MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: Maihaugen, hovedinngangen. Møtedato: Tid: 09:00 anslagsvis 12.:00 Eventuelt forfall meldes til tlf , Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 12/16 FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN - HØRINGSUTTALELSE FRA LILLEHAMMER KOMMUNE KVALITETS- OG STRUKTURREFORM 13/16 REHABILITERING AV BUVOLLEN BARNEHAGE 14/16 LOKAL FORSKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER 15/16 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN 16/16 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER Lillehammer, Anders Brabrand Utvalgsleder

2 Sak 12/16 Sak 12/16 FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN - HØRINGSUTTALELSE FRA LILLEHAMMER KOMMUNE KVALITETS- OG STRUKTURREFORM Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: F47 &00 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Formannskapet Sammendrag: Saken gjør rede for de viktigste forslagene til endringer i barnevernloven som nå er fremlagt. Vurderingsdelen, konklusjon og vedtak vil utgjøre høringssvar til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Bakgrunn: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid, og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Målet er bedre samhandling og færre omsorgsovertakelser «et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid». Ikrafttredelse av eventuelle endringer vil først skje fra 2020, da de skal sees i sammenheng med det planlagte tidsløpet for kommunereformen. Høringsfrist er 10. juni Fakta: I følge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skal forslagene til endringer gi kommunene økte insentiver til tidlig innsats, og bedre forutsetninger for å prioritere ressurser, samarbeide på tvers av sektorene og tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Departementet legger stor vekt på at et mer helhetlig kommunalt ansvar, og økt kommunal innflytelse skal gi bedre sammenheng mellom tjenester og et mer tilpasset tjenestetilbud til barn i barnevernet. Større oppgave- og finansieringsansvar for kommunene er viktige virkemidler. Endringsforslagene bygger i henhold til departementet på følgende forutsetninger: Nye oppgaver skal følges av økonomiske ressurser. Kommunenes faglige forutsetninger skal styrkes gjennom kompetansebygging og bedre støtte fra Bufdir gjennom faglige anbefalinger. Side 2

3 Sak 12/16 Kommunene skal gis bedre oversikt over tjenestetilbudet, og videre adgang til å treffe egne valg og foreta egne prioriteringer. I tillegg er det avgjørende at kommunene gis tid til å forberede seg på økt ansvar. Det skal legges til rette for forsvarlig omstilling. Endringer skal gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet, ikke minst for barn som bor i fosterhjem. Dette er de viktigste endringene: 1. Kommunene får fullt ansvar for fosterhjemtjenesten Departementet foreslår at kommunene får ansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. Staten beholder et lite antall spesialiserte fosterhjem for barn med særskilte behov, der alternativ plassering ville vært institusjon. Staten vil dessuten opprettholde et spisskompetansemiljø på fosterhjem i Bufdir. Direktoratet vil tilby faglig støtte gjennom faglige anbefalinger og støttefunksjoner for kommunene, for eksempel nasjonale rekrutteringskampanjer. Kommunens ansvar for alltid å vurdere om noen i barnets slekt og nære nettverk kan velges som fosterhjem, samt kommunens plikt til å følge opp hvert enkelt barn i fosterhjem, foreslås lovfestet. Det foreslås videre å avvikle refusjonsordningen og overføre midlene til kommunen via rammetilskuddet, slik at kommunen får det helhetlige økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. Ved bruk av spesialiserte fosterhjem, foreslås at kommunene fortsatt betaler en egenandel. 2. Kommunene får økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser Kommunene får økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser, uavhengig av om plassen er statlig eller privat. Bufetat beholder det helhetlige ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak i institusjon. Departementet foreslår å øke nivået på - og differensiere - den kommunale egenandelen. Departementet vil utrede alternative måter å organisere eierskapet for de statlige barneverninstitusjonene på, blant annet med sikte på å styrke Bufdirs uavhengige rolle som faglig premissleverandør for barnevernet. 3. Staten får plikt til å bistå kommunene med akuttilbudet Departementet foreslår å gi staten plikt til å bistå kommunene ved akuttplasseringer i institusjon eller fosterhjem. Dette innebærer at kommunene skal kunne henvende seg til Bufetat dersom kommunen selv ikke har et egnet tiltak for et barn som må plasseres akutt. Kommunen skal alltid vurdere muligheten for akuttplassering i barnets familie eller nettverk, og skal ved en eventuell henvendelse til andrelinjetjenesten gjøre rede for denne vurderingen. Kommunen betaler egenandel ved bruk av akuttinstitusjon og beredskapshjem som Bufetat tilbyr. Departementet foreslår at statens betalingsansvar ved bruk av beredskapshjem kan avgrenses i tid. Side 3

4 Sak 12/16 4. Kommunene får fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet Dette innebærer at kommunene på sikt gis ansvaret for spesialiserte hjelpetiltak, og at avvikling av dagens statlige ansvar for å tilby hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansehevingstiltak i det kommunale barnevernet. Staten skal fortsatt ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning. 5. Staten får plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år ved usikkerhet om alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon Staten gis plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt, og om utredning skal foretas i sentre for foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Kommunen betaler en fastsatt egenandel ved slik utredning. Kommunen har faglig og økonomisk ansvar for plasseringer i sentre for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgsendrende hjelpetiltak. Kilde: ---endringer-i-barnevernloven---kvalitets--og-strukturreform.pdf Vurdering: Rådmannen i Lillehammer har følgende kommentarer til de ulike forslagene til endringer i barnevernloven som berører ansvarsdelingen mellom stat og kommune: 1. Kommunene får fullt ansvar for fosterhjemtjenesten Det har til nå vært en fosterhjemtjeneste i regi av Bufetat i hvert fylke, som har jobbet med rekruttering, godkjenning og basisopplæring av fosterhjem. Barneverntjenesten i Lillehammer har barn plassert i fosterhjem spredt over et større geografisk område, fordi det ikke er mulig å finne fosterhjem til alle som trenger det i egen kommune. I noen tilfeller vil det også være til barnets beste å bo et stykke borte fra foreldrene. Å gi den enkelte kommune ansvar for rekruttering av fosterhjem, vil føre til en betydelig merbelastning på den lokale barneverntjenesten. Det gjelder både mht. å gjennomføre et profesjonelt rekrutteringsarbeid, som krever en ny type kompetanse, samt å skulle stå for arbeidet med godkjenning og basisopplæring. Overlates ansvaret til den enkelte kommune, vil det dessuten være vanskeligere å rekruttere fosterhjem i andre kommuner ved behov. Dersom kommunen ikke greier å finne egnede fosterhjem, er det en fare for at barnet blir boende lenger i beredskapshjem enn i dag, eller at barnet kan bli plassert i lite egnede hjem. Lillehammer kommune kan ikke se at en overføring av ansvaret for rekrutteringen til kommunens vil løse de nevnte utfordringene knyttet til rekruttering og oppfølging av fosterhjem, tvert i mot kan de bli forsterket ved en slik overføring. Det vurderes derfor som mer hensiktsmessig å beholde dagens ordning med en enhet som rekrutterer, godkjenner og gir basisopplæring for hele fylket. Side 4

5 Sak 12/16 At staten beholder ansvaret for de spesialiserte fosterhjemmene vurderes som positivt. Slik det er i dag, refunderer staten de utgiftene som overstiger kommunens egenandel (kr pr mnd. i 2016). Refusjonssøknader medfører mye papirarbeid, og det dreier seg ofte om relativt små beløp. Så fremt kommunenes reelle kostnader til fosterhjem blir dekket gjennom rammeoverføringer, vil det være positivt å slippe dette arbeidet. Lillehammer kommune gir sin tilslutning til forslaget om å innføre standardiserte satser for godtgjøring av fosterhjem, utgiftsdekning og frikjøp av fosterforeldre fra ordinært arbeid. 2. Kommunene får økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser Lillehammer kommune er gjennomgående positivt innstilt til økt valgfrihet når det gjelder bruk av institusjonsplasser. Til nå har det f.eks. i forbindelse med behandling av ungdom med rusproblemer ikke vært anledning til å benytte seg av kompetansemiljøer som f.eks. Tyrilistiftelsen, fordi Bufetat har prioritert statlige plasser av kostnadshensyn (utnytte kapasitet/rimeligere tiltak). Det er imidlertid en forutsetning for kommunene at rammeoverføringene vil dekke kostnadene ved institusjonsplassering for at valgfriheten skal være reell. Dersom et barn, ut fra en grundig faglig vurdering, vil være best tjent med en høykostinstitusjonsplass, eller det er flere barn som har behov for institusjonsplass i løpet av et år, vil dette få alvorlige konsekvenser for barneverntjenestens økonomi. Som departementet påpeker i høringsnotatet: «Det er en risiko for at kommuner med svak økonomi vil vegre seg for å plassere barn i kostbare institusjonstiltak. Dette vil kunne gå utover livskvaliteten til barn og unge med behov for disse tiltakene, noe som i så fall vil kunne gi store samfunnsøkonomiske kostnader.» (s. 77) Det vurderes som positivt at det fortsatt skal være Bufetats plikt å sørge for at det til enhver tid finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud. 3. Staten får plikt til å bistå kommunene med akuttilbudet I følge Bufdir gjennomføres gjennomsnittlig ett akuttvedtak pr innbyggere pr. år for Lillehammers vedkommende vil det altså si ca. ti akuttvedtak årlig. Disse barna har ofte store og komplekse behov som krever spisskompetanse. Det er derfor positivt at Bufetat gis plikt til å bistå kommunen ved akuttplasseringer utenfor hjemmet, og har ansvar for å tilby akuttiltak som ivaretar barnets behov. Bufetat og kommunene skal fortsatt dele finansieringsansvaret for akuttiltak, men kommunens egenandel skal øke noe. Departementet forutsetter imidlertid at kommunene vil bli kompensert for dette i kommunerammen. Lillehammer kommune forutsetter at dette er reelt. 4. Kommunene får fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet Kommunen har i dag det faglige og økonomiske ansvaret for hjelpetiltak i hjemmet. Bufetat har til nå likevel tilbudt enkelte spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak for barn som bor hjemme, som f.eks. Parent Management Training Oregon (PMTO). Kommunen betaler en fastsatt egenandel for slike tiltak. Side 5

6 Sak 12/16 En så vidt stor kommune som Lillehammer har mulighet for å bygge opp kompetanse på slike metoder. Det er derfor positivt når departementet presiserer at avvikling av de statlige tiltakene bør skje parallelt med kompetanseutviklingstiltak i det kommunale barnevernet. Det er da en forutsetning for kommunene at staten tar en aktiv rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning. 5. Staten får plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år ved usikkerhet om alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon Mange barneverntjenester og kommuner har behov for ekstern utredningsbistand i komplekse saker. Med "komplekse saker" siktes det her til saker der det er: 1. usikkerhet knyttet til om barnets omsorgssituasjon er god nok til at foreldrene kan beholde omsorgen for barnet, og 2. som omfatter målgrupper og problematikk som mange barneverntjenester har lite erfaring med og mangelfull kompetanse om. Med "komplekse saker" siktes det dermed verken til saker der det er klart at frivillig hjelp i hjemmet vil være tilstrekkelig, eller til saker der det er åpenbart at barn utsettes for omsorgssvikt som gjør det nødvendig å flytte barnet ut av hjemmet. Lav hyppighet av saker innebærer at det verken er hensiktsmessig eller realistisk å forvente at kommunene selv skal bygge opp egne kompetansemiljø. Det vurderes derfor som positivt at staten gjennom andrelinjetjenesten tar ansvar for slike utredninger, enten det skjer via sentre for foreldre og barn eller poliklinisk. På den annen side skal det fortsatt betales en betydelig egenandel (kr pr. utredning i sentra for foreldre og barn i 2016). Dessuten vil ikke statens finansieringsansvar lenger omfatte de tilfellene der opphold ved senter for foreldre og barn brukes som et hjelpetiltak fra kommunens side. Det kan medføre at kommuner ikke ser seg i stand til å benytte et slikt tilbud, selv ikke når det ville vært til beste for barnet og familien. Lillehammer kommune foreslår derfor at det settes en øvre ramme for kommunenes egenandel ved bruk av slike sentra når det gjelder familier med flere barn. En annen utfordring med sentra for foreldre og barn er at det ofte er flere måneders ventetid på plass. I saker med nyfødte barn bør familien kunne tilbys en plass rett etter utskriving fra sykehus. Kommunen har ofte ikke noe godt tilbud til disse familiene i ventetida, og kan bli tvunget til å plassere barnet i beredskapshjem i påvente av ledig plass. Dette gir familien en svært uheldig start. Departementet oppfordres derfor til å utforme retningslinjer o.l. som sikrer familier med nyfødte prioritet ved inntak til sentra for foreldre og barn. Konklusjon: Under forutsetning av at kommunen mottar tilstrekkelig kompensasjon gjennom rammetilskuddet, har Lillehammer kommune - med ett unntak - ingen vesentlige innvendinger mot foreliggende forslag til endringer i barnevernloven. Side 6

7 Sak 12/16 Unntaket gjelder forslaget om å overføre ansvaret for rekruttering av fosterhjem til kommunene. Selv en forholdsvis stor kommune som Lillehammer har vansker med å rekruttere et tilstrekkelig antall fosterhjemsplasser det være seg i egen eller andre kommuner. Et slikt arbeid vil kreve kompetanse og ressurser som barneverntjenesten ikke besitter pr. i dag. Det samme gjelder overføring av ansvar for basisopplæring. Lillehammer kommune foreslår derfor at ansvarsdelingen mellom stat og kommune mht. fosterhjem forblir som den er i dag. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Formannskapet slutter seg til de vurderinger som er presentert i saksframlegg «Forslag til endringer i barnevernloven: Kvalitets- og strukturreform. Høringsuttalelse fra Lillehammer kommune». 2. Sakens vurderingsdel, konklusjon og vedtak oversendes i sin helhet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som høringsuttalelse. Lillehammer, 3. mai 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 7

8 Sak 13/16 Sak 13/16 REHABILITERING AV BUVOLLEN BARNEHAGE Saksbehandler: Marianne Bruket Arkiv: A10 &47 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen nødvendig rehabilitering av Buvollen barnehage i påvente av at skolen blir nedlagt og barnehagen kan flyttes permanent ned i skolelokalene. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok under behandling av «Fremtidig barnehage og skolestruktur», kommunestyresak 11/16, å be rådmannen fremme sak om egnede framtidige lokaler for Buvollen barnehage. Fakta: Lokalene til Buvollen barnehage er i dag ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, men driftes på midlertidig godkjenning. Luftkvaliteten er spesielt dårlig med CO2-verdier som er mer enn dobbelt så høye som anbefalt nivå. Kjelleren må totalrenoveres. I tillegg må oljekjel /oljetank utfases. Rådmannens har vurdert tre alternative løsninger: Alternativ 1: Rehabilitere barnehagen for permanent fremtidig drift i dagens lokaler. Alternativ 2: Flytte barnehagen til den eldste delen av skolenbygningen. Alternativ 3: En kombinasjon av 1 og 2. Barnehagelokalene rehabiliteres slik at den tilfredsstiller dagens krav og barnehagen flyttes ned til skolelokalene når skolen blir nedlagt. Barnehagesjefen holdt informasjonsmøte med samarbeidsutvalget i barnehagen hvor alternativene ble lagt frem. Samarbeidsutvalget ble i samme møte informert om at barn og ansatte i den perioden den eventuelle rehabliteringen pågår må påregne seg å være i andre lokaler. Et samlet samarbeidsutvalg i barnehagen ønsker at kommunen går for alternativ 3, slik at elevene ved skolen beholder sin rom og barnehagelokalene får den nødvendige rehabiliteringen inntil barnehagen kan flyttes ned til skolelokalene. Barnehagesjefen vil i etterkant av kommunstyrets behandling og vedtak holde et informasjonsmøte for foresatte og ansatte i barnehagen. Vurdering: Buvollen barnehage er ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern for barnehage og skole. Barnehagen er midlertidig godkjent til , og må rehabiliteres høsten Rådmannens vurdering av de ulike alternativene: Side 8

9 Sak 13/16 Alternativ 1: Dagens barnehagelokaler er ikke egnet til fremtidig barnehagedrift. Lokalene er bygget som bolig og er lite funksjonelle i forhold til dagens krav til barnehagedrift. Alternativ 2: Rådmannen har vurdert å flytte barnehagen ned i skolelokalene så raskt som mulig, men fordi skolen i dag bruker alle rom vil dette ikke være aktuelt før skolen er nedlagt. Alternativ 3: En gjør de nødvendige tiltak og utbedringer som skal til slik at barnehagen kan drives midlertidig frem til skolelokalene blir frigitt Det innebærer å investere i nødvendig mekanisk ventilasjon, slik at inneklima blir tilfredsstillende, samt noe oppgradering av kjelleren og varmeanlegget. Dette er kostnadsberegnet til i underkant av kr. 1 million. Etter rådmannens oppfatning er dette den beste løsningen. Dette synet deles også av samarbeidsutvalget i barnehagen. Tiltaket finansieres ved å bruke av rebudsjetterte investeringsmidler fra 2015 lagt på rådmannsfunksjonen. Jfr. 1. kvartalsrapport Konklusjon: Det investeres i nødvendig ventilasjonsanlegg, noe oppgradering av kjelleren og varmeanlegget slik at barnehagen kan drive i nåværende lokaler, i påvente av at barnehagen kan flyttes permanent inn i deler av skolens lokaler. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1: Barnehagelokalene settes i forskriftsmessig stand slik at de kan brukes til nye lokaler er ferdige. Investeringen dekkes av rebudsjeterte investeringsmidler fra : Når Buvollen skole nedlegges, gjøres deler av skolelokalene om til permanent barnehage. Lillehammer, (dato) Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 9

10 Sak 14/16 Sak 14/16 LOKAL FORSKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER Saksbehandler: Mads Furu Arkiv: B12 &00 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune 2. Oversikt over adresser med tilhørende skolekretser Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at kommunestyret fatter vedtak om ny lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer. Den nye forskriften foreslås som følge av at kommunestyret gjennom sak 11/16 har vedtatt nedleggelse av Saksheim skole fra Videre foreslås det to endringer i dagens praktisering av regelverket, gjennom at det innføres veiledende tak for skolenes kapasitet, samt en viss oppmykning av regelverket knyttet til skolebytte ved flytting internt i kommunen. Det foreslås også en justering av kretsgrensen mellom Søre Ål og Røyslimoen skoler, og mellom Vingar og Vingrom skoler. Sistnevnte foreslås på bakgrunn av høringssvar fra innbyggere i områdene. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 97/15, punkt 9, at rådmannen skulle legge frem en ny forskrift om skolekretsgrenser for Lillehammer kommune. I samme sak vedtok kommunestyret «Stategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur i Lillehammer». I stategien står det at Lillehammer kommune har definert hva som er nærskole for kommunens innbyggere gjennom vedtak i formannskapet, samt at retningslinjer for skolebytte sist er behandlet i fagutvalg for oppvekst og utdanning. Ved en fremtidig endring av skolekretsgrensene bør disse nedfelles i en forskrift om skolekretsgrenser. En slik forskrift skal gi en samlet fremstilling av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Den bør altså inneholde en detaljert beskrivelse som knytter alle kommunens adresser til én spesifisert skole, samt rutiner og retningslinjer for skolebytte som sikrer en likebehandling i slike saker. Etter at kommunestyret i sak 11/16 vedtok nedleggelse av Saksheim skole fra sendte rådmannen ut et forslag til lokal forskrift for skolekretsgrenser i Lillehammer kommune på høring. Det er denne forskriften, justert etter innspill i høringsrunden og bearbeidet med tekniske endringer, som nå legges frem for kommunestyret. Fakta: Elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. Dette er en nedfelt rettighet i opplæringsloven 8-1. Kommunen kan avgjøre hva som er nærskolen i en forskrift om skolekretsgrenser. I Lillehammer kommune har nærskolen tidligere vært definert gjennom Side 10

11 Sak 14/16 vedtak i formannskapet, men ikke vedtatt som en egen lokal forskrift. I tillegg har fagutvalget for oppvekst (under ulike navn) behandlet retningslinjer for praktisering av nærskoleprinsippet ved flytting og søknader om skolebytte internt i kommunen. Forskriften som nå legges frem ivaretar begge disse hensynene. Forskriften har fire paragrafer. 1 regulerer formål, virkeområde og ansvar og 4 regulerer bestemmelser om ikraftsetting og klagebehandling. Disse bestemmelsene kommenteres ikke ytterligere i saken. 2 regulerer skolekretsgrensene. 1. august 2016 vil Lillehammer kommune ha ni skoler med barnetrinn. Hver av disse barneskolene sogner til én skole med ungdomstrinn. Alle kommunens bostedsadresser er tilknyttet én av barnetrinnsskolene. Det er bostandene med samme skolestilknytning som utgjør en skolekrets. Den tidligere Saksheim skolekrets opphører 1. august I høringsbrevet er det derfor spesielt bedt om innspill til hvor disse bostandene skal være tilknyttet i fremtiden, men det er også åpnet for innspill til andre adresser i kommunen som bør bytte skoletilhørighet. 3 regulerer vedtak om skoleplass, og gjennom det også bestemmelser om skolebytte. I forslaget som har vært ute på høring er det foreslått to endringer av gjeldende praksis. For det første er det foreslått at skolene skal ha en veiledende kapasietsgrense for hvor mange førsteklassinger man kan ta i mot. Bakgrunnen for dette forslaget er at det vil være hensiktsmessig av pedagogiske og økonomiske grunner å kunne styre elevtallet spesielt mellom Hammartun skole og de to skolene i Nordre Ål de år der det er spesielt mange skolestartere i en av kretsene. I de andre kretsene er dette ikke en utfordring på samme måte. Utdanningsdirektoratet har gitt en tolkningsuttalelse til opplæringslovens bestemmelser om nærskoleprinsippet. Denne åpner for at kommuner kan fastsette skolekretsgrenser som ikke gir alle elevene rett til å gå på den geografisk nærmeste skolen under gitte forutsetninger. Forutsetningene det her siktes til kan være av topografisk art, hensyn til trafikksikkerhet, eller nettopp at skolene er fulle. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. En skole kan vurderes som full ved fordelingen av kommunens elever ved skoleårets start, samtidig som det er kapasitet til å ta imot enkeltelever som kommer tilflyttende inn i skolekretsen gjennom skoleåret. For det andre er det videre i 4 foreslått en viss oppmykning av reglene tilknyttet vedtak om skoleplass utenfor skolekretsen. Dersom en elev flytter internt i kommunen vil man i mange tilfeller bytte skolekrets. I slike tilfeller må eleven bytte skole. Tidligere er det ikke gitt åpning for å forsette på sin tidligere skole med mindre det foreligger særskilte grunner til dette av sosial karakter. Rådmannen foreslår at elevene gis en rett til å fortsette skolegangen ved sin opprinnelige skole dersom de foresatte søker om dette. I høringen er det bedt spesielt om innspill til begge disse forslagene til endring av praksis vedrørende vedtak om skoleplass. Vurdering: Rådmannen mener det er hensiktsmessig at Lillehammer kommune har forskriftfestet skolekretsgrensene og hvordan vedtak om skoleplass skal praktiseres. Det er kommet tretten svar på det forslaget som har vært på høring, og det har ikke kommet noen svar som går mot forskriftsfesting. Side 11

12 Sak 14/16 Om skolekretsergrenser Dagens skolekretsgrenser har ligget fast over flere år. Det er kommet tre konkrete forslag om endringer av skolekretsgrensene til enkeltadresser. Det ene forslaget kommer fra Soltun borettslag og Måsåhaugen og Malerbakken velforening. De argumenterer for at veiene Måsåhaugen, Malerbakken og Ole Edvardsens veg, som nå tilhører Røyslimoen skolekrets, i fremtiden skal tilhøre Søre Ål skolekrets. Elever som bor på disse adressene og som tidligere har søkt om skolebytte til Søre Ål skole har i de fleste tilfeller fått medhold. Det er også slik at både topgrafi og avstand tilsier at Søre Ål er riktig tilknytning for disse adressene. Rådmannens vurdering er derfor at dette er et rimelig innspill, og anbefaler kommunestyret å vedta endret tilhørighet for disse adressene. Det andre forslaget kommer fra Erik Hov og Hege Amundsen. Disse foreslår at gårds- og bruksnummer 28/1, Vingromsvegen , endrer tilhørighet fra Vingar til Vingrom skolekrets. De henviser til at det er kortere avstand fra disse adressene til Vingrom enn til Vingar. En oppmåling på kart viser riktignok at disse adressene ligger midt mellom de to skolene, men det er rådmannens vurdering at ettersom det ikke ansees å være av negativ betydning verken for Lillehammer kommune eller beboerne på disse adressene å endre skoletilhøringhet, så bør kommunestyret følge forslaget fra høringssvaret. I dag bor det verken andre barnehagebarn eller andre skolebarn på disse adressene enn barna til Hov og Amundsen. Det tredje forslaget er fremmet av Ekrom skole. De foreslår at grensen mot Jørstadmoen skole ved Storhove flyttes til nord for Gudbrandsdalsvegen 379. Begrunnelsen er at foresatte bosatt på disse adressene tidligere har søkt skolebytte til Ekrom og fått dette innvilget. Adressene ligger noe nærmere Jørstadmoen skole enn Ekrom skole, men skolevegen er mer kupert mot Jørstadmoen. Begge strekningene er trafikksikre. Rådmannen vil ikke anbefale å flytte grensen her. For det første legger rådmannen til grunn at dersom kriteriet om nærmeste skole skal legges til grunn, så er Jørstadmoen nærskole. Dette vil antageligvis ytterligere forsterkes når Ekrom skole legges ned. For det andre er rådmannen av den oppfatning at ettersom flerer husstander blir berørt dersom grensene endres, ville det være problematisk å endre uten at dette var foreslått eksplisitt i høringen. Rådmannen anbefaler derfor at grensen mellom Ekrom og Jørstadmoen fastholdes i denne omgang. Kommunestyret vedtok i sak 11/16 at elever og foresatte som i dag tilhører Saksheim skolekrets tilbys å velge overflytting til Vingar eller Vingrom skole. Under høringen er det derfor spesielt lagt vekt på god kommunikasjon med denne gruppen. Skolesjefen har deltatt på to foreldremøter ved Saksheim skole, det er arrangert foreldremøter med omvisning både på Vingar og Vingrom skoler og både FAU, skolemiljøutvalget og elevrådet har sendt høringssvar i saken. Det er rådmannens vurdering at det også i fremtiden må være slik at alle adressene i Saksumsdalen må ha én unik skoletilhørighet. Også foreldregruppa har vært opptatt av at skoletilhørigheten for barna bør være lik for ikke å splitte opp bygdesamfunnet. Kommunestyrevedtaket åpner for en individuell valgfrihet ved overflytting til Vingar eller Vingrom skoler. Rådmannen mener dette kan løses ved at alle elever i gamle Saksheim krets gjennom forskrift om skolekretsgrenser får tilhørighet til én skole, men at det i år gis anledning til å søke skolebytte for de av dagens elever og skolestartere som ønsker en annen tilhørighet enn den som blir forskriftsfestet. I valget mellom Vingrom og Vingar skoler er foreldre og foresatte blitt orientert om fordeler og ulemper mellom de to alternativene. Begge skolene har kapasitet til å ta i mot elevene, og begge skolene er svært positive til å få nye elever. Begge skolene har flotte uteområder. Side 12

13 Sak 14/16 Vingrom skole har nye moderne skolelokaler, mens Vingar skole vil ha behov for restaurering i løpet av det nærmeste tiåret. Skoleveien er for de aller fleste husstandene noe lengre til Vingrom enn til Vingar, men veien til Vingrom er lettere å ta seg frem på for en skolebuss. Elevene ved Vingar går på ungdomsskole på Hammartun, men elevene fra Vingrom skole går på Åretta ungdomsskole. For foresatte som har sitt daglige virke i Lillehammer sentrum, og som skal skysse elever til og fra SFO, vil valg av Vingrom skole bety ca. 18 kilometer økt daglig reiseavstand. I tillegg har noen av barna tilknytning til fritidsaktiviteter ved Vingar skole, og noen av barna tilknytning til fritidsaktiviteter ved Vingrom skole. Dette er dilemmaene foreldrene og barna har måttet ta stilling til i valget av skoletilhørighet. Både FAU, skolemiljøutvalget og elevrådet har landet på at Vingar skole er det riktige valget. Kommunen skal ta utgangspunkt i hva som er det beste for barnet i alle avgjørelser som handler om barn. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn hva som er det beste for barnet, skal dette fremgå av saken. Barn har også en rett til å bli hørt i saker som angår dem. Det står i barnekonvensjonen artikkel 12. For små barn, som barn i barnehagealder, er det rimelig at foreldrene høres på deres vegne. Rådmannen er av den oppfatning at når både elevene og deres foresatte så tydelig signaliserer at Vingar bør bli den nye skoletilhørigheten, så bør dette hensyntas. Rådmannen foreslår derfor at bostandene i gamle Saksheim krets skal tilhøre Vingar skolekrets fra 1. august Om skolenes kapasitet I forslaget til lokal forskrift om skolekretser foreslår rådmannen at det defineres grenser for skolenes kapsitet til å ta i mot skolestartere. Det har vært en utfordring at enkeltkull spesielt ved Hammartun og Kringsjå skoler har vært så store at det har gått ut over den pedagogiske kvaliteten ved skolen. Noen ganger har man også måtte dele kullene i tre i stedet for to klasser. Dette betyr en stor økonomisk belastning for skolen som går utover den pedagogiske kvaliteten på de andre trinnene, og er også en utfordring med hensyn til skolens romkapasitet. Det er bostedsadresser i skjæringsfeltet mellom skolene som med hensyn til geografisk avstand like gjerne kunne vært plassert i en annen skolekrets. En forskrift bør sikre likebehandling mellom kommunens innbyggere. Det defineres derfor kapsitetsgrenser for alle kommunens skoler, men i praksis vil det likevel være kun være Hammartun og Kringsjå skoler som er berørt av dette i all overskuelig fremtid. Det er bostander lengst nord i Hammartun krets som mest sannsynlig vil berøres av dette. Eksepelvis tilhører hele Moavegen Hammartun skolekrets. Hustandene lengst nord i Moavegen ligger 2,8 km fra den definerte nærskolen Hammartun. Avstanden til Ekrom og Kringsjå skoler er henholdsvis 1,9 og 2,1 km. Det finnes flere slike eksempler, og det er i disse tilfellene bestemmelsen om kapasitetsgrenser kan tenkes å bli tatt i bruk. Flere av høringssvarene kommenterer dette punktet. FAU, elevråd og samarbeidsutvalget ved Saksheim skole går mot denne bestemmelsen, og mener at skolene må bygges store nok til å huse alle elevene i kretsen. Det samme gjør FAU ved Ekrom og Kringsjå skole. Skolemiljøutvalget ved Buvollen skole, skolemiljøutvalget ved Søre Ål skole og Utdanningsforbundet ved Kringsjå skole støtter forslaget, men understreker alle at det må brukes skjønn i slike tilfeller. Rådmannen er av den vurdering at det vil gi svært få negative konsekvenser dersom man innfører kapasitetsgrenser for å sikre pedagogisk hensiktsmessige elevgrupper på de ulike Side 13

14 Sak 14/16 skolene. Praktiseringen av kapasitetsbestemmelsen må foregå med bruk av skjønn, og elevene vil fortsatt ha en rett til å søke skolebytte. Slik sikres for eksempel at søsken fortsatt vil ha en rett til å gå på samme skole. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å vedta forslaget til forskrift slik det foreligger. Om skolebytte ved flytting Ved flytting internt i kommunen som innebærer endring av skoletilhørighet må elever bytte skole. Familene har anledning til å søke om å fortsette på tidligere skole også etter flytting, men tidligere praksis har vært at slike søknader kun er blitt innvilget for elever som har kunnet dokumentere å ha særskilte sosiale behov som tilsier at flytting har blitt unødvendig belastende. Opprettholdelse av sosiale relasjoner har ikke vært tilstrekkelig begrunnelse. Flere av høringsinstansene har kommentert dette forslaget. Langt de fleste mener dette må være et personlig valg for familien og at skjønn må utøves. Utdanningsforbundet på Kringsjå skole går mot forslaget uten å begrunne dette ytterligere. Ekrom skole og FAU ved Ekrom og Kringsjå skole støtter forslaget. Rådmannens vurdering er at denne praksisen har vært unødvendig belastende for det enkelte barn, og forslår derfor at elevene skal få fortsette på sin opprinnelige skole også etter flytting dersom foreldrene søker om dette. Forutsetningen er at de foresatte selv besørger nødvendig skyss til og fra skolen. Forslaget innebærer ingen ulemper for kommunen, men vil være en styrkning av barnas rettigheter. Hovedregelen vil fortsatt være at barnet endrer skolekrets, men man vil ha rett til å fortsette på sin opprinnelige skole dersom man søker om dette. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret vedtar den foreslåtte endringen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar lokal forskrift om skolekretser i Lillehammer kommune. Forskriften innebærer at bostedene som tidligere har tilhørt Saksheim krets i fremtiden vil tilhøre Vingar krets. Videre innebærer forskriften at det defineres veiledende kapasitetsgrenser for hvor mange skolestartere skolene kan ta i mot, og gir elever rett til å fortsette på sin opprinnelige skole etter flytting internt i kommunen. I vedlegget til forskriften foreslås justeringer av skolekretsgrensen mellom Røyslimoen og Søre Ål skoler, og skolekretsgrensen mellom Vingar og Vingrom skoler. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret vedtar lokal forskrift om skolekretsgrenser med vedlegg, «Oversikt over adresser med tilhørende skolekretser», gjeldende fra Lillehammer, 5. mai 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 14

15 Side 15 Sak 14/16

16 Sak 15/16 Sak 15/16 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN Saksbehandler: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A22 &00 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Forslag til vedtekter for skolefritidsordning i Lillehammer kommune Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at kommunestyret vedtar nye lokale vedtekter for skolefritidsordningen i Lillehammer kommune. Vedtektene regulerer rammer for skolefrititdsordningen. Intensjonen er at vedtektene skal gi forutsigbar informasjon for foreldre om ordningen kommunen tilbyr. Prinsippene knyttet til betaling for skolefritidsordningen reguleres av vedtektene, men satsene justeres årlig av kommunestyret gjennom budsjettvedtak. Bakgrunn: De nåværende retningslinjene for skolefritidsordningene i Lillehammer kommune ble først vedtatt av kommunestyret i sak nr. 96/17 og senere revidert av komité for oppvekst , ref. saksnr. 1/00. Eksisterende retningslinjer samsvarer ikke fullt ut med dagens krav til vedtekter for skolefritidsordninger, slik de framgår av opplæringslovens Forslag til nye vedtekter er utarbeidet i samarbeid mellom kommunens SFO-ledere og skoleadministrasjonen, og ble sendt ut på høring til kommunens skoler ved skolemiljøutvalget, tillitsvalgte og FAU, Lillehammer kommunale foreldreutvalg, samt til aktuelle fagforeninger. Høringen ble også kunngjort på kommunens hjemmeside, i GD og i Byavisa. Frist for høringsinnspill var Fakta: I opplæringsloven 13-7 slås det fast at kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning, og videre at skolefritidsordningen skal ha vedtekter som klargjør eierforhold, opptaksmyndighet, opptakskriterium, opptaksperiode, oppsigelse, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, daglig oppholdstid, årlig åpningstid, bemanning og ledelse. I en tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet understrekes betydningen for foreldre av at det finnes vedtekter som setter rammer for skolefritidsordningen på en slik måte at det gjør virksomheten forutsigbar. Ved at disse vedtektene fastsettes lokalt, har foreldrene i tillegg mulighet til å påvirke hvordan disse skal se ut gjennom lokaldemokratiet. Endringer etter siste helhetlige gjennomgang: I 11 omtales oppholdstid. I 2002 ble det vedtatt i kommunestyret at det skulle være mulig å ha 20 %, 40 %, 50 %, 60% og 80 % i tillegg til full plass. Tidligere kunne man ha enten hel eller halv plass. Side 16

17 Sak 15/16 I samme sak ble det også vedtatt at skolefritidsordningen skulle stenge 4 uker om sommeren, mot tidligere å stenge hele juli. Dette framkommer i forslag til nye vedtekter i 11 der heldagstilbud i skolens sommerferie beskrives. Videre er det lagt inn endring i 11vedr. åpningstiden til SFO. Den kan utvides fra til 17.00, ved de ordningene som har minst 5 barn som har bruk for et slikt tilbud fast. Planleggingsdager i skolefritidordningen er ikke omtalt i nåværende retningslinjer. Forslag til nye vedtekter, 11,er i tråd med dagens praksis, som er at skolefritidsordningen har 3 planleggingsdager i løpet av året. Disse dagene holder SFO stengt. Det ble vedtatt av kommunestyret i 2002 at bemaningsnormen skulle være 1 voksen pr. 12 barn. Etter 2002 har det skjedd administrative endringer som følge av økonomiske bevilginger. For skoleåret 2005/06 ble normen gjennom tildelt ramme endret til 1 voksen pr. 16 barn og fra skoleåret 2009/10 til 1 voksen pr.18 barn. I 18 i forslaget til nye vedtekter, er det gjort en presisering av bemanningsnorm slik at det samsvarer med dagens praksis med 1 voksen pr. påbegynte gruppe på 18 barn. I 18 er det videre klargjort at SFO-leder skal ha relevant pedagogisk høyskoleutdanning og at det øvrige personalet bør ha minimum barne- og ungdomsarbeiderkompetanse og videre gitt en føring på hvilken kompetanse det øvrige personalet bør ha. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar nye vedtekter for skolefritidsordningen som er i tråd med opplæringsloven og med dagens praksis i kommunens skolefritidsordninger. SFOlederne og skoleeieradministrasjonen i kommunen har over tid sett behov for å utarbeide nye vedtekter, og arbeidet har pågått i samarbeid mellom SFO-lederne og skoleeieradministrasjonen. Vurderingen til rådmannen er at forslag til nye vedtekter vil gi de foresatte en forutsigbar oversikt over rammene for skolefritidsordningen i kommunen slik opplæringsloven setter krav om. Det vil også gi en samlet oversikt for rektor og SFO-leder. Det har gjennom årene vært gjort ulike vedtak politisk og adiministrativt, lokalt og sentralt uten at vedtektene som helhet har vært behandlet, noe det nå var et behov for. Der er kommet 5 høringsinspill på vedktektene. I all hovedsak støtter innspillene forslag til nye vedtekter. Det er kommet to høringsinnspill som berører foreldrebetaling for skolefritidsordningen. FAU ved Ekrom skole spiller inn at fordi det er én pris for morgentilbud uavhengig av antall dager som benyttes, er dette et tilbud mange foreldre velger å ikke benytte. De etterspør videre begrunnelse for at det kun gis søskenmoderasjon på full plass. Samarbeidsutvalget ved Røyslimoen skole kommer med et innspill om at det er relativt dyrt å ha flere barn i SFO, til tross for at det gis søskenmoderasjon. De mener at kommunen burde vurdere behovsprøvd betaling for skolefritidsordning. Rådmannens vurdering er at de nye vedtektene for skolefritidsordningen, er i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Vedtatte rammer står i forhold til bemanningsnorm, åpningstider m.m. Side 17

18 Sak 15/16 FAU ved Røyslimoen skole uttaler i sitt høringsinnspill at det er vanskelig å gi SFO-barn den sikkerhet, trygghet og omsorg de har krav på i følge opplæringsloven, med en bemanning på 1 voksen pr. 18 barn. Når det i vedtektene heter at det er 1 voksen pr. 18 barn innebærer det i praksis at det tildeles 1 voksen pr. påbegynte gruppe på 18 barn. Har man f.eks en SFO med en barnegruppe på 30 barn, innebærer det en ressurs på 2 voksne. I tillegg kommer ressurs for barn med behov for særskilt oppfølging. Når bemanningen ses under ett, ligger gjennomsnittet på 1 voksen pr barn. Rådmannen deler derfor ikke FAU ved Røyslimoens oppfatning i denne saken, og vurderer at en bemanningsnorm på 1 voksen pr. påbegynte gruppe på 18 barn er tilstrekkelig for å kunne imøtekomme opplæringslovens krav. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar nye vedtekter for skolefritidsordningen i Lillehammer kommune. Det innebærer at det er gjort en helhetlig gjennomgang av vedtektene som inkluderer alle politiske og administrative, sentrale og lokale, endringer og tilpasninger etter Dette vil gi de foresatte en forutsigbar oversikt over rammene for skolefritidsordningen slik opplæringsloven slår fast at vedtektene skal. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret vedtar nye vedtekter for skolefritidsordningen i Lillehammer datert gjeldende fra Lillehammer, (dato) Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 18

19 Sak 16/16 Sak 16/16 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Ingen. Sammendrag: I møtet blir det gitt følgende orienteringer: - LOS-prosjektet, status, v/ - Om Maihaugsalen v/ Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Framlagte orienteringer tas til orientering. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 19