Plan for utbedring av løypenettet innenfor kommunedelplanområdet Tempelseter-Krødsherad grense, Sigdal kommune

Transkript

1 Plan for utbedring av løypenettet innenfor kommunedelplanområdet Tempelseter-Krødsherad grense, Sigdal kommune Bakgrunn Sigdal kommune ønsker å flytte oppmerksomheten fra hyttebygging til reiselivsutvikling. Dette innebærer en større grad av fokus på å legge til rette for opplevelser, herunder langrenn, sykkel- og fottursime. Reisemålsanalysen har påpekt at Sigdal kommune har et potensiale for å forbedre infrastrukturen innenfor sin del av Norefjell. Dette gjelder f.eks. en oppgradering av løypenettet. Krødsherad kommune har allerede gjort en omfattende jobb på dette området. Til planleggingen har de fått bistand fra Hermod Bjørkestøl. Gode erfaringer derfra, gjorde at Sigdal kommune ble rådet til å gjøre det samme. Siden 90-tallet har Hermod Bjørkestøl spilt en sentral rolle i internasjonal og norsk langrenn. Han bl.a. designet OL-løypene i Salt Lake City og i Vancouver, VM-løypene i Holmenkollen. Hensikt Hensikten med dette arbeidet å lokalisere utbedringsbehov i løypenettet innenfor planområdet, herunder behov for å legge om løper. Dette arbeidet vil munne ut i et politisk vedtak der løypestandard og løypetraseene fastsettes. Dette vil da utgjøre et premiss for arealplaninnspill videre i planprosessen. Juridisk bindene blir først planen når løypetraseene vedtas som en del av hele kommunedelplanen en gang i løpet av Saksgang Prosess Plandokumentene sendes formannskap og grunneiere sammen med henholdsvis innkalling og invitasjon til møte om saken 22/2-18 Grunneierne gis mulighet til å komme med skriftlige og begrunnede innspill, herunder ønske om befaring Administrasjon utarbeider endelig forslag som legges fram for politisk behandling 7. juni Metode I vedlegg 1 presenteres anbefalinger fra innleid skiløypeekspert Hermod Bjørkestøl. I dette dokumentet presenteres hvilke generell prinsipper han har lagt til grunn for sine anbefalinger. Han har befart hele det eksisterende løypenettet innenfor planområdet og registrert punkter der det er behov for utbedringer. Disse presenteres i oversiktskart for hvert område, hvor både sporloggen fra befaringen og utbedringspunktene vises. Med henvisning til nummereringen av disse punktene, vises så et detaljert kart for hvert punkt med en kort beskrivelse av utbedringsbehov. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 1

2 Bjørkestøl har hatt tilgang til traséforslag i både vedtatte og foreslåtte reguleringsplaner og vurdert dette opp mot det han mener gir best mulig skiløyper i området. I vedlegg 2 gir kommunens administrasjon tre forslag til omlegging av løyper som ikke er befart av Bjørkestøl. I vedlegg 3 gis for spesielt interesserte, planleggere, grunneiere og utførende entreprenør, en mer inngående beskrivelse av hvordan løypene skal bygges. Dette materialet er hentet fra «Tilrettelegging av turveier, løyper og stier», en veileder utgitt av Kulturdepartementet som grunnlag for tilskudd fra tippemiddelpotten. Denne veilederen ble også i sin tid utarbeidet av Bjørkestøl. Kommunens føringer for arbeidet Det er i utgangspunktet, fra kommunens side, gitt følgende føring for Bjørkestøls arbeid: Alle løyper skal ha en høy standard der det er plass til både skøyting og klassisk, mulighet for preparering på lite snø samt opparbeiding av sykkeltrase med lav vanskelighetsgrad til bruk sommerstid. Prinsipielle føringer Politikerne vil i tillegg til løypetraseene, måtte vedta noen generelle føringer for hvordan løypene skal bygges/oppgraderes. Under er samlet sammen de viktigste prinsippene fra dokumentene vedlagt. I tillegg er foreslått bredde på grøntkorridorer langs løypetraseene uten ny hyttebygging. Terrenget bearbeides til en kvalitet som muliggjør vinterpreparering med 30 cm snø. Kun skiløype 6 m - klassisk på begge sider og skøyting i midten. Skiløype + sykkel, 6 m til ski og 2 m til sykkel = 8 m Skiløype + sykkel + gangvei 8 m + 2 m = 10 m Ryddebredde, vegetasjon, 1,5 m på hver side Stigningsgraden i bakker bør være mindre 15% og løypebredden 10 m. Korridorbredde generelt: 50 m Korridorbredde Øvre Djupsjøløype: Nye hytter i nærheten skal ikke være synlige fra løypa. Dette for å opprettholde denne løypas naturpreg. Kryssing av vei: Som hovedregel bør løypa gå planfritt over brøytet vei. Prioritering av tiltak Kommunens administrasjon foreslår at det vedtas et mål om at alle løyper på sikt skal få standarden nevnt over. Utbedringen må imidlertid nødvendigvis tas over tid i prioritets rekkefølge. Vi foreslår at følgende tiltak gis høyeste prioritet: - Øvre Djupsjøløype med tilknytningsløyper nedenfra, oppgraderes til sykkelløypestandard og mulighet for preparering på 30 cm snø - planfrie kryssinger av veier der skiløperens sikkerhet i dag kan være en utfordring Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 2

3 Finansiering av tiltak Løypene er å regne som felles infrastruktur. Utbedringstiltak vil kunne finansieres gjennom opprettelse av infrastrukturfond, bygges som en del av som en del rekkefølgekravene i reguleringsplanbestemmelsene for et område eller gjennom utbyggingsavtaler for tiltak utenfor reguleringsplanområder. Videre vil kommunen kunne bidra ved å hjelpe turlaget med å søke om støtte fra ulike tilskuddsordninger, søke selv og/eller bidra gjennom eget budsjett. Hensyn til naturmiljø og kulturverdier For uten forlaget til ny trase vest for Gamlesetervannet, berører ikke tiltakene kjente miljøverdier registrert i åpne digitale baser. Traseene omtalt her berører heller ikke leveområder for villrein. Kommunedelplanen vil måtte sendes på høring både til Fylkesmannen (miljø) og Buskerud fylkeskommune (kulturminner). Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 3

4 Vedlegg 1. Bjørkestøls innspill: Generelt om oppgradering av løypenettet. Linjen som vises på kartene er sporloggen registrert med GPS under befaringen. Kvalitet på sommerprepareringen Terrenget bearbeides til en kvalitet som muliggjør vinterpreparering med 30 cm snø. Sykkelstien er på enkelte steder adskilt fra skiløypa. Hvor dette skjer, er avmerket under tiltakene. Sykkelstien tilrettelegges for "hvermansen". Skjæring/fylling med høyde over 1 m krever særskilt tillatelse. Det er antakelig kun ved Narumseter at det vil være tilfelle. Det kan være at en sommerbefaring av nye løypealternativer vil nødvendiggjøre slike tiltak. Sjølsagt prøver man så langt råd er å unngå slike skjæringer. Konferere med entreprenør/grunneier om beste og billigste måte å gjennomføre tiltakene på. Løypebredder på vinteren Kun skiløype 6 m - klassisk på begge sider og skøyting i midten. Skiløype + sykkel, 6 m til ski og 2 m til sykkel = 8 m Skiløype + sykkel + gangvei 8 m + 2 m = 10 m Ryddebredde 1,5 m på hver side. Kommer litt an på type vegetasjon. Løvtrær fjernes for å unngå at de bøyer seg innover løypa som følge av snøtyngde. Drenering Sommerbruk o Ha en kvalitet som gjør at både sykling og gange kan gjennomføres med normal turskoutrustning o Sikre at flom ikke tar med seg traseen - diskuteres med entreprenør. Vinterbruk o Hindre at is bygger seg opp i traseen. Kryssing av vei Generelt bør løypa gå over veien. Dette fordi at brøytet snø fra veien ikke skal komme ned på løypa. Brøytet snø kan inneholde grus og stein som kan med føre at sålen på skiene kan bli skadet dersom veien går over løypa. Sikkerhet Det vil være toveistrafikk i løypa. Det innebærer at det i bratte bakker bør være bredde nok til at passeringer kan skje på en trygg og sikker måte. Stigningsgraden i bakker bør være mindre 15% og løypebredden 10 m. Det er forslag på tiltak hvor løypene skilles for at hver løpsretning får sin egen løype. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 4

5 Kryssing av veier må også skje under sikre forhold. Det er eksempler på at veien fører frem til kun et fåtall hytter. Skal det bygges flere hytter slik at trafikken øker må planfri kryssing implementeres. Berørte tiltak vil være identifiserte. Ta vare på snøen Legge løypa slik i terrenget at snøen naturlig legger seg der, herunder o utnytte fordypninger i terrenget o unngå bakketopper hvor det blåser Over åpne strekninger, legge opp en liten rygg på ca 0,5 m høyde langs løypa, noe som gjør at snøen legger seg bak Anleggsperiode I forkant av anleggsperioden o Merke hvor løypa skal gå o Befaring sammen med entreprenør/maskinfører o En slik befaring kan være grunnlag for tilbud fra entreprenør. Under anleggsperioden o Jevnlig kontakt med entreprenør/maskinfører for å se at løypa blir "åkbar" som svenskene sier. Omtrent alt av løyper jeg har vært involvert i å designe/opparbeide har en slik oppfølging vært nødvendig. Man må se løypa i terrenget, og da er det følelsen som skiløper som avgjør om resultatet blir tilfredsstillende. Detaljerte arkitekttegninger har ikke vært tilfredsstillende for jeg klarer ikke å få den riktige følelsen basert på slike. En slik oppfølging gjør at det ikke blir nødvendig for entreprenøren å komme tilbake for å rette uheldige forhold. Det er dyrt å flytte slike maskiner. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 5

6 Oversiktskart punktene 1 til Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 6

7 Oversiktskart punktene Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 7

8 Narumseter - tiltak Den røde linjen er der hvor jeg har gått med GPS, og dermed forslag til løypeføring. Det er et sted hvor vi er veldig nært ei hytte, og det er på punkt 1, merket 141/62. Terrenget her er utfordrende. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 8

9 1. Løype krysser vei, bru eller kulvert. 2. Adkomstvei til hyttene kan skje sørfra å unngå kryssing løype-vei. 3. Berørt hytte. Å gå på fremsiden ville være enkelt i forhold til terrenget. Som hytteeier ville jeg ikke godtatt det. På baksiden er terrenget mer vanskelig, men det er løsbart. Forslag til løsningen innebærer at det blir satt opp en mur, gjerne med stor naturstein. Bak muren fylles det med jord, og det blir plass til løype. Det må settes opp et gjerde langs muren for å unngå at skiløpere kjører utfor og skader seg. For å komme opp på flata til høyre og ovenfor hytta må det påregnes ca 30 m med skjæring/fylling i skråningen. Også dette må avklares med hytteeier Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 9

10 Oversiktskart for punktene 006 til 013 Pkt 008 Pkt 013 Pkt 012 Pkt 011 Pkt 010 Pkt 009 Pkt 007 Pkt 006 Se tiltak på punktene 006 til 013. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 10

11 Pkt tiltak Sykkelsti Skiløype Sykkel- og skiløype skiller lag, ca 200 m. Sykkelløypa går over en haug hvor snøen vil blåse bort på vinteren. Skiløypa følger flata til høyre for sykkelstien. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 11

12 Pkt tiltak Sykkelsti Skiløype Sykkel- og skiløype skiller lag, ca 200 m. Sykkelløypa går over en haug hvor snøen vil blåse bort på vinteren. Skiløypa følger flata til høyre for sykkelstien. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 12

13 Pkt tiltak Sykkelsti Skiløype Følge eksisterende løyper for å møte løypekjører fra Krødsherad. Se forøvrig generelle tiltak i forhold til bredde. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 13

14 Pkt 009 og tiltak Sykkelsti Skiløype Sykkel- og skiløype skiller lag, ca 80 m. Sykkelløypa går over en haug til høyre. Skiløypa tar til venstre og følger myrkanten på venstre side i ca 300 m. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 14

15 Pkt 011 og tiltak Pkt 012 Pkt 011 Igjen litt uoverensstemmelse mellom detaljkart og hovedkart. Skiløype Geonett 11. Legge løypa til venstre - følge fordypningen i en lang rund sving. 12. Legge geonett/nett over bløt myr, holde høyre kant av myra. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 15

16 Pkt tiltak Pkt 013. Gå til venstre ved starten av utforkjøringen for å lage en vid sving som treffer eksisterende løype lenger nede. Dette for å gjøre høyresvingen nede i bakken mindre skarp og dermed tryggere. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 16

17 Oversiktskart for punktene 014 til 024 Pkt 024 Pkt 023 Pkt 021 Pkt 019 Pkt 022 Pkt 020 Pkt 018 Pkt 017 Pkt 015 Pkt 014 Pkt 016 Se tiltak for punktene 14 til 24. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 17

18 Pkt 014, 015 og tiltak Pkt 015 Pkt 014 Pkt 016 Pkt 014. Pkt 015. Pkt 016. Gå til høyre rundt våtmarksområdet. Bygge bro/klopp over elva Legge løypa til venstre etter brua for å gjøre bakken mindre bratt. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 18

19 Pkt 017 til tiltak Pkt 024 Pkt 023 Pkt 021 Pkt 019 Pkt 017 Pkt 022 Pkt 020 Pkt 018 Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 19

20 Pkt 017. Pkt 018. Lage 1/2 m høy kant på høyre side av løypa. Dette for å beholde snøen i løypa da myra ikke er skogbevokst og derfor blåser det kraftig der. Følge skogkanten til høyre for å komme rundt "berget" Pkt 019. Legge løypa til venstre for "berg nr 2". Pkt 020. Pkt 021. Pkt 022. Pkt 023. Pkt 024 Legge løypa til venstre for berg. Jevne ut ved å benytte stedlige løsmasser. (Entreprenørvurdering) Skyting eller pigging. Flytte steinmasser fra toppen til fordypningen nedenfor. Gjøre løypa bredere til venstre for berg. Vurdere å legge om løypa eller sprenge berg. (Entreprenørvurdering) Gjøre utforkjøringen tryggere ved å lage S-svinger, se tegning på kart. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 20

21 Oversiktskart for punktene 025, 028 og 029 Pkt 025 Pkt 028 Pkt 029 Se tiltak for punktene 25, 28 og 29. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 21

22 Pkt tiltak Pkt 025 Gjøre utforkjøringen tryggere gjennom å lage en S-sving, se kart. Løypa berører kanten av en hyttetomt. Tomta ligger til venstre for løypa. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 22

23 Pkt 028 og tiltak Pkt 028 Pkt 029 Pkt 028 Pkt 029 Hvis det bygges flere hytter som medfører øket trafikk på veien, må det bygges planfri kryssing av vegen. Attraktivt mål for skituren, lage skileikområde her. (Bjertnessetra) Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 23

24 Pkt tiltak Pkt 026. Kryssing av myr. Entreprenørvurdering av beste og billigste løsning. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 24

25 Pkt 027 Gamleseter - Oversiktskart Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 25

26 Pkt 027 Gamleseter - forslag til løsning 1. Eksisterende løype brukes både for ski og sykkel, noe som medfører kryssing løype/vei. Ved ytterligere hyttebygging som medfører økt trafikk på veien, må planfritt kryss etableres. 2. Planforslag er vurdert, men ikke anbefalt på grunn av vanskelig terreng, (bratt), og at løypekvaliteten vil bli sterkt forringet. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 26

27 Oversiktskart for punktene 030 til 033 Pkt 030 Pkt 031 Pkt 032 Pkt 033 Se tiltak for punktene 030 til 033 Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 27

28 Pkt tiltak Pkt 030 Pkt 030 Gjøre bakken mindre bratt ved enten å sprenge og jevne ut stein og påføre jord, eller bare å kjøre på jord - entreprenørvurdering. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 28

29 Pkt 031 og tiltak Pkt 031 Pkt 032 Pkt 031 Pkt 032 Drenering Legge løypa langs venstre side av myra Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 29

30 Pkt 033 tiltak Legge om løypa mot venstre for å unngå bekken, og lage veikryssing. (Sjekke nærmere, mulig platå lenger øst). Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 30

31 Oversiktskart for punktene 034 til 036 og 043 Pkt 034 Pkt 035 Pkt 036 Pkt 043 Se tiltak for punktene 034 til 036 og 043 Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 31

32 Pkt tiltak Krysse bekk - bygge bru. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 32

33 Pkt 035, 036 og tiltak Pkt 043 Pkt 035 Pkt 036 Pkt 035 Pkt 036 Pkt 043 Start omlegging løype for å krysse vei. Sprenge for å jevne ut terrenget. Vegkryss, flytte løype for å få en enklere kryssing av veien pga naturlig høydeforskjell. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 33

34 Pkt 037 og 042 Kopsengseter - Lauvhogget, tiltak Pkt 042 Pkt 037 Pkt 037 og 042. Eksisterende løype er alt for bratt. Den røde linja viser forslag til ny løypeføring. Terrenget er befart ganske detaljert. Ut fra dette er forslaget laget. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 34

35 Oversiktskart for punktene 038 til 041 Pkt 038 Pkt 039a Pkt 039b Pkt 040 Pkt 041 Se tiltak for punktene 038 til 041. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 35

36 Pkt 038 og tiltak Pkt 039 b Pkt 039 a Pkt 038 Pkt 038 Pkt 039 a Pkt 039 b Jevne ut terrenget - sprenging? Legge bærelag over myra Jevne ut terrenget - sprenging? Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 36

37 Pkt 040 og tiltak Pkt 041 Pkt 040 Pkt 040 Pkt 041 Krysse vei - senke veien, løypa over ny bru. Følge myra rett frem, så svinge til venstre - mindre arbeid. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 37

38 Oversiktskart for punktene Pkt 044 Pkt 045 Pkt 046 Se tiltak for punktene Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 38

39 Punkt 044 tiltak Pkt 044 Pkt 044 tiltak Vegkryss - ved hyttebygging som medfører økt trafikk på denne veien, må planfritt kryss etableres Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 39

40 Tiltak pkt 045 og 046 Pkt 045 Pkt 046 Tiltak pkt 045 Tiltak pkt stk utforkjøringer må gjøres brede nok pga toveistrafikk Bygge bru over bekk Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 40

41 Oversiktskart for punktene Pkt 051 Pkt 053 Pkt 052 Pkt 054 Pkt 050 Pkt 049 Pkt 048 Se tiltak under punktene Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 41

42 Pkt 048 og 049 tiltak Pkt 049 Pkt 048 Pkt 048 tiltak Pkt 049 tiltak Farlig veikryss, Svarttjern. Bygge sikker veikryssing Flytte veien til venstre for å gi plass til bred nok løype. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 42

43 Pkt 050 tiltak Pkt 050 Pkt 050 tiltak Løype skal gå på høyre side Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 43

44 Pkt 051 tiltak Pkt 051 Pkt 051 tiltak Legge om løypa ved Gamleseter, sommerbesikting Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 44

45 Pkt 052 tiltak Pkt 052 Pkt 052 tiltak Farlig veikryss Haugsheimseter. Samarbeide med andre aktører for å finne den beste løsning. Utfordrende å finne bruløsning. Tiltaket må sikre en tryggere veipassering. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 45

46 Pkt 053 tiltak Pkt 053 Pkt 053 tiltak Løypa snur her. Mulig ny løype på fremsiden av Sjusjøåsen kan knyttes til her. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 46

47 Pkt 054 tiltak Pkt 054 Pkt 054 tiltak Farlig veikryss - etablere sikker veikryssing. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 47

48 Oversiktskart for punktene 047 og Pkt 060 Pkt 047 Pkt 056 Pkt 057 Pkt 055 Pkt 058 Pkt 059 Se tiltak for punktene 047 og Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 48

49 Pkt 047 tiltak Pkt 047 Pkt 047 tiltak Bygge bru over bekk Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 49

50 Pkt , tiltak Pkt056 Pkt 057 Pkt 055 Pkt 058 Pkt 055 tiltak Pkt 056 tiltak Pkt 057 tiltak Pkt 058 tiltak Vurdere omlegging Rakketjernåsen til høyre for veien for å unngå å følge brøytet vei. Ny trase vil da måtte gå over regulert hyttetomt. Se alternativt trasevalg i vedlegg 2. Gjøre svingen videre Elvekryssing bygge bru Elvekryssing bygge bru Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 50

51 Pkt 059a tiltak Pkt 059a Pkt 059a tiltak. Planfri kryssing av vei. (Punktet 59 er brukt 2 ganger. Jeg har derfor gitt dette punket 59a). Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 51

52 Pkt 060a tiltak Pkt 060a tiltak Legge om løypa over Sjusjøen til østsiden av vannet. Krever egen sommerbefaring. (Punktet 60 er brukt 2 ganger. Jeg har derfor gitt dette punket 60a). Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 52

53 Oversiktskart punktene Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 53

54 Punkt 059 og 060 tiltak Pkt 059 Pkt 060 Punkt 059 Punkt 060 Farlig sving til høyre - gjøre svingen mindre vanskelig Farlig sving til venstre - gjøre svingen mindre vanskelig, muligens sette opp sikringsgjerde. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 54

55 Punkt 61 og 62 tiltak Pkt 062 Pkt 061 Pkt 061 og 062 tiltak Legge skiløypa langs den røde linja, sykkelløypa følger blå, eksisterende løype. De to bakkene opp og ned av åsen har en stigningsprosent på 18 og 20 %. Den bør helst ikke overstige 15 % for skiløyper, se generelt. Sommerbefaring for å finne beste løsning. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 55

56 Punkt tiltak Pkt 065 Pkt 064 Pkt 063 Punkt 063 tiltak Punkt 064 og 065 Vanskelig terreng. Bakken er veldig bratt, 23 %, skille løypene og merke løpsretning slik at uansett hvilke retning man går/sykler så følger man høyre side, søke å unngå at noen møtes i bakken. I den grad det er mulig, gjøre bakkene slakere. Bakkene opp og ned er på henholdsvis 17 og 22 %, bør ikke overstige 15 % for skiløyper. Mellom punktene flytte skiløypa slik at den går nærmere vannet, se rød linje. Sykkelløypa følger eksisterende løype. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 56

57 Pkt 066 tiltak Pkt 066 Pkt 066 tiltak Tilknytningspunkt for ny løype langs Sjusjøens østside. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 57

58 Oversiktskart for punktene 67 til 73 tiltak Se tiltak for punktene 67 til 73. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 58

59 Punkt 067 tiltak Punkt 067 tiltak 1. Sikring mot den bratte skråningen ned mot elva, svart linje 2. Gjøre svingen videre og få tatt bort farta før kryssing av elva, rød linje 3. Bru over elva Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 59

60 Punkt 68 tiltak Pkt 68 Punkt 68 tiltak Bygge bru over elva Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 60

61 Punkt 69 og 71 tiltak Pkt 071 Pkt 069 Punkt 069 tiltak Punkt 071 Fra løypekryss og 200 m fremover, gjøre løypa breiere, stor trafikk Bålplass Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 61

62 Punkt 070 tiltak Pkt 070 Punkt 070 tiltak Sammenkoplingspunkt med løype "Skallan" Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 62

63 Punkt 072 tiltak Pkt 072 Pkt 072 tiltak Bygge bru over elv Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 63

64 Punkt 073 tiltak Pkt 073 Punkt 073 tiltak Se nærmere på omlegging for å gjøre løypa tryggere. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 64

65 Vedlegg 2. Forslag til nye trasevalg foreslått av kommunen, men ikke befart av Bjørkestøl Pkt 055. Alternativ omlegging av løype Dagens løype tas ut 058 Ny trase 059a Krever sommerbefaring for eksakt lokalisering. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 65

66 Øst for Sjusjøen. Pkt 60 a. Traseen er hverken befart av kommunen eller Bjørkestøl. Krever sommerbefaring. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 66

67 Vest for Gamlesetervannet Ny trase Forslag til ny trase vest for Gamlesetervannet. Befart av kommunen. Med en del sprenging og fylling er det mulig å få til en løype her. I mye av skrålia er det en naturlig hylle å følge. Det blir ingen bakker som er for bratte. Kan da kutte ut deler av løypa som går vestenfor. Denne løypa er lite egnet fordi den går et stykke på brøytet veg. Det er imidlertid i forbindelse med forrige skogtakst, registrert en miljøfigur langs den sydvestre delen av vannet. Tiltaket må derfor i tilfellet vurderes av biolog før det tas inn i kommunedelplanen. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 67

68 Vedlegg 3 Mer inngående beskrivelse av hvordan løypene skal bygges Materialet er hentet fra «Tilrettelegging av turveier, løyper og stier», en veileder utgitt av Kulturdepartementet. Teksten er tilpasset planområdet. Grad av tilrettelegging Fra gammelt av var det å ta seg fram på ski ofte den eneste muligheten for kommunikasjon og transport vinterstid. Utfordringen var å finne fram til og utnytte mulighetene som terrenget kunne gi. Det samme var tilfellet om sommeren, og ofte ble sommerstiene brukt til skiløyper om vinteren. De enkleste turstier krever ingen eller bare begrenset tilrettelegging i terrenget utover rydding og merking. Når turstien også skal fungere som en skiløype blir det imidlertid krav om større grad av bearbeiding. Snøforhold, behov, økonomi og hensynet til landskapet må være avgjørende for hvor omfattende grunnarbeider man legger ned. I dag anlegges langrennsløyper slik at de kan prepareres med moderne prepareringsutstyr og brukes selv om det er lite snø i løypene. Langrennssporten ønsker å framstå som en idrett i pakt med naturen. Vi må derfor unngå store naturinngrep og konstruksjoner som ikke naturlig glir inn i landskapet. Imidlertid kan ønsket om en løype som kan prepareres på lite snø, og som er mest mulig rasjonell å preparere vinteren igjennom, samt fungere som sykkelsti sommerstid, stå i motsetning til hensynet til landskapet. Med den løypestandarden som kreves i dag, er det ikke til å komme bort fra forholdsvis omfattende terrenginngrep. Dette innebærer at vi mister noe av terrengfølelsen som var en viktig del av langrennssporten. For å gi plass til både klassisk og skøyting i samme trasse, kreves brede løyper. Dette vil nok redusere noe av inntrykket, for de fleste, av å ferdes tett på naturen. Man føler heller at det er mer som å gå på en veg. På den andre siden krever en omfattende hytteutbygging etablering av et løypenett med tilstrekkelig kapasitet og standard. Store økonomiske kostander ved utbedring av løypetraseene kan nok delvis spares inn gjennom lavere prepareringskostnader over tid. De naturpregede løypene vi i dag finner innenfor Sigdal kommunes del av planområdet, kan først prepareres ved cm snø. Sålen vil lettere bli utsatt for hull, og krever derfor et mer omfattende prepareringsarbeid gjennom sesongen. Sålen vil også fortere gå i oppløsning ved førefall. Målet er at løypene skal kunne grunnlagsprepareres ved 30 cm snø. Under normale snøforhold får vi da en såle som er et stabilt underlag vinteren i gjennom. Normaler for løypene Turløyper for ski er traseer som er ryddet, merket og gjort godt fremkommelig for skiløpere og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr. De har en større grad av opparbeiding av grunnen Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 68

69 enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet/har stikkrenner. Vi har forutsatt at skiløypene skal ha en bruksbredde på minimum 6 m + grøfter for å gi plass til et spor i hver retning i ytterkant og en skøytetrase i midten. Total ryddebredde blir da ca 9 m. Traseen prepareres med løypeprepareringsmaskin og den bør ha en solid og godt drenert underbygging. Traseen kan være barket, men som oftest er det aktuelt med ferdsel også på sommerstid. Da er det mer hensiktsmessig med et annet toppdekke. Det vil bli vurdert mulighet for en sentralt beliggende rundløype tilrettelagt også for barnevogn, vintersykkel, tur til fots, hund. Denne løypa vil måtte være 10 meter bred. Dette åpner traseen for en bredere brukergruppe. Generelle retningslinjer for løyper Bredde: 6 m + grøfter Løypene legges helst i kanten av myrene Pga forsikringsbestemmelsen for løypemaskin/fører skal ikke løypene gå over vann Færrest mulig veikrysninger. Planfri krysning er dyrt kan legge løypa i lang omvei til samme pris Spesielt viktig med planfrie krysninger der løper krysser bilveg i bakker p.g.a. sikkerhet. Dagsturturistene må ha noen sentrale tilknytningspunkter med parkering Alle rundløyper regnes som hovedløyper Tilknytningsløyper fra hyttefelt - blindløyper Sammenhengende løyper i skogbeltet viktig da snaufjellet er vindutsatt For bratte og svingete løyper er lite attraktive og skarpe svinger og svinger ved foten av utforbakke bør unngås o Mange av utbedringsforslag vil derfor være knyttet til endring av linje og skjæring/fylling for å redusere stigningsgraden og forbedre kurvaturen. På vindutsatte strekninger etableres fysiske strukturer slik at snøen ikke blåser ut av traseen Vegetasjonsrydding Trevegetasjon og busker kuttes helt ned til bakken, og trevirke og greiner kan enten fjernes, alternativt kuttes opp til flis med en transportabel fliskutter på stedet. Flisa kan gjenbrukes som toppmasse for å pynte på skjæringer og fyllinger. Det er viktig at vegetasjonsryddingen gjøres fagmessig og riktig. Verdifulle kantsoner må bevares, men trær med store greiner som hindrer naturlig snøfall i løypa bør fjernes. Det samme med trær med tynne og bøyelige stammer fordi de kan skape problemer for framkommeligheten ved store snøfall. I traseer som bare skal brukes som skiløype, bør marksjiktet, gras og torv, bevares i størst mulig grad dersom dette er tilstrekkelig jevnt med tanke på løypepreparering. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 69

70 Grunnarbeid Grunnarbeidene starter med oppgraving og fjerning av stubber, røtter og stein. I trase som skal opparbeides som sykkelvei, må også vekstjordlaget fjernes i ca 20 cm dybde. Dette bør forsøkes gjenbrukt som dekkmasse på sideskråninger. Graving, eventuelt sprengning, masseflytting og planering utføres slik at det oppnås en god linjeføring og tilpasning til sideterreng, i tillegg til at riktig lengdeprofil og tverrprofil etableres. På grunn som består av grus, morene eller tørr fast leire, utlegges bærelaget direkte på planert traubunn. På bløte partier (leire) eller myr må det først legges ut en fiberduk som forsterkning/separasjon mot underliggende masser. Bærelagets krav til tykkelse er normalt cm, avhengig av grunnforhold. Det kan brukes knuste steinmasser, pukk 0 60, eller grov grus som har god dreneringsevne og svært lite finstoff. På toppen av bærelaget legges et avrettingslag, 2 3 cm tykkelse, kornfraksjon 0 8. Kantene på traseen bør dekkes med en blanding sand/ grus/jord og evt flis i 10 cm tykkelse og tilsåes. Dersom turløypa skal opparbeides over myrområder, bør ikke vegetasjonslaget fjernes fordi vegetasjon og røtter utgjør armeringslag. Her anlegges løypa i størst mulig grad oppå eksisterende vegetasjonslag. En mulig teknisk løsning på slik grunn er å legge ut både en fiberduk og geonett som forsterkning/ separasjon. Så legges bærelaget ut, oppå dette igjen et nytt geonett og så til slutt et avrettingslag. Drenering For at turveien/turløypa skal fungere godt gjennom alle årstider, er det viktig at drenering både planlegges og utføres riktig. Veigrøft mot høyereliggende terreng må etableres med minst 20 cm dybde langs traseen. I traseens lavpunkter legges tverrgående stikkrenner. Dersom traseen har en lang sammenhengende utforbakke kan det bli behov for å legge ned flere tverrgående stikkrenner for at det ikke skal bli så stor konsentrasjon av vann ned mot ett punkt. Der hvor det kan komme mye vann og med stor intensitet, bør det vurderes steinsetting med grov stein eller kult, både ved stikkrennens innløp og utløp. Rørtype og dimensjon på stikkrenner må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Bruer og klopper Turstier og enkle skiløyper bør i størst mulig grad legges slik at man unngår å måtte bygge kostbare klopper og bruer. De trenger stadig tilsyn og vedlikehold. I tillegg må man legge arbeid i den landskapsmessige tilpasningen. Flere steder er imidlertid bruer og klopper påkrevd. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 70

71 Ved bygging er det viktig å forsikre seg om at bruene er riktig dimensjonert og konstrueres riktig. Byggverkene bør være konstruert og bygget for å tåle ekstreme snøbelastninger, flom o.l.. Teknisk svikt kan ha alvorlige følger. Det gjelder særlig hvis man må krysse brede, strie flomløp eller dype gjel. Man må bruke varige og solide materialer. Miljøvennlig impregnert treverk med galvanisert sammenføyning bør brukes i de større konstruksjonene. Elveløpet kan graves ut i broområdet og nedstrøms for flomsikring. Sørg for god forankring oppstrøms. Graving i elveløpet krevet godkjenning fra Fylkesmannen. Etter gjeldende regler er det intet krav om at offentlige myndigheter skal godkjenne planer for broer eller utførelse. Men den som bygger en bro eller lignende kan, hvis noen blir skadet, bli gjort rettslig ansvarlig dersom det er utvist grov uansvarlighet fra byggherrens side. Man regner 2000 kg snøvekt pr løpemeter bro med en løypebredde på 6 m. Et 4 meter langt brospenn f.eks., må dermed minst tåle 10 tonn vektbelastning inkludert løypemaskin. Oppgradering av løypenettet Tempelseter-Krødsherad grense side 71