Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI. Formannskap - Næringssaker

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein Leiros leder (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 31/16 Delegerte saker Formannskap næring maiseptember /17 PS 32/16 Søknad om deling av eiendommen gnr. 19 bnr /457 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 Søknad om fradeling av 3 boligtomter, eiendommen gnr. 25 bnr. 41. Søknad om kompensasjon for tap av leiejord i forbindelse med bygging av sykehjem i Birtavarre Utsatt behandling om kommunalt rentefritt lån/tilskudd på kr ,- for kjøp av sauebesetning, traktor og jordbruksredskaper 2016/ / /266-2-

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/17-12 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/16 Formannskap - Næringssaker Delegerte saker Formannskap næring mai-september 2016 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Tatt til orientering. Saksopplysninger: Delegerte vedtak ephorte Seleksjon: Utvalg: 16 - Delegert Formannskap næring, Utvalgssaksår: 2016 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler FSNÆR 4652/ /16 DS Søknad om konsesjon for erverv av gnr. 32 bnr. - DEL 27 som tilleggsareal til gnr. 30 bnr. 5 i Kåfjord kommune J Birger Olsen Vedtak: Per Hermod Hansen, innvilges konsesjon med 50 ideell andel eller inntil 100 %, og Kari Ballovarre, innvilges konsesjon med 50 ideell andel for erverv av gnr. 32 bnr. 27 i Kåfjord kommune, jfr. konsesjonslovens 9 og 12. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet ikke vil føre til noen ulempe for miljøet og landbruksdrifta i området, og at omsøkt erverv ligger med relativt kort avstand til driftssentret. Det settes som vilkår at eiendommen sammenføyes som grunneiendom til hovedeiendom gnr. 30 bnr. 5. FSNÆR 4707/ /16 DS Søknad om deling av eiendommen gnr. 20 bnr. -DEL 78, tilleggsareal til eiendommen gnr. 20 bnr. 34. J Kåre Å. Pedersen Vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 20-1 m tillates fradeling av areal på ca. 1,5 daa på eiendommen gnr. 20 bnr. 78 som tilleggsareal til eiendommen gnr. 20 bnr. 34. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling hovedsaklig er en formalisering av dagens bruk av området og som ikke berører andre interesser. Det forutsettes at det fradelte arealet sammenføyes til eiendommen gnr. 20 bnr. 34. FSNÆR 4776/ /16 DS Søknad om utsettelse på betaling av avdrag på - DEL rentefritt lån til juni 2017 J Birger Olsen -3-

4 Vedtak: Helge Myrvoll, 9147 Birtavarre, gis utsettelse for nedbetaling av lån.nr.: , fra til Lånet forlenges tilsvarende i nedbetalingstid. Utsettelsen gis etter samla vurdering, med begrunnelse i søkers livssituasjon og vanskelig økonomi. Det kan ikke påregnes at ny utsettelse vil bli innvilget senere. FSNÆR 5523/ /16 DS Søknad om godkjenning av plan for nydyrking -DEL på eiendommen gnr. 32 bnr. 12. J Kåre Å. Pedersen Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 16 dekar skogsareal på eiendommen gnr. 32 bnr. 12 i Kåfjord kommune jfr. 4 i forskrift om nydyrking, forankret i Jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Tiltakshaver (eller de som utfører arbeidet) har meldeplikt etter kulturlovens 8, 2.ledd, å melde fra til kulturmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet under dyrkingsarbeidet. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommen gnr. 32 bnr. 8. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. FSNÆR 5550/ /16 DS Svar: Søknad om godkjenning av plan for -DEL nydyrking på eiendommene gnr. 30 bnr. 85 og gnr. 30 bnr J Kåre Å. Pedersen Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 6 dekar skogsareal og innmarksbeite på eiendommene gnr. 30 bnr. 85 og gnr. 30 bnr i Kåfjord kommune jfr. 4 i forskrift om nydyrking, forankret i Jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Tiltakshaver (eller de som utfører arbeidet) har meldeplikt etter kulturlovens 8, 2.ledd, å melde fra til kulturmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet under dyrkingsarbeidet. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommen gnr. 30 bnr. 27. Det forutsettes at omsøkte tiltak ikke berører elveforbygningen, og at det avsettes et skogsbelte mot Manndalselva som er et vernet vassdrag. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. Vurdering: -4-

5 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/457-2 Arkiv: 19/2 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 19 bnr. 2. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Plan- og bygningslovens 20-1 m) Rådmannens innstilling: I medhold av Jordlovens 12 gis det tillatelse av et areal på ca. 1, 3 dekar på eiendommen gnr. 19 bnr. 2. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling ikke har betydning for eiendommens ressursgrunnlag. Videre er det vektlagt at formålet med fradelingen er boligformål i et område som er regulert til nevnte formål. I medhold av Plan og bygningslovens 20-1 m) tillates endring av eiendommen gnr. 19 bnr. 2 fnr. 2 fra festetomt til grunneiendom. Det vektlegges at søknaden ikke medfører endret bruk av eiendommen og at tiltaket ikke berører andre interesser. Saksopplysninger: Jan M. Jakobsen og Gjertrud Mauseth har den søkt om innløsning av festetomt gnr. 19 bnr. 2 fnr. 2 samt tilleggstomt. I forhold til Reguleringsplan for Birtavarre II lå den omsøkte tilleggstomta innenfor et areal som var regulert til lekeområde. Kåfjord kommune gjorde derfor i e-post av en henvendelse til Fylkesmannen i Troms og ba om synspunkter på omregulering av lekeareal til boligformål. Fylkesmannen i Troms har i brev av besvart vår henvendelse og frarådet en slik regulering av hensyn til barn og unges interesser. Saken kunne dermed ikke behandles som en mindre endring av reguleringsplanen. På grunn av bl.a. manglende kapasitet ble saken liggende i bero til Kåfjord kommune gjorde en ny henvendelse til Fylkesmannen i Troms den med spørsmål om saken kunne løses gjennom dispensasjon fra plan. Av vårt brev framgikk bl.a. følgende: Etter en nærmere gjennomgang av saken har Kåfjord kommune registrert at festetomt gnr. 19 bnr. 2 fnr. 2 ble opprettet den Reguleringsplan for Birtavarre II ble vedtatt av Kåfjord kommunestyre i sak 193/86 og stadfestet av Fylkesmannen i Troms den

6 Ved utarbeidelse av nevnte reguleringsplan har det åpenbart skjedd en feil i og med at store deler av en etablert boligtomt ble regulert til et lekeområde. På tomta stod det et gammelt fjøs som også havnet innenfor lekeområdet. Som tidligere anført fra vår side har det aktuelle området aldri vært brukt til lek. En kjenner derfor ikke bakgrunnen for at området ble avsatt til nevnte formål. I Deres brev av er det fokusert på kommunens ansvar for å styrke barn og unges interesser ved å sørge for oppvekstmiljøer som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter. I området Birtavarre har det de senere år skjedd flere etableringer som ballbinge, kunstgressbane, sykkelbane, hoppepute med mer. Hensynet til barn og unge er derfor bedre ivaretatt i dag enn på den tiden aktuelle reguleringsplan ble utarbeidet. En omgjøring av lekeområdet til boligformål også ut i fra det faktum at området aldri har vært brukt til aktuelle formål, vil derfor ikke påvirke hensynet til barn og unges interesser. Fylkesmannen i Troms har den besvart nevnte henvendelse og fremholdt at de står på den avgjørelsen som ble gjort i brev av De ville imidlertid revurdere sitt standpunkt dersom Kåfjord kommune hadde gode argumenter for omgjøring av lekeareal til boligformål. Kåfjord kommune tilskrev Fylkesmannen i Troms på nytt den Brevet var også vedlagt uttalelse fra barnerepresentant i kommunen. I vårt brev av er det fremholdt følgende: Som det er anført fra barnerepresentant og også tidligere påpekt fra vår side har det aktuelle området aldri vært brukt til lek. En finner det lite formålstjenlig å regulere et område til et formål uten at området brukes til det aktuelle formål. I dette tilfelle kan det synes som om at en her har en tatt med et lekeområde i en plan bare for å tilfredsstille rikspolitiske retningslinjer. I ytterste konsekvens vil en slik praksis undergrave betydningen av arealplanleggingen. Grunneier har heller ikke tidligere blitt informert om at boligtomta hans er regulert til et lekeområde. I og med at det aktuelle området aldri har vært brukt til lek finnes det fullverdig erstatning for dette lekearealet. Det vises til uttalelsen fra barnerepresentant. Som det framgår av vedlagte flyfoto er det god tilgang til fri-/lekeområder i tilknytning til det aktuelle boligområdet. En har full forståelse for viktigheten av å ivareta barn og unges interesser i arealplanleggingen. Behovet for å regulere inn lekeområder i boligfelt vil imidlertid være mer aktuelt i tettsteder/byer enn på landsbygda. I den forståelse vil en påstå at Plan- og bygningslovens bestemmelser er mere tilrettelagt for nettopp mer tettbygde deler av landet enn Kåfjord. Fylkesmannen i Troms har i brev av besvart vår henvendelse der det bl.a. framgår at: Fylkesmannen ser svært positivt på den grundige tilbakemeldingen som ble gitt av kommunen og av barnerepresentanten. Med de opplysningene som nå foreligger, har Fylkesmannen foretatt en revurdering av saken og finner det tilrådelig å trekke de merknadene vi tidligere har gitt i denne saken. Etter dette har Kåfjord Formannskap i møte , under sak sak 35/14 vedtatt at det settes i gang arbeid med endring av Reguleringsplan for Birtavarre II. -6-

7 Endring av Reguleringsplan for Birtavarre II ble utført av Nord-Troms plankontor og vedtatt av Kåfjord kommunestyre i møte , under sak 23/16. Endringen innebærer bl.a. at eksisterende leke- og friområder ble omregulert til boligformål. Omsøkte areal ligger nå innenfor et område som er regulert til boligformål. Opprettelse av ny grunneiendom er søknadspliktig ihht m) i Plan- og bygningsloven. Arealet som søkes fradelt av eiendommen gnr. 19 bnr. 2 utgjør ca. 1,3 daa. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester mot omsøkte tiltak. Eiendommen gnr. 19 bnr. 2 utgjør 578,7 dekar og består av flere parseller i Birtavarre. I følge Gårdskart, Skog og Landskap har eiendommen følgende ressurser: Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og Jordlovens 1 og 12 som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -7-

8 -8-

9 Vurdering: Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med delingen er boligformål. Det har åpenbart skjedd en feil i 1986 ved utarbeidelse av reguleringsplan for Birtavarre II i og med at deler av en etablert boligtomt ble regulert til et lekeområde. Dette har hittil vært til hinder for å unytte området til boligformål. Etter en lang og tidskrevende prosess har en nå endelig ryddet opp i dette forholdet. Det omsøkte arealet består av jorddekt fastmark og omsøkte fradeling har ingen betydning for eiendommens ressursgrunnlag. Oppretting av grunneiendom fra festetomt er en kurant sak. Festetomta er tinglyst. Tomta er etablert med bygninger. Omsøkte tiltak medfører ingen endret bruk av arealet. Søknaden har ikke vært sendt ut til høring da dette har vært ansett som unødvendig. Formålet med søknaden er fradeling til boligformål i et eksisterende boligfelt. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. En kan ikke se at delingen kommer i berøring med aktuelle sektorinteresser. Søknaden er også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Søknaden berører ikke områder med spesielle naturtyper. -9-

10 -10-

11 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/307-9 Arkiv: 25/41 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om fradeling av 3 boligtomter, eiendommen gnr. 25 bnr. 41. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1, 9 og 12 Plan- og bygningslovens kap. 19 Rådmannens innstilling: I medhold av Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av 3 boligtomter med et samlet areal på ca. 3,1 dekar på eiendommen gnr. 25 bnr. 41. Tillatelsen begrunnes med at fradelingen er forsvarlig ut i fra eiendommens ressursgrunnlag. Videre begrunnes vedtaket med at formålet med fradelingen er bosetting. Videre gis det tillatelse til omdisponering av ca. 3,1 daa dyrka mark til boligformål jfr. 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at formålet med delingen er bosetting, og at omsøkte areal består av overflatedyrka jord med mye stein i overflata dvs. jordbruksareal av dårlig kvalitet. I medhold av Plan- og bygningslovens kap. 19 gis det også dispensasjon fra kommunedelplan for Birtavarre-Kåfjorddalen for omsøkte fradeling. Dispensasjonsvedtaket begrunnes med at etter en samlet vurdering er fordelene med en dispensasjon klart større enn eventuell ulemper. I Kåfjord kommune anser en boligbygging for å være samfunnsinteresse av stor viktighet. I dette tilfelle bør landbruksinteressene vike i og med at det også dreier seg om jordbruksareal av dårlig kvalitet. Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av 3 boligtomter på eiendommen gnr. 25 bnr. 41. Omsøkte areal utgjør totalt ca. 3,1 dekar. Søknaden er fremmet av Sigurd Monsen. Erverver av den ene av boligtomta er hans datter. De andre boligtomtene er også ment for søkers barn. PARTER: Eier: Erverver: Sigurd Monsen Søkers barn -11-

12 EIENDOM: Gnr/bnr: 25/41 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Alstad Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Tomter til bolig 20,1 daa 2,1 daa 4,2 daa 75,2 daa 225,4 daa 327,0 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 21 bnr. 41 utgjør 327 daa og består av flere parseller i Kåfjorddalen. Omsøkte boligtomter ligger i tilknytning til søkers bolig. Den ene av boligtomta ligger så nært boligen at arealet brukes til hage. Samtlige boligtomter ligger på fulldyrka jord iflg. Gårdskart, Skog og landskap. Søknaden krever derfor dispensasjon fra Jordlovens 9, bruk av dyrka og dyrkbar jord. Det drives kjøttproduksjon med sau på eiendommen gnr. 29 bnr. 41. En av erververne av boligtomtene vil på sikt overta drifta på gården. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester mot tiltaket. I forhold til kommunedelplan for Birtavarre-Kåfjorddalen ligger omsøkte areal innenfor et LNFområde med følgende planbestemmelse: innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til boligbygging. I enkelttilfeller kan bebyggelse være aktuelt. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks-, natur og friluftsinteresser. Søknaden har vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter. Statens vegvesen, Region Nord har i e-post av gitt følgende uttalelse: Viser til mottatt høring, datert , mottatt her , hvor Statens vegvesen bes komme med uttalelse om fradeling av tre boligtomter fra eiendom gnr.25 bnr.41 i Kåfjorddalen i Kåfjord kommune. Statens vegvesen har ingen merknader til høringen. Vi forutsetter imidlertid at tomt 1 og 2 deler avkjørsel. Avkjørsel som er tegnet på kartet, vedlagt høringen, må omsøkes til oss og oppgraderes til dagens krav. For tomt 3 vil det være naturlig å dele avkjørsel med 25/41. Det må søkes til Statens vegvesen om utvidet bruk av begge avkjørslene. Troms Fylkeskommune, Kulturetaten har i brev av gitt følgende uttalelse: -12-

13 Vi har mottatt din henvendelse av Fylkeskommunens kulturminneforvaltning har ingen merknader til saken. Vi viser til egen uttalelse fra Sametinget. Fylkesmannen i Troms har i brev av gitt følgende uttalelse: Fylkesmannen i Troms viser til kommunens brev av 21. juni i år, hvor spørsmålet om dispensasjon fra kommunedelplanen for Birtavarre og Kåfjorddalen oversendes for uttalelse. I tillegg til de opplysninger som kommer fram i kommunens brev, har vi konferert med Skog og landskap sine gårdskart, NGU sine løsmassekart og skredkart, Miljødirektoratets Naturbase, skråbilder samt flyfoto fra området. Det er søkt om fradeling av en parsell på 3,1 dekar dyrka mark til tre boligtomter. Eiendommen ligger 5 6 km opp i Kåfjorddalen. Den består av i alt 327 dekar, av dette 22 dekar innmark og 4 dekar innmarksbeite. Eiendommen ligger i et LNFR-område i kommuneplanens arealdel. Tiltaket krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette er regulert i Plan og bygningsloven 19-2 hvor det blant annet heter at kommunen ikke kan gi dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Før det gjøres vedtak skal blant annet fylkeskommunen og statlig myndighet hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt mulighet til å uttale seg. Fylkesmannens vurderinger og anbefalinger til Kåfjord kommune: Parsellene som søkes fradelt ligger i et område med innmark. Fradelingen vil føre til nedbygging av dyrka jord. Regjeringen har de siste årene flere ganger innskjerpet kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene i sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Tiltaket det her er søkt om vil være i strid med dette ansvaret. Vi anbefaler Kåfjord kommune å avslå søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen for området. Vi kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av en slik vekt at landbruksinteressene skal vike. Dersom kommunen kommer til at landbruks- natur og friluftsinteressene blir bedre ivaretatt ved gjennomføring av tiltaket, ber vi om at dette begrunnes. Vi ber derfor om å få tilsendt avgjørelsen når denne foreligger, og vil da ta stilling til en eventuell klage. Fra de øvrige høringsinstansene er det ikke kommet uttalelser noe som tolkes som at de ikke har merknader til omsøkte fradeling. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. -13-

14 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -14-

15 Vurdering: Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med fradelingen er skille ut 3 boligtomter på eiendommen gnr. 25 bnr

16 Omsøkte fradeling berører i sin helhet fulldyrka jord iflg. Gårdskart, (skogoglandskap). Dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern jfr. 9 i Jordloven. Det er imidlertid ikke noe absolutt forbud mot omdisponering. Dette framgår av Jordlovens 9 annet ledd som lyder : Departementet kan i særleg høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Kommunene har fått departementets myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering, og kan bare gi samtykke når særlege høve foreligger. Som særlege høve inngår bl.a. det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Samfunnsinteresser som taler for at det gis samtykke til omdisponering, kan f. eks. være offentlige eller private formål som tilgodeser allmennheten og formål som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene. Inn under begrepet samfunnsgagnet går også hensynet til bosettingen. Det kan legges vekt på om omdisponeringen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området eiendommen ligger. Fylkesmannen i Troms har anbefalt at Kåfjord kommune avslår søknaden nettopp av hensyn til jordvernet. Landbruk er en viktig næring i Kåfjord og kommunen er opptatt av å verne om dyrka jord. Men i en fraflyttingskommune som Kåfjord er det også viktig å tilrettelegge for boligbygging. Erververe av boligtomtene er søkers barn. To av disse har returnert til Kåfjord kommune etter endt utdannelse. For disse er det uaktuelt å bygge andre steder enn der det er omsøkt. En av disse vil også på sikt overta jordbruksdrifta på eiendommen. Dersom omsøkte areal hadde vært av stor betydning for jordbruket, ville det neppe blitt søkt om fradeling her. I følge Gårdskart, skogoglandskap er de omsøkte tomtene karakterisert som fulldyrka jord, unntatt den ene av tomta som består av 0,7 dekar overflatedyrka jord. I realiteten berører alle tomtene overflatedyrka jord med mye stein i overflaten. I Kåfjorddalen er det flere områder som er grunnlendt og tørkeutsatt. Dette skyldes at dalbunnen består av elveavsetninger og også en del skredmateriale. Den ene av de omsøkte tomtene, nær søkers bolig, på vestsiden av Fv 333, brukes forøvrig som plen. I Kåfjorddalen som ellers i Kåfjord er det dessuten utfordrende å finne egnede boligtomter særskilt grunnet fare for snø- og steinskred. Kommunen har forøvrig tidligere gitt dispensasjon fra 9 i Jordloven av hensyn til bosetting. I de fleste tilfellene har dette dreid seg om jordbruksarealer av mindre verdi, men som er karakterisert som fulldyrka jord. Arealene ble dyrket opp på en tid med en annen type jordbruksdrift da mesteparten av tilgjengelig areal ble dyrket opp, også areal som i dag er mindre egnet som fulldyrka jord. Dette kan være arealer med tynt jorddekke og mye stein i dagen som ikke er egnet til dagens maskinelle drift. Ofte har disse teigene også en arrondering som gjør de mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. Det dreier seg også om arealer som av den grunn ikke er høstet på flere år. En bør ha i tankene at jordbruket i Kåfjord som ellers har endret seg betraktelig de seneste tiår. Det omsøkte arealet består av overflatedyrka jord med mye stein i overflata dvs. jordbruksareal av dårlig kvalitet som søkes omdisponert. Av hensyn til bosetting og at det er jordbruksareal av dårlig kvalitet som berøres, finner kommunen i dette tilfelle derfor det som forsvarlig at det gis tillatelse til omdisponering fra 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Høringsrunden blant berørte sektormyndigheter har avdekket at omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med øvrige interesser utover landbruk. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Området er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -16-

17 -17-

18 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/411-4 Arkiv: FOND Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om kompensasjon for tap av leiejord i forbindelse med bygging av nytt helsesenter i Kåfjord kommune, plassert i Birtavarre Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad om ekstraordinær støtte til arealkompensasjon 2 søknad 3 Kart Rådmannens innstilling: Saken er prinsipiell. Søknaden avvises. Dette begrunnes med at det er urimelig at leietaker kan få erstatning for tap av leiejord med pengekompensasjon. Jordleien er et privatrettslig forhold mellom hjemmelshaver/utleier og leietaker. Saksopplysninger: Viser til søknad fra Nerijus Matijosaitis, 9144 Samuelsberg, med svar fra kommunen, og klage vedlegg. Vurdering: Klagen legges fram til politisk behandling, etter ønske fra søker. I Kåfjord kommune, og særlig i Manndalen, er det mangel og stort press på jordbruksareal. Flere foretak høster areal i Birtavarre og Olderdalen, samt i Skibotn i Storfjord. Areal høsta med stor avstand fra driftssentra blir relativt dyre å drive (kostbart grovfôr), sammenligna med areala rundt driftsbygningen. Det nydyrkes nesten årlig noe areal i Manndalen. Kåfjord kommune, gir støtte fra næringsfondet med à kr ,- per dekar når det nydyrkes minimum 5 dekar. -18-

19 Omdisponert areal til nytt helsesenter, fører til at 20 dekar jordbruksareal går tapt. I slike saker når jordbruksareal berøres, burde omdisponert areal blitt kompensert med nydyrking, der det lar seg gjøre. Jordvernet står sterkt i Norge. I dette tilfellet er det på samme eiendom relativt enkelt å nydyrke vel 20 dekar på oversiden, nord for byggefeltet Bjørkholt se vedlagt kart. Pris for nydyrking med tilsåing vil normalt ligge på rundt kr ,- eks. mva per dekar. Beregna kostnad for nydyrking av 20 dekar blir kr ,-. I tillegg vil inngjerding av området mot utmarka komme som en kostnad. -19-

20 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Drift og utvikling Nerius Matijosaitis Kjerringsalen 9144 SAMUELSBERG Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2016/411-2 FOND Søknad om ekstraordinær støtte til arealkompensasjon Viser til søknad. Gjeldende erverv og omdisponering av rundt 20 dekar jordbruksareal er et forhold mellom selgere av eiendommen og Kåfjord kommune. Kåfjord kommune finner kravet urimelig, og avviser søknaden. Ervervet for plassering av sykehus, har stor samfunnsmessig betydning, og vil dessverre i dette tilfellet ramme dyrkamark. Kåfjord kommune, kjenner heller ikke til at det løper jordleiekontrakt på dette arealet. Kjøpesum er relativt høg for ervervet, noe som i kjøpesum skulle kunne dekke nydyrkingskostnader tilsvarende omdisponerte jordbruksareal. For eksempel nydyrking av areal på høydedraget ved siden av regulert boligfelt på Bjørkholt. Nydyrking vil koste rundt kr ,- per dekar eks. mva. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Birger Olsen Jordbrukssjef/konsulent Tlf.: Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/411-2 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

21 Nerius Matijosaitis Kjerringdalen 9144 SAMUELSBERG Kåfiord kommune V/ Formannskapet 9146 Olderdalen Søknad om ekstraordinær støtte til arealkompensasjon som følge av arealtap i samband med utbygging av nytt Sykehjem. Er blitt gjort kjent med at jeg mister et stort area1 som jeg leier i Birtavarre.Som nyoppstartet bonde er et stort slag at kommunen tar fra meg noe av det beste arealet jeg har. Som følge av dette og som kompensasjon ber jeg kommunen innvilge kr ,- slik at jeg får kompensert for arealet som bortfaller. Denne søknaden kommer i tillegg til det ordinære nydyrkningstilskuddet kommunen innvilger. Håper Kåfjord kommune viser med handling at de er opptatt av å prioritere vern av dyrka mark. Med hilsen Nerius Maitijos *tis/i -21-

22 -22-

23 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/266-5 Arkiv: Fond Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 35/16 Formannskap - Næringssaker Utsatt behandling om kommunalt rentefritt lån/tilskudd på kr ,- for kjøp av sauebesetning, traktor og jordbruksredskaper Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Rådmannens innstilling: Gunnlaug O. Isaksen, 9144 Samuelsberg, søknad om rentefritt lån/tilskudd for kjøp av sauebesetning, traktor og jordbruksredskaper avvises. Dette begrunnes med at omsøkt støtte faller utafor støttepraksis jfr. Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Til opplysning er også Næringsfondet snart disponert for budsjettåret Saksopplysninger: Viser til saksutredning og behandling i Formannskap Næringssaker sak 30/16, i møte den Vedtak: Saken utsettes, for om mulig å finne inndekning til rentefritt lån, evt. tilskudd. Søker har jfr. epost datert vært i ny kontakt med kommunen vedlagt saken. Vurdering: Viser til tidligere vurdering av saken. Det er ikke kommet inn nye opplysninger som skulle tilsi endring av vedtak. Kåfjord kommune, har relativt stor pågang med søknader og henvendelser, og det må hele tiden foretas en streng prioritering for bruken av næringsmidlene, og flere må dessverre klare seg uten, eller med redusert støtte fra kommunen. -23-

24 Søker er noe mer heldigstilt, med overtakelse av sauebesetning med 126 voksne og 10 påsettlam ved årsskiftet 2015/2016. Jfr. epost skriver søker at de må drive det første året uten noen inntekt. Dette er ikke riktig da søker fikk utbetalt kr ,- i produksjonstilskudd i juni, etter søknadsomgangen per , og at det ble født over 300 lam i vår (etter ultralyd på 320 foster), noe som med leveranse av vel 270 lam til slakteri vil gi en inntekt på rundt kr ,-. Kåfjord kommune, har også støtta søker i etableringa med kr ,- og kr ,- til kjøp av melkeautomat til lam. Søker har også ikke påtatt seg stor risiko, sammenligna med andre i forbindelse med oppstarten, med leie av gårdsbruk og kjøp av sauebesetning, traktor og jordbruksredskaper. Med evt. opphør av sauedrifta, med oppsigelse av leieavtale og salg av sauer, traktor og utstyr, vil søker ikke lenger være belasta med kostander etter drifta. Generelt vil investering i driftsbygning, oppal av buskap og øvrige nyinvesteringer mv., for utvidelse av gårdsbruk, vil være forbundet med mye større risiko og langsiktig negativ kapitalstrøm. Etter ferdigstilling av driftsbygning/investeringer vil omsetningsverdien være betydelig redusert, og en evt. nedleggelse/salg med det første vil føre til stort økonomisk tap. Gårdbrukere som starter opp med sauehold, kjøper gjerne inn påsettlam om høsten og setter på lam fra egen besetning i oppbyggingsfasen, men mottar først tilskudd når sauen er over 1 år (etter søknadsomgang xx) og med utbetaling i juni nesten 2 år etter kjøp/påsett. Dette er veldig uheldig og rammer økonomisk hardt. Kåfjord kommune er positive til at det satses på jordbruk, og investeres for framtidig best mulig robust økonomi i Kåfjord landbruket. Samarbeid, kunnskap, og stor egeninnsats vil kunne være fortrinn for å lykkes best mulig økonomisk som gårdbruker. -24-

25 -25- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/28979_fix.htm Side 1 av Fra: Kurt Isaksen (kurtisaksen14@gmail.com) Sendt: :39:53 Til: Birger Olsen Kopi: Emne: SØKNAD OM TILSKUDD/STØTTE FRA KÅFJORD KOMMUNE Vedlegg: Hei Vi har fått tilbakemelding om at vår søknad om støtte/tilskudd fra Kåfjord Kommune ble utsatt. Vi søkte om tilskudd/støtte fordi vi såg at det ble veldig tungt å drive jordbruket første år uten noen inntekt,og vi har måttet forskudtere alt som vi har trengt for å kunne drive, Vi skjønner ikke at vi ikke har rett til støtte når kommunen gir støtte til kjøp av bygninger,men ikke til traktor og dyr som virkelig trengs for å kunne drive jordbruk. Vi synes at kommunen skal være behjelpelig med støtte for det er en stor investering å starte jordbruk. Det er ikke særlig motiverende å drive når man ser at man ikke klarer å betale regninger fordi egenkapitalen er brukt opp. Syns kommunen ser viktigheten av at noen er villig til å drive jordbruk i Kåfjord og at det blir henstilt positivt å å gi tilskudd til min bedrift. Håper på ett positivt og raskt svar. mvh. Gunnlaug Oppervoll Isaksen 9144 Samuelsberg tlf