i heile tusen) Sotra Arena (fleirbrukshall Totale investeringsutgifter i 2013 var på 144,3 mill medan den i 2012 var på 148,9 mill. Dei største investeringsprosjekta i 2013 var: Fleirbrukshall 51,4 mill Foldnes gravplass 20,0 mill Kleivane gravplass 6,5 mill Turveg Hjelteryggen-Foldnes 7,3 mill Foldnes gravplass EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene Balansen gjev eit samla oversyn over kommunen sine eigedeler, gjeldspostar og eigenkapital ved utgangen av rekneskapsåret. Eigedelane består av anleggsmidlar og omløpsmidlar. Eigenkapitalen er delt ubundne(disposisjonsfond) og bundne driftsfond samt ubundne og bundne kapitalfond. Gjeld er delt i langsiktig og kortsiktig gjeld. Fjell kommune sitt langsiktige kapitalfond er plassert under omløpsmidlar til marknads verdi med 215,2 mill, medan aksjane i BKK er plasser under anleggsmidlar til bokført verdi med 93,8 mill. På passivasiden i balansen har vi under eigenkapital fondsmidlar med totalt 229,8 mill før ein tek omsyn til årets meirforbruk. Tilsvarande tal for 2012 var 280,5 mill. Viktige trekk ved balansen er at bankbehaldning er redusert frå 42,3 i 2012 mill til 8,1 mill i 2013, noko som viser svekka likviditet i 2013 i høve Vidare er netto premieavvik pr på 89 mill. Dette skal belastast driftsrekneskapen dei neste åra. Arbeidskapitalen, som er omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld, viser totalt ein reduksjon på om lag 33 mill. Balanserekneskapen (Tal i heile tusen) Anleggsmidlar Omløpsmidlar Sum Eiendeler Eigenkapital Langsiktig gjeld eks. pensjon Pensjonsforpliktelse Kortsiktig gjeld Sum Gjeld og Eigenkapital Eiendeler pr. innbyggar Langsiktig gjeld pr. innb Langsiktig gjeld inkl pensjon Langsiktig gjeld eks pensjon Pensjonsforplikting Turveg Hjelteryggen-Foldnes Kleivane gravplass Innbyggjarar Driftsinntekter Lånegjeld i % av driftsinnt. 56% 75% 73% 83% 81% 93% 112% 111% 102% 102% 22 23

20 Lånegjeld Rekneskap 2004 Rekneskap 2005 Rekneskap 2006 Rekneskap 2007 Rekneskap 2008 Rekneskap 2009 Rekneskap 2010 Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Netto lånegjeld har auka med om lag 61 mill i Samla låneopptak inklusiv startlån var på 104,5 mill medan samla avdrag var på 43,5 mill. Fjell kommune sin strategi er å redusere låneopptaka ned mot nivået for avdrag Fordeling av gjeld og eigenkapital 2013 Rekneskap 2013 Lånegjeld Driftsinntekter Totale inntekter inkl. finans Lånegjeld i % av driftsinntekter 56 % 75 % 73 % 83 % 81 % 93 % 112 % 111 % 102 % 102 % Lånegjeld i % av tot. Inntekter 53 % 72 % 70 % 80 % 78 % 88 % 107 % 109 % 100 % 100 % Rekneskap 2004 Rekneskap 2005 Rekneskap 2006 Rekneskap 2007 Rekneskap 2008 Rekneskap 2009 Rekneskap 2010 Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Disposisjonsfond Ubundne kapitalfond Sum fri egenkapital Lånegjeld Egenkapital i % av Lånegjeld 126 % 90 % 84 % 66 % 59 % 50 % 36 % 29 % 26 % 22 % Langsiktig kapitalfond Kapitalfondet i % av lånegjeld 56 % 45 % 44 % 37 % 37 % 30 % 26 % 21 % 18 % 16 % Arbeidskapital (Tal i heile tusen) Arbeidskapital er omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er redusert frå 240,1 mill i 2012 til 207,1 mill i Endring i arbeidskapital (Tal i heile tusen) Endring i arbeidskapital er eit måltal som viser den kapital kommunen har til rådevelde ved utbetalingar på eit bestemt tidspunkt. Arbeidskapitalen er svekka frå 2012 med om lag 32,9 mill, der 1,7 mill skriv seg frå drifta og om lag 31,2 frå investeringsrekneskapen Pensjonsforpliktelse 41 % Kortsiktig gjeld 6 % Eigenkapital 11 % Langsiktig gjeld eks. pensjon 42 % Diagrammet syner fordeling av gjeld og eigenkapital i 2013 Utvikling disposisjonsfond (Tal i heile tusen) Utvikling ubundne investeringsfond (Tal i heile tusen) Utvikling langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktinar (Tal i heile mill.) Utvikling pensjonsforpliktinar (Tal i heile mill.) Disposisjonsfondet var på sitt høgaste i 2009 med 212,4 mill. Ved utgangen av 2013 var dette redusert til 90,1 mill dersom ein tek omsyn til rekneskapsmessig meirforbruk på 15,5 mill i I 2013 vart gjeldsavdragsfondet på 13,6 mill omklassifisert frå bundne driftsfond til disposisjonsfond Ubundne investeringsfond er redusert med om lag 16 mill i 2013 frå det stabile nivået i åra Dette skuldast mellombels finansiering av tippemidlar som enno ikkje er komne inn Grafen syner utviklinga i langsiktig gjeld utan pensjonsforpliktingar i perioden Gjeldsveksten var særleg stor frå og med Frå 2011 er gjeldsveksten redusert Lånegjeld i % av driftsinntektene ,00 % 100,00 % 80,00 % ,19 % 72,74 % 83,19 % 81,35 % 93,41 % 111,53 % 110,60 % 102,33 % 102,05 % Fjell kommune sine pensjonsforpliktingar er delt på 3 selskap, Fjell kommunal pensjonskasse, KLP og Statens pensjonskasse Eigenkapitalgrad EK/TK (eks. kapitalkonto) (Tal i heile tusen) 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 12,9 % 17,4 % 16,9 % 15,5 % 11,2 % 11,8 % 10,8 % ,3 % 7,9 % 6,7 % Langsiktig gjeld pr. innbyggar (Tal i heile tusen) ,00 % 40,00 % 55,68 % Eigenkapitalgraden har vist ein fallande tendens sidan 2005 då den var på 17,4%. Ved utgangen av 2013 var den på 6,7%. Langsiktig gjeld pr. innbyggar har auka i perioden Frå 2010 har langsiktig gjeld pr. innbyggar vore stabil 20,00 % 0,00 % Lånegjeld i % av driftsinntektene var på 111,5% i 2010 men er redusert i dei siste åra til 102% ved utgangen av Den er likevel nesten dobla sidan 2004 då den var på 55,7% 24 25