Innlegg Høstkonferansen Kristiansund 2003

Transkript

1 Foredragl Innlegg Høstkonferansen Kristiansund 2003 Ny rollefordeling etter endringene i forurensningsloven? Oddbjørn Paulsen adm. direktør Salten Forvaltning IKS Dette er ikke først og fremst et spørsmål om privat eller offentlig innsamling av søppel. Men en del av en stille revolusjon innenfor offentlig tjenesteyting i Norge. Jeg vil derfor starte innlegget noe videre enn tittelen på denne sekvensen i konferansen indikerer. Selskapsorganisering er det som kommer post, tele, sykehus osv. Bekreftes av forskning innenfor vår bransje selskapsorganisering kontra etatsorganisering. Strategiarbeid. Beslutningssystemer. Selskapsdrift kontra forvaltning. Regnskapslov kontra kommunebudsjettering. Det er selskapsorganiseringen som gir gunstige resultater. Ikke hvem som eier selskapet. Men er økonomisk effektivitet det eneste vi bør ta hensyn til ved utførelse av nødvendige samfunnstjenester? Kan det ikke være vel så nødvendig å gjøre de rette tjenestene på riktig måte med riktig kvalitet? Stikkordet her er nødvendige samfunnstjenester. Tjenester som samfunnet i alle tilfelle må stå for hvis utøvelsen skulle svikte. Et konkurransemarked er et godt redskap til økonomisk effektivisering i mange, ja i de fleste tilfeller. Konkurransemarked kan også under gitte omstendigheter virke positivt på heving av kvaliteten av tjenester.

2 Men - insitamentet for å oppnå slik effektivitet og kvalitetsheving er ene og alene økonomisk fortjeneste / profitt. Dersom det ikke er reell konkurranse vil den økonomiske effektivisering forsvinne for bestiller. Dersom konkurranse bare skjer på lavest mulig kostnader går kvaliteten ned. Men samfunnet har også andre hensyn å ta: nødvendige samfunnstjenester må komme alle til gode. Eks.vis må ikke økonomi, geografi gjøre at disse tjenester ikke oppnås. Samfunnstjenester er i høy grad et fordelingsspørsmål. Nødvendige samfunnstjenester må derfor ikke prises slik grupper blir økonomisk ekskludert. Kfr. renovasjonsgebyr og minstepensjonister, renovasjonsgebyr og distriktsområder. Ren privatisering kan gi dette, (kfr. flybilletter som av enkelte oppfattes som en nødvendig samfunnstjeneste) Ønsket kvalitet må defineres og følges opp. Ren privatisering kan gi suboptimalisering av kvalitet, kfr. mobiltelefoner (som kanskje vil bli oppfattet som en nødvendig samfunnstjeneste?) Det må foretas en avveiing mellom kostnad og kvalitet. I vår bransje mellom miljøforsvarlighet og renovasjonsgebyr. For å utføre skjønn i samfunnsdriften har vi folkevalgte. I utførelsen av nødvendige samfunnstjenester må det derfor folkevalgte hender på rattet. Noen nødvendige samfunnstjenester er pålagt det offentlige ved lov, eks.vis forurensningsloven. Men nødvendige samfunnstjenester vil i alle tilfelle falle på det offentlige hvis noe svikter. Noen må rydde opp.

3 Det offentlig har et beredskapsansvar og i enkelte tilfelle det som i elbransjen kalles forsyningsplikt. Kfr. svikten i Sørsverige og Danmark, Willoch gikk inn for samfunnsstyring. I moderniseringen av offentlige tjenester vil det følgelig være flere hensyn å ta i tillegg til økonomisk effektivitet. La oss se på utfordringen til den nye kommunen: Hvordan så organisere for i størst mulig grad å oppnå dette? Vi summerte dette opp for oss som følger: Det ga slik løsning: Men hvorfor en del egendrift? Kfr. drift av skip: 1. Være en faglig kvalifisert bestiller over tid. Konsulenter har ikke slike driftserfaringer. 2. Foreta tilpasninger av metoder. Prøve nytt. 3. Hindre private monopoler: 4. Dekke opp beredskapsplikten Vi har i Bodø og omeng praktisert lovendringen i 20 år. Med denne erfaring er vårt syn på lovendringen som følger: Forvaltning/bestiller og utførerrollene bør skilles.

4 En må legge stor vekt på å organisere og føre regnskaper slik at tvil om kryssubsidiering ikke oppstår. Dersom disse forhold ivaretas, bør kommunene gjerne delta i konkurransen om næringsavfallet, fordi: En reell konkurranse bør sikres både for innsamling og behandling. Et geografisk dekkende tilbud bør sikres for næringslivet. Stordriftsfordeler med bedre utnytting av kjøretøyer og behandlingsanlegg vil kunne gi lavere husholdningsgebyrer. Stordriftsfordeler bør ikke ensidig komme private selskap til gode. Det er muligheter for fortjeneste i markedet. For å oppnå slik fortjeneste har kommunene en positiv fordel ved at kommunene styrer et vidt forgrenet transportnettverk med høy innsamlingsfrekvens. Men hvis en har mye egendrift kan kommunene ha ulemper i forhold til private selskaper med hensyn til arbeidstidsavtaler og pensjonsordninger. Oppsummering: Rollene vil bli noe endret ved lovgivningen, men ikke nødvendigvis særlig mer enn i form av organisering. Dette fordi det vil være fordeler for kommunene/husholdningene at kommunene deltar i konkurransen om næringsavfallet. Dette står ikke strid med at, med få unntak, kan alle offentlige tjenester utføres av private selskaper. En sterkere inntreden av private

5 selskaper i vår bransje har vært til stor fordel for brukerne av tjenestene - og for faget. Men private selskaper må ikke sitte i førersete på en nødvendig samfunnstjeneste. Dette er et valg: skal markedet styre alene eller skal vi fortsatt ha et demokrati som lager styringsreglene og har handa på rattet? Konkurransemarkedet er så viktig og avgjørende for vår alles velferd og vårt miljø at vi ikke kan overlate det til direktørene!