Verdal kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Plan- og utviklingskomiteens medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Møtested: 3. etasje, Herredshuset Dato: Tid: Ganske umiddelbart etter at kurset i den nye plan- og bygningsloven er ferdig (ca. kl 1230). Det må påregnes at dagen går. Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, bes meldt på e-post: inger.storstad@verdal.kommune.no eller tlf Utvalgssekretær sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Verdal, 11. august 2009 Marit Voll Skrove leder 1

2 PS 46/09 Godkjenning av møteprotokoll 2

3 PS 47/09 Referatsak 1. Klage på avslag om dispensasjon fra reguleringsplan for tilbygg til hytte 234/7/72 Verdal - Svein I Larsen - kommunens vedtak stadfestes /234/1/291 - Ole Kirknes - Uthus ved hytte - Finnvola midtre /235/43 - Eirik Skavhaug - Garasje 49,5m2 - Ando Indals veg 7 - Melding om tiltak /230/4 - AS Værdalsbruket - Deling av eiendommen Sulstuen Skog - Eksisterende hytte - Innvilget /18/332 - Jan Gunnar Olsen - Carport og tak over terrasse - Nyvegbakken 11 - Melding om tiltak /262/8 - Stig Rune Rye - Tilbygg 34m2BRA til eksisterende garasje - Vinnesmoen 43 - Melding om tiltak /234/3 - Eiendom 1 AS, SUS - Nytt hyttefelt i Sandvika - Opparbeidelse av veg, vann og kloakk - Tillatelse til tiltak inkl. utslippstillatelse /67/12 - Jarle Aurstad - Tilbygg bolig - Dalan 62 - innvilget /234/1/117 - Knut Arne Solli - melding om tiltak for riving av uthus og oppføring av nytt uthus/anneks på samme sted - innvilget /19/24 - Arne Risan - Hybelhus tilbygg 31m2 i 2 etasjer - Almenningen 1 - Tillatelse til tiltak /88/10 - Liv Inger og Erlend Hynne - Enebolig - Vukuvegen /126/57 - Stig Larsson - Nybygg garasje 50m2 - Tyrivegen 3 - Melding om tiltak /230/4/101 - Jens Inge Frøseth - Uthus 15m2 - Syd Innsvann hyttefelt - Melding om tiltak /113/1 - Per Arne Nesjan - Grisehus 970m2 - Rosvoll Nordre - Melding om tiltak /234/3 Tomt nr. 5 - Eiendom 1 Verdal AS - Hytte 87m2BRA - Sandvika - Tillatelse til tiltak /36/22 - Ove Valbekmo og Tone Hallager - Deling av eiendommen Hallem Østre 23 - Innvilget /38/16 - Per Kristian Heitmann - Tilbygg 17m2 til eksisterende hytte - Vistvikvegen Melding om tiltak /199/1/14 - Tonje Kristiansen og Jørn Johannessen - Hytte 88m2BRA - Tronsmoen -Tillatelse til tiltak 3

4 19. Verdal kommune - Innfallsport til Blåfjella - Skjækerfjalla Nasjonalpark /113/1 - Per Arne Nesjan - Grisehus - Rosvoll Nordre /19/288 - Bjarne Flakk - Enebolig 69m2, 1 1/2 etasje og garasje 34m2, 1 etasje - Kroken - Byggetillatelse /38/102 - Søknad om igangsettingstillatelse - Leinsmoen 33 - innvilget /277/309, 1721/281/1 og 1721/278/1 - Fradeling av tilleggsareal til Krokanvegen /66/24 - Asbjørn Ness Tufset - melding om tilbygg til bolig - innvilget /18/283 - Rune Myhre og Anniken Kulset - Riving av eksisterende uthus og oppføring av carport 45m2 - Feldmakervegen 15 - Melding om tiltak /39/1 - Steinar Vangstad - Tilbygg 12m2 til eksisterende bolig samt ny balkong i 2. etasje - Sørhaug - melding om tiltak /254/1 - Nils Georg Leirset - Overbygd uteplass - Tromsdalsvegen Melding om tiltak /19/580 - Einar Ramberg og vibeke Jørstad - Rehabilitering og tilbygg bolig - Tindvegen /254/3/1 - Verdalskalk AS - Nytt knuseverk og siktestasjon med tilhørende transportbånd - Tromsdalen - innvilget /65/22 - Kristian De Guzman - Riving av eksisterende uthus - Aksnesvegen 53 - Melding om tiltak /19/357 - Dag Sundan - Oppføring av sykkelbod og levegg - Maritvoldgata 9 - Melding om tiltak /127/66 - Jane Johansen og Ole Morten Okkenhaug - SKifte av vindu - Tors veg 16 - Melding om tiltak /200/1/211 Voldavollen - Magne Varslot - melding om riving av uthus og oppføring av nytt uthus på samme sted - innvilget /9/8 - Terje Høknes - Søknad om endring av tillatelse for garasje - Sjøbygdvegen innvilget /16/288 - Gunn Brit Kverkild Brenne - Forlengelse av veranda - Askeladdvegen /126/23 Arnstein Stornes - melding om tiltak for oppføring av garasje - innvilget 4

5 /23/44 - Nord-Trøndelag Fylkeskommune - Utbygging/nybygg 1.749m2BRA - Verdal videregående skole - Stiklestad Alle 8 - Igangsettingstillatelse rivningsarbeider /37/153 - Rita og Ragnar Leithe - Fasadeendring og tilbygg bolig - Gjeilvolden 3 - Innvilget /16/122 - Sissel Bye - Tilbygg bolig - Torgils gate 15 - innvilget /283/165 - Bjørn Ove Hofstad - Garasje - Veiesvingen /19/21 - Aboteke Restaurantdrift AS - Midlertidig bruk av uteareal fram til Jernbanegata 21 - Innvilget /19/726 - Terje Fjeldvær - Oppføring av paviljong - Tindvegen 65 - Innvilget /65/6/1 - Liv Laila Reitan og Trond Haugum - Fritidsbolig - Aksnes søndre - endring av tillatelse /37/205 - Astrid og Kenneth Arntzen - Innredning kjeller - Falkvegen 4 - Innvilget /113/1 - Per Arne Nesjan - Grisehus 970m2BRA - Rosvoll Nordre - Melding om tiltak /230/4 - Kari Fiskum - Endring vedbu 6m2- Kvilbekkstu - Melding om tiltak /234/1 - Arne Gunnar Herje - Pumpehus 9m2 for hytter i Finnvola Syd - Tillatelse til tiltak /19/368 - Tor Egil Lande og Kari Vangstad - Ombygging av eksisterende garasje til hybelleilighet 48m2, samt ny garasje 50m2 - Lindheim - Tillatelse til tiltak /19/813 - Merete Sende - Tilbygg ekstra garasjeseksjon 28m2 til bestående garasje - Grustaket 14 A - Melding om tiltak /234/1/118 - Bente Skei - Tilbygg 14m2BRA til eksisterende hytte - Storholmen, Inn Statsalmenning - Melding om tiltak /18/543 - Bjørn Gresdahl - Tilbygg 15m2 til eksisterende bolig - Furuvegen 7 - Melding om tiltak /277/309 - Elsa Hammer - Garasje inntil 40m2 - Krokanvegen 11 - Melding om tiltak /19/115 - Asbjørn Mathisen - Fasadeendringer og tilbygg på eksisterende bygninger - Lektor Musums gate 1 - Melding om tiltak 5

6 /18/541 - Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS - søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av lagerbygg - innvilget /200/5/4 - Andreas Gomo Leistad - Hytte 66m2BRA - Strådalen - Tillatelse til tiltak /262/6 - Trine Skavhaug og Knut A Bakkan - Garasje med loftsrom, grunnflate 69m2 - Sandheim - Melding om tiltak /258/2 - Tor Svedjan - søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til bolig ca 6 m2 bod - innvilget /38/50 - Guttorm Søreng - melding om tiltak for oppføring av lysthus på 14,7 m2 1 meter fra nabogrense - innvilget /30/46 - Turid Paulsen - Tilbygg av carport - Sørenget /234/6/1 - Sparebank 1 - Oppføring av handikaprampe - Sandvika fjellstue - innvilget /200/1/172 - Hilde Myhre Holten - melding om tilbygg til hytte - innvilget /18/700 - Bjørn Idar Musum - Uttrekk av tak over terrasse - Stor Ingvalds veg 1 - Melding om tiltak /19/130 og 1721/19/231 - Eplehagen AS - Oppføring av to vertikaldelte tomannsbolig og garasjer - Lektor Musums gate /38/114 - Torbjørn Musum - Garasje 120m2 - Grågåsvegen 3 - Tillatelse til tiltak /79/7 - Verdal kommune - Flytting av stabbur fra naboeiendom 1721/79/13 til Sendesvegen 151, 1721/79/7 - Melding om tiltak /200/1 - Per Steinar Raaen- Bygging av veg 9 i hyttefelt i Nord-Vera - Tillatelse til tiltak /2/12 - Dag Voll - Tilbygg 9m2 til eksisterende bolig - E6 Bjørga 54 - Melding om tiltak /6/349 - Kjell Morten Myrvang - Riving av eksisterende garasje/oppføring av ny garasje og bod - Pershaugen /234/1/203 - Kari Gregersen og Rolf Næss - melding om tilbygg til hytte - innvilget /230/4 - AS Værdalsbruket - Deling av eiendommen Sulstuen Skog - Eksisterende hytte - Feste nr Innvilget /225/5 - AS Værdalsbruket - Deling av eiendommen Stormo Skog - Innløsning av feste 63 - Innvilget 6

7 /38/99 - Kurt Andre Haugan - Garasje - Leinsmoen 36 - innvilget /37/175 - Monica Snøfugl - Tilbygg bolig/fasadeendring - Måkevegen /234/1/79 - Tove Andersson Lindseth - melding om røsting av tak - innvilget /278/28 m fl - Jernbaneverket - Ny plattform Bergsgrav holdeplass - rammetillatelse /19/210 - Hofstad Vist Eiendom AS - Midlertidig plassering av bygning - Møllegata 17 - innvilget /198/3/29 - Anne Green og Dagfinn Enes - Tilbygg hytte - Væren søndre /234/7/23 - Arvid Engløkk - Tilbygg hytte - Gauphaugen Sandvika - Innvilget /234/3 Tomt nr. 7 - Eiendom 1 Verdal AS - Hytte 71m2BRA - Sandvika - Tillatelse til tiltak /283/76 - Verdal Båt - Scooter & MC AS - Tilbygg lager til eksisterende forretning/verksted - Kjærhaugvegen 2 - endringsmelding /18/172 - Bjørn Henrik Solberg - Renovering/tilbygg bolig - Professor Ryghs gate 2 - innvilget /19/130 og 1721/19/231 - Eplehagen AS - Oppføring av to vertikaldelte tomannsbolig og garasjer - Lektor Musums gate igangsettingstillatelse /27/7 og 1721/27/4 - Verdal kommune og Bernt Hårberg - Deling av eiendom/makeskifte landbruksareal - Innvilget /218 - Søknad om tillatelse til tilbygg bolig - innvilget /18/160 "gartneritomta" - Kvernmo A/S - igangsettingssøknad for boligblokk - innvilget /19/563 - Kvernmo Utbygging AS - Nybygg enebolig 2 etasjer og garasje - Bruksareal 295m2 - Tindvegen 70 - Tillatelse til tiltak /19/683 - Håvard Berntsen - Tilbygg 9m2 til eksisterende garasje - Feskarveien 7 - Melding om tiltak /60/5/1- Signe Skjørholm - Tilbygg fritidsbolig - Haukå - Innvilget /19/228 - Karl Ivar Bakken - Flytting av stabbur 16m2 til Tindvegen nedre 15 - Melding om tiltak 7

8 Verdal kommune Sakspapir 1721/224/7 - Vaktselskapet INTOLI - Bruksendring til asylmottak - Vaterholmen Leir Saksbehandler: E-post: Tlf.: Torbjørn Sirum tsi@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /1721/224/7 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra arealplanen for Verdal kommune med tilhørende bestemmelser for de planlagte tiltak på eiendommen Vaterholmen leir som omsøkt. Det vises til de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget som begrunnelse for dispensasjonen. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 (tillatelse til tiltak) og vedtatte delegasjonsbestemmelser godkjennes søknad om bruksendring under følgende forutsetninger: Tiltaket må utføres i samsvar med Plan- og bygningsloven med gjeldende forskrifter og vedtekter. Vaktselskapet Intoli v/ Inge Skavdal gis ansvarsrett som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen av omsøkte bruksendring. Merknader/orientering: Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er igangsatt innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jamfør Plan- og bygningsloven 96. Tillatelsen er bare gyldig sammen med kvittering for betalt gebyr. Regning vil bli oversendt Dem. Vedtaket kan påklages i henhold til 28 i forvaltningsloven. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket. 8

9 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I søknad datert står bl.a. følgende: Søknad om bruksendring av eiendommen Vaterholmen Leir Gnr 224, Bnr 7 og dispensasjon fra reguleringsplan for Verdal kommune gjeldende samme eiendom, ved etablering av asylmottak. Bakgrunn for søknad er kommunens krav om at det må søkes bruksendringstillatelse og dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Med dette søkes det nå bruksendring og dispensasjon fra reguleringsplanen. Søknaden er slik å forstå at deler av bygningsmassen ønskes brukt som asylmottak. I. Søknad om bruksendring iht plan og bygningslov 93 for eiendommen Vaterholmen leir Gnr 224 Bnr 7 i Verdal kommune. Eiendommens historie. Eiendommen Vaterholmen Leir har i de siste 13 årene blitt drevet som en kombinasjon av kurssted og en drift som restaurant og overnattingssted. Ved siste revisjon av reguleringsplanen for Verdal kommune i mars 1996 var dette en eiendom eid og drevet av forsvaret som øvingssenter, altså en forsvarseiendom. Aktuell drift. Det er nå inngått en intensjonsavtale med Hoff Eiendom om leie av eiendommen som asylmottak. Hoff Eiendom har en avtale med UDI om drift av asylmottak i Verdal. Bruk av bygningsmassen. Inntaksdato for drift av asylmottaket var planlagt juli -09. Det vil forlegges ca asylsøkere i Vaterholmen. Disse vil fordeles på fire bygg som i dag betegnes hovedforlegning, adm. forlegning, hovedbolig og Lt. bolig. Byggene vil få en oppgradering iht til planer og avtaler vurdert av UDI. Byggene skal også tilfredsstille brannforskriftenes krav og andre krav som settes til den aktuelle driften. Asylmottak har et krav om risikoklasse 4 iht 9

10 brannloven, dette er et lavere krav en Vaterholmen har i dag som et kurs og overnattingssted. Vaterholmen leir var driftsmessig tidligere av forsvaret lagt til rette for en kontinuerlig drift med forlegning, dusj og bespisningsmulighet rettet mot ca personer. Andre bygg i leiren slik som dagens messe vil eventuelt brukes til velferdsaktiviteter. Det vil ikke utføres endringer av bygningsmassen som vil påvirke dagens godkjenninger, eller ha betydning for naboer. Avgrensning av området. Vaterholmen er en 38 mål stor eiendom som har helt naturlige avgrensninger. Se vedlagt oversiktskart. Eiendommen grenser i vest, nord og øst mot Værdalsbruket, dette er fjell og skogsterreng. I sør er elva Inna et naturlig skille mellom Vaterholmen og naboeiendommene, i tillegg følger også riksveien deler av dette skillet. Vaterholmen består av en indre og ytre område. Det indre område har storparten av bygningsmassen, her er også store deler av utearealet asfaltert. Det er det indre området som har elva Inna som naturlig begrensning mot naboeiendommen. Den ytre del av leiren begrenses naturlig av riksveien. Trafikk Hva gjelder trafikk vil denne være betydelig mindre som asylmottak enn ved en ordinær drift i Vaterholmen, hvor det tidvis tidligere har vært mye trafikk også busstrafikk rettet mot restaurantdriften. Eiendommen har stor parkeringskapasitet og trafikk vil således minskes og ikke være til noe hinder for naboer eller andre trafikanter. Drift av mottaket Asylmottaket vil ha et tilrettelagt program iht UDI sine kravspesifikasjoner og driftreglement. Sikkerhet for naboer er et tema som benyttes i diskusjoner. Mottaket har husregler som skal avdekke forhold som ikke er i henhold tilgjeldende regelverk. Det finnes ingen grunnlag for å tro at risikoen for naboene skulle øke ved etablering av asylmottak i forhold til vanlig drift av Vaterholmen som kurssted. Bruksendring Med bakgrunn i overnevnte søkes det med dette om bruksendring etter plan og bygningslovens 93, da bygningsmasse og eiendom ønskes brukt som asylmottak. Som eier av anlegget er undertegnede av den oppfatning at drift av mottak i Vaterholmen, ligger så tett opp til tidligere drift som overnatting og serveringssted, at virksomhet og belastninger for omgivelsene ikke blir vesentlig endret som følge av at stedet tas i bruk som asylmottak. II. 10

11 Dispensasjon etter gjeldende reguleringsplan. Verdal kommune har krevd dispensasjon etter gjeldende reguleringsplan. Gjeldende plan regulerer område som LNF-område. Reguleringsplan for dette er vedtatt i mars Det søkes herved om dispensasjon fra reguleringsplanen, gjeldende eiendommen Vaterholmen leir gnr. 224 bnr. 7, slik kommunen har bedt om.. Eiers oppfatning er at den drift asylmottak medfører, ikke er en forandring av den drift som har vært drevet i leiren de siste 13 årene og som ble opprettet etter innvilget konsesjonssøknad av høsten 1996 ved kjøp av eiendommen fra forsvaret. Eiendommen ble i årsskifte omgjort fra forsvarsdrift til dagens driftsmåte med servering og overnatting. Det anføres her at særlig grunner for dispensasjon foreligger. Asylmottak er en følge av våre internasjonale forpliktelser for å gi asylsøkere et bosted mens deres oppholdssøknad behandles. Tildelingsprosedyren for asylmottak skjer etter anbudsprinsippet, noe som tilsier at kommunene ikke vet at mottaket kommer før tildeling skjer. Man har således relativt liten tid før oppstart av mottaket, dette tidsmomentet er i seg selv særlige grunner. Videre er det få eller ingen reguleringsplaner for kommunene som har lagt inn asylmottak som mulighet. Det vil derfor ofte være behov for rask behandling av dispensasjonssøknader i forhold til opprettelse av mottak. Virksomheten som sådan viker ikke særlig fra hva som er dagens virksomhet, jfr. hva som tidligere er skissert. Det er her snakk om opphold av mennesker i kortere eller lengre tidsrom. Slike opphold bør være godt kjent i Verdal, hvor store deler av arbeidsstokken ved stor industrien, i mange år har hatt lignede opphold i andre av Verdals overnattingssteder eller campingplasser. Det søkes herved varig dispensasjon, slik at det i forhold til dagens reguleringsplan kan drives både asylmottak og senere dagens drift som overnattings og serveringssted. Fra eier (Stein G. Bjørgvik) av naboeiendommen gnr. 224 bnr. 6 har det kommet følgende merknader til mottatt nabovarsel: Som nærmeste nabo og grunneier av eiendommen gnr. 224 b.nr.6 har jeg følgende anmerkninger til disse planene. Siden jeg overtok eiendommen etter min far har jeg bygslet bort hyttene til Vaterholmen Hytteforening, totalt 6 stk hytter samt sanitæranlegg. I tillegg er det en hytte som er bygslet bort til Marta Bjørgvik. 11

12 Eiendommen brukes nå som fritidsboliger for flere familier, og disse vil alle bli berørt om det etableres et asylmottak i Vaterholmen. For vårt vedkommende har det vært viktig at det har vært forutsigbarhet vedrørende driften av Vaterholmen Leir. Gjennom tiden har det vært kun sporadisk bruk av lokalene til militært personell og hvor vi hele tiden var i dialog med driverne og hadde et veldig bra samarbeid. Siden Vaterholmen Leir skiftet eier har det vært sporadisk drift, aktivitetene og planer har delvis skiftet retning. At det nå foreslås å etablere et Asylmottak, vil med høy sannsynlighet forringe vår bruk av egen eiendom vesentlig og dette bør vektlegges. Slik planen ble presentert på informasjonsmøtet som ble holdt av Verdal Kommune, vil det bli plassert mellom 70 og 85 mannlige asylsøkere i leiren. Kvinner og barn skal innlosjeres i egne boliger rundt om i Inndalen og Vuku. I tillegg vil leiren kun bli betjent på dagtid med personell som skal ta seg av asylsøkerne. Ved akutt behov skal ansatt / personell være tilgjengelig kun på telefon. Slik planen ble presentert på informasjonsmøtet vil det ikke la seg gjennomføre å ha fritidsboliger i nærområdet til et asylmottak som er tenkt driftet på dette viset. Sikkerheten for de berørte parter må komme først. Her er det ikke rom for å ta sjanser. Jeg har ikke noe imot asylsøkerne, men de har tross alt vært igjennom krig og blitt forfulgt på ulike måter. Hvordan disse takler å bli innlosjert i Vaterholmen Leir er uvisst og risiko for negative hendelser/kriminalitet er noe av min bekymring. Det at kvinner og barn skal innlosjeres i egne boliger et godt stykke fra asylmottaket skyldes sikkerhet og at de skal slippe å ha døgnkontinuerlig personell ved mottaket. Hvordan skal sikkerheten ivaretas for oss som naboer til asylmottaket? Det er vel ingen av våre barn eller kvinner som tør å legge seg til å sove i sin egen hytte når det er mellom mannlige asylsøkere overlatt til seg selv på naboeiendommen. Ikke er det mobildekning på eiendommen og det er ingen hjelp å få noen steder. Det er ikke rom for å ta noen risiko, det må være null toleranse for feil i en så viktig sak, for både naboer og mennesker som blir plassert i et asylmottak. Et asylmottak må legges til sivilisasjonen hvor det finnes et støtteapparat og personell som kan hjelpe til når det trengs. 12

13 På bakgrunn av informasjonsmøte og søknad om bruksendring av Vaterholmen Leir vil jeg som grunneier/nabo ikke godkjenne disse planene. Fra Vaterholmen Hytteforening v/ May List Bjørgvik Strømberg har kommunen mottatt følgende merknader til mottatt nabovarsel: Viser til nabovarsel fra Inge M. Skavdal i anledning søknad om bruksendring for Vaterholmen leir. Vi ønsker vi å meddele kommunen følgende uttalelse: I utgangspunktet mener vi dette er et håpløst og lite gjennomtenkt prosjekt. For oss er Vaterholmen et vakkert fritidssted som vi har tilhørighet til gjennom stadige opphold opp gjennom oppveksten, samt at vår far ble født og vokste opp i den gamle vegvokterboligen som tidligere stod der. For de fleste andre nordmenn oppleves nok stedet som "lite attraktivt" - særlig som bosted. Nordmenn som evt. måtte evakueres ville nok protestert på å bli plassert her. Det sies at asylsøkere ikke skal være lenge på et mottak, men vi vet jo av erfaring at dette ikke overholdes. Vi vet at blant nordmenn som utvandret il Amerika, var det en enorm økning av psykiske sykdommer. Dette pga. at utfordringene/belastningene ved å forlate sitt eget land, familie og venner, er en stor påkjenning for menneskesinnet. Mange av dagens asylsøkere har i tillegg traumatiske opplevelser bak seg. Disse traumatiske hendelser er i all vesentlighet ikke diagnostisert eller behandlet av helseapparat. Mange har derfor følgelig store problemer i hverdagen. Dette har vi mange eksempler på her i Norge. Asylsøkere som kommer hit, skal altså oppleve å bli plassert i Vaterholmen. Her er det trangt, lite friarealer og ikke så mye som ei fotballøkke! Ikke er det greit å oppholde seg utendørs i perioder. Knotten er i sommerhalvåret et problem som faktisk setter store begrensninger for om det i det hele tatt går an å oppholde seg utendørs. Vinterhalvåret vil vel heller ikke oppleves lettere - mørkt og dystert, ingen steder å gå for å få atspredelser. Asylsøkerne er for det meste folk som kommer fra byer/tettsteder og som er vant til å ha et yrende liv rundt seg. Disse skal altså plasseres i total isolasjon. I tillegg skal de holdes atskilt fra sine kvinner og barn. Kan virkelig Verdal kommune se på dette med åpne øyne? 13

14 Vi er av den oppfatning at hvis asylsøkerne skal føle seg velkommen til landet må det være gode muligheter for integrering. Dette ivaretas best ved at de blir plassert på er mer sentralt sted. Støtteapparat, offentlige kontorer, butikk, sosiale aktiviteter må følgelig være tilgjengelig når de selv måtte føle for det. Vi vil heller ikke unnlate å nevne at vi føler at vår bruk av Vaterholmen som rekreasjons- og fritidssted, vil bli vesentlig forringet dersom Asylmottaket blir en realitet. Dette begrunnes med at mottaket på kveldstid vil være ubemannet. Ikke er det mobildekning, og oppstår det skremmende/truende situasjoner har vi ingen mulighet til å oppnå kontakt med politi eller hjelpeapparat. Sannsynligvis vil vi komme opp i situasjoner der vi vil måtte takle folk som ikke forstår vårt språk, har psykiske problem og er ustabile. Eks. Det kommer 2-3 menn og banker på hyttedøra på kveldstid. Skal vi da tørre og åpne? Eller skal vi legge oss i en krok i hytta, vente på at timene går og håpe at de går igjen? Kjenn på denne følelsen litt... kjennes den god? Dette føles rett og slett som gambling med våre liv! Hvordan skal vi kunne møte slike utfordringer? Flere av oss (kvinner) har mange ganger overnattet alene. Dette vil vi ikke lenger våge. Våre ungdommer er vokst opp i flerkulturelt miljø og hatt mange venner blant disse. De har andre opplevelser med våre nye landsmenn enn det vi har, men føler at stedet blir forringet når tryggheten ikke ivaretas. Å ta en helgetur/ferieuke alene blir umuliggjort. Vår gamle mor har også hatt stor glede av både dagsturer og overnattingsturer sammen med svigerinnen Marta Bjørgvik, som bygsler en hytte litt lenger oppe. Disse to vil aldri kunne gjøre dette igjen da de ikke tør. Dette er vondt for mor, som sammen med far har vært med på å bygge opp stedet vårt. Fra meg personlig vil jeg si: Jeg har bodd 10 år på Heimdal/ Kattem, og er vant til å forholde meg til ulike kulturer. Mine erfaringer er selvfølgelig delte. Har hatt tett kontakt med noen, og vet det er mange flotte folk, samtidig som jeg vet at mange trenger ekstra oppfølging og har store tilpasningsproblemer selv etter at de har fått oppholdstillatelse. Det synes rett og slett "Rått" å plassere asylsøkere som gruppe, på et så isolert sted! Vi protesterer derfor mot at det blir opprettet asylmottak i Vaterholmen leir. På det mest innstendige oppfordrer vi kommunen til ikke å vedta bruksendring for Vaterholmen leir. Dette både for asylsøkernes del og for vår egen sikkerhets skyld. Ønsker svar, og informasjon om sakens gang. Innkomne merknader til mottatt nabovarsel er oversendt ansvarlig søker til uttalelse, men denne har foreløpig ikke rukket å komme med sine kommentarer til naboenes merknader. Disse vil såfremt de kommer før møtet i PUK bli lagt fram direkte på møtet. 14

15 I forhold til søknaden om bruksendring og dispensasjon fra LNF formålet i Verdal kommunes arealplan har søknaden om dispensasjon vært sendt til uttalelse i brev datert til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Innherred samkommune v/ landbruk og Statens Vegvesen. Fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har det i brev datert kommet følgende uttalelse: Fra Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra regionale og nasjonale jordvernhensyn ingen merknader til søknaden. Fra Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøinteresser ingen merknader til bruksendringen. Fra Nord- Trøndelag fylkeskommune har vi mottatt i brev datert følgende uttalelse: Søknaden gjelder bruksendring av Vaterholmen leir til asylmottak, dette krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Eiendommen har de senere år vært brukt som kurs- og overnattingssted. Søknaden er begrunnet med behovet for mottaksplasser og internasjonale forpliktelser. Videre medfører tildelingsprosedyren etter anbudsprinsippet at det er kort tid mellom tildeling og oppstart. Vi har ikke planfaglige merknader til dispensasjonssaken. Fra Statens Vegvesen har kommunen i brev datert mottatt følgende: Vi har ingen innvendinger til omtalte bruksendring under forutsetning av uendrede forhold når det gjelder bygningsmasse og adkomst. Innherred samkommune v/landssjefen har muntlig ovenfor saksbehandler opplyst at de ikke har noen merknader til omsøkte dispensasjon og bruksendring. Vurdering: Området hvor tiltaket er planlagt utført omfattes Verdal kommunes arealplan og er i planen avsatt til LNF- område, sone 1. Omsøkte bruksendring krever at det gis dispensasjon fra formålet i kommuneplanen for Verdal kommune. Det følger av plan- og bygningslovens 7 at kommunen kan gi dispensasjon fra kommuneplanen dersom særlige grunner tilsier dette. Søker har altså ikke noe rettskrav på 15

16 å få dispensasjon selv om særlige grunner foreligger. Det følger av ordlyd og forarbeider at slik tillatelse bare kan gis i unntakstilfeller. Problemstillingen blir hvorvidt det foreligger særlige grunner i denne saken som kan gi grunnlag for å dispensere fra kommuneplanens bestemmelser. I brev datert fra det Kongelige kommunal- og regionaldepartement til alle kommuner og fylkesmenn vedr. asylmottak kommunenes behandling etter plan- og bygningsloven står bl.a. følgende: Søknad om bruksendring og eventuell dispensasjon fra det angitte i reguleringsplan må behandles av kommunen. Departement ser en del tilfelle av at kommuner avslår søknader om opprettelse av asylmottak, eller at det stilles vilkår til tillatelse som er såpass vidtgående at de i stor grad vanskeliggjør etablering av asylmottak i kommunen. Videre står: Departementet vil med dette understreke de samfunnsmessige interessene som ligger i å opprette asylmottak, og at disse må vektlegges i kommunens vurdering av om tillatelse skal gis etter plan- og bygningsloven. Et mottak er et midlertidig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Tilbudet gjelder fra en person er registrert som asylsøker til vedkommende er bosatt i en kommune, eller til fastsatt utreisefrist for personer som har fått avslag på asylsøknaden. Tilbudet i asylmottak skal være nøktern, men forsvarlig. I tillegg til innkvartering, får beboerne i mottak økonomiske ytelser til livsopphold, og de skal ha tilbud om nødvendige tjenester. Når det gjelder vakthold, bemanning, ordensregler osv. er det annet regelverk enn planog bygningsloven som gjelder. Slike forhold kan imidlertid ha betydning for vurderingen av behovet for søknad om bruksendring eller dispensasjon, f.eks. i vurderingen av om mottak skal anses som institusjon eller boliger. Dispensasjon kan gis dersom det foreligger særlige grunner. Vurderingen av om det skal gis dispensasjon beror på en skjønnsmessig vurdering, men må likevel ikke føre til myndighetsmisbruk eller usaklig forskjellsbehandling. Departementet vil fremheve at de samfunnsmessige interessene som ligger i Norges forpliktelser til å ta imot og innlosjere asylsøkere, vil kunne være et grunnlag for å si at det foreligger særlige grunner. Disse samfunnsmessige interessene vil også være viktige i kommunens skjønnsmessige vurderinger av om dispensasjon skal innvilges. Det følger av FN s verdenserklæring om menneskerettigheter at enhver har rett til å søke asyl. Videre følger det av FN s flyktningkonvensjon at flyktninger skal sikres offentlig omsorg. I Norge har dette prinsippet blitt praktisert slik at asylsøkere får tilbud om kost og losji dekket av staten inntil det er avklart om de fyller vilkårene for å anses som 16

17 flyktning. I tråd med dette har norske myndigheter behov for å ha tilstrekkelig antall mottaksplasser til de asylsøkere som kommer til Norge. Ved vurderingen av om det foreligger en søknadspliktig bruksendring og om det finnes grunnlag for å avslå en slik søknad, må kommunen foreta en interesseavveining, der hensynet til lokalmiljøet, parkering, tekniske krav, forholdet til reguleringsplanen osv. kan gi grunnlag for kommunens vurdering av hvorfor en tillatelse ikke skal gis. Tradisjonelt har vurderingen om bruksendring tatt utgangspunkt i de forhold som nevnt her, mens behandling av dispensasjonssøknader har krevd mer vidtgående vurderinger. På den annen side kommer interessene som ligger til grunn for å gi tillatelse. Det kan f.eks. være nærings- og utbyggingsinteresser av betydning for kommunens næringsutvikling. Departementet vil fremheve at også andre viktige samfunnsmessige interesser må tas med i vurderingen, og tillegges betydelig vekt. Det at det tradisjonelt har vært lagt størst vekt på de fysiske/ tekniske vurderinger, innebærer ikke at samfunnsmessige interesser er uten betydning. De samfunnsmessige interessene vil etter departementets vurdering kunne være avgjørende. Det bør kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for at kommunen skal vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine for0pliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere op til tidligere bruk driften av mottak ligger, desto mer bør det kreves for å avslå en søknad om bruksendring. Uttrykket særlige grunner må forstås på bakgrunn av de offentlige hensyn planlovgiving skal i vareta, jfr. OT. prp. nr. 56 ( ). Det vil i første rekke være arealdisponering og ressursdisponeringshensyn, for eksempel når vurderingen av arealbruken er endret etter at planen ble utarbeidet eller at tidsfaktoren tilsier at man ikke bør avvente en planendring. Ut fra nyere rettspraksis legges til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under kommunens frie skjønn, jfr. dom av Høyesterett av Ansvarlig søker har i eget vedlegg (brev datert ) til byggesøknaden angitt hvilke særlige grunner som han mener foreligger for at det bør gis dispensasjon fra kommunens arealplan med tilhørende bestemmelser. Kommunen har vurdert ansvarlig søkers begrunnelse til å være særlige grunner. I henhold til plan- og bygningsloven 7 har søknaden vært oversendt til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Statens Vegvesen og Innherred samkommune v/ landbruk. Ingen av disse høringsinstansene har merknader til omsøkte tiltak. Kommunen har vurdert naboenes merknader til omsøkte bruksendring og dispensasjon og kommet fram til at tiltaket ikke medfører betydelige ulemper for naboene, jfr. Kommunal departementet rundskriv H- 18/90 av 1. juli

18 Kommunen har vurdert alle momenter i saken grundig, og kommet fram til at å anbefale at dispensasjon bør gis og at omsøkte bruksendring godkjennes. Det er en klar overvekt av fordeler som taler for at tiltaket bør godkjennes. Dette ut fra de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegget og opp imot bestemmelsene i plan- og bygningsloven. 18

19 Verdal kommune Sakspapir Høring - forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/ /L14 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen har ingen merknader til foreslåtte retningslinjer. Vedlegg: Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, utkast dat Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn. Miljøverndepartementet har ved brev dat oversendt på høring forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Frist for å gi uttalelse til forslaget er satt til Bakgrunnen for at det foreslås statlige planretningslinjer for strandsonen, er at det i ny plan- og bygningslov (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71 også er fastsatt nye regler om strandsonen. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og reglene om dispensasjon er strammet inn. Ved behandlingen av loven ble det forutsatt at det skulle utarbeides statlige planretningslinjer for en differensiert strandsonepolitikk. 19

20 Hensikten med retningslinjene er å forhindre uheldig bygging i 100-metersbeltet langs sjøen, samtidig som det gjennom planleggingen skal legges til rette for en bærekraftig lokal utvikling bygd på de ulike natur- og kulturgitte forholdene langs kysten. Det foreslås derfor noe ulike retningslinjer for sentrale områder der presset på arealene er stort, og for områder med mindre press på arealene. Statlige planretningslinjer. Retningslinjene foreslår at strenghetskravet differensieres i 3 nivå ut fra det utbyggingspress som de ulike områder representerer. Der presset på arealene er stort, noe som gjelder for kysten i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, foreslås det i pkt 4.2 at gjeldende rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993 fortsatt skal gjelde. For andre sentrale områder der presset på arealene er stort, noe som gjelder kysten i Aust-Agder og Vest- Agder og deler av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, foreslås i pkt 4.3 at prinsippene i retningslinjene for Oslofjordregionen skal legges til grunn, men begrenset til 100-metersbeltet på land. I Nord-Trøndelag omfattes kommunene Frosta, Inderøy, Levanger, Steinkjer, Stjørdal og Verdal av retningslinjene pkt 4.3. I pkt 4.1 foreslås det i tillegg nye generelle retningslinjer som skal gjelde for begge disse områdene. I pkt 5 foreslås retningslinjer for områder med mindre press på arealene, dvs. deler av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og kysten i Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark. Disse retningslinjene er mindre strenge enn retningslinjene for sentrale områder der presset på arealene er stort. I forslaget til retningslinjer er det angitt hvilke kommuner som omfattes av de ulike deler av retningslinjene, slik at det er foretatt en geografisk avgrensning. Forslaget til avgrensning er basert på en vurdering av hvilke kommuner som ligger sentralt, dvs. basert på en vurdering av kommunenes beliggenhet i forhold til større byer, og av den grunn må antas å være utsatt for et byggepress. Departementet legger til grunn at i tillegg til Oslofjordområdet er Agderkysten, og sentrale områder i Rogaland, Hordaland og Trondheimsfjorden utsatt for et byggepress. Det er i avgrensningen også lagt vekt på vurderinger gjort av fylkesmenn og fylkeskommuner, ut deres erfaringer ved behandlingen av saker om bygging i strandsonen. Departementets egne erfaringer med behandlingen av plan- og dispensasjonssaker har også betydning. Avgrensningen er gjort ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, og den må anses som et grunnlag for videre vurderinger på basis av høringen. Miljøverndepartementet ber derfor spesielt om at det i høringen gis synspunkter på denne geografiske avgrensningen. Det bes herunder om synspunkter på om det er kommuner utenfor de sentrale områdene som bør omfattes av retningslinjene for pressområdene. Kunnskapsgrunnlaget i strandsonen er varierende. Oppdatert kunnskap kan få betydning for innholdet i retningslinjene og inndelingen av områdene. Det tas derfor sikte på å evaluere og vurdere behovet for revisjon av retningslinjene etter at de har virket en tid. Kommunene skal legge retningslinjene til grunn i den kommunale planleggingen, planbehandlingen og behandlingen av dispensasjons-søknader. Fylkeskommunene skal 20

21 legge retningslinjene til grunn i den regionale planleggingen. Fylkesmennene og fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn ved sin medvirkning i planarbeidet og dispensasjonsbehandlingen. De skal om nødvendig fremme innsigelse til planforslag og påklage dispensasjonsvedtak som ikke er i samsvar med retningslinjene. Generelle retningslinjer. Retningslinjene pkt 4.1 medfører at bygging og landskapsinngrep i 100-metersbeltet langs sjøen ikke skal tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, biologisk mangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk eller annen samfunnsmessig betydning. I kommuneplanens arealdel kan kommunen gi nærmere bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg og opplag for landbruk, reindrift, fiske, fangst og akvakultur, og anlegg for ferdsel til sjøs. Slike tiltak er dermed ikke generelt unntatt fra forbudet slik de var i tidligere pbl 17-2, men kommunen har hånd om hvordan de skal reguleres, og kan også gi bestemmelser som generelt tillater slike bygninger og mindre anlegg i 100- metersbeltet. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen. Utbygging av veger, annen infrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Vurdering: Retningslinjene synes å medføre en betydelig innskjerping i forhold til den forvaltningspraksis som hittil er utøvd. Dette vil spesielt være tilfelle for ny bebyggelse i ubebygde arealer langs sjøen. For kommunen vil dette imidlertid ha liten betydning, da storparten av strandarealene allerede er disponert til blant annet byggeområder og verneområder slik at nye tiltak da vil være utelukket. Resterende areal langs strandsonen er viktige landsbruksareal og friluftsområder, og nye tiltak her som ikke har tilknytning til primærnæringene bør av den grunn behandles på restriktiv måte. 21

22 Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2009/ /Q13 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap Rådmannens innstilling: 1. Kommunen mener budsjettet for nye fylkesveger er for lite med hensyn til å kunne oppfylle målsettingene for hovedstasningsområdene (framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø, universell utforming) innen en rimelig tidshorisont. 2. Kommunen er forøvrig tilfreds med de prioriteringer som framkommer av forslag til handlingsprogram. Vedlegg: 8 stk. prosjektlister. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til handlingsprogram (2019) for nye fylkesveger, dat. juni Kommunestyresak nr. 22/08 og 60/08. Saksopplysninger: INNLEDNING. I forbindelse med forvaltningsreformen overtar Nord-Trøndelag fylkeskommunene ansvaret for det øvrige riksvegnettet (nye fylkesveger) i fylket fra Dette innebærer også ansvar for utarbeidelse av handlingsprogram for perioden (2019). Dette arbeidet er gjennomført i et nært samarbeid med Statens vegvesen, samt at 22

23 det er basert på de forslag og innspill som ble registrert i forbindelse med dialogmøter med kommunene og andre berørte høsten På fylkestingets samling i juni ble det behandlet en egen sak om strategi ved utarbeidelse av handlingsprogrammet. Ved denne behandlingen ble hovedprinsippene for utformingen av forslaget til handlingsprogram fastsatt, ved en prinsipiell fordeling av budsjettet for de nye fylkesvegene. De økonomiske rammer fra staten til budsjettet for det nye fylkesvegnettet er gitt i kommuneproposisjonen for Med grunnlag i valgt strategi og økonomiske rammer er forslag til handlingsprogram for perioden utarbeidet. For investeringsprosjekt inngår også et perspektiv fram til 2019, og bindinger ved eventuelle opptak av lån med rentekompensasjon vil ha konsekvenser også ut over denne tidsperioden. Dokumentet inneholder en konkretisering av tiltak i perioden, og det er tatt sikte på å legge fram handlingsprogrammet for fylkestinget i september. For å oppnå ønsket medvirkning sendes forslag til handlingsprogram på høring til kommunene i Nord-Trøndelag og andre berørte instanser før saken legges fram for fylkestinget. Innenfor samferdselssektoren innebærer regionreformen en overføring av ansvaret for det øvrige riksvegene og øvrige riksvegfergesamband. Øvrige riksveger vil etter bli benevnt fylkesveger, men for å skille dette vegnettet fra eksisterende fylkesveger benyttes begrepet nye fylkesveger i handlingsprogrammet. Det er om lag km nye fylkesveger i fylket, og sammen med eksisterende fylkesveger vil det regionale vegnettet etter dette omfatte om lag km. Til sammenligning er det om lag 342 km stamveger (etter kalt riksveger) i Nord-Trøndelag. Dette innebærer opprettelse av en tredeling av det offentlige vegnettet med riksveger (tidligere stamveger) der staten har finansierings og prioriterings-ansvar, fylkesveger (tidligere fylkesveger og øvrige riksveger) der fylkeskommunene finansierer og prioriterer drift, vedlikehold og investeringer. Forslaget innebærer ingen endringer for kommuneveger der kommunene finansierer og prioriterer tiltak. MÅLSETTINGER. Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt overordnete mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det er lagt vekt på at transportpolitikken skal bidra til å nå de overordnede målene i klimapolitikken i planperioden. Det tilrettelegges for langsiktige strukturelle endringer i transportmønsteret slik at utslippene kan reduseres ytterligere på lengre sikt. Grupper som har særskilte behov knyttet til bruk av transportsystemet skal ivaretas gjennom innsats for et mer universelt utformet kollektiv-transportsystem. For de fire hovedinnsatsområdene framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming er det uttrykt fire hovedmålsettinger: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 23

24 Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. ØKONOMISKE RAMMER OG STRATEGI. I St.meld. nr. 16 ( ) uttrykkes at Fylkeskommunene overtar ansvaret for øvrig riksvegnett og øvrige riksvegferjer med den standard det har og med tilhørende rettigheter og plikter slik de er på overføringstidspunktet. I stortingsmeldingen er det videre uttrykt at overføringene til fylkeskommunene for de nye fylkesvegene totalt vil ligge på nivå med budsjettet for I kommuneproposisjonen for 2010 (St.prp. nr. 68 ( ) er fordeling av midler til de nye fylkesvegene omtalt. I henhold til veglovens bestemmelser skal utgifter til felles vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger dekkes av Statens vegvesen. Felles vegadministrasjon er knyttet til vegforvaltning og administrasjon av riks- og fylkesvegnettet og består av et bredt spekter av oppgaver. Midlene til sams vegadministrasjon holdes utenfor rammen som overføres til fylkene og vil fortsatt bli bevilget over Samferdselsdepartementets budsjett. Regjeringen mener at fylkeskommunenes økonomi ved overføringen av dagens øvrig riksvegnett må styrkes utover dagens bevilgningsnivå til øvrige riksveger. Regjeringen foreslår derfor å øke rammen til fylkeskommunene med 1 milliard kroner (2010-kroner). Forslaget vil ifølge regjeringen over tid gi rom for å innhente etterslepet på det vegnettet fylkeskommunene overtar. Midlene som overføres til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet og fylkesvegferjene, foreslås overført til fylkeskommunenes rammetilskudd etter en særskilt fylkesfordeling i perioden Blant annet ligger det bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter som gir behov for en særskilt fordeling i denne perioden. Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden Fylkestinget behandlet i juni 2009 strategi som grunnlag for utforming av handlingsprogram for de nye fylkesvegene. Som ledd i utarbeidelsen av handlingsprogrammet ble det lagt fram et strateginotat som basis for forslaget til handlingsprogram i perioden for de nye fylkesvegene. I strateginotatet omtales bindingene ved inngangen til planperioden som består av: Forskuttering av tiltak, igangsatte men ikke fullførte prosjekter, funksjonskontrakter, øvrige kontrakter drift/vedlikehold, tekniske bindinger samt ferjekontrakter. Ved utformingen av forslag til handlingsprogram konkretiseres bindingene som grunnlag for utforming av budsjett for de nye fylkesvegene i perioden Videre omfatter strateginotatet en gjennomgang av prinsipielle forhold ved fordelingen på hovedproster innenfor det nye fylkesvegnettet. Det skilles mellom drift/vedlikehold og investeringer, i tillegg til at investeringene deles inn i strekningsvise investeringer og programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer og planlegging). De strekningsvise investeringene er også 24

25 splittet i prosjekter med egenfinansiering og prosjekter som fullfinansieres innenfor vegbudsjettet. Fylkestinget fattet følgende vedtak som grunnlag for utarbeidelse av handlingsprogrammet for de nye fylkesvegene i perioden : 1. Fylkestinget prioriterer drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene. Handlingsprogrammet må vise tilpasninger som stanser forfall og inneholde strategier for å ta igjen opparbeidet vedlikeholdsetterslep. 2. Fylkestinget ber om at handlingsprogrammet utarbeides med inntil en tredjedel av investeringsrammen avsatt til tiltak innenfor programområder (gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak, miljøtiltak, mindre utbedringer samt planlegging). 3. For sikre nødvendig utvikling av vegnettet i hele fylket ber Fylkestinget om at en fjerdedel av strekningsvise investeringer forbeholdes tiltak som fullfinansieres med offentlige midler. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet utrede mulighetene og konsekvensene knyttet til prosjektfinansiering av større investeringer. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet gjøre beregninger for økt frekvens og kapasitet på fylkesvegferjene, og tilrettelegging for universell utforming. Disse beregningene skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag. Dette vedtaket er lagt til grunn ved utarbeidelsen av foreliggende forslag. Med grunnlag i fylkestingets vedtak og Kommuneproposisjonen 2010 er det foretatt en fordeling av budsjettet for nye fylkesveger på budsjettposter. Fordelingen på budsjettposter for 2010 vil etter dette være som presentert i figuren nedenfor. Handlingsprogrammet legger til grunn en videreføring av beløpene og fordeling som i figuren i handlingsplanperioden. 25

26 DRIFT OG VEDLIKEHOLD. For å nå de overordnede politiske mål for samferdsel som god framkommelighet, høy trafikksikkerhet og godt miljø, er drift og vedlikehold et viktig virkemiddel på både kort og lang sikt. Drift er et kortsiktig virkemiddel som fra dag til dag sørger for at vegnettet dekker sin funksjon. Vedlikeholdet skal ivareta vegnettet og den kapitalen som ligger der på en slik måte at det også i framtida skal tjene sin hensikt. Som følge av for liten vedlikeholdsinnsats på det nye fylkesvegnettet gjennom mange år, har det oppstått et vedlikeholdsetterslep/forfall. Det er beregnet følgende årlige behov for midler til drift og vedlikehold av nytt fylkesvegnett i Nord-Trøndelag fylke i perioden : Fagområde Behov* i mill kr Funksjonskontrakter 58** Øvrige kontraktsarbeider inkl tunnelvedlikehold 16 Dekkevedlikehold 50 Bru/ferjekaivedlikehold 20 Vegoppmerking 9 Totalt 153 * Behovet er nødvendige midler for å opprettholde definert standard på vegen og hindre at vedlikeholdsmessig etterslep for vegnettet øker. Store deler av behovet er kostnader bundet opp i flerårige kontrakter. ** Beløpet kan variere noe fra år til år pga. varierende vinterforhold. I tillegg til behov for midler til drift og vedlikehold som framgår av tabellen over, kommer behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep og for å redusere opparbeidet forfall med om lag en tredel i perioden. Dette behovet er beregnet til mill. kr/år. Avsatt beløp på 171 mill. kr/år til drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene er i tråd med dette behovet. Ferjetilbudene har og vil fortsatt ha en sentral funksjon i deler av transportnettet i Midt- Norge. I Nord-Trøndelag er det fem samband på de nye fylkesvegene og to samband på de gamle fylkesvegene. I fylkestingets strategivedtak ble det vedtatt behov for beregninger for økt frekvens og kapasitet, samt tilrettelegging for universell utforming. Beregningen skal legges ved planen for hele fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag, og det vil derfor bli gjennomført slike beregninger som grunnlag for en felles betraktning av nye og gamle fylkesveger. INVESTERINGER. Handlingsprogrammet foretar en samlet og helhetlig vurdering av aktuelle investeringsprosjekter for å prioritere tiltak og fastsette utbyggingsrekkefølge. Det foreligger utbedringsbehov innenfor alle deler av det nye fylkesvegnettet, fra de sentrale og mest trafikkerte til de sekundære med vesentlig mindre trafikkgrunnlag. Bompengeprosjekt. Samlet investeringsbehov i forbindelse med bompengepakkene som berører Nord- Trøndelag, er svært omfattende. Det er uklart om hvilket tidspunkt som er tidligst mulige oppstart er for de ulike prosjektene, og det pågår vurderinger av hvilke krav (konseptvalgutredning, kvalitets-sikring) staten vil stille til prosjekter innenfor det nye fylkesvegnettet. Erfaringer til nå viser at denne type prosjekter er krevende, og at det er stor avhengighet til eksterne prosesser som forslagsstiller har svært liten mulighet til å påvirke. Alle bompengeprosjekter skal fortsatt godkjennes av Stortinget, og framlegging 26

27 og behandling av en Stortingsproposisjon tar i utgangspunktet minst ett år. I tillegg kommer nødvendig tid for eventuelt gjennomføring av konseptvalgutredninger og ekstern kvalitetssikring. I tillegg til eksterne prosesser stiller også prosjektene store krav saksbehandling hos lokale myndigheter. Berørte kommuner skal behandle bompengesøknad, samt utarbeide og vedta nødvendige arealplaner. En nøktern vurdering av tidligste oppstart tilsier at ingen av de aktuelle prosjektene kan igangsettes (anleggsstart) før 2011/2012. Tabellen nedenfor viser en foreløpig oppsummering av de foreslåtte bompengeprosjektene basert på innspill fra respektive prosjekt og foreløpige avklaringer med grunnlag i disse forslagene (alle tall i mill. kr). En fordeling av anmodet fylkeskommunal andel vil med grunnlag i tallene i tabellen ovenfor kreve om lag 131 mill. kr/år i perioden Realisering av alle prosjektene forutsetter dermed tilleggsfinansiering for inndekning av 881 mill. kr i perioden i tilegg til avsatt beløp på 45 mill. kr/år i planperioden. Andre prosjekt. I tillegg til de omfattende utbyggingsbehovene som er dokumentert i tilknytning til bompengeprosjektene, er det også registrert betydelige utbedringsbehov innenfor den delen av de nye fylkesvegene som ikke inngår i bompengepakker. I forbindelse med dialogmøter med kommunene er det foretatt registreringer av en rekke tiltak som er påvist som aktuelle. I perioden foreslås investeringer på totalt 60 mill. kr. I perioden legges det til grunn en satsing på strekningsvise investeringer uten bompenger på 15 mill. kr. årlig, det vil si 90 mill. kr. i perioden. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister. Programområder. På samme måte som innenfor det gamle fylkesvegnettet benyttes en fordeling på programområder for budsjetteringen innenfor det nye fylkesvegnettet. Programområdene omfatter: - Mindre utbedringstiltak - Gang- og sykkelveger - Trafikksikkerhetstiltak - Miljø- og servicetiltak - Kollektivtransport og universell utforming - Planlegging og grunnerverv 27

28 Det er lagt til grunn en sterk satsing på programområdene ved å avsette om lag 30 mill. kr/år av investeringsmidlene til disse formål i planperioden. I tillegg avsettes et fast årlig beløp på 19 mill. kr/år som er øremerket til å ta igjen forfall og prosjekter som reduserer strekninger med uakseptabel minstestandard. Prioritering av prosjekt innenfor dette området framgår av vedlagt prosjektlister. AKTUELLE PROSJEKT I VERDAL. Rv. 757, Havnekrysset, rundkjøring, 4,5 mill. kr i , refusjon, Rv. 72, Baglan-Valstad, gang-/sykkelveg, 5,6 mill. kr i , refusjon, Rv. 759, Valum-Hallem, gang-/sykkelveg, 5,0 mill. kr i , Rv. 757, Garpa-Stiklestad, sykkelveginspeksjon 0,5 mill. kr i , Rv. 757, Hagasvingen, kurveutbedring 6,0 mill. kr i , Rv. 757, Vuku-Volden, forsterkning 22,0 mill. kr i , Generelle vedlikeholdsmidler er ikke spesifisert på vegstrekninger. I tillegg til dette er det enkelte poster som ikke er spesifiserte på enkeltprosjekt. Dette gjelder en god del trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtransport og universell utforming. Vurdering: Kommunen har tidligere i forbindelse med behandling av Nasjonal Transportplan og Fylkesvegplanen , gitt innspill om de veger som nå benevnes nye fylkesveger og som under tidligere behandlinger gikk under begrepet øvrige riksveger. I kommunestyresak 22/08 har kommunen gitt sine innspill om strategiprioriteringer og i kommunestyresak 60/08 er det gitt innspill om prosjektprioriteringer. I tillegg har kommunen deltatt i dialogmøte med Statens vegvesen og Fylkeskommunen høsten 2008, der innspillene er nærmere presentert. Strategisk har kommunen i sine innspill påpekt at drift og vedlikehold må prioriteres i planperioden , samt at det må satses sterkt på mindre målrettede investeringstiltak knyttet til trafikksikkerhet, miljø, kollektivtransport og universell utforming. Dette synes godt ivaretatt gjennom handlingsprogrammet der litt over halvparten av budsjettet er disponert til drift og vedlikehold, samt at en tredjedel av investeringsmidlene er avsatt til programområder (mindre målrettede investeringstiltak). Gjennom denne prioriteringsstrategi legges det grunnlag for å ta igjen det vedlikeholdsetterslep som har oppstått på nye fylkesveger, samt at det gir muligheter for økt satsing på trafikksikkerhet og miljø. Handlingsprogrammet legger opp til at vegprosjekt som er forskuttert av blant annet næringslivet og kommunen skal få refundert midlene raskest mulig. Gang-/sykkelveg langs rv. 759 Valum-Hallem, er i samsvar med kommunens prioritering. Forsterkning av rv. 757 Vuku-Volden og kurveutbedring på rv. 757 Hagasvingen er også blant kommunens prioriteringer, men kommunen har en noe annen rekkefølge. Kommunens prosjektprioriteringer synes med dette bra ivaretatt gjennom handlingsprogrammet. Det er imidlertid fortsatt en mengde prosjekt som står på behovslistene for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhets- og miljømessige forhold, samt å gi næringslivet tilfredsstillende transportvilkår. Generelt synes derfor budsjettet for nye fylkesveger lite med hensyn til å kunne oppfylle målsettingene for hovedstasningsområdene 28

29 (framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø, universell utforming) innen en rimelig tidshorisont. 29

30 Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan for Bergsgrav holdeplass Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kristine Roaldsnes Ulvund Arkivref: 2009/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan med bestemmelser for Bergsgrav holdeplass, sist revidert Vedlegg: Plankart sist revidert Planbestemmelser sist revidert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 8 stk. uttalelser Planbeskrivelse Illustrasjonsplan Geoteknisk rapport Miljøgeologisk rapport ROS analyse Saksopplysninger: Bakgrunn Bergsgrav holdeplass ligger på Nordlandsbanen i Verdal kommune, ca. 3 km sør for Verdal stasjon. Holdeplassen har i dag sideplattform på avviksspor, vest for gjennomgående spor. Da den nåværende holdeplassen ikke tilfredsstiller krav gitt i 30

31 Sikkerhetsforskriften har Statens jernbanetilsyn pålagt jernbaneverket å utbedre plattformen innen utgangen av Plattformen som benyttes i dag tillattes ikke brukt etter Planforslaget Multiconsult har på vegne av tiltakshaver Jernbaneverket utarbeidet et planforslag for ny holdeplass ved Bergsgrav. Planområdet omfatter disse eiendommene med følgende hjemmelshavere (gnr/bnr): Magnus Høglo (277/6 og 278/28), Verdal kommune (277/122, 293 og 317) og Jernbaneverket (277/272 og 292). Planforslaget omfatter ca 5 daa, og omfatter ca 3,5 daa jordbruksareal. Reguleringsplanen omfatter relokalisering av holdeplass på Bergsgrav fra vestside til østside av jernbanetraseen. Effektivisering av infrastruktur ved Bergsgrav holdeplass har betydning for togopplegg, kapasitet og marked på Trønderbanen. Tiltaket ligger i økonomi- og handlingsplaner for Jernbaneverket i 2009, og planlegges igangsatt sommeren Bebyggelse Det skal ikke etableres bebyggelse innenfor planområdet. I dag ligger det et relehus i tilknytning til jernbanen. På ny plattform skal det settes opp et enkelt leskur, tilpasset Trønderbanens designprofil. Leskurets størrelse er ca 2,5 x 4 meter. Plattformen bygges 125 m lang, 3-6 m bred og 76 cm høy. Det tilrettelegges for bil- og sykkelparkering. En parkeringsplass reserveres funksjonshemmede. 31

32 Figur: Utsnitt av illustrasjonsplan for Bergsgrav holdeplass. Arealbruk Hovedgrepet i planen er å etablere en ny holdeplass på østsiden av jernbanesporet, mellom jernbanen og Sandstien. Planforslaget viser ny atkomst til plattform og holdeplass fra Sandstien, og parkeringsplasser ved holdeplassen. Atkomsten legges på en fylling og avgrenser planområdet mot jordbruksarealet i sør. I planforslaget reguleres hoveddelen av planområdet til ulike offentlige trafikkformål; kjøreveg, jernbane, gangveg, parkeringsplasser og annet trafikkområde på land. Det etableres en rundkjøring som gir mulighet for en hente- bringeløsning ved holdeplassen. Videre etableres 12 parkeringsplasser, inkl en plass tilpasset funksjonshemmede. Helningen på rampen opp til plattformen blir ca. 1:40. Det settes av areal til sykkelparkering for 6 sykler. Rundkjøringa i atkomsten ligger ca 60 cm lavere enn plattformen. Dette av hensyn til sikkerhet, slik at ikke biler skal komme ut i jernbanesporet. Fra gangveg ved atkomst bygges både rampe og en liten trapp. Gangveg asfalteres og langs gangveg etableres en lysere kantstein. Dette vil fungere som en ledelinje fram mot plattform og gir universell utforming og god tilgjengelighet til plattformen for alle brukere. Arealene mellom parkeringsplass og Sandstien tilsås med gress. Det gjelder også fylling sør for atkomst, som får en helning mot jordbruksarealet. Ny adkomst vil ha en helning på 1:116 ned mot rundkjøringen. Arealene forutsettes driftet av Jernbaneverket. Illustrasjonsplan viser hvordan arealene tenkes disponert, opparbeidet og beplantet. Det er knyttet bestemmelser til opparbeidelse av parkeringsplass og sidearealer. Dagens plattform med tilhørende adkomst på vestsiden av avviksspor nedlegges. Adkomst til dagens plattform stenges med autovern langs vegen, og det settes opp nytt trådgjerde langs spor. Dagens gjerde i bakkant av plattform er i dårlig stand og fjernes. Høyttaleranlegg og leskur fjernes fra dagens plattform. Andre forhold Nye arealer til holdeplass er søkt komprimert og tilpasset eksisterende situasjon best mulig. Ny atkomst og parkering legges inn mot rv 72 og dennes vegskråning og brohode. Området er smalt, slik at det er minimalt med jordbruksareal som blir berørt. Med en slik plassering vil ny holdeplass være godt synlig og tilgjengelig fra omkringliggende veger, uten at den blir ruvende i landskapet. Tiltaket er planlagt bygd i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk. 32

33 Overvann håndteres av sluk og drensledninger. Disse føres til kommunalt anlegg sør for planområdet. Det er laget bestemmelser om rekkefølge på utbygging. Det er stilt vilkår om at atkomst og parkering skal være opparbeidet og ferdigstilt før ny holdeplass kan åpnes for persontrafikk. Tiltak vist i planen planlegges igangsatt sommer/høst 2009 og ferdigstilt ved utgangen av Tiltak vist i planen er unntatt fra krav om byggesaksbehandling, jf SAK 7, pkt 2b, som omhandler veg- og jernbanetiltak, med unntak av VA-tiltak. Dette innebærer at naboer og andre berørte ikke vil bli varslet ytterligere om tiltak, utover varsling i forbindelse med reguleringsplan. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Gjeldende planer I kommuneplanens arealdel for Verdal er planområdet avsatt til LNF-område. Området er omfattet av reguleringsplan for rv 72 x E6, Stamphusmyra, stadfestet Planen viser størsteparten av planområdet som formål landbruk og resten som trafikkområde kjøreveg og jernbane. Landskapsbilde Bergsgrav holdeplass ligger rett øst for krysset rv 72 x E6, der riksvegen krysser jernbanen. Områdene rundt holdeplassen er preget av jordbruk. Planområdet avgrenses av rv 72 i nord, en boliggate Sandstien i øst og jordbruksareal i sør og øst. Jernbanen går gjennom planområdet i nord-sør-retning. Langs Sandstien ligger et boligområde som strekker seg østover og omfatter boliger, skole og idrettsanlegg. Det er fra dette området passasjergrunnlaget til holdeplassen kommer. Selve planområdet er forholdsvis flatt, med en terrengstigning mot nord og øst med riksvegen og Sandstien. Riksvegen går på bru over jernbanen nord i planområde. Området er ikke bebygget, unntatt et relebygg, teknisk bygg tilhørende Jernbaneverket. Kulturminner Det er gjort en rekke funn av automatisk fredete kulturminner i Verdal kommune. Det gjennomføres derfor flateavdekking av arkeologer i mai Eventuelle funn må vurderes og behandles etter kulturminnelovens bestemmelser. Samfunnssikkerhet og beredskap, og spesielle miljøforhold Tiltakshaver har gjort en egen sikkerhetsanalyse i henhold til Jernbaneverkets rutiner og prosedyrer for jernbanetiltak. I denne RAMS-analysen er ulike forhold knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap belyst og vurdert. Tiltakshaver har også utført geotekniske undersøkelser i planområdet som viser at grunnen består av siltig leire. Under ca 1 meters dybde anses leira for å være bløt, men ikke kvikk. Massene betraktes som telefarlige, dvs at det er stor fare for setninger ved utbygging. Det må derfor tas særlige hensyn til fundamentering ved prosjektering og bygging av ny holdeplass med plattform. 33

34 Eksisterende holdeplass er delvis bygget opp av gamle jernbanesviller. I den forbindelse har tiltakshaver gjennomført en miljøgeologisk undersøkelse for å avdekke eventuelle miljøgifter som PAH- forbindelser og kreosot. Det er ikke påvist mengder av slike gifter som overskrider normverdiene til Statens Forurensningstilsyn (SFT). Det antas at det rett under plattform kan forekommer noe større mengder av gifter, og tiltakshaver har derfor utarbeidet en tiltaksplan for håndtering og sluttdisponering av eventuelle forurensede masser. Støy Tiltakshaver har ikke utført støyvurderinger i forbindelse med planarbeidet. De nærmeste boligene øst for Sandstien ligger meter fra jernbanesporet. I dag benytter stoppende tog avviksspor (sidespor), noe som medfører noe støy ved sporskifte. Med ny holdeplass vil togene slippe å benytte avviksspor noe som vil medføre en liten støyreduksjon. Infrastruktur Bergsgrav holdeplass ligger ca. 3 km sør for Verdal stasjon. Det har vært en økning i antallet reisende med Trønderbanen over flere år. Bergsgrav er en typisk pendleholdeplass til Verdal med en stor andel skoleungdom. Atkomsten til holdeplassen er fra gang- og sykkelveg langs rv 72, ned en bratt gruslagt gangsti. Det er i dag ingen parkeringsmuligheter for bil, så det parkeres i busslomme og på gang- og sykkelveg langs riksvegen. Det stopper i dag kun Trønderbanetog på holdeplassen. Dagens holdeplass er av meget enkel standard. Det står et leskur av plastbobletypen. Utover dette har holdeplassen ingen fasiliteter som sykkelparkering, fast dekke, lys eller lignende. Konsekvenser av planforslaget Funksjonene i planen er komprimert så mye det lar seg gjøre, for å begrense omdisponeringen av jordbruksareal. Det er likevel funnet nødvendig å omdisponere ca 3,5 dekar jordbruksareal med god bonitet. En oppgradering av holdeplassen vil gi bedret sikkerhet og tilgjengelighet for alle. Videre vil tiltaket medføre noe kortere reisetid for Trønderbanens passasjerer. Bedret tilgjengelighet og kortere reisetid kan videre føre til at flere velger tog som framkomstmiddel i stedet for bil. Konklusjonen blir at fordelene tiltaket har for miljø og samfunn vurderes som større enn de negative konsekvensene av omdisponering av jordbruksareal. Planprosess Medvirkning. Igangsatt regulering ble kunngjort i Verdalingen og i TrønderAvisa Samtidig ble grunneier og berørte naboer varslet pr brev. I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet innspill fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Brannan velforening og Barn og unges representant i plansaker. Hovedinnholdet i merknadene er gjengitt 34

35 under og kommentert av tiltakshaver. Det er avholdt møte med Verdal kommune, representert ved plan-, byggesak-, landbruk- og driftsavdeling. Fylkesmannen Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har forståelse for behovet for å bedre sikkerheten ved holdeplassen ved Bergsgrav, og innser at trolig må også noe dyrkajord gå med i denne sammenheng. Landbruksdirektøren vurderer, på grunnlag av foreliggende skisse, at det klart ligger et potensial i å begrense omdisponeringen av dyrkajord i forslaget. Landbruksdirektøren vil i denne saken, som i andre saker som omhandler nedbygging av dyrka jord, forutsette at alle steiner snus for å være sikker på at en har kommet fram til en løsning som innebærer minst mulig nedbygging av dyrket areal. Landbruksavdelingen ber om at tiltakshaver legger dette til grunn for den videre planprosessen. Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ut fra nasjonale og regionale miljøherk ingen merknader i denne fasen av planarbeidet. Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Fylkesmannen ber om at det foretas en vurdering av samfunnssikkerhetsforhold, og vil henvise til sjekkliste på Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine nettsider (se under hovedtema samfunnssikkerhet og undertema samfunnsplanlegging). Selv om man ved bruk av denne sjekklisten ikke finner forhold som det må tas hensyn til, skal det likevel utkvitteres at dette er vurdert. Kommentar Funksjonene i planen er komprimert så mye det lar seg gjøre, for å begrense omdisponeringen av jordbruksareal. Det er likevel funnet nødvendig å omdisponere ca 3,5 dekar jordbruksareal. Tiltakshaver har gått gjennom sjekklisten for samfunnssikkerhetsforhold på Fylkesmannens hjemmside. Det er ikke funnet forhold som ikke er ivaretatt i forhold til tiltakets omfang. Tiltakshaver har i tillegg utført egen sikkerhetsanalyse i henhold til Jernbaneverkets rutiner og prosedyrer for jernbanetiltak samt geotekniske undersøkelser i planområdet. Det er også utført en miljøgeologisk undersøkelse for å avdekke eventuelle miljøgifter. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Fylkeskommunen har generelt ingen merknader til denne endringen, men vil komme med nærmere uttalelse til planen når høringsforslaget legges frem. Områdets karakter og beliggenhet gjør at fylkeskommunen ønsker å undersøke området med maskinell flateavdekking for å avklare om det er automatisk fredede kulturminner innenfor området. Dersom det påvises automatisk fredede kulturminner i området vil planen måtte behandles etter KML 8.4, dvs. sendes til Riksantikvaren for aksept. Kommentar Tatt til etterretning. 35

36 Brannan Velforening: Velforeningen er svært fornøyd med at holdeplassen ved Bergsgrav blir flyttet og oppgradert. Brannan velforening påpeker at dagens parkering langs en busslomme ved riksveg 72 er svært uheldig. Det påpekes at det er høyst nødvendig at det bygges tilstrekkelig med trygge parkeringsplasser i samme etappe som den nye plattformen bygges. Kommentar I bestemmelsene til reguleringsplan for Bergsgrav holdeplass er det fastsatt at holdeplassen ikke kan tas i bruk før parkeringsplassen er ferdig opparbeidet og klar til å tas i bruk. Barn og unges representant i plansaker: Ingen innvendinger til forslaget om å flytte holdeplassen fra vestsiden av jernbanesporet til østsiden. Tiltaket kan se ut til å bedre sikkerheten på Trønderbanen, noe som i seg selv er et argument for en slik flytting av holdeplassen. Kommentar Tatt til orientering. Høring Plan- og utviklingskomiteen behandlet saken i møte den , sak 39/09, vedtok å legge overnevnte planforslag datert ut til offentlig ettersyn. I forbindelse med høringen har det kommet inn følgende uttalelser som er gjengitt nedenfor i sammendrag og med kommunens kommentarer. 1. Nord-Trøndelag fylkeskommune. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader til foreslått arealbruk. Det er foretatt befaring av området uten at det ble registrert konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Fylkeskommunen minner derfor om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Det oppfordres til bruk av askeladden; og mittkulturminne; for informasjon om kulturminner i Nord-Trøndelag. Kommentar. Uttalelsen er tatt til orientering og forventes fulgt opp av de som skal utføre arbeidet i marken. 2. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Landbruksavdelingen. Landbruksavdelingen viser til de betenkeligheter de gav uttrykk for ved forhåndsvurderingen, 36

37 og understreker at de har forståelse for behovet for parkeringsplasser i tilknytning til holdeplassen ved Bergsgrav. Landbruksavdelingen er imidlertid opptatt av at en som følge av det klart innskjerpede jordvernet sikrer at det økonomiseres med arealbruken, for å minimere bruken av dyrka jord. Landbruksavdelingen er av den oppfatning at det er rom for en god del flere parkeringsplasser innenfor det foreslåtte området enn de plasser som er planlagt for det, og da må det også etter landbruksdirektørens vurdering være muligheter for ytterligere komprimering av arealbruken. Alternativt bør det i det minste finnes rom for flere parkeringsplasser innenfor det angitte området. Landbruksdirektøren tilrår at gang/sykkelvegen blir grense for endret arealbruk mot dyrkajorda, og at grensen trekkes vinkelrett på lokalvegen for å sikre en driftsmessig hensiktsmessig løsning for landbruket. Miljøvernavdelingen. Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøinteresser ingen merknader til planforslaget. Kommunal- og administrasjonsavdelingen. I forslaget til bestemmelser 4.5 fastsettes det at eksisterende vegetasjon skal bevares. Vi viser i den forbindelse til Miljøverndepartementets veileder pkt , hvor det framgår at sikring av vegetasjon via reguleringsbestemmelser forutsetter at det aktuelle området er vist på kartet. Kommentar. Multiconsult i samarbeid med Jernbaneverket har plassert arealene innenfor reguleringsplanen slik at Jernbanetilsynets krav til sikkerhet blir ivaretatt. Blant annet er det et signalanlegg som skal bestå, og det er krav om at ny plattform og andre nye tiltak ikke plasseres for nært dette. Også krav til universell utforming og trafikksikkerhet er søkt ivaretatt, og har medført at atkomstvegen til plattformen er plassert som den er på grunn av hellende terreng og høydeforskjell mellom Sandstien og jernbanen. Planavgrensningen mot sør vil endres slik Fylkesmannen ber om, slik at avgrensningen følger gang- og sykkelvegen med skråningsutslag som vist på illustrasjonsplanen. Fylkesmannen viser også til at områder med vegetasjon som skal bevares må vises på plankartet. Setningen er tatt ut av bestemmelsenes Reindriftsforvaltningen. Reindriftsagronomen kan ikke se at tiltaket vil berøre reindriftsinteressene i området og har ingen merknader til saken. Kommentar. Tatt til etterretning. 37

38 4. Sametinget. Sametinget vurderer at det ikke er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i omradet, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (km1.) 8 annet ledd. Sametinget forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Kommentar. Uttalelsen tas til etterretning, og forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 5. Nord-Trøndelags elektrisitetsverk. NTE Nett AS har ingen bemerkninger til planen. Angitt reguleringsplan kommer ikke i konflikt med eksisterende strømnett. Kommentar. Uttalelsen er tatt til etterretning. 6. Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Faregradskart for kvikkleire viser flere kvikkleiresoner i nærheten. Selv om det ikke er avmerket slike soner innefor planområdet, kan det ikke utelukkes at det finnes lommer med kvikkleire ev. at kvikkleiresonen som er avmerket utenfor planområdet likevel kan strekke seg inn i planområdet. Det er derfor viktig at geoteknisk fagkyndig får vurdert grunnforholdene. Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og ved ferdigstilt anlegg. Kommentar. Multiconsult har foretatt prøvegraving i planområdet med 2 meters dybde og påvist at løsmassene består av overliggende middels fast siltig leire ned til ca 1 m dybde og at de underliggende massene består av bløt leire, det ble ikke påvist kvikkleire. Statens vegvesen har tidligere utført grunnundersøkelser for Graven bru på Rv 72, i perioden (rapport Vd411 A, D og F) som viser at løsmassene består av bløte masser med et overliggende lag av tørrskorpeleire. I enkelte partier er leira karakterisert som kvikk. Av stabilitetsmessige og setningsmessige årsaker består derfor fyllingen delvis av lette masser. Det kan ikke utelukkes at det er kvikkleire i planområdet. Imidlertid anses tiltaket å være av en så begrenset omfang at tiltaket ikke vil påvirke stabiliteten av området så fremt tiltaket dimensjoneres og utføres i hht. anbefalinger fra Multiconsult. Videre er området forholdsvis flatt og dagens stabilitet anses derfor for å være tilfredsstillende. Det bør imidlertid presiseres ved utførelse av tiltaket, at masser ikke må mellomlagres på området og at det ikke må foretas utgraving mer enn høyst nødvendig. Det tas inn i bestemmelsene at mellomlagring ikke tillates innenfor planområdet. 38

39 7. Barn og unges representant i plansaker. Dersom sikkerheten økes ved flytting av holdeplassen ved Bergsgrav fra vestsiden av jernbanesporet til østsiden, er dette et godt argument for en slik flytting. Kommentar. Tatt til etterretning. 8. Statens vegvesen. Statens vegvesen anser at tiltaket vil rydde opp i dagens forhold med parkering og regner med at en gjennomføring av tiltaket fører til at parkering flyttes fra riksvegen til dette nye anlegget. Langs kjørevegen er det planlagt et fortau som i beskrivelsen benevnes som gang- og sykkelveg. Når skillet mellom kjørebane og gangområde skilles med kantstein gjelder andre regler for sykkel enn på gang- og sykkelveg. Ideelt sett skulle gang- og sykkelvegen fortsatt ned til holdeplassen, men dette er jo mer arealkrevende enn foreslått løsning. Det bør legges vekt på at det er enkelt for dem som sykler å velge kjørebanen på avkjørselen ned til holdeplassen. Kommentar. Tas til etterretning. Uttalelsen formidles videre til tiltakshaver og forventes fulgt opp. Endringer etter høring: I samråd med tiltakshaver er det foretatt følgende endringer av plandokumentene: Grensen for landbruksareal mot gang- og sykkelvegen er på plankartet endret for å gi større areal til landbruksformål. Bestemmelsen om bevaring av vegetasjon er fjernet fra punkt 4.5 i reguleringsbestemmelsene. Det er tatt inn en bestemmelse under pkt. 3 om at mellomlagring ikke tillates innenfor planområdet. Vurdering: Ved dagens holdeplass på Bergsgrav stopper togene på avviksspor, hvilket medfører tidstap for Trønderbanen. Holdeplassen tilfredsstiller heller ikke Jernbanetilsynets krav til sikkerhet. Holdeplassen vil derfor bli stengt ved utgangen av En ny holdeplass vil spare tid og bedre sikkerheten ved holdeplassen ved relokalisering av holdeplassen til den siden av jernbanen hvor kundegrunnlaget er størst. Planforslaget for ny holdeplass er tilpasset eksisterende situasjon og det arealet er komprimert for å bruke minst mulig jordbruksareal. Holdeplassen er planlagt med tanke på universell utforming. Med grunnlag i dette tilrås planen vedtatt. 39

40 Verdal kommune Sakspapir Mindre vesentlig reguleringsendring - gang- og sykkelveg ved Aker barnehage Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kristine Roaldsnes Ulvund krul@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 28-1 vedtas som en mindre vesentlig reguleringsendring av reguleringsplan for Tine med naboområder, vedtatt , sak nr. 85/08, reguleringsplan for gang- og sykkelveg ved Aker barnehage, plankart sist revidert og planbestemmelser sist rev ,. Vedlegg: Plankart sist rev Planbestemmelser sist rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 3 stk. uttalelser. Plan- og byggesakssjefen delegert sak nr. 437/09 m/vedlegg. Saksopplysninger: Bakgrunn. I forbindelse med reguleringsplan for TINE med naboområder (vedtatt ), ble det inngått en utbyggingsavtale mellom TINE Midt-Norge, Verdal og Verdal kommune. Utbyggingsavtalen ble godkjent av Verdal kommunestyre I henhold til utbyggingsavtalen skal TINE prosjektere og bygge ny gang-/sykkelveg fra adkomstveg i forlengelse av Melkevegen og fram til Aker barnehage. Bestemmelsene i 40

41 reguleringsplan for TINE og naboområder for gang- og sykkelveg samt parkbelte i industristrøk er videreført i ny plan. Med bakgrunn i dette har Verdal kommune i samråd med TINE utarbeidet et forslag til reguleringsendring for gang- og sykkelvegen (figur 1). Valg av trase for gang- /sykkelvegen er basert på at det er lagt en kommunal overvannsledning i planområdet. Terrenget er derfor allerede berørt på strekningen for ny gang-/sykkelveg. Grunneier er Reidar Berg (gnr/bnr 277/318,321), Verdal kommune fester eiendommene. Figur 1: Planlagt gangvei ved Aker barnehage Høring Med bakgrunn i delegert vedtak av Plan- og byggesakssjefen, sak 437/09 ble mindre vesentlig endring av reguleringsplan for gang- og sykkelveg ved Aker barnehage sendt på høring. Innkommende uttalelser følger nedenfor i sammendrag, med kommunens kommentarer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fra Landbruksavdelingen: Ut fra de foreliggende opplysninger har landbruksavdelingen ingen merknader til forslaget til reguleringsendring. 41

42 Fra Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøinteresser ingen merknader til planforslaget. Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Vi har ingen merknader til det foreliggende planforslaget. Kommentar Tatt til etterretning. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknader til reguleringsendringen. Kulturminner: Fylkeskommunen finner at tiltaket ikke kommer i konflikt med Kulturminneloven (KML). Fylkeskommunen har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Fylkeskommunen vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar Tatt til etterretning. Pålegget fra kulturminnemyndigheten forventes fulgt opp av de som utfører arbeid i marken. Teknisk drift, Bygg og Eiendom Verdal kommune v/avdelingsleder Jon R. Sæter Da saken i henhold til høringsdokument er en mindre vesentlig reguleringsendring, må forslaget forstås som en endring i forhold til reguleringsplan Tine med naboområder og medhørende bestemmelser, vedtatt av kommunestyret , og ikke som en ny og selvstendig reguleringsplan for gang/sykkelvegen. Forslag til reguleringsendring Som det framgår av saken er valg av trase for gang-/sykkelvegen basert på at det er lagt en kommunal overvannsledning i planområdet. Dette gjelder også arealer regulert til næringsformål. Selv om trasevalget beslaglegger og reduserer kommunens allerede begrensede næringsarealer på Ørin Sør aksepteres dette. Nytt forslag til justering av reguleringsbestemmelsenes ledd. Av gjeldende reguleringsbestemmelser for aktuelle reguleringsplan Tine med naboområder, ledd kreves at (sitat):...det etableres vegetasjonsbelter i tomtedeler. Bredden på vegetasjonsbeltet skal være min. 3,0 m på hver side av tomtedele eller min. 5 m hvor tomta ikke grenser mot annet byggeområde... Vegetasjonsbeltet tillates ikke benyttet til lagring.. 42

43 Konsekvensen av denne bestemmelse er, om den skal følges, at de enkelte næringstomter blir betydelig beskåret og lite aktuelle for næringsvirksomhet. Konkret vil en kjøpt/festet næringstomt på 3,1 da kun ha ca. 2,0 da til lovlig disposisjon. Området grenser i sør mot et naturlig vegetasjonsbelte Fættaskogen. Ut fra en helhetsbetraktning, og for at de mindre tomter og virksomheter ikke skal bli for meget beskåret av vegetasjonsbelter, vil en anbefale at reguleringsplanens bestemmelser om vegetasjonsbelter begrenses til å omfatte virksomheter med næringsarealer over f. eks da. En vil derved også unngå problemer mht. næringsarealer som går over flere tomtedele. Kommentar Reguleringsbestemmelsene som gjelder etablering av vegetasjonsbelter i tomtedeler i reguleringsplan Tine med naboområder er ikke tatt med som en del av denne saken. En eventuell endring av reguleringsbestemmelsene som gjelder vegetasjonsbelter vil bli tatt opp som en egen sak. Endring av planbestemmelsene Endringene som er gjort i planbestemmelsene er flettet inn i gjeldene planbestemmelser for reguleringsplan for Tine med naboområder. Nye bestemmelser er punkt 5.2 Gang og sykkelveg samt punkt 7.2 og 7.3. I punkt 7.1 er setningen gangvegen skal tilsluttes trafikkarealet ved aker barnehage fjernet. Vurdering: En endring av traseen for gang-/sykkelvegen forbi Aker barnehage, vil gi gående og syklende en god mulighet til å komme til stien ut til Havfrua. Samtidig vil en hindre gjennomgående trafikk inn til Aker barnehage. Planen tilrås derfor vedtatt som en mindre vesentlig reguleringsendring. 43

44 Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan for Verdalsøra barne og ungdsomsskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kristine Roaldsnes Ulvund Arkivref: 2007/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplan for Verdalsøra barne- og ungdomsskole, sist rev Vedlegg: Planbestemmelser, sist rev Plankart, sist rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 8 stk uttalelser, PUK-sak nr. 24/09, Planbeskrivelse, april 2009, Saksopplysninger: Bakgrunn RG-prosjekt har fått i oppdrag av Verdal kommune å utarbeide reguleringsplan for Verdalsøra barne- og ungdomsskole. Bakgrunnen for planen er at Verdal kommune planlegger en større ombygging av skolen, og det er i den sammenheng nødvendig å omdisponere en del annet areal til skoleformål. Foreliggende reguleringsplan er en flatereguleringsplan. Det planlegges gjennomført en samspillkonkurranse om utbygging av skolene, og reguleringsplanen vil være med å danne grunnlag for denne. Når konkurransen er gjennomført og utbyggingen er bestemt, 44

45 blir det i neste omgang utarbeidet en detaljert bebyggelsesplan. Skoleområdet forutsettes utvidet med to eksisterende boligtomter, gnr./bnr. 18/116 og 18/1117. Det er derfor utarbeidet en egen reguleringsplan for erstatningstomter. Planforslaget Byggeområdet Totalt er det regulert inn 47 daa til skoleformål (O1) og 1 daa parkeringsplasser (O3). Område O1 har et maksimalt tillatt bruksareal (BRA) på m 2 eksklusive parkeringsplasser. Maksimalt tillatt totalhøyde er 15 m over gjennomsnittlig planert terreng. Eksisterende friområde i gjeldende plan tas inn i skoletomta. I tillegg utvides skoleområdet med to eksisterende boligtomter, gnr. / bnr. 18 / 116 og 18 / Verdal kommune forhandler med grunneierne om kjøp av disse boligtomtene. I pågående samspillkonkurranse har en forutsatt at overnevnte tomter blir innløst. Planen omfatter i tillegg Ringveg Nord. Dette er eksisterende avlastningsboliger for personer med spesielle behov som drives av Verdal kommune, Øra omsorg og velferdsdistrikt. På grunn av omlegging av adkomstveg til eksisterende boliger blir denne tomta utvidet noe til ca. 3,7 daa. Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er 35 %. Maksimal tillatt gesimshøyde er 2,5m og maksimal mønehøyde er 3,5m over gjennomsnittlig terreng. Eksisterende boliger (gnr. / bnr. 18 / 1257 og 18 / 1173) vil få endret adkomstforhold og vises derfor i planen. Trafikkområder Det er ikke foreslått tiltak på eksisterende veger. Interne veger over skoletomta er ikke vist i planen. Dette ville i så fall legge begrensninger for den planlagte konkurransen. Støy Det forutsettes at gjeldende krav i miljøverndepartementets T-1442 Retningslinjer for støy i arealplaner gjøres gjeldende. Støykilder for planområdet vil være Haakon de VII s alle og Ringveg Nord. Retningslinjene benytter Lden og L5A som parameter for vurdering av støynivå. Lden (day evening - night) er en ekvivalent støyverdi (middelverdi over dagen) hvor det gis tillegg på kveld og natt. L5A er en maksimalverdi. Det er gjennom planarbeidene gjennomført overslagsberegninger for utendørs støynivå. Disse viser at grense mellom gul og grønn sone ligger på ca. 45 m fra senterlinje Ringveg Nord og 50 m fra senterlinje Haakon den VII s alle. Disse grensene er vist i plankartet. Mellom denne grensen og vegen kan støyfølsom bruk tillates under forutsetning av at støyskjermende tiltak gjennomføres. Miljøhensyn / beredskap Fylkesmannens Sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen er gjennomgått. Det er ikke kjente forhold som utløser behov for spesielle undersøkelser eller beredskapstiltak for å unngå naturkatastrofer som ras, 45

46 flom eller lignende. Det er etter NVE s kvikkleirekart ikke registrert kvikkleireforekomster innenfor planområdet, men det er imidlertid registrert flere soner i nærområdet. Det forutsettes at det gjennomføres egne risikovurderinger for planlagt bebyggelse. Konsekvensutredning Reguleringsplanen for Verdalsøra barne- og ungdomsskole legger opp til at O1 kan utbygges med tillatt bruksareal (BRA) på inntil m 2. I eksisterende reguleringsplan har tilsvarende areal for offentlig byggeområde/skole inklusive felles friområder et areal på 41,7 dekar og utnyttingsgrad på 0,3, noe som gir tillatt bebygd areal på m 2. Skoleutbyggingen omfattes dermed ikke av oppfangingskriteriene i Forskrift om konsekvensutredninger (T-1446), når det gjelder planer som skal konsekvensutredes. Reguleringsplanen er i hovedsak en videreføring av eksisterende situasjon, og vil ikke ha nye vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Planen vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Verdal kommune vurderer derfor at det ikke er behov for konsekvensutredning av tiltaket. Planprosess Medvirkning I hht. plan- og bygningsloven 27-1 ble det varslet oppstart av reguleringsarbeider den Frist for å komme med innspill/spørsmål til planarbeidene var I forbindelse med planarbeidet er det kommet inn følgende innspill som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert. Nabo/velforening: Det bes om at kommunen vurderer en videreutvikling av skråningen som går langs bakkegata, nedenfor skolen. Det stilles spørsmål om dette er areal som kan benyttes for å unngå ekspropriering av eiendom i forbindelse med skoleutbyggingen. Kan området være med på å avlaste Mekken? Kommentar. Det vil bli gjennomført en arkitektkonkurranse for utformingen av Verdalsøra barne- og ungdomsskole. Skråningen mot Bakkegata er tatt med i reguleringsplanen. Bruken av dette området vil derfor vurderes i det videre planarbeidet. Eventuelt kan det inngås en avtale med skolen om bruk av området for å avlaste Mekken -området. Høring. Reguleringsplan for Verdalsøra barne- og ungdomsskole ble behandlet i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal den , sak nr. 24/09, og vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. I forbindelse med høringen har det innkommet uttalelser som det nedenfor er gitt sammendrag av og kommentarer til: 46

47 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Landbruksavdelingen: I forhold til det klart innskjerpede jordvernet vurderes planforslaget som en svært god løsning ved at skoleutbyggingen løses innenfor den klare avgrensningen som ligger i Ringveg Nord. I lys av den løsning som er funnet for Verdalsøra barne- og ungdomsskole, sør for Ringveg Nord, finner landbruksdirektøren det riktig at jordvernet må vike i forbindelse med 2 erstatningstomter i Arnljots gate og Kalv Arnesons gate. Landbruksavdelingen har således ingen merknader til planforslaget. Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen har ut fra nasjonale og regionale miljøvernhensyn ingen merknader til planforslaget. Kommunal- og administrasjonsavdelingen: På det tilsendt kartet er det inntegnet det vi antar er omriss av bygninger. Dette er det ikke gitt tegnforklaring på, noe som må rettes opp. Det må også angis om det er rettslig bindende plassering eller ikke. I forslaget til bestemmelser pkt. 3.1 siste ledd fastsettes grad av utnytting til "største tillatt bebygd areal (% BYA) er 33 % av netto tomt". Vi tilrår at dette endres til "33 % av ubebygd del av tomta" slik at det blir samsvar med teknisk forskrift 3-5. Etter teknisk forskrift 3-12 inngår parkeringsarealet i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Kommunen kan ikke bestemme i reguleringsbestemmelsene at parkeringsarealet ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget, det er det kun anledning til der felles parkering er avsatt som eget reguleringsformål. Forslaget til bestemmelser pkt. 3.2 må endres i samsvar med dette. Kommentar. Det er nå angitt tegnforklaring for bygningene. Plasseringen av bygningene er ikke rettslig bindende. Dette er endret på plankartet. Bestemmelsen for grad av utnytting endres fra største tillatt bebygd areal (% BYA) er 33 % av netto tomt til maksimalt tillatt bebygd areal (% BYA) er 33 %. Bestemmelsene om parkeringsareal i punkt 3.2. er fjernet. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Påpeker at store arealer som i dag er regulert til friareal inntas i planen som offentlig byggeområde. Ved omdisponering av areal som er avsatt til friområde og som er i bruk eller egnet for leik, skal det skaffes fullverdig erstatning, jfr rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging. Fylkeskommunen tilrår derfor at det stilles krav om minste uteoppholdsareal MUA i reguleringsbestemmelsene, jfr Veileder: Grad av utnytting, 3-3. Gjennom tilrettelegging og bestemmelser må det sikres at også allmennheten får tilgang til områdene, i tilsvarende grad som de har til dagens friområder. 47

48 Byggegrense er inntegnet langs Haakon den VII s alle og langs Ringveg nord, men mangler langs øvrige offentlige kjøreveger. Alle kjøreveger bør innetegnes med byggegrense og gi føringer for etterfølgende utarbeiding av detaljregulering. Kulturminner. Innenfor området til reguleringsplanen; ligger ID Arkeologisk lokalitet (se askeladden.ra.no). Fylkeskommunen anmoder om at området med kulturminner integreres i reguleringsplan og reguleres til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven, Områdene må markeres som sådan på plankartet, med symbolet rune-r i tillegg til loddrett skravur. På plankartets tegnforklaring anbefales følgende tekst: R = automatisk fredete kulturminner etter Lov om kulturminner 4,6 og 8. Følgende tekst bes tatt inn som bestemmelse tilknyttet spesialområdet: Innen området regulert til spesialområde bevaring er det kulturminner som er automatisk fredet etter Lov om kulturminner av 9.juni Lokaliteten har ID6710 i kulturminneregisteret. Alle inngrep i kulturminnet er forbudt, uten etter tillatelse fra rette myndighet etter Kulturminneloven Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages ikke-registrerte automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Kommentar. Det tas inn krav om minste uteoppholdsraeal MUA i bestemmelser i reguleringsplanen. Allmennhetens tilgang til friområdene sikres gjennom reguleringsbestemmelsene. Byggegrense er inntegnet langs offentlige kjøreveger inntegnes på plankartet. Plankartet og bestemmelsene i reguleringsplanen er endret i henhold til kommentar fra fylkeskommunen ang. kulturminner. 3. Tonje Kristiansen og Jørn Johannessen: Henviser til deres sakspapirer sendt til oss angående reguleringsplan for Verdalsøra barne- og ungdomskole. * henhold til denne saken vil vi komme med disse krav: * Støyskjerm/skjermvegg og gjerde/rekkverk der det er nødvendig - altså i grensen mot vår eiendom og langs veien. * Beplantning av hekk/vintergrønt mot hageområdet vårt (foran gjerde/skjermvegg) * Vi tillater ikke åpning for gjennomgang /gangvei over vår eiendom. Gangvei eksisterer langs hovedveien allerede, og det er ingen nødvendighet for at den skal gå forbi oss! * I stedet for vei gjennom skoleområdet, ønsker vi å åpne for utkjørsel via den eksisterende gangveien. * Belysning langs gangvei fra ungdomskolen til Bakketun. Dette for en tryggere skolevei og ferdsel generelt morgen og kveld. * Det skal ikke legges sykkelbane eller ballbinge eller annen liknende aktivitetsanlegg nær vår eiendom! 48

49 Kommentar. Foreliggende plan er en flatereguleringsplan. Det vil bli gjennomført en arkitektkonkurranse for utformingen av Verdalsøra barne- og ungdomsskole. Når konkurransen er gjennomført og utbyggingen er bestemt, blir det i neste omgang utarbeidet en detaljert bebyggelsesplan. I prosessen med arkitektkonkurranse og utarbeidelse av en detaljert bebyggelsesplan for skoleområdet vil plassering og bruk av uteområdene blir vurdert. Innspill som gjelder detaljplanlegging av skoleområdet vil derfor bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av bebyggelsesplanen. Bebyggelsesplanen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Det er ønske om utkjørsel via den eksisterende gangveien, for å slippe å kjøre gjennom skoleområdet. Problemstillingen er drøftet med Statens Vegvesen (se uttalelse fra vegvesenet). Statens vegvesen tilrår at planens opprinnelige løsning opprettholdes. Dette er derfor ikke tatt inn i planen. 4. Statens vegvesen. Statens vegevesen har mottatt forespørsel fra kommunen om synspunkter på å tillate at boligene i område B1 gis direkte atkomst fra fylkesveg 167, i stedet for planens opprinnelige løsning med atkomst via kjøreatkomsten til skolen. Dette etter ønske fra oppsitterne i B1. Statens vegvesen ser både fordeler og ulemper med begge løsninger. Fordelen med planens løsning er selvfølgelig at myke trafikanter gis et separat og delvis skjermet tilbud i retning øst/vest. Ulempen er at det blir en forholdsvis lang strekning hvor oppsittere i B1 må kjøre på internveg, som de myke trafikanter forventer vil være bilfrie. Oppsitterne får omtrent samme atkomstforhold som i dag; noe kortere, men med økt innblanding av syklende/gående. En direkte atkomst også for kjørende vil først og fremst skape en ytterligere punktering på gang-/sykkelvegen langs fv Dette er noe vi primært søker å unngå, da det er nettopp ved slike forhold de fleste uhell på GSV oppstår. Denne gang-/sykkelvegen blir nå forlenget, og forventes å få stor betydning for denne trafikantgruppen. Det er derfor ønskelig at gang- og sykkelvegen holdes avkjørselsfri så vidt mulig. Statens vegvesen anser det som mulig å unngå punktering i dette punktet, i og med at boligenes atkomst også i dag skjer via skoleområdet. Statens vegvesen anser ulempene ved å etablere kjørbar atkomst her som større enn den blandete trafikken bruk av dagens bilatkomst vil medføre. I tillegg er de geometriske forhold (terrenghøyder) på stedet av en slik karakter at utvidelse til bilatkomst vil medføre store endringer i gang-/sykkelvegens høydeprofil inklusive betydelige inngrep i naboterrenget. Vi vil derfor tilrå at planens opprinnelige løsning for intern trafikk og tilknytning til fylkesvegen opprettholdes. For øvrig bør også gang-/sykkelveger og interne kjøreveger angis med sikttrekanter, og byggegrenser bør vises for alle grenser mot veg. 49

50 Kommentar. Tatt til etterretning. 5. Mona Frøseth-Lerfald Veium og Kai Veium. Det vises i reguleringsplanene at Verdal kommune har gjort avtale om kjøp av gnr/bnr 18/116, noe som ikke er tilfelle. Det har vært dialog, men det foreligger ingen avtale. Eiendommen har vært i familiens eie siden huset ble oppført i 1947, og vi har i utgangspunktet fortsatt tenkt å bo her. Vi som eiere av tomten, er i mot at tomten reguleres til skoleformål. Oppføring av ny skole vil føre til en god del ulemper for oss, avhengig av utforming av skolebygninger og uteareal; - Ekstra støy hvis det legges areal beregnet for f.eks ballspill o.1 mot eiendommen vår. - Det blir ekstra biltrafikk ifm levering og henting av skolebarn. - Det blir økt innsyn til vår eiendom. - Nye skolebygninger kan ødelegge eksisterende utsikt for oss. - Eiendommen vil få stor verdiforringelse ved at skolen med tilhørende uteareal kommer helt inntil oss på tre av fire kanter. Da det ikke vil bli aktuelt å legge noen vei over vår tomt slik tegningene i reguleringsplanen viser, krever vi at det oppføres enten en form for fysisk sperre eller andre fysiske tiltak som senker farten til bilene som kjører forbi eiendommen vår for å levere/hente skolebarn. Pr i dag holder disse bilene høy hastighet forbi oss. Vi krever at det innføres tiltak som hindrer mere støy og innsyn til vår eiendom enn det vi har i dag. Dette må ikke gå på bekostning av vår utsikt eller redusere sol/lysforholdene på vår tomt. Regner med at disse kravene blir innfridd. Kommentar. Verdal kommune har vært i forhandling med grunneierne Mona Frøseth-Lerfald Veium og Kai Veium om innløsning av deres tomt (gnr/bnr 18/116) for regulering til skoleformål. I den pågående samspillkonkurransen er det en forutsetning at ovennevnte tomter innløses. 6. Verdal kommunes trafikksikkerhetsutvalg: Kommunens trafikksikkerhetsutvalg (KTU) henstiller om at det i forbindelse med videre detaljregulering legges vekt på å skille gående og kjørende trafikk. Det bør legges opp til etablering av felles parkeringsplass for skolene, og foreldrekjøring må gis en trafikksikker løsning. KTU ønsker også bebyggelsesplanen til høring. Kommentar. Forholdene som tas opp av kommunens trafikksikkerhetsutvalg ang. adskillelse av gående og kjørende trafikk, vil ivaretas gjennom bebyggelsesplanen. KTU får bebyggelsesplanen til høring. 7. Sametinget: Sametinget har ingen særskilte merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeides stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminer 8 annet ledd. Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet i henhold til kml. 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf kml, 3 og 6. 50

51 Kommentar. Tatt til etterretning. Varslingsplikt videreformidles til de som skal utføre arbeidet i marken. 8. Norges Vassdrags- og Energidirektorat: NGUs løsmassekart viser at det er elveavsetninger i reguleringsplanområdet, og hav- og fjordavsetninger et stykke nord for planområdet. Selv om faregradskart for kvikkleire ikke viser kvikkleiresoner i planområdet, kan det ikke utelukkes at det finnes lommer med kvikkleire her. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at geoteknisk fagkyndig får vurdert dette. Skulle det vise seg at det er kvikkleire innenfor planområdet, er det viktig at kommunen sørger for at områdestabiliteten (helhetlig faresonevurdering) for faresonen for kvikkleireskred dokumenteres. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som eventuelt ligger utenfor reguleringsplanområdet. Dokumentasjonen fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og ved ferdigstilt anlegg. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag, og hvor mye områdestabiliteten vil endres. NVEs retningslinjer 1/2008 med vedlegg ( beskriver en dokumentasjonsprosedyre for dette. For øvrig viser vi til NS 3480 mht ekstern kontroll av de geotekniske vurderinger/bergninger og omfanget av dette. Det er viktig at reguleringsplanen ikke hindrer eventuelle eksisterende og planlagte høyspentledninger etc. I den forbindelse ber vi kommunen kontakte NTE og Statnett. Kommentar. NVE sin uttalelse angående eventuelle kvikkleiresoner innenfor planområdet, og behovet for vurdering av områdestabiliteten av en geoteknisk fagkyndig er videreformidlet til entrepenørene. Det tas inn i reguleringsbestemmelsene at det må foretas en geoteknisk vurdering av faren for kvikkleire i planområdet, samt områdestabiliteten både i anleggsfasen og ved ferdigstilt anlegg. NTE har fått saken til høring. Endring etter høring. Det er foretatt følgende endringer i plandokumentene: På plankartet er det ført på tegnforklaring for eksisterende bygninger og bygninger som skal rives. Det er presisert at plasseringen av bygningene ikke er rettslig bindende. I reguleringsbestemmelsene er det gjort følgende endinger: Punkt 2.3 er endret til Tilgjengelighet for alle og Utomhusanlegg og områder, samt bygninger skal i størst mulig grad gis universell utforming, dvs. at de er tilgjengelige og kan benyttes uten spesielle innretninger av brukere med ulike funksjonshemminger. Allmennheten skal ha tilgang til skolens uteoppholdsarealer utenom skolens åpningstider. Bestemmelsen om BYA (punkt 3.1) er endret til Maksimalt tillatt bebygd areal er 33%. 51

52 I punkt 3.2. er bestemmelsen endret fra Maksimalt tillatt bruksareal er m 2, eksklusive parkeringsplasser til Maksimalt tillatt bruksareal er m 2. Under punkt 3.2 er det lagt til Minste uteoppholdsareal per elev er 40 m 2. Punkt 5.2 er endret i henhold til Fylkeskommunens anbefaling. Vurdering: Det er et stort behov for oppgradering av eksisterende skolebygninger og utbygging av en flerbrukshall samt oppgradering av dagens svømmehall. Reguleringsplanen vil være med og danne grunnlaget for arkitektkonkurransen om utbyggingen av området. Det vil bli utarbeidet en bebyggelsesplan når konkurransen er gjennomført og utbyggingen bestemt. Revidert planforslag tilrås vedtatt. 52

53 Verdal kommune Sakspapir Melbygruva - vurdering av driftsforhold Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen gir sin tilslutning til at videre driftsforhold og avslutning av Melbygruva på eiendommen gnr. 129, bnr. 1, avklares gjennom behandling av regulerings- og driftsplan. Vedlegg: Oversiktskart planlagt uttaksområde. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Planstyring på vegne av grunneier/tiltakshaver dat Saksopplysninger: Bakgrunn. Kommunens plan- og utviklingskomite gjennomførte befaring i Melbygruva den 21. april Etter dette ble det stilt spørsmål fra representanter i komiteen om hvordan videre driftsopplegg for Melbygruva er tenkt gjennomført. På grunn av de driftsproblemer som ble meddelt komiteen, var flere av representantene inne på den vurdering at videre uttak i Melbygruva må avsluttes og det må utarbeides plan for avslutning og etterbehandling. Administrasjonen har derfor fått i oppdrag å utrede sak om situasjonen i Melbygruva. Beskrivelse av forekomsten. Melbygruva på eiendommen Melby 129/1 er del av grusforekomsten Sunnby som strekker seg fra Lysthaugen nordøstover til Verdalselva. Forekomsten er en breelvavsetning som hovedsaklig består av sortert sand og grus. Det er betydelige lag av 53

54 leir-/siltsedimenter på toppen av forekomsten. Forekomsten har en utstrekning på ca 370 dekar, og antas å ha et volum på litt i overkant av 7 mill. m 3. Avsetningen har en fortsettelse mot nord under Verdalselva, der forekomsten antas å representere et større grunnvannsmagasin. Søndre del av forekomsten er bebygd av boligfelt i Lysthaugen. I midtre parti av forekomsten er det et større gravfelt med mange gravhauger, som er automatisk fredet kulturminne. Utstrekning av grusforekomsten Sunnby 54

55 Uttaksområder og avgrensning reguleringsforslag Uttak. Det er tatt ut betydelige mengder grus fra flere masseuttak gjennom årene. Uttakene er oppstartet for så pass lenge siden at det ikke var tradisjonell planbehandling etter planog bygningsloven. På eiendommen Sundby østre har det foregått uttak som ble avsluttet for ca 20 år siden. Uttaksområde framstår som et stort inngrep med ca 50 m høye skråninger. De bratteste skråningene er fortsatt uten vegetasjon så lang tid etter avslutning. Det foregår oppfylling i bunnen av uttaket med overskuddsmasser, og planen er å få slakket ut skråningen slik at vegetasjon kan etableres. Rett nord for Sundby østre på eiendommen Østgård har det også foregått uttak som nå er avsluttet. Her står det også fortsatt bratte skråninger uten vegetasjon, som representerer stygge sår i landskapet og burde vært reparert. På Graven søndre har det vært uttak til husbehov. Kommersiell drift som ble igangsatt i 1990, bla stanset på grunn av nærhet til gravhaugene nord for uttaksområdet. Melbygruva er det uttaksområdet som nå fortsatt er i drift. Dette er et forholdsvis stort uttak med et volum på ca m 3 pr år. I tillegg til grus er det også sprengt ut en mindre fjellforekomst innenfor området, som er knust til pukk. Massene går hovedsaklig til asfalt- og betongproduksjonen. På grunn av mektige leirlommer i uttaksområdet har 55