Områdeplan Psykisk Helsevern Oppland og Hedmark 2013

Transkript

1 Områdeplan Psykisk Helsevern Oppland og Hedmark 2013

2 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn for områdeplan Psykisk helsevern, Sykehuset Innlandet (SI) Beskrivelse av geografiske og demografiske forhold i området... 6 Utviklingstrekk i divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF... 7 Nytt sentralsykehus Antall døgnplassdøgnplasser i divisjon Psykisk helsevern Beskrivelse og utvikling av ambulant virksomhet Inntak-intern samhandling Behovet for spesialisthelsetjeneste innen området Andre yrkesgrupper i spesialisthelsetjenesten, divisjon Psykisk helsevern: Planer for rekruttering og utdanning Synliggjøring av hvilken struktur og funksjonsfordeling som velges for å trygge kapasitetsbehov Oppnåelse av gode og likeverdige helsetjenester. Beskrive hvordan tjenesten planlegges utviklet for å oppfylle kvalitetskrav og andre krav i plan for strategisk utvikling Helse Sør-Øst har understreket at punktene som her følger skal ivaretas i områdeplanen: Brukermedvirkning Samhandling med kommunene i sykehusområdet Kvalitet og pasientsikkerhet Tiltak for å følge opp kvalitetsarbeidet i divisjonen Pasient og behandlingslinjer Standardisering for å redusere ulikhet. --Kompetanseutvikling mellom tjenestenivåene Forskning og utvikling Forskning Forskningsaktivitet Disponering og utnyttelse av tilgjengelig bygningsmasse og planer for fremtidige arealbehov for å dekke kapasitetsbehovet Forholdet til samarbeid og inkludering av private avtalepartnere

3 Sammendrag Hedmark og Oppland er det største området, men mest grissgrendte innenfor Helse Sør-Øst. Det forventes en liten befolkningsøkning i byer og enkelte tettsteder. Innenfor divisjon Psykisk helsevern er det: 2 sentralsykehus (SI Sanderud i Hedmark og SI Reinsvoll i Oppland) 5 distriktspsykiatriske sentre (DPS) (Elverum-Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og Tynset) To polikliniske BUP avdelinger (Hedmark og Oppland). Avdelingene består av 6 polikliniske enheter. I tillegg er BUP døgn organisert i en avdeling. Driftsbudsjettet for sykehuset totalt sett er i 2013 på ca. 8,1 milliarder kr hvorav ca. 1,5 milliarder til Psykisk helsevern. Det har vært en reduksjon på 109 døgnplasser fra 2007 til september I forhold til Samdata for 2012 er antall døgnplassdøgnplasser i Barne- og ungdomspsykiatrien på 113 % av landsgjennomsnittet, mens innen voksenpsykiatri er 92 % av landsgjennomsnittet for Til tross for nedtak i døgnplasser har det likevel vært en økning i innlagte og innskrevne pasienter over år for hele divisjonen. Når det gjelder polikliniske pasienter er det en økning av hvor mange pasienter som får behandling i DPS. Det er flere innleggelser med kortere liggetid, samt en utvikling i retning av flere pasienter som får poliklinisk behandling. Når det gjelder sentralsykehus har styret i HFet vedtatt en plan med forslag om et nytt felles hovedsykehus fra 2025 lokalisert til Biri/Moelvområdet. I den videre tidligfaseutredningen av et nytt hovedsykehus vil det også bli vurdert om om sykehusavdelingene i Psykisk helsevern skal inngå som en del av et hovedsykehus. Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF fortsetter utbygging av ambulante akutteam ved DPSene. Det planlegges at DPSene skal styrke sine akutt-tjenester. Poliklinikkene skal ha et spesielt ansvar for oppfølging av pasienter etter døgnopphold både i sentralsykehus og i DPS. Poliklinikkene vil ha en utfordring i forhold til oppfølging av pasienter som skrives ut fra døgnavdelinger. Det er et stort behov for en forbedring av spesialistdekningen i divisjonen. Rekruttering av spesialister har topp prioritering i årene som kommer. Det har i flere år vært arbeidet systematisk med brukermedvirkning i behandlingen, inkludert involvering av pårørende. Divisjon Psykisk helsevern vil følge opp avtalene som er lagt til grunn for samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Det legges vekt på å trygge kapasitet og likeverdige helsetjenester. Det er utviklet handlingsplaner på alle nivå i organisasjonen for å følge opp kvalitetsarbeidet. På divisjonsnivå rettes fokus mot pasientsikkerhet, styrket ledelsesfokus på kvalitet, rapportering i avvikssystemet TQM, analysering av uønskede hendelser som kilde til læring og forbedring. Lederopplæring knyttet til kvalitetsstrategien forankres i HR med fokus på God Ledelse. På 3

4 divisjons- og avdelingsnivå følges dette opp hver måned via rapporteringssystemet og ledelsens gjennomgåelse som gjennomføres 2 ganger årlig. I tillegg legges det stor vekt på å benytte klage-, tilsyns- og meldesaker i læringsøyemed. Divisjonenes FoU-virksomhet organiseres på samme måte som resten av divisjonens virksomhet med en enhetlig ledelse fra direktør til avdelingssjefer som leder FoU- virksomheten i avdelingene. Det er behov for større oversikt og bedre samordning av undervisnings- og veiledningsvirksomheten i divisjonen. Hovedtyngden av forskning som forgår i Sykehuset Innlandet HF skjer i divisjon Psykisk helsevern med ca. 50% av alle publikasjoner. Arbeidet med forskning fortsettes i Masterplan fag. Divisjon Psykisk helsevern utarbeidet i samarbeid med divisjon Eiendom og intern service Masterplan Bygg , som skal legge til rette for bygningsmessige tilpasninger i tråd med vedtatte endringer. De bygningsmessige tiltakene skal gi faglige og ressursmessige driftsfordeler. De forskjellige punktene i denne områdeplanen vil bli ytterligere konkretisert og operasjonalisert i Masterplan fag-lang sikt. Bakgrunn for områdeplan Psykisk helsevern, Sykehuset Innlandet (SI). Den 15.07, 2011 ble det sent ut en mal for områdeplan til alle helseforetak innenfor Helse Sør- Øst. Her vises det til Helse Sør-Østs foretaksmøte i juni 2010 hvor helseforetakene ble bedt om å rette spesiell oppmerksomhet mot utarbeidelse av områdeplaner i henhold til vedtak i RHFstyresak I dette vedtaket ble det lagt til grunn at helseforetakene utarbeidet områdeplaner innen 2010 på habilitering og rehabilitering, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og føde-barsel. Planene skulle utarbeides i samarbeid med kommune og andre samarbeidspartnere. Status på arbeidet skulle rapporteres i årlig melding. Det vises videre til regional erfaringskonferanse 9. desember 2010, hvor det tydelig kom frem et behov for å koordinere arbeidet med områdeplaner, gjerne ved å konkretisere minimumsforventninger i en mal som kan tilpasses de enkelte sykehusområdene. Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet har de siste årene gjort en grundig utarbeiding av hvordan divisjonen skal arbeide i de kommende år. Særlig pekes det på «Prosjekt Psykisk helsevern » med etterfølgende styrebehandling i desember 2012 hvor et grunnlag for områdeplanen ble lagt. I disse møtene var det i tillegg til representanter fra divisjonen også med deltagere fra brukere og fastleger. Planen var igjennom er grundig høringsrunde. Det har vært avholdt flere møter i divisjonens fagråd, vår og høst 2013 hvor de forskjellige temaene i områdeplanen har vært drøftet, likeså i ledermøter i divisjonen våren I fagråd har representant for brukerne og pårørende deltatt. Høsten 2013 ble en gruppe bestående av avdelingssjefer eller deres stedfortredere oppnevnt for å gi innspill til planen. Arbeidet ble ledet av divisjonenes fagsjef. 4

5 Med malen fra Helse Sør Øst fulgte en problematisering av forholdet mellom overordnet strategi for det enkelte sykehusområde og områdeplaner. Her ble det presisert at hvert sykehusområde bør ha et overordnet strategisk plandokument (HF-strategiplan) som beskriver hvordan helseforetaket følger opp regionens overordnede strategier og mål, og der det også går frem hvilke systemer en har for utarbeidelse av de faglige områdeplanene, hvordan kommunene i sykehusområdene deltar i prosessene og hvordan brukere og ansattes representanter deltar. Malen for områdeplan slik Helse-Sør Øst presenterte den er som følger: 1. Beskrive geografiske og demografiske forhold i området. 2. Angi forventet utvikling av befolkningstall frem mot år Angi behov for spesialisthelsetjeneste innen området. 4. Angi planer for rekruttering og utdanning. 5. Synliggjøre hvilken struktur og funksjonsfordeling som velges for å trygge kapasitetsbehov og oppnåelse av gode og likeverdige helsetjenester. 6. Beskrive hvordan tjenesten planlegges utviklet for å oppfylle kvalitetskrav og andre krav i plan for strategisk utvikling (jf også styresak108/2008, styrevedtatte utviklingsområder, nasjonale opptrappingsplaner, veiledere og retningslinjer). 7. Ivareta følgende: Brukermedvirkning Samhandling med kommunene i sykehusområdet Kvalitet og pasientsikkerhet Hensynet til likeverd, kvalitet i tjenesten og samhandling med andre tjenestenivå skal være førende Pasient og behandlingslinjer Standardisering for å redusere ulikhet Beskrivelse av utvikling av ambulerende virksomhet og kompetanseutvikling mellom tjenestenivåene Forskning og utvikling 5

6 Disponering og utnyttelse av tilgjengelig bygningsmasse og planer for fremtidige arealbehov for å dekke kapasitetsbehovet Forholdet til samarbeid og inkludering av private avtalepartnere. Slik områdeplanene er tenkt, skal disse oppdateres i tråd med regionale og nasjonale føringer med status på planarbeidet hver år. Parallelt med denne områdeplan arbeides det med Masterplan fag-lang sikt for divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF. Her vil det bli en ytterligere konkretisering og operasjonalisering av punktene som beskrives i områdeplanen. Denne forventes ferdigstilt i første kvartal Beskrivelse av geografiske og demografiske forhold i området Beskrivelsene her er hentet fra SSB, beskrivelser om fakte omkring sykehuset, og planer utarbeidet i divisjon Psykisk helsevern. Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF omfatter Hedmark og Oppland. I alt består Hedmark og Oppland av km 2. (Det øvrige Helse Sør-Øst er for øvrig på ca km 2 ). I Helse Sør-Øst sitt opptaksområde er det ca innbyggere. Pr. 1. januar 2013 bodde det i Hedmark og personer i Oppland. Det har vært en liten oppgang i folketall i begge fylker. I perioden har det vært en økning i Hedmark med 3,4%, mens Oppland økte med 2,5% (SSB). I tillegg har Nes kommune (som benytter Sykehuset Innlandet HF innen somatikk) i Akershus innbyggere. Hedmark og Oppland hører med til de minst urbaniserte fylkene i landet. Det er å bemerke at Jevnaker med en befolkning på ca innbyggere vil inngå i Vestre Viken fra Forventet utvikling av befolkningstall frem mot år 2025 Med bakgrunn i det ovennevnte forventes en liten økning i befolkningsgrunnlaget for Hedmark og Oppland. Antagelig vil det bli slik at det er byer og enkelte tettsteder som vil ha en befolkningsøkning. Mer grisgrendte strøk vil sannsynligvis ha en tilbakegang i befolkning. I forbindelse med arbeidet om ny inntektsmodell ble det i Helse Sør-Øst jobbet med statistisk beskrivelse og analyse av befolkningen i Helse Sør-Øst, som grunnlagsmateriale for økonomiske beregninger som kan ses under. Det er forventet at gjennomsnittsalderen i befolkningen vil øke i Oppland og Hedmark. Det er forventet at Innlandet vil ha en relativt høy andel sosialhjelpsklienter, uføre, og personer med lav utdanning. I tillegg er det forventet en økning i antall ensligere forsørgere. 6

7 Fremskrevet antall Akershus ,53 0, Innlandet ,41 0, Oslo ,62 0, Sørlandet ,45 0, Telemark og Vestfold ,61 0, Vestre Viken ,43 0, Østfold ,37 0, HSØ ,44 3, Ugift e 40+ Uføre år (PH) Uføre år (P S o shje lp å Grunn-skole år Grunn-skole år Barn bor med en forelder B a rnevernstiltak Dødelighet 20+ Syke-fravær u fø re-trygd e de Rehab Ikke m er enn g runn-skole Levekårs-inde ks 0-19 Levekårs-inde k In nvand Ut i fra hvert av disse områdene (kolonne) skal det fordeles en sum som blir bestemt i inntektsmodellen. Summen blir da delt på totalantall personer på hvert område og ganges med antall personer i hvert helseforetak. Dermed blir det avgjørende hvordan den relative andel av befolkningen utvikler seg i den enkelte gruppe for hvert enkelt helseforetak. Utviklingstrekk i divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF ble etablert i 2003 som et helseforetak for Hedmark og Oppland. Divisjon Psykisk helsevern er en av 10 divisjoner i sykehuset. Hver av divisjonene ledes av en divisjonsdirektør. Administrasjonen er lokalisert til Brumunddal. Innenfor divisjon Psykisk helsevern er det 2 sentralsykehus (SI Reinsvoll i Oppland og SI Sanderud i Hedmark) og 5 distriktspsykiatriske sentre (DPS) (Elverum-Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og Tynset) og to polikliniske BUP avdelinger (Hedmark og Oppland). De omfatter 9 polikliniske enheter. I tillegg er BUP døgn organisert i en avdeling. På SI Sanderud er det 5 autonome avdelinger avdeling for Alderspsykiatri (server hele divisjonen), avdeling for TSB (sammen med SI Reinsvoll, enhet på Hov inngår også), avdeling for Akutt psykiatri og psykosebehandling, og BUP-Døgnavdeling. På Reinsvoll er det 2 autonome avdelinger Avdeling Akutt psykiatri og psykosebehandling. Samarbeider med SI Sanderud innenfor TSB. DPSene har både poliklinikker og døgnplasser fordelt i de to respektive fylkene. I tillegg er det knyttet 5 kompetansesentre til virksomheten: Alderspsykiatrisk kompetansesenter, Kompetansesenter rus-region øst (KoRus-Øst), Nasjonal kompetansetjeneste for rusmisbruk og psykisk helse (Nasjonal kompetansetjeneste ROP), Religionspsykologisk senter, og nå også 7

8 Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) knyttet til virksomheten fra Psykisk helsevern stod i 2012 for 18% av brutto budsjett i Sykehuset. Driftsbudsjettet for sykehuset totalt sett er i 2013 på ca. 8,1 milliarder kr. hvorav ca 1,5 milliarder til Psykisk helsevern. Når det gjelder aktivitet var det i 2012, 3233 utskrevne pasienter fra døgnbehandling med liggedøgn. I dagbehandling var det 4274 oppholdsdager og polikliniske konsultasjoner var Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien var det 207 utskrevne fra døgnbehandling, 6359 liggedøgn, 378 oppholdsdager i dagbehandling og polikliniske konsultasjoner (kilde: Fakta om Sykehuset Innlandet HF, 2013). Beskrivelse av DPSene i Hedmark og Oppland DPS Gjøvik har befolkningsansvaret for psykisk helsevern i Vestoppland med innbyggere pr. 1/ med kommunene Etnedal, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lunner, Nord-Aurdal, Nordre Land, Søndre Land, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Østre Toten, Øystre Slidre. Her går Jevnaker over til Vestre Viken fra DPS Gjøvik består av 8 enheter: Poliklinikk Hadeland inkl. rusteam og ambulant akutteam, Poliklinikk Gjøvik inkludert rusteam og LAR, Poliklinikk Valdres inkludert rusteam, døgnenhet Valdres med 10 plasser, døgnenhet Gjøvik med Enhet for allmennpsykiatri med 10 plasser og Enhet for akuttpsykiatri med 10 plasser (pr. dato lukket døgnpost for øyeblikkelig hjelp med 7 plasser som skal overføres SI Reinsvoll i 2014 (4 plasser), oppstart åpen akutt 1/1-2014, Enhet for spiseforstyrrelser med 10 døgnplassdøgnplasser (områdefunksjon for hele SI), Ambulant Akutteam med åpningstid kl alle hverdager innen utgangen av DPS Gjøvik vil i løpet av 2014 få områdefunksjon for poliklinisk behandling av tvangslidelser (Obsessive compulsive disorder) i divisjonen. DPS Elverum-Hamar har befolkningsansvar for midtfylket av Hedmark med til sammen innbyggere over 18 år per 1/ Det er kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Løten, Våler, Elverum, Trysil og Åmot. DPS Elverum-Hamar er lokalisert med polikliniske enheter i Hamar (allmennpsykiatri, rus og akutt ambulant team), Elverum (allmennpsykiatri og rus), på Sanderud (psykosepoliklinikk og gruppepoliklinikk), samt at DPS Elverum-Hamar har ambulant akutteam, lokalisert på Hamar. DPS Elverum - Hamar har pr tre døgnenheter, som er lokalisert på Sanderud. Det er 2 åpne akuttenheter med henholdsvis 6 og 7 døgnplasser og en allmennpsykiatrisk enhet med 8 døgnplasser. I tillegg har DPS Elverum Hamar en døgnenhet for psykose på Løbakk med 12 døgnplasser. DPS Kongsvinger har befolkningsansvaret for personer over 18 år ( pr. 1/1-2012), i kommunene Åsnes, Grue, Eidskog, Kongsvinger, Nord Odal og Sør Odal. DPS Kongsvinger er lokalisert ved Sykehuset i Kongsvinger. 8

9 DPS Kongsvinger består av poliklinikk (VOP og TSB) og ett ambulant akutteam. I tillegg har avdelingen en allmennpsykiatrisk døgnenhet med 14 døgnplasser, hvorav 2 akuttdøgnplasser og 1 brukerstyrt døgnplass. DPS Lillehammer har befolkningsansvaret for (pr 1/1-2012) over 18 år i området rundt Lillehammer og i hele Gudbrandsdalen med kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Nord Fron, Sør Fron, Sel, Lom, Våga, Sjåk, Lesja, Dovre DPS Lillehammer er lokalisert til Sykehuset i Lillehammer og på Otta. DPS Lillehammer har to poliklinikker: Poliklinikk Otta og Poliklinikk Lillehammer med rusteam, felles LAR- team og Ambulant Akutt- team. I tillegg har DPS-et to døgnenheter: Åpen akutt døgnenhet på Lillehammer, 9 døgnplasser inkl. 1 brukerstyrt døgnplass og Døgnenhet Otta med 15 døgnplasser; 7 døgnplasser (inkl. 1 brukerstyrt døgnplass) for pasienter m psykoselidelser, og 8 døgnplasser (inkl. 1 brukerstyrt døgnplass) allmennpsykiatri DPS Tynset har befolkningsansvaret for over 18 år (pr. 1/1-2012) i kommunene Tynset, Tolga, Os, Alvdal, Folldal, Stor-Elvdal, Engerdal og Rendalen. Henvisninger fra Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag motas også idet DPS Tynset har et samarbeid med Helse Midt i «Fjellregionen». DPS Tynset er lokalisert ved sjukehuset på Tynset. DPS Tynset består av poliklinikk med integrert rusteam og akuttfunksjon. Beskrivelse av sentralsykehusenhetene for voksne i divisjonen SI, Reinsvoll. Avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling. Enhet for Øyeblikkelig hjelp 1. Akuttpost med Ø hjelps ansvar for Oppland 8 døgnplasser. Skal øke til 10 etter at Ø-HJELP flyttes fra Gjøvik. Enhet for Øyeblikkelig hjelp 2. Akuttpost med Ø hjelps ansvar for Oppland 8 døgnplasser. Skal øke til 10 etter at Ø-HJELP flyttes fra Gjøvik. Enhet for Tidligintervensjon ved psykoser (TIPS). 8 døgnplasser og har ansvar for utredning og behandling av nysyke psykose pasienter over 18 år i Oppland. Enhet for subakutt behandling. Lukket avdeling med 9 døgnplasser. Lukket post for pasienter som trenger et noe lengre opphold en det akuttpostene kan gi. Litt ulike diagnoser, hvor av mange av pasientene har en affektiv lidelse med sammensatt problematikk. Opptaksområde Oppland. Enhet for Psykosebehandling lukket. 11 døgnplasser. Lukket post for pasienter som i hovedsak har en psykoselidelse, ofte med sammensatt tilleggsproblematikk. Opptaksområde Oppland. 9

10 Enhet for Sikkerhetspsykiatri. 11 døgnplasser. Opptaksområde hele innlandet. De fleste pasientene har komplekse og sammensatte lidelser ofte med utageringsproblematikk i sitt sykdomsbilde. Enheten skal blant annet ivareta alle som er dømt til behandling fra Hedmark og Oppland. Poliklinikk. All poliklinisk og ambulant virksomhet på Reinsvoll registreres her. Enheten har i hovedsak oppgaver i forbindelse med TIPS (tidligintervensjon ved psykoser), ambulant oppfølging av pasienter fra sikkerhetsposten og familie/pårørende arbeid. Opptaksområde Oppland (også Hedmark for pasienter fra sikkerhetspost). Fekjær (driftsavtale). Avdelingene for TSB behandles i egen områdeplan. SI, Sanderud Avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling Enhet for mottak - 8 døgnplasser. Lukket mottakspost der alle pasienter blir tatt i mot og vurdert for videre behandling Enhet for akutt 12 døgnplasser (inkludert 4 skjermingsenheter). Lukket akuttpost, intensiv behandling til pasienter, ofte pasienter med psykoselidelser. Dette er en enhet for pasienter som fremdeles er i akuttfasen. Enhet for Tidlig intervensjon ved psykoser 8 døgnplasser. Enhet for poliklinisk behandling (TIPS) all poliklinisk aktivitet skal registreres her. Enhet for utredning 8 døgnplasser Enhet for psykosebehandling Lukket - 8 døgnplasser Enhet for psykosebehandling Løbakk 10 døgnplasser Totalt har avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling 54 døgnplasser pr dato dette blir redusert til 50 døgnplasser frå 1. januar SI, Sanderud Avdeling for alderspsykiatri Ressursenhet for demens - 5 døgnplasser. Lukket avdeling for pasienter med en diagnostisert demenssykdom, hvor psykiatriske symptomer og utfordrende atferd er fremtredende. Enhet for affektive lidelser - 8 døgnplasser. Øker til 10 døgnplasser i løpet av Lukket avdeling for pasienter med alvorlige psykiske lidelser som debuterer i eldre år. I hovedsak affektive lidelser, angst, rusmisbruk og somatisk komorbiditet. Enhet for utredning - 8 døgnplasser. Øker til10 døgnplasser i løpet av Lukket avdeling for pasienter med en uavklart alderspsykiatrisk lidelse, hvor psykiske symptomer er fremtredende og hvor det er mistanke om hjerneorganisk årsak. Alderspsykiatrisk poliklinikk. Gir tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser som debuterer i eldre år. I hovedsak vil det dreie seg om affektive lidelser, angst, rusmisbruk og somatisk komorbiditet. Hukommelsesklinikk gir tilbud om utredning og behandling av pasienter med mistanke om kognitiv svikt og demenssykdom i tidlig fase. Ambulante vurderinger til nevnte pasientgrupper som ikke kan møte i poliklinikken. 10

11 SAM-AKS, et prosjekt med fokus på Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og Kommunale Sykehjem. Hovedmål er å bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem -utvikle og evaluere en modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten med fokus på oppfølging av pasienter i sykehjem. Avdeling for TSB behandles i egen områdeplan for TSB. Barne- og Ungdomspsykiatri (BUP) Målgruppe barn og unge i alder 0 18 år. Pasienter under 16 år har ikke egen samtykkekompetanse. For alle våre barn og unge er et nært samarbeid med foresatte nødvendig for å yte tilstrekkelig hjelp til den enkelte. Det er også slik at i de fleste saker BUP jobber med, er det behov for tiltak og tjenester også fra andre tjenesteytere. For å få til sammenhengende tjenester er samarbeidet med kommunale instanser stort, blant annet med skole og pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern, psykisk helseteam og helsestasjon. Behandlerne i BUP er psykologer, leger, pedagoger, sosialfaglig personell og andre med høgskoleutdanning. BUP i sykehuset Innlandet har utarbeidet noen felles prinsipper for sitt arbeid, blant annet ved å understreke at: Ressursene i BUP er felles og må forvaltes i et befolkningsperspektiv Poliklinikkene er hoveddøren inn til tjenestene, døgntilbudene et supplement til de polikliniske tjenester. Døgnenhetene skal utvikles i samarbeid med poliklinikkene Intern samhandling må preges av fleksibilitet, samarbeid og tilpasning av tilbud og ressurser til brukernes behov. Ekstern samhandling krever avklaring av forventninger og ansvar i forhold til kommunale instanser. BUP-avdelingene i foretaket er: BUP Hedmark har et befolkningsansvar for personer under 18 år (pr. 1/1-2012). BUP Tynset med opptaksområde kommunene Alvdal, Os, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, og Tynset. BUP Elverum med opptaksområde kommunene Elverum, Løten Trysil, Våler og Åmot. BUP Kongsvinger med opptaksområde kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord- Odal, Sør-Odal og Åsnes, BUP Hamar med opptaksområde kommunene Hamar, Ringsaker og Stange. BUP Oppland har et befolkningsgrunnlag på personer under 18 år per 1/ BUP Lillehammer har to polikliniske enheter lokalisert i Lillehammer og på Otta. Opptaksområde er Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lesja, Dovre, Lom og Sjåk. BUP Gjøvik har 3 enheter i lokalisert på Gjøvik, Gran og i Nord-Aurdal. De to sistnevnte er samlokalisert med DPS. Opptaksområde for BUP Gjøvik er kommunene Gjøvik, 11

12 Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord- Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang, Gran, Lunner og Jevnaker.. BUP-Døgnavdeling BUP Døgnavdeling består av alle døgninstitusjonene for barn/familier og unge i Innlandet. Frem til høsten 2013 var dette 5 enheter, stedsplassert i Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Stange. Periodevis har det vært sårbare enheter, spesielt med tanke på spesialistrekruttering, stabilitet, robusthet og kontinuitet. I forbindelse med prosjekt Psykisk helsevern , har BUP-feltet hatt en prosess med tanke på omorganisering til mer robuste enheter. Derfor vil det bli en reduksjon fra 5 til 3 enheter: Enhet for ungdom Elverum og Akuttenhet for ungdom Sanderud er høsten 2013 samlokalisert på Sanderud i Stange kommune. Enhetene heter nå: Ungdomspsykiatrisk seksjon. Post 1: Utrednings- og behandlingsposten Post 2: Akuttposten Antall døgnplasser for ungdom år er pr. i dag totalt inntil 15 (5 akutt/øyeblikkelig hjelp plasser (godkjent for tvang), 10 intermediær/utrednings/behandlingsplasser ). Hagen behandlingsenhet i Ringsaker og Familieenheten Gjøvik: Hagen behandlingsenhet og Familieenheten Gjøvik samorganiseres og samlokaliseres på Gjøvik, i tilknytning til BUP Gjøvik poliklinikk. Tidsplanen er at dette skal være klart ved årsskiftet 2014/2015. Antall døgnplasser vil være 4-6, og målgruppen er barn i alderen 0-12 år, og der familien/pårørende skal være sterkt inkludert i behandlingsarbeidet. Enheten skal være tett forbundet med behandlingsoppgaver som gjøres poliklinisk, og et spesielt fokus skal være på utredning/behandling av tilstander det er vanskelig å utrede/behandle poliklinisk. Kringsjåtunet Lillehammer. Antall døgnplasser for ungdom år er 9, hvorav 6 er for elektiv behandling og 3 er spesialiserte plasser for alvorlige spiseforstyrrelser og gjeldende for både for og Hedmark og Oppland. Nytt sentralsykehus Når det gjelder sentralsykehus har styret i HFet vedtatt en plan med forslag om å e å etablere et nytt felles hovedsykehus fra 2025 lokalisert til Biri/Moelvområdet. I den videre tidligfaseutredningen vil det bli vurdert om sentralsykehusfunksjonene for psykisk helsevern skal inngå. Antall døgnplasser i divisjon Psykisk helsevern Totalt hadde divisjonen pr 31/ ; 359 døgnplasserdøgnplassdøgnplasser for innleggelse av pasienter. Som følge av omstrukturering av divisjonen i løpet av det siste året er 12

13 døgnplasserdøgnplass redusert til 341(pr. oktober 2013). Av disse er 25 knyttet til Barne- og ungdomspsykiatri og 52 knyttet til Avdeling for TSB. Før øvrig, ved årets slutt i 2007 var antallet døgnplasserdøgnplassdøgnplasser 450. D.v.s. en reduksjon på 10 plasserdøgnplassdøgnplasser fra 2007 til september I forhold til Samdata for 2012 er antall døgnplasserdøgnplassdøgnplasser i Barne- og ungdomspsykiatrien på 113 % av landsgjennomsnittet. Antall døgnplasserdøgnplass innen voksenpsykiatri, som er 264 pr. oktober 2013, er på 92 % av landsgjennomsnittet for Utviklingstrekk i divisjon Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet HF med hensyn til innleggelse, poliklinikk og liggedøgn Antall innlagte pasienter (antall individer) over en 6 års periode. DPS Hamar hadde ikke inneliggende pasienter før Avdeling DPS Gjøvik DPS Elverum-Hamar DPS Kongsvinger DPS Lillehammer DPS Tynset Akutt- og korttidsavd Alderspsykiatri Psykose- og rehab SUM Avdeling BUP døgn Antall pasienter (antall individer) i poliklinisk behandling per år over en 6 års periode Avdeling DPS Gjøvik DPS Elverum-Hamar DPS Kongsvinger DPS Lillehammer DPS Tynset Akutt- og kortidsavd

14 Alderspsykiatri Psykose- og rehab SUM Avdeling BUP Hedmark BUP Oppland Trenden over tid viser en økning i innlagte og innskrevne pasienter over år for hele divisjonen, med noen variasjoner fra sted til sted. Når det gjelder polikliniske pasienter er det en økning av hvor mange pasienter som får behandling i DPS, mens sykehusavdelingene har en tendens til reduksjon. Trendene som her er beskrevet er ønsket med en betydelig reduksjon i antall liggedøgn, samtidig som antall pasienter har økt ved at den gjennomsnittlige liggetiden er redusert. Under ses antall liggedøgn for hele divisjonen over samme tidsperiode. Liggedøgn for hele divisjonen Psykisk helse Voksen Psykisk helse Barn *Rusrelatert psykiatri er her ikke tatt med. Det er flere innleggelser med kortere liggetid samt en utvikling mot flere pasienter som får poliklinisk behandling. Tendensen er derfor flere behandlede pasienter (både innleggelser og poliklinisk) med en kortere liggetid ved innleggelse. For barne- og ungdomspsykiatrien ser man ikke like klart den samme tendensen når det gjelder liggedøgn. Det er å bemerke med et så stort geografisk område som Psykisk helsevern skal betjene, blir det variasjoner mht. hvordan DPSene utformes. Mye av virksomheten benytter teletjenester som bilde og talekonferanser til leger og annet helsepersonell i kommunene og i de fire siste årene har ca av konsultasjonene i voksenpsykiatrien vært med telefon, mens i barne og i ungdomspsykiatrien har ca vært pr. telefon. Likevel er behovet for ambulante tjenester stort og tar mye tid. Beskrivelse og utvikling av ambulant virksomhet Alle regionale helseforetak har nå vedtatt at det skal være Ambulante Akutteam (AAT) ved alle DPS innen utgangen av Pga de store geografiske avstandene i Oppland og Hedmark, kan behandling på pasientens hjemsted medføre at behandlere bruker mer enn en vanlig arbeidsdag bare på reise til/fra pasienten. Psykiatere og psykologspesialister er anført å være det kritiske 14

15 leddet i divisjonen for å kunne gjennomføre faglig forsvarlig ambulant virksomhet. Det er derfor ønskelig at dagens telekommunikasjon via video-overført behandling og ift. samarbeidsmøter med fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, utbygges raskest mulig for å styrke pasientoppfølgingen. Det er en forhåpning at AAT vil kunne forebygge innleggelse i døgnavdeling, men til dette spørsmålet er det foreløpig knyttet usikkerhet. AAT som del av akuttjeneste Fra Rapport HD IS-2098; Organisering av ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre, med høringsfrist 15. september heter det på s. 21 Oppsummering av kunnskapsstatus: De fleste studier viser ingen sikker forskjell mellom behandling ved ambulant akutteam og ved innleggelse når det gjelder psykisk helsetilstand, evne til å fungere eller livskvalitet, men forskningen gir støtte for at de fleste pasienter foretrekker behandling hjemme framfor innleggelse i akuttavdeling. Forskning i Norge viser at ambulante akutteam er etablert eller under etablering i de fleste DPSområder, men at modellen fra England med portvaktfunksjon og 24/7 i liten grad er implementert. Det er en relativt stor variasjon i hvordan de ambulante teamene arbeider, og liten kunnskap om deres effekt for pasienter og helsetjenestebruk. Mange team ønsker også å være et lavterskeltilbud som mottar henvendelser direkte fra pasienter og pårørende, men det mangler kunnskap om hvordan virkningene av dette er. Det ingen systematisk kunnskap om hvordan ambulante akutteam klarer å ivareta både portvaktfunksjon og samtidig være et lavterskeltilbud. Om ambulante akutt team vil redusere innleggelser er derfor usikkert. Om så skal skje må hovedfokus for AAT være å forebygge innleggelse som et alternativ til det. Ambulant virksomhet for eksempel i samarbeid med fastlegekontakt/legevakt, er noe vi ønsker å bygge opp. En forutsetning er god nok tilgang på spesialister som kan vurdere pasienten mht diagnose og behandling. Rask igangsettelse av tiltak slik at pasientene ikke trenger bli så dårlige når de kommer for innleggelse eller behovet for innleggelse ikke lenger er tilstede er noe som må tilstrebes. AAT et tilbud både før og etter innleggelse samt for å forkorte innleggelser. Friskere pasienter inn til behandling bør føre til kortere liggetid. Om ambulante akutteam ikke reduserer behovet for innleggelse, vil i alle fall behandling kunne igangsettes tidligere, før pasientene blir veldig dårlige. Lang nok åpningstid for AAT vil kunne gi en økt trygghet for pasientene. Når AAT har fungert en stund i vår region vil det være lettere å vurdere om innleggelse fra de forskjellige geografiske områdene blir redusert. Det er også nødvendig at teamene blir godt bemannet mht spesialister. En forventning til teamene er at de kan bidra til at pasientene kommer dit behandlingen for dem kan være best mulig umiddelbart, d.v.s. at det ikke blir ikke mye flytting fra avdeling til avdeling etter innleggelse. AAT bidrar til bedre observasjon og behandling. Når det gjelder de AAT har det vært diskusjon om det skal være nødvendig med henvisning eller om henvendelse er tilstrekkelig. I Masterplan fag, kort sikt heter det i divisjonenes føringer på side 10, at det skal være henvisning. Denne planen er lagt frem for styret, Sykehuset Innlandet HF i Henvisning sikrer at kommunehelsetjenesten er inne i bildet fra første stund. Det 15

16 sikrer prioritering av pasientene som skal til spesialisthelsetjenesten. Slik vi ser det bør lavterskel tilbud være kommunalt. Spesialisthelsetjenesten skal være lett tilgjengelig, men ikke lavterskel. Her vises det også til Fra Rapport fra HD IS-2098 som påpeker at det ikke er noen systematisk kunnskap om hvordan ambulante akutteam klarer å ivareta både portvaktfunksjon og samtidig være et lavterskeltilbud. Med andre ord, det kan være vanskelig å ivareta både en portvaktfunksjon inn til spesialisthelsetjeneste samtidig som de er et lavterskeltilbud. Divisjon Psykisk helsevern, vil ikke fullt ut kunne innfri de nasjonale føringene om et ambulant akuttilbud 24/7 ved de fem DPSene i Dette skyldes manglende økonomiske ressurser og spesialistdekning til å kunne etablere vaktordninger 24/7 ved fem DPS i tillegg til to sentralsykehus. Sett i forhold til befolkningsgrunnlaget i Oppland og Hedmark vil det også være uhensiktsmessig ressursbruk å binde opp så mye ressurser til beredskap på et tidspunkt av døgnet hvor det er få henvendelser. De henvendelsene som kommer og som må tas hånd om der og da er høyst sannsynlig best tjent med å bli hjulpet med en innleggelse i døgnplasser over natta, evt. lovnad om å bli kontaktet for videre oppfølging neste dag. Det er lagt opp til at det skal være mulig å komme i kontakt med akuttavdelingene pr. telefon etter AAT sine åpningstider om det er nødvendig. BUP-feltet har en helt annen tradisjon på å jobbe ambulant i samarbeid med kommunale instanser. Fokus på arenafleksibilitet og ambulant virksomhet er også økende i BUP, noe som blant annet viser seg ved at de største poliklinikkene har etablert egne ambulante team. I tiden som kommer vil arbeidet knyttet til AAT bli videreført og styrket. Åpningstiden deres vil bli evaluert i løpet av Inntak intern samhandling Det er laget flytskjemaer i hele behandlingskjeden med responstid med tanke på å øke kvaliteten på den interne samhandlingen. Dette øker pasientsikkerhet og sikring av riktig responstid for behandling. I den forbindelse er det viktig å utnytte spesialistenes kompetanse på vurderinger/diagnostisering og forslag til behandlingsopplegg som også inkluderer behandling når den må utføres på andre steder enn i Sykehuset Innlandet HF. Dette forutsetter godt samarbeid mellom alle enheter i divisjonen, økt utadrettet virksomhet, og gjennomgang av hvordan døgnplassene brukes. Mht. akuttinnleggelser så vil DPSenes åpne akuttavdelinger brukes så langt det er forsvarlig. En skal kun bruke de lukkede akuttavdelingene der det er absolutt nødvendig. Faktorer som bestemmer hvor mye av akuttinnleggelsene DPS kan ta er: Kompetanse hos miljøpersonale, tilgjengelige plasser, samt tilgang på leger/psykologer. Ansvaret ligger nå hos DPSene for å ha tilgjengelige plasser. Forpliktende samhandling når pasient søkes akuttinnlagt i lukket akuttavdeling i sentralsykehuset. Når DPSene har etablert akutt-tjenester, med åpningstid til kl 15.30/21.30, vil de selv bedre kunne håndtere pasienter i krise (som ikke samtidig representerer en fare for seg selv eller andre). Bare de som vurderes å trenge lukket akuttenhet, vil bli innlagt/overflyttet til sentralsykehus. 16

17 Minst 50 % av pasientene som blir innlagt, blir innlagt akutt i sentralsykehusene. Noen av disse vil ikke ha behov for opphold i lukket akuttavdeling etter de først 24 timene, men vil enten kunne skrives direkte ut til sin hjemkommune, familie og primærhelsetjeneste, eventuelt følges opp av AAT i noen dager, eller kunne overflyttes til åpen akuttenhet i sitt DPS. Derfor må det DPS som pasienten tilhører ha ansvar for å gi et tilbud til pasienter som skrives ut av lukket akuttavdeling (og som fortsatt trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten). I samarbeidet DPS - Sykehusenhet skal det ikke være skriftlige henvisninger, men avklaringer gjennom daglig kommunikasjon i et samarbeidsforum. Skiftelig overføringsnotat gjøres i journal. Tilsvarende vil også andre sentralsykehusavdelinger og DPS kunne melde fra om pasienter ved deres enheter som trenger overflytning til lukket akuttenhet.. Behovet for spesialisthelsetjeneste innen området. Behovet for spesialisthelsetjeneste vil i de kommende årene være stort. Det er flere grunner til det. DPSene skal ha befolkningsansvaret for behandling i psykisk helsevern. Det har vært et misforhold mellom behov og tilgjengelig behandlingspersonell over mange år i psykisk helsevern. Gjennom opptrappingsplan for psykisk helsevern har det kommet penger til finansiering av behandling, men det er likevel vært problemer med å rekruttere tilstrekkelig med spesialister i forhold til behov. Divisjonen har et stort behov for en styrkning av spesialistdekningen i Hedmark og Oppland. Men det er store variasjoner mht hvor godt dekket vi er med lege og psykologspesialister i det store geografiske området vi betjener. Spesialistdekningen må ses i sammenheng med den omstilling psykisk helsevern befinner seg i med en omlegging fra sentralsykehus til DPS når det gjelder befolkningsansvar. Oppdragsdokumentet for 2013 fra Helse Sør-Øst, gir følgende generelle føringer for omstillingsarbeidet i : En ressursfordeling på mellom DPS og sentralsykehus. Fordelingen mellom DPS, sentralsykehus og BUP skal være Divisjonen har som målsetting å innfri kravene i Den viktigste omstillingen innenfor psykisk helsevern vil være å sette DPSene i stand til å ivareta sitt befolkningsansvar og etablere tilfredsstillende akutttjenester i tråd med føringene. Fra 2016 skal fordelingen være 60% DPS og 40% sentralsykehus. Utviklingen vil bli nærmere beskrevet i Masterplan fag-lang sikt. For å få til en god spesialisthelsetjeneste er det nødvendig å ha spesialister. I denne sammenheng dreier det seg først og fremst om lege og psykologspesialister. I de kommende årene vil divisjon Psykisk helsevern arbeide for at fagmiljøet styrkes med tanke på lege-psykolog og spesialistdekning. 17

18 Krav til spesialisthelsetjeneste, dekningsgrad og bemanning leger/psykologer og spesialister Styret i Helse Sør-Øst RHF, (SAK NR REGIONALE UTVIKLINGSOMRÅDER PSYKISK HELSEVERN) sier 9. september 2010, side 5, med henvisning til tiltak «Dekningsgrad skal være minst 5 % (5,5 % Oslo). Minst 4,5 % av barn og ungdom innen Helse Øst skal få hjelp i 2007» På side 12 sies det videre: «Krav til spesialisthelsetjeneste: Det settes en standard om at minst 50 % av fagstillinger i poliklinikker ved DPS og BUP skal være lege/psykolog Døgnenheter ved DPS og i BUP bør ha en psykiater / barne- og ungdomspsykiater og en psykologspesialist per 8-12 døgnplasser Akuttpsykiatriske avdelinger bør ha to psykiatere og en psykologspesialist per 8-12 døgnplasser». Uttalelsen er en oppsummering fra regionalt fagråds (Helse Sør-Øst) konklusjoner mht antall spesialister som er nødvendig for en god spesialisthelsetjeneste mht rett dimensjonering innad i spesialisthelsetjenesten (Styret Helse Sør-Øst RHF, 9. september 2010). Vi velger å ta utgangspunkt i dette rådet. I svært mange sammenhenger som ledelsens gjennomgang, ledermøter og fagrådsmøter i divisjon Psykisk helsevern er grad av spesialistdekning pekt på som kritisk for divisjonens videre virksomhet. Når det gjelder å rekruttere ferdige spesialister synes det å være lettere å rekruttere når avdelingene allerede har en god spesialistdekning. Det må være tilstede en kritisk masse av spesialister som lettere kan gi en faglig plattform. Dette skaper robusthet i forhold til endringer. Avdelingen er da ikke like avhengig av enkeltindivider i forhold til drift. Det er og pekt på at det er viktig at avdelingene er såpass store at det er interessant å jobbe der med hensyn til å få en variert praksis. Slik vi har vurdert det, bør 50% av alle lege/psykologstillinger være besatt av spesialister. Dette fordi spesialistene bør dominere og lede arbeidet i spesialisthelsetjenesten. Det er disse som har det beste kliniske kompetansen. De har i tillegg en viktig funksjon mht veiledning i spesialistutdanning. Lege og psykologstillingsverk Oversikt over utviklingen de siste tre årene og status pr. aug sammenlignet med budsjett Tabellen under beskriver utviklingen i antall årsverk i perioden fra aug frem til aug pr. stillingsgruppe. 18

19 Stillingskategori Antall årsverk pr. aug Antall årsverk pr. aug Antall årsverk pr. aug Leger i spesialisering 40, ,3 Overleger 68,2 75,7 70,8 Psykologer 97,7 97,7 98 Psykologspesialister 50, ,6 Situasjonen preges av at det er relativt mange som har brøker av stillinger. Antall overleger over 60 år utgjør 17,9 årsverk. Det vil bli en utfordring for å skape sterke fagmiljøer. Rekruttering av lege og psykologspesialister betyr mye i så måte. Dekning av leger i spesialisering, psykologer under spesialisering og ferdige spesialister for svak i forhold til ønsket standard. Det arbeides med planer for å bedre situasjonen. I forhold til budsjett 2014 mangler divisjonen 44 psykologspesialister og 16 overleger. Andre yrkesgrupper i spesialisthelsetjenesten, divisjon Psykisk helsevern En forutsetning for at spesialistene skal fungere godt, er en god tjeneste fra andre høykompetente medarbeidere så som spesialutdannede sykepleiere og andre med treårig grunnkompetanse, slik som ergoterapeuter, sosionomer og vernepleiere og andre med videreutdanning. Psykisk helsevern er en spesialisthelsetjeneste som fordrer kunnskap ut over grunnutdanning. Disse nevnte yrkesgruppene har ansvaret for pasientene i døgnavdelingene den største delen av døgnet og bør ha en riktig kompetanse og være best mulig kvalifisert for jobben de skal gjøre. Planer for rekruttering og utdanning. Divisjon Psykisk helsevern, er i ferd med å lage en samlet plan for lege og psykologutdanning inkludert rekruttering av spesialister. Ellers er divisjon Psykisk helsevern involvert i flere utdanninger fra grunnutdanning med praksisplasser og undervisning. Lege og psykologspesialisering. Divisjonen har et program for utdanning av både lege og psykologspesialister. Det vurderes stadig hvordan dette kan forbedres. For eksempel har divisjon Psykisk helsevern pr. 1. mai 103 psykologer (ikke alle går i fulle stillinger) som var under utdanning. Tjue-en av disse har mulighet for spesialistgodkjenning i 2013, samt 20 i Divisjonen er i gang med en diskusjon om hvordan sikre oppfølging for at utdanning blir ferdig innen stipulert tid. Dvs. hvordan nødvendig veiledning, praksis og kurs sikres for ferdigstillelse av spesialiseringen. Den største utfordringen er å få til nødvendig praksis. 19

20 Oppsummering av lege/psykolog/spesialist situasjonen sammen med organisering av spesialistutdanning: Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk helsevern har et stort behov for en forbedring av spesialistdekningen i Oppland og Hedmark. Spesialistdekningen må ses i sammenheng med den omstilling psykisk helsevern befinner seg i med en opplegging fra sentralsykehus til DPS når det gjelder befolkningsansvar. Divisjonen har et program for utdanning av både lege og psykologspesialister. Denne er under revidering. Divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF konkretiserer planene for bedring av lege/psykolog/spesialistsituasjonen i masterplan fag kort sikt (som er i ferd med og implementeres), og masterplan fag lang sikt (som er under utarbeiding). I tiden som kommer vil det bli et økt fokus på spesialistutdanning og rekruttering av lege og psykologspesialister. Synliggjøring av hvilken struktur og funksjonsfordeling som velges for å trygge kapasitetsbehov. Oppnåelse av gode og likeverdige helsetjenester. Beskrive hvordan tjenesten planlegges utviklet for å oppfylle kvalitetskrav og andre krav i plan for strategisk utvikling. Punktene over kan besvares med å si at disse punktene er både divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF og styret i HFet meget engasjert i. Divisjonen legger til rette for å trygge kapasitetsbehov og likeverdige helsetjenester. Noe som gjenspeiler seg i vedtak, utviklingsområder og planarbeid. Her vises til rapport av 12. oktober 2012 fra «Prosjekt psykisk helsevern », samt styresak 095, 2012 som omhandler faglig struktur og organisering av psykisk helsevern i Hedmark og Oppland. I tillegg er det lagt utviklingsplan for psykisk helsevern hvor det er gitt anbefalinger til styret om hvordan divisjon Psykisk helsevern skal være en del av fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. I disse dokumentene er oppbygging av DPS med befolkningsansvar, fordeling i de to fylkene med lokale tilpasninger og sykehusene som støtte til DPS beskrevet. BUP har et parallelt prosjekt hvor fremtidig utvikling er skissert. Helse Sør Øst har understreket at punktene som her følger skal ivaretas i områdeplanen: -Brukermedvirkning Brukermedvirkning skjer både på individ og systemnivå. Blant annet er det et mål at pasienten involveres i behandlingsplan og skal konsulteres ved skriving av epikrise. Divisjonen har to erfaringskonsulentstillinger i 40% stilling på henholdsvis SI Reinsvoll og SI Sanderud som involveres i virksomheten samt brukermedvirkning i kvalitetsutvalgene våre. 20

21 Divisjonen planlegger å lage et bedre system for pasientinvolvering. Spesielt i forbindelse med å kvalitetssikre forholdet mellomm behandler og pasient, mulighet for å skifte av terapeut, pasientundervisning og individuell plan. Det arbeides med opplæring av ansatte i hvordan utøve reell brukermedvirkning i praksis. En del av brukermedvirkning er involvering av pårørende hos de pasientene som ønsker det. Divisjonen ser det som en viktig og utfordrende oppgave å bygge et nærmere samarbeid med pårørende. En brukererfaringsundersøkelse ved døgnplasseer som ble gjennomført fra 2005 til og med 2012 (n=371) viser gjennomgående stor tilfredshet med oppholdet med en skåre på 80% tilfredshet, men det bør bemerkes at der hvor det var minst tilfredshet var informasjon til pårørende. Se tabell under som tydelig illustrerer dette.. For behandlingen vil det være viktig også å innhentee informasjon fra pårørende, de har oversikt over tidligere behandling. De pårørende er en ressurs. Det må satses på opplæring og samarbeid med pårørende. Som et særegent punkt er det pekt på kompetansen rundt hvordan taushetsplikten bør økes. Når pasienten ønsker å trekke inn pårørende skal ikke taushetsplikt være noe hinder. Forståelsen av hva taushetsplikt innebærer bør problematiseres, og kunnskapenn om hvordan taushetsplikt skal 21

22 håndheves bør økes. Pårørende skal involveres og i 2014 vil det bli satt opp på programmet å lage konferanse om taushetsplikt. Likeledes om journalinnsyn. Når det gjelder polikliniske pasienter er pårørendeinvolvering ofte ikke like aktuelt når det gjelder voksne pasienter. Likevel, om pasienten ønsker det skal pårørende også her trekkes med. Brukermedvirkningen vil bli styrket i årene som kommer. -Samhandling med kommunene i sykehusområdet Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen med nytt lovverk trådte i kraft 1. januar Helse- og omsorgstjenestelov (HOT), kap.6 handler om samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak m.v. I 6-1 ligger plikten til å inngå samarbeidsavtale. Merknader til paragrafen sier blant annet:..den viktigste målsettingen med lovpålagt plikt til å inngå samarbeidsavtale, er at kommuner og foretak skal arbeide sammen om pasientforløp. Avtalepartene skal koordinere sine tjenester slik at alle pasienter og brukere som har behov for tjenester fra både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, får en helhetlig og sammenhengende tjeneste. Det er krav om samarbeidsavtaler innen 11 lovpålagte områder. De 11 tjenesteavtalene er forankret i overordnet samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandet HF og kommune. Avtalene ble revidert vinteren 2013 og gjelder fram til Alle avtalene og godkjente samhandlingsrutiner ligger på Intranett SI under samhandling. Divisjon Psykisk helsevern vil gjøre disse avtalene kjent innenfor fagmiljøet. Her er det blant annet diverse samarbeidsutvalg som er det naturlige utgangspunktet for arbeidet. Utfordringen er å få til en god implementering. Det arbeides med flere konkretiseringer av inngåtte avtaler med kommunene i Oppland og Hedmark. Her kan nevnes SAMAKS hvor Alderspsykiatrisk forskningssenter leder et prosjekt knyttet til sykehjem i flere kommuner. BUP Oppland er i gang med et prosjekt i samarbeid med KoRus Øst som handler om implementering av behandlingslinjer for gravide med rus/psykiske vansker og sped-og småbarn med foresatte med rus/psykiske vansker. Det har fokus på kompetanseheving og utvikling av forpliktende samhandlingsrutiner. Det omfatter både kommuner og spesialisthelsetjeneste. Samarbeid med kommunene vil være et prioritert område i årene som kommer. Oppfølging av informasjon til fastleger og kommuner skal skje kontinuerlig fra DPSene som en del av deres befolkningsansvar og forpliktelser iht. Samhandlingsreformen. 22