Små barn som reagerer med vold hvordan forstå og hjelpe dem? Småbarnsdagar, Førde 2018 Per Isdal. Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD

Transkript

1 Små barn som reagerer med vold hvordan forstå og hjelpe dem? Småbarnsdagar, Førde 2018 Per Isdal

2 Å FORSTÅ For å forhindre eller forebygge vold må vi forstå den som utøver vold. Hva ligger bak volden? Hvordan tenker og føler han/ hun? Hvilken funksjon har volden? DET MÅ VÆRE SAMMENHENG MELLOM ÅRSAK OG TILTAK! - eksempel: de sultne barna

3 Hvilke barn går det bra med? To egenskaper predikerer om det skal gå bra med barn (begge er prososiale ferdigheter som gjør at andre liker deg og du får positiv feedback) - vente på tur - dele med seg Har skolen noe ansvar for læring av disse ferdighetene?

4 PS! Hvilke ekteskap går det bra med snillhet raushet (John Gottman)

5 Aggressive barn? - Går det ikke så veldig bra med! - Kommer inn i samspill med omgivelsene som ofte bidrar til å forsterke problemene, både atferdsmessig og selvfølelsemessig - Det er litt bedre prognose for «utagerende» barn enn «innagerende - De utagerende er jo synlige

6

7 Psykologspesialist Per Isdal

8 Per Isdal - Alternativ til vold

9

10 Per Isdal - Alternativ til vold

11 Barn formidler ofte det de har lært (Noen ganger er de nesten som papegøyer) «første skoledag»

12 VOLD AVLER VOLD VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN Vold inn UTFORDRINGEN ER Å KLARE Å SE SAMMENHENGEN vold ut

13 Fokus på symptomet Barns uttrykk blir det vi kaller symptomet Symptomet skal ikke tas bort det skal brukes som barnets stemme Hva er det symptomet forteller, hva er det barnet prøver å uttrykke? Fra løsningsfokus til meningsfokus

14 Ligninger med en ukjent Barn + x = problemer Hva er x Hva er den ukjente (Det er lett når vi sitter med fasit: Patrick Sjøberg)

15 Aggresjon/vold er et symptom på et barn som ikke har det godt Per Isdal 15

16 HVA ER DET SOM IKKE ER GODT? AVMAKT: - Utvikling (umodenhet) - GRUNNLEGGENDE BEHOV - KROPP - SANSER - KOMMUNIKASJON - SITUASJONER - BETINGELSER - TRAUMER/Vold/overgrep - SORG

17 Når er det mest vold? V O L D Klasse Psykolog Per Isdal

18 VOLD ER ET SPØRSMÅL OM UTVIKLING MINDRE BARN MER VOLD ERFARING UTVIKLER SELVKONTROLL - SOSIAL TRENING - SPRÅK OG KOMMUNIKASJON - KOGNITIV UTVIKLING - LÆRING AV REGLER OG MORAL

19 Å lære selvkontroll Pottetreningsmodellen: 1. Vent til barnet er modent nok (før det skadereduksjon) 2. VÆR GODE MODELLER 3. Legg situasjoner til rette og foreslå prøving 4. ROS ALLE TEGN PÅ MESTRING 5. OVERSE FEIL

20 SAMSPILL barn med volds- og aggresjonsproblemer kan komme inn i et kronisk og ensidig samspill med omgivelsene AGGRESJON STRAFF samspillet øker både barnets og omgivelsenes avmakt og øker risiko for ny vold HVORDAN KOMME UT AV FASTLÅSTE SAMSPILL?

21 Hva trenger et barn som ikke har det godt Hvis ditt barn for eksempel er aggressiv og «vanskelig» fordi det blir mobbet på skolen? - KLOKE VOKSNE - Forståelse - Tålmodighet - Rolig korreksjon Per Isdal 21

22 Sinne aggresjon - vold Aggresjon er en naturlig reaksjon Aggresjon er en forsvarsreaksjon Aggresjon betyr at barnet føler seg truet, usikker eller redd Vi skal spørre: hvorfor er dette barnet i forsvar/redd? Per Isdal 22

23 Hva hjelper mot frykt? Vi leter etter hva som hjelper mot aggresjon (og utagering) Men hvis dette er barn som først og fremst er redde hva blir da metodene? Psykolog Per Isdal

24 HVA HJELPER MOT FRYKT OG AVMAKT? Oversikt - trygghet, ro, basale behov - INFORMASJON - Forutsigbarhet - Medinnflytelse - Påvirkningsmulighet - Utveier - Bli hørt og sett - Respekt - Betydning og ansvar Kontroll Menneskeverd Alternativ til Vold (

25 HENRIK 6 ÅR - ET VOLDELIG BARN - 50 VOLDSEPISODER PR. DAG - HVER GANG HAN SKAL SPISE MAT - BARNETS SYMPTOM FORTELLER EN HISTORIE - VOLD INN ET ANNET STED ENN VOLD UT - DEN GODE FAR OG DEN DÅRLIGE MOR

26 DEN SÅRBARE HJERNEN BARN ER FØDT MED EN SVÆRT UFERDIG HJERNE, HJERNEN UTVIKLES GJENNOM ERFARING (STIMULERING) HJERNEN UTVIKLES PÅ DEN MÅTEN AT DE DELER SOM BRUKES/STIMULERES VIL VOKSE, DE SOM IKKE BRUKES VIL IKKE UTVIKLE SEG. Bruce Perry Child Trauma Academy (USE-DEPENDENT) HVORDAN BLIR HJERNEN TIL TRAUMATISERTE BARN (mennesker som har opplevd mye/sterk utrygghet og fare)

27 Nervøs aktivering LIMBISK SYSTEM + FRONTAL- LAPP -

28 EFFEKT AV STERKE/GJENTATTE TRAUMER: KRONISK FYRING OG OVERAKTIVITET I DET LIMBISKE SYSTEM PÅVIRKER OG SENKER AKTIVITET I FRONTAL CORTEX LIMBISK SYSTEM AKTIVERERIDEAKTIVERER OMRADER AV HJERNEN KNYTTET TIL FAREBEREDSKAP

29 Effekt på hjernen (forts.) - VARIG UTSKILLELSE AV STRESSHORMONER SOM CORTISOL PÅVIRKER FUNKSJONSNIVÅ FOR EKSEMPEL I CORPUS CALLOSUM OG HIPPOCAMPUS - høy utskillelse av endogene opiater av betydning for funksjon og hjerneutvikling

30 VOLDSPREGEDE BARN EN OPPVEKST I VOLD (OG OMSORGSSVIKT) PREGER BARNET OG BARNETS HJERNE BARN FUNGERER UT FRA SINE HJERNER VOLDSPREGEDE BARN VISER UTTRYKK (ATFERDSPROBLEMER, IMPULSIVITET, KONSETRASJONSPROBLEMER, LÆREVANSKER, URO, STRESSBARHET ETC.) SOM ER SÅRBARE FOR EN VISS TYPE DIAGNOSTISERING ADHD! RITALIN HAR OGSÅ EFFEKT PÅ VOLDSPREGEDE BARN (sentralstimulerende medikament som bl.a. øker aktivisering i synapsene i frontallappen) PROZAC SENKER LIMBISK AKTIVERING NÅR MEDISINEN VIRKER BEKREFTES DIAGNOSEN!

31 FLERE TANKER PÅ EN GANG SOSIAL LÆRINGSTEORI TRAUMEPERSPEKTIV RELASJONSUTVILKING MESTRINGSFORSTÅELSE: atferd som reduserer avmakt/angst, gir kontroll SELVBILDE

32 Hva trenger barn AT VI TAR HENSYN TIL DEN VOLDSPREGEDE HJERNEN (hypersensitiv for aggresjon og utrygghet) = voksne med aggresjonskontroll 2. UTVIKLING AV DE STRUKTURER I HJERNEN SOM IKKE HAR BLITT STIMULERT = TANKER, SPRÅK OG KOMMUNIKASJON 3. DET MOTSATTE AV VOLD OVER TID = TRYGGHET OG KJÆRLIGHET

33 HVORDAN SKAL BARN BLI TRYGGE? Henrik er et utrygt barn, han spør ofte: Er du sint nå? Lærer svarer for å roe Henrik: Nei Problemet er at Henrik er svært sensitiv og at han som oftest har rett når han spør! Henrik trenger en lærer som hjelper han til å skjønne: 1. At Henriks følelser (ofte) er riktige 2. At mennesker kan være sinte uten at de skader andre (at sinne ikke alltid er farlig) Ja nå er jeg sint Henrik, det har du rett i, men jeg kommer ikke til å eksplodere eller skade deg for det.

34 «superlærer» Magasinet 9/3 2013; vi må like bølla!

35 Arvid 12 år - enslig mor med RUS Tiltagende umotivert - voldelig kjærester Arbeider ikke - rettskonflikt med far Bråk/vold - flytter til far etter dom Skulking - far er borte i jobb Opposisjonell - når hjemme: sover Røyking - barnevernet er inne Rykter om rus Hva trenger denne gutten av læreren?

36 HENRIK 6 ÅR - ET VOLDELIG BARN - 50 VOLDSEPISODER PR. DAG - HVER GANG HAN SKAL SPISE MAT - BARNETS SYMPTOM FORTELLER EN HISTORIE - VOLD INN ET ANNET STED ENN VOLD UT - DEN GODE FAR OG DEN DÅRLIGE MOR

37 DEN SÅRBARE HJERNEN BARN ER FØDT MED EN SVÆRT UFERDIG HJERNE, HJERNEN UTVIKLES GJENNOM ERFARING (STIMULERING) HJERNEN UTVIKLES PÅ DEN MÅTEN AT DE DELER SOM BRUKES/STIMULERES VIL VOKSE, DE SOM IKKE BRUKES VIL IKKE UTVIKLE SEG. Bruce Perry Child Trauma Academy (USE-DEPENDENT) HVORDAN BLIR HJERNEN TIL TRAUMATISERTE BARN (mennesker som har opplevd mye/sterk utrygghet og fare)

38 Nervøs aktivering LIMBISK SYSTEM + FRONTAL- LAPP -

39 Vi må endre barnehjerner LIMBISK SYSTEM + FRONTAL- LAPP -

40 SKAL VI HJELPE HENRIK? Psykoterapi er ingen løsning for Henrik fordi han er i en kronisk tilstand av ulykkelighet over ikke å fungere Henrik er grovt traumatisert men trenger hjelp til å fungere før han kan ha noen nytte av traumebehandling = AKTIV OG SYSTEMATISK MILJØTERAPI OVER TID Henrik gjør enormt mye med sine omgivelser, den effekten han får blir i neste omgang et hinder for å kunne hjelpe han til endring = før vi kan gjøre noe med Henrik så må vi gjøre noe med de voksne rundt han Henrik er et helt spesielt barn, han kan ikke behandles som alle de andre = INDIVIDUELLE KRAV OG REGLER

41 Prosjekt «Henrik» Skolen uten valg; Henrik er vårt ansvar Heldig; noe ekstra ressurser i skole og SFO Konsulent (Isdal) Tid; Henrik skal bli en (atferdsmessig) vanlig gutt i løpet av dette skoleåret

42 TRINN 1 FOKUS PÅ HJELPEREN Mål: Redusere læreres aggresjon ( han er psykopat ) og avmakt. Øke empati Tiltak: Gi lærerne en ny og empatisk forståelse av Henrik. (For å hjelpe barn må du først lære deg å bli glad i barnet). Lære om hvorfor barn blir sånn som Henrik. Lære om barnehjernen

43 Oppgave Hvordan skal vi like «bølla»? Ideer om hvordan vi kan gå fram for å like elever som er særlig utfordrende

44 Hvordan like Spesifikt: kunnskap om barnets dets oppvekst, bakgrunn og livssituasjon Generelt; kunnskap om hva slags forhold som ligger bak barn som er utfordrende «Teknisk»; kunnskap om hjerne, hjerneutvikling og hjernefunksjon Perspektivskift; se hele situasjonen og skolen gjennom barnets øyne (Funksjon; «Barnets stemme») Kontakt og nærhet; Fokus på styrker/positive egenskaper

45 TRINN 2 FOKUS PÅ HJELPEREN Mål: Redusere læreres avmakt gjennom å få oversikt i kaoset. Ta en mer aktiv rolle Tiltak: REGISTRERING (hvor, når, hva, mot hvem, i hva slags situasjoner) Tiltak: Endre på for krevende situasjoner

46 TRINN 3 FOKUS PÅ SAMSPILL Mål: Endre samspill og etablere rutiner for å begrense utagering/vold Tiltak: - Start og avslutting - Informasjon og forberedelser til Henrik - Strukturert voldsforhindrende strategi: F-F-A- SK - Systematisk bruk av gode relasjoner

47 Vanlige faser i utvikling av voldsatferd Frustrasjonsfase (før) Forsvarsfase (før) Aggresjonsfase (under) Selv-kontrollfase (etter)

48 Psykolog Per Isdal

49 MÅLET MED FASESTRATEGIEN 1. Forebygge vold og redusere skadevirkninger av volden gjennom å ha ulike strategier i ulike deler av fyringskurven 2. Målet er å unngå vold/utagering ved å gripe inn så tidlig som mulig og så ofte som mulig 3. Gi hjernen erfaringer på å bøye av en uro 4. Bruke voldssituasjoner til læring og utvikling

50 Frustrasjonsfase - ikke: Øk spenningen heve stemmen / skrike vise makt / trenge den andre opp i et hjørne insistere på å få siste ordet vise spent kroppsspråk være sarkastisk/spydig/ironisk sammenligne den andre med andre Belønne den andre for uakseptable atferd

51 Frustrasjonsfase Senk spenning Søk fysisk nærhet til den andre tegn og signalkontroll Berøringskontroll Planlagt ignorering Bruk humor (NB! Ikke ironi) Vis interesse og engasjement oppmerksomhetsskift rutiner og forutsigbarhet

52 Forsvarsfase Intervenere uten å komme i en del av maktkampen informer den andre rolig om regler, rutiner og konsekvenser klar men rolig kroppsspråk og stemme bli nærere; bruk navn, nærhet og evt berøring eller øk avstand; defokuser, fysisk avstand gi direkte uttrykk for empati og forståelse

53 Aggresjonsfase Trygge/beskytte andre, kollegaer og seg selv Ha en klar plan i forhold til hvem skal hjelpe og hvordan hvordan nå hjelp fra andre hvordan fjerne andre fra området hvordan oppnå kontroll over den andre

54 Selv-kontrollfase Debriefing faste rutiner for debriefing etter voldsepisode for de voksne og ungdom Faste prossedyrer for oppfølging over tid Konkret og detaljert gjennomgang av episoden i ettertid. Hva kan læres av dette? Hvordan kan vi som organisasjon forhindre at dette skal gjenta seg?

55 SAMTALEN ETTER VOLDEN ALLTID LAGE EN SITUASJON DER HENDELSEN SKAL SNAKKES GJENNOM ROLIG I ETTERKANT (FORBERED HENRIK PÅ DETTE OG GJENTA DET TIL STADIGHET) KONKRET IKKE SINNE ELLER MORALISERING SAMTALER I UTVIKLING (JEG SNAKKER, JA NEI, TEGNESERIEARBEID, HENRIK SNAKKER, VI SNAKKER OM HVA HAN KUNNE GJORT I STEDET) BRUK AV ROS OG POSITIV FEEDBACK NÅR HENRIK FÅR TIL SAMTALESITUASJONEN/VISER FRAMGANG

56 TRINN 4 FOKUS PÅ HENRIK Mål: utvikle bedre atferdsmestring Tiltak: - Gradvis økende krav til fungering - Ros og feedback på framgang (ukesoppsummering) - Positiv feedback til FORELDRE og til andre kolleger - Finne områder der Henrik kan få ansvar og dermed oppleve betydning og mestring Nb! AVMAKTSANALYSE SKAPE MENING PÅ TILBAKEGANG OG FRAMSKRITT FOR Å HOLDE MOTET OPPE

57 TRINN 5 FOKUS PÅ UTVIKLING Mål: bygge nye strukturer i hjernen som gir bedre fungering Tiltak: - Fokus på kommunikasjon og følelser - Utvikling av følelsesspråk - OVERFORTOLKNING

58 FØLELSER

59 ARBEID MED FØLELSER MITT SINNE: NAVN HVA GJØR JEG

60 Øvelse: FØLELSER I SINNET TA UTGANGSPUNKT I EN EPISODE DER DU BLE AGGRESSIV/SINT/ VOLDELIG - HVOR HØY BLE SINNEGRADEN - FINN SÅ MANGE ANDRE FØLELSER DU KAN SOM DU HADDE I DENNE SINNESITUASJONEN

61 TRINN 6 FOKUS PÅ EMPATIUTVIKLING Mål: utvikle Henriks forståelse av andre Tiltak: - Fokuset i samtaler flyttes over til andres følelser - Aktiv ros og kommentering på all hensynstaking, på vennskap og på der Henrik gir seg i konfliktsituasjoner

62 (TRINN 7) FOKUS PÅ TRAUMER Mål: bearbeiding av traumer, redusert angst, endret selvforståelse ( jeg er redd for at han skal dukke opp hver dag, jeg husker mye ) Tiltak: Strukturert og trygg voldsfokusert gjennomarbeiding - gruppeterapi er bra!

63 Behandlingsprinsipp 1 Det er de voksne som må være motivert - Barn som har opplevd voksne som svikefulle, onde eller uforutsigbare må få være skeptiske og avventende - Om at ting tar tid (det som har tatt mye tid å skape tar også lang tid å forandre) - Om å snakke 95% av tiden Psykolog Per Isdal

64 RESULTAT Fra 50 om dagen til 1 i måneden HENRIK KLARER Å FÅ VENNER!!!! Alt fungerer bedre og Henrik blir DRITGOD i sjakk Lærerene er kjempestolte over at de har reddet et barn, kunne tenke seg å jobbe mer med henriker men omgivelsene er ikke fornøyd

65 Det store dilemmaet! Vi kan forstå Henrik, men hva med alle de andre barna og det Henrik gjør med dem Henrik blir dypt ulykkelig av å ikke fungere/ miste kontroll. Hvis vi ikke klare å redusere symptomet vil også Henrik få det verre En «forstående tilnærming» er både utfordrende og vanskelig Psykolog Per Isdal

66 DEPRESJON Den klareste karakteristika ved barn med store atferdsproblemer og aggresjonsproblemer er depresjon - Ulykkelig over livet - Ulykkelig over egen fungering - Ulykkelig over at alle er så sinte på dem - Ulykkelige over at ingen liker dem/de er ensomme Suicidale tanker og forsøk Tro på at de er gale/sinnsyke/noe er feil med dem Depresjonen gjør også at de ikke bryr seg så mye om hva de gjør, hvordan det går og hva andre sier Psykolog Per Isdal

67 Hva hjelper mot depresjon Forståelse Tålmodighet Trøst Oppmuntring Optimisme/håp Gentle push

68 SKOLEPROSJEKTET 20 skoler Hver har med seg «sitt barn» 2 lærere, en skoleleder + en samarbeidspartner 4 x 2 dager undervisning og veiledning Hjemmeoppgave 18 av 20 barn vellykket gjennom ett skoleår. 1 viste ikke utvikling 1 flyttet til en annen kant av landet DET NYTTER!