Virksomhetsplan Meløyskolene. Enga skole

Transkript

1 Virksomhetsplan Meløyskolene Enga skole Skoleåret 2018/2019

2

3 Innhold 1.0 Forord s Pedagogisk arbeid s Pedagogisk plattform s Årsplaner s Elevenes arbeidsplaner s Individuelle opplæringsplaner s Vurdering av elevene s Leksehjelp s Læringsmiljø s Aktivtetsplan 4.0 Samarbeid skole/hjem s Foreldremøter s Skolens rådsorgan s Utviklingssamtaler s Foreldreundersøkelsen s Skooler s Visma s Skolens hjemmeside s Rådgivningstjenesten s Yrkes og utdanningsveiledning s Sosialpedagogisk veiledning s Satsingsområder s Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter s Beskrivelse av område s Lokal strategiplan s Satsingsområde 2: Helsefremmende skole s Beskrivelse av område s Lokal strategiplan s Skolebasert vurdering s Annen informasjon fra virksomheten s Årshjul s Skoledagsorganisering s Måleindikatorer s. 21 3

4 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Enga skole. Planen skal legge felles og overordnede føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en enhetlig organisasjon med felles mål. Samtidig skal den gi skoleeier, foresatte og andre aktører et innblikk i hva som prioriteres ved skolen. Ved opprettelse av egen hjemmeside på internett har vi fått en effektiv kanal for formidling av oppdatert informasjon. Her kan alle som ønsker det finne opplysninger om både elevtall, ansatte, bygninger m.v. Den tradisjonelle presentasjonen av skolen finner du på hjemmesiden De ansatte ved skolen plikter å gjøre seg kjent med innholdet i virksomhetsplanen og retningslinjer som gis her er forpliktende for den enkelte tilsatte. Planen er drøftet og vedtatt i SU Engavågen Are Frode Seljevoll 4

5 2.0 Pedagogisk arbeid Visjon Enga skole: Rustet for livet. 2.1 Pedagogisk plattform Skolen skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene også kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at de ansatte fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Alle ansatte ved Enga skole skal følge skolens felles retningslinjer for undervisningen. Det innebærer: 2.2 Årsplaner Det skal utarbeides årsplaner for hvert fag og for de elevene som følger et spesialtilpasset opplæringstilbud. Årsplanene baseres på læreplanen og inneholder: kompetansemål fra kunnskapsløftet læringsmål, som konkretisering av kompetansemålene periodeinndeling lærestoff arbeidsmåter vurderingsmåter Årsplanene kvalitetssikrer og dokumenterer innholdet i opplæringa, og fungerer som et styringsdokument for undervisninga gjennom skoleåret. Planarbeidet bidrar også til en god sammenheng mellom opplæringa på skolens klasse. Årsplaner lastes opp på Enga skole sitt fellesområde O: 5

6 2.3 Elevenes arbeidsplaner Hver enkelt elev ved Enga skole får utdelt en arbeidsplan med varighet på en uke. Denne inneholder en konkret oversikt over uken og skal gjøre det lett for elever og foresatte å holde oversikt over fag, timenes innehold, spesialtemaer etc. Planen har også en kolonne med læringsmål for timene. Læringsmålene blir presentert i begynnelsen av hver time. Med hjelp av denne kan elevene teste sin egen måloppnåelse og kompetansenivå, både på egen hånd og i samarbeid med lærere og foresatte. Arbeidsplanene formidler også henvisninger til dokumenter utlagt på hjemmesiden eller fronter. Skolene oppfordrer alle foresatte om å bruke arbeidsplanene aktivt sammen med sine barn. Om en arbeidsplan skulle komme bort, har en mulighet til å finne frem til en ny i klassens rom på Skooler. I tilfeller hvor elever følger en individuell opplæringsplan (IOP), utarbeides det tilpassede arbeidsplaner. 2.4 Individuelle opplæringsplaner (IOP) For elever med spesialundervisning utarbeides det tilpassede og individuelle opplæringsplaner som avviker fra den ordinære gruppas opplæringstilbud, og fra de ordinære kompetansemålene i læreplanen. Disse baseres på rapporter og dokumenter fra undervisning i klassen og tilpasset opplæring innenfor klassen, uttalelser og utredninger fra PPT, samt samtaler med elever og foresatte, og utvikles gjennom et nært samarbeid mellom kontaktlærere og faglærere. Planene kvalitetssikres av spesialpedagogisk ansvarlig sammen med rektor, og blir evaluert årlig (rapport om spesialundervisning skrives i januar). 2.5 Vurdering av elevene Kontaktlærere påser at alle elever får vurdering i alle fag, med eller uten karakter. Eleven skal også få vurdering i orden og oppførsel. Skolen gir heimen og eleven jevnlige skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og vurderinger: Når Hvordan 6

7 Annenhver uke Kontroll og retting av innlevert arbeid i fag, prøver eller tester med kommentarer/karakterer Hver 3. uke Målsetting om elevsamtaler med muntlige tilbakemeldinger og meldinger om hva eleven skal gjøre for å lære mer Oktober Elevsamtaler og utviklingssamtaler November Januar Halvårsvurderinger med karakter og skriftlige veiledninger Mars - April Elevsamtaler og utviklingssamtaler Juni Halvårsvurderinger med karakter og skriftlige veiledninger for 8. og 9.. Sluttvurdering (vitnemål) 10.. Vurderingen i fag har tre hovedmål: 1. Skal si noe om elevens kompetansenivå i faget. 2. Skal fremme læring. 3. Skal virke styrende på tilpasningen av elevens undervisning. Ved karakteroppgjør og til utviklingssamtaler skal eleven få en veiledning på hvordan kompetansen i faget kan heves. Foreldrene har rett til å bli varslet dersom en elev mangler vurderingsgrunnlag i fag, eller står i fare for å få nedsatt karakter i orden og oppførsel. Halvårsvurdering og utviklingssamtaler Skolen har brukt administrasjonsverktøyet Visma som verktøy for fraværsregistrering og føring av karakterer, orden og oppførsel. I forkant av utviklingssamtaler sendes et samtaleskjema hjem med eleven. Dette skjemaet vil være et grunnlag for samtale mellom elev og foresatte. Utfylt skjema tas med til utviklingssamtalen på skolen. Med grunnlag i skjema, samtale og vurdering av elevens faglige og sosiale ståsted ført i Visma, skrives referat fra møtet, hvor mål for neste periode fremgår. Foresatte får også tilbud om utskrift av perioderapport fra Visma. Ved terminslutt vil elevene få terminrapport med vurderinger/karakterer og fremoverrettet veiledning. Fokus skal ligge på hva eleven kan/måloppnåelse og hva eleven må gjøre for å lære mer/utvikle videre kompetanse. For avgangselever erstattes terminrapport av vitnemål i vårsemesteret. 2.6 Leksehjelp Enga skole tilbyr leksehjelp for Leksehjelp gis på tirsdager fra kl Ordninga er frivillig og gratis, og kommer i tillegg til uketimetallet som er oppgitt i fag- og timefordelingsplanen. Foresatte til elever som ønsker delta på leksehjelp, må melde sine barn på ordninga. Formålet med leksehjelpa, er at elevene skal få hjelp på skolen til å gjøre noen av leksene. Det er ikke alle leksene som elevene får gjort på leksehjelpa. Høytlesing skal alltid gjøres hjemme. Det er de foresattes ansvar å følge opp hvilke lekser som ikke er gjort på leksehjelpa, og som derfor må gjøres hjemme. 7

8 3.0 Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Enga skole har stort fokus på klasseledelse og sosialt samspill og ser betydningen av å jobbe med sosial kompetanse. Elevenes relasjoner seg imellom og relasjoner mellom lærer og elev har stor betydning for elevenes læring. Enga skole jobber med disse områdene eksempelvis gjennom utarbeidelse av klasseregler og medvirkning til skolemiljø gjennom klasse og elevråd. Læringsmiljø, samspill og kommunikasjon er også fokus når elevene jevnlig samles for en sosial stund i gymsal med underholdning fra klassene. I lærerkollegiet har vi felles rutiner/struktur på oppstart og avslutning av timer, og kommunikasjon og klasseledelse er naturlig tema ved hospitering i klassene og påfølgende kollegaveiledning. Enga skole har en egen handlingsplan for godt skolemiljø. Planen er laget for å gi en oversikt over hvordan skolen tilrettelegger for å etterkomme de bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens 9A om elevenes skolemiljø. Opplæringslovens 9a slår fast at alle elever i grunnskoler og i videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Med denne paragrafen har elever og foreldre fått større grad av brukermedvirkning og bedre klageadgang. Skolen har fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet. Skolens fritidsordning er sidestilt med skole i opplæringslovens kapitel 9 og alle skolens plikter, planer og rutiner gjelder også skolens SFO. Skolen skal arbeide for at den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Planen beskriver hvordan skolen forebygger mobbing og krenkende atferd og inneholder handlingsplan for når mobbing og/eller krenkende atferd oppdages. Personalet og skoleledelsen skal gripe inn ved kjennskap til eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, utestenging, diskriminering, vold eller rasisme. Som et ledd i arbeidet for å være en helsefremmende skole og for å gi elever et bedre læringsmiljø vil Enga skole i løpet av skoleåret ta del i programmet trivselsleder. Programmet har som målsetting å gi mer aktivitet og økt trivsel i friminuttene. Skoleledelsen har ansvar for skolens fysiske og psykososiale miljø, at elevråd og skolemiljøutvalg opprettes og fungerer, og for at alle medlemmer av råd og utvalg kjenner sine rettigheter og plikter (informasjon og opplæring). Gjennom et systematisk arbeid i forhold til elevenes skolemiljø, så vil elevene selv, deres foreldre og de ansatte på skolen oppleve at Enga skole tar elevenes skolemiljø på alvor. Handlingsplanen ligger på Enga skoles hjemmeside. 3.1 Aktivtetsplan Alle elever har rett på godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ut fa opplæringsloven 9A. Ved brudd på denne paragraf, skal alle ansatte gi melding og 8

9 «Aktivitetsplan skolemiljøtiltak i Meløyskolen» skal fylles ut. Denne ligger under O: under overordna planer for Enga skole. Denne erstatter tidligere plan for mobbesaker og brukes der alle brudd under 9A er gjeldende. 4.0 Samarbeid skole/hjem Enga skole ønsker å ha et godt samarbeid mellom skole og hjem. Dette skjer blant annet gjennom planlagte foreldremøter og utviklingssamtaler, og gjennom positiv dialog hele skoleåret. 4.1 Foreldremøter Kontaktlærer skal sammen med klassekontakter arrangere foreldremøter på hvert klasse, ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret. Skolen inviterer de foresatte i hver klasse til et plenumsmøte, med dialog og informasjon knyttet til rutiner og innhold i elevenes skolehverdag. Foreldregruppene velger dessuten klassekontakter, som skal fungere som talerør for de foresatte, og holde jevnlig kontakt med skolen, bl.a. som representanter i FAU. Disse har også i oppgave å arrangere sosiale sammenkomster for elever og foresatte i klassen. 4.2 Skolens rådsorgan Hver klasse velger to foreldrerepresentanter, kalt klassekontakter. Disse utgjør skolens FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg). Dette organet skal arbeide for et godt samarbeid mellom skole og hjem. I tillegg skal skolen ha et samarbeidsutvalg(su) bestående av representanter fra lærere, andre ansatte ved skolen, foresatte, elever og politikere. SU er skolens øverste samarbeidsorgan og er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i skolesamfunnet. SU skal særlig arbeide for å fremme kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet. Kommunen kan delegere avgjørelsesmyndighet til samarbeidsutvalget Til slutt har vi et skolemiljøutvalg (SMU). SMU skal medvirke til at alle parter i skolen tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. SMU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, både det fysiske og psykososiale. Alle foreldre kan fremme saker gjennom sine klassekontakter. Enga skole har og elevråd med representanter fra som har jevnlig med møter. Hallstein Johnsen er ansvarlig for elevrådet. Elevrådet har ellers 2 representanter i SU og 3 representanter i SMU. Utenom dette er 2 representanter valgt inn i MUR. 4.3 Utviklingssamtaler Utviklingssamtaler skjer to ganger i løpet av et skoleår, en i høstsemesteret og en på våren. Dette er et møte mellom kontaktlærer, foresatte og elev, og inneholder en inngående samtale om og redegjørelse for elevens situasjon på skolen. I forkant av møtene har kontaktlærer hatt elevsamtale med eleven og da har eleven fått reflektert rundt egen læring og vurdert seg selv. Eleven får også i forkant av utviklingssamtalen et skjema med seg hjem som skal være utgangspunkt for samtale med foresatte om elevens utvikling. Skjemaet tas 9

10 med tilbake til skolen til utviklingssamtalen. Skolen ønsker at alle parter skal få anledning å forberede seg til utviklingssamtalen slik at fokus kan ligge på framovermelding. 4.4 Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres på høsten i pratallsår. Undersøkelsen er svært viktig for skolen med tanke på utvikling av skolen. Undersøkelsen ordnes slik at foreldre får hjem en lapp med nettadresse, brukernavn og passord. Undersøkelsen kan også gjennomføres på skolen i forbindelse med utviklingssamtalen. Her har foreldre en mulighet å påvirke og bidra til utvikling av Enga skole. 4.5 Skooler Skooler skal brukes som et arbeidsverktøy for elever og lærere og som verktøy for kommunikasjon mellom skole og hjem. Ukeplaner/arbeidsplaner, årsplaner, møteinnkallinger m.m. skal legges i klassens rom på Skooler, og slik gjøres tilgjengelig for elever og foresatte. Elever vil også ha mulighet til å lagre og levere arbeid elektronisk via Skooler. Dette er også et viktig sted for utveksling av informasjon, både mellom skolens ansatte og eksternt mellom skolene i Meløy. Skooler er skolens digitale læringsplattform. 4.6 Visma Visma er kommunens administrasjonssystem og er et verktøy for registrering av fravær, anmerkninger og karakterer. I Visma føres resultater, vurderinger og notater. Karakterutskrifter og rapporter kan skrives ut og deles ut til elever og foresatte. som vil tas i bruk neste skoleår. Kommunikasjon mellom skole og hjem for innsyn i fravær og anmerkninger på sine elever er og klar. 4.7 Skolens hjemmeside Skolen har egen oppdatert hjemmeside med mye nyttig informasjon. Her presenterer skolen ulike sider ved virksomheten. Ansatte og elever produserer artikler og nyheter til hjemmesiden slik at siden oppdateres jevnlig. Målet er at flere foreldre skal ta i bruk nettsiden som en informasjonskanal. Rektor har ansvaret for publiseringer på siden. Siden finner du på Rådgivningstjenesten Rådgiver har som mål å gi elevene råd i sosialpedagogiske, utdanningsmessige og yrkesmessige spørsmål. Rådgiver samarbeider med skolens ledelse om tilvalgsfag og med skolens lærere om opplegg rundt temaet skole - næringsliv Yrkes og utdanningsveiledning Rådgiver bidrar til å utarbeide og revidere skolens egen plan for utdannings- og yrkesveiledning ut fra regional plan for karriereveiledning og bidrar til at tiltakene i skolens plan blir gjennomført, deriblant: 10

11 Samarbeid - bidra til samarbeid i overgangen mellom skoleslag - bidra til at foresatte blir oppdatert og involvert i elevenes utdannings- og yrkesmuligheter ved hjelp av foreldrekurs og foreldremøter Veiledning - Gi utdannings- og yrkesveiledning til elever i grupper - Veilede enkeltelever til å utarbeide sin egen utdannings- og yrkesplan i samarbeid med kontaktlærer (faget utdanningsvalg) - Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og elever med spesielle behov og deres foresatte ved overgang mellom skoleslag. - Bidra i samarbeid md kontaktlærer, eventuelt lærer i utdanningsvalg til at alle elever får tilbud om individuell karrieresamtale Sosialpedagogisk rådgivning Klassemiljø - Samarbeide om å tilrettelegge for elever med fravær av helse- eller velferdsgrunner - Bidra til å gjennomføre tiltak med utgangspunkt i skolens satsningsområder Veiledning - Gi individuell eller gruppevis veiledning innenfor det sosialpedagogiske området. - Kartlegge problem og om det er behov for hjelpeinstanser utenfor skolen - Formidle kontakt med de rette hjelpeinstanser Sammenheng i det 13-årige skoleløpet - Bidra til gode overgangsrutiner i grunnopplæringa for å sikre nødvendig tilrettelegging for alle elever - Fremme samarbeid i grunnopplæringa, delta i rådgivernettverk Samarbeid - Samarbeide med skolens personale i enkeltsaker knyttet til elever - Videreformidle nødvendig informasjon om elever til ledelse, kontaktlærere og faglærere - Bidra til nært samarbeid med heimen Delta i formelt samarbeidsforum ved skolen sammen md ledelse, helsesøster, PPT og eventuelt andre der sosialpedagogiske saker drøftes 11

12 5.0 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter Beskrivelse av område Tidlig innsats, lesing i alle fag, regning i alle fag og IKT. Enga skole har sammen med skolene i Meløy satsing på grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene er: Digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Ved Enga skole har vi et spesielt fokus på lesing, regning og IKT i alle fag. Utenom dette satser vi på tidlig innsats. Lesing, språk og begreper er viktige redskaper for læring og utvikling i alle fag, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Lesing, regning og IKT er grunnleggende ferdigheter som skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er ansvarlige lærere med ansvarlig for lesing, regning og IKT i sine fag. Ellers er vi opptatt av tidlig innsats, da forskning viser at dette vil hjelpe elevene på lang sikt. Til hvert fag i Kunnskapsløftet er det en beskrivelse av hva lesing, regning og IKT i faget innebærer. Den viser hvilke ulike aspekt ved lesing som skal vektlegges i hvert fag, hvilke teksttyper og hvilke ulike meningsskapende ressurser elevene skal kunne lese. Læreplanene i de ulike fag viser at elevene skal få møte og bruke et mangfold av tekster i ulike sjangre. Det at de skal få møte autentiske tekster, ikke bare læreboktekster, forsterker skolens mandat om livslang læring. Språkløypa Enga skole jobber videre med språkløypa som satsningsområde under grunnleggende ferdigheter. Alle har ett ansvar å drive egenvurdering av egen praksis med utgangspunkt i språkløypa Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde grunnleggende ferdigheter: Lesing Den overordnede målsetting for satsningen er å styrke alle elevenes lesekompetanse. Dette innebærer leseglede, språklige ferdigheter, gode lese- og læringsstrategier, god informasjonskompetanse og kulturell kompetanse Skolens lokale mål og tiltak for grunnleggende ferdigheter: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Gode rutiner for kartlegging Gjennomføring av kartleggingsprøver til faste tidspunkt Gjennomføre lesekonferanser for alle Kontaktlærere i samarbeid med S-team ansvarlig Kontaktlærer/ team 1. oktober 15. oktober 12

13 Økt lesekompetanse hos elevene Utarbeide og iverksette lesekurs på alle Kontaktlærer/ faglærere i team Kontinuerlig Våren 2019 Alle lærere er leselærere Økt kompetanse Arbeide med lesestrategier/ lesing i alle fag Alle Kontinuerlig Økt regnelyst hos elevene Praktisk og variert matematikk undervisning Alle Kontinuerlig Våren 2019 Økt kompetanse hos elever i IKT Språkløypa Tirsdag på tvers Lærere på IKT tirsdag på tvers Høsten 2018 Hele året Våren 2019 Våren 2018 Ut fra pkt i grunnleggende ferdigheter. 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole Beskrivelse av område Helsefremmende skole er et satsningsområde på Enga skole og i Meløyskolene generelt. God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring og læring. Skolen er viktig for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Enga skole vil jobbe ut fra kriterier utarbeidet av Nordland fylkeskommune. Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, opplæringsloven, folkehelseloven og gjeldende forskrifter for skoler. For skoleåret 2017/2018 vil vi ha fokus på skolemåltidet, kunnskap om sunt kosthold og den betydning skolematen har for elevenes læringsutbytte. Elever som glømmer matpakken, får tilbud om lett måltid av skolen. Skolen vil også bidra til at elevene får 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Dette vil være gjennom øke elevenes daglige uteaktivitet i løpet av dagen, arbeid med motivasjon for kroppsøvingsfaget, tilrettelegging av aktivitet i friminutt og bruk av aktivitetsledere gjennom programmet trivselsleder. Begge disse fokusområdene forutsetter et nært og godt samarbeid med heimen. Ut over dette ønsker vi i større grad å bruke uteområdet ved skolen i undervisningen Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde helsefremmende skole: Helsefremmende arbeid på Enga skole skal bidra til god helse, trivsel, læring og gode holdninger for elever og ansatte. 13

14 Skolens lokale mål og tiltak for helsefremmende skole: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Økt fysisk aktivitet i Skolemåltidet starter tidligere Småslærere Iverksatt Evaluering våren 2019 skoledagen Turdag for 1. og 2. klasse Iverksatt hver fredag U- og M-: U- og Iverksatt Våkne og energiske elever aktivitet der målet er høy puls i løpet av dagen.. M- Økt aktivitet i friminutt, inkludering og bedre trivsel Trivselsleder Hele skolen Oppstart høst 2016 Evaluering våren 2019 Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges Energiske elever Gode rutiner for samarbeid med og medvirkning fra elever og foresatte. Aktiv fritid Benytte naturen Helsefremmende arbeid skal være forankret i skolen 20 minutters matpause Smået: mat, ut Onsdag mat, ut U mat, ut U- Elevbedrift kantinevirksomhet 4dager i uka M- matpakken på dagsordenen Aktivt bruk av klasseråd, elevråd og FAU i arbeidet med helsefremmende arbeid Elevenes fysiske og psykiske helse og samspill med andre er tema på foreldremøter og utviklingssamtaler Bruk av skolens nærmiljø, akebakke, turløype, gapahuk Skolens lokale mål og tiltak fremgår av skolens virksomhetsplan. Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling i fellesmøter og pedagogiske Alle Iverksatt Evaluering våren 2019 U-/ M- elevråd Høsten 2016 M- Høsten 2015 Evaluering våren 2019 Rektor Iverksatt Evaluering våren 2019 Skole/FAU Iverksatt Evaluering våren 2019 Rektor Elevrådet Iverksatt Evaluering våren

15 forum og gjennom deltakelse på relevante kurs i og utenfor kommunen. Arbeidet evalueres jevnlig 6.0 Skolebasert vurdering Jfr. 2-1 i forskrift til Opplæringsloven skal skolen jevnlig vurdere seg selv. Gjennom fokus på egen praksis ønsker man å ivareta et godt opplæringstilbud for elevene og en god og utviklingsorientert arbeidsplass for de ansatte. Skolen har en rekke verktøy til hjelp i denne sammenheng. Ståstedsanalysen er et verktøy for kvalitetsvurdering og skoleutvikling. Målet er å skape felles refleksjon over skolens praksis og hvilke områder skolen vil prioritere i utviklingsarbeidet sitt. Denne undersøkelsen skal gjennomføres annen hvert år i skolene i Meløy. På Enga skole velger vi å gjennomføre undersøkelsen årlig, på våren i sammenheng med evaluering av skoleåret. Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO-brukerundersøkelsen og lærerundersøkelsen gjennomføres årlig for at elever, foreldre og lærere skal kunne si sin mening om læring og trivsel på skolen. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10.. Kan gjennomføres også på andre. Medarbeidersamtalen er et viktig instrument for skoleledelsen for å drive god personal- og skoleledelse. For de ansatte er det å få gode tilbakemeldinger og å bli spurt om hvilke utfordringer man har, om hva en selv ønsker, og om hva man er god på viktig og fremmer tillit og tilhørighet. Hyppige medarbeidersamtaler gir rom for veiledning og korrigering innenfor trygge rammer. Ledelsen skal gjennomføre minst en medarbeidersamtale i året. Nasjonale prøver (skolens verktøy for å vurdere og utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk). GSI (grunnskolens informasjonssystem) Pedagogiske drøftinger i fellesmøter, teammøter og pedagogiske forum Skolevandring og kollegabasert vurdering 15

16 7.0 Annen informasjon fra virksomheten Tid Aug. Aug. 7.1 Årshjul klasse Trin n Sept Tema/Aktivitet Ansvarlig Vurdering Fellestur ved skolestart. Samarbeid mellom faddere 6. og 1. - Tema, nye arenaer, mobbing og ansvar rundt det. Hele året Bussjåfører går igjennom regler på bussen. Samarbeid med barnehage SFO og skole (vårhalvåret) Mobbemanifestdag Bestille Newton Brannvernuka besøke brannstasjon Okt Leskurs 4uker etter høsteferien. Nov Forutprosjekt - 4. har tekstlesing - Basar på ettermiddag 8. nov. Des. 1-4 Juleverksted Deltakelse i julegudstjeneste og 4. deltar Kontaktlærere Kontaktlærere for 1. og 6. Rektor Barnehageansatte og SFO ansatte, klassestyrer 1. Team kl. kontaktlærere Team 2.-4.kl Team Team Kontaktlærer 3. og 4. Legges en plan over organisering av fadder og 1. klasseaktivteter. Elevsamtaler jevnlig året rundt, f.eks annenhver uke. Utviklingssamtaler 15.okt 15.nov Valgfri skriftlig perioderapport ifm disse samtalene Dokumentasjon m/ underskrift fra foresatte. Jan. 4. Terminrapporter Alle Halvårsrapport ca. 20. januar Feb. Mars Innskriving 1. Klasse Vinteraktivitetsdag Lesekurs uker uke Apr Påskeverksted/frokost, april Administrasjon og neste års kontaktlærer Team Kontaktlærer 1.-4 Team Utviklingssamtaler 15.mars 15.april Valgfri skriftlig 16

17 Apr Mai Besøk på flymuseet Kirkebesøk Meløy Annet hvert år for begge - Vår Overgang barnehage - 1. Kontaktlærer besøker barnehage Mai/juni Gårdsbesøk Juni Aktivitetsdag - Friidrettsdag på Åmnes Hopp i havet 4. Klasse Newton Terminrapporter Kontaktlærer 3. og 4. Kontaktlærer 3. og 4. klasse Administrasjon, barnehage, neste års kontaktlærer for 1. Administrasjon og kontaktlærere Team Hallstein Johnsen Kontaktlærer Alle perioderapport ifm disse samtalene Dokumentasjon m/ underskrift fra foresatte. Halvårsrapport ca. 20. juni klasse Tid Trinn Tema/Aktivitet Ansvarlig Vurdering ( Samarbeid mellom faddere 6. klasse og 1. Hele året Felles overnattingstur Svartisen August Tur til Sivertbu/Stordalstind Kontaktlærere for 1. og 6. Kontaktlærere Team Legges en plan over organisering av fadder og 1. klasseaktivteter. En gang i løpet av året Sept Vennskapsdag Team 5. Nasjonale prøver Kontaktlærer 5. Skolejoggen Lærer fys.akt Avisprosjekt Kontaktlærer Aug-okt. Okt Lesekurs Team Utviklingssamtaler Nov Juleforestilling (30. nov) Nov/des Musikklærere/ kontaktlærere 15.okt 15.nov Valgfri skriftlig perioderapport ifm disse samtalene Dokumentasjon m/ underskrift fra foresatte. Des Juleverksted Team des. Jan * Terminrapporter Alle Halvårsrapport ca. 20. januar 17

18 Feb Bedriftsbesøk Nordland Akva Mars Vinteraktivitet - Ski/akedag 6 Nysgjerrigperdag Lesekurs Påskefrokost 23.mars Apr Påskefrokost Skidag Praktisk mattedag Nordtunomvisning Mai Friidrettsdag/Tinestafett Åmnes Sykkeldag 9.mai Juni Leirskole Newtonrommet Sykkeltur i Grønøyfura og helleristningane i Åmnessundet Fotballturnering, uke 25 Terminrapport Hopp i havet 7. Kontaktlærer Team kontaktlærere 6. Team Kontaktlærere Kontaktlærer Alle Elena Kristine E + Anfinn M Kroppsøvingslærere Team Kontaktlærer 7. Klasse Kontaktlærere Team Alle Alle Alle Hallstein J Utviklingssamtaler 15.mars 15.april Valgfri skriftlig perioderapport ifm disse samtalene Dokumentasjon m/ underskrift fra foresatte. Halvårsrapport ca. 20. juni klasse Trinn Tema/Aktivitet Ansvarlig Årshjul rådgiver Vurdering Aug Team - Fiskerimessa 10., 24.aug. Sept Felles turdag 7.september Orienterings-dag 6.september 21.sept. BliMdanse Vennskapsdag 26.september Kontaktlærer 10. Kontaktlærere /gymlærere Alle Ale Elevsamtaler jevnlig året rundt, f.eks. annen hver uke, avh. av klassens størrelse. 18

19 Okt. Filmuke Oktober/ november 13.oktober Nov Tema uke - Psykisk helse uke 45 Besøk fra politiet -fokus på nettvett 10. klasse Des. 10. Juleball 19. des. Kontaktlærer Jan. Volleyball turnering 15.januar Terminrapporter Feb. Studiested Glomfjord besøker Enga skole Team Uke Hospitering på Meløy vgs Studiested Glomfjord : Studiested Ørnes: Studiested Inndyr: Etter egne avtaler -Foreldremøter 10. Samarbeidsmøter om 10. søknad til vgs Kroppsøvingslærere Elevrådskontakt -Hospitering Bodø vgs og Bodin vgs -Hospitering Vg skole, Inndyr 1. februar - søknadsfrist elever særskilt grunnlag Åpen skole Inndyr 9. Mars Skidag/ utedag Team 1. mars ordinær søknadsfrist vgs. Åpen skole Ørnes 9. Apr. 10. Filmfest Salten Kontaktlærere Jobbskygging 8. Åpen skole Glomfjord 9. Apr 9. Arbeidsuke, uke Rådgiver, 17 kontaktlærere Mai Idrettsdag Tinestafett Team/kropps- 10. mai øvingslærere Åmnes 10. Eksamen Faglærere Juni 10. Klassetur Kontaktærer Arbeidsuka 9. (uke 24) Overgangsmøter u-skole vg.skole Bedriftsbesøk Nordtun Helse Rehab. 8. Utviklingssamtaler 15.okt 15.nov Valgfri skriftlig perioderapport ifm disse samtalene Dokumentasjon m/ underskrift fra foresatte. Halvårsrapport ca. 20. januar (22. januar) Utviklingssamtaler 15.mars 15.april Valgfri skriftlig perioderapport ifm disse samtalene Dokumentasjon m/ underskrift fra foresatte. Halvårsrapport ca. 20. juni 19

20 7.2 Skoledagsorganisering Skoleorganiseringen 2018/2019 Enga skole Totalt 19t undervisning. Tid/Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mat/Ute Hjem/SFO Hjem/SFO SFO/Hjem Totalt 3,5t 2,5t 5t 3,5t 4,5t Totalt 21t undervisning. Tid/Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Hjem/leksehjelp Hjem/leksehjelp Totalt 4,5t 2,5t 5t 4,5t 4,5t Totalt 23t undervisning Tid/Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Totalt 4,5t 4,5t 5t 4,5t 4,5t 20

21 8.0 Måleindikatorer Enga skole Ståstedsanalysen Egenvurderingen av skolens ståsted er markert slik: For å krysse grønt bør forholdene være jevnt over gode, men ikke nødvendigvis perfekte. Under finnes et sett av obligatoriske påstander. Påstandene i hoveddelen er samlet under disse temaene: Kompetanse og motivasjon Tilpasset opplæring og vurdering Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjonsutvikling og samarbeid Skolen kan ut fra sine prioriteringer også velge mellom følgende tilleggstemaer: Underveisvurdering Klasseledelse Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Fag- og yrkesopplæring i skole Organisasjonsanalysen Antall besvarelser Undersøkelse Antall inviterte Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole Antall besvarte Hovedtema Skolens praksis - Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 76,2 23,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 26,3 63,2 10,5 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 77,3 22,7 0,0 21

22 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 35,0 60,0 5,0 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 68,2 31,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 30,0 65,0 5,0 4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 68,2 31,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 30,0 60,0 10,0 5. Skolen har etablert felles forståelse av hva grunnleggende ferdigheter innebærer Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,0 19,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 35,0 15,0 6. Elevene utvikler digitale ferdigheter som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 20,0 70,0 10,0 7. Elevene utvikler muntlige ferdigheter som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 80,0 20,0 0,0 8. Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 85,0 15,0 0,0 9. Elevene utvikler regneferdigheter som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 25,0 75,0 0,0 10. Elevene utvikler skriveferdigheter som redskap for læring i alle fag 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 60,0 40,0 0,0 11. Elevene samarbeider med sine medelever Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 90,0 10,0 0,0 12. På skolen vår er vi bevisste på hvordan vi kan utvikle elevenes selvfølelse Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 77,3 22,7 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 55,0 40,0 5,0 13. På skolen vår er vi bevisste på hvordan vi kan utvikle elevenes ansvarsfølelse Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 68,2 27,3 4,5 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 35,0 45,0 20,0 14. Elevene kan løse konflikter på en konstruktiv måte Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 54,5 45,5 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 45,0 45,0 10,0 15. Opplæringen utvikler elevenes evne til kritisk tenkning Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,5 9,5 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 40,0 60,0 0,0 16. Opplæringen utvikler elevenes evne til kreativitet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 72,7 27,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 40,0 55,0 5,0 17. Skolen legger til rette for fysisk aktivitet hver dag for alle elever Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,8 13,6 4,5 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 40,0 45,0 15,0 18. På vår skole er lærerne bevisste på hvordan de kan motivere elevene i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 42,1 57,9 0,0 22

23 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 50,0 50,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 30,0 70,0 0,0 20. Elevene på skolen er engasjert i egen læring Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 50,0 50,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 25,0 60,0 15,0 Hovedtema Skolens praksis - Tilpasset opplæring og vurdering 21. På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 60,0 40,0 0,0 22. Skolen utnytter handlingsrommet i lokale læreplaner for å variere opplæringen Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 72,7 27,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 30,0 65,0 5,0 23. I daglig læringsarbeid benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 45,0 55,0 0,0 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 9,1 4,5 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 70,0 25,0 5,0 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 55,0 35,0 10,0 26. Skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 50,0 0,0 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,8 18,2 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 50,0 0,0 28. Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 68,2 27,3 4,5 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 40,0 45,0 15,0 29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 75,0 25,0 0,0 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 61,1 38,9 0,0 31. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til å fremme elevenes læring Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 45,0 50,0 5,0 32. Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 72,7 27,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 50,0 0,0 33. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 95,2 4,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 55,0 40,0 5,0 23

24 34. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 68,2 31,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 25,0 65,0 10,0 35. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering basert på nasjonale og lokale data Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,5 9,5 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 50,0 0,0 36. Skolen bruker kunnskap fra den skolebaserte vurderingen som grunnlag for sitt utviklingsarbeid Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,0 19,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 55,6 44,4 0,0 37. Skolen vurderer jevnlig sin samlede kompetanse i lys av skolens resultater Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 85,7 14,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 52,6 36,8 10,5 Hovedtema Skolens praksis - Læringsmiljø og rådgivning 38. Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 61,1 33,3 5,6 39. På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 66,7 33,3 0,0 40. Lærerne viser interesse for hver enkelt elev 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 88,9 11,1 0,0 41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 77,3 22,7 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 66,7 33,3 0,0 42. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 94,4 5,6 0,0 43. På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 77,3 22,7 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 77,8 11,1 11,1 44. Alle elever er inkludert i skolens fellesskap Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 77,3 22,7 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 55,6 44,4 0,0 45. På vår skole utvikler vi en læringskultur der elevene opplever at det er positivt å gjøre sitt beste Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 85,7 14,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 44,4 55,6 0,0 46. Lærerne på vår skole har høye forventninger til alle elevene Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 77,3 22,7 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 66,7 33,3 0,0 47. Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,8 18,2 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 37,5 43,8 18,8 48. Skolen tilbyr utdannings- og yrkesrådgiving i henhold til lov og forskrift 0,0 0,0 24

25 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 58,8 41,2 0,0 49. Skolen tilbyr sosialpedagogisk rådgiving i henhold til lov og forskrift Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 95,2 4,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 56,3 43,8 0,0 50. Skolen samarbeider med relevante aktører utenfor skolen om utdannings- og yrkesrådgivning Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 58,8 41,2 0,0 51. Skolen samarbeider med relevante aktører utenfor skolen om sosialpedagogisk rådgiving Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,5 9,5 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 60,0 40,0 0,0 52. Skolen styrker elevenes kompetanse til å ta gode valg for seg selv Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 70,6 29,4 0,0 53. Skolen har et system for å følge opp elever med høyt fravær Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 77,3 22,7 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 58,8 41,2 0,0 56. Skolen har rutiner for gode overganger i utdanningsløpet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 82,4 17,6 0,0 Hovedtema Skolens praksis - Kultur for læring 57. På vår skole har vi et aktivt verdigrunnlag Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 85,0 15,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 38,9 50,0 11,1 58. Vår skole har en tydelig visjon Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 45,0 45,0 10,0 59. På vår skole har vi en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 70,0 30,0 0,0 60. Vår skole er en lærende organisasjon Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 75,0 25,0 0,0 61. Skolens læringskultur gir rom for å prøve og å feile Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 75,0 25,0 0,0 62. Skolens kultur stimulerer til lek og kreativitet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 45,0 55,0 0,0 63. Skolen setter av tid til endringsarbeid Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,5 9,5 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 55,0 45,0 0,0 64. Skolen arbeider kontinuerlig for å fremme elevenes medvirkning i skolesamfunnet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,8 18,2 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 38,9 61,1 0,0 65. Skolen har et godt fungerende elevråd Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,8 18,2 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 47,4 47,4 5,3 66. Elevene deltar i utforming av regler og rutiner 25

26 Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 65,0 30,0 5,0 67. Lærerne har sammen med elevene innarbeidet tydelige regler og rutiner for elevgruppa Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 95,2 4,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 75,0 25,0 0,0 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 54,5 45,5 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 25,0 50,0 25,0 69. Skolen håndterer motstand mot endring Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 95,2 4,8 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 38,9 61,1 0,0 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 72,7 27,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 40,0 10,0 Hovedtema Skolens praksis - Ledelse 71. På vår skole er det tydelig hvem som bestemmer hva Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 58,8 29,4 11,8 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 68,4 31,6 0,0 73. Lærerne på skolen tar ansvar for alle elevene på skolen Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 4,5 4,5 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 52,6 36,8 10,5 74. Skolen har retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 94,7 5,3 0,0 75. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 63,2 36,8 0,0 76. På vår skole har vi gode rutiner for den daglige driften 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 84,2 15,8 0,0 77. Skoleledelsen er godt orientert om det daglige arbeidet som utføres ved skolen Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 73,7 26,3 0,0 78. Skolens ledelse og medarbeidere er enige om hva som er skolens utfordringer 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 68,4 31,6 0,0 79. Skoleledelsen tar ansvar for å sette mål for skolens utvikling Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 78,9 21,1 0,0 80. Skoleledelsen initierer lokalt læreplanarbeid Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 52,4 47,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 27,8 66,7 5,6 81. Skoleledelsen motiverer til utviklingsarbeid 26

27 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 55,0 45,0 0,0 82. Skoleledelsen stimulerer til entreprenørskap og nyskaping Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 60,0 40,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 25,0 70,0 5,0 83. Skoleledelsen gir tilbakemelding på utført arbeid Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 35,0 60,0 5,0 84. Lærerne får god støtte, hjelp og veiledning av sin leder 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 50,0 0,0 85. Skoleledelsen er dyktig til å rekruttere riktig kompetanse Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 45,0 5,0 86. Skoleledelsen har god innsikt i lov- og avtaleverk 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 63,2 31,6 5,3 87. Skolen får tydelige styringssignaler fra skoleeier Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 58,8 35,3 5,9 88. Skolen får systematisk oppfølging av skoleeier Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 85,7 14,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 52,9 35,3 11,8 89. Skolen tar i mot ekstern veiledning ved behov 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 72,2 27,8 0,0 Hovedtema Skolens praksis - Profesjonsutvikling og samarbeid 90. Skolen jobber systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 70,6 23,5 5,9 91. Skolen tar den samlede kompetansen i personalet i bruk Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 70,0 30,0 0,0 92. Lærerne ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i daglig læringsarbeid Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 63,6 31,8 4,5 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 5,0 80,0 15,0 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 85,0 15,0 0,0 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 90,0 10,0 0,0 95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 86,4 13,6 0,0 27

28 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 65,0 25,0 10,0 96. På vår skole drøfter vi pedagogiske utfordringer 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 85,0 15,0 0,0 97. På vår skole diskuterer vi hvordan arbeidsmåter kan forbedres 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 90,0 10,0 0,0 98. På vår skole gir vi hverandre ærlige tilbakemeldinger Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 75,0 25,0 0,0 99. Skolen tilbyr veiledning til nyutdannede Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,8 18,2 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 35,0 15, Skolen har gode rutiner for samarbeid med tillitsvalgte Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 81,8 18,2 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 40,0 50,0 10, På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 68,2 27,3 4,5 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 20,0 60,0 20, På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 85,0 15,0 0, På vår skole gir vi ærlige tilbakemeldinger til hjemmet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 85,0 15,0 0, Skolen møter kritikk med faglige argumenter Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 90,9 9,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 70,6 29,4 0, Skolen bruker lokalmiljøet aktivt i undervisningen Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 63,6 36,4 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 30,0 55,0 15,0 Tilleggstema - Læreplanarbeid 1. Skolen har en lokal plan for arbeid med læreplanverket som helhet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 61,9 38,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 30,0 55,0 15,0 2. Lokale læreplaner for det enkelte fag konkretiserer nasjonale kompetansemål til lokale læringsmål Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 71,4 28,6 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 50,0 45,0 5,0 3. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 66,7 33,3 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 15,0 75,0 10,0 4. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er godt forankret i lærerkollegiet Ståstedsanalysen 2017/ Enga ståstedsanalyse 61,9 38,1 0,0 Ståstedsanalysen 2015/ Enga skole 10,0 75,0 15,0 5. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner sikrer progresjon i læringsarbeidet i det enkelte fag 28