Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning.

Transkript

1 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Dato: Vår ref.: 2009/ Deres ref.: /AAS Saksbehandler: Hannah Hildonen, telefon: Oppdrag om endring av forurensingsloven 34 - finansiering av opprydding i forsøpling Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er bedt om å komme med forslag til lovendring for å bedre kommunenes mulighet til å følge opp arbeidet med forsøpling. Oppdraget er knyttet til å se på mulighetene kommunen har til å finansiere sine oppgaver på forsøpling. Intensjonen er ikke at kommunen skal øke innsatsen med opprydding i forsøpling. Klif synes det er mest hensiktsmessig at lovendringen omfatter herreløst avfall som i art og sammensetning ligner husholdningsavfall og som ingen har ansvar for i dag. Dette er forsøpling som hovedsakelig oppstår på sterkt besøkte offentlige plasser. I tillegg bør lovendringen også omfatte forebygging av forsøpling i form av oppsetting og tømming av avfallsbeholdere. Klif anbefaler derfor å endre forurensningsloven 34 til å utvide hjemmelen for beregning av avfallsgebyret til også å omfatte drift av avfallssystemer og opprydding av forsøpling etter 35 andre ledd. Vi anbefaler at forurensningsmyndigheten i forskrift kan fastsette at kommunen i tillegg skal ha adgang til å dekke opprydding av forsøpling utover dette og at mer detaljerte bestemmelser tas inn i ny forskrift om beregning av avfallsgebyr. I forslag til lovendring legger vi opp til at bruk av avfallsgebyr til dekning av kostnader knyttet til avfallshåndtering etter 35 andre ledd skal være en frivillig ordning, og at det er opp til kommunen å bestemme hvor stor del av kostnadene som kreves dekket gjennom avfallsgebyr. Adgangen til å benytte avfallsgebyret er begrenset av selvkostprinsippet, slik at avfallsgebyret ikke kan overstige kommunenes kostnader til avfallshåndtering etter 35 andre ledd. Vi foreslår i tillegg noen lovtekniske endringer som ikke vil ha materiell betydning. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 9 Klif foreslår at det i neste omgang vurderes om avfallsgebyr for håndtering av avfall etter 35 andre ledd skal betales av alle som eier eiendom i kommunen, dvs. også eiere av næringseiendom. Dette kan løses ved at det tas inn et nytt femte ledd i 34. Miljøverndepartementet har i brev av 11. juli 2012, bedt Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) om å komme med forslag til endring av forurensningsloven 34 for å gi kommunene større handlingsrom til å møte utfordringen med forsøpling i kommunen. Klif blir bedt om å foreta en konsekvensvurdering av forslaget og se på mulige negative konsekvenser, blant annet i hvilken grad en slik ordning kan påvirke incentivene for næringslivet ansvar for eget avfall. Oppdraget er videre spesifisert i e-post av 15. januar 2012, der frist for oversendelse av konsekvensvurdering med forslag til lovendring ble utsatt til 1. mars Oppdraget er knyttet til å se på muligheten for å bedre kommunenes mulighet til å finansiere sine oppgaver på forsøpling, ikke nødvendigvis at kommunene skal øke innsatsen med oppryddingen i forsøpling. Tidligere innspill fra Klif Vi viser til Klifs svar på oppdrag av 24. mars 2010 om å utrede endringer i forurensningsloven for å bedre kommunenes finansiering av opprydding av forsøpling. I svarbrevet vurderte Klif en rekke ulike løsninger, herunder overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, eiendomsskatt, produsentansvar og øremerkede statlige avgifter. Vi konkluderte med at det kan være både juridiske og praktiske utfordringer ved å gjennomføre disse løsningene, og vi mener at ingen av disse tiltakene vil gi en tilfredsstillende finansieringsordning for opprydding av forsøpling. Vi konkluderte videre med at den eneste alternative finansieringsordningen som faktisk vil bidra til å bedre kommunenes finansiering av opprydding i forsøpling, er en utvidelse av grunnlaget for avfallsgebyret etter forurensningsloven 34. Vi viser til Klifs innspill til stortingsmeldingen om avfall om finansiering av forsøpling av 19. desember I innspillet opprettholder vi vår anbefaling om at forurensningsloven 34 endres, slik at kommunene gis adgang til å finansiere opprydning av noe herreløst avfall gjennom de kommunale renovasjonsgebyrene. Vi viser til Klifs innspill til forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak om finansieringsordninger for opprydding av marint avfall av 7. november I innspillet anbefalte vi at finansieringen for innleveringen av marint avfall, etter frivillig organisert opprydding på Strandryddedagen, administreres av Hold Norge rent som får en tilleggsbevilgning for dette. Vi anbefalte videre at finansieringen av herreløst marint avfall utover dette må tas hånd om av kommunen på lik linje med annet herreløst avfall.

3 Side 3 av 9 Oppfølging av nasjonal spørreundersøkelse om forsøpling I forbindelse med Klifs svar på oppdrag fra 2010 om å utrede endringer i forurensningsloven for å bedre kommunenes finansiering av opprydding av forsøpling, ble rapporten "Kartlegging av forsøplingsproblemer i Norge En spørreundersøkelse" utarbeidet av Norconsult. Rapporten baserer seg på svarene fra en spørreundersøkelse der 50 kommuner ble valgt ut for å sikre variasjon i blant annet geografisk spredning, størrelse, antall besøkende/tilreisende, med mere. For å få et bedre grunnlag til konsekvensutredningen, ble det sendt ut noen oppfølgingsspørsmål til de 30 kommunene som hadde sendt inn svar på den nasjonale spørreundersøkelsen. Resultatene av dette arbeidet samt tolkninger av resultatene er presentert i vedlegg III. Avgrensninger av adgangen til å bruke avfallsgebyret til opprydding av forsøpling Forsøpling beskrives i forurensningsloven 28 som tømming, etterlatelse, oppbevaring eller transport av avfall, slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Klif synes det er mest hensiktsmessig at grunnlaget for bruk av avfallsgebyret til opprydding av forsøpling omfatter herreløst avfall som i sin art og sammensetning ligner husholdningsavfall og som ingen har ansvar for i dag. Dette er forsøpling som oppstår i hovedsak på sterkt besøkte offentlige plasser og utfartssteder, og avfall som genereres i forbindelse med opprydningsaksjoner i friområder, skog osv. I dag har kommunene etter 35 andre ledd ansvar for å "sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige steder I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området". Vi ser det derfor som naturlig at en utvidelse av 34 til å inkludere opprydding av forsøpling, omfatter opprydding i forsøpling etter 35 andre ledd. Slik ekskluderes: opprydding av forsøpling langs veger, hvor vegmyndighetene har et eget ansvar i dag, jf. forurensningsloven 36 forsøpling utenfor utsalgssteder som dagligvarehandel, kiosker, bensinstasjoner mv., som allerede i dag har ansvar for oppsetting og drift av avfallsbeholdere og opprydding i nærheten av utsalgsstedet, jf. 35 første ledd Ved å utvide grunnlaget for beregning av avfallsgebyret til å inkludere 35 andre ledd, vil også forebygging av forsøpling i form av oppsetting og tømming av avfallsbeholdere inngå. Dersom utvidelsen av grunnlaget kun skulle gjelde opprydding i forsøpling, er det en risiko for at kommuner med stramme driftsbudsjetter nedprioriterer forebygging av forsøpling og heller satser på opprydding av forsøpling som kan finansieres over avfallsgebyret. Det er viktig med en klar og tydelig avgrensning av hvilke typer opprydding i forsøpling som kan finansieres over avfallsgebyret. Der det finnes en ansvarlig for forsøpling skal kostnadene ikke dekkes gjennom avfallsgebyret, men av den ansvarlige.

4 Side 4 av 9 Klima- og forurensningsdirektoratets forslag til lovendring Klif viser til vedlagt utkast til lovendring av forurensingsloven 34. Slik Klif foreslår lovendringen vil avfallsgebyret kunne brukes til både å finansiere opprydding av forsøpling og drift av avfallssystemer etter forurensningsloven 35 andre ledd. Med drift av avfallssystemer menes her oppsetting og tømming av avfallsbeholdere. Områder under 35 andre ledd inkluderer offentlige gater og plasser, badestrender, utsiktspunkter og opparbeidede friluftsområder, og kan etter omstendighetene inkludere private utfartssteder og plasser som ellers faller utenom de privates plikter etter 35 første og tredje ledd, eller som noen er ansvarlig for etter 36. Klif ønsker å påpeke viktigheten av at det ikke bare er opprydding av forsøpling som må kunne finansieres over avfallsgebyret, men også oppsetting og tømming av avfallsbeholdere. Vi mener derfor at endringen av 34 ikke skal begrenses til kun å gjelde for kostnader knyttet til opprydding av forsøpling, men omfatte kostnader knyttet til alle sider av kommunens plikt etter 35 andre ledd. I forslag til lovendring legger vi opp til at bruk av avfallsgebyr til dekning av kostnader knyttet til avfallshåndtering etter 35 andre ledd skal være en frivillig ordning, og at det er opp til kommunen å bestemme hvor stor del av kostnadene som kreves dekket gjennom avfallsgebyr. Adgangen til å benytte avfallsgebyret er begrenset av selvkostprinsippet, slik at avfallsgebyret ikke kan overstige kommunenes kostnader til avfallshåndtering etter 35 andre ledd. Lovforslaget er utformet slik at forurensningsmyndigheten (statlig forurensningsmyndighet) i forskrift kan fastsette at kommunen skal ha adgang til å dekke opprydding av forsøpling utover dette. Dette kan eksempelvis være organisert frivillig opprydding av marin forsøpling i områder som faller utenom 35 andre ledd. I forbindelse med at det nå gjøres en endring av 34 anbefaler Klif at anledningen benyttes til også å endre paragrafens første ledd, slik at den blir i overensstemmelse med forurensingslovens skille mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Avfallsgebyr anvendes i dag bare for kommunens håndtering av husholdningsavfall, jf. dagens 34 første ledd siste punktum. For håndtering av avfall i konkurranse med andre avfallsaktører, herunder næringsavfall, er det markedet som bestemmer prisnivået. Det gjelder følgelig ikke et selvkostprinsipp. Kommunen kan dermed, på lik linje med andre aktører i markedet, ha både overskudd og underskudd knyttet til håndtering av slikt avfall. For å være i tråd med den etablerte ordningen med kommunalt monopol på håndtering av eget husholdningsavfall og fri konkurranse for håndtering av næringsavfall, forslår vi derfor at første ledd endres til å gjelde utelukkende for håndtering av husholdningsavfall. Klif anser at disse endringene ikke vil føre til konsekvenser for samfunnet av betydning.

5 Side 5 av 9 Potensielle utfordringer og negative konsekvenser ved innføring av lovforslaget Marin forsøpling Opprydding av marin forsøpling er spesielt utfordrende fordi mye av det marine avfallet har drevet i land, og er ikke henlagt av enkeltpersoner i kommunen. I tillegg består store deler av det marine avfallet av næringsavfall som garn, tau, isoporkasser med videre. I vårt brev av 24. mars 2010 kommenterte vi ikke eksplisitt opprydding av marin forsøpling, men i brev av 19. desember 2011 vurderte vi slik opprydding som en naturlig del av hva kommunene kan finansiere over renovasjonsgebyrene ved en slik lovendring. En utvidelse av grunnlaget for beregningen av avfallsgebyret til også å gjelde 35 andre ledd, vil inkludere opprydding av marin forsøpling på offentlige badestrender og kyststier som faller under begrepet sterkt besøkte offentlige steder", men ikke alle områder/kyststrekninger som kan være rammet av marin forsøpling. Dersom kostnadene til opprydding av marin forsøpling på områder som ikke omfattes av 35 andre ledd også skal kunne finansieres over avfallsgebyret, krever dette en ytterligere utvidelse av grunnlaget for beregning av avfallsgebyret. Det vil være utfordrende å gi konkrete bestemmelser om dette i en lovtekst. Klif ser at å dekke oppryddingen av store mengder strandsøppel over avfallsgebyret vil bryte med det grunnleggende prinsippet om at forurenser skal betale. Det vil medføre høyere kostnader for husholdninger i kystkommuner som i liten grad er ansvarlige for forsøplingen, og vil særlig kunne bli belastende for kommuner med stor kystlinje og få innbyggere. Klif anbefaler derfor ikke at grunnlaget for beregning av avfallsgebyret utvides ytterligere utover 35 andre ledd for å inkludere opprydding av all marin forsøpling. Vi påpeker at lovforslaget er utformet slik at forurensningsmyndigheten i forskrift kan fastsette at kommunen skal ha adgang til å dekke opprydding av forsøpling utover dette, slik som opprydding av marin forsøpling i områder som faller utenom 35 andre ledd. Klif viser til brev av 7. november 2012, med forslag til alternative finansieringsordninger for innlevering av marint avfall etter frivillig organisert opprydding, og opprettholder anbefalingen en tilleggsfinansiering til Hold Norge rent for å arrangere Strandryddedagen. En annen finansieringsordning som ikke ble vurdert på daværende tidspunkt, er en utvidelse av Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdtjenesten er per i dag etablert i hele kyststrekningen forbi Lindesnes til og med Bergen i vest, og utgjør totalt 40 båter av varierende størrelse. Primæroppgavene består blant annet av renovasjon, vedlikehold og skjøtsel av offentlig eide friluftsområder langs kysten. Klif ser at det kan være ønskelig å vurdere en geografisk utvidelse av ordningen med Skjærgårdstjenesten til å omfatte hele kysten. Næringslivets ansvar Forsøpling vil i mange tilfeller oppstå som følge av kasting av emballasje og annet avfall fra ulike virksomheter som spisesteder, utsalgssteder osv. Det er påregnelig at deler av dette avfallet vil bli kastet i- eller utenfor avfallsdunker på sterkt besøkte offentlige steder.

6 Side 6 av 9 Utfartskommuner med få innbyggere og mange turister vil i stor grad bli forsøplet av andre enn kommunens innbyggere. Her vil kommunens innbyggere finansiere opprydding i forsøpling som kommer fra tilreisende og turister og på denne måten bli pålagt større kostnader sammenlignet med større kommuner med færre turister og færre sterkt besøkte offentlige steder. Opprydding i forsøpling er en tjeneste alle kommunens innbyggere og dets næringsliv vil nyte godt av. Ved å bruke avfallsgebyret alene til å finansiere opprydding i forsøpling og drift av avfallssystemer på områder som omfattes av 35 andre ledd, blir kostnadene kun lagt på husholdningene. Næringslivet derimot får ingen kostnader med opprydding i forsøpling utover forpliktelsene etter 35 første og tredje ledd. Ut fra et likhetsprinsipp og det utgangspunktet at avfallshåndtering etter 35 andre ledd er til fordel for alle i kommunen, er det naturlig at også næringslivet bidrar til oppryddingen kommunen skal gjennomføre. Klif ser at det ved en senere anledning bør vurderes om avfallsgebyr for håndtering av avfall etter 35 andre ledd, skal betales av alle som eier eiendom i kommunen, dvs. også eiere av næringseiendom. Dette kan løses ved at det tas inn et nytt femte ledd i 34, som kan formuleres som følger: "Gebyr etter annet ledd skal betales av alle som eier en eiendom i kommunen. Bestemmelsen i fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. En slik ordning vil utjevne skeivfordelingen av kostnadene mellom husholdningene og næringene. Gebyret fra næringsdrivende kan kreves inn sammen med øvrige kommunale avgifter. Nærmere regler om fastsettelse av gebyret kan bestemmes i forskrift. Det bemerkes at de som leier ut eiendom, kan skyve denne utgiften over på sine leietakere ved å kreve gebyret dekket inn gjennom over husleien. Utsalgssteder har i dag allerede en plikt til oppsetting og tømming av avfallsbeholdere i nærheten av utsalgsstedet, samt en oppryddingsplikt innenfor sine områder. Kommunene på sin side, kan gi nødvendige pålegg til den som er ansvarlig etter 35 første og tredje ledd, jf. 35 fjerde ledd og 37. Kommunen kan selv gjennomføre opprydning etter 74 jf. 37 og kreve refusjon av kostnadene fra den ansvarlige, etter 76. Kommunene står også fritt til å inngå avtaler med utsalgssteder om å ivareta de pliktene utsalgssteder har for områder i umiddelbar nærhet til egen virksomhet. Klif ønsker å peke på at bedre kontroll fra kommunens side med næringslivets plikter etter 35 mest sannsynlig vil kunne redusere kostnadene som følge av forsøpling for kommunen. Kommunens virkemidler på forsøplingsområdet er presentert i den nye nettbaserte veilederen Miljøkommune.no. Misbruk av gebyret Et argument mot en endring av forurensningsloven 34 er mulighetene for at enkelte kommuner utnytter muligheten til å finansiere oppryddingstiltak over avfallsgebyret som ikke er omfattet av lovbestemmelsen, eller at kommunene legger seg på et svært høyt oppryddingsnivå med urimelig høye kostnader. Vi ser at dette kan være en fare, men viser

7 Side 7 av 9 til at det normalt er et lokalt politisk ønske om å holde avfallsgebyrene på et lavest mulig nivå. Klif har ikke grunn til å tro at dette vil bli et betydelig problem og antar at kommunene ikke vil øke oppryddingen utover den samfunnsøkonomiske nytten. Det er allerede i dag etablert et system for fastsettelse og innkreving av avfallsgebyr. Opprydding av forsøpling er organisert på ulike måter i de forskjellige kommunene, det være seg teknisk etat, park- og idrett eller andre etater. Grunnlaget for fastsettelse av avfallsgebyrene kommer derimot som oftest fra kommunale eller interkommunale selskap. Vi viser til oppdrag fra Miljøverndepartementet der Klif blir bedt om å ferdigstille forslaget til endring av avfallsforskriften om beregning av avfallsgebyr og utarbeide forslag til endring i Veileder om beregning av avfallsgebyr (TA-2001/2003). Ved en lovendring må det etableres rutiner for å kunne skille ut de faktiske kostnadene ved opprydding av forsøpling og drift av avfallssystemer fra andre driftskostnader i de relevante etatene, for å unngå at andre kostnader blir overført til avfallsgebyrene. Dette må tas inn i det nye selvkostregelverket (både i forskrift og veileder) med klare regler for hva som kan inngå og ikke inngå. Et slikt regnskap vil redusere risikoen for at andre kostnader blir overført til avfallsgebyrene. Fordi vi anbefaler at den foreslåtte utvidelse av grunnlaget for beregning av avfallsgebyrene gjøres frivillig for kommunene, ivaretas fortsatt kommunenes selvbestemmelsesrett av ønsket oppryddingsnivå. Vi mener at hver enkel kommune må bruke sin lokalkjennskap og sitt skjønn til å vurdere hvilken opprydding som kan dekkes over avfallsgebyret, hvilken som dekkes over kommunens driftsbudsjett og hva som faller inn under næringslivets ansvar etter 35 første og tredje ledd. Slik kan kommunen på best måte ivareta prinsippet om at forurenser skal betale og prinsippet om selvkost. Vi mener at risikoen for misbruk avfallsgebyr er liten fordi kommunene ofte har egeninteresse av å holde avfallsgebyrene så lave som mulig. Legalisering av forsøpling En annen potensiell ulempe kan være at terskelen for å forsøple blir lavere for noen, fordi innbyggerne allerede betaler for opprydding i det offentlige rom over avfallsgebyret. Forsøpling er uansett forbudt etter forurensningsloven 28, og de fleste vil nok ikke endre oppfatning av forbudet selv om opprydding kan finansieres over avfallsgebyret. Klif ser det som lite sannsynlig at dette vil bli et problem, og viser til kommunens virkemidler for håndtering av forsøpling. Økte kostnader for husholdningene En endring av avfallsgebyrets bruksområde, til også å omfatte opprydding i forsøpling og drift av avfallssystemer, innebærer at hele eller deler av disse kostnadene kan overføres fra driftsbudsjettet over til avfallsgebyrene. Med unntak av kyst- og utfartskommuner, vil det være kommunens innbyggere som selv står bak store deler av forsøplingen og som dermed står nærmest til å redusere den, noe som innebærer at finansiering av opprydding i forsøpling over avfallsgebyret (til en viss grad) er i overensstemmelse med prinsippet om at forurenser skal betale.

8 Side 8 av 9 Samfunnsøkonomiske effekter nytte og kostnader Kommunene i Norge har allerede i dag et system for å rydde opp i forsøpling og drifte avfallssystemer. Dette blir i dag, som det framgår foran, delvis finansiert over avfallsgebyret og delvis finansiert over andre kommunale budsjetter. Forslaget innebærer at denne opprydding, med visse begrensninger, skal kunne finansieres ved hjelp av avfallsgebyret. Det legges ikke opp til et generelt høyere ambisjonsnivå knyttet til opprydding i forsøpling i Norge. I utgangspunktet innebærer dette derfor kun en endring i hvordan kommunene skal dekke kostnadene sine og hvem som til slutt må bære disse kostnadene. Kostnadsendringer mellom aktørene er å anse som fordelingsvirkninger. Forskjellen i samfunnsøkonomiske kostnader mellom forskjellige finansieringsmåter av samme tiltak vil derfor i utgangspunktet kun knytte seg til forskjellene i administrative kostnader. Jo mer administrasjon finansieringsordningen medfører, jo høyere vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være. Vår vurdering er at det er små forskjeller i de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til å finansiere opprydding i forsøpling gjennom kommunale budsjetter eller å finansiere det over avfallsgebyret. Enkelte kommuner har antydet at de kommer til å øke ambisjonsnivået knyttet til opprydding av forsøpling og drift av avfallssystemer i Norge. Vi forventer at dette kun gjelder kommuner hvor forsøpling er et reelt problem og hvor nytten knyttet til å øke oppryddingen derfor vil kunne være betydelig. Vi forventer at kommunene vil være seg sitt ansvar bevisst og sikre at de kun vil øke oppryddingen i de tilfeller der dette er strengt nødvendig og der nytten vil være større enn kostnadene. Vi antar derfor at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved den økte aktiviteten ikke vil overstige nytteeffekten for det norske samfunnet som helhet. Oppsummering Klima- og forurensningsdirektoratet viser til vedlagt lovforslag for endring av forurensningsloven 34. Slik Klif foreslår lovendringen vil avfallsgebyret kunne brukes til å finansiere drift av avfallssystemer og opprydding av forsøpling etter forurensningsloven 35 andre ledd. Dette vil være frivillig for kommunene. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift fastsette at kommunen skal ha adgang til å dekke opprydding av forsøpling utover 35 andre ledd. Vi foreslår i tillegg at anledningen benyttes til å endre 34 første ledd, slik at denne utelukkende knyttes til håndtering av husholdningsavfall, da avfallsgebyr i dag kun benyttes for slik avfallshåndtering. Ved en lovendring må rutiner for å skille ut de faktiske kostnadene ved opprydding av forsøpling og drift av avfallssystemer fra andre driftskostnader tas inn i selvkostregelverket (både i forskrift om fastsettelse av avfallsgebyr og veileder om beregning av avfallsgebyr), med klare regler for hva som kan- og ikke kan inngå.

9 Side 9 av 9 Det bør i neste omgang vurderes om avfallsgebyr for håndtering av avfall etter 35 andre ledd, skal betales av alle som eier eiendom i kommunen, (også eiere av næringseiendom). Dette kan løses ved at det tas inn et nytt femte ledd i 34. Det bør også vurderes en geografisk utvidelse av ordningen med Skjærgårdstjenesten i regi av Statens naturoppsyn, til å omfatte hele kysten. Selv om enkelte kommuner kommer til å øke ambisjonsnivået knyttet til oppgaver etter 35 andre ledd, forventer vi at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved den økte aktiviteten ikke kommer til å overstige nytteeffekten for det norske samfunnet som helhet. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Marit Kjeldby Fungerende direktør Anne Mari Opheim Avdelingsdirektør Vedlegg: Vedlegg I: Forslag til endring av forurensningsloven 34 Vedlegg II: Presentasjon av dagens regelverk på forsøpling Vedlegg III: Oppfølging av nasjonal spørreundersøkelse om forsøpling