BEITEPLAN FOR OPPDAL

Transkript

1 BEITEPLAN FOR OPPDAL En rullering av beiteplanen fra 2001 MARS 2009 Utarbeidet av Styringsgruppen for beiteplanrullering 1

2 FORORD/INNLEDNING Gjeldende beiteplan for Oppdal ble vedtatt i 2001 og har vært et nyttig verktøy for kommunens administrasjon, politikere og for beitelaga. Oppdal Beite- og rovviltutvalg ble oppnevnt ut fra gjeldende beiteplan, og har vært et aktivt utøvende organ siden Utfordringene innen utmarksforvaltning er ikke blitt mindre i løpet av disse 8 årene beiteplanen har vært gjeldende. Kulturlandskap, gjengroing og utmarksressurser er satt på dagsorden av flere landbruksministre og regjeringer denne perioden. Kommunestyret vedtok i 2006 Landbruksplan Pluss, med visjon: Oppdal - levende kulturlandskap. I 2009 skal Kommuneplan for Oppdal rulleres. I den forbindelse var det naturlig å være i forkant med en rullering av beiteplanen. For å styre arbeidet med beiteplan-rulleringen oppnevnte Oppdal kommunestyre i møte følgende Styringsgruppe for rullering av beiteplanen: Oppdal beite- og rovviltutvalg - v. Ivar Riise Hoel, Svein Henrik Risan, Stig Hindseth Bjørkås Trollheimen Reinbeitedistrikt - v. Gustav Kant Oppdal Hytteeierforum - v. Per Sagør Oppdal Næringsforening - v. Bjørn Ove Ansnes Oppdal Bygdeallmenning - v. Lars Rise Lønset grunneierlag - v. Jan Morten Simonsen Bygningsrådet - v. Stein Lauritzen (SABIMA - v. Rune Aanderaa - frasagt seg deltakelsen i styringsgruppen i 2009.) Plan og Forvaltning- sekretariat - v. Tor Sæther og Gro Aalbu Fylkesmannens landbruksavdeling og Trondhjems Turistforening ble også forespurt om å sitte i styringsgruppen, men takket nei. Styringsgruppen har hatt fire møter og tatt for seg fire hovedområder: Areal, kulturlandskap, gjerde og beite. Utkast til beiteplan ble sendt på høring 23. januar 2009, med høringsfrist 27. februar Styringsgruppen behandlet høringsuttalelser og korrigert utkast til beiteplan i mars/april Beiteplanen er endelig vedtatt i Kommunestyret , sak 09/28 med følgende vedtak: 1. Beiteplan for Oppdal for perioden , godkjennes som framlagt av styringsgruppen. 2. Mål og tiltak i Beiteplanen skal så langt det er mulig tas hensyn til i kommuneplanarbeidet for , og innarbeides i kommunens øvrige planverktøy. Innholdsfortegnelse: Grunnlagsinformasjon om beitebruk, verdisetting av utmarka og landbruket side 3 Lovverk/rettslige forhold side 7 Tiltaksdel/handlingsplan side 10 Vedlegg - kart og beskrivelse av beiteområdene side 12 2

3 Beitebruk i dag Landbruket er en næring i stadig endring. Husdyra i Oppdal som bruker beitet er for tiden ca sau og ca storfe. Beiting av sau og lam representerer den vesentlige delen av husdyrenes beiteopptak i utmark, tilveksten på lamma skjer i hovedsak på utmarks-/fjellbeite. 40 gardsbruk sætret aktivt med kyr sommeren 2008 fordelt på 34 sætre. Dette gjør Oppdal til en av de største sæterkommunene i landet. I tillegg har mange av de 130 saubrukene sætra som utgangspunkt for sommerbeitet. Storfe Storfe beiter i første omgang gras og urter, gjerne langs elver, vatn og myrdrag. De beiter også halvgras og lauv, og bidrar til en viss grad til å holde lauvskogen nede. Særlig osp, rogn og selje er ettertraktet. Intensiteten av lauvskogbeiting er det forskjell på hos de forskjellige storferasene. En undersøkelse i 1984 av Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd viser at det går med 11% mer energi, 96% mer arbeid og 11% mindre jordareal med å ha storfe på grøntfôring i stedet for utmarksbeite. Sau Sau beiter mer selektivt enn storfe. De prefererer urter i større grad enn andre av våre beitedyr. I tillegg til gras og lauv. Sau og lam tar opp vel 2/3 av sitt årlige totale foropptak i utmark (NILF notat 15). Det Kgl. Selskap for Norges vel gjennomførte i 1947 en undersøkelse av fjellbeiter i Sør- Trøndelag. Områdene i østfjellet (Orkelsjøen-Unndalen), Drivstuutmålet, Kongsvoldutmålet, Åmotsdalen og Blåhø-Grythatten ble undersøkt. Østfjellet og Drivstuutmålet ble kartlagt til mykje godt beite med et verditall på 7,5 i en skala fra De øvrige områdene ble kartlagt til godt beite med verdi 6 7. Erling Lyftingsmo kartla i 1976 beitet i Trollheimen på oppdrag fra Landbruksdepartementet. For Oppdals del ble Storlidalen, Gjevilvassdalen og Skardalen med omliggende fjell kartlagt. Konklusjonen, sett begge disse undersøkelsene under ett, er at i Oppdal regnes det meste som godt og svært godt beite. Det vises også til vegetasjonskart for Oppdal utarbeidet av Norsk Institutt for Skog og Landskap i Det totale beiteområdet er såpass romslig at totalt areal for sau er 20 sau pr. km 2. Tettheten i de enkelte beitelag varierer fra 6 til 60 sau pr. km2. Utredninger fra Sirdal-Sætesdalsheiene sier at svært gode beiter kan ha sau pr. km 2, godt beite sau pr. km 2. Geit og Hest Geit finnes det bare få igjen av i kommunen. I 2008 var det 58 registrerte hester i Oppdal. Hest er årlig sleppt på utmarksbeite med gjeter i Bekklægeret, Kvitdalen og til dels Stroplsjødalen sør i kommunen. 3

4 Rein Oppdal er beiteområde for både villrein og tamrein. Vinterbestanden av villrein i Snøhetta- og Knutshø-stammen teller til sammen ca 3500 dyr. Vinterbestanden av tamrein i hele Trollheimen teller dyr. Reinen har mer variert arealbruk enn husdyra, da den beiter i utmarka året rundt. Om sommeren er grasaktige planter viktigst, i tillegg til urter og lauv. Vår og høst går reinen ofte på myrvegetasjon, om vinteren er det lav og rabbevegetasjon som er viktigste næring. Tap av husdyr og rein på beite Rovdyr har blitt et tiltagende problem i alle våre beiteområder. I 1997 ble kjerne-området for jerv i Sør-Norge opprettet, og nedlagt i I denne 10-års-perioden økte bestanden av jerv i Sør-Norge betraktelig, og det er signifikant med økende tapskurver i sauebesetningene og hos reineierne. I de senere år ser vi også en økt bestand av kongeørn og havørn i beiteområdene i Oppdal. Elg, hjort, rådyr Det virker som det er liten konflikt i utmarkas beitebruk mellom husdyr og hjorteviltartene elg, hjort og rådyr. Sommerstid beiter både hjortevilt og husdyr på de samme arter; gras og urter. Det er forholdsvis få husdyr som beiter i sommerhabitatene til hjorteviltet. Problemene oppstår først i de tilfeller hjorteviltet går inn på åker og eng og beiter der. Moskus Moskusstammen på Dovrefjell teller ca 200 dyr (2008-telling) og har sitt kjerneområde i Kaldvelldalen og Stroplsjødalen, med streifområder helt sør til Fokstua og nordover Soløyfjellet/Dindalen. Moskusen beiter mye de samme arter som småfe/rein. Det er vinterbeitet som er kritisk, da går den på lavdominerte rabber og i avblåste områder med grasinnslag. I og med at stammen har økt kraftig de siste årene, må det arbeides for at det etableres en forvaltning av moskusstammen etter struktur og kondisjon. Det er Fylkesmannen i Sør- Trøndelag som har forvaltningsansvar for moskus. 4

5 Verdisetting av beitet. Beiteverdien på ulike arealtyper vil variere sterkt. Norsk Sau- og Geit har beregnet at den nyttbare avkastninga for sau på fjellbeite vil variere fra to fôrenheter pr. daa på mindre gode fjellbeiter, til opptil sju fôrenheter pr. daa på svært gode fjellbeiter. Verdien er tilnærmet null i områder med ekstra magert/tynt jordsmonn, tett skogbestand eller høgfjell. Med dagens driftsopplegg for sau høstes % av årsfôret i utmarka. En effektiv utnyttelse av utmarksressursene fører til at produksjonsgrunnlaget på et bruk med sau nærmest kan bli doblet. Ved at en høster av en fornybar ressurs som ellers ikke ville bli utnyttet, medvirker dette i sterk grad til å opprettholde bosetting og sysselsetting i Oppdal. Beitingen bidrar også sterkt til å opprettholde kulturlandskapet i dal- og fjellområdene. Verdiene av kulturlandskapet i forhold til ivaretaking av biologisk mangfold er høyt. Undersøkelser har vist at et område med middels beitetrykk har høyere antall arter (vegetasjon, sopp m.m.) enn områder uten beiting. Verdisetting av beitet gjøres enklest i form av beregning av fôropptak, ull- og kjøttproduksjon: Tabell 1: Fôropptak for sau er 1 fôrenhet (ffe) pr. dag, for ungdyr 5 ffe og for ku/hest 7, ffe gir følgende verditall for Oppdal. Beregningsgrunnlag er dyretall fra beitesesongen 2008 og data fra NILF-notat Ant. dyr Ant. fôrenheter Verdi pr. ffe Faktisk verdi sau og lam 104 dg x 1 ffe Kr. 2, , ungdyr 67 dg x 5 ffe Kr. 2, ,- 400 kyr i sætring 60 dg x 7 ffe Kr. 2, ,- 58 hest 45 dg x 7 ffe Kr. 2, , tamrein(vintertall) 365 dg x 1 ffe Kr. 2, ,- SUM ffe Kr ,- Dersom vi regner om denne mengden fór til grovforareal i dekar, tilsvarer dette et jordstykke på ca daa. Totalt areal fulldyrka jord i Oppdal er pr på daa. Ullproduksjon og kjøttverdi fra sau på beite: Ett gjennomsnittslam har ca 1,3 kg ull om hausten, og en voksen sau ca 2,2 kg haustull. Verdien av ull hausten 2008 utgjør kr ,- Produsert kjøttverdi på en sesong er vanskeligere å beregne. I 2008 ble det slakta lam i Oppdal til en førstehåndsverdi av ca 15 millioner kroner. I tillegg kommer slakt av storfe og tamrein. 5

6 Økonomisk betydning av et aktivt landbruk i Oppdal kommune Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF) utga høsten 2005 en rapport om verdiskaping og sysselsettingseffekt av Trøndelagsjordbruket. Melkeproduksjon drives over hele fylket. Oppdal er blant de største innen denne driftsformen med over 40 mill. kroner i verdiskaping, mens gjennomsnittet for alle kommunene i fylket lå på 25 mill. kroner. Saueholdet i de tre kommunene Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal stod i 2003 for nesten 60 prosent av verdiskapingen i saueholdet i Sør-Trøndelag. Oppdal alene har en verdiskaping innen saueholdet på 23 millioner kroner. Dette er nesten 1/3 av verdiskapingen i fylkets sauehold. Sysselsetting. Oppdal, Midtre Gauldal og Rissa kommer best ut også når verdiskapingen måles per innbygger i kommunen. Det gjelder også sysselsettingen i prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Sysselsettingsmultiplikatoren for jordbruket inkludert næringsmiddelindustrien i Sør- Trøndelag er 2,05. Det vil si at i Oppdal er det en verdiskaping på 71 millioner kroner i jordbruket totalt, og en sysselsetting på 448 årsverk. Sysselsettingsmultiplikatoren i Oppdal er nærmere 2,5 hevder NILF, og det betyr et tillegg på 670 årsverk sysselsatt i andre næringer i kommunen grunnet jordbruket. Landbruket i kommunen produserer dessuten et unikt kulturlandskap som er et av de viktigste salgsargumentene for reiselivsnæringen og fritidsmarkedet. Oppdal er en viktig og stor landbrukskommune både i fylkes- og landssammenheng. Oppdal kommune har størst jordbruksareal i fylket med dekar i drift i (Dyrka jord og innmarksbeite). 6

7 Lovverk/rettslige forhold Beiteretten er en av de eldste bruksretter som er knyttet til de norske utmarker. Retten i utmarka er befestet gjennom sedvane, hevd og lovverk. Det presiseres at det i denne beiteplanen ikke er tatt stilling til beiterettighetene til hvert bruk i kommunen. Det er beiterett og beitespørsmål på generelt grunnlag som er diskutert. Beitebruken, og spesielt gjerding, har vært lovbelagt siden de første norske lover ble fastsatt, slik som Gulatingslova, Frostatingslova og Magnus Lagabøters landlov. Jordlova er overordna og i formålsparagrafen i jordlova står følgende:.. å legge forholda slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Beitelova går mer inngående på ansvar for husdyr på beite og konfliktløsning dersom husdyr kommer på annen manns grunn. Gjerdeplikt følger av nytteprinsippet. Grannegjerdelova sier følgende i 7: Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eiegedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden. Kommunen kan gi utfyllende bestemmelser om gjerdets utforming og når på året det skal være gjerdeplikt. Båndtvang er generelt satt til 1. april 20. august, regulert gjennom viltloven og gjeldende for hele Norge. Oppdal har i tillegg en egen forskrift om båndtvang fra med ordlyden Enhver eier eller besitter av hund i Oppdal kommune skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet i den tid bufe beiter, i tida fra 1. mai til 31. oktober. Unntak her er hund i bruk under lovlig jakt eller sauegjeting. Båndtvangstida i Oppdal er derfor fra 1. april 31.oktober. Lover og forskrifter Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 Lov om jordskifte av 21. desember 1979 nr. 77 Lov om ymse beitespørsmål (beitelova) av 16.juni1961 nr.12 Lov om bygdeallmenninger av nr. 59 Lov om reindrift (reindriftslova) av 15. juni 2007 nr. 40. Lov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal av 21.des nr. 101 (Trollheimenloven). Lov om grannegjerde (grannegjerdelova) av 5. mai 1961 Lov om dyrevern (dyrevernlova) av 20. desember 1974 nr. 73 Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven)av 19.desember 2003 nr. 124 Lov om hundehold av 4. Juli 2003 nr. 74 Lov om viltet (viltlova) av 29. mai 1981 nr. 38 Forskrift om båndtvang i Oppdal Kommune av nr Lov om avgrensning i retten til å slippe hingster, okser, værer og geitebukker på beite (hanndyrlova) av 6. mars 1970 nr. 5 Forskrift om velferd for produksjonsdyr av 3. Juli 2006 nr 885 Forskrift om velferd for småfe av 18. februar 2005 nr

8 I Oppdal er store deler av sommerbeite-arealet bygdeallmenning. Utdrag fra bruksregler for Oppdal Bygdeallmenning refereres spesielt, i og med at det berører så mange brukere. Utdrag fra Bruksregler for Oppdal Bygdeallmenning 1.FORMÅL Formålet med disse bruksregler er å sikre en forsvarlig forvaltning og utnyttelse av Oppdal Bygdealmenning innen lovens rammer, slik at den kan opprettholdes som en fellesressurs til beste for de bruksberettigede, og dernest til det beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv i bygdelaget. 2. BRUKSRETT 2.1 Vilkår for bruksrett (lovens S 2-1) Bruksrett ligger til jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd bruksrett i allmenningen. Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk. 2.2 Bruksrettens innhold (lovens V 2-2) Eier av eiendom med tilliggende bruksrett kan bare utøve retten til dekning av eiendommens behov for jordbruksmessig drift. Retten skal kunne utøves på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene. Er allmenningen avkastning utilstrekkelig til dekning av de samlede bruksbehov, skal styret foreta en forholdsmessig avkorting i ytelsene. i forbindelse med styrevalget. 5. BEITE, SETER, HYTTER 5.1. Beiterett (lovens F 6-11) Eiendom med tilliggende bruksrett i allmenningen har rett til beite med så stor besetning som kan vinterføs på eiendommen Beiteordning (lovens 6 6-3) Beiteordningen gjelder for bruksretthavere som slipper dyr på beite i fastsatte områder som utgjør Oppdal Bygdealmenning og får virkning fra og med beitesesongen 2006 for småfe og storfe i den grad storfe beiter på allmenningsgrunn Beiting med så vel lausfe som ut fra seter kan utøves etter denne beiteordning i den utstrekning dette ikke kommer i strid med annen lovgivning. Med lausfe forstår en beitedyr som ikke blir gjett eller søker heim/til seters til kvelds.beiting med lausfe må ikke drives på slik måte at det blir til skade eller ulempe for seter med tilliggende beitestrekninger hvor det drives melkeproduksjon Ledig beiterettsandel (eks. seter ute av tradisjonell drift) kan - etter søknad til allmenningsstyret - leies ut til andre. Vilkårene for bruken fastsettes ved avtale Lausfe kan slippes - ut fra seter som tilhører/eller blir leid av lausfeeiere. - ut fra privat grunn hvis det ikke skaper ulemper for seterdrift - ut fra kjøretøy direkte i allmenningen på godkjent slippsted. Etter søknad kan allmenningsstyret innvilge bytte av slippsted. Dyr som slippes skal være forsynt med tydelige eiermerker Etter søknad til allmenningsstyret kan det anlegges felles kulturbeite på egnede områder hvis det finnes mest hensiktsmessig og ikke medfører skade eller ulemper for øvrige bruksrettshavere. Vilkårene for slik brok fastsettes ved avtale med allmenningen Etter nedlagt seterdrift skal gjerder enten vedlikeholdes fullt ut - altemativt tas bort Ved for stort beitepress, naturskade eller lignende kan allmenningsstyret pålegge en eller flere beiteberettigede å skifte beiteområde Allmenningsstyret kan gi andre enn bruksberettigede rett til å beite i beitelagsområder der beiteressursen ikke blir utnyttet fullt ut, jf. (lovens 6-2)- Vilkårene for slik bruk er da at det inngås avtale og at økt beitebruk ikke fører til skade eller ulemper for noen bruksberettiget Plassering av beitetekniske innretninger som sankeanlegg med trøer /feller, gjeter-/sankebuer, broer, sallsteinautomater m.v. skal i samråd med berørte beitelag godkjennes av allmenningsstyret. Løse sankebinger skal tas ned så snart organisert sanking er avsluttet om høsten. 8

9 5.2.9 Med tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for vernet område, kan eksisterende veger innenfor allmenningsgrunn benyttes av de bruksberettigede og allmenningspersonell til yrkesmessig transport (eks. ved slipp av beitedyr, tilsynloppsyn, sanking, etc.) Allmenningsstyret skal sørge for en fomuftig utnyttelse av beiteressursene i allmenningen, under hensyn til allmeningens flerbruksutnyttelse. Allmenningsstyret skal til enhver tid vurdere beitebeleggets størrelse og kn om nødvendig - i samråd med berørte beitelag - også sette forbud mot beiling i deler av allmenningen, eller med visse slags dyr eller for et bestemt tidsrom Allmenningsstyret kan pålegge de beiteberettigede å organisere beitebruken i allmenningen gjennom godkjent beitelag og pålegge lagene å sørge for organisert tilsyn og sanking av dyr på beite. Berørte beitelag har høringsrett i alle viktige beitespørsmål. Foran hver beitesesong skal beitelagene gi melding til styret om påregnelig antall dyr som skal slippes. Tidspunktet for slipping av beitedyr i allmenningen kan fastsettes av styret i samråd med beitelag Etablerte beitesankelag for sau i Oppdal (2005) med omtrentlige grenser, jf kart: la Innsetmerket-Ålma Ib Ålma-Gissengerbekken le Driva 11 Soloyfjellet Ill Trollheimen søndre Via Gjevilvassdalen Vlb Skaret Vie Skardalen-Skugglia Vlia Vekveselva-Lia V11b Nordskogen VIII Dindalen IX Åmotsdalen I tillegg eksisterer GjevilvassdalenLSkardalen kalvsankelag For voldt skade som følge av beiting i strid med disse beiteordningsreglene, kan allmenningsstyret kreve erstatning etter til enhver tid gjeldende erstatningsregler For øvrig gjelder uendret 5.3 og 5.4 i "Bruksregler for Oppdal Bygdealmenning", (godkjent av Landbruksdepartementet ) Disse beiteordningsreglene trer i kraft 1. mars Behandlingen av seterhus når bruksrett eller rett til opptatt seter er falt bort (lovens F 6-8) Utenfor regulerte hytteområder kan hus på nedlagte setre bare selges til bruksberettigede. Når særlige grunner foreligger kan dispensasjon gis av styret. For øvrig henvises til 6-4 til 6-9 i lov om bygdeallmenninger. 9

10 TILTAKSDEL / HANDLINGSPLAN AREALFORVALTNING Utfordringer: - Nedbygging av beiteareal - Hyttefelt: tette felt - mister adgang/tilkomst, spredt felt - krever større areal - De kvalitativt beste beiteområdene blir først bebygd - Bebygd areal kan ikke erstattes - Bevaring av areal til matproduksjon - Beitespørsmål/vurdering blir lite hensyntatt i kommuneplan/reguleringsplan Mål: Ivareta de mest optimale beiteproduserende areal for framtidig beitebruk Tiltak: - Utarbeide beiteressurskart for Oppdal (ved å kombinere de kartdata vi har: gardskart, reinbeitekart (nytt i 2009), kart over jordbruksareal + nydyrkingsareal, kart over skogverdier m.fl) - Ved godt samspill mellom kommune/grunneier/planlegger og en helhetlig vurdering ved utarbeidelse av reguleringsplan/bebyggelsesplan, må en sørge for at alle forhold - vann, avløp, beite, vei, inngjerding, tomtetetthet, allmenn ferdsel - vurderes ved førstegangsbehandling av planen. - Etablere juridisk bindende bestemmelser om byggeforbud på hver side av råkrekster-adkomst, spesielt fra bygda og opp i utmark/fjellet. KULTURLANDSKAP Utfordringer: - Gjengroing - Nedbygging av areal - Nedgang i produsenter og dermed beitedyr Mål: Skape gode vilkår for beitedyr i kulturlandskapet Tiltak: - Målrette bruken av økonomiske virkemidler mot tiltak som fremmer kulturlandskap og beite - Fremme bruken av lokalt trevirke - Samarbeid mellom hytteeiere/grunneiere om vedhogst - Etablere vedbørs/vedbank - Bioenergi/flisfyringsanlegg 10

11 GJERDE Utfordringer: - ulik praksis med inngjerding av hyttetomter og annen eiendom - Farlige gjerder - Vedlikehold Mål: Fremme viktigheten og betydningen av godt gjerdehold, både vedr. oppsetting og vedlikehold. Tiltak: - Oppdatere eksisterende gjerdefolder - Informasjon om frist for gjerdehold om våren. - Utarbeide retningslinjer for gjerdehold i kommunen - jfr. Grannegjerdeloven. - Juridisk bindende bestemmelser i kommuneplanen om inngjerding av hyttetomter i Oppdal. Utnyttelsesgrad pr. tomt: Bygg + inngjerda areal = inntil 40 % av tomtens totalareal. BEITE Utfordringer: - rovdyr og laushund - i beiteområder med lite sau blir det høyere tap av rein til rovdyr - behov for å bruke andre vinterbeiteområder for rein - innenfor rettslig vedtatt område. - for lite storfe på beite - for lite sambeiting småfe/storfe Mål: Synliggjøre verdien som beitebruk utgjør i kulturlandskapet for næringsliv, fastboende og tilreisende. Tiltak: - Effektive uttak av rovdyr hos forvaltning/sno - Sterkere fokus/info om båndtvangsbestemmelsene - Informasjonsfolder om sambeitingens store fordeler - Arbeide for fler storfe på umarksbeite/beite generelt - Forvaltning av moskus må ikke gå på bekostning av utøvelse av beitebruk for husdyr. 11

12 Vedlegg A: Beskrivelse av hvert beiteområde i Oppdal Beiteområdene er her beskrevet i forhold til sankelagsgrensene. Kartet nedenfor viser hvordan kommunen er delt inn i 12 sankelag for sau. I tillegg kommer Gjevilvassdalen/Skardalen Kalvsankelag som avgrenses av Gjevilvassdalen og Skaret.. Grensene mellom beitelaga er administrative og må ikke sees på som absolutte grenser. Dyra går om en annen og går også til en viss grad over i nabokommunene. Oppdal har beiting av sau fra Folldal og Dovre, fra Rennebu og Sunndal og i liten grad fra Rindal. Oppdalssauen beiter tilsvarende over i de nevnte kommunene. 12

13 Beiteområde Innsetmerket Ålma (Beitelag 1 a) Beskrivelse: Beiteområdet er på ca da og omfatter arealet på østsida av hoveddalføret. Det grenser i nordvest mot jernbanelinja, i nord og øst mot Innset (Rennebu kommune) og Kvikne (Tynset kommune), i sør mot Folldal og i vest er det elvene Unna og Ålma som danner grense mot nabolaget beitelag 1b. 80 % av totalarealet er fjell og knapt 20 % er skoglier. Fjellarealet er for det meste bygdeallmenning, en liten del er sætereierlag. Skogliene er utskiftet og i privat eie, beitet i skogen har alltid vært betraktet som felles. Det er to sætre i fjellet (Sjøsætra og Såttålsætra) og ei i Ålmdalen (Ekkersætra) som er i tradisjonell drift med kyr sætre er base for beiting med sau. I hele området er det vel 50 sætre totalt. Rundt 1850 og utover var noen av disse brukt som driftefelæger. Rundt 1940 ble det sleppt naut i utmarka, i tillegg til sæterbuskapen på 50 sætre. Det var da mye mindre sau, kanskje bare rundt 200. Beitelaget har i dag 20 medlemmer. Sesongen 2008 ble det sleppt sau og i underkant av 100 storfe i beiteområdet. Dette tilsvarer 27 sau pr km2. Beitelaget har organisert tilsyn. Området deles i 4 soner og det går tilsyn min. to turer pr. uke i hver sone, tilsammen 8 dagsverk pr. uke. Første sankedato er ca 10. september i fjellet og 20. september i skogen. Beitegrunnlag: Berggrunnen i området består i vest av kalkrik glimmerskifer, videre et belte med vulkanitter, rundt Orkelsjøen sandige lag med fyllitt. Lenger øst kommer en stripe med kvartsskifer, før det store området med kalksilikatskifer videre østover mot Kvikne og Røros. Alt i alt er området kalkrikt og dette gir seg utslag i en frodig og næringsrik vegetasjon. Hovedtypen av vegetasjon er vierkjerr og myr. Vierkjerrene er særs gode beiteområder med høgstauder, urter og gras. For øvrig er snøleier spredt i fuktige forsenkninger. På de slake høene og småhaugene er greplynglavrabb og reinrosehei dominerende. Ca 1/5 av området er bevokst med skog. Her er gode beiteforhold både for sau og storfe. En del sau går her om våren og trekker oppover lia og inn i fjellet etter hvert som beitet kommer. Langsmed elvene Unna, Ålma, Orkla, Langvella og Tinnia er det gode beiteforhold både for småfe og storfe. I fjellpartiene Orkelhøa, Storvollkammen og Ivakammen finner vi de beste beiteområdene for sau, i tillegg til Larssæterlia i Unndalen. Ellers er både Unndalen, Orkeldalen, Langvelldalen, Hånnåbekk-kvelvet og området ved Vesle Orkelsjø særs gode beiteområder for storfe. Kartleggingen av Norske fjellbeite i 1947 klassifiserer dette området til å ha mykje godt beite med beiteverdi 7,5. Spesielt bemerkes det urterike vierkrattet og engsnøleiene. Skogområdene er gode biotoper for elg, hjort og rådyr. I høgfjellet er det villrein. 13

14 År (ant.besetn) OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - IA INNSETMERKET - ÅLMA Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. sau lam sum ant. % ant. % ant. % slakt vekt 2008 (20) , , , (19) , , , (21) , , , (22) , , , (22) , , , (22) , , ,76 17, (22) , , ,42 18, (20) , , ,28 19, (20) , , ,81 18, (21) , , ,09 18, (20) , , ,09 17, (20) , , , (24) , , ,95 17, (22) , , ,43 17, (23) , , ,54 17, (23) , , ,36 17, (25) , , ,03 17, (23) , , ,73 17, (24) , , ,11 19, , , ,14 18, , , ,88 18, , , ,65 16, , , ,71 16, (26) , , ,25 16, (24) , , ,00 16, , , ,89 16, , , ,70 16, , , ,82 16, , , ,29 15, , , ,10 14, , , ,08-14

15 Beiteområde Ib Ålma Gissingerbekken Beskrivelse: Beiteområdet er på da og omfatter arealet fra Oppdal sentrum og sørøstover langs Ålma, sørover langs Unna og vestbredden av Unndalsvatnet til høgda mellom Trehusvollen og Tanglægret. Videre vest til store Elgsjøtangen, denne følges nord til Veslvonskaret og videre nordvest til Leirtjønnkollen. Nord til Brattfonnhøa og over Sissihøa og ned Gissingerbekken til E6, videre nordover langs E6 til Oppdal sentrum. Beitesesongen 2008 ble det sluppet søyer og lam på sommerbeite, til sammen 4880 sau. Dette tilsvarer 38 sau pr. km 2. Beitelaget har i dag 14 besetninger med i laget. Beitegrunnlag: Berggrunnen i området består av de samme bergarter som beitelag 1a. I tillegg går en stripe med grønnstein/amfibolitt parallelt med E6 opp til Engan. Berggrunnen gir en rik vegetasjon i hele området, noe som er viktig i beitesammenheng. Undersøkelsen Norske Fjellbeite i 1947 klassifiserte beitet i området til mykje godt beite med beiteverdi 7,5. Spesielt bemerkes stivstarrheiene, urterike engsnøleier og vierkratt. År (ant.besetn) OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - IB ÅLMA - GISSINGERBEKK Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. sau lam sum ant. % ant. % ant. % slaktvekt (14) , , , (15) , , , (15) , , , (15) , , , (16) , , , (16) , , ,91 18, (16) , , ,96 18, (14) , , ,32 18, (13) , , ,50 18, (13) , , ,96 17, (14) , , ,24 17, (15) , , , (16) , , ,57 17, (16) , , ,73 16, (17) , , ,28 16, (17) , , ,53 17, (17) , , ,96 16, (15) , , ,14 16, , , ,89 19, , , ,24 19, , , ,37 18, , , ,51 17, , , ,63 16, (17) , , ,66 16, (16) , , ,82 16, , , ,72 15, , , ,61 16, , , ,14 16, , , ,59 14, , , ,20 15, , , ,62-15

16 Beiteområde Ic Driva Beskrivelse: Beiteområdet er på da og omfatter arealet øst for E6 fra fylkesgrensa mot Oppland til Gissingerbekken, følger videre beitelag Ib sine grenser over Sissihøa, Brattfonnhøa, Leirtjønnkollen og Elgsjøtangen til Unndalsvatnet. Grensa går videre i Unndalsvatnet til fylkesgrensa mot Hedmark, vestover følges fylkesgrensa til Hedmark og Oppland til E6. Beitesesongen 2008 ble det sluppet søyer og 3990 lam på sommerbeite, til sammen 6119 sau. I området er det også tradisjonell sætring i Ryphusan og det slippes en del ammekyr/ungdyr. Totalt tilsvarer 25 sau pr. km saubesetninger er medlem i beitelaget pr. i dag. Beitegrunnlag: Berggrunnen nord og øst i området er den samme som for beitelag 1a og b. Sør for Engan ligger et større felt med glimmerskifer/glimmergneis. Berggrunnen gir en rik vegetasjon, spesielt vest for Heimtjønna/Haugtjønna og mot Drivdalen. Undersøkelsen Norske Fjellbeite i 1947 klassifiserte Drivstuutmålet og Vårstigen til områder med mykje godt beite. Spesielt nevnes engsnøleier, alpine smyleheier og fjellmosnøleie (musøresnøleie) i tillegg til rike vierkratt. År (ant.besetn) OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - IC DRIVA Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. sau lam sum ant. % ant. % ant. % slaktvekt (16) , , , (16) , , , (16) , , , (17) , , , (16) , , , (16) , , ,99 17, (16) , , ,38 19, (17) , , ,35 19, (17) , , ,88 19, (17) , , ,80 17, (17) , , ,25 18, (19) , , , (18) , , ,11 17, (17) , , ,55 16, (19) , , ,42 16, (20) , , ,85 17, (20) , , ,46 17, (19) , , ,84 16, (20) , , ,06 19, , , ,15 18, , , ,80 17, , , ,97 17, , , ,32 17, (25) , , ,07 16, (27) , , ,01 16, , , ,20 16, , , ,53 17, , , ,85 16, , , ,10 15, , , ,35 15, , , ,75 - Før 1991 var IC Driva delt i 2 lag; Driva (IC) og Engan (ID). Tallene er ført samlet for disse 2 laga i oversikten. 16

17 Beiteområde II Soløyfjellet Beskrivelse: Beiteområdet er på da og grenser mot Morkabekken i nord-vest, går over Soløyfjellet til Brattskarven, til framsida av Svartdalskollen, over Snøfjellskollan og langs fylkesgrensa mot Møre- og Romsdal til toppen av Storskrymten. Videre langs grensa mot Oppland fylke til Åmotselva, langs elva fram til Åmotsdal gård og deretter langs morkajordene fram til Morkabekken. Åmotsdalen har også et rikt fugle- og dyreliv. Området har opprinnelig vært i bruk til jakt på rein, rype og til fiske. Etter hvert ble det husdyrhold, sæterdrift og gull-leting. Det er flere steder fangstgraver for rein i området: ved Flatbekktjønna, Tverrfjellet, Snøfjelltjønna, Soløyfjellet, Blakkhaugtjønna, Skærdalen og ved Ståkkåbekken. Det er funnet boplasser ved Tverrfjellet, Trontjønna, Soløyfjellet og Ståkkåbekken. Beitesesongen 2008 ble det sluppet søyer og lam på sommerbeite. Til sammen sau. Det er ikke tradisjonell sætring i området, men det slippes en del storfe. Dette tilsvarer 19 dyr pr. km2 for området totalt. Svarthaugen er det området med størst dyretetthet, der det beiter både sau og storfe. Det samme gjelder for Sætrumslia og Skoremslia. Det er ikke dyr fra andre kommuner som beiter i området. Soløyfjellet har 12 saubesetninger i beitelaget. Beitegrunnlag: Berggrunnen består for det meste av granittisk gneis. Nord og øst i beiteområdet er det sandstein og skifer. Botanisk sett er dette fattige områder. I tillegg er det gullfunn v. Heggstøltjønna. Skogliene vokser igjen av småskog. Skogliene er stort sett vår og høstbeiter. Åmotsdalen og Svarthaugen brukes hele sesongen. Sætervangene og høyereliggende fjellpartier med tilhørende daler er sommerbeite. Svarthaugen og sætervangene er områder som det blir beitet mest på. 17

18 År (ant.besetn) OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - II SOLØYFJELLET Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. sau lam sum ant. % ant. % ant. % slaktvekt (12) , , , (13) , , , (15) , , , (16) , , , (18) , , , (18) , , ,57 17, (18) , , ,90 17, (18) , , ,41 17, (19) , , ,50 18, (19) , , ,04 16, (20) , , ,63 16, (20) , , , (21) , , ,31 15, (22) , , ,51 15, (22) , , ,74 16, (22) , , ,14 16, (22) , , ,95 16, (20) , , ,55 15, (20) , , ,58 17, , , ,49 16, , , ,73 16, , , ,12 15, , , ,68 15, (27) , , ,05 14, (32) , , ,19 15, , , ,48 15, , , ,60 16, , , ,38 15, (31) , , ,51 13, , , ,60 14, , , ,65 - I 1989 ble grensene for sankelagene justert. To relativt store besetninger ble flyttet over fra Soløyfjellet til Dindalen. 18

19 Beiteområde III Trollheimen søndre Beskrivelse: Beiteområdet var tidligere delt i tre beitelag: Sliperhovden, Storlia og Storhornet beitelag. I år 2000 ble disse tre slått sammen til ett beitelag og døpte seg om til Trollheimen søndre beitelag. Beiteområdet er på da og ligger vest for Gjevilvatnet og sør og øst for fylkesgrensa i Møre og Romsdal, nord for riksvei 70. Beiteområdet varierer fra m.o.h. Beiteområdet har vært brukt til beite i lange tider, men i en mindre skala. I dag er det stor gjengroing i området. Beitegrunnlaget er stort med plass for flere beitedyr. Sauen trekker etter det ferskeste beitet og følger snøkanten oppover om våren. Beitesesongen 2008 ble det sluppet 1539 søyer og 2434 lam på sommerbeite, til sammen 3973 sau. Dette tilsvarer 13 dyr pr km 2 totalareal. Beitelaget har 16 medlemmer. Beitelaget har opprettholdt de tre opprinnelige områdene som sankelag og fører tilsyn i disse områdene jevnt gjennom sesongen. I sæterdalene i beiteområdet er det også tradisjonell sætring: Oppigardssætra, Negardsætra, Slettet, Skansen pr Beitegrunnlag: Berggrunnen vest i området består av gneis, østover går den over i striper av glimmerskifer, sandstein/leirskifer og øyegneis. Stripene gir grunnlag for rik vegetasjon, som igjen gir gode beiter. Lyftingsmos undersøkelse i 1976 konkluderer med at i dette området er det store botner og daler med ypperlig sommerbeite, i tillegg til gode snøleier høyere opp. Karakteren settes til godt og særs godt beite. 19

20 OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - III TROLLHEIMEN SØNDRE Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. År (ant.besetn) sau lam sum ant. % ant. % ant. % slaktvekt (16) , , , (16) , , , (16) , , , (16) , , , (16) , , , (16) , , ,01 16, (16) , , ,05 18, (16) , , ,87 17, (18) , , ,63 18, (18) , , ,72 17, (20) , , ,88 17, (20) , , , (21) , , ,15 17, (21) , , ,17 16, (21) , , ,14 16, (19) , , ,01 17, (20) , , ,07 17, (21) , , ,74 16, (21) , , ,77 18, (21) , , ,74 17, (21) , , ,17 16, (20) , , ,07 16, (25) , , ,65 15, (27) , , ,76 16, (29) , , ,43 15, (28) , , ,56 16, , , ,45 17, , , ,67 17, , , ,19 15, , , ,23 16, , , ,32 - Beitelag Sliperhovden, Storlia og Storhornet ble i år 2000 slått sammen til ett lag. I denne tabellen er tall fra alle tre laga slått sammen. 20

21 Beiteområde VIa Gjevilvassdalen Beskrivelse: Beiteområdet er på da og omfatter arealet øst for Hyttdalen ned til Vassenden, videre nord for Gjevilvatnet. Grensa går i Festa elv ned til Rv 70 og nord for riksveien fram til Bakkberga. Videre nordover over Dørremshovden, Rauhovden, Nonshøtjønna, svinger der rett vest til Svahøa. Videre nord til Høghøa og derfra i rett linje til Svarthamran og vestover langs fylkesgrensa mot Møre og Romsdal til Hyttdalen. Beitesesongen 2008 ble det sluppet 851 søyer og 1513 lam på sommerbeite, til sammen sau. Dette tilsvarer 17 dyr pr. km2 totalareal. Beitelaget for sau har 9 medlemmer. For storfe: se Gjevilvassdalen-Skaret kalvsankelag. Beitegrunnlag: Området består av både skogs- og fjellbeite. Mot sør og sørøst er det skogsbeite som preges av tidlig beite i bjørkliene. I nord og nordvest er det fjellbeiter med gode snøleier. Etter saueslipp går sauene i bjørkliene og trekker nordover og opp i høyden ettersom beitet blir til utover juni. Berggrunnen i området består av glimmerskifer, gneis og sandstein. Glimmerskiferen som danner et bånd i bakre del av Gjevilvasskamman og over Tyrikvamfjellet er rikt på kalsiumholdig amfibolitt. Her har botanikere boltret seg, sammen med beitende sau, i mange år. Den kalkrike vegetasjonen gir gode beiter. Undersøkelsen Norske Fjellbeite i 1947 og Lyftingsmo i 1976 gir beiteområdet karakteristikken godt beite og særs godt beite. Spesielt trekkes fram rikmyrer, smylerik blåbær-bjørkeskog, snøleier, alpine smyleheier og rike vierkratt. 21

22 År (ant.besetn) OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - GJEVILVASSDALEN Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. sau lam sum ant. % ant. % ant. % slaktvekt (9) , , , (10) , , , (11) , , , (11) , , , (11) , , , (11) , , ,63 18, (11) , , ,49 18, (11) , , ,56 18, (13) , , ,66 18, (11) , , ,03 17, (11) , , ,99 17, (11) , , , (13) , , ,29 17, (13) , , ,10 16, (13) , , ,05 17, (13) , , ,60 17, (13) , , ,29 16, (13) , , ,34 16, (13) , , ,54 18, , , ,90 17, , , ,23 17, , , ,67 15, , , ,44 15, (14) , , ,76 16, (17) , , ,13 16, , , ,62 16, , , ,17 16, , , ,61 16, , , ,82 14, * , , ,7 14, * , , ,43 - * I 1978 og 1979 var Gjevilvassdalen, Skaret og Skaret-Skugglia sammenslått til ett sankelag. Tallene er derfor ført samlet for disse 3 laga i denne perioden. 22

23 Beiteområde VIb Skaret Beskrivelse: Beiteområdet er på da og omfatter arealet fra Bakkberga, nord for Rv 70 østover til Vekveselva, derfra nordover langs Vekveselva til Brattskarven. Så vestover nord for Svarttjørn til Reintjørn, videre nord for Skarvatnet til Nonshøa. Så sørover over Rauhovden og Dørremshovden til Bakkberga. Beitegrunnlag: Berggrunnen i området består av nord-sør-striper av sandstein, øyegneis, og glimmerskifer. Øst for Skarvatnet dominerer vulkanitter. Vegetasjonen er her fattigere enn ved Gjevilvatnet. Undersøkelsen Norske Fjellbeite fra 1947 og Lyftingsmo 1976 karakteriserte områdene til å ha godt og særs godt beite. Spesielt nevnes her gras og urterike vierkratt, starrmyrer og snøleier. Beitesesongen 2008 ble det sluppet søyer og lam på sommerbeite, til sammen sau. Dette tilsvarer 40 sau pr km2. Det er nå 7 besetninger som slipper sau i beitelaget. År (ant.besetn) OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - VIB SKARET Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. sau lam sum ant. % ant. % ant. % slaktvekt (7) ,1 96 5, , (7) , , , (7) , , , (7) ,2 78 4, , (7) ,2 80 4,5 92 3, (7) ,2 82 4,7 94 3,41 17, (9) , , ,47 18, (9) , , ,85 18, (10) , , ,05 18, (10) , , ,79 17, (10) , , ,91 16, (10) , , , (10) , , ,92 15, (10) , , ,47 16, (10) , , ,74 16, (10) , , ,52 17, (10) , , ,24 16, (10) , , ,40 15, (10) , , ,86 18, * , , ,68 18, * , , ,39 17, * , , ,62 15, * , , ,59 15, * (17) , , ,59 15, * (17) , , ,51 16, * , , ,43 15, * , , ,13 17, * , , ,14 16, * , , ,71 14, ** , , ,7 14, ** , , ,43 - * Fra var Skaret og Skardalen-Skugglia ett sankelag. Tallene er derfor her ført samlet for disse 2 laga. ** I 1978 og 1979 var Gjevilvassdalen, Skaret og Skardalen-Skugglia sammenslått til ett sankelag. 23

24 Beiteområde VIc Skardalen Skugglia Beskrivelse: Beiteområdet er på da og omfatter arealet nord for Skarvatnet. Fra Nonshøtjønna og rett vest til Svahøa, videre nord til Høghøa og derfra i rett linje til Svarthamran og fylkesgrensa mot Møre og Romsdal, fylkesgrensa følges nordøstover til kommunegrensa mot Rennebu. Denne følges videre østover over Minilldalsmyran, Nerskogveien og opp Eldåskardet til Levra elv. Derfra i rett linje sør til Brattskarven, videre derfra vestover mellom Reintjønna og Svarttjønna, over høgste Skaret til Nonshøa. Beitegrunnlag: Berggrunnen i området består av nord-sør-striper av øyegneis, sandstein og glimmerskifer. Området bak Tyrikvamfjellet og Høghøa er rike områder med gode beiter. Undersøkelsen Norske Fjellbeite fra 1947 og Lyftingsmo 1976 har kartlagt beitet i området til godt og særs godt. Spesielt nevnes Svadalen og områdene ved Grøna, Høghøa og Grønhøa som beitegod mark Beitesesongen 2008 ble det sluppet 485 søyer og 864 lam på sommerbeite, til sammen sau. Dette tilsvarer 15 sau pr. km2 totalareal. Beitelaget har 5 medlemmer. År (ant.besetn) OVERSIKT OVER SAU PÅ UTMARKSBEITE - SKARDALEN-SKUGGLIA Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt total Gj.sn. sau lam sum ant. % ant. % ant. % slaktvekt (5) ,3 69 8,0 85 6, (5) ,6 45 5,5 58 4, (5) ,6 54 6,1 67 4, (5) ,3 34 4,0 41 2, (5) ,9 40 4,7 50 3, (5) ,3 37 4,5 44 3,24 18, (5) , , ,69 18, (5) , , ,83 18, (5) , , ,16 18, (6) , , ,22 17, (7) , , ,00 16, (7) , , , (7) , , ,58 16, (7) , , ,68 16, (7) , , ,11 16, (7) , , ,46 18, (7) , , ,25 17, (7) , , ,40 16, (7) , , ,35 19, * , , ,68 18, * , , ,39 17, * , , ,62 15, * , , ,59 15, * (17) , , ,59 15, * (17) , , ,51 16, * , , ,43 15, * , , ,13 17, * , , ,14 16, * , , ,71 14, ** , , ,7 14, ** , , ,43 - * Fra var Skaret og Skardalen-Skugglia ett sankelag. Tallene er derfor ført samlet for disse 2 laga i denne perioden. ** I 1978 og 1979 var Gjevilvassdalen, Skaret og Skardalen-Skugglia sammenslått til ett sankelag. Tallene er også her ført samlet. 24