Grunnkurs for synskontakter

Transkript

1 Grunnkurs for synskontakter Maida Bosnic Thomassen Optiker og rådgiver Dagligliv Syn NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus 23. april 2018 // Maida Bosnić Thomassen

2 Program Velkommen Informasjon om synsgruppen ved NAV Hjelpemiddelsentral Regelverk: Synsfunksjon og kriterier for å få synshjelpemidler Pause Øyesykdommer og synshjelpemidler Pause Henvisninger til synsgruppen og utprøving av synshjelpemidler Søknad, bestillingsordning, tilskuddsordning, spørsmål Rådgivningskontoret for syn og hørsel (Oslo kommune) Slutt

3 Litt informasjon Husk at vi har åpent kontorlandskap vennligst ta hensyn utenfor møterommet. Bruk alltid mikrofon. Rømningsveier. En evaluering vil bli sendt ut i etterkant av kurset.

4 Organisasjonskart

5 NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Vi er en statlig og leverandøruavhengig instans som tilbyr Norges bredeste spekter av synshjelpemidler. Vi holder til sentralt på Økern i Oslo i Kabelgaten 1 og 2 Ca. 300 ansatte Nedslagsfelt på ca. 1/4 av Norges befolkning

6 Ansatte på synsområdet ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Dagligliv Syn og hørsel Gruppeleder: Lovise Rimstad Rådgivere: Camilla Christensen-Ngo Simon Birkals Janna Hildeskor Anne Marit Arnegaard Maida Bosnic Thomassen

7 Ansatte på synsområdet ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Arbeid Syn, hørsel og bevegelse Gruppeleder: Elin Eskildsen Rådgivere: Josette Sirech Michael Cyrus Wenche Holm Flamur Loku Marianne Orvik

8 Hva gjør vi? Rådgivning og veiledning Utredninger av hjelpemiddelbehov Utprøvinger av hjelpemidler Opplæring i bruk av hjelpemidler Kurs for brukere og pårørende Kurs for samarbeidspartnere Målgrupper Førskolebarn og skolebarn, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere, unge og voksne uten arbeid, eldre.

9 Kurs Vi oppdaterer kurskalenderen jevnlig og anbefaler derfor at synskontakter og andre ergoterapeuter jevnlig besøker våre kurssider

10 Samarbeid eksternt Felleskurs og møter med Statped Kurs for optikere Kurs for øyeleger og sykepleiere ved OUS Masterstudenter fra NTNU Optikerstudenter fra HBV Ergoterapistudenter fra HiOA Helsefagelever fra Kuben Hospitanter fra andre hjelpemiddelsentraler Møter med intresseorganisasjoner Møter med Oslo voksenopplæring Nydalen (Syn) +++

11 Arbeidsområder Dagligliv Syn og hørsel Barn Eldre Belysning Døvblinde Punkt

12 Barn Henvisninger kommer primært fra Statped, PPT (Oslo) og skoler. Utredninger på hjelpemiddelsentralen i «Klasserommet». Deltakere på utprøving: barnet, foresatte, personal fra skole/barnehage, synspedagog fra Statped/PPT (Oslo), rådgiver fra hjelpemiddelsentralen. Utprøving av filterbriller, kikkerter, lesehjelpemidler, hjelpemidler til skolearbeid. Kurs i IKT-hjelpemidler holdes for skoler og foresatte i samarbeid med Statped to ganger årlig.

13 Klasserommet

14 Eldre Henvisninger kommer primært fra ergoterapeuter (synskontakter) i kommune / bydel. Utredninger på hjelpemiddelsentralen. Deltakere på utprøving: bruker, ergoterapeut (synskontakt) og rådgiver. Utprøving av tradisjonell optikk, kikkerter, lupelamper, spesialluper, forstørrende nærbriller, lesetv, mm. Flere og flere eldre benytter IKT-hjelpemidler til PC, lesing, mobil mm. Kurs primært for førstelinjetjenesten, men også for brukere. Eks: IKT-kurs, programvarekurs, lesetv-kurs.

15 Synsprøverom

16 Belysning Henvisninger kommer primært fra ergoterapeuter (synskontakter) i kommune / bydel. Synskontakter er utstyrt med luxmeter for lysmåling. Utredninger hos bruker. Belysningsbefaring suppleres ofte med utprøving av filterbriller på hjelpemiddelsentralen. Kurs om belysning og lysmåling holdes for synskontaker i bydel/kommune.

17 Lyslab

18 Arbeid Syn, hørsel og bevegelse Henvisninger kan komme fra NAV kontor, arbeidsgiver, kommunal ergoterapeut og Statped. Utredning på hjelpemiddelsentralen og på arbeidsplass Deltakere på utprøving: arbeidstakeren og rådgiver fra hjelpemiddelsentralen. Utprøving av hjelpemidler til arbeidsplass, spesielt IKThjelpemidler og filterbriller for svaksynte. Arbeidsrettet veiledningstjeneste (AVT). Tverrfaglige kurs for arbeidsgivere og NAV-kontor holdes på hjelpemiddelsentralen.

19 Mer informasjon NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Synstekniske hjelpemidler Telefonvakt Syn: Telefonnummer: Telefonvakttider: mandager, torsdager og fredager kl

20 Våre brukere Hovedsakelig må utfordringene være: Avstands- eller nærvisus < 0,3 på beste øye Synsfeltproblematikk Unormal grad av lysømfintlighet

21 Visus Visus = evnen til å oppfatte små detaljer. Evnen til å oppfatte to nærliggende gjenstander som adskilte. Når vi omtaler visus, snakker vi om skarpsyn. Visus måles alltid ved en synsundersøkelse, og normal testavstand er 6 meter. Visus benyttes ofte som et mål på hvor mye en person ser. NB! Det er bare en del av «sannheten»

22 Enklere forklart om visus 6/6 Det man «skal» se på 6 meter, sees på 6 meter 6/12 Det man «skal» se på 12 meter, sees på 6 meter 6/60 Det man «skal» se på 60 meter, sees på 6 meter «Det andre ser på 60 meter, kan denne personen først se på 6 meter»

23 Visus - eksempler 6/6 3/3 1,0 6/12 3/6 0,5 6/18 3/9 0,33 6/24 3/12 0,25 6/36 3/18 0,167 6/60 3/30 0,1 6/100 3/50 0,06

24 REGELVERK Synsfunksjon og kriterier for å få synshjelpemidler

25 Regelverk Hva dekkes av Folketrygden? Hva må man dekke selv?

26 Hvorfor bør du kjenne til regelverket? Regelverket gjør det lettere for deg å kommunisere tydelig til bruker hva som kan søkes på. Regelverket fungerer som et oppslagsverk for deg selv hvis du er i tvil. Det kan gjøre at søknaden går raskere gjennom systemet.

27 Hvor finner du regelverket? Ved utfylling av søknad på nav.no: Rettskildene på nav.no: LzF3hkLKSHckP0 Lovdata:

28 Folketrygdloven 10 - Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet: Folketrygdloven 10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet Folketrygdloven 10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet

29 Grunnleggende krav for å kunne få innvilget hjelpemidler Folketrygdloven Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet: «Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.»

30 Vilkår i loven Det ytes stønad til bedring av funksjonsevnen når: Funksjonsevnen er nedsatt pga sykdom, skade eller lyte. Funksjonsevnen må være vesentlig og varig nedsatt. Stønaden må være både nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen.

31 Grunnleggende krav for å kunne få innvilget hjelpemidler Folketrygdloven Stønadsformer «Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler»

32 Men hva er et hjelpemiddel? Ikke alle dingser som er lure å ha for synshemmede, defineres som et hjelpemiddel man kan få fra Folketrygden. Hva som defineres som hjelpemiddel, endres med tiden. Før kunne man få f.eks. selvtredende synåler, merketape og forstørrende sminkespeil som utlån det får man ikke lenger, bruker må nå kjøpe disse tingene selv.

33 Men hva er et hjelpemiddel? Luper under 8D ble for et par år siden, sammen med en del andre småhjelpemidler, definert som noe brukere i Oslo og Akershus må skaffe seg selv. 1. februar ble dette endret, slik at man nå kan låne luper fra 5 D og oppover. 1. februar i år kom det en endring på hvilke filterløsninger som dekkes av Folketrygden. Filterbriller med filter på 400 nm og som blokkerer mindre enn 40 % av det synlige lys må brukere dekke selv.

34 Kravene for å få synshjelpemidler Hovedsakelig må utfordringene være: Avstands- eller nærvisus < 0,3 på beste øye Unormal grad av lysømfintlighet Synsfeltproblematikk Se Vedlegg 7 til 10-7 i Folketrygdloven for detaljerte krav. For å finne Vedlegg 7: Kapittel 10 Det står mer i Vedlegg 7 enn det som er med i denne presentasjonen, så les videre selv og lag deg gjerne et bokmerke!

35 Vedlegg 7 til 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd : om synsevne Om synsevne mv. [Endret 9/13] «Når visusfunksjonen er redusert til ca. 6/18 (0,33) på beste øye med beste korreksjon, vil de fleste få problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Dette nivået er derfor valgt som kriterium på svaksynthet etter kapittel 10 og er også brukt som internasjonalt kriterium av WHO.»

36 Vedlegg 7 til 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd: om synsevne forts. «Selv om visusfunksjonen danner hovedkriteriet for kvalifisering til synshjelpemidler, må det likevel sees på synsfunksjonen som en totalfunksjon der visus kun er et av flere elementer. Visus kan være bedre enn 6/18 (0,33) og likevel kan synsfeltdefekter samt en rekke andre delfunksjoner som f.eks. lesevisus dårligere enn 6/18 (0,33), nedsatt kontrastsyn, nedsatt adaptasjonsevne for lys/mørke, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet/blendingsfølsomhet forårsake synsproblemer som kan avhjelpes med hjelpemidler. Når slike spesielle forhold er dokumentert/sannsynliggjort kan stønad gis selv om visus er bedre enn 6/18 (0,33).»

37 Har du spørsmål om regelverket for synshjelpemidler? Gjør deg kjent med Vedlegg 7 Les også gjerne «Rundskriv til 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd» Det finner du samme sted som vedlegget, og her står mye nyttig om hjelpemiddelbegrepet og vurdering av nødvendighet og hensiktsmessighet Søknadsgruppen behandler alle søknader som kommer inn, og kan kontaktes via vårt sentralbord:

38 ØYESYKDOMMER OG SYNSHJELPEMIDLER

39 Fakta om syn 80 % av sanseinntrykkene kommer gjennom øynene. Ca nordmenn har så svekket syn at de har problemer med dagligdagse gjøremål. Mer enn 1000 er helt blinde. 10 % av alle over 70 mister lesesynet pga AMD. 70% av alle over 70 år får grå stær nordmenn over 70 har grønn stær (glaukom).

40 De vanligste øyesykdommene Katarakt «grå stær» AMD «forkalkninger», «makula» Glaukom «grønn stær» Diabetes retinopati Retinitis pigmentosa «RP» Hjerneslag Animasjoner av synstap: sansetap.no

41 Konsekvenser av synshemming Behov for hjelp til dagligdagse gjøremål. Vanskeligheter med å lese post, aviser og annet. Kjenner ikke igjen folk på gaten. Isolasjon. Passivitet. Depresjon. Fall. Økte hørselsvansker.

42 Synet bør sjekkes jevnlig hos egen optiker Når øyesykdom er årsak til synshemmingen, vil ikke vanlige brilleglass kompensere for synstapet. Men brillestyrken bør sjekkes jevnlig, og brillen være så riktig som mulig for brukers syn. Dette gjør bruker hos egen optiker. Det er viktig å forklare svaksynte brukere at de også med en optimal gåbrille vil se uklart. Dette skyldes øyesykdommen.

43 Hva bør du vite om optiske luper? De fleste svaksynte bør ha en lupe, spørsmålet er hvor sterk den bør være og hva slags type som passer best. Svake luper er store, og har den fordelen at gir større synsfelt og kan være firkantede (= lettere å lese med). Sterke luper er mindre, er alltid runde, og vil gi kortere arbeidsavstand og mindre synsfelt jo sterkere de er.

44 Noen lupetyper du bør kjenne til Leseluper / stativluper Lommelysluper Innslagsluper Visolettluper Luper for skriving Elektroniske luper

45 Hvilke luper gis som hjelpemiddel? Håndholdte luper på 5D eller mer gis som hjelpemiddel. Lupelamper over 3D gis som hjelpemiddel. Optiske luper må være prøvd før bruker kan søke om elektronisk lupe.

46 Hvorfor hjelper forstørrelse? papp * papp * papp * * fordi flekken - skotomet - i synsfeltet har samme størrelse!

47 Litt informasjon om lesebriller Øyets evne til å justere og se skarpt på forskjellige avstander forsvinner gradvis etter årsalderen. Konsekvensen er at vi vanligvis blir mer "langsynte", og må ha gjenstanden på lengre avstand for å kunne se den klar. Vanlige lesebriller kompenserer for at linsen i øyet med alderen mister evnen til å fokusere på nært.

48 Litt informasjon om lesebriller Det er vanlig at man fra ca. 40 års alder får behov for lesebrille. En slik vanlig lesebrille dekkes ikke av Folketrygden. Ved behov for ytterligere forstørrelse i brillen pga. svaksynthet, kan man søke om en forstørrende nærbrille som hjelpemiddel.

49 «Kan jeg ikke bare få en sterkere lesebrille?» Ved lett grad av synshemming prøver vi gjerne en lesebrille først. Brukerne ønsker ofte dette sterkt. Det er tre grunnleggende begrensninger ved sterke lesebriller: 1) Sterkere brille gjør at lesestoffet må holdes nærmere. 2) Sterkere brille gjør at man ser mindre av teksten om gangen. 3) Det er begrenset hvor sterk forstørrelse som er praktisk å ha i en lesebrille. Når forstørrelsesbehovet er mer enn ca. 1.5x, må det vanligvis prøves andre løsninger enn lesebrille.

50 Litt om filterbriller for lysømfintlige Vanlige solbriller gir normal beskyttelse mot sollys. Alle bør ha en solbrille. Vanlige solbriller og vanlige fargeskiftende glass gis ikke som hjelpemiddel.

51 Litt om filterbriller for lysømfintlige Filtebriller fjerner de delene av det elektromagnetiske spekteret som kan være spesielt problematiske for noen brukere. Filterbriller kan gis til brukere med dokumentert lysømfintlighet, hvor vanlige solbriller er prøvd men ikke hjelper tilstrekkelig.

52 Filterbriller for brukere med redusert kontrastsyn Filterbriller kan være til hjelp for brukere som har redusert kontrastsyn. Redusert kontrastsyn kan føre til problemer i dagliglivet, som ved orientering og lesing. Redusert kontrastsyn kan også føre til problemer ved orientering.

53 Viktig å vite om filterbriller Filterbriller må alltid prøves ut. Det er svært individuelt hvilken glassfarge som hjelper den enkelte. I tillegg er det viktig at innfatningen dekker godt rundt øynene. Mange filterbriller har gule/oransje glass. Det er fordi dette øker kontrast i tillegg til å fjerne deler av det synlige lyset.

54 Briller som synshjelpemiddel Uansett hvor svaksynt man er, dekker folketrygden kun optikk utover det som regnes som normale briller. Det betyr at: En svaksynt som trenger en normal avstandsbrille, må dekke dette selv. En svaksynt som trenger solbrille, må kjøpe dette selv. En lesebrille må være unormalt sterk for at den kan gis som hjelpemiddel.

55 Når optiske luper ikke er nok Bærbar lesetv Lesetv Lesemaskin

56 LeseTV Fordeler Ulemper Trinnløs forstørrelse. Mulighet for økt kontrast. Ser mye av teksten / bildet om gangen. Stort og tungt apparat. Det kan være forvirrende å se på skjermen og ikke på hendene sine. Ubehag fordi teksten beveger seg. Ny leseteknikk.

57 Lesemaskin Fordeler Ulemper Kan være eneste løsning hvis bruker ikke kan lese selv. Avlastende å basere seg på lyd. Syntetisk tale krever tilvenning. Takler best tekst med enkel layout.

58 Kikkert som hjelpemiddel De kan være håndholdte eller brillemonterte. Kikkertbriller er mest aktuelle å bruke når man sitter i ro. Håndholdte kikkerter brukes for eksempel til å se på skilt

59 Kikkert som hjelpemiddel Jo mer forstørrelse de gir, desto mindre blir synsfeltet. Jo mer forstørrelse de gir, desto lengre / tyngre blir vanligvis kikkerten. Kikkertbruk krever trening!

60 Lyd som erstatning / avlastning for synet (ADL) Daisyspiller Talende klokke Talende termometer Diktafon for svaksynte Fargeindikator Talende kjøkkenvekt Talende litermål Talende personvekt (ikke hjelpemiddel)

61 Taktil hjelp som erstatning / avlastning for synet (ADL) Merketape (ikke hj.m.) Merkeknotter (ikke hj.m.) Merkepasta (ikke hj.m.) Signaturramme og hjelpemidler med tydelige knapper, for eksempel klokke

62 Andre typer hjelpemidler Til PC: Lys: Forstørrelse, tale, spesialtastatur Lykter, lupelamper Mobilitet: Hvit stokk Kjøkkenutstyr stort utvalg av smarte løsninger! (ikke hjelpemidler) Telefoner med store tall (ikke hjelpemidler) ipad, iphone, iwatch og tilsvarende produkter (ikke hjelpemidler)

63 Husk at hjelpemidler er et supplement til tilrettelegging Tilpasning i hjemmet Økt belysning Kontraster Orden og system Merking Innstillinger på PC og telefon

64 Kontakt med andre med tilsvarende utfordringer Aniridi Norge. Foreningen Norges døvblinde (FNDB). FNDB avdeling døvblindfødte. Interessegruppe for synshemmede EDB-brukere (ISE). KABB, Kristent arbeid blant blinde og svaksynte. Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde. Norges blindeforbund. Norsk forbund for svaksynte. Norsk glaukomforening. Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge. Synshemmede akademikere - SAF.

65 Kontakt med andre med tilsvarende utfordringer Diabetesforbundet. Interesseforeningen for LMBB-syndrom. Marfanforeningen. Norges myalgisk encefalopati forening. Norsk forening for albinisme. Norsk forening for slagrammede. Norsk revmatikerforbund. Norsk Spielmeyer-Vogt forening. Ups&Downs. Støtteforeninger for foreldre til barn med Downs syndrom

66 Tilpasningskurs Stønad til tilpasningskurs for bedring av funksjonsevnen i dagliglivet kan gis til synshemmede, hørselshemmede og kombinert syns- og hørselshemmede / døvblinde. Kursene må være nødvendige og hensiktsmessige. Kursene holdes blant annet ved Hurdal syn- og mestringssenter, og drives av NBF. Man må ikke være medlem i NBF for å delta på disse kursene, som er finansiert av Folketrygden. Les mer i Rundskriv 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd.

67 Tilpasningskurs Stønad til opplæringstiltak Tilpasningskurs for blinde, sterkt svaksynte og deres pårørende 2018 Skjema: Søknad om stønad til tilpasningskurs NAV

68 HENVISNINGER TIL SYNSGRUPPEN UTPRØVING AV SYNSHJELPEMIDLER

69 Henvisning og søknad til NAV HMS OA Bruk skjemaveilederen på som inneholder alle skjemaene du trenger for henvisning og søknad. Du må ha brukers personnummer og postnummer tilgjengelig. Valgene du gjør gjennom veilederen resulterer i skjemaene du har behov for. Skjemaene må skrives ut og sendes inn for scanning.

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80 Tilleggsskjema T-15 Kan brukes ved både henvisning og søknad.

81 Førsteside Unik for hver innsendelse!

82

83

84

85 Søknad etter utprøving ved HMS Fyll ut søknad på vanlig måte. Benytt hjelpemiddelnummer du har fått oppgitt på utprøvingen. Vis til utprøvingsdato ved hjelpemiddelsentralen. Vår journal etter utprøving er lagret elektronisk hos oss, og søknadsbehandlere kan finne dette i vårt system. Begrunn valg av hjelpemidler.

86 Bestillingsordningen Administrativ forenkling av saksbehandling for hjelpemidler som ikke krever individuelle tilpasninger. Et svært begrenset utvalg etter nasjonale endringer Bestillingsordningen

87 Tilskuddsordningen Brukere som fyller vilkårene kan få utbetalt et tilskuddsbeløp på kroner. Må søkes om på vanlig måte, slik som når det søkes om synshjelpemidler. Bruker kjøper selv inn hjelpemidlene. Tilskuddet er ment å dekke de ekstrautgifter bruker har til rimelige hjelpemidler, spesielt utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne, som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment. Bruker kan søke om nytt tilskudd etter fire år.

88 Synskofferten Inneholder et utvalg av hjelpemidler for synshemmede som: - kan søkes - er på tilskuddsordning - er på bestillingsordning - og som brukere selv må kjøpe i ordinær handel.

89

90 Lese videre om hjelpemidler? Det finnes en mengde hjelpemidler vi ikke rekker å snakke om i dag. Det finnes også mange nyttige ting som bruker selv må kjøpe. Les mer på Der finnes også Rammeavtalen for synstekniske hjelpemidler Forhandlerne sine nettsider:

91 Charles Bonnet Syndrom Visuelle hallusinasjoner, dvs. ikke med lyd. Typisk CBS-pasient: Aleneboende med AMD. Det kan være flere grunner til hallusinasjoner, men informér gjerne om at synstap kan være en av dem!

92 Slagrammede Husk at mange slagrammede også kan oppleve synsforstyrrelser. Eks: synsfeltutfall, øyemotoriske vansker, dobbeltsyn, lysømfintlighet mm. Vær oppmerksom på dette, og kartlegg også for mulige synsvansker som ikke er oppdaget. Det kan være vanskelig å finne gode hjelpemidler, men et samarbeid mellom terapeut, voksenopplæring, hjelpemiddelsentralen og andre, kan bidra til en bedre synsmessig hverdag for disse brukerne.

93 Finne ut mer Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen dersom du har spørsmål. Telefonnummer: Telefonvakttider: mandager, torsdager og fredager kl Besøk våre lokale nettsider (NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus). Les litt om synshjelpemidler.