Vestby kommune - Offentlig ettersyn av kommuneplan arealdel og samfunnsdel - Fylkesmannens uttalelse med innsigelser

Transkript

1 Vestby kommune Postboks VESTBY Besøksadresse: Tordenskiolds gate 12, Oslo Postadresse: c/o Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MOSS Telefon fmoapostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 16/04698 Deres dato: Vår ref.: 2017/ FM-M Saksbehandler: Alexander Karlsson, miljø. Ståhle Bakstad, landbruk Direktetelefon: Dato: Vestby kommune - Offentlig ettersyn av kommuneplan arealdel og samfunnsdel - Fylkesmannens uttalelse med innsigelser Vi viser til brev fra Vestby kommune av Saken gjelder offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Frist for uttalelse er Fylkesmannen mener Vestby kommune i kommuneplanen i hovedsak har gjort et godt arbeid med oppfølging av regional plan for areal og transport. Samtidig mener vi at flere av arealforslagene kommer i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor våre ansvarsområder, særlig jordvern. Næringsområde 65 er vesentlig i strid med nasjonale jordverninteresser og kommer i konflikt med naturverdier av nasjonal og vesentlige regionale interesser. Næringsområde 63 med tilhørende adkomstvei 64 er vesentlig i strid med nasjonale og regionale jordvernsinteresser. Vi fremmer derfor innsigelse til disse arealforslagene. Området 117 ligger utenfor grønn grense, på det nærmeste omtrent 1 km fra togstasjonen i Vestby, og ligger på dyrket jord. Vi anser at forslaget er vesentlig i strid med nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanlegging og jordvern, og fremmer derfor innsigelse til forslaget. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 1. mars 2018 ( under plan og bygg, arealforvaltning ) samt i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av (se Denne uttalelsen deles inn i tre deler. Første del omhandler innsigelser til arealdelen, andre del inneholder faglige merknader til arealdelen, mens siste del har innspill til samfunnsdelen. Fylkesmannens innsigelser til arealdelen Areal og transport, jordvern og naturmangfold Nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanlegging I statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skisseres et sett med planprinsipper som fremmer bruken av klimavennlige transportformer. I hovedsak må kommunens utbyggingsmønster styres mot utvikling av kompakte tettsteder, slik at arealforbruk og transportbehov reduseres og grunnlaget for

2 kollektivtransport, sykkel og gange styrkes. Det er også et nasjonalt mål at transportveksten i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange, jfr. Stortingets klimaforlik fra I regional plan for areal og transport er Vestby pekt ut som prioritert vekstområde, noe som i henhold til retningslinje R3 innebærer at minimum 80 % av bolig- og arbeidsplassveksten skal foregå her. Kommunen slutter seg til denne arealstrategien og har gjort mange gode vurderinger i planbeskrivelsen knyttet til oppfølging av den regionale planen. Befolknings- og boligvekst i kommunen Kommunen har satt planperioden til kommuneplanen fra 2019 til 2030 og forventer en befolkningsvekst i perioden på 32 %, en økning på innbyggere. Denne veksten er satt en god del høyere enn SSBs prognoser, men noe lavere enn Akershus fylkeskommunes prognoser. I følge kommunen har planforslaget et potensial for 3050 boliger innenfor grønn grense for Vestby og 970 boliger i resterende tettsteder, noe som tilsvarer en 76/24 fordeling. Etter vår vurdering har kommunen da tilstrekkelig potensial for boligbygging i kommuneplanen. Kommunen har også gjennomført tilsvarende beregninger for arbeidsplassvekst og kommer frem til tall som viser omtrent en 80/20-fordeling. Nasjonale og regionale føringer for jordvern Gjennom nasjonal jordvernstrategi har Stortinget fastsatt et mål om at omdisponering av dyrka jord i Norge innen 2020 ikke skal overstige dekar per år. Bakgrunnen for målsettingen er først og fremst å sikre tilstrekkelig jordbruksareal for varig framtidig matproduksjon, og i størst mulig grad unngå at matjord blir omdisponert og tatt i bruk til andre formål. Kommunenes arealdisponeringer er vesentlige for om Stortingets jordvernmål skal kunne nås. I tillegg er det fastsatt i regional plan for areal og transport at utenfor vekstområdene (avgrenset av den grønne grensen i kommuneplanen) skal vern av jordbruksarealer gå foran vekst, jfr. retningslinje R9. Omfanget av omdisponering av dyrka jord i planforslaget er betydelig og konfliktfylt sammenholdt med nasjonal jordvernstrategi. På oppfordring fra Fylkesmannen har kommunen utarbeidet en oversikt som viser at det i planforslaget er lagt ut nye byggeområder som omfatter i alt 455 dekar dyrka jord, og at det tas ut byggeområder som omfatter 102 dekar dyrka jord. Netto legger altså planforslaget til rette for omdisponering av ca. 350 dekar dyrka jord. Dette tallet tilsvarer nesten 10 % av det arealet som kan omdisponeres i løpet av et helt år i hele landet. Område 63, 64 og 65 - innsigelse- jordvern og naturmangfold I strategi A6 i regional plan for areal og transport er Deli skog/moss tiltenkt en rolle som satelitterminal, hvor det ifølge R12 i regional plan for areal og transport skal legges til rette for større logistikk-, lager- og industrivirksomheter. Det presiseres imidlertid at bedre utnyttelse av eksisterende arealer må prioriteres, og at lokalisering av terminalområder og regionale næringsområder skal avklares på regionalt nivå. Intensjonen i regional plan har vært å utvikle terminalstrukturen i handlingsplanperioden (jr. H7). På oppdrag fra Oslo og Akershus er det utarbeidet en grunnlagsrapport ; Kartlegging av arealbehov og arealtilgang for gods- og logistikkbedrifter i Oslo og Akershus. Rapporten konkluderer med at arealreserven i Akershus er tilstrekkelig for å ivareta logistikknæringens ekspansjonsbehov i mange år fremover, så sant det ikke blir vesentlig vekst i andre arealintensive næringer som konkurrer om de samme arealene. Det foregår også arbeid med to statlige utredninger. Den ene utredningen er Alnabruterminalprosjektet til

3 Jernbanedirektoratet, mens Vegdirektoratet arbeider med konseptvalgutredning for godsterminalstruktur. I kommuneplanen er det vist til at de statlige utredningene av terminalstruktur lar vente på seg. I denne situasjonen har kommunen valgt å foreslå utvidelse av Asko og Vestby næringspark øst (forslag 63 og 65). Planforslagene foregriper de overordnede utredningene og avklaringene på en uheldig måte. Dessuten er dimensjoneringsgrunnlaget for Sønsteby (63) og To/Vestby næringspark (65) ikke utredet og fremstår derfor som uklart. Samlet sett er det store utvidelser av næringsparken som er foreslått. Område 65 består ifølge konsekvensutredningen av 256 dekar dyrket jord og 21 dekar dyrkbar jord. Videre anses området for stort sett å ha en god beliggenhet og arrondering ved at det blant annet er et stort sammenhengende jorde på 219 dekar i området. Konsekvensutredningen konkluderer med store negative konsekvenser for tema naturressurser. Det er også mye viktig naturmangfold i området. I følge konsekvensutredningen og Miljødirektoratets naturbase er det blant annet registrert fire lokaliteter av utvalgt naturtype hule eiker, og to dammer med B-verdi. I følge konsekvensutredningen vil det ikke kunne være mulig å ivareta naturverdiene dersom området opparbeides slik eksisterende område har blitt opparbeidet. Konsekvensutredningen konkluderer dermed med stor negativ konsekvens for naturmangfoldet og vi er enig i denne vurderingen. En utvidelse av Vestby næringspark øst er i sammenheng med kommuneplanen primært vurdert i en lokal kontekst, men bør vurderes i en regional kontekst. Det er flere utredninger under arbeid som skal vurdere områder for gods- og logistikk i Oslo og Akershus som ikke er ferdigstilt. Grunnlagsrapporten, som tidligere nevnt, konkluderer med at det skal være nok arealer for logistikknæringen i de to fylkene. Vi mener at de statlige utredningene bør foreligge og at behov og alternativsvurderinger for utvidelse av området må være bedre dokumentert, ut i fra en regional kontekst, før nye områder omdisponeres til næringsformål. Omdisponering av arealer med andre verdier bør unngås. Ettersom området 65(næringsformål) er vesentlig i strid med nasjonale føringer for jordvern og kommer i alvorlig konflikt med flere forekomster av utvalgt naturtype hule eiker og naturtyper med B-verdi, fremmer Fylkesmannen innsigelse til område 65. Område 63 består av 42 dekar fulldyrket jord og er forslått som en utvidelse av Asko. Forslaget 64 er foreslått som en ny adkomstveg inn til området. Denne går tvers over fulldyrket jord og legger direkte beslag på 3 dekar, og innebærer en svært uheldig oppdeling av jordbruksarealene. Arealet nord for veien vil bli inneklemt og vanskeligere å drive. Vi kan ikke se at behov for utvidelse av Asko er godt dokumentert, eller at alternativer for en eventuell utvidelse er vurdert. Forslaget er vesentlig i strid med nasjonale jordverninteresser og vi fremmer derfor innsigelse til område 63 og 64. Område 117- innsigelse- landbruk og areal og transport Kommunen har foreslått nytt område for sentrumsformål, offentlig og privat tjenesteyting, samt idrettsformål. Disse arealformålene er plassert utenfor den grønne grensen som kommunen har innarbeidet i plankartet, består i all hovedsak av verdifull dyrket jord, og ligger på det nærmeste omtrent 1 km fra jernbanestasjonen. Vi mener dette arealforslaget vil kunne bidra til tettstedspredning og dermed hindre en god sentrumsutvikling i Vestby sentrum. Konsekvensutredningen konkluderer med at denne utviklingen blir bilbasert. Vi mener derfor at

4 forslaget er vesentlig i strid med nasjonale og regionale føringer for areal og transport, samt jordvern, og fremmer derfor innsigelse til arealforslaget 117. I tillegg peker vi på at det relativt nylig er vedtatt en områdereguleringsplan for sentrum som er i tråd med de nasjonale og regionale føringene for areal- og transportplanlegging, og at forslaget 117 vil kunne bidra til å hindre en god realisering av denne planen. Fylkesmannens faglige merknader til arealdelen Areal og transport Områder som burde vært vurdert tatt ut, jf. retningslinje R5. I regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus retningslinje R5 står det at det forventes at områder avsatt i gjeldende kommuneplaner som ikke er i tråd med den regionale planen forventes tatt ut ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Vi mener at kommunen har gjort et godt arbeid med å vurdere å ta ut områder som kan være i strid med regional plan. Vi savner imidlertid en vurdering av boligområdet ved Kolås, som innebærer konvertering av omtrent 100 fritidsboliger. Vi anser at dette området ikke er i tråd med en 80/20-fordeling. Samtidig savner vi også en vurdering av boligområdet ved Ramme, som vi mener ligger så usentralt at det ikke er i tråd med retningslinje R4. Nye områder for næring Områdene 61, 63, og 65 er avsatt til næringsformål. I følge beskrivelsene i kommuneplanen er hensikten ikke å etablere arbeidsintensive virksomheter, jf. definisjon i Regional plan for areal og transport innenfor disse områdene. Det er imidlertid ikke bestemmelser til området som ivaretar dette hensynet. Vi mener kommunen gjennom bestemmelser til kommuneplanen bør sikre at det ikke kan etableres arbeidsintensive virksomheter i disse områdene. Naturmangfold Område 77 Foreslått område for massemottak ligger i nærheten av en naturtype dam med A-verdi. Arealforslaget kommer ikke i direkte konflikt med naturtypelokaliteten, men vi anser at indirekte konsekvenser av en etablering, slik som utvidelse av vei, potensiell forurensning eller lignende vil kunne komme i konflikt med naturverdiene. Vi forutsetter derfor at det i reguleringsplanen tas hensyn til dammen. Jordvern, matjordplan og jordfond I Fylkesmannens uttalelse av til planvarselet ga vi uttrykk for at landbruket som næring bør behandles i planens samfunnsdel, og at jordvernet bør innarbeides som et tydelig element i kommuneplanens arealdel. Vi vil berømme kommunen for å ha fulgt opp dette i planutkastet med landbrukskontorets redegjørelse om landbruket og dets samfunnsverdi som vedlegg, og i forslaget til kommunal jordvernstrategi. Hovedelementer i strategien er: en null-visjon for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord utenfor de prioriterte vekstområdene i regional plan krav om utarbeiding av matjordplan i forbindelse med regulering av områder hvor omdisponering ikke er til å unngå (sentrum, det regionale næringsområdet Dehli/Vestby næringspark øst og større infrastrukturprosjekter er nevnt som eksempler på slike områder) at nødvendige bygg og anlegg for landbruk fortrinnsvis skal legges på ikke dyrkbar jord Kravet til matjordplan er innarbeidet slik i forslaget til planbestemmelser 13, tredje strekpunkt:

5 Ved regulering skal det utarbeides "en matjordplan som viser hvordan matjordlaget skal flyttes slik at det fortsatt kan benyttes til matproduksjon og en miljøoppfølgingsplan for å sikre kvalitet på gjennomføringen. Alternativt kan matproduksjonsarealet opprettholdes gjennom en utbyggingsavtale som sikrer innbetaling til et jordfond som benyttes til nydyrking og jordforbedringstiltak." Ved Stortingets behandling av nasjonal jordvernstrategi ble jordflytting og nydyrking pekt på som tiltak som bør vurderes dersom det er ut fra en samlet samfunnsmessig vurdering er uunngåelig å omdisponere dyrka jord, men ikke som tiltak som kan begrunne omdisponering av slike arealer. Nydyrking kan ikke erstatte tapet av dyrka jord som uansett vil redusere samlet framtidig matproduksjonspotensial. Etablering av jordfond for å finansiere flytting av jord og nydyrking ble ikke tatt inn som en del av nasjonal jordvernstrategi. Utredninger viser dessuten at jordflytting er komplisert og svært kostnadskrevende. Med dette som bakgrunn er det også grunn til å spørre om kostnader ved jordflytting, med eventuell finansieringsbistand fra et jordfond, i praksis vil kunne fungere som kompenserende tiltak der jordbruksarealer omdisponeres. Vi presiserer derfor at vern av allerede dyrket og dyrkbar jord er de viktigste tiltakene for å følge opp nasjonal jordvernstrategi og sikre nok arealer for matproduksjon i fremtiden. Massehåndtering Planretningslinjene i Regional plan for masseforvaltning i Akershus sier at på overordnet nivå bør kommuneplanen ta opp spørsmål knyttet til mottak og mellomlagring av overskuddsmasser. Aktuelle arealer bør vurderes ut fra områdets egnethet og miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Vestby kommune har i den forbindelse avsatt områder i kommunen som mulige massemottak. Arealene gjelder både mottak, mellomlager, bearbeiding og oppfylling av masser, men det fremkommer ikke tydelig hva som skal foregå på de ulike arealene og hvilke typer masser som er aktuelle. Fylkesmannen har derfor ikke vurdert egnetheten for de enkelte arealene i forhold til forurensning, men anser at det på regionalt nivå er særlig viktig å avsette områder til mellomlagring og bearbeiding, slik at massene kan gjenbrukes. Overskuddsmasser ansees som avfall. Gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser er tiltak der overskuddsmassene kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Nyttiggjøring av masser skal skje med bakgrunn i et reelt behov for masser, ikke som et tiltak for å bli kvitt overskuddsmassene. De områdene som Vestby kommune har plukket ut som utfyllingsformål må derfor oppfylle disse kravene. Ved bruk av overskuddsmasser må det utarbeides en stedsspesifikk miljørisikovurdering for blant annet å vurdere faren for forurensning. Dersom bruken medfører en fare for forurensning må det søkes om tillatelse etter forurensningsloven. En forutsetning for Asplan Viak sin vurdering av mottaksområder for masser er at massene som benyttes skal være rene, naturlige masser. Vi kan ikke se at dette fremkommer tydelig i grunnlagsdokument for masseforvaltning. Det er blant annet beskrevet at kommunen ønsker å etablere behandlingsanlegg for forurensede masser, men ikke hvor dette er ønsket. Vi presiserer at alt mottak av forurensede masser vil kreve en tillatelse etter forurensningsloven 11 fra Fylkesmannen. Samfunnssikkerhet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som mål at storulykkevirksomheter i kommunene skal sikres med hensynssone i plankartet for kommuneplanens arealdel, slik at det

6 ikke skjer en uhensiktsmessig utvikling rundt disse virksomhetene. I Vestby kommune er det en storulykkevirksomhet. Denne er ikke gitt en hensynssone i planen som nå er på høring. Vi ber derfor om at det avsettes en hensynssone. Kommunen kan ta kontakt med Fylkesmannen for dialog om dette. Andre innspill Vi har fått opplyst fra kommunen at område 84 for massemottak er lagt inn ved en feil. Vi har derfor ikke vurdert dette området og forutsetter at det tas ut av kommuneplanen. Fylkesmannens innspill til samfunnsdelen Folkehelse Folkehelse er lagt til grunn i kommuneplanarbeidet, og det er utarbeidet et oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette er et grunnlag for de mål og tiltak kommunen vil sette i verk. Mange av de folkehelsetiltak kommunen planlegger å sette i gang, gjenspeiles i de utfordringene kommunen står overfor. Vestby kommune legger blant annet stor vekt på attraktive nærmiljøer, friluftsliv, sykkel-, gang- og turstier, økning av kollektivtransport, trafikksikkerhet, gode klima og miljøforhold. Mange av områdene er blitt vurdert gjennom konsekvensanalyser. Fylkesmannen har videre merket seg at kommunen har stor oppmerksomhet på økende sosiale og økonomiske forskjeller blant innbyggerne, særlig barnefamiliers levekår. Kommunen er opptatt av at alle skal være inkludert og mestre livet på en god måte. Likeledes er de opptatt av å tilrettelegge boliger for alle grupper. Dette er positivt og i tråd Nasjonal strategi Bolig for velferd ( ). Kommunen vil vektlegge tverrfaglig samhandling og tjenesteinnovasjon, samt prioritere forebygging i et livsløpsperspektiv ved å komme tidlig inn i forløpet. Dette er positivt og i tråd med regjeringens satsning med å følge opp utsatte barn og unge, slik at flere kan fullføre videregående opplæring for varig tilknytning til arbeidslivet. Kommunen skal videre utarbeide plan for bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge. Dette er positivt. Det er nødvendig at helse- og omsorgstjenestetilbudet får tydelig forankring i samfunnsdelen mål og visjoner. Vi savner en mer utfyllende omtale av oppgavene og tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. de nye retningslinjene til denne tjenesten. Disse ble omtalt i vedlegget til Fylkesmannens forventningsbrev i 2018.

7 Oppsummering og konklusjon Fylkesmannen mener Vestby kommune i hovedsak har gjort et godt arbeid med oppfølging av regional plan for areal og transport. Samtidig mener vi at flere av arealforslagene kommer i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor våre ansvarsområder, særlig jordvern Næringsområde 65 er vesentlig i strid med nasjonale jordverninteresser og kommer i konflikt med naturverdier av nasjonal og vesentlige regionale interesser. Næringsområde 63 med tilhørende adkomstvei 64 er vesentlig i strid med nasjonale jordvernsinteresser. Vi fremmer derfor innsigelse til disse arealforslagene. Området 117 ligger utenfor grønn grense, på det nærmeste omtrent 1 km fra togstasjonen i Vestby, og ligger på dyrket jord. Vi anser at forslaget er vesentlig i strid med nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanlegging og jordvern og fremmer derfor innsigelse til dette forslaget. Med hilsen Morten Ingvaldsen landbruksdirektør Ellen Lien fungerende fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent.