Høringsuttalelse - Nytt EU-direktiv for engangsartikler av plast

Transkript

1 Miljødirektoratet Vår ref.: LG Deres ref.: 2018/6522 Oslo, Høringsuttalelse - Nytt EU-direktiv for engangsartikler av plast Hold Norge Rent viser til EUs Proposal for a directive of the European Parliament and of the Council on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment og Miljødirektoratets invitasjon til høring. Her følger Hold Norge Rents høringssvar. Opprydding av avfall på avveie er viktig, men forebygging av forsøpling er langt viktigere, og i dette perspektivet ønsker Hold Norge Rent EUs initiativ til et direktiv som skal legge grunnlaget for en betydelig reduksjon av forsøpling, velkommen. Plast utgjør ca % av alt marint avfall i Norge, og forbrukerrelatert avfall er den største enkeltkilden til marin forsøpling her til lands. Foreløpige kartlegginger i regi av Hold Norge Rent tyder også på at forbrukerrelatert avfall utgjør den største kilden til forsøpling i innlandet. Men per i dag vet vi lite om hvor det forbrukerrelaterte avfallet faktisk kommer fra. Hold Norge Rent oppfordrer derfor norske myndigheter til å vektlegge behovet for mer kunnskap om forsøplingens kilder og årsaker som grunnlag for effektive og målrettede tiltak mot avfall på avveie i Norge. Dette direktivet vil ha en effekt på forsøpling fra artiklene som dekkes av forslaget, men sett fra et norsk perspektiv, vil effekten på forsøplingen langs vår kystlinje og i innlandet være noe mer begrenset enn i mange andre europeiske land fordi flere av artiklene som dekkes av direktivet ikke er blant de hyppigste funnene her i Norge, og fordi en del av de hyppigste funnene her i Norge ikke omfattes av direktivet. Dette direktivet vil også bidra til å redusere mengden plast som ender opp i naturen. Dette er svært positivt for miljøet, men dette fører ikke nødvendigvis til en reduksjon i forsøpling som sådan fordi en rekke av artiklene som omfattes av direktivet vil kunne bli laget av andre materialer. Dette er grunnet følgende: 1. Engangsartikler som er dekket av et tynt plastbelegg, omfattes ikke av direktivet. 2. Metallkroker med plastforsegling omfattes ikke av direktivet. 3. Drikkevareemballasje i glass og metall omfattes ikke av direktivet. 4. Umodifiserte naturlige polymerer omfattes ikke av direktivet. Hold Norge Rent understreker at direktivet inneholder tiltak som vil ha en positiv miljøeffekt og vil redusere forsøplingen fra artiklene som omfattes av direktivet, men direktivet vil ikke nødvendigvis føre til mindre forsøpling generelt sett. I et forsøplingsperspektiv vil engangsartikler uansett materiale alltid være et problem. Dette gjelder også i et miljø- og bærekraftperspektiv. Med dette som utgangspunkt må avfallspyramiden alltid Adresse: Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo Telefon: E-post: post@holdnorgerent.no holdnorgerent.no Bankkonto: Organisasjonsnummer:

2 ligge til grunn, og atferdsendring og forbruksreduksjon må alltid være førsteprioritet i arbeidet mot forsøpling. Selv om direktivets effekt på forsøplingssituasjonen i Norge vil være begrenset, er symboleffekten av tiltakene i direktivet svært viktige. Direktivet representerer et viktig skritt i riktig retning og gir et tydelig signal som vil bidra til å bevisstgjøre nordmenn med hensyn til forsøpling. I tillegg til å implementere tiltak mot engangsartikler i plast og avfall på avveie fra fiskeri- og havbruksnæringen, må Norge velge et mer helhetlig perspektiv i arbeidet mot forsøpling. Vi trenger tiltak både mot forsøpling på land og mot marin forsøpling, og vi trenger virkemidler som adresserer engangsprodukter uansett materialvalg. Datagrunnlaget Direktivet tar utgangspunkt i store mengder data fra kartlegging av forsøpling langs EUs kystsone, men den europeiske funnstatistikken skiller seg til en viss grad fra den norske funnstatistikken 1, og Norge må vurdere egne skreddersydde tiltak mot våre hyppigste funn som isopor og tau/taurester. For øvrig etterlyser vi bruk av data fra OSPAR-kartleggingene, data fra kartlegging på havbunnen og data fra kartlegging av forsøpling på land. Hvis det stemmer at over 90 % av avfall på avveie til slutt havner på havets bunn, er data om forsøpling på havbunnen avgjørende for å gi oss et helhetlig bilde av nåværende forsøplingssituasjon. Videre er data om forsøplingssituasjonen på land, for eksempel langs veier og i byrommet, også avgjørende for å få et helhetlig bilde av nåværende forsøplingssituasjon. Når effekten av direktivet skal måles og evalueres, må forsøpling på land, i kystsonen og på havbunnen kartlegges for å kunne danne et komplett bilde av direktivets effekt og konsekvenser. Se innspill på side 6 knyttet artikkel 15 for mer utdypende kommentarer. Produsentansvarsordning for brukt utstyr/materiell fra fiskeri- og havbruksnæringen Hold Norge Rent anbefaler at utstyr og materiell fra fiskeri- og havbruksnæringen legges i et eget direktiv som skreddersys for avfall fra denne næringen. En fremtidig produsentansvarsordning for brukt utstyr og materiell fra fiskeri- og havbruksnæringen bør ikke begrenses til kun å gjelde gjenstander som helt eller delvis består av plast. Ordningen må gjelde alt utstyr og materiell som benyttes i næringen og bør for eksempel også gjelde fiskekasser i isopor, kobberledninger og fôrslanger. Hold Norge Rent oppfordrer norske myndigheter til å sikre at et EU-direktiv for avfall fra fiskeri- og havbruksnæringen også inkluderer mål om innføring av universell merking av utstyr og materiell, samt krav om å melde og sokne etter tapt utstyr og materiell. Bruken av plast Hold Norge Rent anbefaler at SUP-direktivet inkluderer mål knyttet til bruken av plast som materiale. Disse bør være som følger: 1. Høyest mulig andel av ikke-jomfruelig plast som råmateriale i alle plastprodukter 1 Se Hold Norge Rents strandrydderapporter fra perioden

3 2. Plastprodukter må være resirkulerbare 3. Investering i infrastruktur og avfallsløsninger som stimulerer til resirkulering av plast i Europa Direktivet dekker kun en liten andel av engangsplasten som er i omløp, og det er derfor nødvendig å implementere generelle tiltak som i større grad omfatter hele verdikjeden til plast og som stimulerer produsenter til å innføre en mer bærekraftig praksis. Krav til hygiene og sikkerhet må selvsagt tilfredsstilles. Isopor Sett fra et norsk perspektiv, er det behov for forebyggende tiltak mot isopor, og Hold Norge Rent etterlyser forslag til tiltak som kan redusere mengden ESP på avveie og stoppe forsøpling av ESPprodukter på sikt. Paragraf 8 side 20 Her defineres engangsartikler av bioplast og biologisk nedbrytbar plast inn under direktivet. Dette er svært viktig i et forsøplingsperspektiv, og det er avgjørende for bekjempelsen av forsøpling at denne definisjonen ikke svekkes. Paragraf 21 side 23 Hold Norge Rent vil gjerne understreke viktigheten av at direktivet hviler på rettighetene som er definert under Aarhus Konvensjonen. Marin forsøpling er en global miljøkatastrofe som påvirker både mennesker, dyrelivet og naturen. Både offentlige myndigheter og næringslivet må kunne stilles til ansvar hvis utviklingen ikke snur og forsøplingen reduseres og stoppes over tid. Artikkel 3 Punkt 1 ekskluderer plast som ikke kan fungere som hovedbestanddelen i sluttproduktet. Samtidig definerer punkt 2 engangsprodukter av plast som produkter som består helt eller delvis av plast. Hvis målet er å bekjempe forsøpling fra plast, må også engangsprodukter som delvis består av plast dekkes av direktivet, og dette må inkludere produkter som kun har små bestanddeler av plast. Papptallerkener eller pappkopper som har et belegg av plast, havner like ofte i naturen som plasttallerkener og plastglass. Men papp med et belegg av plast bryter raskere ned, og plasten blir dermed raskere til mikroplast som spres i naturen. Artikkel 4 Forsøpling fra take-away artikler er et langt større problem i Norge enn forsøpling fra artiklene som det foreslås et forbud mot under artikkel 5, og hvis målet med dette direktivet er å redusere forsøpling fra plast, må tiltakene som foreslås under artikkel 4 inkludere take-away emballasje i plast, delvis laget av plast og laget av papp med et plastbelegg. Reduksjonsmål, produsentansvar og holdningsskapende arbeid er positive tiltak, men hvis dette skal føre til en betydelig reduksjon i forsøpling fra take-away emballasje, må hovedfokuset være på forsvarlig håndtering av denne typen emballasje og utfasing med krav om overgang til bruk av papp uten plastbelegg eller umodifiserte naturlige polymerer. 3

4 For øvrig bør samtlige engangsartikler som omhandles i direktivet, med unntak av utstyr og materiell som benyttes i fiskeri- og havbruksnæringen, inkluderes i listen over artikler med reduksjonsmål. Artikkel 5 Samtlige gjenstander som omfattes av artikkel 5, kan defineres som unødvendige engangsartikler i plast. Flere av gjenstandene er også et forsøplingsproblem i Norge selv om alt tyder på at omfanget av forsøpling fra disse gjenstandene er langt mindre her til lands. Men tiltak mot forsøpling må også legge skadevirkningene av forsøplingen til grunn, og flere av gjenstandene som det foreslås forbud mot her, er svært skadelig for dyrelivet både på land og i havet selv om bare en liten andel av gjenstandene kommer på avveie. Forbudet vil redusere mengden plast som kommer på avveie i naturen. Men hvis produsentene kan gå over til å lage disse artiklene i papp med et plastbelegg, er det sannsynlig at forbudet ikke fører til mindre forsøpling, og det vil fortsatt lekke plast ut i naturen. Det er derfor behov for å tenke helhetlig og vurdere alle konsekvenser grundig. Hold Norge Rent oppfordrer norske myndigheter til å sikre at det gjennomføres en omfattende konsekvensutredning før eventuelle forbud innføres. For øvrig foreslår Hold Norge Rent listen over artikler som nevnes i Annex Part B utvides til å inkludere heliumballonger. Artikkel 6 Korker og lokk er utvilsomt et forsøplingsproblem over hele Europa. Norske strandryddere finner også store mengder kroker og lokk på avveie, og foreløpig kartlegginger i regi av Hold Norge Rent viser at dette også gjelder i innlandet langs vassdrag og innsjøer. Samtidig viser statistikken at flertallet av plastflasker som returneres gjennom Norges pantesystem, har korken på, og det er derfor utvilsomt behov for mer kunnskap om hvor kroker og lokk som er på avveie i Norge kommer fra. Krav om at korker og lokk skal sitte fast på all drikkevareemballasje vil redusere antall korker og lokk på avveie, men hvis dette skal ha en effekt må kravet gjelde alle former for drikkevareemballasje inkludert glassflasker og drikkekartonger. Sistnevnte kan antas å være en av hovedkildene til korker på avveie i Norge. I henhold til forslaget skal ikke direktivet gjelde metallkorker med plastforsegling. Dette kan være svært uheldig i et forsøplingsperspektiv. Unntaket kan føre til en massiv overgang til bruk av metallkorker med plastforsegling, og da risikerer vi at forsøplingsproblemene fortsetter. Men i stedet for å finne korker og lokk i plast, vil vi finne kroker og lokk i metall. For øvrig kommer plastforsegling uansett svært lett på avveie. Artikkel 7 I et forsøplingsperspektiv vil tiltakene under artikkel 7 kun ha begrenset effekt, og Hold Norge Rent oppfordrer norske myndigheter til å sikre at alle sanitærartikler omfattes av direktivet. Hold Norge Rent stiller spørsmål ved både utvalget og avgrensingen. I henhold til våre observasjoner er emballasje fra tamponger er et langt større problem enn tamponger, og gjenstander som 4

5 emballasje fra kontaktlinser og plastsprøyter er et langs større problem enn bind. Månedslinser er mest sannsynlig også et stort problem, men vi finner sjelden disse da de er svært vanskelige å få øye på. Hold Norge Rent foreslår derfor at artikkel 7 utvides til å inkludere alle sanitærartikler, samt at det inkluderes krav om reduksjon i forbruk av våtservietter selv om dette ikke er et stort forsøplingsproblem per i dag. Foreløpige observasjoner tyder på at forsøpling fra våtservietter øker i Norge. Merking av sanitærartikler bør ikke begrenses til artiklene som nevnes i Annex Part D. Alle sanitærartikler må merkes. Videre anbefaler Hold Norge Rent at alle artikler som er et forsøplingsproblem merkes, og at det utvikles universell merking som formilder et tydelig budskap. Artikkel 8 Myndighetene, næringslivet og forbrukerne har alle et ansvar for å unngå forsøpling. Hvis produsentansvaret skal utvides til å inkludere ansvar for at avfall ikke kommer på avveie, og for at gjenstander som er kommet på avveie ryddes opp, er det viktig at dette ikke fører til ansvarsfraskrivelse hos myndighetene og hos forbrukerne. En eventuell utvidelse av produsentansvaret for mat- og drikkevareemballasje må også inkludere gjenstander som kun delvis består av plast eller som kun har et tynt plastbelegg. Videre bør det ikke skilles mellom engangsartikler som er laget av plast og engangsartikler som er laget av papp, glass og metall. Hold Norge Rent anbefaler at tiltak som skal sikre at næringslivet tar ansvar for at gjenstander ikke kommer på avveie og blir ryddet opp hvis de kommer på avveie, utvikles i samarbeid med aktørene i næringslivet. Artikkel 9 Sett fra et forsøplingsperspektiv anbefaler Hold Norge Rent at drikkebokser også omfattes av dette direktivet. Drikkebokser representerer også et sort forsøplingsproblem, og hvis det er reduksjon i forsøpling som er målet med direktivet, må engangsartikler som er laget av andre materialer enn plast og som samtidig tjener samme funksjon, også inkluderes i direktivet. Hvis drikkebokser ikke inkluderes, kan produsenter av drikke velge å gå over til å bruke bokser uten å måtte forholde seg til de samme kravene som produsenter av drikke i plastflasker. Artikkel 10 Atferdsendring er avgjørende hvis vi som samfunn skal lykkes i kampen mot forsøpling, og for å oppnå varige endringer i atferd, må vi ta i bruk et bredt spekter med målrettede tiltak. Dette inkluderer blant annet bedre avfallshåndtering i det offentlige rom, tilrettelegging for endring i forbruksmønstre og holdningsskapende arbeid. Hold Norge Rent oppfordrer norske myndigheter til å sikre at alle engangsartikler uansett materiale blir gjenstand for holdningsskapende tiltak, samt at ansvaret for holdningsskapende arbeid defineres i direktivet. 5

6 For øvrig understreker Hold Norge Rent at arbeidet mot forsøpling må baseres på et samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringslivet, men at også forbrukerne har et ansvar. Artikkel 15 Hold Norge Rent anbefaler at evalueringen gjennomføres allerede etter fire år, og direktivet må inkludere indikatorer som direktivets tiltak kan måles etter. Hovedmålet må være å måle om direktivet faktisk har ført til redusert forsøpling fra engangsartiklene som dekkes av direktivet, men det er også svært viktig å måle om dette direktivet fører til en generell nedgang i forsøpling eller om forsøpling fra andre produkter øker. Hold Norge Rent anbefaler at målemetodene som benyttes ikke begrenses til å måle forsøpling i kystsonen. Metodene må også inkludere måling på land og havbunnen, og målingene må være universelle og sammenliknbare. I tillegg anbefaler vi at data som samles inn ses i sammenheng med annen data som for eksempel data fra OSPAR-kartleggingene. Det må gjennomføres målinger med et representativt utvalg som kan gi et estimat på situasjonen før direktivet trer i kraft, samt nye målinger etter fire år etter samme metode for å gi et sammenliknbart grunnlag. Alle engangsartikler som dekkes av direktivet bør måles, men også andre engangsartikler, eller artikler som kan tenkes å erstatte artiklene i direktivet, uavhengig av materiale. Slik kan vi få indikatorer på om forsøplingssituasjonen faktisk er bedret, forblitt uendret eller blitt forverret under perioden. Konsekvensutredning Hold Norge Rent etterlyser en grundigere vurdering av forventede resultater for forsøplingssituasjonen i Europa, samt mulige kortvarige og langvarige negative ringvirkninger. Når det skal settes inn tiltak mot forsøpling, må skadevirkningene av forsøplingen veie tungt, og vi savner en analyse av i hvilken grad de foreslåtte tiltakene kan antas å redusere skadevirkningene av forsøpling. Hold Norge Rent etterlyser også en nærmere vurdering av de foreslåtte tiltakene opp mot årsakene til forsøpling. Direktivet vil føre til en reduksjon av plast på avveie, men hvor mye mindre plast vil lekke ut i naturen, og hvilke alternative produkter risikerer vi å få på avveie? Med vennlig hilsen Lise Keilty Gulbransen Daglig leder 6