Høringskommentarer nytt direktiv for engangsartikler i plast (SUP)

Transkript

1 Høringskommentarer nytt direktiv for engangsartikler i plast (SUP) Oslo, 21. august 2018 Vi viser til høring av nytt direktiv for engangsartikler av plast (2018/6522) også referert til som SUP- Direktivet, og flere møter med Klima- og miljødepartementet vedrørende tiltak mot forsøpling fra engangsartikler i plast. Grupperingen som står bak dette brevet deler bekymringen over plast på avveie, og er enige om at dette er en miljøutfordring som må løses. Næringslivet er en del av løsningen og skal være sitt ansvar og sin rolle bevisst. Det er synlig for alle at det trengs en stor felles innsats gjennom hele verdikjeden for å hindre at plast kommer på avveie. Plast er en verdi som må inn i en sirkulær økonomi og gjenvinningskretsløp. Plast er en uunngåelig ressurs som brukes i svært mange produkter, og som ofte kommer best ut i miljøregnskap, sammenlignet med andre typer materialer. Allikevel er det altfor mye plast som havner på avveie, i havet og naturen forøvrig. Samtidig er vi opptatt av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Plast på avveie er et internasjonalt problem og krever internasjonale løsninger. Det er viktig at Norge deltar aktivt i relevante prosesser internasjonalt, og unngår særnorske regler som kan medføre uhensiktsmessige byrder på norske aktører. Tiltak og virkemidler bør derfor være godt utredet, faktabaserte, kostnadseffektive og ha effekt, samtidig som de må være proporsjonale. I forhold til engangsartikler og særlig de som ikke inngår i dagens pantesystem eller retursystem, hilser vi miljømyndighetenes planer om utredning og tiltaksanalyse velkommen. Vi bidrar gjerne i Miljødirektoratets arbeid og i diskusjoner underveis. Før eventuelle enkelttiltak innføres må en bred, grundig og gjerne tverrfaglig analyse være på plass. Oppsummert er våre innspill til direktivet: Grupperingens kommentarer til direktivets forslag listet etter EUs figur 14, fortrukne valg (s 70): Redusert forbruk av engangsbeholdere og kopper i plast. Mål må være at dette ikke lenger finnes på strender og i havet, og ikke reduksjonsmål i produksjon. Matbeholdere er nødvendige artikler som sikrer matsikkerhet og hindrer matsvinn. For matbeholdere og kopper reguleres dette allerede i Avfallsforskriftens paragraf 7. Vi bidrar gjerne til å sette gode, målbare mål. Redusert forbruk av våtservietter. Dette er ikke blant de mest sette funn på norske strender og det er grunn til å tro at vi har et annet forbruksmønster. Avløp er et offentlig ansvar og holdningskampanjer må tydeliggjøre hva som kan kastes i do. Forbud mot engangsartikler av plast hvor gode alternativer finnes. Utredninger er allerede i gang i EU og Norge. I tillegg anbefaler vi at det nedsettes et ekspertutvalg som vurderer om alternativene faktisk er bedre. Forbud må ikke tas forhastet og må være aller siste utvei. Forbud mot korker som ikke er festet til flasken.

2 For drikkeflasker hvor kork skal sitte på må det dokumenteres i hvor stor grad dette er et reelt problem. I det norske pantesystemet viser statistikken at svært få flasker leveres uten korken på. Dersom kork som ikke kan skilles fra flasken likevel blir vurdert som tiltak, må det gis en langsiktig overgangsordning som gir næringslivet mulighet til å utvikle og teste alternative løsninger slik at negative konsekvenser unngås. Utvidet produsentansvar for avfallsbehandling på produktene listet under C Vi ikke ser behov for ytterligere nye produsentansvarsordninger for de listede engangsproduktene som ikke allerede har ordning i dag (gjelder sigaretter, sanitærartikler og ballonger). Utvidet produsentansvar for opprydding av produkter listet under C Forsøpling er ulovlig. Kommunene må pålegge den som har forsøplet å rydde opp og bekoste oppryddingsarbeidet. Næringslivet kan ikke ta fullt ansvar for å bekoste kommunal infrastruktur. Næringslivet kan kun være med på å ta ansvar for det man har mulighet til å påvirke. Ansvar for betydelig andel av oppryddingskostnader (fiskeutstyr) Vi er kjent med at Miljødirektoratet jobber med et forslag til produsentansvar på utstyr fra fiskeri. Grønt Punkt Norge / Plastretur har lang og god erfaring med produsentansvar for brukt plastemballasje og landbruksplast, og stiller sin kompetanse til rådighet for evt. etablering av nye produsentansvarsordninger for fiskeutstyr. Tiltak som øker bevissthet Gjennom dagens produsentansvarsordninger tar næringslivet allerede et betydelig ansvar for holdningsskapende arbeid (ref. Grønt Punkt Norge og Infinitums kampanjer). Dette skal vi fortsette med. Etableringen av Handelens Miljøfond er blant de største løft næringslivet har tatt med nettopp som målsetting å øke bevissthet og redusere forbruk. Grupperingen imøteser at myndighetene tar økt ansvar, også for å øke forbrukers bevissthet mht. avfall. Krav til merking Et meget godt tiltak. Dette bør kunne utvides til også å gjelde tydelig merking på alle produkter som er utsatt for forsøpling. Det må være en europeisk norm slik at importerte produkter har samme merke som nasjonale. Vi imøteser dialog med myndighetene om det kunne være en utvidet informasjonsplikt for produsenter/forhandlere av produkter som ofte havner i havet (ikke bare strender). Forordningen fremmer forslag til virkemidler basert på uklart grunnlag. Funn på europeiske strender samsvarer kun delvis med norske funn. I lys av dette mener vi det bør nedsettes ekspertutvalg som kartlegger nasjonale, så vel som internasjonale utfordringer knyttet til plastforsøpling og vurderer tiltak som er hensiktsmessige, kostnadseffektive og treffsikre. I SUPdirektivet er utvidet produsentansvar som løsning på forsøplingsutfordringen tatt ut av alle proporsjoner for hvem som skal bære ansvaret. Grunnlag for grupperingens forslag: Grupperingen som står samlet om dette brevet merker seg at betydelige europeiske bransjeforeninger og organisasjoner uttaler at den nye forordning er omtrentlig og kan tolkes og defineres ulikt i alle europeiske land. De mener reguleringen derfor vil bli tilfeldig, kan bli konkurransevridende, løselig tolket og hindre fri flyt innad i Europa. Vi ber om at Miljødirektoratet tar disse bekymringene inn i sin vurdering til KLD. Grupperingen har i sitt arbeid med kommentarene gått inn i grunnlagsdata for SUP-direktivet, samt de funn som er gjort i norske farvann siden opprettelsen av Hold Norge Rent. SUP oversikten viser til at halvparten av den maritime forsøplingen som er plukket på europeiske strender er single use plastics (SUP) og at blant de 10 mest plukkede er flasker, korker, on-the-go emballasje, engangsbestikk og kopper, bomullspinner, sugerør, ballonger, filtere, våtservietter. Dette er ikke tilfellet i de resultater som fremkommer fra norske strandryddeaksjoner. Personlig forbruksvarer står fortsatt for 45% av det

3 som blir funnet, men gjengangerne er ikke de samme. (Tall i parentes er andel innen forbruksartikler = 45%). Av topp 10 funn av forbrukervarer på Europeiske strender er kun 4 av disse listet i norske funn. Produkter merket med gult i SUP listingen er ikke blant gjengangerne på norske strender. Vi mener dette kan skyldes 1) langt kortere perioder med strandliv i Norge og 2) annet forbruksmønster i Norge. Ulikheter i funn på norske og europeiske strender (basert på antall enheter, ikke vekt): Topp 10 norske funn Strandryddeaksjonen 2017: Uidentifiserbare plastbiter 17% Små tau 13 % Drikkeflasker og bokser 11 % (18%) Isopor 10 % Korker 5 % (9 %) Plastposer 4 % (7 %) Store tau 4 % Bomullspinner 4 % (7 %) Pakkebånd/strips 3 % Sigarettsneiper 3 % (5 %) Ca 80 % av flasker og bokser som plukkes på norske strender har utenlandsk opprinnelse. Topp 10 funn av «single used plastics» i Europa Drikkeflasker, korker og lokk 24,5 % Sigarettsneiper 21 % Bomullspinner 13,5 % Emballasje til chips, kjeks etc. 11 % Sanitetsprodukter 10 % Plastposer 6 % Engangsbestikkk, sugerør og rørepinner 5 % Engangskopper og lokk 3 % Ballonger og ballongpinner 3 % Matemballasje inkl. fastfood 3 %

4 1) Consumption reduction targets - Redusert forbruk av engangsbeholdere og kopper i plast Matsikkerhet og matsvinn må også hensyntas. Forslaget er allerede regulert. Optimering av emballasjen er grunnleggende for avfallsreduksjon og gjennom produsentansvarsordningene (Infinitum og Grønt Punkt Norge med tilhørende selskaper) jobbes det med dette sammen med medlemmene iht. forskriftens kapittel 7. Våtservietter er ikke blant topp funn på norske strender. Det offentlige må ta ansvar for å informere om at våtservietter, bomullspinner mm. ikke må i do og i tillegg sikre med best mulig filtrering. 2) Ban on placing on the market - Forbud mot engangsartikler av plast hvor gode alternativer finnes. Det bør nedsettes et ekspertutvalg som vurderer om alternativene faktisk er bedre. Forbud må ikke tas forhastet og må være aller siste utvei. Korker og lokk festet til emballasjen. Betydelig mindre funn av dette på norske strender enn europeiske, noe som skyldes et velfungerende og godt etablert pantesystem. I land med pantesystem, som i Norge, er erfaringen at flasker leveres inn med korken på. Infinitums statistikk viser at 98,7 % av panteflaskene i Norge leveres med korken på. Næringslivet må, dersom et forbud mot løs kork likevel blir vurdert, gis tid slik at gode løsninger hvor kork er festet til flaske utvikles. 3) Extended producer responsibility for waste management - Utvidet produsentansvarsordning for avfallshåndtering. Dette punktet er i stor grad allerede ivaretatt i Norge. Kjernen av utvidet produsentansvarsordning er produsentens ansvar for et produkt gjennom hele livssyklusen. Gjennom dette ansvaret er industrien som faller innunder forordningene pålagt og oppmuntret til å forbedre emballasjen gjennom innovasjon i design for gjenvinning og optimering, med overordnede mål om å minimere plastbruket på i et helhetlig og fornuftig miljøperspektiv. Bransjen selv foreslår og har ønske om å differensiere gebyrer og avgifter slik at disse gir gode incentiver til å i stor grad benytte resirkulerte og /eller fornybare råvarer. Infinitum, i samarbeid

5 med drikkevarebransjen, har f.eks. foreslått innføring av en materialavgift som er gradert etter plastflaskens innhold av resirkulert råstoff, noe som direkte motiverer til økt innsamling, gjenvinning og bruk av resirkulert plast. Samtidig tar et samlet næringsliv et operativt, helhetlig ansvar som sikrer at all emballasje blir forsvarlig gjenvunnet, ikke bare den som er lettest omsettelig eller etterspurt til et hvert tidspunkt. Det er i dag norsk produsentansvar på alt av serviceemballasje, drikkevareemballasje og emballasje til nøtter, potetgull og søtsaker og liknende (listet i de ti største funnene av single-use plastics). Innføring av flere produsentansvarsordninger, for at de skal ta sitt rettmessige ansvar for sin andel av søppel som havner i naturen (filtere, ballonger, bomullspinner, våtservietter mm) vil medføre store kostnader i administrasjon og byråkrati i forhold til det bidraget de rettmessig skal ta. Det bemerkes at ballonger, våtservietter mm ikke er funn listet på norske strender. På grunnlag av dette ser vi ikke behov for ytterligere nye produsentansvarsordninger for de engangsproduktene som ikke allerede har ordning i dag. 4) Extended producer responsibility for the clean-up and/or waste management - Utvidet produsentansvar for opprydding og/eller avfallshåndtering Vi stiller oss bak de innspill som allerede er sendt EU fra interesseorganisasjonen EXPRA: I forslag til SUP-direktiv er EPR (utvidet produsentansvar) foreslått som løsning på forsøplingsproblem. Dette mener vi verken er konsistent med nytt Waste Framework Direktive (WFD) eller i størrelsesorden rettferdig mht. omfang. I det nylige introduserte Waste Framework Directive (WFD) og Packaging and Packaging Waste Directive skisseres et tydelig rammeverk for produsentansvarsordningenes rammevilkår fremover. Når disse rammeverkene er klare vil de påvirke positivt til endringer over hele Europa. I lys av dette er endel av de foreslåtte tiltakene SUP-Direktivet ikke er i overensstemmelse med det reviderte rammedirektivet. Det reviderte rammedirektivet om avfall setter først og fremst generelle, minimumskrav til produsentansvarsordningenes virksomhet. Det meste av de problemområder som omfattes av SUP-direktivet er allerede regulert i eksisterende utvidede produsentansvarsordninger og deres krav. De europeiske landene må nå inkorporere, gjennomføre og håndheve disse nye bestemmelsene slik at de gir positive endringer. De nye rammedirektivene omhandler også de kostnadene som skal dekkes av de utvidede produsentansvarsordningene. Dette inkluderer ikke opprydning av forsøpling. Snarere har rammedirektivet anerkjent at kampen mot forsøpling krever en "felles innsats mellom kompetente myndigheter, produsenter og forbrukere ". Høyere innsamlingsmål vil bidra til å redusere forsøpling og øke tilliten til hele retursystemet. Høyere innsamlingsmål for emballasje vil i tillegg gi en positiv overføring til ikke-regulerte avfallstyper. En ny studie fra Keep Australia Beautiful viser hvordan pantesystem for drikkevareemballasje har positive effekt på forsøpling. Forsøpling i New South Wales ble redusert med 37% etter at pantesystemet ble innført i 2013 Forsøpling fra take-away emballasje ble redusert med 19% fra 2016 til Papirsøppel ble likeledes redusert med 35% fra 2016 to Emballasjeprodukter i plast som også listes under SUP-direktivet er i Norge i hovedsak allerede inkludert i ansvaret som faller under eksisterende produsentansvar i definisjon av emballasje og Avfallsforskriftens paragraf 6 og 7.

6 Produsenter/næringslivet kan kun del-finansiere de avfallsaktiviteter de har mulighet til å influere og påvirke. Forsøpling på land og i hav som i hovedsak skyldes forbrukeres manglende bruk av de avfallsløsninger som finnes, kan ikke være en del av produsentenes økonomiske ansvar. Imidlertid tas det likevel allerede et gigantisk frivillig ansvar, næringslivet initierer og støtter tiltak og holdningsskapende arbeid for å hindre forsøpling i millionklassen. Blant tiltak kan nevnes: Grønt Punkt Norge, nasjonal sommerkampanje 2018 «Det du sorterer hjemme havner ikke i naturen» NOK 2 mill. Plastreturs miljøprosjekt 2018 NOK 6 mill til støtte til 42 forskjellige oppryddings- og holdningsskapende tiltak over hele landet, betydelig støtte og deltagelse i Hold Norge Rent. Infinitum jobber målrettet med holdningsskapende arbeid som skal hindre forsøpling (NOK 6 mill). Alle kommunikasjonstiltak fra produsentansvarsordningene rapporteres årlig til Miljødirektoratet. Handelens Miljøfond (HMF) ble etablert 15. august. Forutsatt estimert oppslutning vil salg av plastposer alene bidra med mellom NOK 300 og 400 millioner til strandrydding, forskning og holdningsskapende arbeid. Grupperingen er svært tilfreds med den felles forståelse som er oppnådd knyttet til Handelens Miljøfond. Vi ser for oss at HMF kan gi et ekstra løft i arbeidet både mht til å redusere forsøplingen og øke ressurseffektiviteten. I tillegg har handelen satt seg et reduksjonsmål for bruk av plastbæreposer. En stor del av faghandelen benytter nå papirposer og andre løsninger. Det finnes også en rekke andre relevante initiativ fra næringslivet. Grønt Punkt Norge, i samarbeid med søsterorganisasjoner i Europa, involverer sine medlemmer i å utvikle bedre design på sin plastemballasje. Dette for å øke graden av materialgjenvinning. I tillegg jobber man for økt bruk av gjenvunnet plast i emballasjen. Arbeidet skal nå utvides som en del av Grønt Punkt Norges «Plastløftet». Løftet forplikter medlemmene til å øke bruk av gjenvunnet plast (Ref EUs Pledge), redusere unødig bruk av plast og jobbe aktivt med design for gjenvinning. Tiltakene resulterer i en årlig rapportering både til EU og norske myndigheter iht. Avfallsforskriftens kapittel 7 om avfallsforebygging. Parallelt ser man nå et stort engasjement og mange tiltak innenfor næringslivet for å møte samfunnets krav, både med hensyn til sirkulær økonomi generelt og unødvendige engangsartikler spesielt. Vi vil oppleve at en del problemer løses og reduseres uten at det er behov for kraftige virkemidler og enkelttiltak, ref. overgang fra plast til papp på bomullspinner. Forsøpling er ulovlig i henhold til norsk lov. Forurensningsloven 28. «Forbud mot forsøpling: Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Den som har overtrådt forbudet i første ledd, skal sørge for nødvendig opprydding.» Det er forbruker som har overtrådt forbudet når avfall forsøpler havet og våre strender. Opprydding må finansieres gjennom offentlige gebyr, skatter og avgifter. Grupperingen mener derfor at kommunene må pålegge den som har forsøplet å rydde opp og bekoste oppryddingsarbeidet. Næringslivet er ikke ansvarlig for å bekoste kommunal infrastruktur. Næringslivet kan kun være med på å ta ansvar for det man har mulighet til å påvirke. 5) Awareness raising measures Tiltak som skal øke bevissthet Heller ikke dette kan pålegges en utvidet produsentansvarsordning alene. Vi viser til tiltak næringslivet allerede gjør listet under punkt 4. Rammedirektivet anerkjenner at kampen mot forsøpling krever en "felles innsats mellom kompetente myndigheter, produsenter og forbrukere". Grupperingen imøteser derfor at det offentlige i enda større grad tar ansvar for kampanjer som skal hindre forsøpling, enten direkte eller gjennom avløp.

7 Grupperingen mener at det er myndighetenes/kommunal plikt til å opplyse om at forsøpling er lovbrudd. 6) Labelling requirements krav til merking av plastprodukter som ikke har alternativer Tydelig merking er det nærmeste punktet plastproduktet kommer til riktig eller feil håndtering fra forbrukers side. Grupperingen mener at dette kravet kunne vært utvidet til også å gjelde tydelig merking på alle produkter som er utsatt for forsøpling. Det bør utarbeides en europeisk norm slik at importerte produkter har samme merke som nasjonale. Vi imøteser dialog med myndighetene om det kunne være en utvidet informasjonsplikt for produsenter/forhandlere av produkter som ofte havner i havet (ikke bare strender). Med vennlig hilsen Grønt Punkt Norge AS, Infinitum AS, Virke, Dagligvarehandelens Miljøforum, Dagligvareleverandørenes forening...