Forslag til ØKONOMIPLAN FOR GJØVIK KOMMUNE

Transkript

1 Forslag til ØKONOMIPLAN FOR GJØVIK KOMMUNE

2 1. Tydeligere retning Gjøvik trenger et kursskifte og en ny politikk som evner å ta de prioriteringer som er nødvendig for å sikre gode tjenester også i fremtiden. Venstre, KrF og Høyre vil gjennom denne økonomiplanen synliggjøre en politikk som legger rammer for et samfunn som: Styrker det forebyggende arbeide for barn og unge Styrker helsesøstertjenesten og barnevernet i Gjøvik Øker lærertettheten i skole Øker grunnbemanningen i helse og omsorgssektoren og øker antall plasser Skaper trygge arbeidsplasser gjennom å styrke lokalt næringsliv, støtte innovasjon og utvikling gjennom samarbeid mellom NTNU og næringslivet Legge til rette for en aktiv by og et attraktivt og levende sentrum som gir aktivitet, mennesker, opplevelser, handel og varierte arbeidsplasser. Fryser eiendomsskatten for både innbyggerne og næringslivet Samfunnet er i endring og for å møte disse endringene er det viktig at vi moderniserer, utvikler og fornyer politikken for å gi innbyggerne tjenester som ivaretar den enkelte. Vi trenger en poltikk som i første rekke evner å ivareta de svakeste i samfunnet på en bedre måte enn vi klarer i dag. Vi må sette menneskene, ikke strukturene og systemene i sentrum for politikkutformingen. Venstre, KrF og Høyre setter i sin økonomiplan innbyggerne, de som bor, lever og driver næring i Gjøvik i sentrum for sitt forslag. 2. Mye å være stolt av men vi må strekke oss litt lenger Gjøvik kommunes byregnskap viser at mange er stolte av Gjøvik og tilfreds med Gjøvik som sted å bo og leve. Samtidig viser innbyggerundersøkelsene at folk oppfatter kommunenes tjenester veldig ulikt og at det er forskjeller mellom tjenesteområdene. Vi har større ambisjoner for Gjøvik, og det må være et tydelig mål at Gjøvik kommune gjør det bedre på eksterne undersøkelser som Kommunebarometeret, NHOs kommune-nm som måler attraktivitet og lokal vekstkraft for næringslivet og Telemarksforskning sin rangering av Gjøvik kommune som kulturkommune. 3. Glad i Gjøvik Vi har tro på Gjøvik som by og kommune. Vi har mye og vært stolte av, og med regjeringens politikk for vekst og nødvendige endringer i den nasjonale økonomiske politikken er det gode muligheter også for vekst i Gjøvik. Venstre, KrF og Høyre vil gjøre Gjøvik til en nyskapende kommune, basert på god kunnskap, kreative ideer, innovasjon og skaperkraft. Den viktigste forutsetningen for vekst og utvikling i Gjøvik så vel som regionen er et konkurransedyktig næringsliv med attraktive og lønnsomme arbeidsplasser. Dette er også avgjørende for kommunenes mulighet til å tilby gode tjenester til befolkningen i fremtiden. 2

3 Gjøvik skal være en god og trygg kommune og vokse opp i. Barn og ungdom skal ha tilbud om barnehager og skoler som stimulerer til læring og kreativitet. Hver enkelt må oppleve å bli sett og få mulighet til å utvikle sine evner og interesser. Det skal være trygt og godt å være gammel i Gjøvik. Vi skal sikre pleie og omsorg til de som trenger det. Selv de som trenger bistand og hjelp i hverdagen skal sikres valgfrihet og rett til medbestemmelse over sitt eget liv. Gjøvik skal tilby et spennende og variert kultur- og fritidstilbud. Frivilligheten må få bedre rammer og gis større oppgaver av kommunen. Gjennom bedre samarbeid med frivillige lag og foreninger kan kommunen få et rikere kulturliv samtidig som idrett og kulturlivet får bedre rammebetingelser. Og vi ønsker å starte planleggingen av et kulturhus så raskt som mulig. 4. Vi ruster Gjøvik for fremtiden uten økt eiendomsskatt I en tid med endring er det viktig at Gjøvik kommune også evner å endre seg slik at vi blir i stand til også i fremtiden å gi tilfredsstillende tjenester til innbyggerne våre. Vi vet de økonomiske rammebetingelsene er under press og må derfor være villige til å ta grep nå som reduserer presset og heller bidrar til større handlingsrom. Vi mener derfor det er nødvendig å signalisere en mulig annen retning for drift og organisering av tjenestene. Vi mener det er svært uheldig at rådmannen legger opp til en så betydelig økning av eiendomsskatten. Dette er en usosial skatt som rammer helt uten å ta hensyn til betalingsevne. I tillegg vil den redusere mulighetene for vårt næringsliv til gjennom vekst skape flere arbeidsplasser. Vi er opptatt av å sikre det lokale næringslivet best mulig vilkår slik at de har mulighet til å vokse i antall ansatte og derigjennom bidra til å trygge velferden. Fortsatt økning av eiendomsskatten vil gjøre det mindre attraktivt å etablere seg her enten med bolig eller med næring. Vi mener derfor vi må omstille oss uten bruk av økt eiendomsskatt som virkemiddel. Dette krever politisk nytenkning og vilje til prioritering. En ansvarlig og nøktern økonomi er en forutsetning for å gi muligheter til vekst og forbedring i de tjenesteområdene innbyggerne er avhengige av. På flere områder må kommunen velge at tjenester produseres av andre enn kommunen selv. Initiativ til et konstruktivt samarbeid med frivillige og private bidragsytere er viktig for å fremme en slik utvikling. Kommunen må også ha en kritisk gjennomgang av strukturen i den enkelte tjeneste. I tillegg må kommunen jobbe for å fremme interkommunale løsninger med målsetting om kommunesammenslåing på sikt. Sykefraværet i Gjøvik kommune har over tid vært for høyt. Dette er ikke bare uheldig for kommunens økonomi, men svært uheldig for den enkelte. Vi mener det er grunn til å styrke arbeidet med å øke nærværet gjennom aktive tiltak overfor den enkelte ansatte, og spesielt overfor de delene av kommunen som har det høyeste fraværet. Men også økt grunnbemanning i disse sektorene kan bidra til å redusere presset på arbeidsplassen, redusere fraværet og behovet for innleie på første fraværsvakt. 5. Sentraladministrasjon, teknisk drift og samfunnsutvikling Vi mener det er mange muligheter til å organisere deler av driften som handler om vedlikehold, renhold og parkdrift på andre måter. Vi ser i andre organisasjoner og kommuner 3

4 at disse tjenestene blir utført av andre. En slik omorganisering vil også skape muligheter for at mennesker med skapertrang og gründerskap får mulighet til å etablere næringsvirksomhet som kan danne grunnlag for økt verdiskaping også. Kommunens arbeid for næringsutvikling må først og fremst rettes mot å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. Det er her verdiene som skal til fordeling skapes og arbeidet med å legge til rette for arbeidsplassvekst må fortsette. Kultur og frivillighet er en viktig del av samfunnet. Med noe større rammer til å støtte opp om frivilligheten og kulturlivet vil det være mulig å utløse mer kreativitet og skaperkraft. I tillegg er dette viktige bidrag til å øke særlig barn og unges opplevelse av livskvalitet og mestring. En av Gjøvik kommunes uttalte satsinger er musikk som kultursatsing. Vi mener derfor kulturskolen bør få bedre mulighet til å gi flere barn og unge et tilbud. Det står mange på venteliste her og vi foreslår derfor å styrke kulturskolen med et årsverk. For å styrke denne satsingen ønsker vi gjennom investeringsbudsjettet vårt å synliggjøre at vi mener det er på tide og på sin plass at Gjøvik kommune igangsetter arbeidet med å bygge kulturhus. Det skjer stadig utvikling av ny teknologi som skaper mulighet til effektivisering og forbedring av saksgang. Dette frigjør ressurser som bør brukes i den direkte tjenesteproduksjonen. Vi er teknologioptimister og mener vi som kommune har mye å hente på effektivisering av dette. Vi er etter mange års venting utålmodige etter å få ferdigstilt arbeidet med strandsoneplanen og velger derfor å legge inn en egen bevilgning til dette i Strandsona er et område av kommunen som skal være tilgjengelig og attraktiv for både innbyggere og gjester. Vi mener derfor tiden er overmoden for å lande hvilke prioriteringer vi skal gjøre i dette området. 6. Vi styrker barn og unges oppvekstsvilkår Våre barn og unge er fremtiden. Tilbudet kommunen gir disse gjennom barnehage og skole er derfor avgjørende for vår felles fremtid. Vi ønsker en skole hvor læringsmiljø, kunnskap og læringsresultater for den enkelte elev er satt i fokus. Dagens skolestruktur skaper store forskjeller i voksentetthet og reduserer for mange elever det sosiale læringsmiljøet på en uhensiktsmessig måte. Vi foreslår derfor en strukturendring innenfor sektoren. Vi vil imidlertid avvente utredningen og prosessen som nå pågår før vi konkluderer på hvilke strukturgrep vi skal gjøre men vi mener det er svært trolig at det blir en konklusjon på det pågående arbeidet for barnehage og skole å endre strukturen og legger inn dette i budsjettet fra Samtidig styrker vi voksentettheten gjennom perioden. På denne måten sikrer vi at alle elever i Gjøvik vil oppleve at det er flere voksne tilstede i skolehverdagen. Og vi gir skolene fleksibilitet til bedre å møte kravet om tilpasset undervisning og tidlig innsats. Skolehelsesøsterdekningen i Gjøvik har i mange år vært for lav. Til tross for at regjeringen de senere årene har bidratt til å styrke dette betraktelig gjennom bevilgninger på statsbudsjettet er vi ikke i mål med å oppfylle normkravene på dette området. Vi ser også at vi på enkelte skoler har for høye mobbetall. Vi mener derfor det er viktig at vi styrker denne tjenesten slik at vi kommer opp på minstenormen for antall helsesøstre og legger inn penger til dette i budsjettet. Barn og unge trenger også gode fritidsaktiviteter for å gi innhold til hverdagen sin. Også de som ikke finner sin plass i organisert idrett og kultur. Vi mener derfor det må prioriteres å 4

5 lage gode tiltak som eks. skaterampe på Biri for disse og legger inn noen midler til slik arbeid i planperioden. 7. Styrket helse og omsorg, økt grunnbemanning og flere i arbeid Gjøvik kommune må ta grep for å styrke eldreomsorgen og møte morgensdagens utfordringer slik at vi får en tilstrekkelig dekningsgrad på institusjonsplasser og et forsvarlig nivå på andre tjenester. Vi mener det bør være mulig å ha rom for flere plasser i budsjettet og legger inn midler til dette. I møte med ansatte i denne sektoren i kommunen blir det stadig pekt på behovet for økt grunnbemanning. Gjennom tertialrapporteringen fra rådmannen er det også tydelig at økt grunnbemanning bidrar til å redusere sykefraværet. Vi har derfor lagt inn midler til å styrke grunnbemanningen ved alle omsorgsdistriktene. Så er alle kjent med situasjonen på fastlegesiden i Gjøvik. Dette har vært gjenstand for betydelig politisk debatt og det synes tydelig for våre partier at vi må få bedre dekning av denne tjenesten. Vi legger derfor inn midler til flere hjemler gjennom hele planperioden. Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid med å få flere fra passive ytelser til aktivitet og konstruktivt arbeidsliv, helt eller delvis. Vi ser at aktivitetsplikt i Gjøvik virker positivt og tror samspillet mellom kommune, NAV og lokalt næringsliv kan få flere i arbeid og at utgiftene til økonomisk sosialhjelp av den grunn vil gå noe ned gjennom planperioden. Blå Kors ved Kampen Kafe i Gjøvik gjør en betydelig frivillig innsats for de av våre innbyggere som sliter mest med rusproblemer. Dette arbeidet er viktig og bidrar til at noen av våre svakeste opplever bedre livskvalitet, mottar omsorg og blir sett. Vi velger derfor å imøtekomme deres behov om økt støtte i planperioden. 8. En aktiv byutvikling Gjøvik kommune har gjennom de siste årene latt være å gjennomføre en påkrevet økonomisk omstilling. Flertallet har valgt å utsette vanskelige vurderinger og nødvendige tiltak gjennom å kortsiktige tiltak. Flertallet har valgt å utsette avdrag på lån, som medfører at gjelden øker og mulighetene mindre for å satse på utvikling. I 15 år har man økt eiendomsskatten og andre gebyrer som gjør at det er dyrere å bo og drive næring i kommunen. På flere områder har Gjøvik en mulighet for å drive egen virksomhet smartere, grønnere, bedre og mer effektivt. For å ha midler til å komme tid må kommunen prioritere å jobbe med forandring og bedre styring. Dette vi bidra til at kommunen i fremtiden kan satse enda mer på viktige områder som barn og unge, helse- og velferd, vedlikehold, nærings-, by- og stedsutvikling og gjennom flere klima- og miljøtiltak. Dette er de viktigste grunnen til at kommunen trenger et nytt flertall, en ny styringskraft og en ny retning. 5

6 9. Et permanent behov for endring og omstilling Hele arbeidslivet, inkludert offentlig sektor og kommunene, vil i årene som kommer bli utfordret på utvikling og effektivisering. Statlige virksomheter har krav om årlig effektivisering på 0,7% og kommunal sektor må også jobbe smartere og mer effektiv. Det vil bli stilt større forventninger til hvordan vi gjennom digitalisering og andre utviklingsprosesser kan drifte flere oppgaver med færre ressurser, samtidig som vi oppnår kvalitetsgevinster for innbyggere og brukere. Behovet for omstilling og endring er og blir en permanent tilstand for kommunen i årene fremover. Kravene til endring, utvikling og effektivitet gjør seg også gjeldende internt i hele kommunen som organisasjon. Generelt har Gjøvik kommune vært gode på drift over tid, men må nå legge større trykk på utviklingsoppgavene i kommunen. Over tid vil vi se at utviklingsoppgavene vil medføre at kommunens fokus må øke på organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling. Vi må forberede arbeidet med å bygge morgendagens kommuneorganisasjon og vi må styrke vårt eksterne engasjement til nærings- og samfunnsutvikling. 6

7 Vedlegg 1: Endringer DRIFT Sektor administrasjon, forvaltning, teknisk drift Konkurranseutsetting av vedlikehold, renhold, park og andre egnede tjenester Reduserte vedlikeholdskostnader som flg av salg av kommunal eiendom Redusere kultur/idrett administrative ressurser Styrking av kulturskolen Styrking av kultur og frivillighet tilskudd lag og foreninger Sum endringer Sektor oppvekst Endret struktur på barnehage og skole Styrking av barnevern Flere helsesøstre i skolen Redusert sykefravær Ungdomstiltak i kommunens tettsteder Økt voksentetthet i skole Sum endringer Sektor helse og omsorg Økt kapasitet plasser Reduserte kostnader til sykefravær Opprette kommunale fastlegehjemler Økt grunnbemanning Trivselstiltak for tjenestemottakere Sum endringer Sektor NAV Reduserte sosialhjelpsutbetalinger som følge av flere i arbeid Økt støtte Kampen Kafe Sum endringer

8 Sektor samfunnsutvikling Digitalisering og effektive IT-løsninger Ferdigstillelse av strandsoneplanen 500 Sum endringer Fellesområdet Beløp i Redusert eiendomsskatt Økt interkommunalt samarbeid Styrke arbeidet med sykefravær Sum endringer SUM ENDRINGER

9 Vedlegg 2: Endringer INVESTERINGER Kulturhus, forprosjekt Ny ungdomsskole, forprosjekt 1500 Salg av kommunal eiendom, deler av Øverby Endret investeringsramme Endringer i renter Endringer i avdrag

10 Vedlegg 3: Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Fordeling Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift per sektor Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud Sektor administrasjon, forvaltning og teknisk Sektor oppvekst Sektor helse og omsorg Sektor nav Sektor samfunnsutvikling Regional virksomhet Fellesområdet Skjema 1A Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A)