alt du bør v i t e o m s y n e t d i t t

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "alt du bør v i t e o m s y n e t d i t t"

Transkript

1 alt du bør v i t e o m s y n e t d i t t

2 A l t o m s y n a l t o m s y n Forord Foto: Thomas Barstad En lysforkjemper Jonny Nersveen har doktorgrad i belysning. Les og lær om hvordan du tryggest og best kan belyse hjemmet ditt. Side 10 Det kommer an på øynene som ser, sier et kjent ordtak. Noe jeg som synshemmet naturligvis ikke kan si meg helt enig i. I hvert fall ikke ta bokstavelig. For det kommer an på så mye mer enn øynene. Først og fremst innstillingen. Til livet. Og hverdagen. Man kan godt ha et positivt syn på livet, selv om man ikke ser. Og viceversa. Når det er sagt, vil jeg råde deg til å ta vare på øynene dine som best du kan. Spis sunt og sørg for å gå til jevnlig synsundersøkelse. Vit at Norges Blindeforbund er der både for å forebygge og for å hjelpe de som har fått et sviktende syn. Jeg håper du vil sette dette lille synsheftet et sted der det er lett å få øye på. God lesning! Med vennlig hilsen Gunnar Haugsveen generalsekretær i Norges Blindeforbund Foto: Morten Sivertsen Hos optikeren Les om hvordan også du kan få en kostnadsfri synsrådgivning hos mange norske optikere. Side 16 En snikende fare folkesykdommen AMD Hun oppdaget øyesykdommen da hun tok en selvtest tilsendt i posten. Ingeveig Møyland Andersen har aldersrelatert macula degenerasjon. Side 26 Innhold: Tre syn på saken...4 Synets utvikling...8 Lysbehov i hjemmet...10 Godt for øynene...12 Symptomer på øyesykdom...14 Hos optikeren...16 Hos fastlegen...18 Hos øyelegen...20 Fakta om syn...22 Katarakt (grå stær)...24 AMD (forkalkning)...26 Glaukom (grønn stær)...28 Diabetes retinopati...30 Synsforstyrrelser etter hjerneslag...32 Blindeforbundet...34

3 4 A l t o m s y n a l t o m s y n Generalsekretær i Norges Optikerforbund Tone Garaas, professor Bjørn Nicolaissen og Norges Blindeforbunds leder Åge Nigårdsøy i engasjert samtale om øye og syn. Tre syn på saken Hva skjer hvis man samler en som kan syn og briller, en som kan øyne og en som ikke kan se i det hele tatt, og spør dem ut om syn? Bli med på en spennende samtale! Synet står for hele 80 prosent av sanseinntrykkene våre. Det er uten sammenligning vår aller viktigste sans. Den er med oss i det meste vi gjør, ja til og med inn i drømmene våre. For de fleste av oss sanser verden i bilder, også når vi sover. Så hva kan vi egentlig gjøre for å beholde synet vårt lengst mulig, hvordan skal vi forholde oss til at det blir dårligere med årene og hva hvis det forsvinner helt? Vi kalte inn et ekspertpanel bestående av generalsekretær i Norges Optikerforbund Tone Garaas, øyelege Bjørn Nicolaissen og leder i Norges Blindeforbund Åge Nigårdsøy. Hvordan ser tre mennesker, med så forskjellig utgangspunkt, på dette med syn? Er det skadelig å se direkte på solen? Bjørn: Helt klart. Stirrer du intens på solen kan du miste skarpsynet. Det er viktig å bruke solbriller. Også om det ikke er direkte sol ute. Tone: Vanlige briller også gir en viss beskyttelse mot solen. Et annet råd er å benytte seg av solhatt. Bjørn: Man skal også være klar over at kunstige søtstoff som finnes i leskedrikker og en del typer antibiotika, kan gjøre en mer lyssky. Hvilken innvirkning har det å sitte for nær TV-en eller PC-en på synet vårt? Bjørn: Det er en myte at det å sitte for nær TV-en er skadelig for øynene. Men det er en viss forskjell på TV og PC. Ved en dataskjerm er man i en arbeidssituasjon. Åge: Spesielt svaksynte har en tendens til å sitte veldig nær skjermen. Ofte blir øynene stående åpne og tørke. Stikkordene her er å sørge for gode kontraster og lys. Tone: Når det gjelder dataskjermen bør flere gjøre som svaksynte: Stille inn skjermen. Forstørre, få opp kontraster og passe på så den er plassert riktig i forhold til lys og eventuelle vinduer. Hvor ofte bør man ta pauser foran skjermen? Bjørn: Arbeider man intenst, bør man ta en kort pause hvert kvarter og en litt lengre hver time. Tone: Et godt råd er å innrette seg slik at man bare kan snu på stolen og hvile øynene ved å se ut på naturen. Finnes det eksempler på pasienter som har slitt ut øynene fordi de har brukt dem for mye? Bjørn: Nok en myte. Det går ikke an å bruke opp øynene. Har man en øyesykdom, eller ser man dårlig, skal man ikke være redd for å bruke øynene. Mange pasienter spør meg: Kan jeg lese så mye jeg vil? Svaret er: Ja. Det er klart man kan bli utslitt, men det er avhengig av lysforholdene. Mange spør i samme åndedrag: Skader jeg øynene ved å lese i svakt lys? Nei. Man blir raskere sliten, men det er ikke skadelig. Det som derimot kan sies i den forbindelse, er at hvis man holder det man leser for tett opptil seg, kan det være med på å føre til nærsynthet. Hvilken konsekvenser kan feil briller, eller briller som ikke sitter som de skal ha? Bjørn: Man blir raskere trett og ser dobbeltkonturer. Noe som kan forplante seg til hodepine og nakkesmerter. Men man ødelegger ikke øynene. Tone: Enig Bjørn, men det er også viktig for nerver og hud på nese, i tinningen og ørene at brillen sitter riktig og er ren.

4 6 A l t o m s y n a l t o m s y n Vi i Blindeforbundet er opptatt av at livet ikke er ødelagt selv om man mister synet. I hvilken alder er det mest vanlig å møte synsproblemer? Bjørn: Det varierer fra person til person, men man merker det ofte når man ikke lenger har lange nok armer Tone: De aller fleste trenger hjelp av briller i 45-års alderen. I den forbindelse er det viktig å passe på så du får riktig brille til riktig bruk. Det vi ofte ser, er at du tilpasser livet ditt etter brillen, ikke omvendt. Er du for eksempel fluebinder, er det greit med noe annet en progressive glass. Det samme hvis du sitter i en god stressless og ser på TV igjennom lesedelen. Det sier seg selv at det gir ingen god hvilestiling. Er det mulig å transplantere øyne? Bjørn: Nei. Øyet består av så mange bestanddeler at det kan man ikke. Det man kan transplanterer er hornhinner. Hva med synskirurgi, har det noen utilsiktede bivirkninger? Bjørn: Det er ikke så veldig mange år siden vi begynte med dette, så vi vet faktisk ikke på lang sikt. På hvilken måte kan man selv forebygge nedsatt syn og øyesykdommer? Bjørn: Ved å ta jevnlige synsundersøkelser. Ikke slå seg til ro med at har man ikke vondt i øynene, er det ikke noe galt. Mange øyesykdommer kan komme snikende. Man skal også være klar over at en del kroppslige sykdommer, som sukkersyke og forhøyet blodtrykk, kan gi øyesykdommer. Det er også viktig å se på hva som ligger i familien. Ellers er jo det som er sunt for kroppen, sunt for øynene. Det gjelder å ha et variert kosthold, med mye antioksidanter og umettede fettsyrer, samt prøve å stumpe røyken og mosjonere. Hva med den obligatoriske synstesten for å beholde førerkortet? Mange gruer seg. Tone: Det er veldig vanskelig og ta en person for seg og si at: Vet du hva, du ser ikke godt nok til å kjøre bil lengre. Det er en vond situasjon. Bjørn: Spesielt hvis en ser at hele pasientens sosiale situasjon blir forandret. Ofte er regelen at jo mer grisgrendt man bor, jo større er belastningene. Åge: På våre kurssentre ser vi ofte at veien kan være veldig kort fra førerkort til førerhund. De som ligger i grenseland, eller som ikke har merket hvor dårlig synet faktisk har blitt, får sjokk. Blindeforbundet mener likevel at hensynet til omverdenen må gå foran sterkt svaksyntes ønske om å kjøre bil. Tone: Det blir både i EU og Norge arbeidet med å bedre testmetoder og rutiner for at alle skal få en best mulig vurdering der man må vurdere om det skal meldes om at sertifikatet bør inndras. Det er også viktig å vite at det Det vi ofte ser, er at mange tilpasser livet sitt etter brillen, ikke brillen etter livet. er Helsetilsynet (fylkeslegen) og ikke lege, øyelege eller optiker som inndrar førerkortet. Bjørn: Dersom man for eksempel bor på en liten gård langt inne i skogen og har en vei man kjører for å komme til butikken, er det mulig å gi dispensasjon. I slike tilfeller kan man, i samråd med lege, begrense kjøringen til visse områder og til dagtid. Viktigheten av et sterkt Blindeforbund Åge: Når synet blir så dårlig, bør man kanskje spørre seg selv hva annet man kan gjøre for å kompensere. Man må ikke gi opp selv om man mister førerkortet. Vi i Blindeforbundet er opptatt av at livet ikke er ødelagt selv om man mister synet, selv om vi selvfølgelig også er opptatt av å forebygge. Vi vil helst ikke ha flere medlemmer. Bjørn: Blindeforbundet gjør en fantastisk jobb. Både når det gjelder folkeopplysning, rehabilitering og støtte til forskjellige typer prosjekter. Tone: Det å ta vare på synet sitt er viktig. Man må huske på at det å bli delvis eller helt blind, koster enormt mye. Både for hver enkelt som rammes og for samfunnet. Mange øyesykdommer kan komme snikende.

5 8 A l t o m s y n a l t o m s y n Øynene vårt viktigste sanseorgan Øyemuskel Det er øynene som forteller oss hvordan verden rundt oss ser ut, og hvordan vi skal forholde oss til den. Helt fra vi er spedbarn lærer vi og erfarer gjennom øynene. Ja, man sier til og med at små fostre i mors mage kan skimte forskjell på lys og mørke! Bindehinne (conjunctiva) Senehinne Hvordan skulle vi for eksempel visst hva som lå i begrepet farger hvis vi aldri hadde sett? Via øynene gir du også signaler til omverdenen om hvordan du egentlig har det. Er du redd, overrasket, oppspilt eller glad? Samtidig får du viktige signaler fra andre. Et blikk kan si mer enn tusen ord, sier et gammelt ordspråk. I dette ligger det mye visdom. Øyelokkene og øyevippene er en del av øyets forsvar mot støv, fremmedlegemer og sterk vind. Det er viktig at hornhinne og bindehinne hele tiden holdes fuktig. Dette skjer ved at tårekjertlene produserer tårevæske. Øyelokkene fordeler tårevæsken som en tynn hinne (tårefilmen) over hornhinnens forflate. Lyset fra omgivelsene kommer inn i øyet gjennom pupillen. Det treffer først hornhinnen og kammervannet i det fremre kammeret. Lyset passerer linsen bak pupillen, glasslegemet og en større del av netthinnen før det når de lysømfintlige sansecellene i den delen av netthinnen som ligger nærmest årehinnen. Strålelegemets muskler kan forandre tykkelsen og dermed brytningen i linsen. Vi kan derfor få et skarpt bilde på netthinnen både når vi ser på kort og lang avstand, omtrent som autofokus i et fotoapparat. Med alderen avtar denne evnen og man får behov for lesebriller. Hornhinne Følg lysets vei inn i øyet Fremre kammer med kammervann Regnbuehinne med pupill Strålelegemet Øyelinsen Den gule flekk (macula) Glasslegemet Synsnerven Netthinnne Årehinnne Senehinnne Tverrsnitt av øyet Tverrsnitt av øyet Naturlig tidslinje for synsundersøkelser Barnets syn sjekkes på 4-års kontroll på Helsestasjonen. Foreldrene må besørge at synet sjekkes ved skolestart. Synet sjekkes i 18-års alderen ved mulig førerkort og videre skolegang. Synet sjekkes fra 40 år ved behov for lesebriller. Blindeforbundet anbefaler at synet sjekkes hvert annet år etter fylte 60. Denne siden er er laget etter utdrag fra Den lille øyeboken utgitt av Norges Optikerforbund. Synet sjekkes ved 70 år for førerkort og lesebriller. 4 år 6 år 18 år 40 år 60 år 70 år

6 1 0 A l t o m s y n a l t o m s y n 1 1 Riktig lys hjemme? Kjøkken, stue og trappehus, er tre soner i huset det er viktig å ha godt lys. Her er tre tips fra lysforsker Jonny Nersveen: Syn i lys og mørke Lys og syn er sterkt knyttet sammen. Øyet vårt omdanner det innkomne lyset til impulser i synsnervene, og hjernen tolker og analyserer bildene. Fordi øyet forandrer seg med alderen, endrer også behovet for lys seg: Lysforkjemperen om lys i hjemmet I et samfunn som stort sett designes av unge, fremadstormende med normalt syn, blir hensynet til riktig belysning fort glemt. Det prøver lysforsker Jonny Nersveen å gjøre noe med. Han vet mer om sammenhengen mellom syn, og riktig bruk av farger og lys, enn de aller fleste. For eksempel hvordan behovet for belysning øker drastisk med alderen. Og det er ikke tvil om at akkurat det er et område som engasjerer lysforskeren: Det er gjort altfor lite når det gjelder belysning og eldre. Tenk bare hvor viktig det er at trappen er riktig belyst! Er den det, kan man ta seg trygt frem i sitt eget hjem. Lysforskeren har en omfattende og variert bakgrunn. Utdannelsen spenner fra elektriker og sivilingeniør i elkraft- teknikk, til doktorgrad i belysning. Som førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, deler han sin viktige kunnskap om riktig bruk av lys med fremtidens ingeniører. I tillegg er han engasjert av Blindeforbundet for å arbeide med lys for svaksynte, slik at de som har dårlig syn, kan utnytte sin synsrest best mulig. Fokuset må alltid være på funksjon, understreker lysforskeren som ikke synes man skal være opptatt av om lampen er trendy eller ikke: Det hjelper fint lite at lampa er fin hvis den ikke dekker synsbehovet Kjøkken Kjøkkenet skal fylle mange funksjoner, her går arbeid og hygge hånd i hånd. Særlig tre steder trenger du lys: over bordet, ved benkeplata, inkludert kokeog oppvaskplass, og mot skapene. Stue Stuen er et krevende rom å lyssette. Her trengs det generelt et lys for å erstatte dagslyset, det trengs godt leselys, detalj-belysning til bilder, planter og pyntegjenstander, og lys bak PCog TV-skjerm. Ideelt sett kombinerer man spotlights, vanlige lysarmatur og uplights. Trapp Her trengs det god belysning gjerne en lampe som henger ned i trapperommet, og en lyskilde på hver av de tre veggene. Det er fort gjort å falle og slå seg i trappa. Årlig må 50 personer bøte med livet etter fall i trapp i Norge. En trinnmarkering som gir kontrast kan derfor, ved siden av å forhindre at man trår feil, være en god livsforsikring. Foto: Kjartan Haugen Foto: Kjartan Haugen Slik ser denne stuen ut for en person som er 20 år. Allerede som 40-åring trenger man nesten dobbelt så mye lys som en 20-åring for å se tilsvarende godt. Som 70-åring har man behov for mer enn tre og en halv gang så mye lys som i 20-års alderen. I tillegg blir man stadig mer følsom for blending og skarpe kontraster

7 1 2 A l t o m s y n a l t o m s y n 1 3 Foto: Kjartan Haugen Godt for øynene smakfulle råd og tips Blåbær Ikke bare smaker de godt blåbær er bra for synet også! Forsøk bekrefter at stoffer i blåbær bedrer netthinnens funksjon, slik at vi ser bedre i dårlig lys. Nedsatt syn, grå stær og nedbrytning av macula, er øyelidelser hvor blåbær kan ha en positiv virkning. Blodomløpet styrkes i de små årene, særlig i øynene, og kan muligens utsette den synssvekkelsen som kommer med alderen, også hos diabetespasienter. Grønne grønnsaker mot AMD Forskning viser at man ved å spise rikelig med frukt og grønt, minsker risikoen for å utvikle aldersrelatert macula degenerasjon. Det er særlig grønne grønnsaker som ser ut til å beskytte øynene. Det skyldes innholdet av fargestoffene (pigmentene) lutein og zeaxanthin. Øyet bruker disse stoffene til å beskytte seg mot sol og andre påvirkninger som framskynder aldringsprosessen. Ved å spise mat som er rikt på lutein og zeaxanthin, styrker man øynenes innebygde, naturlige solfilter og tilfører dem det pigmentet de trenger for å fungere. Fisk og tran Mangel på vitamin A svekker synet og kan føre til nattblindhet. I den samanheng er blant annet tran en viktig kilde for å dekke behovet og normalisere synsfunksjonen. I tillegg finnes det vitamin A i fet fisk, gulrot, brokkoli og lever. Spiser man sunt og variert, vil behovet for vitamin A vanligvis være dekket. Kom deg ut! Personer med dårlig syn har kraftig forhøyet risiko for fall og hoftebrudd. Trening og fysisk aktivitet forebygger fall. Med trening kan man opprettholde muskelstyrke og balanse, det blir lettere å ta seg inn hvis man blir ustø i en situasjon. Jevnlige spaserturer og andre former for fysisk aktivitet er derfor bra. Et sunt, godt og fornuftig sammensatt kosthold, kombinert med en sunn livsstil vil kunne virke forebyggende for synsproblemer og øyesykdommer. Brokkoli er rik på antioksidanter som kan forebygge utviklingen av AMD (forkalkning). Foto: Kjartan Haugen

8 1 4 A l t o m s y n a l t o m s y n 1 5 Foto: Kjartan Haugen Symptomer på øyesykdom Mange prøver å skjule både for seg selv og andre at de har nedsatt syn. Når det ikke lenger er moro å drive med fluebinding og andre hobbyer eller lese avisen, er det ofte nedsatt syn som er årsaken. Kjenner du deg igjen på noen av symptomene nedenfor, bør du få undersøkt øynene nærmere. Kjenner ikke igjen folk på gaten Klarer ikke å lese avisen Rette linjer (for eksempel dør- og vinduskarmer) ser skjeve ut Bommer når man skjenker i kaffekoppen Ser ikke forskjell på rødt og grønt lys Endret syn bare på det ene øyet Innskrenket synsfelt Tåkesyn Ser ikke fortauskanter Nedsatt syn i mørket, nattblindhet Blendes kraftig og lenge av sollys eller møtende bil Dobbeltsyn Hvis man stadig bommer når man skjenker i kaffe, kan det være synet det er noe galt med.

9 1 6 A l t o m s y n a l t o m s y n 1 7 Foto: Morten Sivertsen Hva er synsrådgivning? Ved en synsrådgiving settes det av minutter slik at du skal få god tid til å diskutere synet ditt med optikeren. Det første han eller hun spør om, er hvordan øynene dine fungerer i hverdagen. Om brillene er bra, når du undersøkte synet ditt sist og om du har eventuelle synsplager. Ønsker du å stille spørsmål som gjelder akkurat ditt syn, kan du gjøre det. Optikeren vil så måle hvor godt du ser med brillene både på avstand, og til lesing. Ut fra dette gis det så råd om akkurat din synssituasjon. Det er viktig å svare så godt du kan på alle spørsmålene. Når synsundersøkelsen er ferdig, vil optikeren kunne si om brillene dine bør byttes ut eller ikke, samt hvorvidt øynene dine er friske. Oppdages grå eller grønn stær, eller gjøres andre unormale funn, er optikeren pliktig til å sende deg videre til lege. Foto: Morten Sivertsen Optiker/optometrist Øyvind Austrheim ved Austrheim Krogh Optikk i Vestfold undersøker øynene til Torleiv Stølan (73). Tidligere gikk Stølan til kontroll hvert annet år. Nå som synet er blitt dårligere går han noe oftere. Hos optikeren Du har nå muligheten til å få en kostnadsfri synsrådgivning hos optikere som er medlem av Norges Optikerforbund. To av tre optikere er medlem i optikerforbundet. Det er derfor sannsynlig at du kan benytte dette tilbudet hos din lokale optiker. Det beste er å avtale tid på forhånd. Ta med Synssjekken som er nederst på brevet når du går til rådgivning. Synsrådgiving må ikke sammenlignes med en full synsundersøkelse. Oppsøker du optiker for synsundersøkelse, settes det av 30 til 60 minutter, og det er vanlig å ta betalt. Optikeren vil gå i detalj om både synet ditt, og helsen din for øvrig. Han eller hun vil spørre deg hvilke type briller du har, hvilke medisiner du bruker, om det er kjente øyeproblemer i familien og hva du forventer av undersøkelsen. Deretter vil synet ditt bli målt både med og uten briller, øyetrykket blir målt, øyebunnen undersøkt, synsfeltet kontrollert og samsynet vurdert. Hele øyehelseaspektet kontrolleres. Når dette er gjort, måles brillestyrken, og om synet ditt har endret seg siden sist. I noen tilfeller vil optikeren bruke øyedråper slik at det blir enklere å undersøke. Blir dette aktuelt, får du beskjed. Øyvind Austrheim og andre optikere i Norges Optikerforbund er klare til å gjennomføre synsrådgivning sammen med deg. For mer informasjon: eller Synstelefonen

10 1 8 A l t o m s y n a l t o m s y n 1 9 Lars Tjensvoll, spesialist i allmennmedisin ved Fornebu Helsesenter. Som en av mange fastleger i landet, møter han daglig pasienter med sykdommer hvor synsundersøkelser er relevant. Hos fastlegen Fastlegen vil ofte være den første fagperson som kontaktes når man oppdager problemer med synet. Fastlegen har en viktig rolle som den første som vurderer en pasient, og tar beslutning om utredning behandling og eventuell videre henvisning. Fastlegens kontor kan virke spartansk sammenliknet med kontorene til øyeleger eller optikere, men de har det utstyret som er nødvendig for å kunne gjøre relevante undersøkelser. Allmennlegen vil være i stand til å gjøre synsprøve, undersøke synsfelt, måle øyetrykket, undersøke for skader og fremmedlegemer. Hva gjør allmennlegen? Alle allmennleger vil kunne gjøre en såpass omfattende undersøkelse at det gir grunnlag for vurdering av videre behandling og eventuell henvisning videre. I tillegg er fastlegens vurdering av hastegrad viktig for øyelegens prioriteringer. Det er flere tilstander som kan kreve rask eller umiddelbar videre henvisning, for eks. ved mistanke om netthinneløsning, blodpropper i øyet eller enkelte typer macula degenerasjon. Fastlegen vil i de fleste tilfeller være den fagpersonen som har best kjennskap til sine pasienters helse. Derved vil legen kunne vurdere hvilke pasienter som trenger tettere oppfølging når det trengs spesiell fokus på øyekomplikasjoner, særlig ved diabetes (sukkersyke). Teksten er utarbeidet i samarbeid med Dr. Gisle Roksund, Leder i Norsk forening for allmennmedisin. Førerkort Alle med førerkort trenger en legeerklæring som skal ligge ved førerkortet fra fylte 70 år. Undersøkelsen i forbindelse med utarbeidelsen av denne erklæringen omfatter både en synsundersøkelse og en synsfeltundersøkelse i tillegg til at andre medisinske forhold vurderes. Oppdages nedsatt syn eller innskrenket synsfelt, vil dette ofte medføre henvisning til øyelege. I enkelte tilfeller vil synsnedsettelsen være så uttalt at det ikke er forenlig med sikker bilkjøring. Er det ikke mulig å bedre synet vil førerkortet inndras. En situasjon som ofte er vanskelig for pasienten, og som derfor krever støtte og veiledning fra fastlegen og eventuelt annet helsepersonell. Pasientorganisasjoner Fastlegene er meget oppmerksomme på det store og nyttige arbeidet som utføres i mange pasientorganisasjoner. Effekten av kontakt, støtte og hjelp fra personer med tilsvarende helseplager som en selv, er uvurderlige som ledd i mestringen. Av den grunn vil fastlegene ofte anbefale kontakt med Blindeforbundet og andre pasientorganisasjoner. Godt syn er viktig for at du ikke skal skade andre i trafikken. Lars Tjensvoll

11 2 0 A l t o m s y n a l t o m s y n 2 1 Foto: Killian Munch Hos øyelegen En øyelege er utdannet lege med spesialutdanning i øyesykdommer (oftalmologi). Øyelegen har ansvaret for diagnose og behandling av personer med øyesykdommer. Professor Bjørn Nicolaissen er øyelege ved Øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus. Man ser ofte at pasienter med synsproblemer oppsøker ulike instanser etter hva de tror årsaken til problemene skyldes. Tror de det er noe galt med selve synet, oppsøker de optiker. Har de en følelse av at problemene er mer alvorlige og bunner i en øyesykdom, tar de kontakt med lege. Som igjen henviser videre til øyelege. Mange blir også henvist videre etter rutinekontroller utført av skole, helsestasjon og lignende. Gå jevnlig til øyelege dersom: Har man en familiehistorikk med opphopning av øyesykdommer som glaukom (grønn stær) eller macula degenerasjon (AMD), bør man gå jevnlig til øyelege. Også en del kroppslige sykdommer som diabetes (sukkersyke) og forhøyet blodtrykk, kan gi synsproblemer og bør holdes under oppsikt. Hva gjør øyelegen? Mens enkle synsundersøkelser stort sett foregår hos optiker eller allmennlege, utføres alltid en full øyeundersøkelse med tanke på øyesykdom hos øyelegen. En øyelege kan også utføre synskirurgi for å rette opp synsproblemer som langsynthet, nærsynthet og skjeve hornhinner, samt behandle øyesykdommer som macula (AMD) og grå stær. Henvisning fra lege eller optiker For å få undersøkelse hos øyelege (med offentlig avtale), kreves for tiden henvisning fra lege. I noen tilfeller kan også optikeren henvise. Hverdagen består av behandling og forskning på øyeskader, aldersforandring og andre sykdommer i øyet. Mange øyesykdommer kommer snikende. Ikke slå deg til ro med at du ikke har vondt. Gå jevnlig til synsundersøkelse. Foto: Killian Munch

12 2 2 A l t o m s y n a l t o m s y n 2 3 Fakta om syn 80 % av sanseinntrykkene kommer gjennom øynene nordmenn har i følge Verdens helseorganisasjon så svekket syn at de har problemer med dagligdagse gjøremål som å lese avisen, kjenne igjen folk på gaten og gå i butikken. Mer enn tusen er helt blinde Synshemmede utgjør 25 % av verdens funksjonshemmede 90 % av verdens blinde og svaksynte bor i fattige land Årlig fødes 1,5 millioner blinde og svaksynte barn Normalt syn Katarakt grå stær Syn i aldersgruppen fra 70 år Grå stær utgjør 47,8 % av årsakene til synstap i verden Mer enn hver tiende person over 70 år er praktisk blinde av aldersrelatert macula degenerasjon (AMD) Ca nordmenn over 70 år har grønn stær Synsforstyrrelser etter hjerneslag Aldersrelatert macula degenerasjon forkalkninger På bildeserien til høyre vises hvordan du ser med de vanligste øyesykdommene. Bildene er en indikasjon på hvordan de forskjellige øyesykdommene arter seg. Individuelle forskjeller er vanlig. Glaukom grønn stær Diabetes retinopati

13 2 4 A l t o m s y n a l t o m s y n 2 5 Katarakt (grå stær) Foto: Anne Rita Egeland Katarakt, eller grå stær, oppstår når øyelinsen som normalt er klar, blir ugjennomsiktig (grå). Katarakt er en normal aldersforandring som gir tåkete syn. Det er den mest utbredte øyesykdommen. De fleste over 70 år har grå stær i noen grad. Fire til fem prosent har behov for operasjon. Katarakt er et resultat av aldring, men kan også oppstå pga. visse sykdommer (f.eks. diabetes) eller som bivirkning av medisiner. Sterkt sollys kan framskynde prosessen. Traumatisk katarakt kan oppstå ved skader i linsen som følge av slag/ stikk. Medfødt katarakt skyldes arvelige defekter eller at mor hadde røde hunder under svangerskapet. Ved utvikling av katarakt blir noen først nærsynte og trenger kanskje ikke lesebriller lenger. Snart følger også tåkesyn. Det er typisk at man ser dårligere ute enn inne, spesielt i sterkt solskinn. Dobbeltsyn er også vanlig. Katarakt er sjelden smertefullt og trenger ikke gi plager hvis forandringene i linsen er beskjedne. Men tåkesyn, blendingsproblemer, dobbeltsyn og nærsynthet, hindrer livsutfoldelsen. Det blir vanskelig å lese, kjøre bil og være ute i sollys. Den eneste behandlingsformen ved katarakt er operasjon. Når synet er så svekket at det hemmer daglige gjøremål, er det på tide å operere. Inngrepet er enkelt og utføres på 20 minutter ved at den gamle linsen byttes ut med en ny i plast. De fleste får betraktelig bedre syn etter en kataraktoperasjon. Foto: Alf Egeland (73) Operert for grå stær i Nå treffer jeg folk på gata som jeg ikke har sett på mange år. Slik kan det se ut om du har katarakt grå stær.

14 2 6 A l t o m s y n a l t o m s y n 2 7 Aldersrelatert macula degenerasjon (forkalkning) Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området for skarpsyn (macula) er svekket. Dette er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år. Ingeveig Møyland Andersen (72), AMD I 2002 fikk jeg et rutenett i posten fra Blindeforbundet. Jeg hadde ingen mistanke om at jeg begynte å se dårlig. Men så bølget linjene seg! SYNSTESt 1. Test ett øye av gangen behold eventuelle briller på. 2. Stå 50 cm fra rutenettet. 3. Se direkte på sentrumspunktet, og bare på det. Synes du noe i rutenettet virker tåkete, forvrengt, misfarget eller på annen måte unormalt? Ta kontakt med lege snarest. Redusert transport av næringsstoffer til netthinnen er sannsynligvis årsaken til AMD. Røyking, for høyt eller lavt blodtrykk og katarakt (grå stær) øker risikoen for sykdommen. Det er to typer AMD En tørr variant (mest vanlig) som gradvis svekker synet, og en våt som på uker/måneder kan føre til tap av lesesynet. Tørr AMD merkes ved dårligere skarpsyn og fargesyn, at det tar lengre tid før synet normaliseres etter sterk belysning, og at det kan være tomme flekker i det sentrale synsfeltet. Det blir vanskelig å lese og kjenne igjen ansikter. Ved både våt og tørr AMD ser i tillegg rette linjer og kanter krokete/bølgete ut (f.eks. dør- og vinduskarmer). Den våte varianten er lumsk og kan føre til totalt synstap på bare tre uker. Slik kan det se ut om du har aldersrelatert macula degenerasjon AMD påvirker bare skarpsynet, så man blir ikke helt blind. Mange opplever imidlertid konsekvensene i dagliglivet som så omfattende, at de blir praktisk blinde. En ny behandling mot våt AMD, hvor man setter medisin direkte inn i øyet med en tynn sprøyte, gjør at man kan stoppe utviklingen av sykdommen. Hos en del pasienter kan synet også bli bedre. Det er viktig at man kommer raskt til behandling for å få et godt resultat. En bestemt sammensetning vitaminer/ mineraler kan redusere risikoen for å få AMD og begrense sykdomsutviklingen.

15 2 8 A l t o m s y n a l t o m s y n 2 9 Karin-Bianca Vatne (71) Glaukom Det verste med å ikke kunne se er at all ting tar så lang tid. Glaukom (grønn stær) Ved glaukom, eller grønn stær, blir trykket inni øyet for høyt. Selve synsnerven blir ødelagt, og betydelige skader i synsfeltet/blindhet kan oppstå. I Norge har om lag påvist sykdommen som forekommer i alle aldersgrupper, men hyppigere i høy alder. I tillegg har sannsynligvis om lag glaukom uten å vite det. Glaukom i familien, høy alder og etnisk opprinnelse kan ha betydning for utvikling av sykdommen. Redusert blodsirkulasjon, høyt blodtrykk, diabetes og nærsynthet er andre risikofaktorer. Skader, infeksjoner og svulster kan også forårsake for høyt trykk som leder til glaukom. Det er to hovedtyper glaukom: En kronisk type (mest vanlig) som gradvis og smertefritt fører til en snikende svekkelse av synet. Den andre er en akutt variant som gir tåkesyn og ubehag i øyet, etterfulgt av sterke smerter, rødhet i øyet og dårlig syn. Mange med glaukom blir ikke forstått av omgivelsene da de kan se enkelte ting veldig godt (skarpsynet er gjerne intakt), mens de kommer til kort når hele synsfeltet kreves. Utfallene i synsfeltet gjør det vanskelig å orientere seg. Vanlige plager ellers er ømfintlighet for sterkt lys, hodepine og slitne øyne ved mye skjermtitting. Før var det å ha grønn stær ensbetydende med å bli blind. Med dagens behandlingsmuligheter er sjansen for å berge synet stor. Den vanligste behandlingen går ut på å senke trykket med øyedråper. I tillegg kan laserbehandling, operasjon eller en kombinasjon av disse forekomme. Det gjelder å oppdage sykdommen tidlig siden behandling kun bremser sykdomsutviklingen. Skader som allerede har oppstått lar seg ikke reparere. Slik kan det se ut om du har langtkommet glaukom grønn stær

16 3 0 A l t o m s y n a l t o m s y n 3 1 Diabetes retinopati Diabetes retinopati er sykdom i øyets netthinne (retina) pga. diabetes. Diabetes er den viktigste enkeltårsaken til at personer i yrkesaktiv alder i vestlige land mister synet, helt eller delvis. Diabetes kan også forårsake glaukom og katarakt (grønn og grå stær). Netthinneskaden oppstår dersom blodsukkeret er for høyt over lengre tid. Sjansen for å utvikle diabetiske øyekomplikasjoner øker med antall år man har hatt diabetes. Røyking virker negativt inn, på samme måte som for høyt kolesterol- og triglyseridinnhold i blodet. Høyt blodtrykk og protein i urinen har også betydning. Tomme flekker (utfall) i synsfeltet, sløret syn og nedsatt kontrastsyn er symptomer på/følger av diabetes retinopati. i netthinnen, er tilstanden som oftest moderat og en eventuell behandling er enklere. Behandling av slike netthinneskader skal hindre forverring og vil ikke nødvendigvis bedre synet. Laserbehandling og operasjon er metodene som brukes. Den beste måten å forebygge diabetisk øyesykdom på er stabilt langtidsblodsukker. Birgit Hagen (71) Diabetes Jeg savner å pusle og småstelle hjemme. Og det å kunne sette meg ned med et håndarbeid. Det vanligste er imidlertid at de gradvise forandringene i øynene ikke merkes. Årlige øyeundersøkelser er derfor viktig for personer med diabetes! Mange med diabetes er engstelige for å bli blinde. Det er viktig at denne frykten ikke gjør at man lar være å undersøke øynene. Dersom det har oppstått skader Slik kan det se ut om du har diabetes retinopati

17 3 2 A l t o m s y n a l t o m s y n 3 3 Synsforstyrrelser etter hjerneslag I Norge rammes ca mennesker av hjerneslag årlig. Over 60 prosent av disse opplever ulike synsforstyrrelser som gir leseog orienteringsvansker. Hjerneslag innebærer en forstyrrelse i blodtilførselen til hjernen pga. blodpropp eller hjerneblødning med påfølgende hjerneskade. Det vanligste synsproblemet etter slag er synsfeltutfall som rammer evnen til å se til en av sidene. Utfallet kan også være i øvre eller nedre hjørne av synsfeltet. Andre synsvansker er svekket øyemotorikk, visuell neglekt, dobbeltsyn, lysømfintlighet, tørre/såre øyne, hallusinasjoner og svekket visuell hukommelse. Synsforstyrrelser etter slag kan skape store vansker i dagliglivet. Utfallene gjør at man ofte støter borti ting/mennesker. Mange synes de blir mer klumsete og usikre. Å skille trappetrinn fra hverandre blir vanskelig, man velter kanskje glass eller overser det som ligger i blindsonen på tallerkenen. I en tekst kan enkelte ord forsvinne. Omgivelsene synes gjerne det er rart at vedkommende ser potetene på tallerkenen, men ikke kjøttet. Det er et ikke-synlig synsproblem. Synsforstyrrelser etter hjerneslag avdekkes i liten grad og vies ikke mye oppmerksomhet i rehabiliteringsapparatet. Medisinsk behandling finnes ikke. Målrettet synstrening kan imidlertid ha en positiv effekt. Synstreningen består av ulike øvelser som trener øyemotorikk og muskulatur og stimulerer det skadde synsfeltområdet. Kari Kokås (57) Slag for tre år siden, mistet sidesynet til venstre på begge øynene. Når jeg er ute og går, så hender det at jeg plutselig krasjer med noe på venstre side. Nedsatt syn i tillegg til andre sykdommer Slik kan det se ut om du har synsforstyrrelse etter hjerneslag Rehabilitering ved redusert syn i kombinasjon med nedsatt bevegelighet er en utfordring, og et velkjent problem blant mange eldre. Redusert syn er ofte det første symptomet på multippel sklerose. For flere av Norges 7000 MSrammede blir tilstanden kronisk. En kombinasjon av nedsatt syn og hørsel er også vanlig blant eldre. Det doble sansetapet fører til spesielle utfordringer når man skal trenes tilbake til hverdagens gjøremål.

18 3 4 A l t o m s y n a l t o m s y n 3 5 Ta vare på synet! Norges Blindeforbund er opptatt av at vi skal ta vare på synet vårt. Og driver både forebyggende og opplysende arbeid. Vårt høyeste ønske er at vi aldri skal få deg som medlem! Samtidig ønsker vi å fokusere på at livet ikke er ødelagt selv om du mister synet. Hvilken førstehjelp kan Blindeforbundet tilby nye synshemmede? Formidling av kontakt med likemenn og sosial- og besøkskontakter, som selv har vært igjennom et synstap, og derfor vet hva dette innebærer av psykiske og fysiske utfordringer. Tilby synshemmede med innvandrerbakgrunn samtale på morsmålet. Hjelp og støtte når det gjelder offentlige instanser og annen individuell bistand. Hver time får tre synshemmede slik hjelp! Blindeforbundets kurs- og treningssentre på Hurdal og Evenes Norges Blindeforbund arrangerer jevnlig kurs der blinde og svaksynte får hjelp til å lære å leve med nedsatt syn. Kursene består av opplæring: data, aktiviteter i dagliglivet, punktskrift (blindeskrift), synstrening, mobilitetsopplæring, forming, fysisk aktivitet og sosialt samvær. Hjelp til å utarbeide en individuell plan for den videre rehabiliteringsprosessen. Denne kan deltakeren ta med til hjemkommunen ved endt kursrekke. Vi arbeider etter prinsippet hjelp til selvhjelp! Fylkeslag i alle landets fylker tilbyr lokal oppfølging og et bredt spekter av lokale tilbud. Synskontakter i alle kommuner Disse bistår med å kartlegge behovet for hjelpemidler som lånes gratis ut av fylkets hjelpemiddelsentral i henhold til Lov om folketrygd. Eksempler på hjelpemidler kan være: svaksyntoptikk (lupe, lupebrille), lese-tv, daisy-spiller (for lydbøker og aviser) mobiltelefon med tale, talende klokke og kjøkkenvekt. Godt tilrettelagte kurssentre: Blindeforbundet driver to kurssentre for blinde og svaksynte. Evenes kurs- og treningssenter i Nordland dekker de tre nordligste fylkene, mens Hurdalsenteret i Akershus (avbildet) dekker resten av landet.

19 Spørsmål om syn? Ring Synstelefonen Telefonen er åpen fra i uke 41 og 42 Vanlig åpningstid er alt du bør v i t e o m s y n e t d i t t Foto: Lise Gagne/istockphoto.com Norges Blindeforbund Pb 5900 Majorstuen 0308 Oslo Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/ Oslo Synstelefonen

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer Øyesykdommer en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon Svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Normalt syn: Ikke vanskelig å kjenne igjen folk på gaten når synet er

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær)

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Øyesykdommer en hefteserie En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Sykdomsutvikling og årsaker Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær har ingenting med fugler

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Her er en trapp, sett med friske øyne. Øyesykdommen grønn

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

alt du bør vite om synet ditt

alt du bør vite om synet ditt alt du bør vite om synet ditt 2 Alt om syn Forord Det kommer an på øynene som ser, sies det. Noe jeg som synshemmet naturligvis ikke kan si meg helt enig i. I hvert fall ikke ta bokstavelig. For det kommer

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare

Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Øyesykdommer en hefteserie Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Sykdomsutvikling Normalt syn: Her er en trapp, sett med friske øyne. Øyesykdommen grønn stær har ingen ting med fugler

Detaljer

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Øyesykdommer en hefteserie Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Sykdomsutvikling og årsaker Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. I Norge har ca. 200 000 personer diabetes.

Detaljer

En orientering om synsforstyrrelser etter hjerneslag Slag og syn

En orientering om synsforstyrrelser etter hjerneslag Slag og syn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om synsforstyrrelser etter hjerneslag Slag og syn Hjerneslag er en skade der det har oppstått en forstyrrelse i blodtilførselen til hjernen. Dette skjer hovedsakelig

Detaljer

Sanderstolen har alt: Førsteklasses kj Spa, svømmehall, badstuer, trimrom. på alle rom og bar med alle rettlghetc

Sanderstolen har alt: Førsteklasses kj Spa, svømmehall, badstuer, trimrom. på alle rom og bar med alle rettlghetc Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om synsforstyrrelser etter hjerneslag 42 o Oslo-Aiesund Sanderstolen har alt: Førsteklasses kj Spa, svømmehall, badstuer, trimrom. på alle rom og bar med alle

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)?

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)? Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)? Eller er du i tvil? www.glaukomforeningen.no Innhold Hvem bør være oppmerksom på glaukom (grønn stær)?... 3 Hva er glaukom?... 4 Ta vare på synet

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

DME (diabetisk makulaødem)

DME (diabetisk makulaødem) DME (diabetisk makulaødem) En brosjyre om diabetesrelatert synstap For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen, mer verdsatt enn både mer verdsatt

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001. Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger...

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001. Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger... GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001 Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger... 2 Erik med sin gode og trofaste venn gjennom tolv år. Livsglade

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

GIVER- GLEDE Avis for Norges Blindeforbunds givere

GIVER- GLEDE Avis for Norges Blindeforbunds givere Grønn stær gjør mange blinde Nå finnes endelig en ny behandling som kan redde synet. Side 3 Hvordan vet du når du ser dårlig? Vi gir deg en oversikt over symptomer på ulike øyesykdommer. Side 8 Støtt blindesaken

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Helsehuset, Fosnagata 13 6509 Kristiansund Tlf 71 57 52 55, sentralbord. Runar Alstad Fungerende synspedagog/optiker. Kan synet være årsak til mine problemer? Plageskjema

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Hvem var der da Kari mistet synet?

Hvem var der da Kari mistet synet? Hvem var der da Kari mistet synet? Om retten til rehabilitering og opplæring når synet svekkes Brosjyre til hjelpeapparatet En venn av meg fortalte at hans mor på 81 år var så fryktelig lei seg, deprimert

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig

Detaljer

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Monica Aanstad og Arne Kjeldstad STATPED SKRIFTSERIE NR. 58 B Forord Arbeidsheftet ble opprinnelig laget i forbindelse med Synsuka 2006 for 5. trinn

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012 Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MEDOX. Medox bidrar til å holde meg frisk

MEDOX. Medox bidrar til å holde meg frisk MEDOX Nytt NR. 4/2013 Medox bidrar til å holde meg frisk Jeg vet akkurat hva jeg vil og ikke vil ta av kosttilskudd. Medox tar jeg fordi jeg tror det bidrar til at jeg holder meg frisk, sier Eli Holtan

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 Jonny Bugge Persson støtter Blindeforbundets lokale arbeid i hjemfylket. Det er Else Marie Solberg veldig takknemlig for. Hun er

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Synsforstyrrelser hos slagrammede Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Oppmerksomheten om synsproblemer ved hjerneslag er i ferd med å endres Tidligere: Øyelegens

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor? Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Litt historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen Menneskene har i uminnelige

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen?

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen? -Giverglede Nr. 4_Hurdal 24.06.02 11:47 Side 1 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2002 Med enkle midler kan hverdagen forbedres Har du noen gang tenkt på at en strikk

Detaljer

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Fallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12

Fallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12 Fallforebygging Fagfag om fall 31.05.12 Ulike konsekvenser av fall Barn Faller ofte Kommer lett opp Sjelden konsekvenser Voksne Eldre Faller sjeldnere Brudd kan oppstå, men gror fortere Sjelden store konsekvenser

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer

Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Graves øyesykdom Graves sykdom er en autoimmun sykdom der skjoldbruskkjertelen

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer