Forskningsrådets støtte til næringslivet

Transkript

1 Interne dokumenter 2018/2 Arvid Raknerud og Lars Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til næringslivet Datagrunnlag og innledende analyser

2

3 Interne dokumenter 2018/2 Arvid Raknerud og Lars Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til næringslivet Datagrunnlag og innledende analyser Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert 3. mars 2018

5 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Forord Norges Forskningsråd har i forbindelse med sin gjennomføring av mål- og resultatstyring fått som oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å rapportere på en rekke temaer relatert til effektene av forskingsrådets støtte til næringslivsforskning. Å belyse disse problemstillinger krever koblinger mot både FoU-data fra SSBs næringslivsundersøkelser og øvrige data. SSB har gjort et forberedende arbeid med en gjennomgang og vurdering av datagrunnlaget samt en initiell økonometrisk analyse som presenteres i dette dokumentet og utgjør en første prosjektleveranse. Det antas at prosjektet vil bli videreført og analysene utvidet gjennom ytterligere leveranser de kommende årene. Statistisk sentralbyrå, 26. februar 2018 Erik Fjærli Statistisk sentralbyrå 3

6 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 Innhold Forord... 3 Innhold Bakgrunn og problemstilling Datakilder og databeskrivelse Utviklingspotensial og forbedringer Deskriptiv statistikk av datagrunnlaget Økonometriske analyser Resultater Tabellregister Statistisk sentralbyrå

7 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet 1. Bakgrunn og problemstilling Norges Forskningsråd (NFR) har i forbindelse med gjennomføringen av mål- og resultatstyring fått som oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å rapportere på tre problemstillinger relatert til effektene av støtte til næringslivsforskning. Disse problemstillingene er formulert som følger: 1. Det skal undersøkes hvordan Forskningsrådet bidrar til å øke FoUinnsatsen i foretakene med støtte ved å sammenligne med søkere uten støtte [som er vurdert som gode]. Undersøkelsen skal bygge på FoUstatistikk på foretaksnivå og Forskningsrådets søknadsvurderinger. Den endelige avgrensningen og operasjonaliseringen må gjøres av miljøet som får i oppdrag å lage indikatoren. 2. Det skal undersøkes hvordan Forskningsrådet bidrar til å øke FoUinnsatsen i foretakene med støtte ved å sammenligne med FoU-innsatsen før foretaket får støtte. Undersøkelsen skal bygge på FoU-statistikk på foretaksnivå. Undersøkelsen bør se på både total egenutført FoU og forholdet mellom egenfinansiering og offentlig støtte. 3. Utvikling i omsetning for foretak med støtte: Det skal undersøkes hvordan den økonomiske aktiviteten utvikler seg i foretakene med støtte. Undersøkelsen skal bygge på regnskapsdata i virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Fra Forskningsrådet mottok SSB en liste over søknader inngitt i perioden Materialet omfatter alle søknader på selekterte programmer, uavhengig av Forskningsrådets karaktervurdering av søknaden. Søknadene er fordelt over 4 ulike typer støtte («Innovasjonsprosjekt i næringslivet», «Brukerstyrt innovasjonsprosjekt», «Annen prosjektstøtte» og «Annen støtte») på til sammen 61 ulike aktivitetskoder. Det ble besluttet at SSB i utgangspunktet skulle se nærmere på foretak med søknader for 2015 og 2016, både for å vurdere kvaliteten på materialet og for å avklare mulighetene for kobling mot andre datakilder. Oversikten ble levert på prosjekt-/søknadsnivå, men ble i den innledende koblingen aggregert til foretak siden dette er oppgaveenheten i FoU-undersøkelsen (et foretak kan ha flere prosjektsøknader). Disse foretakene ble først matchet mot VoF for å legge inn næring og antall ansatte/sysselsatte basert på søknadsår og deretter mot FoUstatistikken for 2015 for å undersøke hvor mange av foretakene med NFR-søknader som deltok i den ordinære FoU-undersøkelsen. Statistisk sentralbyrå 5

8 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 2. Datakilder og databeskrivelse Erfaringene med den nevnte koblingen viste klare begrensninger når det gjaldt å kunne bruke materialet til empiriske analyser. Søknadsdataene er heterogene i både type og søknadsperiode, samt at grupperinger basert på søknadsår medfører utfordringer når det kommer til å kunne identifisere hvilke år et foretak faktisk mottar prosjektstøtte. Det ble vurdert dithen at en annen tilnærming til dataene var nødvendig. Metoden som ble valgt var å konstruere en tidsseriebase bestående av «foretaksår» som primær observasjonsenhet, ved å ekspandere det mottatte materialet fra NFR til perioden , samt å inkludere foretak fra SkatteFUNN og FoUundersøkelsen som relevante «sammenligningspopulasjoner». Det endelige datasettet består av alle foretak som enten har søkt NFR i perioden , har deltatt i FoU-undersøkelsen (i minst ett år), eller har godkjent(e) SkatteFUNN-prosjekt(er). Foretakene er inkludert fra og med 2002 eller opprettelsesår og til og med 2015 eller avgangsår. Databasen inneholder følgende variable fra NFR på foretaksnivå i et gitt år: antall søknader med støtte i antall søknader med avslag, antall aktive prosjekt med støtte, og samlet NFR-støtte. Sistnevnte er beregnet under den antagelsen at støtte fordeles jevnt på alle prosjektår og er så summert over prosjekter i de tilfellene hvor et foretak har flere støttede prosjekter i samme år. Det er også konstruert «analyseprosjekter» definert som sammenhengende år med NFR-støtte, samt klassifiseringsvariable for foretakenes «NFR-status». Sistnevnte er gitt samme verdi for alle år, basert på hvorvidt et foretak har mottatt NFR-støtte i perioden , har søkt men ikke mottatt NFR-støtte i perioden og til sist en kategori for foretak som ikke forekommer i søknadsdataene fra NFR. En klassifisering basert på søknader med avslag [som er klassifisert som gode] ble ikke vurdert som hensiktsmessig til analytiske formål. Kun 138 av søknadene i materialet (2,7 prosent) er kodet som avslag med en karakter på 4 eller høyere og har samtidig organisasjonsnummer som kan kobles mot andre data. Blant disse søkerne er det kun 59 unike foretak som ikke har fått noen NFR-støtte når vi vurderer perioden som helhet. Fra FoU-undersøkelsen er det koblet inn volumtall for egenutført og for innkjøpt FoU. Data er tilgjengelig fra og med Fra SkatteFUNN er det fokusert på endelig utliknet skattefradrag per år. Det er også konstruert tilsvarende «analyseprosjekt» som for NFR-dataene ved å se på sammenhengende år med realisert skattefradrag. Data er tilgjengelig fra og med Videre er dataene koblet med informasjon om næring, antall ansatte, omsetning, og statuskoder fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Den resulterende databasen inneholder unike foretak i perioden , hvorav fra og med Til sammen utgjør dette observasjonsår, hvorav fra og med Av disse er det foretak som inngår i datamaterialet med NFR-søknader. Det er foretak med aktive prosjekter med støtte og 828 foretak som har søkt men ikke mottatt NFR-støtte i løpet av perioden. 6 Statistisk sentralbyrå

9 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Noen få foretak som ikke er kodet med støtte i løpet av perioden kan likevel ha fått tilsagn om støtte til prosjekter som ennå ikke er påbegynt ved utløpet av tidsrommet dekket av datafilen. Det er 789 unike foretak som utelukkende har fått avslag i løpet av perioden fordelt på 967 foretaksår og til sammen avslåtte søknader. Sett under ett representerer NFR-foretakene foretaksår med enten aktive prosjekter eller søknader i det aktuelle året, hvorav er aktive prosjektår med NFR-støtte. Den totale NFR-støtten i databasen summerer til millioner kroner. Til sammenlikning utgjør samlet SkatteFUNN-fradrag millioner og samlet egenutført FoU millioner kroner. Alle beløp uvektede bruttotall. 3. Utviklingspotensial og forbedringer Totalvurderingen av databasen er at den er av god kvalitet og kan brukes til analyser som kan bidra til å opplyse de problemstillingene beskrevet innledningsvis. I den grad SSB skal videreføre og utvikle datagrunnlaget og analysene i dette notatet vil vi imidlertid peke til enkelte utfordringer og mulige forbedringspunkter: Forbedringer i kildedata fra NFR Manglende organisasjonsnummer: 392 (7,6 prosent) av søknadene, hvorav 79 med støtte, inneholder ikke søkers organisasjonsnummer. Det er kun gjort en overfladisk vurdering av disse, men det antas at en god del av disse kan knyttes til et konkret foretak og dertil hørende organisasjonsnummer. 144 søknader (2,8 prosent) av søknadene, hvorav 103 med støtte, har et organisasjonsnummer i søknadsdataene som er en virksomhet og ikke et foretak. Disse er knyttet til 72 unike organisasjonsnummer, men det er ikke kontrollert hvorvidt dette er foretak som har øvrige søknader i grunnlagsmaterialet og dermed er inkludert i databasen. De nevnte søknadene har inntil nå falt ut av datagrunnlaget, men vil i framtidige utvidelser av analysene kunne maskinelt knyttes til de aktuelle virksomhetens overordnete foretak. Inkurier i søknadsdata fra NFR: Det er i arbeidet med opprettelsen av databasen konstatert at det finnes enkelte tilfeller av «umulige» data i grunnlagsmaterialet. Disse omfatter søknadsår etter slutten av prosjektperioden, søknadsår før det angitte foretaket er opprettet, prosjektperiode etter at foretaket er slettet fra VoF, etc. Slike søknadsobservasjoner faller ut av basen i den grad søknadsår og prosjektperiode ikke finnes i VoF. Ideelt sett ville vi sett at slike feil ikke fantes i materialet, men de ansees ikke å være av et omfang som i noen vesentlig grad påvirker kvaliteten på den endelige koblede databasen negativt. Konserner, strukturer og operative enheter: Næringslivets strukturer kan være komplekse og foretaksdemografien er i stadig endring. Det er ikke uten videre gitt at den juridiske enheten som er oppført som søker i grunnlagsdataene fra NFR er identisk med den utførende enheten for FoU-aktivitetene som sådan. Det er heller ikke gitt at den FoU-utførende enheten er identisk med en operativ enhet som forventes å benytte seg av forskningsresultatene i sin drift. Slike tilfeller kan for eksempel gjelde der kontraktspartner er hovedkontor i konsern eller holdingselskap, foretak opprettet for teknologieierskap og/eller - Statistisk sentralbyrå 7

10 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 utvikling med videre. Dette kan overvurdere andelen støtte som går til små foretak og til foretak av ukjent størrelse og innebærer dessuten en utfordring når det kommer til å vurdere eventuelle kausale effekter av Forskningsrådets støtte. En tilsvarende utfordring finnes i mindre grad for foretak i basen med kilde fra SkatteFUNN eller FoU-undersøkelsen, hvor strukturelle endringer i foretakene eller artefakter ved kobling av årlige data fra ulike kilder kan overvurdere FoUkostnader og SkatteFUNN-fradrag for små foretak. Utvidelse i tid: Ved å gå over fra søknadsår til prosjektår som enhet i koblingen oppstår det en horisonteffekt i den endelige datafilen, hvor vi ikke har komplett informasjon de første årene i tidsserien. I tillegg til søknader fra og med 2006 vil det være ønskelig å inkludere også alle søknader som hadde aktive prosjektår i løpet av perioden.. Per dags dato inneholder databasen øvrige data tilbake til 2002, og gitt tilgjengelige søknadsdata fra NFR kan basen forholdsvis enkelt kodes tilbake til dette året. Rammeverket som er etablert muliggjør for øvrig også en utvidelse til nye årganger uten en vesentlig ressursbruk. For enkelte analytiske tilnærminger kan det, uavhengig av en eventuell utvidelse bakover i tid for databasen som sådan, også være ønskelig med informasjon om foretakenes «kundehistorikk» hos NFR. Det vil si, om et foretak tidligere har søkt støtte og hvorvidt foretaket tidligere har mottatt støtte utenfor analyseperioden. Inkludering av andre referanseforetak eller grupper Alle grunnlagsdataene i databasen selekterer for foretak med FoU-aktivitet og FoU-historikk i større eller mindre grad. Bortsett fra for foretak med flere enn 50 ansatte i næringer dekket av FoU-undersøkelsen (som er fulltalte) er det svært vanskelig å kontrollere for slike seleksjonseffekter hvis man er interessert i å studere hvorvidt det finnes kausale sammenhenger mellom støtte og atferd (f.eks. innovasjon, FoU investeringer og vekst i omsetning eller antall ansatte). Gitt forutsetningene som følger av bestillingen er de tilgjengelige sammenligningsgruppene både interessante og relevante, men populasjonen av foretak som har søkt NFR uten å få støtte [og fått avslag med god karakter i perioden] er for liten til å kunne være en sammenligningsgruppe Siden alle foretak som får NFR-støtte kvalifiserer til SkatteFUNN-fradrag, er derimot populasjonen av SkatteFUNN-foretak en potensiell sammenligningsgruppe. Dvs. det gir mening å sammenligne foretak som får støtte fra NFR over en gitt prosjektperiode med foretak fra (den mye større) SkatteFUNN -populasjonen som ikke har aktive NFReller SkatteFUNN-prosjekter i denne perioden. Under forutsetning av at det utarbeides funksjonelle avgrensinger er det for øvrig tilrettelagt for muligheten for å utvide populasjonen ved å inkludere øvrige kildedatasett eller grupper av foretak i databasen. Det være seg gjennom mekanismer som matching, mer naive tilnærminger, eller ved tilgjengelighet av nye relevante data. Mulig utvidelse av datagrunnlaget for FoU-statistikken I tillegg til fulltalte størrelsesgrupper er utvalget for FoU-undersøkelsen designet slik at det gradvis fanger opp et økende antall mindre FoU-foretak over tid. Dekningen av foretak som søker NFR har gradvis blitt noe høyere gjennom perioden, men den er fortsatt for tilfeldig for foretak med mellom 5 og 50 ansatte til at dataene er godt egnet til effektanalyser av NFR-støtte hvor FoU-aktivitet er en utfallsvariabel. 8 Statistisk sentralbyrå

11 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet For statistikkåret 2016 ble utvalget for FoU-undersøkelsen supplert til å inneholde foretak som søkte NFR-støtte foregående år. Gitt erfaringene med den herværende datakoblingen, vil SSB i fremtiden vurdere å inkludere alle foretak som har søknader om støtte i statistikkåret samt alle foretak som har aktive prosjekter med støtte fra tidligere søknadsår. Dette vil gi dekning for alle NFR-søkende foretak med minst 10 ansatte i næringer som er inkludert i FoU-undersøkelsen for alle år. En slik utvidelse vil dog måtte avveies mot total den totale utvalgsstørrelsen, med tanke på den samlede oppgavebyrden og øvrige statistikkbehov. Vi gjør også oppmerksom på at det vil ta en rekke år før en slik utvidelse har avstedkommet nok data til analyser som kan si noe om kausale effekter av NFR-støtte for denne gruppen av foretak Se også kapittel 4 om deskriptiv statistikk under for detaljer om FoUundersøkelsens dekning av NFR-søkere i perioden Inkludering av flere analytisk relevante variable Databasen og rammeverket er tilrettelagt for inkludering av ytterligere analytisk relevante kontrollvariable. Det være seg flere data fra FoU-undersøkelsen, likningsdata, næringsoppgave, strukturstatistikk, og så videre. Slike utvidelser av databasen vil avhenge av datatilgjengelighet, ressurser og framtidige analysebehov. Statistisk sentralbyrå 9

12 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 4. Deskriptiv statistikk av datagrunnlaget Dette kapittelet inneholder deskriptiv statistikk, primært om Forskningsrådets søknadsdata og forskningsrådskundenes deltagelse i SSBs FoU-undersøkelse. NFR-støtte over tid, foretaksstørrelse og næring Tabell 4.1 til 4.5 inneholder informasjon om gjennomsnittlig og samlet prosjektstøtte fra NFR over perioden. Det er små forskjeller i gjennomsnittlig antall aktive prosjekter over fordelt på tid og størrelsesgruppe, bortsett fra for de aller største foretakene med over 500 ansatte, som har betydelig flere aktive NFRprosjekter samtidig enn andre foretak. Det er videre små forskjeller i den gjennomsnittlige prosjektstøtten per år, uavhengig av foretakenes størrelse, en observasjon vi finner noe overraskende. Hvis støtte først gis virker den i gjennomsnitt å være like stor, uavhengig av om foretaket er uten ansatte eller har over 500 ansatte. Faktisk er det slik at det totale støttebeløpet over perioden er om lag like stort for foretak med ukjent antall ansatte, ingen ansatte eller 1-4 ansatte sammenliknet med gruppen av foretak med 200 ansatte eller flere. Det er også relativt begrensede forskjeller basert på foretakenes alder. Etter næring er utslagene noe større, men disse forskjellene er ikke grundig vurdert. Tabell 4.1. Observasjonsår med NFR-støtte År NFR data Aktivt NFRprosjekt med støtte Antall NFRprosjekt med støtte Aktive NFRprosjekter per år Samlet NFRstøtte, 1000 NOK NFR-støtte per prosjekt Totalt , , , , , , , , , , , Statistisk sentralbyrå

13 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Tabell 4.2. Observasjonsår med NFR-støtte, etter størrelsesgruppe Antall ansatte NFR data Aktivt NFRprosjekt med støtte Antall NFRprosjekt med støtte Aktive NFRprosjekter per år Samlet NFR-støtte, NOK NFR-støtte per prosjekt Totalt , Ukjent , , , , , , , , , Tabell 4.3. Observasjonsår med NFR-støtte, etter hovednæring Hovednæring NFR data Aktivt NFRprosjekt med støtte Antall NFRprosjekt med støtte Aktive NFRprosjekter per år Samlet NFR-støtte per prosjekt NFR-støtte, NOK Totalt , Ukjent , Jordbruk, skogbruk og fiske , Bergverksdrift og utvinning , Industri , Kraftforsyning , Vann, avløp, renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel, bilverksteder , Transport og lagring , Overnattings- og serveringsvirks , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring , Omsetning og drift av fast eiendom , Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting , Forretningsmessig tjenesteyting , Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Kultur, underholdning og fritid , Annen tjenesteyting , Statistisk sentralbyrå 11

14 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 Tabell 4.4. Observasjonsår med NFR-støtte, etter alder i observasjonsåret Foretaksalder NFR data Aktivt NFRprosjekt med støtte Antall NFRprosjekt med støtte Aktive NFRprosjekter per år Samlet NFRstøtte, 1000 NOK NFR-støtte per prosjekt Totalt , år , år , år , Tabell 4.5. Observasjonsår med NFR-støtte, etter antall aktive prosjekter med støtte Aktive NFRprosjekter Observasjonsår med NFR-støtte Samlet NFRstøtte Samlet NFRstøtte per foretak Samlet NFR-støtte per prosjekt NFR-kundenes deltagelse i FoU-undersøkelsen over tid, foretaksstørrelse og næring Tabell 4.6 til 4.9 inneholder informasjon om hvorvidt foretaksår som finnes i NFRdataene er inkludert i FoU-undersøkelsen og volumet på FoU-aktivitetene i forhold til samlet FoU i databasen. Tabellene viser også hvorvidt foretakene med NFRsøknader fikk fradrag gjennom SkatteFUNN og volumet på dette relativt til samlet fradrag for alle foretak i databasen. Vi merker oss at deltagelsen i FoU-undersøkelsen blant NFR-kundene generelt er god for næringer som er inkludert i utvalgsplanen og tilnærmet komplett for de store foretakene med mer enn 100 ansatte. Det kan også observeres at dekningen er noe bedre mot slutten av perioden enn i begynnelsen. Det antas at dette vil bedres ytterligere over tid. Særlig for foretak med mellom 10 og 49 ansatte. For gruppen av de aller minste foretakene med 1-4 ansatte, eller for foretak hvor det mangler registerinformasjon om antall ansatte, kan en ikke forvente at disse vil være inkludert i FoU-undersøkelsen. I den grad det finnes dekning i FoUundersøkelsen for disse foretakene vil dette primært skyldes artefakter i datakoblingen. Slike foretak står for hele 39 prosent av observasjonsårene med NFR-data, noe som er en utfordring for analysen av materialet. 12 Statistisk sentralbyrå

15 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Tabell 4.6. FoU i observasjonsår med NFR-støtte År NFR data Deltok i FoUundersøkelsen Fikk SkatteFUNNfradrag Prosent av samlet egenutført FoU Prosent av samlet innkjøpt FoU Prosent av samlet SkatteFUNNfradrag Totalt % 56 % 43 % 48 % 21 % % 57 % 25 % 29 % 10 % % 57 % 34 % 42 % 14 % % 44 % 39 % 44 % 19 % % 52 % 42 % 47 % 19 % % 53 % 41 % 45 % 19 % % 57 % 45 % 51 % 22 % % 55 % 43 % 54 % 22 % % 57 % 46 % 55 % 22 % % 60 % 52 % 51 % 23 % % 63 % 52 % 53 % 25 % Tabell 4.7. FoU i observasjonsår med NFR-støtte, etter størrelsesgruppe Antall ansatte NFR data Deltok i FoUundersøkelsen Fikk SkatteFUNNfradrag Prosent av samlet Prosent av egenutført samlet innkjøpt FoU FoU Prosent av samlet SkatteFUNNfradrag Totalt % 56 % 43 % 48 % 21 % Ukjent % 35 % 32 % 10 % 17 % % 65 % 42 % 80 % 21 % % 66 % 24 % 41 % 18 % % 69 % 23 % 44 % 17 % % 62 % 20 % 34 % 16 % % 53 % 23 % 21 % 19 % % 56 % 26 % 26 % 28 % % 53 % 39 % 39 % 36 % % 49 % 65 % 63 % 59 % Statistisk sentralbyrå 13

16 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 Tabell 4.8. FoU i observasjonsår med NFR-støtte, etter hovednæring Hovednæring Deltok i Fikk NFR FoU-undersøkelsen SkatteFUNNfradrag data Prosent av samlet egenutført FoU Prosent av samlet innkjøpt FoU Prosent av samlet SkatteFUNNfradrag Totalt % 56 % 43 % 48 % 21 % Ukjent 7 0 % 29 %.. 5 % Jordbruk, skogbruk og fiske % 48 % 43 % 49 % 22 % Bergverksdrift og utvinning % 40 % 83 % 63 % 40 % Industri % 63 % 55 % 52 % 24 % Kraftforsyning % 43 % 42 % 52 % 43 % Vann, avløp, renovasjon % 71 % 11 % 4 % 6 % Bygge- og anleggsvirksomhet % 29 % 40 % 35 % 4 % Varehandel, bilverksteder % 40 % 23 % 10 % 9 % Transport og lagring % 22 % 11 % 30 % 14 % Overnattings- og serveringsvirks. 7 0 % 29 %.. 2 % Informasjon og kommunikasjon % 59 % 22 % 26 % 8 % Finansiering og forsikring % 21 % 1 % 3 % 10 % Omsetning og drift av fast eiendom 24 0 % 25 %.. 5 % Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting % 61 % 51 % 72 % 36 % Forretningsmessig tjenesteyting % 49 % 22 % 55 % 19 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning 38 0 % 21 %.. 8 % Helse- og sosialtjenester 51 2 % 29 %.. 9 % Kultur, underholdning og fritid 18 0 %.... Annen tjenesteyting 38 3 % 13 % 100 % 100 % 16 % Tabell 4.9. FoU i observasjonsår med NFR-støtte, etter alder i observasjonsåret Foretaksalder NFR data Deltok i FoUundersøkelsen Fikk SkatteFUNNfradrag Prosent av samlet egenutført FoU Prosent av samlet innkjøpt FoU Prosent av samlet SkatteFUNNfradrag Totalt % 56 % 43 % 48 % 21 % 0-3 år % 52 % 30 % 26 % 18 % 4-9 år % 61 % 32 % 37 % 22 % 10+ år % 54 % 46 % 51 % 21 % NFR-kundenes FoU-aktivitet og -intensitet Tabell 4.10 grupperer alle NFR-søkere i databasen i alle år etter hvorvidt foretaket har et aktivt NFR-prosjekt eller ikke. Dette kan gi en viss indikasjon på hvorvidt NFR-støtte øker forekomsten av foretakenes FoU i år med støtte enn i øvrige år og for søkere uten støtte. Vi observerer at sannsynligheten for at NFR-søkere rapporterer FoU er høyere i år med NFR-støtte enn i år uten. Dette gjelder både egenutført og innkjøpt FoU. Det er ikke undersøkt hvorvidt foretakene med aktive NFR-prosjekter som ikke rapporterer noen form for FoU til SSB er «gjengangere» eller om de er mer tilfeldig fordelt i dataene. 14 Statistisk sentralbyrå

17 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Tabell Observasjonsår med NFR-data og rapportering i FoU-undersøkelsen År Foretaksår Rapporterte egenutført FoU Rapporterte innkjøpt FoU Rapporterte egenutført eller innkjøpt FoU Uten aktivt NFR-prosjekt % 39 % 74 % Totalt Med aktivt NFR-prosjekt % 67 % 91 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 49 % 77 % 2006 Med aktivt NFR-prosjekt % 81 % 93 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 46 % 72 % 2007 Med aktivt NFR-prosjekt % 68 % 89 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 44 % 74 % 2008 Med aktivt NFR-prosjekt % 68 % 92 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 35 % 72 % 2009 Med aktivt NFR-prosjekt % 72 % 93 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 36 % 72 % 2010 Med aktivt NFR-prosjekt % 67 % 91 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 35 % 73 % 2011 Med aktivt NFR-prosjekt % 62 % 87 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 32 % 73 % 2012 Med aktivt NFR-prosjekt % 62 % 91 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 32 % 72 % 2013 Med aktivt NFR-prosjekt % 67 % 91 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 36 % 76 % 2014 Med aktivt NFR-prosjekt % 67 % 93 % Uten aktivt NFR-prosjekt % 38 % 80 % 2015 Med aktivt NFR-prosjekt % 66 % 93 % Tabell 4.11 og 4.12 viser alle foretaksår i FoU undersøkelsen, gruppert etter henholdsvis størrelsesgruppe og næring krysset med NFR-status. Foretak som ikke rapporterer FoU er utelatt fra beregningen av samlet FoU per ansatt. En sammenlikner altså kun FoU-intensiteten for FoU-aktive foretaksår. Tabellen viser at det stort sett gjennomgående er slik at foretak som finnes i NFRdataene er mer FoU-intensive enn andre FoU-foretak som har deltatt i FoUundersøkelsen. Dette gjelder både for foretak med og uten NFR-støtte. Det er noe variasjon i forholdet mellom de to gruppene av NFR-foretak, og samlet er ikke utslagene store nok til å si noe klart om forskjellen mellom disse. Gitt seleksjonseffektene i grunnlagsdataene er det heller ikke mulig å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger på bakgrunn av disse resultatene. Statistisk sentralbyrå 15

18 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 Tabell FoU-intenistet, etter antall ansatte og NFR-status Antall ansatte * NFR-status Totalt Ukjent Deltok i FoUundersøkelsen Med egenutført Med innkjøpt FoU FoU Samlet FoU per ansatt, 1000NOK Ingen NFR-data i basen % 9 % 73,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 30 % 106,1 Med aktive NFR-prosjekter % 57 % 110,6 Ingen NFR-data i basen % 5 %. Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 7 43 %.. Med aktive NFR-prosjekter % 47 %. Ingen NFR-data i basen % 5 % Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 55 % Med aktive NFR-prosjekter % 67 % Ingen NFR-data i basen % 4 % 333,0 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 40 % 780,1 Med aktive NFR-prosjekter % 60 % 945,6 Ingen NFR-data i basen % 7 % 284,0 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 29 % 422,6 Med aktive NFR-prosjekter % 56 % 836,2 Ingen NFR-data i basen % 8 % 159,7 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 27 % 280,4 Med aktive NFR-prosjekter % 52 % 404,2 Ingen NFR-data i basen % 13 % 101,7 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 27 % 136,6 Med aktive NFR-prosjekter % 49 % 189,0 Ingen NFR-data i basen % 13 % 81,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 30 % 72,7 Med aktive NFR-prosjekter % 55 % 162,1 Ingen NFR-data i basen % 17 % 57,0 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 41 % 63,6 Med aktive NFR-prosjekter % 67 % 129,7 Ingen NFR-data i basen % 21 % 38,0 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 27 % 105, Med aktive NFR-prosjekter % 68 % 86,0 16 Statistisk sentralbyrå

19 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Tabell FoU-intensitet, etter hovednæring og NFR-status Samlet FoU per ansatt, 1000NOK Hovednæring * NFR-status Deltok i FoUunder-søkelsen Med egenutført Med innkjøpt FoU FoU Ingen NFR-data i basen % 9 % 73,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 30 % 106,1 Totalt Med aktive NFR-prosjekter % 57 % 110,6 Ukjent Ingen NFR-data i basen % 11 % 15,7 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Kraftforsyning Vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, bilverksteder Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirks. Informasjon og kommunikasjon Ingen NFR-data i basen % 14 % 133,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 48 % 54,7 Med aktive NFR-prosjekter % 65 % 49,8 Ingen NFR-data i basen % 18 % 84,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 33 % 92,1 Med aktive NFR-prosjekter % 51 % 106,6 Ingen NFR-data i basen % 12 % 53,8 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 35 % 45,2 Med aktive NFR-prosjekter % 67 % 101,2 Ingen NFR-data i basen % 30 % 33,3 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 65 % 14,5 Med aktive NFR-prosjekter % 83 % 37,1 Ingen NFR-data i basen % 11 % 32,6 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 9 67 % 56 % 112,1 Med aktive NFR-prosjekter % 48 % 47,2 Ingen NFR-data i basen % 2 % 9,0 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 8... Med aktive NFR-prosjekter % 48 % 9,8 Ingen NFR-data i basen % 6 % 116,3 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 41 % 23,4 Med aktive NFR-prosjekter % 49 % 92,2 Ingen NFR-data i basen % 4 % 9,3 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 2 % 35,1 Med aktive NFR-prosjekter % 22 % 57,7 Ingen NFR-data i basen % 0 % 21,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 3... Ingen NFR-data i basen % 12 % 177,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 18 % 193,3 Med aktive NFR-prosjekter % 34 % 367,7 Ingen NFR-data i basen % 8 % 77,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 2 50 %. 56,0 Finansiering og forsikring Med aktive NFR-prosjekter % 52 % 49,5 Omsetning og drift av fast eiendom Ingen NFR-data i basen 43 9 % 2 % 60,8 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Ingen NFR-data i basen % 9 % 198,2 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 29 % 94,8 Med aktive NFR-prosjekter % 50 % 231,1 Ingen NFR-data i basen % 5 % 228,7 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 9 67 % 22 % 989,7 Forretningsmessig tjenesteyting Med aktive NFR-prosjekter % 71 % 1 013,0 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Ingen NFR-data i basen 2... Undervisning Ingen NFR-data i basen 3... Ingen NFR-data i basen 5 20 % 20 % 23,9 Helse- og sosialtjenester Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 4 50 %. 331,0 Ingen NFR-data i basen 54 9 % 4 % 88,4 Kultur, underholdning og fritid Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 2... Annen tjenesteyting Ingen NFR-data i basen Med aktive NFR-prosjekter % 100 % 3 179,4 NFR-kundenes bruk av SkatteFUNN Tabell 4.13 og 4.14 viser bruk av SkatteFUNN gruppert etter henholdsvis størrelsesgruppe og næring krysset med NFR-status. Foretak som ikke har fradrag i et gitt år er utelatt fra beregningen av samlet skattefradrag per ansatt. Observerte mønster og forbehold er mer eller mindre de samme som for FoU. En forskjell er totalene for samlet fradrag per ansatt, som er lavere hos NFRforetakene enn i referansegruppen selv om dette ikke er tilfellet for de individuelle størrelsesgruppene. Dette er en volum- og seleksjonseffekt, hvor NFR-foretakene, som er hyppige SkatteFUNN-brukere, er større enn den gjennomsnittlige SkatteFUNN-bruker og totalt fradrag i SkatteFUNN er begrenset for de største foretakene. Statistisk sentralbyrå 17

20 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 Tabell Bruk av SkatteFUNN, etter antall ansatte og NFR-status Antall ansatte * NFR-status Totalt Ukjent Med godkjente søknader Med SkatteFUNNfradrag Samlet fradrag per ansatt, 1000 NOKt Alle foretak Ingen NFR-data i basen % 9 % 15,2 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 31 % 14,3 Med aktive NFR-prosjekter % 44 % 6,6 Ingen NFR-data i basen % 8 %. Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 16 %. Med aktive NFR-prosjekter % 20 %. Ingen NFR-data i basen % 15 % 159,7 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 38 % 214,6 Med aktive NFR-prosjekter % 51 % 302,7 Ingen NFR-data i basen % 8 % 73,8 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 49 % 113,2 Med aktive NFR-prosjekter % 58 % 124,7 Ingen NFR-data i basen % 7 % 41,3 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 42 % 51 Med aktive NFR-prosjekter % 64 % 72 Ingen NFR-data i basen % 7 % 19,7 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 41 % 23,6 Med aktive NFR-prosjekter % 57 % 30 Ingen NFR-data i basen % 10 % 9,2 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 33 % 11,5 Med aktive NFR-prosjekter % 45 % 11,7 Ingen NFR-data i basen % 11 % 4,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 34 % 5,3 Med aktive NFR-prosjekter % 54 % 6,4 Ingen NFR-data i basen % 10 % 2,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 39 % 2,9 Med aktive NFR-prosjekter % 48 % 2,8 Ingen NFR-data i basen % 11 % 0,8 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 15 % 0,6 Med aktive NFR-prosjekter % 42 % 0, Statistisk sentralbyrå

21 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Tabell Bruk av SkatteFUNN, etter hovednæring og NFR-status Hovednæring * NFR-status Med godkjente Med SkatteFUNNfradrag Samlet fradrag per ansatt, Alle foretak søknader 1000 NOKt Ingen NFR-data i basen % 9 % 15,2 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 31 % 14,3 Totalt Med aktive NFR-prosjekter % 44 % 6,6 Ingen NFR-data i basen % 3 % 30,4 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 46 %. Ukjent Med aktive NFR-prosjekter %.. Ingen NFR-data i basen % 14 % 36 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 29 % 19,1 Jordbruk, skogbruk og fiske Med aktive NFR-prosjekter % 24 % 6,7 Ingen NFR-data i basen % 4 % 2,6 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 19 % 8 Bergverksdrift og utvinning Med aktive NFR-prosjekter % 31 % 5,3 Ingen NFR-data i basen % 11 % 11,2 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 40 % 7,2 Industri Med aktive NFR-prosjekter % 55 % 3,4 Ingen NFR-data i basen % 5 % 12,3 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 17 % 287,7 Kraftforsyning Med aktive NFR-prosjekter % 31 % 3,7 Ingen NFR-data i basen % 5 % 14,1 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 45 % 6,7 Vann, avløp, renovasjon Med aktive NFR-prosjekter % 48 % 4,5 Ingen NFR-data i basen % 2 % 4,5 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 73 7 % 3 % 65,5 Bygge- og anleggsvirksomhet Med aktive NFR-prosjekter % 20 % 1,3 Ingen NFR-data i basen % 6 % 13,9 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 26 % 11,4 Varehandel, bilverksteder Med aktive NFR-prosjekter % 36 % 13,4 Ingen NFR-data i basen % 2 % 2,8 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 14 % 18,2 Transport og lagring Med aktive NFR-prosjekter % 16 % 0,6 Ingen NFR-data i basen % 1 % 11,8 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 23 9 % 4 %. Overnattings- og serveringsvirks. Med aktive NFR-prosjekter % 24 % 109,7 Ingen NFR-data i basen % 20 % 30,4 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 44 % 20 Informasjon og kommunikasjon Med aktive NFR-prosjekter % 49 % 23,4 Ingen NFR-data i basen % 1 % 4,8 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 10 % 58,7 Finansiering og forsikring Med aktive NFR-prosjekter % 14 % 130,1 Ingen NFR-data i basen % 5 % 90,2 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 11 % 433,3 Omsetning og drift av fast eiendom Med aktive NFR-prosjekter % 15 % 53 Ingen NFR-data i basen % 14 % 28,6 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 30 % 45,4 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Med aktive NFR-prosjekter % 51 % 30,6 Ingen NFR-data i basen % 7 % 11 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 18 % 44 Forretningsmessig tjenesteyting Med aktive NFR-prosjekter % 36 % 60,1 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Ingen NFR-data i basen 79 1 %.. Ingen NFR-data i basen % 17 % 30,6 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 21 % 49,1 Undervisning Med aktive NFR-prosjekter % 13 % 24 Ingen NFR-data i basen % 18 % 18 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte % 25 % 28,9 Helse- og sosialtjenester Med aktive NFR-prosjekter % 12 % 99,7 Ingen NFR-data i basen % 8 % 20,1 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 84 0 %.. Kultur, underholdning og fritid Med aktive NFR-prosjekter 26 0 %.. Ingen NFR-data i basen % 8 % 3,4 Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 16 0 %.. Annen tjenesteyting Med aktive NFR-prosjekter 94 9 % 9 % 61,6 NFR-kundenes overlevelse og konkurshyppighet Tabell 4.15 viser konkurser og tvangsoppløsninger i basen, gruppert etter NFRstatus. NFR-foretakene har en lavere sjanse enn referansegruppen for å gå konkurs, men det understrekes at en slik observasjon ikke kan tolkes som en kausal effekt. Statistisk sentralbyrå 19

22 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 Tabell Konkurs eller tvangsoppløst, etter NFR-status NFR-status Antall foretak Meldt konkurs eller tvangsoppløst etter konkursloven Totalt ,9 % Ingen NFR-data i basen ,1 % Søkt, men ikke mottatt NFR-støtte 828 2,8 % Med aktive NFR-prosjekter ,7 % 20 Statistisk sentralbyrå

23 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet 5. Økonometriske analyser I den økonometriske analysen ser vi på de bedriftsøkonomiske effektene av å ha FoU prosjekter med støtte fra NFR. Vi avgrenser oss til to resultatindikatorer: vekst i omsetning og antall ansatte fra prosjektstart til ett år etter prosjektslutt. Informasjon om disse variablene henter vi fra Virksomhets- og Foretaksregisteret (VoF). Vi studerer effekten av prosjekter med oppstart i perioden Vi ser ikke på indikatorer knyttet til i egenutført eller innkjøpt FoU. Som diskutert over, tillater ikke utvalgskriteriene for FoU-undersøkelsen at en kan gjøre meningsfylte effektanalyser for foretak med under 50 ansatte (gruppen med over 50 ansatte er for liten til å analysers med økonometriske metoder). Våre analyser er fokusert på effekten av prosjektstøtte. Siden det samme foretaket kan ha flere samtidige aktive NFR-prosjekter, og alle utfallsvariablene måles på foretaksnivå, definerer vi et prosjekt som summen av alle overlappende tildelinger (en «tildeling» er en godkjent NFR-søknad med faktisk utbetaling). Startår og sluttår for prosjektet er da hhv. første startåret og siste sluttår i de overlappende tildelingene som utgjør prosjektet. F.eks. dersom et foretak har første tildeling fra og så et nytt fra (og dette er de eneste overlappende tildelingene i perioden), anser vi dette som ett prosjekt -- med startår 2010 og sluttår 2014 (dvs. 5 års varighet), og budsjett lik summen av tildelingene. En tilleggsutfordring med tanke på økonometriske analyser er at foretak med aktive NFR-prosjekter også i stor grad har skattefradrag fra SkatteFUNN (SF). Tabell 5.1 illustrerer dette. Mens det f.eks. var 556 foretak med aktive NFR-prosjekter i 2015, hadde 65 prosent av disse foretakene også SF-fradrag det året. Bidraget fra SF til total FoU-støtte (SF pluss NFR) utgjorde samlet sett 35 prosent i Denne andelen ser ut til å være økende etter I våre økonometriske analyser må vi kontrollere for om et foretak har SF-fradrag: Vi definer SF-prosjekter på samme måte som NFR-prosjekter, ved å «slå sammen» SF-fradrag i rett etterfølgende år. Tabell 5.2 viser sammenlignende statistikk for NFR- og SF-prosjekter. Median-varigheten til et NFR-prosjekt er 3 år, mens der er 2 år for SF-prosjekter. De tilsvarende 75 % persentilene (p75) er hhv. 5 og 3 år. NFR-tildelingene er også gjennomgående større enn SF-fradragene: i gjennomsnitt hhv. 6,8 og 1,4 mill. NOK (medianverdien, p50, er henholdsvis 3,3 og 0,6 mill. NOK). Tabell 5.2 viser også at de aller største foretakene har en høyere sannsynlighet for å ha aktive NFRprosjekter enn SF-prosjekter: Både foretak med NFR-prosjekter og SF-prosjekter har median antall ansatte på ca. 10, men 75 % persentilen (p75) er mye høyere for foretak med NFR-prosjekter (61) enn med SF-prosjekter (28). Statistisk sentralbyrå 21

24 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 Tabell 5.1. Foretak med aktive NFR-prosjekter Antall aktive prosjekter Persentiler i budsjettfordeling Andel foretak støtte også fra SF Andel SF-støtte i kr* År p25 p50 p ,62 0, ,65 0, ,83 0, ,64 0, ,64 0, ,63 0, ,62 0, ,63 0, ,63 0, ,65 0,35 * Andel SF-støtte av total støtte fra NFR og SF i året, gitt at foretaket har aktivt NFR-prosjekt Tabell 5.2. Deskriptiv statistikk NFR- og SkatteFUNN-prosjekter NFR-prosjekter SF-prosjekter Varighet prosjekt (år) gj.sn. 3,3 3 p p p Prosjektstøtte (1000 kr) gj.sn p p p Ansatte prosjektstart gj.sn p p p Alder prosjektstart gj.sn p p p Våre effektestimater av NFR-prosjekter kan tolkes som en første tilnærming til å identifisere kausale effekter av prosjektstøtten målt i prosentpoeng mervekst fra prosjektstart til prosjektslutt. Dvs. at vi måler endring fra prosjektstart (år) til ett år etter prosjektslutt. Etter vår definisjon av prosjekt vil prosjektslutt alltid være et år uten aktive NFR-prosjekter. Dette betyr at «effekten» -- målt i prosentpoeng vil være målt over et varierende antall prosjektår, avhengig av varighet. Det er selvfølgelig også heterogenitet mht. total prosjektstøtte, og egenskaper ved foretaket ved prosjektstart. Vi tar hensyn til slik heterogenitet ved at hvert prosjekt har en stokastisk effekt, som varierer fra prosjekt til prosjekt. Det er gjennomsnittsverdien av disse effektene som rapporteres i resultattabellene (Tabell 6.1 og 6.2 under). Disse estimatene må altså ses i forhold til gjennomsnittlig prosjektvarighet og -støtte. Vi estimerer imidlertid separate gjennomsnittlige effektestimater for nystartede foretak (<=3 år ved prosjektstart) og etablerte foretak. Tabell 5.3 viser beskrivende statistikk for estimeringsutvalget mht. antall prosjekt etter foretakets alder. Vi ser at en betydelig andel av både NFR- og SF-prosjektene utføres i helt unge foretak. 22 Statistisk sentralbyrå

25 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Tabell 5.3. Beskrivende statistikk av estimeringsgrunnlaget År Antall med aktive NFR-prosjekter Antall med aktive SF-prosjekter Antall foretak foretak<3 år foretak>3 år foretak<3 år foretak>3 år i alt * Andel SF-støtte av total støtte fra NFR og SF i året, gitt at foretaket har aktivt NFR-prosjekt Statistisk sentralbyrå 23

26 Forskningsrådets støtte til næringslivet Interne dokumenter 2018/2 6. Resultater Estimeringsutvalget består av foretak som enten har søkt eller fått NFR-støtte i løpet av eller har minst ett SF-prosjekt i samme periode. Foretak inkluderes i utvalget retrospektivt dvs. fra første år det finnes i VoF -- uansett når det oppfylte kriteriene for å være med i utvalget første gang. Samtidig kontrollerer vi for om foretak har SF-prosjekter i gitt år når vi estimerer effekten av NFR-støtte. Dette gjør vi gjennom regresjon, ved å inkludere dummyer for aktivt NFR- eller SF-prosjekt som uavhengige variable. I tillegg inkluderer vi andre kontrollvariabler (2-siffer næring, kalendereffekter, initial størrelse, og så videre). Tabell 6.1. Effektestimater Vekst i omsetning (i prosent) Avhengig variabel: Vekst i omsetning (%) Alder ved prosjektstart Estimert effekt z-verdi 95% Konfidensintervall NFR-støtte: <= 3 år -9,0-1,0-26,4 8,5 > 3 år 7,4 ** 2,6 1,9 13,0 Kontrollvariable: SKF støtte <= 3 år 12,2 *** 3,2 4,8 19,7 > 3 år -0,2-0,3-1,6 1,2 Foretakets alder <4 4,3 *** 6,1 2,9 5,7 4 3,1 *** 6,6 2,2 4,0 5 3,7 *** 8,5 2,8 4,5 6 2,4 *** 10,0 1,9 2,8 7 0,3 1,9 0,0 0,7 *Dummyer for næring, kalenderår, og størrelsesgruppe i foregående år er inkludert som kontrollvariable. Økonometriske politikkevalueringer er vanligvis basert på metoder for ikkeeksperimentelle data, slik som «Difference-in-Differences», statistisk matching, eller instrumentvariabelmetoden. Det er instruktivt å vurdere disse metodene i forhold til den ideelle evalueringssituasjonen: kontrollerte eksperimenter. Man ville da ha delt foretakspopulasjonen i to grupper basert på randomisering, hvorav den ene gruppen fikk støtte («behandlingsgruppen»), mens den andre var en kontrollgruppe som ikke fikk støtte men som på alle andre relevante måter er lik behandlingsgruppen. Under de ideelle betingelsene, er det slik at i den grad det er forskjeller på fordelingen av variable mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen, er dette uten betydning for utfallsvariabelen. Sagt på en annen måte: effekten av variabler som påvirker utfallsvariabelen må ha en lik fordeling i behandlingsgruppen og kontrollgruppen. I denne analysen har vi ikke noen formell kontrollgruppe. Vi velger heller ikke estimeringsutvalg gjennom statistisk matching. I stedet kan vi oppfatte det kontrafaktiske utfallet -- det utfallet vi ideelt sett måler «effekten» mot som utfallet til et sammenlignbart foretak i utvalget som ikke har noe aktivt NFRprosjekt (eller SF-prosjekt). Foretak som aldri har noe støtte fra NFR eller SF er ikke med i sammenligningsgruppen. Resultatene i Tabell 4 (vekst i omsetning) og 5 (vekst i ansatte) viser svært beskjedne effekter for støtte fra NFR. Det eneste signifikante resultatet på 95 prosents konfidensnivå finnes med henhold til indikatoren vekst i omsetning for etablerte foretak (>3 år ved prosjektstart). Våre estimater tyder på at prosjektstøtte fra NFR i gjennomsnitt bidrar til rundt 7,5 prosentpoeng mervekst i omsetning. Vi merker oss at støtte fra SF også gir beskjedne effekter. Her er det kun støtte til nyetablerte foretak som gir signifikant effekt. Mht. vekst i ansatte er det heller ingen signifikante effekter for SF. 24 Statistisk sentralbyrå

27 Interne dokumenter 2018/2 Forskningsrådets støtte til næringslivet Tabell 6.2. Effektestimater Vekst i antall ansatte (i prosent) Avhengig variabel: Vekst i ansatte 95% Konfidensintervall z-verdi Alder ved Estimert effekt prosjektstart NFR-støtte: <= 3 år -12,8-1,4-31,1 5,6 > 3 år 5,5 1,9-0,3 11,3 Kontrollvariable: SKF støtte <= 3 år 7,5 1,9-0,4 15,3 > 3 år 0,9 1,2-0,6 2,3 Foretakets alder <4 3,1 *** 4,3 1,7 4,5 4 4,5 *** 9,6 3,6 5,4 5 4,1 *** 9,4 3,2 4,9 6 1,9 *** 7,8 1,4 2,4 7 0,7 *** 4,0 0,4 1,1 *Dummyer for næring, kalenderår, og størrelsesgruppe i foregående år er inkludert som kontrollvariable Statistisk sentralbyrå 25

28 Hovedtittel Interne dokumenter 2016/## Tabellregister Tabell 4.1. Observasjonsår med NFR-støtte Tabell 4.2. Observasjonsår med NFR-støtte, etter størrelsesgruppe Tabell 4.3. Observasjonsår med NFR-støtte, etter hovednæring Tabell 4.4. Observasjonsår med NFR-støtte, etter alder i observasjonsåret Tabell 4.5. Observasjonsår med NFR-støtte, etter antall aktive prosjekter med støtte Tabell 4.6. FoU i observasjonsår med NFR-støtte Tabell 4.7. FoU i observasjonsår med NFR-støtte, etter størrelsesgruppe Tabell 4.8. FoU i observasjonsår med NFR-støtte, etter hovednæring Tabell 4.9. FoU i observasjonsår med NFR-støtte, etter alder i observasjonsåret Tabell Observasjonsår med NFR-data og rapportering i FoU-undersøkelsen Tabell FoU-intenistet, etter antall ansatte og NFR-status Tabell FoU-intensitet, etter hovednæring og NFR-status Tabell Bruk av SkatteFUNN, etter antall ansatte og NFR-status Tabell Bruk av SkatteFUNN, etter hovednæring og NFR-status Tabell Konkurs eller tvangsoppløst, etter NFR-status Tabell 5.1. Foretak med aktive NFR-prosjekter Tabell 5.2. Deskriptiv statistikk NFR- og SkatteFUNN-prosjekter Tabell 5.3. Beskrivende statistikk av estimeringsgrunnlaget Tabell 6.1. Effektestimater Vekst i omsetning (i prosent) Tabell 6.2. Effektestimater Vekst i antall ansatte (i prosent) Statistisk sentralbyrå