Vedr. engangsartikler i plast og andre plastrelaterte problemstillinger

Transkript

1 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Att: Statsråd Ola Elvestuen Deres ref: Vår ref: AP Dato: Vedr. engangsartikler i plast og andre plastrelaterte problemstillinger NHO, LO, Norsk Industri, Fellesforbundet, NHO Mat og Drikke, Industri Energi, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Norges Fiskarlag, Sjømat Norge og Emballasjeforeningen viser til diverse møter med Klima- og miljødepartementet vedr. tiltak mot forsøpling fra engangsartikler i plast. I det følgende er våre innspill til departementets videre arbeid med å finne frem til gode virkemidler på plastområdet. Om ønskelig stiller vi gjerne på et møte for å utdype våre forslag. Sammendrag våre forslag til virkemidler Organisasjonene bak dette brevet foreslår at: Regjeringen setter ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som kan utarbeide et faktagrunnlag mht. omfang og utfordringer med plastforsøpling, identifisere kunnskapshull, sammenstille erfaringer med den samlede effekten av dagens virkemidler, samt gi forslag til evt. nye tiltak. Det skaffes til veie en vurdering av samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av et evt. initiativ som kan bidra til en frivillig utfasing engangsartikler i plast som representerer særlige miljømessige utfordringer. Denne vurderingen kan ligge til grunn for videre samtaler mellom staten og næringslivet om muligheter for en frivillig avtale om å fase ut slike engangsartikler. Det utredes en substitusjonsplikt for engangsartikler i plast som representerer miljømessige utfordringer, på linje med substitusjonsplikten for kjemikalier (produktkontrolloven 3a) og plikten til avfallsreduksjon for produsenter av emballasje (avfallsforskriften 7-6). Dette kan for eksempel innebære at bedrifter som produserer eller importerer gitte engangsartikler forplikter seg til å vurdere om produktets funksjon kan oppfylles ved bruk av andre mindre miljøbelastende materialer. Vi anbefaler at et slikt virkemiddel diskuteres nærmere i forbindelse med evt. forhandlinger om en frivillig miljøavtale mellom staten og næringslivet. Kommunene gis i oppgave å prioritere og håndheve forsøplingsforbudet i forurensningsloven på en bedre måte enn i dag. Dette må kunne løses innenfor dagens rammer i kommunene. Eksisterende velfungerende initiativer som bevilgninger over statsbudsjettet til opprydning i marin forsøpling, fishing for litter, Kystverkets opprydningstokt, m.v. videreføres og styrkes.

2 2 Miljøforskning på plast styrkes som satsningsområde i Forskningsrådets programmer. I tillegg er økodesign, gjenvinning og sirkulær økonomi eksempler forskningsområder som bør styrkes. Den samme tilnærmingen med samhandling mellom staten og næringslivet er like relevant for plastholding fiskeriutstyr som for engangsartikler i plast, selv om det er vesentlige forskjeller i utfordringer knyttet til retur og innsamling av tapt utstyr sammenlignet med engangsartikler. Generelt Organisasjonene bak dette brevet er enige om at marin plastforsøpling og spredning av mikroplast er en miljøutfordring som må løses. Næringslivet må være en del av løsningen på denne miljøutfordringen. Vi er opptatt av at tiltak og virkemidler skal være godt utredet, være basert på fakta, er kostnadseffektive og gi effekt. Plast i havet er en miljøutfordring internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Det betyr at Norge både må vektlegge internasjonalt arbeid gjennom EU og FN, der vi kan jobbe frem internasjonale regler på området, og at vi gjennomfører fornuftige tiltak nasjonalt, der det er hensiktsmessig. Det er viktig at Norge prioriterer aktiv deltagelse i de relevante internasjonale og europeiske initiativene som etableres og at frister for gjennomføring av nye virkemidler i Norge følger det samme tidsløpet som i våre konkurrentland i Europa. Vi ser frem til en god dialog om hvilke tiltak som vil være egnet til å redusere utfordringer med plastforsøpling, og ikke minst hvilke løsninger næringslivet kan tilby for å løse disse utfordringene. Samarbeid om frivillig utfasing av engangsartikler i plast Klima- og miljødepartementet har invitert til flere møter om engangsartikler i plast. Vi har blant annet forstått det slik at departementet vil undersøke mulighetene for å samarbeide om å frivillig fase ut engangsartikler i plast som representerer særlige miljømessige utfordringer. Vi er i utgangspunktet positive til forhandlede avtaler som virkemiddel i miljøpolitikken. En forutsetning for forhandlinger om en frivillig utfasing av slike engangsartikler imidlertid er at næringslivet og myndighetene samarbeider som å skaffe til veie et omforent kunnskapsgrunnlag og at det er tillit og gjensidighet rundt hvilke virkemidler som det kan være relevant å ta i bruk. NHO, og deres landsforeninger, undersøker konsekvensene av en evt. slik utfasing for sine medlemmer. Men, det er avgjørende at myndighetene også utreder hva som vil være samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av evt. nasjonale initiativ som skal bidra til frivillig utfasing av slike engangsartikler. Vi ser frem til et videre samarbeid med Klima- og miljødepartementet om dette. Innhenting av faktagrunnlag for vurdering av virkemidler Organisasjonene bak brevet opplever at det i dag fremmes påstander og forslag til virkemidler mht. plast- og marin forsøpling på et relativt tynt faglig grunnlag. Det er viktig at en debatt om et så viktig miljøtema kan foregå med utgangspunkt i et godt faktagrunnlag. Vi mener at miljørisiko må være grunnlaget for tiltak, sammen med solide utredninger av konsekvenser. Eksempler på områder der det vil være formålstjenlig med et bedre og omforent faktagrunnlag er: Kilder til marin plastforsøpling (nasjonalt og internasjonalt) og spredning av mikroplast. Miljømessige konsekvenser av eksponering for plast og plastens nedbrytningsprodukter.

3 3 Vurderinger av hvilke tiltak som er mest treffsikre og kostnadseffektive. Avløpssystemenes rolle (overvann, rensing i avløpsanlegg, m.m.). Vi foreslår at Regjeringen setter ned et hurtigarbeidende og partssammensatt ekspertutvalg som kan utarbeide et faktagrunnlag mht. omfang og utfordringer med plastforsøpling, identifisere kunnskapshull, sammenstille erfaringer med den samlede effekten av dagens virkemidler, samt gi forslag til evt. nye tiltak. For at en utredning skal være mest mulig relevant og kunne brukes inn mot de regelverksprosessene som går nasjonalt og i EU bør utredningen være klar i løpet av Bedre håndheving av forsøplingsforbudet Norge har velfungerende avfallssystemer. Men, slik vi ser det ligger et potensiale i å håndheve forsøplingsforbudet i forurensningsloven bedre. I forurensningsloven 28 går det klart fram at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kommunen har myndighet etter forurensningsloven 37 til å pålegge den som har forsøplet å rydde opp, og bekoste opprydningskostnader. Vi mener at disse bestemmelsene kan brukes mer aktivt for å motvirke forsøpling. Én av grunnene til at kommunene ble gitt slik myndighet var å hindre evt. risiko for forsøpling fra næringsavfall (jf. Ot. prp. nr ). Vi mener at det er viktig å ansvarliggjøre den som faktisk forsøpler. Erfaringen er imidlertid at kommunene i liten grad ivaretar rollen som lokal miljømyndighet og håndhever forsøplingsforbudet på en god nok måte. Vi mener at regjeringen bør uttrykke en klar forventning til kommunene om å prioritere håndhevingen av forsøplingsforbundet sterkere. Et alternativ som kan vurderes er å endre loven slik at denne myndigheten legges til fylkesmannen. I EU-kommisjonens forslag til direktiv om "single use plastics" nevnes bevisstgjøring (awareness raising measures) som et virkemiddel for ulike engangsartikler. Avfallsforskriften forplikter i dag returselskap for emballasje og EE-avfall å gi informasjon til forbrukere og næringslivsaktører om håndtering av slikt avfall. Organisasjonene bak dette brevet ønsker dialog med myndighetene om mulighetene for samarbeid for å bevisstgjøre forbrukere og næringsliv slik at plastforsøpling unngås. Det vil være naturlig at dette diskuteres som et ledd i en evt. frivillig avtale med staten. Innføring av en generell substitusjonsplikt for engangsartikler i plast Næringslivet har over tid arbeidet med optimering av emballasjebruk. Dette innebærer at det ikke skal benyttes mer emballasje enn nødvendig, samtidig som risiko for brekkasje og produktsvinn unngås. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering har de siste årene skjedd gjennom Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK). Fra og med 1. januar 2018 er det innført en plikt i avfallsforskriften 7-6 om at produsent av emballasje skal arbeide for avfallsforebygging. I praksis vil dette innebære at produsenter og importører av emballasje må vurdere hvordan bruken av emballasje kan reduseres, samtidig som emballeringen foretas på en måte som ivaretar produktets holdbarhet og som hindrer brekkasje og produktsvinn. Iht. forskriften kan Miljødirektoratet fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging. Næringslivet samarbeider gjerne med Miljødirektoratet om dette.

4 4 Vi har diskutert mulighetene for et virkemiddel der produserer eller importerer av engangsartikler i plast som representerer miljømessige utfordringer tar ansvar for å vurdere produktets funksjon kan oppfylles på en mer miljøvennlig måte. Dersom dette kan skje uten konkurransemessige og økonomiske ulemper for bedriften og samfunnet bør bedriften velge den mer miljøvennlige løsningen. Hva som skal omfattes av et slikt virkemiddel kan ta utgangspunkt i EUs direktiv om engangsartikler. Virkemiddelet vil ha likhetstrekk med substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a, som innebærer at virksomheter som bruker produkter med innhold av kjemiske stoffer som kan gi helseskade eller miljøforstyrrelse skal vurdere om det finnes et alternativ som medfører lavere helse- og miljørisiko. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Vi anbefaler at dette virkemiddelet diskuteres nærmere i forbindelse med evt. forhandlinger vedr. en frivilling miljøavtale mellom staten og næringslivet. Forskning og utvikling Organisasjonene mener at forskning for å få bedre kunnskap om kilder, omfang og effekter av marin plastforsøpling bør styrkes. Andre FoU-områder som bør styrkes er økodesign (design for gjenvinning), gjenvinning og sirkulær økonomi. Vi tror at FoU mht. bruk av nedbrytbare materialer til produksjon av garn, nøter, osv. vil bidra til å redusere miljømessige utfordringer fra fiskeri- og havbruksnæringen. Eksempelvis er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) med på et forskningsprosjekt med mål om å utvikle nedbrytbare garn som er like gode som vanlige garn 1. Tilskuddsordninger, fishing for litter, bistand, etc. Det er i dag etablert en rekke statlige tilskuddsordninger for å motvirke marin forsøpling. Utenriksdepartementet har satt av 280 mill. kr. til et eget bistandsprogram mot marin forurensing og spredning av mikroplast for Plast er også ett satsningsområde for Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Videre disponerer Miljødirektoratet 80 mill. kr. til en tilskuddsordning mot marin forsøpling. I tillegg finansierer staten ordningen "fishing for litter" og Fiskeridirektoratets årlige oppsamlingstokt på fiskefeltene. Endelig ventes det at Handelens miljøfond, som skal lanseres i 2018, vil forvalte ca mill. kr. årlig, som vil gå til ulike plastrelaterte prosjekter. Det viktig å videreføre de gode ordninger for opprydning av plastforsøpling som eksisterer. Slik vi ser det bør nye tiltak primært bygge videre på dagens ordninger. Det må sikres at fiskere og andre aktører kan levere marint avfall de tar opp fra havet i havn, uten merkostnad. Dette tilsier at dagens prøveordning med «Fishing for litter» nå bør vurderes innført som en permanent ordning. Når det gjelder Miljødirektoratets tilskuddsordning for tiltak mot marin forsøpling er det viktig at søknader fra offentlige aktører, frivillige organisasjoner og private selskaper likebehandles, slik at det er de prosjektene som gir størst miljønytte som får støtte. Det tar tid å etablere struktur og gjennomføre gode opprydningsprosjekter. Støttemidlene bør derfor være overførbare. I tillegg må det jobbes med å få til bedre kvalitet på søknadene om støtte. Det må være bedre samsvar mellom tildelte tilskuddsmidler, kvaliteten på søknader og miljømessig effekt av tilskuddsmidlene. 1

5 5 Vedr. produsentansvar I EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv om engangsartikler i plast foreslås det innføring av produsentansvar for en rekke ulike produkter. Organisasjonene bak dette brevet ser ikke behovet for nye produsentansvarsordninger nå. Før nye produsentansvarsordninger blir introdusert bør vi evaluere de ordningene vi allerede har. Videre mener vi det må være opp til de ulike EU-landene om de ser på innføring av produsentansvar som et hensiktsmessig virkemiddel for flere produkter. Et bærende prinsipp mht. produsentansvaret er at næringslivet ikke gjøres ansvarlige for oppgaver de ikke selv har muligheten til å påvirke. Nye produsentansvarsordninger må derfor ikke gi produsenter ansvaret for å dekke kostnader knyttet til opprydning i forsøpling. Dette er også viktig for å unngå at forsøplingsforbudet, som er innført i Norge og andre EU-land, undergraves. Med vennlig hilsen NHO LO Norsk Industri Per Øyvind Langeland Are Tomasgard Ole Børge Yttredal Næringspolitisk direktør LO-sekretær Direktør Fellesforbundet NHO Mat og Drikke Industri Energi Arvid Eikeland Terje Sletnes Barbro Auestad Sekretær Direktør Områdeansvarlig Norges Fiskarlag Sjømat Norge Emballasjeforeningen Kjell Ingebrigtsen Henrik Stenwig Kari Bunes Leder Direktør Miljø og helse Direktør Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Jan Egil Pedersen Forbundsleder