Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap - Næringssaker

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen 1. april 2016 Svein O. Leiros leder (s.) Ann Karin Pedersen sekretær e.f. -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 10/16 Delegerte saker Formannskap næring febr. - mars /17 PS 11/16 Informasjonssak Skredsenter i Kåfjord 2016/3 PS 12/16 Prinsipiell avklaring om støtte til virksomhet 2016/197 PS 13/16 PS 14/16 Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 30 bnr. 8. Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 34 bnr. 77. PS 15/16 Søknad om deling av eiendommen gnr. 21 bnr. 2, tomt til eksisterende bolig. PS 16/16 PS 17/16 PS 18/16 PS 19/16 PS 20/16 Søknad om deling av eiendommen gnr. 25 bnr. 135, tomt til eksisterende bolig. Søknad om deling av eiendommen gnr. 32 bnr. 27, tomt til eksisterende bygninger. Søknad om tilskudd til kjøp av næringsbygg i Manndalen Søknad om finansiering av toåring prosjekt Kulturgiisa Søknad om finansiering av fiskebåt for fjordfiske i Kåfjord og området rundt 2015/ / / / / / / /195-2-

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/17-5 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ann Karin Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/16 Formannskap - Næringssaker Delegerte saker Formannskap næring febr. - mars 2016 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Delegerte vedtak tas til orientering. Saksopplysninger FSNÆR 1706/2016 9/16 DS Søknad om konsesjon for erverv av gnr. 28 bnr. 11 J Birger Olsen Vedtak: Georg og Anne Grethe Nilsen, Ilevegen 12, 9017 Tromsø, innvilges konsesjon for erverv av gnr. 28 bnr. 11 i Skardalen, jfr. konsesjonslovens 21. Det settes ikke vilkår med ervervet. Gjeldende lover og evt. forpliktelser skal følges. Eiendommen har svært små ressurser, og ervervet fører ikke til noe større endring, eller påfører miljøet noen ulemper. FSNÆR 2070/ /16 DS Søknad om tilskudd til nydyrking av inntil 15 dekar J Birger Olsen Vedtak: Carina Isaksen, Nordnes, 9144 Samuelsberg, innvilges inntil kr ,- for nydyrking av 15 dekar på eiendommen gnr. 39 bnr. 7. Tilskuddet belastes kommunalt utviklingsfond: Tilskudd utbetales ved skriftlig anmodning om utbetaling til oppgitt kontonummer og etter at kommunen har godkjent nydyrkingen. Tilsagnet er gyldig til

4 FSNÆR 2097/ /16 DS Søknad om endring av eiendommen gnr. 9 bnr. 27 fnr. 1 fra festetomt til grunneiendom. J Kåre Å. Pedersen Vedtak: I medhold av Plan og bygningslovens 20-1 m) tillates endring av eiendommen gnr. 9 bnr. 27 fnr. 1 fra festetomt til grunneiendom. Det vektlegges at søknaden ikke medfører endret bruk av eiendommen og at tiltaket ikke berører andre interesser. Vedtaket betinger at festetomta måles opp slik at grensene for denne blir fastsatt. FSNÆR 2110/ /16 DS Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen gnr. 24 bnr. 2. J Kåre Å. Pedersen Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 15,4 dekar skogsareal på eiendommen gnr. 24 bnr. 2 i Kåfjord kommune jfr. 4 forskrift om nydyrking, forankret i jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommen gnr. 25 bnr. 13. FSNÆR 2113/ /16 DS Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen gnr. 4 bnr. 6. J Kåre Å. Pedersen Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 28 dekar skogskledd myrjord på eiendommen gnr. 4 bnr. 6 i Kåfjord kommune jfr. 4 forskrift om nydyrking, forankret i jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommen. Tiltakshaver (eller de som utfører arbeidet) har meldeplikt etter kulturlovens 8, 2.ledd, å melde fra til kulturmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet under dyrkingsarbeidet. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. FSNÆR 6327/ /16 DS Rekvisisjon av oppmålingsforretning GBnr 1/6 J Kåre Å. Pedersen UTGÅTT FSNÆR 2410/ /16 DS Søknad om deling av eiendommen gnr. 1 bnr. 6, tilleggsareal til eiendommen gnr. 1 bnr. 17. J Kåre Å. Pedersen Vedtak: I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 14 daa på eiendommen gnr. 1 bnr. 6 som tilleggsareal til eiendommen gnr. 1 bnr. 17. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling vil styrke grunnlaget for drifta til eiendommen gnr. 1 bnr. 17. Landbruket på sistnevnte eiendom har behov for å styrke sitt arealgrunnlag. Omsøkte fradeling er dermed i tråd med formålsparagrafen i Jordloven. Vurdering -4-

5 -5-

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/3-11 Arkiv: X53 Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/16 Formannskap - Næringssaker Informasjonssak Skredsenter i Kåfjord Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Saksopplysninger Informasjonssak ang Skredsenter i Kåfjord Det skrives nå på en søknad til Troms Fylkeskommue fra Kåfjord kommune om RUP-midler til finansiering av et forprosjekt for opprettelsen av et skredsenter i Kåfjord. Søknaden er sendt som utkast til NVE, UiT og NORUT for korrigeringer og forankring. Så langt har alle sagt seg positivet til ideen om et senter. Vi venter nå på dokumenter fra ledelse i de involverte virksomhetene. Signalene er tydelige og gode. Alle vil være med på en eller annen måte. Kåfjord kommune ser et skredsenter med flere involverte som en mulighet for etableringer og ringvirkninger i kommunen. Et senter, og ikke bare en beredskapsstasjon, vil kunne inneholde både overnattingsmuligheter, undervisnings- og møtelokaler. Ønsket plassering fra NVE er i Manndalen, men også Birtavarre er en mulighet. Forprosjektet som det nå søkes midler om fra RUP til skal danne et beslutningsgrunnlag for opprettelsen av et senter eller en beredskapsstasjon. I forprosjektet skal alle spørsmål ang. plassering, eierskap, finansiering og drift besvares. Dette skal danne et dokument som brukes som bakgrunn for finansieringssøknad til opprettelsen og byggingen av senteret/stasjonen. Vi håper at forprosjektet er ferdig innen september

7 Vurdering -7-

8 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/197-1 Arkiv: Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/16 Formannskap - Næringssaker Prinsipiell avklaring om støtte til virksomhet Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg: Retningslinjene for næringsfondet Rådmannens innstilling Det lages et forslag til presisering i retningslinjene for næringsfondet når det gjelder geografisk tilhørighet for selskaper som skal være støtteberettigede for fondet. Forslag presisering som skrives inn i vedtektene ved neste revisjon: Som støtteberettigede virksomheter regnes: a) Personer eller foretak som er registrert i Kåfjord kommune og har virksomhet i kommunen eller b) virksomheter som har hovedkontor andre steder, men som har betydelig virksomhet i Kåfjord kommune Saksopplysninger Det er søkt om etablererstøtte på kroner ,- fra SEBO AS. Saken kunne vært avgjort administrativt fordi beløpet er lite og søknaden faller innenfor retningslinjene for slike bevilgninger fra næringsfondet. Dette blir likevel tatt opp i næringsstyret p.g.a. behovet for en prinsipiell debatt og avgjørelse. Søkerbedriften ble registrert i Kåfjord kommune i 2015 og driver sin virksomhet innen Oppføring av bygninger. Det er registrert 4 ansatte. Eier, styreleder og daglig leder er Per Steinar Skoglund. -8-

9 Besøksadresse er i Brønnøysundregisteret oppgitt til å være Kåfjorddalen, 9147 Birtavarre, og her er det ikke oppgitt noen postadresse. Hos 180.no, 1881.no og hos Gule sider er besøksadressen oppgitt til å være Stakkevollveien 15, 9010 Tromsø. Firmaets mobiltelefonnummer er også registrert på denne adressen. I firmaets utkast til forretningsplan kommer det frem at firmaet vil markedsføre seg gjennom Mittanbud.no. Et søk hos Mittanbud.no viser at firmaets adresse er Stakkevollveien 15, 9010 Tromsø. Vurdering Firmaet har ingen synlig aktivitet i Kåfjord. På spørsmål fra næringskonsulenten svarer daglig leder at firmaet ikke leverer tjenester eller varer i markedet i Kåfjord. Dette fordi «markedet i Kåfjord er vanskelig». Han sier også at firmaet ikke har noen ansatte som bor i Kåfjord. I retningslinjene for næringsfondet i Kåfjord kommune står det ingen ting om krav til aktivitet i- eller tilhørighet til Kåfjord kommune. Hvem som helst kan dermed søke og havne innenfor retningslinjenes dekningsområder. Med dette som bakgrunn vil en søknad om støtte fra SEBO AS falle utenfor støtteordningen så lenge de ikke kan dokumentere realistiske planer om utvikling av virksomhet i Kåfjord kommune. -9-

10 KÅFJORD KOMMUNES PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NÆRINGSFONDET Vedtatt av Kåfjord kommunestyre den , sak 8/13 Innledning: Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn for alle innbyggere. Det skal dermed legges til rette for variert og aktivt næringsliv, samt et godt livsløp for hele befolkningen som bygger videre på vår egen kultur og tradisjoner. Kommunen ønsker gjennom kommunalt nærings/kraft fond og utviklingsfondet å bidra til en positiv og målrettet utvikling av næringslivet i Kåfjord. Fondene vil være med å stimulere til fortsatt vekst og utvikling innenfor alle typer næring i Kåfjord. Herunder også næring som spesielt framhever og vedlikeholder lokal kultur og tradisjoner. 1. Næringsfondet og årlig bevilgning søkes opprettholdt i minimum sin nåværende størrelse. 2. Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsinstitusjoner også skal søkes samtidig med næringsfondet der det er relevant. Dette skal framgå i foreliggende finansieringsplan. Eksempelvis kan Sametinget og Innovasjon Norge nevnes som relevante finansieringskilder. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad. Søknader til næringsfondet behandles ikke før fullfinansiering foreligger. 3. All risiko ved privat næringsvirksomhet, herunder økonomisk risiko, er eiers/virksomhetens ansvar på linje med de muligheter næringsvirksomheten gir. En eventuell støtte fra næringsfondet gis i hht. EØS reglene om bagatellmessig støtte, det er søkers ansvar å påse at mottatt støtte ikke overskrider dette regelverket. 4. Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger, eierskifte og utvikling i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat/potensialet sannsynliggjøres Det gis ikke støtte til utskifting av utstyr, da det normal gjennom avskrivninger skal avsettes midler til dette formålt. I hht. omstilling eller utvikling av bedrifter kan det i forhold til kriteriene ovenfor åpnes for støtte. 5. Det gis ikke støtte til sanering av gjeld, ordinære driftskostnader, aksjekjøp og drift av privat virksomhet

11 6. Etablering og utvikling: Etableringsstipend Det kan ytes støtte/stipend til nyetablering og eierskifte med kr ,-. Stipendet gis på bakgrunn av registrert firma, utarbeidet forretningsplan/driftsplan og realistisk etablering. Utviklingstilskudd Det kan ytes støtte til personer, enkeltmannsforetak eller bedrifter med inntil kr ,- Midlene skal nyttes målrettet til eksempelvis ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Utgiftene skal dokumenteres. Kompetansetilskudd Det kan ytes støtte til kompetanseheving til personer, enkelmannsforetak eller bedrifter med inntil kr ,-. Tilskuddet gis i forbindelse med næringsetablering eller utvikling i eksisterende næringer og tildeles på bakgrunn av kriteriene for utviklingstilskudd. Førstegangsetablerere prioriteres framfor andre. I denne gruppen prioriteres ungdom og kvinner foran andre søkere. Det stilles krav om sannsynliggjøring av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk potensiale for planlagt virksomhet og utviklingsprosjekt. 7. Nydyrkningstilskudd i Landbruket: Det kan gis tilskudd til nydyrking av landbrukseiendommer, støtten gis med en tilskuddssats på kr ,- pr dekar. Det gis ikke støtte til nydyrking under 5 dekar. Tilskuddet utbetales etter at arealet er opparbeidet og godkjent. 8. Det kan gis lån eller tilskudd til private og offentlige fellesforetak. I forhold til slike fellesforetak/samarbeid stilles det krav til samarbeidskontrakt, regnskap og minimum tre medlemmer/bedrifter. De samme deltagerne kan ikke samlet eller enkeltvis få, slik støtte på nytt de etterfølgende 5 år. Det kan gis støtte til kommunale eller interkommunale næringsrettede utviklingsprosjekter. Det legges som en forutsetning at prosjektene skal stimulere til vekst og utvikling av næringslivet i Kåfjord. 9. Lån med rente- og avdragsfrihet bør benyttes i langt større grad ved etableringer. Dette som et alternativ til tilskudd. 10. Så langt mulig skal støtte ytes i form av lån. Lån til fysiske investeringer sikres med pant i virksomhetens/søkerens eiendom(mer), driftsløsøre dersom dette er mulig og eller tilvarende sikkerhet. Til finansiering av bedriftsutviklingstiltak, planlegging og lignende kan det etter vurdering i hvert enkelt tilfelle ytes gjeldsbrevlån eller tilskudd. Minimum lånebeløp er kr , Tilskudd kan avkortes prosentvis i forhold til faktisk dokumenterte utgifter og budsjetterte utgifter. Dette gjelder også i tilfeller der bare deler av prosjektet gjennomføres

12 12. Innvilget tilskudd avskrives med 20% pr år, et evt. nytt tilskudd til samme bedrift avkortes i hht. til dette i samme periode. 13. Det gis normalt ikke støtte til tiltak etter at de er gjennomført eller investering foretatt, hvis dette ikke er avklart og godkjent med kommunen på forhånd. 14. Kåfjord kommune kan kreve tilskudd/lån tilbakebetalt helt eller delvis dersom prosjekt endres vesentlig og dersom støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet formål innen fem (5) år fra støtten er utbetalt. Støttemottakere plikter på forhånd å søke kommunen om tillatelse til endring av prosjekt, salg eller bruksendring i dette tidsrommet. 15. Tilsagn om tilskudd/lån er gyldig i 1 år fra vedtaket er fattet. Støttemottakere plikter å melde fra dersom tilskudd/lån ikke blir benyttet slik at disse kan frigjøres for tildeling til andre formål. På samme måte kan det søkes om eventuell forlengelse av tilsagnets gyldighet dersom det skulle være behov. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til næringsavdelingen. 16. Finansieringsandel i enkeltprosjekter- tilskudd og lån inntil kr Næringer Formål Komm.andel Tilsk/lån - Lån Maks. tilskudd og lån kr. Ved tildeling på bare lån maks. Fiskeri 20% - 30% , ,- Jord og skogbruk 20% - 30% , ,- Næringskombinasjoner 20% - 30% , ,- Nydyrkingstilskudd 1.000,- kr. pr dekar i tilskudd ,- - Etableringsstipend 75% ,- - Utviklingstilskudd 75% ,- - Kompetansetilskudd 75% ,- Etablererskolen 75% ,- - Reiseliv 20% - 30% , ,- Annen næring 20% - 30% , ,- 17. Enhver saksbehandler som innstiller søknader/saker til behandling i formannskapet som berører nærings- eller utviklingsfondets størrelsesorden, skal sørge for at næringsavdelingen/næringsansvarlig holdes oppdatert fra søknad/sak kommer inn til den er ferdigbehandlet. 18. Rådmannen/administrasjonen delegeres fullmakt til å avgjøre/fatte vedtak i saker med søknadsbeløp inntil kr ,-. Ankeinstans formannskapet. Formannskapet avgjør/fatter vedtak i saker med søknadsbeløp over kr ,-. Ankeinstans kommunestyret

13 19. Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet tas ikke til politisk behandling før forannevnte kriterier er oppfylt. Søknader som avgjøres av rådmannen, saksbehandles fortløpende. Søknader som avgjøres av formannskapet, behandles i hht. oppsatt møte plan. Tildelt næringsfondsramme fordeles over hele året. Når årets budsjettramme er tildelt, kan det ikke uten videre påregnes forskuttering av neste års ramme. 20. Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet, skal være godt beskrevet med tilhørende forretningsplan eller lignende. Hvis ikke forretningsplan er utarbeidet, skal investeringen eller prosjektet være godt beskrevet. De økonomiske og markedsmessige sidene ved investeringen/prosjektet skal være vurdert der dette er nødvendig. 21. Alle unntak fra retningslinjene skal begrunnes i saksframlegg og eller vedtak. 22. Retningslinjene evalueres minimum hvert fjerde år i forbindelse med kommunevalg eller dersom endringer i rammebetingelsene gjør dette nødvendig

14 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 30/8 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 30 bnr. 8. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Plan- og bygningslovens kap. 19 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av en boligtomt på ca. 1,5 dekar på eiendommen gnr. 30 bnr. 8. Tillatelsen begrunnes med at fradelingen er forsvarlig ut i fra eiendommens ressursgrunnlag. Videre begrunnes vedtaket med at formålet med fradelingen er bosetting. Videre gis det tillatelse til omdisponering av ca. 1,5 daa dyrka mark til boligformål jfr. 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at formålet med delingen er bosetting, og at omsøkte areal består av sandholdig, tørkeutsatt jord dvs. jordbruksareal av dårlig kvalitet. I medhold av Plan- og bygningslovens kap. 19 gis det også dispensasjon fra kommunedelplan for Samuelsberg-Løkvoll-Fossen for omsøkte fradeling. Dispensasjonsvedtaket begrunnes med at etter en samlet vurdering er fordelene med en dispensasjon klart større enn eventuell ulemper. I Kåfjord kommune anser en boligbygging for å være samfunnsinteresse av stor viktighet. I dette tilfelle bør landbruksinteressene vike i og med at det også dreier seg om jordbruksareal av dårlig kvalitet. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av boligtomt på ca. 1,5 dekar på eiendommen gnr. 30 bnr. 8. Søknaden er fremmet av Siv Vatne. Erverver av boligtomta er hennes sønn Håkon Vatne. PARTER: Eier: Erverver: Siv Vatne Håkon Vatne EIENDOM: -14-

15 Gnr/bnr: 30/8 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Myreng Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Tomt til bolig 43,0 daa 1,2 daa 6,1 daa 47,4 daa 76,9 daa 174,6 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 30 bnr. 8 utgjør 174,6 daa og består av parseller i Øvermyra og ved Mortenstealli i Manndalen. Omsøkte boligtomt ligger i Øvermyra på fulldyrka jord. Søknaden krever derfor dispensasjon fra Jordlovens 9, bruk av dyrka og dyrkbar jord. Eiendommen gnr. 30 bnr. 8 er en hovedeiendom i Landbruksregisteret er tilknyttet flere grunneiendommer. Eiendommene har totalt følgende ressurser: Det drives kjøttproduksjon med sau på eiendommen gnr. 30 bnr. 8. Erverver av boligtomta vil på sikt overta drifta på gården. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester mot tiltaket. I forhold til kommunedelplan for Samuelsberg-Løkvoll-Fossen ligger omsøkte tomt innenfor et LNF-område med følgende planbestemmelse: innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til bolig- og hyttebygging. For deler av dette området kan spredt boligbygging likevel være aktuelt. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks- og friluftsinteresser. Søknaden har vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter. Statens vegvesen, Region Nord har i e-post av gitt følgende uttalelse: -15-

16 Viser til mottatt høring vedrørende fradeling av boligtomt på eiendommen gnr.30 bnr.8 i Kåfjord kommune. Statens vegvesen har ingen innsigelser til ovenfor nevnte fradeling. Men bemerker følgende: Det må søkes endret bruk av valgt avkjørsel. Fylkesmannen i Troms har i brev av gitt følgende uttalelse: Fylkesmannen i Troms viser til kommunens brev av 11. januar i år, hvor spørsmålet om dispensasjon fra kommunedelplanen for Samuelsberg, Løkvoll og Fossen oversendes for uttalelse. I tillegg til de opplysninger som kommer fram i kommunens brev, har vi konferert med Skog og landskap sine gårdskart, NGU sine løsmassekart og skredkart, Miljødirektoratets Naturbase, skråbilder samt flyfoto fra området. Det er søkt om fradeling av en parsell på 1,5 dekar dyrka mark til boligtomt. Eiendommen ligger i Manndalen. Den består av i alt 359 dekar, av dette 123 dekar innmark. Vi merker oss at eiendommen i 2010 fikk tillatelse til nydyrking. Eiendommen ligger i et LNFR-område i kommuneplanens arealdel. Tiltaket krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette er regulert i Plan og bygningsloven 19-2 hvor det blant annet heter at kommunen ikke kan gi dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Før det gjøres vedtak skal blant annet fylkeskommunen og statlig myndighet hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt mulighet til å uttale seg. Fylkesmannens vurderinger og anbefalinger til Kåfjord kommune: Parsellen som søkes fradelt ligger i et område med innmark. Fradelingen vil føre til nedbygging av dyrka jord. Regjeringen har de siste årene flere ganger innskjerpet kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene i sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Tiltaket det her er søkt om vil være i strid med dette ansvaret. Vi anbefaler Kåfjord kommune å avslå søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen for området. Vi kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av en slik vekt at landbruksinteressene skal vike. Dersom kommunen kommer til at landbruks- natur og friluftsinteressene blir bedre ivaretatt ved gjennomføring av tiltaket, ber vi om at dette begrunnes. Vi ber derfor om å få tilsendt avgjørelsen når denne foreligger, og vil da ta stilling til en eventuell klage. Fra de øvrige høringsinstansene er det ikke kommet uttalelser noe som tolkes som at de ikke har merknader til omsøkte fradeling. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. -16-

17 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -17-

18 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med fradelingen er skille ut ei boligtomt på eiendommen gnr. 30 bnr. 8. Omsøkte fradeling berører i sin helhet fulldyrka jord iflg. Gårdskart, (skogoglandskap). Dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern jfr. 9 i Jordloven. Det er imidlertid ikke noe absolutt forbud mot omdisponering. Dette framgår av Jordlovens 9 annet ledd som lyder : -18-

19 Departementet kan i særleg høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Kommunene har fått departementets myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering, og kan bare gi samtykke når særlege høve foreligger. Som særlege høve inngår bl.a. det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Samfunnsinteresser som taler for at det gis samtykke til omdisponering, kan f. eks. være offentlige eller private formål som tilgodeser allmennheten og formål som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene. Inn under begrepet samfunnsgagnet går også hensynet til bosettingen. Det kan legges vekt på om omdisponeringen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området eiendommen ligger. Fylkesmannen i Troms har anbefalt at Kåfjord kommune avslår søknaden nettopp av hensyn til jordvernet. Landbruk er en viktig næring i Kåfjord og kommunen er opptatt av å verne om dyrka jord. Men i en fraflyttingskommune som Kåfjord er det også viktig å tilrettelegge for boligbygging. I dette tilfelle er det en ung familie som ønsker å etablere seg i Manndalen. Erverver av boligtomta vil også på sikt overta jordbruksdrifta på eiendommen. Dersom omsøkte areal hadde vært av stor betydning for jordbruket, ville det neppe blitt søkt om fradeling her. I Manndalen er det dessuten utfordrende å finne egnede boligtomter særskilt grunnet fare for snøog steinskred. Kommunen har forøvrig tidligere gitt dispensasjon fra 9 i Jordloven av hensyn til bosetting. I de fleste tilfellene har dette dreid seg om jordbruksarealer av mindre verdi men som er karakterisert som fulldyrka jord. Arealene ble dyrket opp på en tid med en annen type jordbruksdrift da mesteparten av tilgjengelig areal ble dyrket opp, også areal som i dag er mindre egnet som fulldyrka jord. Dette kan være arealer med tynt jorddekke og mye stein i dagen som ikke er egnet til dagens maskinelle drift. Ofte har disse teigene også en arrondering som gjør de mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. Det dreier seg også om arealer som av den grunn ikke er høstet på flere år. En bør ha i tankene at jordbruket i Kåfjord som ellers har endret seg betraktelig de seneste tiår. Det omsøkte arealet ligger på en bakketopp som består av sandjord. Arealet er tørkeutsatt og kan ikke såes igjen. Det er derfor fulldyrka jord av dårlig kvalitet som søkes omdisponert. Av hensyn til bosetting og at det er jordbruksareal av dårlig kvalitet som berøres, finner kommunen i dette tilfelle derfor det som forsvarlig at det gis tillatelse til omdisponering fra 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). -19-

20 I uttalelsen fra Fylkesmannen i Troms er det forøvrig bemerket at det i 2010 ble gitt tillatelse til nydyrking på eiendommen gnr. 30 bnr. 8. Dette dreide seg om et mindre areal på ca. 4, 5 dekar som ligger på samme teig, men lengre vestover mot Manndalselva. Det aktuelle arealet ligger på et platå og i tilknytning til areal som var oppdyrket fra tidligere. Aktuelle nydyrking var derfor en naturlig forlengelse av tidligere tiltak. Høringsrunden blant berørte sektormyndigheter har avdekket at omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med øvrige interesser utover landbruk. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -20-

21 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 34/77 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om fradeling av boligtomt, eiendommen gnr. 34 bnr. 77. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Plan- og bygningslovens kap. 19 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av en boligtomt på ca. 3,5 dekar på eiendommen gnr. 34 bnr. 77. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling ikke har betydning for eiendommens ressursgrunnlag. Videre er det vektlagt at formålet med fradelingen er bosetting. I medhold av Plan- og bygningslovens kap. 19 gis det også dispensasjon fra kommunedelplan for Øvre Manndalen for omsøkte fradeling. Dispensasjonsvedtaket begrunnes med at hverken statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt til søknaden. Videre begrunnes vedtaket med viktigheten av å tilrettelegge for boligbygging. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av boligtomt på ca. 3,5 dekar på eiendommen gnr. 34 bnr. 77. Søknaden er fremmet av Petter Vatne. Erverver av boligtomta er Jim Are Vatne. PARTER: Eier: Erverver: EIENDOM: Gnr/bnr: Petter Vatne Jim Are Vatne 34/77 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Skogvollen 1-21-

22 Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Tomt til bolig 33,7 daa 0,0 daa 0,0 daa 37,5 daa 58,7 daa 129,7 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 34 bnr. 77 utgjør 129,7 daa og består av 3 parseller som ligger i Manndalen, mellom Vatne og Kjerringdalen. Omsøkte boligtomt ligger tett opptil kommunal veg og består av uproduktiv skog. Eiendommen gnr. 34 bnr. 77 er en grunneiendom som i Landbruksregisteret er tilknyttet hovedeiendom gnr. 34 bnr.1. Eiendommene har totalt følgende ressurser: Det drives melkeproduksjon med kyr på eiendommen gnr. 34 bnr. 1. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester mot tiltaket. I forhold til kommunedelplan for Øvre Manndalen ligger omsøkte areal innenfor et LNF-område med følgende planbestemmelse: innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til bolig- og hyttebygging. For deler av dette området kan spredt boligbygging likevel være aktuelt. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks- og friluftsinteresser. Søknaden har vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter. Statens vegvesen, Region Nord har i e-post av gitt følgende uttalelse: Viser til mottatt høring vedrørende fradeling av boligtomt på eiendommen gnr.34 bnr.77 i Kåfjord kommune. Statens vegvesen har ingen innsigelser til overnevnt fradeling da den ikke berører fylkesvei. -22-

23 Norges vassdrags- og energidirektorat, Region Nord har i brev av gitt følgende uttalelse: Vi viser til høring av søknad datert NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag, flom- og skredfare samt energianlegg blir vurdert og innarbeidet i arealplaner og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Krav til trygg byggegrunn og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i PBL 28-1 og byggteknisk forskrift (TEK 10 kap.7). Informasjon til kommunen og tiltakshaver om hvem som har ansvar for hva og hva som skal undersøkes finnes i NVEs retningslinjer 2/2011 jf. NVEs retningslinjer nr : Flaum- og skredfare i arealplanar. Tiltaket ligger som nevnt i søknaden i hovedsak utenfor aktsomhetsområder for skred ovenfra. Vi kan ikke se at grunnforhold er vurdert konkret i saken. Grunnforhold Når tiltaket ligger på marine avsetninger finnes det i NVEs veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred « i kapitel 4.5 en prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner. Her er det viktig å merke seg at fra og med nr 6. i prosedyren er det påkrevd med vurdering av en geoteknisk konsulent (en fagkyndig). I prosedyren nr.3 skal området med marine avsetninger avgrenses. Tiltaket ligger på en breelvavsetning som er en marin avsetning og det er en mulighet at det kan ligge hav- og fjordavsetninger (tykk marin avsetning turkis)under denne. Hav- og fjordavsetninger kan inneholde områder med kvikkleire. Det er bygd en del boliger og vei i området siden tidligere. Utfra det har muligens kommunen noen kjennskap til grunnforholdene i området. I prosedyren nr. 5 er det angitt noen terrengkriterier for å vurdere om tiltaket kan ligge innenfor en aktsomhetssone for kvikkleireskred: skråning/marbakke/bunn ravine ydeforskjeller på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/ fot marbakke Det er uklart hvor boligen skal plasseres og kommunen må vurdere hvis kravene til terrengkritteriene er tilfredsstilt. Hvis dette ikke er tilfellet så bør saken vurderes av fagkyndig såfremt ikke kommunen har kjennskap til massenes sammensetning og dybde til fjell i det omsøkte området. Dvs. når delingen ligger innenfor aktsomhetsområdet må søker kunne vise at tomten er trygg og -23-

24 tilfredsstiller kravene i TEK 10 kap. 7, 7-3. Her kan veiledning om tekniske krav til byggverk være en fordel å bruke. Søker må da kontakte en geoteknisk konsulent som må vurdere om tomten er sikker nok. Konsulenten vil etter en overordnet vurdering fastslå om det er behov for en undersøkelse i felt med boring. Konsulenten må også vurdere om et kvikkleireskred utenfor denne tomten kan påvirke tiltaket, dvs. om tiltaket ligger i utløpssonen for et kvikkleireskred. Hvis det blir gjort funn av kvikkleire eller andre sprøbruddmaterialer skal også utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten vurderes jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Fra de øvrige høringsinstansene er det ikke kommet uttalelser noe som tolkes som at de ikke har merknader til omsøkte fradeling. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -24-

25 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv -25-

26 næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med fradelingen er skille ut ei boligtomt på eiendommen gnr. 34 bnr. 77. Til uttalelsen fra NVE knyttes følgende kommentarer: største delen av bosetningen i Manndalen ligger under marin grense. Omsøkte boligtomt vil ligge på en slette tett opp til bilveg. Den nederste del av tomta vil ligge i ei skråning og skal ikke bebygges. I og med at boligtomta ligger i flatt terreng anses kravet til terrengkriteriene opplistet i uttalelsen til NVE, som tilfredsstilt. Det er dessuten etablert boligbyggelse i området fra før. Nærmeste bolig på denne siden av vegen ligg ca. 110 m lengre nord. Når det gjelder grunnforholdene vises det til NGU rapport , kvartærgeologisk kartlegging av Manndalen, Kåfjord, Troms. Av rapporten framgår følgende, Geofysiske undersøkelser viser at breelvavsetningene er fra 10 til 20 m tykke på sørsiden av Vatnet (Elvebakk & Tønnesen, 2000), med silt og leire liggende under (grensen ligger ved moh. mot midten av dalen og stiger mot 70 m nærmere dalsiden). Dette indikerer at breelvavsetningene ligger oppå marine avsetninger, og dermed avsatt under et brefremstøt. Det er altså gjort omfattende grunnundersøkelser i det aktuelle området som tilsier at byggegrunnen er sikker. I en kommune som Kåfjord er det viktig å tilrettelegge for boligbygging. Det er utfordrende å finne egnede boligtomter i Manndalen særskilt grunnet fare for snø- og steinskred. Høringsrunden blant berørte sektormyndigheter har avdekket at omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med øvrige interesser. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -26-

27 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 21/2 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 21 bnr. 2, tomt til eksisterende bolig. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av ei boligtomt på ca. 2 daa på eiendommen gnr. 21 bnr. 2. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling ikke har betydning for eiendommens ressursgrunnlag. Jordbruksdrifta på eiendommen er nedlagt og vil trolig ikke bli gjenopptatt. Omsøkte fradeling er nødvendig for å skaffe tomt til eksisterende bebyggelse og søknaden berører ikke andre interesser. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av ca. 2 dekar av eiendommen gnr. 21 bnr. 2. Formålet med fradelingen er å skaffe til veie tomt til eksisterende bolig. Eiendommen gnr. 21 bnr. 2 er en hovedeiendom som i landbruksregisteret er tilknyttet eiendommen gnr. 21 bnr. 10. PARTER: Eier: Erverver: Aud Irene Myrseth Yngve Myrseth EIENDOM: Gnr/bnr: 21/2 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Myrseth Formål: Tomt til eksisterende bolig * Fulldyrka -27-

28 jord: Overflate dyrka jord: 23,0 daa 17,5 daa Innmarksbeite: 10,6 daa Produktiv skog: 148,5 daa Annet markslag: 478,2 daa Totalt: 677,8 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr. 21 bnr. 2 utgjør totalt ca. 677,8 daa. Eiendommen består av flere parseller ved Melen i Kåfjorddalen. Omsøkte areal består av jorddekt fastmark og uproduktiv skog. Det har tidligere vært drevet jordbruksdrift på eiendommen i mindre skala. Jordbruksarealet på eiendommen blir i dag høstet av eier som driver melkeproduksjon med geit. I forhold til kommunedelplan for Birtavarre-Kåfjorddalen ligger omsøkte areal innenfor et LNFområde med følgende planbestemmelse: Innenfor disse områdene kan det gis tillatelse til boligbygging. For utbygging som innebærer at det oppstår en gruppebebyggelse på mer enn 3 boliger kreves bebyggelsesplan før slik tillatelse gis. Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -28-

29 -29-

30 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med omsøkte fradeling er å skille ut en boligtomt på eiendommen. Kåfjord kommune har prinsipielt en restriktiv holdning til å fradele bolighus fra landbrukseiendommer. Dette må imidlertid vurderes fra sak til sak bl.a. med hensyn til eiendommens totale ressurser. Aktuelle eiendom er en landbrukseiendom med boplikt (odelseiendom). Dette fordi eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. Selv om en tillater omsøkte fradeling vil det i dette tilfelle fortsatt være et bolighus igjen på eiendommen. Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte tiltak gjelder tomt til eksisterende bolig. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. En kan ikke se at delingen kommer i berøring med aktuelle sektorinteresser. Selv om omsøkte fradeling ikke medfører endret bruk av arealene er søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold. -30-

31 -31-

32 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 25/135 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 25 bnr. 135, tomt til eksisterende bolig. Henvisning til lovverk: Plan- og bygningslovens 20-1 m) Plan- og bygningslovens kap. 19 Jordlovens 9 Rådmannens innstilling I medhold av Plan og bygningslovens 20-1 m) tillates til fradeling av boligtomt til eksisterende bebyggelse på eiendommen gnr. 25 bnr Det legges til grunn at omsøkte deling ikke medfører endret bruk av eiendommen og at tiltaket ikke berører andre interesser. Videre gis det tillatelse til omdisponering av ca. 1,8 daa dyrka mark til boligformål jfr. 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at det aktuelle arealet er plen som ligger i tilknytning til bolig, og har en arrondering som gjør det mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. I medhold av Plan- og bygningslovens kap. 19 gis det også dispensasjon fra kommunedelplan for Birtavarre-Kåfjorddalen. Dispensasjonsvedtaket begrunnes med søknaden gjelder fradeling av tomt til eksisterende bebyggelse. Dette innebærer at tiltaket ikke medfører endret bruk av eiendommen og berører derfor ingen andre interesser. Saksopplysninger Hilbert Mikkelsen har den fremmet søknad om fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 25 bnr Søker er gått bort etter at søknaden er fremmet. Det er avtalt med søkers etterlatte at søknaden skal behandles. Det søkes om fradeling av tomt til eksisterende bebyggelse, tomta utgjør ca. 2, 5 dekar. Eiendommen gnr. 25 bnr. 135 utgjør ca. 7,8 dekar og ligger i Kåfjorddalen. Eiendommen ligger på begge sider av Fv Arealet på østsiden av fylkesvegen er bebygd og søkes fradelt på -32-

33 egen tomt. 1,8 dekar av det omsøkte arealet er iflg. Gårdskart, Skog og landskap fulldyrka jord. Søknaden krever derfor dispensasjon fra 9 i Jordloven, bruk av dyrka og dyrkbar jord. I forhold til kommunedelplan for Birtavarre-Kåfjorddalen ligger omsøkte areal innenfor et LNFområde med følgende planbestemmelse: innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til boligbygging. I enkelttilfeller kan ny bebyggelse være aktuelt. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks-, natur- og friluftsinteresser. Søknaden krever derfor dispensasjon fra kommunedelplanen ihht. kap. 19 i Plan- og bygningsloven. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester mot omsøkte deling. -33-

34 Eiendommen gnr. 25 bnr. 135 ble gjennom delegert vedtak i sak 12/15 (næringssaker) for Kåfjord Formannskap, endret fra festetomt til grunneiendom. Denne søknaden er en oppfølging av nevnte sak. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven. Vurdering Søknaden er et ledd i å ordne opp i eiendomsforholdene til det som opprinnelig var en festetomt med flere festere. Det har vært intensjon om at bygningene på eiendommen skal fradeles på egen tomt. Omsøkte areal omfatter også 1,8 dekar fulldyrka jord. Det aktuelle arealet ligger i tilknytning til boligen og kan karakteriseres som plen. Arealet har ikke vært høstet på mange år. En kjenner ikke til bakgrunnen for at dette arealet er klassifisert som fulldyrka jord. Det kan ha sammenheng med at arealet ble dyrket opp på en tid med en annen type jordbruksdrift og da mesteparten av tilgjengelig areal ble dyrket opp, også areal som i dag er mindre egnet som fulldyrka jord. Arealet har en arrondering som gjør det mindre egnet til høsting med dagens mekaniske utstyr i landbruket. En finner i dette tilfelle derfor det som forsvarlig at det gis tillatelse til omdisponering fra 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Søknaden har ikke vært sendt ut til høring da dette har vært ansett som unødvendig. Formålet med søknaden medfører ingen endret bruk av eiendommen. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. En kan ikke se at delingen kommer i berøring med aktuelle sektorinteresser. Søknaden er også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Søknaden berører ikke områder med spesielle naturtyper. -34-

35 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/58-3 Arkiv: 32/27 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 32 bnr. 27, tomt til eksisterende bygninger. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Plan- og bygningsloven kap. 19 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 2,3 daa til eksisterende bygninger på eiendommen gnr. 32 bnr. 27. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling innebærer at resten av eiendommen selges til aktiv næringsutøver og dermed vil være med å sikre driftsgrunnlaget for et aktivt gårdsdrift. Omsøkte fradeling er dermed i tråd med formålsparagrafen i Jordloven. I medhold av Plan- og bygningslovens kap. 19 gis det også dispensasjon fra kommunedelplan for Øvre Manndalen. Dispensasjonsvedtaket begrunnes med at omsøkte deling kun omfatter tomt til eksisterende bygninger og til uendret bruk. Saksopplysninger Agnor Olsen har den søkt om fradeling av eksisterende bygninger på eiendommen gnr. 32 bnr. 27. Omsøkte areal utgjør ca. 2,3 dekar. I tilleggsopplysninger som ikke framgår av søknaden vil søker selv eie det fradelte arealet. Resten av eiendommen skal selges til bonde Per Hermod Hansen. Hansen har høstet det aktuelle jordbruksarealet i flere år. Naboer er varslet og det foreligger ingen protester. I forhold til kommunedelplan for Øvre Manndalen ligger omsøkte område innenfor et område som er båndlagt pga. rasfare. -35-

36 PARTER: Eier: Erverver: EIENDOM: Gnr/bnr: Agnor Olsen Agnor Olsen 32/27 Ideell andel: 1/1 Bruksnavn: Molund Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Tomt til eksisterende bygninger, hus og garasje 60,9 daa 0,0 daa 2,6 daa 40,8 daa 10,7 daa 115,0 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr. 32 bnr. 27 utgjør totalt 115,0 da. Eiendommen består av 2 parseller som ligger ca 6 km innover i Manndalen fra E 6. Det søkes fradelt areal rundt eksisterende bygninger. Omsøkte areal består av jorddekt fastmark. Det har tidligere vært drevet jordbruksdrift på eiendommen i mindre skala. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter

37 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. -37-

38 Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med fradelingen er skille ut bygningene på eiendommen gnr. 32 bnr. 27 på egen tomt. Resten av arealet på eiendommen selges til aktiv gårdsbruker. Dette vil sikre driftsgrunnlaget for vedkommende som tilføres arealet og dermed bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksforhold. Det er i dag et alt for stort omfang av leid jordbruksareal. Målsettinga bør være at andelen leid jordbruksareal reduseres slik at de som driver jordbruk også eier arealene. Det er forøvrig veldig positivt at søkerne er villig til å selge jordbruksarealet på eiendommen til aktiv gårdsbruker. Det omsøkte arealet ligger innenfor et område som i henhold til kommunedelplan for Øvre Manndalen er båndlagt p.g.a. rasfare. I den forbindelse vises det til Plan- og bygningslovens Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. -38-

39 Dette innebærer at en ikke kan opprette en ny eiendom i et potensielt skredfarlig område, men denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke ved deling til uendret bruk og som bare omfatter eksisterende bebyggelse. Denne søknaden gjelder fradeling av tomt til eksisterende bebyggelse og til uendret bruk, og en anser derfor at omsøkte tiltak derfor ikke berøres av nevnte lovbestemmelse. Med bakgrunn i nevnte forhold finner en grunn til å gi dispensasjon fra kommunedelplan for Øvre Manndalen. Norges Geotekniske Institutt har forøvrig i 2013 foretatt en faresonekartlegging av området (Rapport : Samuelsberg og Storhaugen i Kåfjord kommune. Faresonekartlegging.) Av rapporten framgår at det omsøkte arealet ligger innenfor faregrense for skred med årlig sannsynlighet 1/1000. Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Søknaden gjelder kun fradeling av tomt til eksisterende bygninger. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer med spesielle naturtyper eller truede arter. -39-

40 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/196-1 Arkiv: Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/16 Formannskap - Næringssaker Søknad om tilskudd til kjøp av næringsbygg i Manndalen Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg: Søknad fra Odd Steinar Larsen Rådmannens innstilling 1. Odd Steinar Larsen, 9140 Olderdalen innvilges et rentefritt lån på inntil kroner ,- til kjøp av næringseiendommene gnr 29 bnr 44 feste 29 og Lånet utbetales over post utviklingsfondet når kjøpekontrakt, lånetilsagn fra banken og anmodning om utbetaling fremlegges. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 5 år, forfalle hele lånet til innbetaling 4. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen Saksopplysninger Om søker Odd Steinar Larsen (f. 1964) er daglig leder, styreleder og eier (33 %) av Manndalen bygg AS. Han er bosatt i Olderdalen. Larsen har økonomibakgrunn fra videregående skole og fra BI. Han har tidligere hatt jobber innen økonomi i Kåfjord kommune og fra A-Ring ved Ansgar Hansen som regnskapsfører. Larsen har ingen formell byggfaglig utdanning og har derfor rendyrket sin virksomhet til handel i stedet for utførende byggvirksomhet. -40-

41 Om det omsøkte tiltaket Larsen fått tilbud om å kjøp av næringseiendommen på gnr 29 bnr 44 feste 29 og 34 på Løkvoll i Manndalen. Manndalen Bygg og Manndalen Maskin er leietakere på eiendommen som er delvis bebygget med en lagerhall og et bygg som har lager, butikk og kontor. Manndalen Bygg er en virksomhet som går godt og som i følge offentlig informasjon har svært gode tall å vise til siden Omsetningen for 2015 ser ut til å ligge på ca 8 mill. Totalkapitalrenteabiliteten har steget fra 9,70 % i 2012 til 16,40 % i De foreløpige tallene for 2015 og for 2016 hittil viser at pilene fortsatt peker oppover. Den andre leietakeren, Manndalen Maskin, eies av Jarle Pedersen (35 %), Inger Lise Pedersen (35 %), Lisa Marie P Solbakken (15 %) og Kristoffer Pedersen (15 %). Også denne virksomheten går svært godt i følge tallene med en totalkapitalrenteabilitet for 2014 på hele 28,70 % og en omsetning på 10,4 mill. Larsens plan er å stifte et enkeltpersonsforetak som skal leie ut og drive eiendommen. Dette etter råd fra Sparebank1 Nord-Norge. Finansieringsplanen ser slik ut: Lån SNN % Lån Kåfjord % kommune Egne midler % Vurdering Eiendommen ligger sentralt plassert i et område for næringsvirksomhet i Manndalen. Leietakerne er solide virksomheter og området er under utvikling. Søkeren har erfaring fra drift av virksomhet på stedet over lengre tid og har således god innsikt i hvilken risiko og hvilke muligheter han kan møte ved kjøp av eiendommene. En solid virksomhet for handel av byggevarer er et gode for et lite samfunn i utvikling. Ved å få muligheten til å handle lokalt vil befolkningen finne det enklere å investere i egen eiendom og å holde sine bygninger ved like. Det vil også gjøre at nyoppføringer av bygg gjøres enklere og at markedssituasjonen vedlikeholdes. -41-

42 ODD STEINAR LARSEN Bukta 9146 Olderdalen KÅFJORD KOMMUNE Næringsavdelingen 9146 Olderdalen SØKNAD OM TILSKUDD/LÅN TIL KJØP AV NÆRINGSEIENDOM Har fått tilbud om å kjøp av næringseiendommen på gnr 29 bnr 44 feste 29 og 34 på Løkvoll i Manndalen og i den forbindelse søker jeg om tilskudd/lån, kr ,- til del finansiering av kjøpet. Eier av næringseiendommen ønsker å selge denne og på grunn av at jeg i dag driver og er medeier i Manndalen Bygg AS, som er en av leietakerne så ønsker jeg å kjøpe eiendommen. Deler av eiendommen leies ut til Manndalen Maskin AS. Jeg skal stifte et enkelmannsforetak som skal stå for drift/utleie av eiendommen. Pr i dag er det to leietakere og ansatte har utgangspunkt derfra. Har følgende kostnadsoverslag og finansieringsplan Kjøpesum Dokumentavg/tinglysning kr kr tat kr Lån bank Tilsk/lån Kåfjord kommune Egenkapital kr kr kr tat kr Om det er behov for ytterlige opplysninger er jeg å treffe på tlf eller mail oddsteinar@nordtroms.net Håper på positiv tilbakemelding på søknaden. Olderdalen 25. februar 2016 ~r:::--- 0 d d Steinar Larsen -42-